SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/3512-3 Arkiv: K00 Sakbeh.: Bjørnar Strøm-Hågensen Sakstittel: HØRINGSUTTALELSE - FORSLAG TIL REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN OG TILTAKSPROGRAM Planlagt behandling: Hovedutvalg for næring, drift og miljø Formannskapet Kommunestyret Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&& 1. Alta kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. 2. Alta kommune vil fremheve behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre gjennomføringen av problemkartlegging i vannområdet. 3. En endelig avklaring av miljømål i Altaelva bør prioriteres av NVE og Miljødirektoratet. 4. Alta kommune foreslår miljømålet GØP (godt økologisk potensial) for Altaelvas elveavsnitt over Gabo, og i samsvar med målsetning for nasjonale laksevassdrag foreslår vi miljømålet SGØT (svært god økologisk tilstand) for fisk som kvalitetselement i Altaelva nedenfor Gabo. 5. Alta kommune ser at den økologiske tilstanden i kystvann i liten grad er vurdert i forvaltningsplanen eller tiltaksprogrammet. 6. Gyrodactylus salaris er en trussel som er mulig å forebygge. For Finnmark vannregion bør også Alta-Kautokeinovassdraget prioriteres med forebyggende tiltak. 7. Til det øvrige innholdet i høringsdokumentene gir Alta kommune vannregionmyndigheten innspill som beskrevet under vurderinger i saksfremlegget tilhørende denne sak. ::: &&& Sett inn innstillingen over IKKE RØR LINJA&&& Saksutredning:... &&& Sett inn saksopplysninger under IKKE RØR LINJA&&& Vedlegg: 1. Høringsbrev datert 24. juni 2014 2. Forslag til regional vannforvaltningsplan for Finnmark vannregion og grensevassdragene (2016-2021) 3. Forslag til regionalt tiltaksprogram for Finnmark vannregion og grensevassdragene (2016-2021) Utrykte vedlegg (kan lastes ned fra www.vannportalen.no/finnmark): Tiltakstabell for Finnmark vannregion og grensevassdragene (2016-2021) Tabell over pågående og gjennomførte tiltak for Finnmark vannregion (2010-2015) Handlingsprogram for Finnmark vannregion og grensevassdragene (2016-2021)
Roof Report, overordnet kapittel for den norsk-finske vannregionen som oppsummerer samarbeidet mellom Norge og Finland. Høringsfrist 31. mars 2015. Andre bakgrunnsdokumenter (kan lastes ned fra www.vannportalen.no/finnmark): Planprogram for vannregion Finnmark, vedtatt av fylkesutvalget 13. desember 2011 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannregion Finnmark, godkjent av VRU 20. mars 2013 Tiltaksanalyse for Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya vannområde Tidligere relevante vedtak i Alta kommune: Sak 11/1408-5 (PS 57/11) Kommunestyrets høringsuttalelse til planprogram for vannforvaltningsplan vannregion Finnmark Sak 12/4627-3 (PS 88/12) HNDMs høringsuttalelse til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Sak 14/252-4 (PS 7/14) Formannskapets vedtak om tiltaksanalysen for vannområdet Bakgrunn: Fylkesutvalget i Finnmark fylkeskommune har vedtatt å legge forslag til regional vannforvaltningsplan og regionalt tiltaksprogram for Finnmark vannregion og grensevassdragene (2016-2021) ut på høring. Høringsfrist er 31. desember 2014. Fylkestinget er regional planmyndighet etter plan- og bygningsloven 3-4. Endelig forslag til plan blir utarbeidet av vannregionmyndigheten og fylkeskommunen i samarbeid med vannregionutvalget. Endelig vedtak av planen skjer i fylkestinget våren 2015. Vedtatt regional plan oversendes til godkjenning hos Kongen i statsråd innen 1. juli 2015. Det er kun regional plan som skal til godkjenning hos Kongen i statsråd, tiltaksprogrammet vedtas kun i fylkestinget. Vannforvaltningsplanen er ikke juridisk bindende, men skal legges til grunn for vår virksomhet. Planen gir regionale og statlige føringer til kommunene, regionale og statlige organer og skal bidra til å samordne og gi retningslinjer for arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Dersom retningslinjene fravikes, gir dette grunnlag for å fremme innsigelse etter plan- og bygningsloven. Tiltakene skal være operative innen tre år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt og det er de ulike sektormyndighetene som er ansvarlig for oppfølgingen av tiltakene. Den regionale planen fastsetter miljøkvalitetsnormer for elver, innsjøer, grunnvann og kystvann. Miljømålene fastsettes ihht. vannforskriften 4-6 og unntak fastsettes ihht. 8-11. Den regionale planen legger føringer for når miljømålene skal nås, henholdsvis innenfor planperioden 2016-2021 eller utsettes til senere planperioder (2022-2027 eller 2028-2033), jf. planhjulet i figur 2. Vannforskriften I 2007 vedtok Stortinget Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), som implementerer EUs rammedirektiv for vann i norsk rett. Formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av våre vannressurser. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer for hver vannregion, med sikte på å oppfylle miljømålene. Samtidig skal vannforskriften sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for å kunne gjennomføre
dette arbeidet. Alle vannforekomster skal karakteriseres før en begynner på undersøkelser og overvåking som gir grunnlag for tiltaksplaner. Miljømål er stikkordet for alt arbeid, og målet er å oppnå minimum god økologisk og kjemisk tilstand - i utgangspunktet i alle vannforekomster (se figur 1). Jf. vannforskriften 4 er miljømålet i overflatevann at det skal være minst god økologisk tilstand (GØT) og god kjemisk tilstand. Jf. 5 skal kunstige eller sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) ha minst godt økologisk potensial (GØP). SMVF er vannforekomster som er betydelig fysisk endret og hvor standard miljømål er vanskelig å oppnå uten å forringe samfunnsnytten vesentlig. GØP er tilpasset den enkelte vannforekomst som utpekes til SMVF. Figur 1. Miljømålet for alt vann er god tilstand. Figur 2. Planhjulet for gjennomføring etter vannforskriften.
Organisering av arbeidet Arbeidet med oppfølging av vannforskriften er delt inn i vannregioner. Alta kommune er med i vannregion Finnmark og har arealer i to vannområder: Vannområde Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya og vannområde Sørøya, Seiland, Kvaløya. Vi har hatt en aktiv rolle i vannområdet Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya. I vannområdet Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya er arbeidet organisert i et interkommunalt prosjekt hvor deltakerkommunene er Alta, Kautokeino og Loppa. Som en arena for medvirkning i planprosessen er det opprettet et vannområdeutvalg hvor kommunene, sektormyndigheter og interesseorganisasjoner sitter. Alta kommune har hatt prosjektansvaret og stilt med prosjektleder i 30 % stilling. Deltakerkommunene har sammen med fylkeskommunen og Fylkesmannen i Finnmark finansiert prosjektet. Mer informasjon om arbeidet etter vannforskriften og arbeidet med å lage forvaltningsplaner for alle vannområder finnes på Vannportalen: www.vannportalen.no. Informasjon knyttet til vannområde Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya finner dere under vannregion Finnmark sine sider: www.vannportalen.no/finnmark Økonomiske konsekvenser: Det forventes ikke at foreslåtte tiltak vil gi Alta kommune nye kostnader. Våre tiltak er forankret i gjeldende sektorregelverk og allerede vedtatte planer. Landbrukstiltaket vil være del av løpende forvaltning på saksområdet. Avløpstiltakene er forankret i politiske vedtak på avløpsområdet, herunder kommunedelplan avløp 2007-2018 og investeringsplan avløp 2014-2017, med tilhørende kostnadsberegninger. Det vil være et behov for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre gjennomføringen av den foreslåtte problemkartleggingen i vannområdet. Vurdering: Alta kommune har gjennom deltakelse i det interkommunale prosjektet Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya vannområde 2013-2015 levert innspill til arbeidet underveis i planprosessen. De innspill vi har levert tidligere er tatt inn, og i ulik grad vektlagt i planen. Vi kommenterer her det vi mener er feil og mangler i høringsutkastet. Tiltakstabellen Flere vannforekomster som står i risiko for ikke å oppnå miljømålet i 2021 er utelatt fra tiltakstabellen, eller mangler forslag til tiltak på en eller flere påvirkninger. Vi foreslår problemkartlegging for disse vannforekomstene (vannforekomst-id i parantes), som også ligger i Fylkesmannens overvåkingsprogram: Aronneskjosene (212-664-R). Påvirkning: forsøpling Aronneskjosene (212-664-R). Påvirkning: industri Bukta og utløpet til Altaelva (0420030600-5-C). Påvirkning: transport/infrastruktur Bukta og utløpet til Altaelva (0420030600-5-C). Påvirkning: deponi
Vi forutsetter at de tiltak som allerede er foreslått for denne vannforekomsten gjelder alle påvirkninger som Miljødirektoratet og Fylkesmannen er myndighet for, dvs. annen punktkilde (PFOS), nedlagt industriområde, industrier og mudring. Altaelva nedenfor Eiby (212-63-R). Påvirkning: industri Bognelv øvre (211-55-R). Påvirkning: drikkevannsforsyning Salkobekken (212-559-R). Påvirkning: avløp Patomellakjosen (212-599-R). Påvirkning: søppelfylling Møllebekken (212-601-R). Påvirkning: avrenning fra gruver Bekkefelt på Årøya i Altafjorden (213-48-R). Påvirkning: landbruk og avløp SMVF og miljømål En endelig avklaring av SMVF-status og miljømål i Altaelva bør prioriteres av NVE og Miljødirektoratet. Vår vurdering av miljømål i Altaelva er i samsvar med vurderingen gjort i vannområdeutvalget 10. oktober 2014. Alta kommune foreslår her: Reguleringsmagasinet Virdnejavri (212-2177-2-L) SMVF og GØP Altadammen (212-2177-1-L) SMVF og GØP Altaelva nedenfor Altadammen, altså det tørrlagte elveavsnittet mellom Altadammen og kraftverksutløpet ved Jotkaelva (212-23-R) SMVF og GØP Altaelva øvre (212-62-R) deles opp slik at Sautsosonen fra kraftverksutløpet og ned til Gabo blir SMVF og får GØP som miljømål, mens vannforekomstens resterende elveavsnitt fra Gabo og nedover ikke karakteriseres som SMVF, og får miljømålet svært god økologisk tilstand for fisk som kvalitetselement Altaelva nedenfor Eiby (212-63-R), som del av et nasjonalt laksevassdrag, bør ha svært god tilstand for fisk som kvalitetselement, jf. tiltaksplanen s. 78 (brev fra Miljødirektoratet av 27. juni 2013). Vi foreslår at miljømålet ikke settes til GØP som foreslått i høringsutkastet (tiltakstabellen, samt planforslaget s. 83 tabell 31), men heller settes til svært god økologisk tilstand for fisk som kvalitetselement. Miljømålet gjelder også for sideelver til nasjonale lakseelver, eksempelvis Eibyelva nedre (212-55-R) og Eibyelva øvre (212-557-R). Videre er vi positiv til at problemkartlegging av påvirkningen fra vannkraft i Mattiselva er foreslått, og en endelig avklaring av SMVF-status og miljømål i hele Mattiselva, til og med Stuevatnet, bør prioriteres. Kommentarer til hovedutfordringer i vannområdet I samsvar med våre innspill i Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannområdet og lokal tiltaksanalyse for vannområdet vil vi her presisere hvilke utfordringer vi anser som de viktigste: oppdrett, vannkraft og Gyrodactylus salaris. I tiltaksprogrammet (s. 16) står en oppsummering av tiltaksanalysen for vannområdet Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya, hvor det trekkes frem at mulig forurensning fra deponert snø i munningsområdet i Altaelva er en utfordring. Vi ser heller at det
trekkes frem utfordringer knyttet til oppdrettsnæringen eller flere gamle deponier med mulig påvirkning på vannforekomster. Alta kommune ser at den økologiske tilstanden i kystvann i liten grad er vurdert i tiltaksprogrammet. Vi er i likhet med vannområdeutvalget bekymret for konsekvensene av rømt oppdrettslaks og lakselus. I «Opprop for villaksen og sjøørreten» ba 64 ordførere og 12 organisasjoner regjeringen om en sterkere innsats for å løse utfordringene knyttet til lakselus og de ville laksefiskene. Alta kommune støtter lakseoppropet. I tillegg bør oppdrettsnæringens påvirkning av kystvann gjennom tilførsel av næringssalter og kjemikalier gis en rimelig behandling i tiltaksprogrammet. Vi minner om vårt innspill i tiltaksanalysen s. 24: Alta kommune forsøker å balansere hensynet til villaksen med hensynet til å utvikle en bærekraftig oppdrettsnæring på en miljømessig forsvarlig måte. Dette hensynet har kommunen tatt gjennom kommuneplanprosessen og standpunktet om ikke å øke oppdrettsvolumet. Alta kommunes standpunkt om ikke å legge til rette for økt oppdrettsvolum, er i konflikt med nasjonal strategi om økning av oppdrettsvolumet i Nord-Norge. For kort tid siden ble Finnmark tilført mange nye konsesjoner uten at det på forhånd er gjort arealavklaring på hvor konsesjonene skal plasseres. Det er også en nasjonal føring at villaksen skal ha et sterkt vern og dette er synliggjort gjennom vedtak om Altafjorden som Nasjonal laksefjord. Oppdrettsnæringen er viktig, men vi ber om at den drives miljøvennlig og bærekraftig. Alta kommune ber derfor om at oppdrettsvirksomheten ikke øker i omfang i vannområdet før næringen har fått kontroll over utfordringene med rømming, lus og forurensning, jf. føre-var-prinsippet i naturmangfoldlovens 9. Gyrodactylus salaris er en trussel som er mulig å forebygge. For regionen bør også Alta- Kautokeinovassdraget prioriteres med forebyggende tiltak. Vi minner om at det er en vannforekomst i vårt vannområde som er i risiko for smitte av Gyrodactylus salaris. Vannforekomsten ligger i Kautokeino kommune, nærmere bestemt Bajit Vuohcetjávri bekkefelt (212-63-R). Tiltak ligger ikke inne tiltakstabellen. Vi er kjent med at Mattilsynet har bestilt en ny risikovurdering som omhandler risiko for smitte til Tanavassdraget. Forrige risikovurdering for Finnmark er fra 2005, og en ny risikovurdering burde også inkludere Alta-Kautokeinovassdraget. Oppsummering Alta kommune vurderer at de foreslåtte tiltak vil bidra til at miljømålene for planperioden vil nås for den enkelte vannforekomst. Kostnader er ikke utredet for de fleste tiltak, og vil uansett måtte utredes nærmere når tiltaket detaljplanlegges av den enkelte sektormyndighet. For avløpstiltakene i Alta kommune finnes kostnadsoverslag. For Tverrelva vil avløps og landbrukstiltak være viktig for å oppnå god økologisk tilstand frem mot 2021.... &&& Sett inn saksopplysninger over IKKE RØR LINJA&&& Alta, 3. november 2014
Bjørn-Atle Hansen rådmann Bengt Fjellheim leder DU