Veiledning for NOKUTs elektroniske søknadssenter for fagskoleutdanning. Under utvikling

Veiledning for NOKUTs elektroniske søknadssenter for fagskoleutdanning Under utvikling NOKUT 15.05.2009

1. INNLEDNING... 1 2. VILKÅR OG GODKJENNINGSPROSESS... 2 2.1. VIKTIGE DOKUMENTER FOR TILBYDER... 2 2.2. HVA KAN DET SØKES OM... 2 2.3. VILKÅR... 2 2.4. SAKSBEHANDLINGEN... 3 2.5. NOKUT TILBYDER SAKKYNDIG KOMITÉ... 5 3. RETNINGSLINJER FOR KVALITETSSIKRING OG GODKJENNING... 6 3.1. SØKNADSMULIGHETER... 6 3.2. VEDTEKTER OG REGLEMENT... 6 3.3. OVERSIKT OVER KRAVENE TIL SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING... 7 3.4. GODKJENNING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING... 8 3.5. GODKJENNING AV NYTT UTDANNINGSTILBUD... 11 3.6. GODKJENNING AV FAGOMRÅDE... 13 3.7. SØKNAD OM VESENTLIG ENDRING AV ALLEREDE GODKJENTE UTDANNINGSTILBUD... 14 4. VEDLEGG... 15 4.1. TEKNISK BRUK AV SØKNADSSENTERET... 15 4.2. BEGREPSAVKLARINGER... 17 4.3. GANGEN I SAKSBEHANDLINGEN... 19 4.4. EKSEMPLER PÅ MULIGE FAGOMRÅDER... 19

Mål Godkjenning av norske fagskoleutdanninger skal sikre en tilfredsstillende kvalitet i utdanningen for studenter og yrkesliv, og bidra til at utdanningskvaliteten er i utvikling. Godkjenning av fagskoleutdanninger skal være et godt vurderingsgrunnlag der sertifisering til yrker er obligatorisk.

1. Innledning NOKUTs søkerveiledning skal leses før tilbyder starter arbeidet med søknadsskjemaene i det elektroniske søknadssenteret. Søkerveiledningen gir informasjon om hva tilbyder kan søke om, vilkårene for å søke og en samlet oversikt over kriteriene. System for kvalitetssikring er nytt for fagskolesektoren, og er derfor utførlig omtalt i søkerveiledningen. Søkerveiledningen gir deg innføring i pålogging og bruk av søknadssenteret. Søknadsskjemaene inneholder spørsmål til hvert av kriteriene i søkerveiledningen. Det er satt inn veiledningstekster til noen av spørsmålene. Vi anbefaler at tilbyder har søkerveiledningen med oversikt over kriteriene oppslått, når det arbeides med søknaden i søknadssenteret. Det er ikke mulig å komme videre i skjemaet før alt som etterspørres er besvart. Lykke til med søknadsprosessen! 1

2. Vilkår og godkjenningsprosess 2.1. Viktige dokumenter for tilbyder Fagskoleutdanninger er selvstendige yrkesrettede utdanninger på tertiært nivå. Det vil si at utdanningene er på nivå over videregående opplæring. Viktige dokumenter for tilbyder: Lov om fagskoleutdanning og forskrift om godkjenning etter fagskoleloven (Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23. april 2008). Retningslinjer for kvalitetssikring og godkjenning etter lov om fagskoleutdanning. (Fastsatt av NOKUTs styre 26.01.2009) I det elektroniske søknadssenteret er det en link til disse dokumentene. 2.2. Hva kan det søkes om Det kan søkes om følgende i det elektroniske søknadssenteret: Søknad om godkjenning av utdanningstilbud Søknad om godkjenning av fagområde Søknad om vesentlig endring av allerede godkjente utdanningstilbud 2.3. Vilkår Nedenfor følger en oversikt over de vilkår som må være oppfylt for at en søknad skal behandles. Tilbyder: må være registrert i Enhetsregisteret. Dette gjelder for tilbydere som ikke helt ut er eid av staten, fylkeskommune eller kommune må ha styringsordning og reglement som er tilpasset utdanningstilbudet må ha et tilfredsstillende system for kvalitetssikring Utdanningstilbudet: må være en selvstendig yrkesrettet utdanning som gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere generell opplæring må ha et omfang på minimum ½ studieår og maksimum 2 studieår regnet i heltid må bygge på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 2

Søknaden: må beskrive, begrunne og dokumentere kvaliteten i utdanningstilbudet. Søknaden skal skrives på NOKUTs elektroniske søknadsskjema. Tilleggsvilkår for søknad om godkjenning av fagområde Skal en søknad om godkjenning av fagområdet saksbehandles må følgende vilkår være funnet tilfredsstillende: Tilbyderen må ha uteksaminert kandidater i minst én godkjent fagskoleutdanning i minst to år. o Med må ha uteksaminert kandidater menes at det skal være minst to kull som har fullført hele utdanningstilbudet etter at den ble godkjent. Med godkjent fagskoleutdanning menes utdanningstilbud som er godkjent etter lov om fagskoleutdanning og hører innunder det omsøkte fagområde. Med i minst to år menes minimum to år regnet fra den dato NOKUT fattet sitt godkjenningsvedtak Tilbyderen må ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring. o Systemet må dokumentere tilfredsstillende rutiner for etablering av nye utdanningstilbud. Tilbyderen må dokumentere deltakelse i garanti- eller forsikringsordning som sikrer studenter erstatning dersom tilbyder frivillig eller pålagt brått stanser en utdanning. Vedtekter og reglement må være tilpasset fagområdet og utdanningsvirksomheten. 2.4. Saksbehandlingen Godkjenningsprosessen består av vurderinger foretatt av NOKUT og faglige vurderinger foretatt av sakkyndige. En godkjenningsprosess består av følgende trinn: Søknad fra tilbyder på elektronisk søknadsskjema gjennomgås. Hvis vilkårene er tilfredsstilt og søknaden vurderes som fullstendig utfylt og dokumentert, fortsetter saksbehandlingen. Styringsordning og reglement gjennomgås for å se om de tilfredsstiller kravene i lov om fagskoleutdanning. Når styringsordning og reglement vurderes til å være i henhold til kravene i lov om fagskoleutdanning, fortsetter saksbehandlingen. System for kvalitetssikring vurderes. NOKUT fatter eget vedtak for godkjenning av system for kvalitetssikring. Godkjent system for kvalitetssikring gjøres gjeldende for eventuelle nye søknader om godkjenning. Systemet blir da ikke vurdert på nytt, men tilbyder må legge ved årsrapport for å dokumentere at systemet er i bruk. Når søknaden er komplett, styringsordning og reglement, og system for kvalitetssikring er vurdert som tilfredsstillende, starter arbeidet med den faglige vurderingen av søknaden. 3

Utdanningstilbudet vurderes. Sakkyndige, oppnevnt av NOKUT, skriver en rapport med vurdering av om alle kriteriene for godkjenning av utdanningstilbud er tilfredsstilt. Eller: Fagområdet vurderes. Sakkyndige, oppnevnt av NOKUT, skriver en rapport med vurdering av om alle kriteriene for godkjenning av fagområde er tilfredsstilt. NOKUT og sakkyndig komité gjennomfører besøk hos tilbyder som en del av vurderingsprosessen. Sakkyndiges rapport sendes til tilbyder for kommentarer. NOKUT fatter vedtak basert på sakkyndiges rapport og tilbyders kommentarer. Vedtak om godkjenning er gyldig fra det tidspunktet vedtaket er fattet. Vedtaket gis ikke tilbakevirkende kraft. GODKJENNING AV FAGOMRÅDE GODKJENNING AV UTDANNINGSTILBUD GODKJENNING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING VURDERING AV STYRINGSORDNING OG REGLEMENT VILKÅRENE MÅ VÆRE TILFREDSSTILT Figuren gir en oversikt over gangen i saksbehandlingen. Vedlegg 4.3 gir en mer detaljert beskrivelse av elementene i søknadsbehandlingen. 4

2.5. NOKUT tilbyder sakkyndig komité Tilbyder Tilbyder ved styret er ansvarlig for kvaliteten i utdanningstilbudet/fagområdet, og at de opplysninger som søknaden innholder er korrekte. Tilbyder må sikre at alle vilkår for å søke om godkjenning er tilfredsstilt. Tilbyder skal sørge for at søknaden dokumenterer utdanningstilbudets/fagområdets kvalitet og er utformet slik at NOKUT og sakkyndig komité har tilstrekkelig grunnlag til å kunne foreta en faglig vurdering av utdanningstilbudet/fagområdet. Tilbyder kan forslå kandidater til sakkyndig komité, eller vise til aktuelle fagmiljøer. Tilbyder gis anledning til å kommentere NOKUTs forslag til sakkyndig komité. All kommunikasjon mellom søker og sakkyndig komité skal foregå via NOKUT. Tilbyder skal ikke kontakte den sakkyndige komiteen. Tilbyder har en frist på 6 uker til å kommentere sakkyndiges rapport og legge fram etterspurt dokumentasjon. NOKUT NOKUT vurderer om vilkårene for å søke om godkjenning er oppfylt. NOKUT vurderer styringsordning og reglement, og system for kvalitetssikring første gang tilbyder søker om godkjenning av et utdanningstilbud. Det er NOKUTs ansvar å finne habile sakkyndige, som skal stå for den faglige vurderingen av søknaden. NOKUT er oppdragsgiver, og ivaretar kontakten med den sakkyndige komiteen og tilbyder. NOKUT vurderer om den sakkyndige komiteen har utført oppdraget i henhold til sitt mandat. NOKUT fatter vedtak i saken basert på rapporten fra den sakkyndige komiteen og tilbyders kommentarer. Sakkyndig komité Sakkyndig komité står for den faglige vurderingen av søknaden i henhold til sitt mandat. De sakkyndige signerer en habilitetserklæring. Den sakkyndige komiteen arbeider på oppdrag fra NOKUT og leverer sin innstilling til NOKUT. All kommunikasjon mellom sakkyndige og tilbyder skal foregå via NOKUT. Det skal ikke forekomme noen form for offentliggjøring av vurderingsarbeidet før arbeidet er avsluttet. Ved eventuelle henvendelser fra media, skal det henvises til NOKUT som oppdragsgiver. 5

3. Retningslinjer for kvalitetssikring og godkjenning Alle søknader må sendes gjennom NOKUTs elektroniske søknadssenter. Nedenfor omtales hoveddelene i søknadsskjemaet og det gis en samlet oversikt over kriteriene. 3.1. Søknadsmuligheter Søknadsskjemaet inneholder følgende søknadsmuligheter: Søknad om godkjenning av nytt utdanningstilbud Søknad om godkjenning av fagområde Søknad om vesentlige endringer av allerede godkjent utdanningstilbud Hvert av skjemaene er bygd opp slik at de trinn for trinn går igjennom de ulike delene søknadsprosessen omfatter. Hvert kriterium belyses med ett eller flere spørsmål. 3.2. Vedtekter og reglement Styret er tilbyders øverste ansvarlige styringsorgan, og har det overordnede ansvar for studentenes læringsmiljø. I henhold til lov om fagskoleutdanning er styret ansvarlig for at fagskoleutdanningen gjennomføres som forutsatt som grunnlag for godkjenningen, og at virksomheten for øvrig drives i samsvar med gjeldende lover og regler. Dette ansvaret må gjenspeiles i vedtektene for styret. I søknadsskjemaet stilles det spørsmål om hvilke paragrafer i tilbyders vedtekter som dekker opp det ansvaret styret er pålagt i lov om fagskoleutdanning. Det skal foreligge et reglement som omfatter utdanningstilbudet. Reglementet skal vise studentenes og tilbyders rettigheter og plikter. Reglementet skal sikre upartisk og rettferdig behandling av studentene. Søknadsskjemaet inneholder en sjekkliste over sentrale emner som skal være med i et reglement. Denne listen er altså ikke et fullstendig oppsett over hva et reglement skal inneholde. Det er laget en egen veiledning til reglement i søknadsskjemaet. Spørsmålene i søknadsskjemaet skal gi grunnlag for å vurdere at det ikke er noe i vedtekter og reglement som er til hinder for en godkjenning. Tilbyders vedtekter og komplett reglement skal lastes opp i skjemaet. 6

3.3. Oversikt over kravene til System for kvalitetssikring Spørsmålene i søknadsskjemaene skal gi grunnlag for å vurdere om system for kvalitetssikring er tilfredsstillende. Det foretas en helhetlig vurdering basert på seks krav, og med et tilleggskrav for de som søker om godkjent fagområde. Krav til system for kvalitetssikring: 1. Kvantitativ informasjon om utdanningstilbudet Systemet må framskaffe informasjon etter noen kvantitative indikatorer som kan belyse kvaliteten i utdanningstilbudet, for eksempel om studentgruppens nivå og bakgrunn ved opptak, innsatsfaktorer i undervisning og infrastruktur, eksamensresultater og gjennomstrømming. Den kvantitative informasjonen må analyseres, slik at den kan brukes og blir brukt aktivt i videre arbeid med sikte på utvikling og forbedring. 2. Studentenes vurdering av utdanningstilbudet Studentene skal gis anledning til å vurdere utdanningstilbudets innhold, undervisning, arbeidsmetoder (inkludert eventuell praksis), utstyr og annen infrastruktur, samt det totale læringsmiljøet. Studentvurderingene må dokumenteres og brukes aktivt i kvalitetsarbeidet. 3. Undervisningspersonalets og sensorenes vurdering av utdanningstilbudet Faglærerne og sensorene må gi sin egen skriftlige vurdering av styrker og svakheter i utdanningstilbudet, både som plan og som gjennomført aktivitet i det enkelte studieåret/- semesteret. I vurderingen bør lærerne ta stilling til spesielle forhold (positive og negative avvik) som indikeres i den kvantitative informasjonen og i studentenes vurderinger. 4. Eksterne interessenters vurdering av utdanningstilbudet For at fagskoleutdanningene alltid skal ha nødvendig yrkesrelevans, må kvalitetssikringen omfatte periodiske undersøkelser av eksterne interessenters vurderinger. Det gjelder arbeidslivet og/eller dets organisasjoner, herunder aktuelle fagforeninger lokalt eller nasjonalt og fagskolekandidater med ett eller to års yrkeserfaring. Relevante videreutdanningsinstitusjoner kan også være aktuelle. 5. Ledelsens samlede analyse og vurdering av kvaliteten På grunnlag av den informasjonen som kvalitetssikringssystemet frambringer, må tilbyders ledelse årlig foreta en overordnet vurdering av kvaliteten i utdanningstilbudet(ene) og gi en kortfattet skriftlig framstilling av denne for styret. NOKUT kan be om kopi av framstillingen. Tilbys flere utdanninger, må den samlede framstillingen bygge på dokumentene fra de enkelte utdanningstilbudene. 6. Bruk av kunnskapen til forbedring av kvaliteten På grunnlag av de kvalitetsvurderinger som gjøres, må også tiltak for forbedringer vurderes. Dette gjelder spesielt eventuelle tilfeller av svikt i forhold til kravene, men også slike forbedringer som kan kvalitetsutvikle utdanningstilbudet(ene) ytterligere. Begrunnede forslag og vedtak om tiltak må framgå av dokumentene nevnt i kriterium 5 ovenfor. 7

Fagskoler som søker godkjenning av fagområde må også dokumentere at de har: 7. Rutiner for etablering av nye utdanningstilbud Det må framgå hvem som har ansvar for å initiere, utvikle og beslutte om nye utdanningstilbud, og hvordan eksterne interessenter trekkes inn i dette arbeidet. Unntak NOKUT kan gi helt eller delvis unntak fra bestemmelsene når tilbyder har et system for kvalitetssikring som er godkjent av offentlig myndighet. Generelt unntak fra bestemmelsene er i forskriften knyttet til myndighet som gir autorisasjon eller sertifisering for spesifikke yrker. Fagskoler som får hele tilbudet sitt kontrollert av sertifiserende/autoriserende myndighet kan dermed søke om unntak fra bestemmelsene om kvalitetssikring. Når sertifiserende myndighet setter krav både til innhold i utdanningen og til kvalitetssikringssystem, og sjekker dette årlig, er NOKUTs vurdering at kvalitetssikringen av utdanningen og sikring av yrkesrelevans er ivaretatt. Det kan da gis unntak fra forskriftens bestemmelse om at NOKUT skal vurdere systemet for kvalitetssikring. For de fleste fagskoler vil en utdanning som er underlagt sertifisering/autorisasjon være en av flere utdanninger som fagskolen tilbyr. Disse utdanningene kan unntas fra kravene i NOKUTs retningslinjer (kravene 1-4). Informasjon om disse utdanningene må imidlertid inngå i ledelsens årlige vurdering av utdanningskvaliteten og forbedringen av denne (jamfør krav 5 og 6). 3.4. Godkjenning av System for kvalitetssikring Alle tilbydere av utdanning etter fagskoleloven er fra februar 2010 pålagt å ha et internt system for kvalitetssikring av utdanningen. I dette kapittelet følger mer informasjon om hvilke sentrale elementer som inngår i et kvalitetssikringssystem, hva NOKUT trenger av informasjon for å kunne vurdere en tilbyders system for kvalitetssikring, og noen tips til dere som skal utvikle et kvalitetssikringssystem for første gang. Hva kjennetegner et kvalitetssikringssystem? Kvalitetssikringssystemet er tilbyders redskap for å skaffe seg nødvendig kunnskap til å kunne vurdere kvaliteten i sine fagskoletilbud. Systemet skal sikre kontinuerlige forbedringer av utdanningstilbudet og utdanningstilbudets yrkesrelevans. Kvalitetssikring skal være en integrert del av tilbyders virksomhet. Innføring av et kvalitetssikringssystem innebærer ikke nødvendigvis at det etableres nye strukturer eller fora. Analyse av den kvalitetsinformasjon som innhentes og beslutninger for å forbedre kvaliteten bør derfor gjøres i de fora som i dag har ansvar for faglig innhold og utvikling av studietilbudene. Kvalitetssikringssystemets struktur og kompleksitet henger sammen med tilbyders størrelse, organisering og beslutningsstruktur. En større institusjon kan ha behov for flere ledd som behandler kunnskap om kvaliteten, slik at den vurdering ledelsen gjør av tilbyders utdanning bygger på akkumulert informasjon fra flere avdelinger/utdanningstilbud. En tilbyder med ett studietilbud har trolig bare ett nivå for analyse og for beslutninger. 8

Sentrale elementer i et kvalitetssikringssystem Systembeskrivelse: En systembeskrivelse, eller en beskrivelse av systemets strukturelle oppbygning, skal inneholde de rutiner tilbyder har for å framskaffe kunnskap om forhold som har vesentlig betydning for kvaliteten i utdanningstilbud som tilbys eller planlegges, hvordan kunnskapen skal analyseres, og hvem som har ansvar for å følge opp resultatene. Det må framgå hvordan tilbyder skaffer den informasjon som NOKUT etterspør, og hvilke organisasjonsledd som har ansvar for de ulike aktivitetene som inngår i systemet. Det må framgå av systembeskrivelsen hvilke kvantitative indikatorer (jamfør krav 1) tilbyder har valgt og hvordan det innhentes informasjon som kan belyse disse indikatorene og danne grunnlag for en analyse. Som det framgår av retningslinjene er det tilbyder selv som velger hvilke indikatorer som er relevante. Det er viktig at tilbyder velger indikatorer som lar seg måle, og at det er klare rutiner for hvordan disse måles og hvordan de brukes i den årlige rapporteringen om kvalitet. En tilbyder med flere utdanningstilbud kan gjerne ha ulike indikatorer for hvert av disse, men alle må være gjenstand for vurdering i ledelsens samlede analyse og vurdering av kvaliteten (jamfør krav 5). Videre må det av beskrivelsen framgå hvilke prosedyrer tilbyder har for studentenes vurdering av undervisningstilbudet (jamfør krav 2), for undervisningspersonalets og sensorers vurderinger av undervisningen (jamfør krav 3) og for eksterne interessenters vurdering av utdanningstilbudet (jamfør krav 4). Det må framgå hvem som har ansvar for å samle inn alle vurderingene, rapportere om resultatene, og hvordan vurderingene brukes i kvalitetsarbeidet. En tilbyder med flere utdanningstilbud vil kunne velge å ha et system med ulike måter å framskaffe den informasjon som etterspørres i kravene 2-4. Det er her også viktig at ledelsens overordnede analyser gjelder alle utdanningstilbudene, og det forventes at denne blir noe mer enn en oppsummering av underliggende rapporter. Årshjul: Årshjul kan være et godt verktøy i en systembeskrivelse. Her kan det for hvert av kravene i retningslinjene gjøres rede for hvilken informasjon som samles inn, hvem som har ansvaret og hvilke tidsfrister som gjelder. Det må framgå hvem som analyserer informasjonen og hvilke fora som beslutter eventuelle korrigeringer som følge av analysene. Årshjulet bør klargjøre hvilke ledd informasjonen skal gjennom før den analyseres i en årsrapport, og hvilke fora eller organisasjonsledd som følger opp det som foreslås av tiltak. Årsrapport: Det forventes at årsrapporten inneholder en analyse av de kvantitative indikatorene som kreves i retningslinjenes punkt 1, at den bygger på dokumentasjon innsamlet i henhold til krav 2, 3 og 4. Årsrapporten må framstille kvalitetsarbeidet i henhold til krav 5 og 6. Rapporten bør inneholde forslag til tiltak for å forbedre kvaliteten, og kvalitetsrapporten i det påfølgende år bør gjøre rede for hvordan disse tiltakene er gjennomført. Hva som rapporteres til styret vil avhenge av institusjonens størrelse og organisering. For en større organisasjon kan det som tidligere nevnt være aktuelt å aggregere informasjon fra flere nivåer, slik at årsrapporten oppsummerer hovedtrekkene i rapporter fra ulike utdanningstilbud. NOKUT ber i utgangspunktet ikke om disse underliggende rapportene, men de må gjerne legges ved dersom det for eksempel er her oppsummeringene av de vurderinger som samles under krav 2-4 framkommer. 9

NOKUTs vurdering av system for kvalitetssikring I henhold til Forskrift om godkjenning etter fagskoleloven skal NOKUT vurdere systemets strukturelle oppbygning, den dokumentasjon det frambringer og de vurderinger av utdanningskvaliteten som tilbyder selv gjør. Fram til 2010 vil NOKUT vurdere kvalitetssikringssystemene bare til de som søker om etablering av nye utdanningstilbud. NOKUT krever da som et minimum at tilbyder framlegger dokumentasjon som gjør det mulig for NOKUT å vurdere systemets strukturelle oppbygging. NOKUT ber derfor om: 1. Systembeskrivelse 2. Kvantitative indikatorer I tillegg blir tilbyder bedt om å legge ved eventuelle maler for innhenting av vurderinger fra de ulike gruppene identifisert i krav 2-4. Fra 2010 skal NOKUT vurdere kvalitetssikringssystemet til alle tilbydere, selv om de ikke søker om godkjenning av utdanningstilbud. NOKUT vil da også kreve at tilbyder framlegger den dokumentasjon systemet frambringer og de vurderinger tilbyder selv gjør av sine utdanningstilbud. Dette vil gjelde umiddelbart (også frem til 2010) for de som søker om godkjenning av fagområde, og for disse vil NOKUT også be om rutiner for etablering av nye utdanningstilbud. NOKUT ber fra februar 2010 om følgende dokumentasjon i forbindelse med vurdering av kvalitetssikringssystem: Eksempler på studenters vurdering av utdanningstilbudet og/eller oppsummering av disse. Eksempler på undervisningspersonalets vurderinger av utdanningstilbudet Eksempler på sensorers vurderinger av utdanningstilbudet. Eksempler på eksterne interessenters vurdering av utdanningstilbudet. Eksterne interessenter kan være arbeidsgivere som sysselsetter kandidatene og høyskoler som tar opp studentene til videre studier. Også ferdige kandidater som er selvstendig næringsdrivende vil kunne være eksterne interessenter. Ledelsens årlige overordnede vurdering av kvaliteten i utdanningstilbudene. (Årsrapport) I tillegg skal systembeskrivelse og informasjon om kvantitative indikatorer legges ved søknaden. De som har fått godkjent sitt kvalitetssikringssystem en gang trenger ikke å søke om å få det godkjent neste gang det søkes om godkjenning av nytt utdanningstilbud. Godkjenningen av et kvalitetssikringssystem gjelder inntil NOKUT eventuelt foretar en revisjon av systemet. 10

3.5. Godkjenning av nytt utdanningstilbud Spørsmålene i søknadsskjemaet skal gi grunnlag for å vurdere om kriteriene er tilfredsstilt. Søknadsskjemaet er utarbeidet slik at det for hvert kriterium er utformet et sett med spørsmål. Alle kriterier for godkjenning av utdanningstilbud må være tilfredsstilt. Nedenfor følger en samlet oversikt over kriteriene: Læringsmål og kvalifikasjoner 1. Utdanningstilbudets navn skal være dekkende for innholdet og den yrkeskompetansen utdanningstilbudet gir. 2. Læringsmål skal gjelde for hele utdanningstilbudet og beskrive forventet oppnådde kvalifikasjoner, spesifisert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kvalifikasjonene må være på tertiært nivå, det vil si på nivået over det som oppnås i videregående opplæring. 3. Tilbyder skal synliggjøre at utdanningstilbudet har relevans i forhold til nærings- og samfunnsliv. 4. Opptakskravet skal samsvare med det faglige innholdet og de læringsmål som utdanningstilbudet bygger på. Utdanninger i fag/fagområde som på videregående opplæringsnivå ender med fag- eller svennebrev eller yrkeskompetanse, skal på fagskolenivå bygge på fag- eller svennebrevet, yrkeskompetansen eller tilsvarende realkompetanse. Realkompetansevurdering av søkere skal skje etter gitte retningslinjer som inneholder informasjon om hvilke fag og kvalifikasjoner i det formelle opptaksgrunnlaget som vurderes og hvordan nivået på kvalifikasjonene i realkompetansesammenheng fastsettes. 5. Foreligger det nasjonale krav og/eller internasjonale forpliktende avtaler som er førende for utdanningstilbudet, skal slike være tilfredsstilt. Faglig innhold 6. Planen for utdanningstilbudet skal beskrive utdanningstilbudet som en helhet og må: inneholde navn, mål, omfang, faglig innhold - herunder praksis, lærestoff, undervisningsformer og arbeidsmetoder (lærerstøttet undervisning og selvstudier/egenarbeid), forventet arbeidsmengde for studentene og vurderingsordninger. beskrive sammenhengen mellom de forskjellige fag, deler og kvalifikasjoner som inngår eller kan inngå i utdanningstilbudet. være utformet slik at studentene kan kontrollere at de får det utdanningstilbudet de er lovet. 11

7. Utdanningstilbudets innhold skal være dekkende og relevant for å nå læringsmålene og aktuell i forhold til utviklingen innen yrkesfeltet. Undervisning, tilrettelegging og arbeidsformer 8. Undervisningsformer og arbeidsmetoder skal være tilpasset opptakskrav og mål. Lærernes undervisningsformer og studentenes arbeidsmetoder skal være varierte og bygge på den modenheten studentene har oppnådd som elev eller lærling i videregående opplæring. Alle former og metoder skal beskrives, herunder tilrettelegging for og gjennomføring av e-læring og fjernundervisning. 9. Det pedagogiske opplegget skal sørge for oppfølging av studentene både som gruppe og som individ og skal så langt det er mulig og rimelig, tilrettelegges etter enkeltstudenters særskilte behov. 10. Praksis skal være beskrevet i planen som ethvert annet faglig element, og være relatert til de kvalifikasjoner studenten skal få gjennom sin utdanning. 11. Undervisningspersonalet må være stort nok og stabilt nok til å gjennomføre fastsatt undervisning. 12. Undervisningspersonalet som skal være knyttet til utdanningstilbudet må samlet ha kvalifikasjoner til å gi den undervisning som følger av planen. Undervisningspersonalet må dokumentere: formell (eventuell realkompetansevurdert) utdanning som er høyere enn det det undervises i, dog aldri lavere enn tilsvarende toårig fagskoleutdanning pedagogiske kvalifikasjoner (utdanning og erfaring) på det nivå som undervisningen krever digital kompetanse i det omfang som undervisningen krever yrkeserfaring som gjør at undervisningen knyttes opp mot, og relateres til, dagens yrkesfelt. Eksamen og vitnemål 13. Eksamens- og vurderingsordningene skal være tilpasset utdanningstilbudet og dets mål. 14. Sensorer skal ha kvalifikasjoner som sikrer at vurderingen av studentene skjer på en upartisk og faglig betryggende måte. Infrastruktur 15. Lokalene (inklusive spesialrom), utstyr og infrastruktur skal være tilstrekkelige i antall og størrelse til at undervisningen kan gjennomføres som forutsatt. Det gjelder både egne og leide lokaler. Utrustningen må være slik at den bidrar til å yrkesrette utdanningstilbudet. 16. Tilbyders IKT-tjenester må ha tilstrekkelig kvalitet og omfang til at opplæringen kan gjennomføres som forutsatt. 12

17. Studentene og lærerne må ha god nok tilgang på tjenester som sikrer aktuell informasjon. 18. Tilbyder skal ha lokalt eller regionalt samarbeid med yrkesfeltet, eller være med i faglige nettverk som knytter utdanningstilbudet opp mot samfunns- og næringsliv. 3.6. Godkjenning av fagområde Godkjenning av fagområde gir tilbyder fullmakt til å opprette og legge ned fagskoleutdanninger innen avgrensede fagområder. Vilkårene for å kunne søke om fagområde er beskrevet i kapitlet Vilkår. Et fagområde (se begrepsdefinisjon) inneholder flere utdanningstilbud innen et etablert og anerkjent yrkesfelt. Det finnes ingen etablert oversikt over hva som betegnes for fagområde. Tilbyder må selv definere og avgrense fagområdet. Vedlegg 4.4 viser eksempler på mulige fagområder. Spørsmålene i søknadsskjemaet skal gi grunnlag for å vurdere om kriteriene er tilfredsstilt. Det er utformet et sett med spørsmål i søknadsskjemaet for hvert kriterium. Alle kriterier for godkjenning av fagområde må være tilfredsstilt. Besøk hos tilbyder av sakkyndig komité og NOKUT inngår i godkjenningsprosessen. Nedenfor følger en samlet oversikt over kriteriene. 1. Tilbyderens primærvirksomhet skal være utdanning. Fagområdet skal ha tilstrekkelig faglig bredde til å inkludere flere utdanningstilbud. Tilbyders strategi for fagskoleutdanning skal gi grunnlag for stabil virksomhet i en femårsperiode. Tilbyder skal ha tilfredsstillende tilgang på undervisnings- og velferdslokaler som er uten anmerkninger fra Arbeidstilsynet eller kommunal bygningsmyndighet. Tilbyder skal ha et system for studentvelferd som er tilpasset antall studenter, deres alder og arbeidsmetoder. Studentene skal involveres mer i kvalitetssikring og utvikling av utdanningstilbudene enn bare gjennom studentevaluering og styremedlemskap. 2. Tilbyderen skal ha fast ansatte i undervisningsstilling og administrative stillinger med en slik kompetanse at tilbyder er i stand til å kvalitetssikre og utvikle sine pedagogiske metoder og nye og eksisterende utdanningstilbud innen fagområdet. Fagmiljøet tilknyttet undervisningen innen fagområdet må ha fast tilsatte med formell faglig kompetanse utover det nivået det undervises på. Fagmiljøets kompetanse må være bred nok til å dekke de viktigste delene av fagområdet. Fagmiljøets faste tilsatte må ha formell pedagogisk kompetanse i et omfang som muliggjør utvikling av pedagogiske metoder og verktøy. Fagmiljøet må ha tilfredsstillende yrkeserfaring. Tilbyder må ha en tilfredsstillende administrasjon for fagskoleutdanning, herunder studieveiledning. 13

3. Tilbyderen skal ha et tilfredsstillende samarbeid med arbeidslivet. Utvikling og gjennomføring av utdanningstilbudene må inngå i samarbeidet. Tilbyder må ha kontakt med aktuelle fagråd/referansegrupper som næringslivet har. Tilbyder må delta i regionale eller nasjonale, eventuelt også i internasjonale, faglige nettverk innen yrkesfeltet relatert til fagområdet. 3.7. Søknad om vesentlig endring av allerede godkjente utdanningstilbud Tilbyder av godkjent fagskoleutdanning har ansvar for å sikre kvaliteten for studentene ved å utvikle og oppdatere godkjent(e) utdanningstilbud. Dette innebærer at tilbyder står fritt til å foreta mindre endringer uten å søke om tillatelse fra NOKUT. Som mindre endringer regnes mindre oppdateringer av utdanningsplan som følge av utviklinger innen yrkesfeltet og/eller utdanningsfeltet, utvikling av pedagogiske metoder, ajourføring og oppdatering av pensumlitteratur m.v. Når det gjøres endringer som gjør at utdanningstilbudet vesentlig avviker fra det som er godkjent, må imidlertid endringen meldes til NOKUT. Vesentlige endringer er det altså når viktige betingelser for å nå utdanningens mål endres. Det er ikke er mulig eller hensiktsmessig å lage en uttømmende liste over hva som regnes som vesentlige endringer. Men vesentlige endringer er det når endringer i utdanningstilbudets innhold medfører endringer i oppnådde kvalifikasjoner, når navn på godkjent utdanningstilbud endres, når nye læresteder opprettes, samt ved endringer av eierformen hos tilbyder. Det elektroniske søknadsskjemaet har tre valgmuligheter for søknader om vesentlig endring av godkjente utdanningstilbud: Søknad om opprettelse av nytt studiested for et allerede godkjent utdanningstilbud. Søknad om å tilby et allerede godkjent stedbasert utdanningstilbud som fjernundervisning. Søknad om godkjenning av andre vesentlige endringer. Skjemaet omhandler alle øvrige former for vesentlige endringer, som ikke dekkes opp av de to valgene ovenfor. NOKUT vil ta stilling hvordan hver enkelt av disse søknadene skal behandles. Spørsmålene i søknadsskjemaet skal gi grunnlag for å vurdere om kriteriene som omfattes av endringen er tilfredsstilt. 14

4. Vedlegg 4.1. Teknisk bruk av søknadssenteret Om det elektroniske søknadsskjemaet Skjemaet er utformet slik at det skal være lett å gjenbruke informasjon fra tidligere innsendte søknader. Dette kommer både til uttrykk ved at du kan gjenbruke deler av tidligere innsendt informasjon, og ved at du for store deler av skjemaet ikke behøver å legge inn opplysninger mer enn en gang. Dette gjelder såfremt det ikke er gjort endringer i den informasjonen som er gjennomgått av NOKUT tidligere. Når du søker til NOKUT for annen gang, vil det være mulighet for å krysse av for at vedtekter og reglement, og system for kvalitetssikring allerede er gjennomgått av NOKUT. Hvordan opprette brukerkonto i søknadssenteret? Når du klikker på linken til søknadsskjemaet på NOKUTs hjemmesider vil du komme rett til NOKUTs søknadsportal for søknad om godkjenning av fagskoleutdanninger. På høyre side er det en boks som heter logg inn, som vil ta deg direkte til innloggingssiden. Dersom det er første gang du søker om godkjenning, må du trykke på Ny bruker og registrere deg med tilbyders e-postadresse. Det kan være hensiktsmessig å benytte en felles e-postadresse, for eksempel til postmottak, slik at flere kan ha tilgang til kontoen. I skjema for registrering vil du også kunne velge passord. Du vil så få tilsendt en e-post med beskjed om å aktivere kontoen. Trykk på linken i e-posten og følg instruksjonene for å aktivere. Brukerkontoen er nå aktivert, og du kan begynne innfylling av søknadsskjema. Neste gang du logger inn, benytter du boksen logg inn og den e-postadressen og passordet du har valgt. Min side Når du er innlogget i søknadsportalen vil du se to faner høyt oppe i menybildet. Den ene heter Forsiden og den andre Min side. Dersom du er innlogget og trykker på fanen der det står Min side vil du få opp et menybilde med flere valgalternativer. Du kan bl.a. se hvilke søknader du har sendt inn tidligere, hvilke søknader du har påbegynt, det vil være mulighet til å endre passord, brukeropplysninger og å starte på en ny søknad. Dersom du ønsker å fortsette å fylle ut en søknad du allerede har påbegynt, må du trykke på ikonet der det står Rediger. Du vil da komme rett inn i søknaden og kan fortsette å jobbe med denne. Ønsker du derimot å starte på en ny søknad trykker du på linken til høyre på siden under menypunktet Digitalt søknadsskjema. Et blankt skjema vil da dukke opp. Har du sendt inn en søknad tidligere og ønsker å benytte denne som en mal i en ny søknad (anbefales) trykker du på knappen under innsendte søknader der det står Bruk som mal. Den tidligere innsendte søknaden vil da kunne brukes som et utgangspunkt for en ny søknad. Bruk som mal Bruk som mal funksjonen på Min side anvendes hvis du har sendt inn en søknad tidligere, og ønsker å gjenbruke de delene av informasjonen som kan gjelde for flere utdanningstilbud. 15

Ved å trykke på ikonet for Bruk som mal ved siden av søknaden du vil gjenbruke, får du opp et nytt søknadsskjema som allerede er delvis utfylt, og kan deretter redigere denne informasjonen. Hvordan fylle ut skjemaet? Etter at du har klikket deg inn i søknadsskjemaet vil du få opp tre valg: Søknad om godkjenning av utdanningstilbud Søknad om godkjenning av fagområde Søknad om vesentlig endring av allerede godkjent utdanningstilbud Avhengig av hva du søker om vil det dukke opp ulike menypunkter i menyen til venstre på siden. Dersom du trykker på menypunktet vil skjermbildet endre seg, og du vil føres til den siden du har trykket på. På den måten kan du flytte deg frem og tilbake i skjemaet uten å måtte gå gjennom alle sidene i kronologisk rekkefølge. Enkelte av menypunktene har et hvitt plusstegn øverst i hjørnet. Dette betyr at det er flere underoverskrifter under dette menypunktet. Dersom du enten trykker på plusstegnet eller overskriften, vil underpunktene dukke opp og du kan deretter trykke deg videre ved hjelp av disse. Dersom du ønsker å fylle ut alle sidene fortløpende er det også mulighet for dette. Du kan da navigere frem og tilbake i skjemaet ved hjelp av knappene forrige og neste, som du vil finne nederst på siden. Nederst på siden vil du også finne knappene avbryt og lagre. Det er mulig å mellomlagre søknaden på alle stadier i søknadsarbeidet ved å trykke på lagre knappen. Skjemaet lagres også automatisk med jevne mellomrom, bl.a. når det trykkes på neste knappen. Hvis du har kommet feil, og vil avslutte uten å lagre, er dette mulig på alle stadier i prosessen. Ved å trykke på avbryt går du helt ut av skjemaet og befinner deg da på Min side igjen. Du kan arbeide med søknaden så lenge du vil. Så lenge du lagrer, vil utkastet bli lagret i Påbegynte skjema på Min side. Når du vil åpne søknaden og arbeide videre trykk på rediger. Utskrift og oppsummering Nederst på hver side er det en boks der du kan huke av for; Legg i utskriftsside. Dersom du huker av på denne legges den aktuelle siden i menypunktet Utskriftsside. På den måten behøver du ikke å skrive ut hele skjemaet, men kan velge ut de sidene du ønsker å skrive ut til enhver tid. Dersom du ønsker å skrive ut hele skjemaet kan du trykke på menypunktet Oppsummeringsside. Da får du se all informasjon som er lagt inn, og en oversikt over hva som gjenstår. Vedlegg I søknadsskjemaet etterspørres vedlegg. Du kommer ikke videre i skjemaet ved hjelp av neste knappen uten at vedlegg lastes opp. Enkelte steder er det mulig å laste opp flere 16

vedlegg. I de tilfeller det ene vedlegget er valgfritt, kan du gå videre i skjemaet ved hjelp av neste knappen uten å laste opp flere enn ett vedlegg. På de fleste stedene der det skal lastes opp et vedlegg er det satt en øvre størrelsesbegrensning på 500 KB eller 1MB. Hvis størrelsen på dine vedlegg overskrider grensen, kan det være hensiktsmessig å fjerne eventuelle bilder og logoer og la teksten være ren. Dokumenter som gjøres om til pdf, vil som regel også være lettere å laste opp. Dersom det er satt en begrensning på ett vedlegg og du gjerne skulle lagt inn flere enn ett vedlegg må du klippe alle dokumentene dine inn i et felles vedleggsdokument. Gjenbruk av allerede opplastede vedlegg er også mulig. Du vil finne opplastede vedlegg ved å trykke på den grå rullegardinen ved siden av vedleggsfeltet. Vi anbefaler at alle vedlegg alltid gjøres om til pdf. Dette er hensiktsmessig både i forhold til NOKUTs arkivsystem, og i forhold til våre sakkyndige. Veiledningstekster? Denne knappen angir at det er veiledningstekst til spørsmålet. Veiledningsteksten kommer fram når du trykker på knappen. Når du stiller markøren i feltet som skal besvares, vil veiledningsteksten komme fram automatisk. Hvordan sende ferdige søknader? Tilbyder får ikke sendt skjemaet før alle obligatoriske tekstbokser er fylt og all obligatorisk dokumentasjon vedlagt. Dette kan du kontrollere ved å gå gjennom oppsummeringssiden og deretter trykke neste. Da vil knappen registrere aktiveres nederst på oppsummeringssiden. Ved å trykke på denne sendes søknaden. Når skjemaet er sendt, får du en kvittering med kopi av søknaden i e-postboksen din. Tilbyder skal sende inn et oversendelsesbrev, som viser at styret er ansvarlig for innholdet i søknaden. Brevet skal signeres av styreleder og sendes i posten. 4.2. Begrepsavklaringer (i alfabetisk rekkefølge) 1. Administrativ og faglig ledelse har ansvar for den daglige driften av utdanningsvirksomheten etter retningslinjer og pålegg fra styret. 2. Eksterne interessenter er arbeidslivet og/eller dets organisasjoner, herunder aktuelle fagforeninger. Relevante videreutdanningsinstitusjoner og personer med fullført fagskoleutdanning kan også regnes som eksterne interessenter. 3. Fagområde 1 i fagskoleutdanning er karakterisert ved at: 1 Som vedlegg til dette dokumentet er en liste som antyder mulige fagområder 17

a. det forholder seg til yrkesfelt som er etablert eller anerkjent og avgrenset av yrkesfeltets omfang b. det har en faglig bredde som er stort nok til å omfatte flere selvstendige utdanningstilbud. 4. Fjernundervisning er en undervisningsform hvor studenter og undervisningspersonalet er adskilt i tid og sted under gjennomføringen av minst 50 % av utdanningstilbudet. Tekniske hjelpemidler benyttes til formidling av lærestoff og til reell toveis fjernkommunikasjon, til støtte i læreprosessen. 5. Fordypning eller spesialisering innenfor et utdanningstilbud: Når flere utdanningstilbud bygger på en felles grunnstamme som utgjør 3/5 eller mer av tilbudets samlede plan, regnes disse utdanningstilbudene for å være fordypning eller spesialisering, og ikke selvstendige utdanningstilbud. 6. Gjennomgang av styringsordning og reglement er NOKUTs administrative vurdering av tilbyders styringsordning og reglement. På grunnlag av bestemmelsene i kapittel 5 konkluderes det med hvorvidt tilbyders styringsordning og reglement både er dekkende og ikke inneholder bestemmelser som er i strid med lov og forskrift. Positiv konklusjon gir grunnlag for videre saksbehandling. 7. Godkjenning av utdanningstilbud eller fagområde er et formelt vedtak fattet av NOKUT. Godkjenning er en faglig vurdering etter at styringsordning og reglement (kapittel 5) og system for kvalitetssikring (kapittel 6) er funnet tilfredsstillende. Vurderingen skal legge til grunn bestemmelsene i henhold til kapittel 7 eller 8 for slik godkjenning. 8. Revidering av godkjenning er å fastslå i et formelt vedtak fattet av NOKUT om vilkårene for godkjenning fremdeles er til stede. Revidering bygger på en uavhengig vurdering av om hele eller deler av et utdanningstilbud og/eller et fagområde som er godkjent i henhold til kapittel 7 eller 8, fremdeles tilfredsstiller kriteriene. 9. Spesialisering: Se fordypning 10. System for intern kvalitetssikring er tilbyders redskap for å skaffe seg nødvendig kunnskap til å kunne vurdere kvaliteten i alle fagskoletilbudene. Gjennom systemets faste rutiner og prosesser i en årssyklus frambringes og analyseres skriftlig dokumentert informasjon om det enkelte utdanningstilbudet. Systemet tar sikte på å avdekke svakheter for stadig å videreutvikle kvaliteten, og er en del av tilbyders helhetlige styringsverktøy på lik linje med andre systematiske tiltak for internkontroll. 11. Undervisning er alle former for pedagogisk aktivitet (for eksempel forelesning, gruppearbeid, veiledning i teori og praksis). 12. Yrkesrettet utdanning er utdanning som gir kvalifikasjoner som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak. Det omfatter også virke i frivillige organisasjoner og som utøvende kunstner. 18

4.3. Gangen i saksbehandlingen 1. Søknaden er registrert av NOKUT I innledende fase sjekker saksbehandler at utdanningen tilfredsstiller vilkårene, og at søknaden er utfylt i henhold til NOKUTs retningslinjer for kvalitetssikring og godkjenning etter lov om fagskoleutdanning, 2. Bekreftelse på mottatt søknad Innen en måned vil søker ha mottatt et brev fra NOKUT med opplysninger om når saksbehandlingen kan starte. 3. Komplettering Dersom søknaden har store mangler, blir den avvist. Ved behov for presiseringer eller avklaring av mindre mangler gis tilbyder mulighet til supplering. Saksbehandlingstiden beregnes fra søknaden er registrert som komplett. Det kan forventes en gjennomsnittlig behandlingstid på seks måneder, regnet fra når NOKUT har registrert komplett søknad og frem til vedtak er fattet. 4. Vedtekter og reglement ikke inneholder noe som er til hinder for godkjenning. System for kvalitetssikring er vurdert, og vedtak er fattet. 5. Forslag til sakkyndig komité Når søknaden er klar til faglig vurdering, får tilbyder oversendt forslag til sakkyndig komité. Dersom tilbyder har innvendinger, vil NOKUT vurdere om det skal foretas endringer. 6. Oppnevning av sakkyndig komité NOKUTs direktør foretar den formelle oppnevningen av sakkyndig komité. 7. Faglig vurdering av søknaden Komiteen gis normalt en frist på inn til 6 uker på sin vurdering og rapportskriving. All kommunikasjon mellom komité og tilbyder skal foregå via saksbehandler i NOKUT. Ved søknader om godkjenning av fagområde, gjennomfører sakkyndig komité besøk hos tilbyder. 8. Rapport fra sakkyndig komité Tilbyder får mulighet til å kommentere rapporten fra den sakkyndige komiteen. Kommentarfristen er på seks uker, endelig dato blir formidlet til tilbyder ved oversendelse av rapport. 9. Eventuell tilleggsvurdering Saksbehandler kan innehente komiteens tilleggsvurdering av tilbyders kommentarer til sakkyndig rapport. 10. Vedtak NOKUT fatter vedtak på bakgrunn av rapporten fra den sakkyndig komiteen og tilbyders kommentarer. 4.4. Eksempler på mulige fagområder Veiledende liste antyder mulige fagområder. Dette er kun en eksempelliste: Anleggsteknikk Design og tekstil Design og trearbeid 19

Elenergi Produksjons- og industriteknikk Brønnteknikk Industritekstil og design Matfag 20