KULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR GNR 41 BNR 33 M. FL. Troldhaugen Fana bydel i Bergen kommune Troldhaugvegen 5 Desember 2010
Innhold 1. Bakgrunn 3 1.1 Oppdragsgiver 3 1.2 Hensikten med planarbeidet 3 2. Planområdet 4 2.1. Lokalisering 4 2.2. Andre forhold 5 3. Mål og metoder 6 3.1. Mål for kulturminnedokumentasjonen 6 3.2. Metoder benyttet under dokumentasjonen: 6 4. Dokumentasjon av kulturmiljø 7 4.1. Nåsituasjonen 7 4.2.1. Bebyggelse 7 4.2.1 A: Innenfor planområdet 7 4.2.1 B: Troldhaugen 9 Sør for planområdet ligger Edvard Griegs villa Troldhaugen. Villaen er tegnet av Edvard Griegs fetter Schak Bull. Villaen er i sveitserstil og ble bygget som sommerresidens i 1885. Troldhaugen er en den av Edvard Grieg museum Troldhaugen. Museet omfatter også komponisthytten fra 1891, Nina og Edvard Griegs gravsted, en nyere konsertsal og museumsbygg. 9 Villaen med anlegget rundt har stor nasjonal verdi som kulturminne. 9 4.3. Andre kulturelementer 9 4.4. Kommunikasjonslinjer 11 5. Sluttkommentarer 12 6. Skriftlige kilder 13 7. Figurliste Feil! Bokmerke er ikke definert. 2
1. Bakgrunn 1.1 Oppdragsgiver Planen er utarbeidet av OPUS Bergen AS på oppdrag fra Helvik AS. 1.2 Hensikten med planarbeidet Formålet med endringen er å justere plasseringen av boligtomtene og veiarealet, samt og tilrettelegge for felles lekeområdet. Reguleringsendringen medfører ingen økning i antall boliger/enheter. 3
2. Planområdet 2.1. Lokalisering Planområdet ligger på Paradis, øst for Nordåsvannet i Fana bydel, Bergen kommune. I sør grenser planområdet mot boligbebyggelsen som ligger inntil Grieg museum, Troldhaugen. Figur 1 Lokalisering av planområdet merket med sirkel (www.bergenskart.no). Planområdet er på omtrent 11,8 daa. Plangrensen omfatter eiendommene gnr. 41, bnr 32, 33, 34 m. fl. 4
Figur 2 Varslingskart. I sør grenser planområdet til et boligområde i Troldhaugvegen. Både i nord og i vest går plangrensen langs strandsonen. Området nord for plangrensen er regulert som jordbruksområde, men i KDP (2001) er området vist som friområde. Troldhaugvegen ligger like øst for plangrensen og er regulert som offentlig gangvei. Denne veien brukes i dag som gang- og sykkelvei inn til Troldhaugen og som adkomstvei for boliger sør for planområdet. Planområdet ligger innenfor kommunedelplan for Ny-Paradis, Hop, Nesttun, Nesttun vest, plan nr 1570.00.00, vedtatt i bystyret 15.01.01. Planområdet er i denne planen vist som byggeområde, naustområde og friområde. Troldhaugen oppgis også som en av reguleringsplanene som skal endres. Gjeldende reguleringsplan i området er Fana, Troldhaugen gnr. 41, bnr. 32,33,34 m. fl. Fra 1983 (R6160000), området er avsatt til boligformål. Planområdet grenser til to eldre reguleringsplan i nord Fana og Fana søndre innfartsåre. 2.2. Andre forhold Det er planlagt 4 nye frittliggende eneboliger. I henhold til gjeldende reguleringsplan skal bygningenes tak i planområdet være saltak, pulttak eller valmtak. Denne utbyggingsformen står i stil med hoveddelen av de eksisterende bygningene i nærheten av planområdet. Det i den senere tid også bygget boliger i området med nyere formuttrykk. Den arkitektoniske stilen på nye boliger må ikke komme i konflikt med Troldhaugen eller landskapet rundt Troldhaugen. Det er ingen kjente kulturminner i planområdet. Sør for reguleringsområdet ligger Troldhaugen som har nasjonal verdi som kulturminne. 5
3. Mål og metoder 3.1. Mål for kulturminnedokumentasjonen Med denne kulturminnedokumentasjonen ønsker en å vise eksisterende kulturmiljø og eventuelle kulturminner i tilknytting til planområdet som blir berørt av en gjennomføring av reguleringsplanen. 3.2. Metoder benyttet under dokumentasjonen: Befaring Dokumentsøk gjennomgang av tilgjengelige historiske kilder Gjennomgang av eksisterende planer og registreringer i området Innkomne merknader i forbindelse med planstart/reguleringsplanarbeid, deriblant Byantikvarens merknader. Billedmateriale; Nåsituasjon 6
4. Dokumentasjon av kulturmiljø 4.1. Nåsituasjonen Innenfor planområdet finner vi en enebolig i mur, et naust og en bod nede ved sjøen. Disse vil bli stående også ved gjennomføring av tiltaket. Like sør for planområdet ligger komponistens Edvard Griegs hjem Troldhaugen. Eiendommen huser i dag Edvard Grieg museum og en del av Kunstmuseene i Bergen. Nina og Edvard Griegs hjem ble bygget i 1885, og ekteparet bodde der i de siste 22 somrene Edvard Grieg levde. Etter andre verdenskrig fikk museet fast bemanning og besto da av villaen, komponisthytten og gravstedet. I 1985 ble konsertsalen Troldsalen innviet. Troldhaugen ble åpnet som museum allerede i mai 1928. I 1995 åpnet museumsbygget, som innholder den nye basisutstillingen fra 2007, museumsbutikken, magasiner, administrasjon, kafé og publikumsfasiliteter. 4.2.1. Bebyggelse 4.2.1 A: Innenfor planområdet Figur 3 Bolighus og uthus på 41/33. 7
Figur 4 Naust på 41/33. Figur 5 Badehus på 41/33. Innenfor planområdet befinner det seg i dag et bolighus i mur med tilhørende uthus. Bygningene er alle velholdt og i god stand. I tillegg ligger det naust og badehus ved sjøen i planområdet. Disse er felles for eiendommene, og tilstandsmessig trenger de noe vedlikehold. Bygningene vil ikke bli direkte berørt av tiltaket. 8
4.2.1 B: Troldhaugen Figur 6 Edvard Griegs villa Troldhaugen (Foto: www.wikipedia.com). Sør for planområdet ligger Edvard Griegs villa Troldhaugen. Villaen er tegnet av Edvard Griegs fetter Schak Bull. Villaen er i sveitserstil og ble bygget som sommerresidens i 1885. Troldhaugen er en den av Edvard Grieg museum Troldhaugen. Museet omfatter også komponisthytten fra 1891, Nina og Edvard Griegs gravsted, en nyere konsertsal og museumsbygg. Villaen med anlegget rundt har stor nasjonal verdi som kulturminne. 4.3. Andre kulturelementer En finner rester av en gammel kjerreveg og steintrapper ned mot sjøen på 41/33. Denne vil ikke bli berørt av tiltaket. Det er også anlagt en bøkeallé langs veien mellom parkeringsplass for Troldhaugen og selve Troldhaugen. 9
Figur 7a og b Kjerrevei og steintrapp mot sjøen på 41/33. Figur 8 Bøkeallé mellom parkeringsplass og Troldhaugen. Sett mot parkeringsplass i nord. 10
4.4. Kommunikasjonslinjer Kulturminnegrunnlag for kommunedelplan ny-paradis, Hop, Nesttun og Nesttun vest beskriver at det allerede på 1700 tallet gikk et veifar fra Skjoldhammaren til Hop mot byen. Skjoldhammaren var ifølge Kulturminnegrunnlag for kommunedelplan ny-paradis, Hop, Nesttun og Nesttun vest ilandstigningssted for båtfolk som kom over Nordåsvannet som en del av kirkeveien. Den nøyaktige traseen til den gamle kirkeveien fra Skjoldhammeren som er nevnt i kulturminnegrunnlaget for kommunedelplanen for Ny-Paradis-Hop-Nesttun og Nesttun vest, er i følge kulturminnegrunnlaget ikke kjent. Figur 31 under viser en kopi av et kart over veier på Bergenshalvøyen mot slutten av 1770-årene. En ser her avmerket en ride- og gangveg som går fra Rå over Skjold til Hop og videre til den når den gamle postveien ved Landås. Nærmeste kjørevei var fra Nordås til Stend. En kan gå ut i fra at stien opp fra sjøen har møtt ride- og gangvegen lenger inne på land. Figur 31 Vegar på Bergenshalvøya. (Kilde: Fana Bygdebok bind 2, Fana Bygdeboknemnd 1990). 11
5. Sluttkommentarer Den gamle kirkeveien fra Skjoldhammeren er nevnt i kulturminnegrunnlaget for kommunedelplanen, men den nøyaktige traseen er ifølge kulturminnegrunnlagets forfatter ikke kjent. På planområdet finnes et bolighus i mur med uthus samt et eldre naust og et badehus. Disse har liten kulturminneverdi, selv om naustet med oppmurt kai og vei har en viss opplevelsesverdi. De vil ikke bli direkte påvirket av tiltaket. Sør for planområdet ligger komponisten Edvard Griegs villa fra 1885. Villaen i sveitserstil er i god stand, og Edvard Grieg museum Troldhaugen er et av museene i Kunstmuseene i Bergen. Villaen og området rundt har stor nasjonal verdi som kulturminne. De nye boligene som vil bli oppført på gnr 41 bnr 33 vil ikke være i direkte siktlinje fra Troldhaugen og museumsanlegget. Dette i motsetning til boligområder sør for Troldhaugen. Tilkomst til boligene vil være fra alléen mellom parkeringsplass og Troldhaugen. Det vil slik situasjonen er i dag være mulig å se de nye boligene fra denne alléen. Det er imidlertid lagt inn i planforslaget at en etablerer en grønn skjerm mellom boligene og alléen, noe som vil dempe den visuelle påvirkningen. Det er ikke avgjort hvilken tresort man vil benytte her. Figur 9 Fra parkeringsplass for Troldhaugen mot allé og Troldhaugen. Planområdet til høyre. 12
6. Skriftlige kilder John Ragnar Myking: Bønder nær byen 1665 1870, Fana Bygdebok bind 2, Fana Bygdeboknemnd 1990 Bergen Kommune: Kommuneplanens arealdel 2000-2011 (2019) Bergen kommune: Grønt Atlas for Bergen, 1992/1993 Bilder er om ikke annet nevnt fotografert av Opus Bergen AS. 13