Virksomhetsplan 2016 ENHET FOR OMSORG

RISØR KOMMUNE Virksomhetsplan 2016 ENHET FOR OMSORG Versjon 12.11.15 Vi skal vokse - gjennom Kunnskap, Regional utvikling og Attraktivitet

Virksomhetsplan - Enhet for omsorg 2016 side 2 1) HOVEDMÅL, SATSINGSOMRÅDER OG DELMÅL... 3 2) RISØR KOMMUNES VERDIER... 4 2.1 TILTAK FOR Å FREMME VERDIENE... 4 3) ANSVARSOMRÅDE OG ORGANISERING... 5 3.1 ANSVARSOMRÅDE... 5 3.2 ORGANISERING... 5 4) ENHETENS ARBEID MED TILTAK I 2016... 6 4.1 KUNNSKAP... 6 4.2 REGIONAL UTVIKLING... 6 4.2.1 Regional utvikling: Vi skal styrke det interkommunale samarbeidet... 6 4.2.2 Regional utvikling: Vi skal delta aktivt i utvikling av regionen... 6 4.3 ATTRAKTIVITET... 6 4.3.1 Vi skal være en kommune der flere flytter inn enn ut... 6 4.3.2 Vi skal ha mer besøk... 6 4.4 ORGANISASJONS- OG TJENESTEUTVIKLING... 6 4.5 FOLKEHELSE OG LEVEKÅR... 7 4.6 KLIMA OG MILJØ... 8 5) ENHETENS ANSVAR I BUDSJETTVEDTAKET... 9 6) TJENESTEPRODUKSJON... 10 6.1 ANTALL OG UTVIKLING I ANTALL BRUKERE... 10 6.2 OPPLEVD TJENESTEKVALITET... 12 6.2.1 Resultat av siste brukerundersøkelse... 12 6.2.2 Enhetsleders kommentar... 13 6.2.3 Tiltak iverksatt som følge av forrige undersøkelse... 13 6.3 MÅLT TJENESTEKVALITET... 14 6.3.1 Status og mål for indikatorer i kommuneplanen... 14 6.3.2 Status på utvalgte kvalitetsindikatorer i KOSTRA... 14 6.4 INTERNKONTROLL: TJENESTEKVALITET... 15 6.4.1 Kommunens mål for kvalitetsstyringsarbeidet... 15 6.4.2 Vurdering av avviksrapportering siste år... 16 6.4.3 Tiltak for å redusere avvik... 16 7) ORGANISASJONSUTVIKLING: ENHETENS UTVIKLINGSARBEID... 17 7.1 KOMPETANSEUTVIKLING OG REKRUTTERING DE NESTE 4 ÅR... 17 7.1.1 Satse på ledere... 17 7.1.2 Utvikle en lærende organisasjon... 17 7.1.3 Lære å arbeide i nettverksorganisasjoner... 17 7.1.4 Likestillingstiltak... 17 7.2 SAMARBEID MED ANDRE... 17 7.2.1 Internt i Risør kommune... 17 7.2.2 Eksternt med andre kommuner eller nettverk... 17 7.2.3 Samarbeid med frivillig sektor... 18 7.3 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE... 18 7.3.1 Siste medarbeiderundersøkelser... 18 7.3.2 Enhetsleders kommentar... 18 7.3.3 Tiltak som følge av siste undersøkelse... 18 7.4 INTERNKONTROLL: HMS... 18 7.4.1 Kommunens mål for HMS-arbeidet... 18 7.4.2 Vurdering av avviksrapportering... 18 7.4.3 Tiltak for å redusere avvik... 19 7.4.4 Forebygge og håndtere uønskede hendelser... 19 8) ØKONOMISKE RAMMER OG FORUTSETNINGER... 20 9) SAMLET VURDERING AV ENHETENS FREMTIDIGE UTFORDRINGER... 21

Virksomhetsplan - Enhet for omsorg 2016 side 3 1) Hovedmål, satsingsområder og delmål Hovedmålet Vi skal vokse er kommunens overordnede mål som alle andre mål skal peke mot. Satsingsområdene kunnskap, regional utvikling og attraktivitet er områder hvor kommunen ønsker å ha spesiell fokus i kommuneplanperioden for å nå hovedmålet om å vokse. Innenfor hvert satsingsområde er det satt to mål. Folkehelse og levekår, klima og miljø er gjennomgripende tema i hele kommuneplanen, og skal være det for all vår virksomhet.

Virksomhetsplan - Enhet for omsorg 2016 side 4 2) Risør kommunes verdier Risør kommune har besluttet at følgende verdier skal være fremtredende i vår organisasjon: Løsningsorientert Være fleksibel, kreativ og søke etter gode løsninger Benytte ansattes ressurser og bidra til tverrfaglig samarbeid Ta initiativ, vise engasjement og ta ansvar Gi konstruktiv tilbakemelding Være en miljøbevisst kommune Trygghet Utvikle ansattes kompetanse Arbeidsoppgavene skal harmonisere med egen kompetanse Arbeidsplassen skal være fri for mobbing og baksnakking Holde avtaler Åpenhet Det er riktig å si fra om feil og mangler Sikre god informasjonsflyt Størst mulig grad av medvirkning Gjensidig åpenhet mellom enhetene, ledelse og ansatte være en vi-kommune Likeverd Behandle hverandre med respekt Bli hørt og sett Være inkluderende Ulikhet er en styrke 2.1 TILTAK FOR Å FREMME VERDIENE Strategisamlinger for alle ansatte med utgangspunkt i og fokus på verdidokumentet Ledere med videreutdanning i verdibasert ledelse Nettverkssamlinger Personalmøter med fokus på verdidokumentet Omsorgsenheten som en lærende organisasjon

Virksomhetsplan - Enhet for omsorg 2016 side 5 3) Ansvarsområde og organisering 3.1 ANSVARSOMRÅDE Enheten er delt inn i fire avdelinger som er: Avdeling for hjemmetjenester Avdeling for psykisk helse - og rehabilitering. Avdeling for somatikk Avdeling for personer med demens Enheten organiserer Hjemmehjelp Enhetsleder Hjemmesykepleie Omsorgslønn Ambulerende vaktmester Syn - og hørselskontakt Dagsenterdrift BPA (brukerstyrt personlig assistanse) Dag og aktivitetssenter Kjøkkendrift Trygghetsalarmer Vaskeri Psykisk helse Kantiner Miljøtjenester Matombringing Rehabilitering Boligtildeling Fysioterapi Sykehjemsplasser Ergoterapi Legetjenester Tjenestene måles opp mot at de er virkningsfulle, trygge, involverer brukerne, er samordnet, har god kvalitet, er tilgjengelige og at ressursene utnyttes på best mulig måte. Jfr. Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i Sosial - og helsetjenesten 3.2 ORGANISERING Enheten har videreført 2015 nivået men kommer likevel ut med 3-4 årsverk mer. Dette skyldes overgang til nytt budsjettsystem som regner inn lønnsressurser som tidligere lå som timer for legedekning, omsorgslønn, BPA (brukerstyrt personlig assistanse) m.m. som årsverk. Enhetsleder 128,5årsverk Avd. for hjemmetjenester 43,5 årsverk Avd. for psykisk helse, rehabilitering 20,5 årsverk Avd. for somatikk 28,5 årsverk Avd. for personer med demens 32,5årsverk,8 årsverk

Virksomhetsplan - Enhet for omsorg 2016 side 6 4) Enhetens arbeid med tiltak i 2016 4.1 KUNNSKAP Omsorgsenheten har stort fokus på kunnskap og kompetanseutvikling som vil være helt avgjørende for kvalitet og rasjonalitet i tjenestene fremover. Enheten har i den sammenheng utarbeidet egen kompetanseplan som rulleres hvert år. 4.2 REGIONAL UTVIKLING 4.2.1. Vi skal styrke det interkommunale samarbeidet Håndholdte enheter til Habilitering og Omsorg (T) punkt 6.3.3 i HP/ØP 2015-2018 Prosjektet som nå heter Mobil Pleie starter opp/fortsetter januar 2016 og er et samarbeidsprosjekt mellom alle kommunene i DDØ. 4.2.2. Vi skal delta aktivt i utvikling av regionen Enheten deltar i flere interkommunale og regionale prosjekter og fagnettverk og samarbeider bl.a. med Uia, Omsorgsforskning, Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester, sykehuset m.fl. Oversikt over helsetilstanden (U) punkt 6.4.3 i HP/ØP 2015-2018 I samarbeid med Rådmannen (hovedansvar) og øvrige enheter 4.3 ATTRAKTIVITET 4.3.1 Vi skal være en kommune der flere flytter inn enn ut Enheten jobber kontinuerlig med omdømmebygging og utvikling av interessante arbeidsplasser med bl.a. ønske om nyrekruttering. Kommunale utleieboliger (T) punkt 6.5.4 i HP/ØP 2015-2018 I samarbeid med Rådmannen (hovedansvar) og øvrige involverte enheter. Enhetsleder sitter i BKE og leder kommunens boligutvalg. 4.3.2 Vi skal ha mer besøk Omsorgsenheten har hatt flere kommuner på besøk, spesielt de siste to årene, som ønsker å vite mer om hvordan vi driver. 4.4 ORGANISASJONS- OG TJENESTEUTVIKLING Frisklivssentral (T) punkt 6.4.5 i HP/ØP 2016-2019 Frisklivssentralen er i drift. Tidligere finansiert av overskudd i ordningen med kommunal medfinansiering som nå er avviklet. Frisklivsentralen er et viktig tiltak i forebyggingen av mer kostbare helsetjenester. Sentralen er en naturlig del av enhetens stadig større fokus på forebygging og folkehelse og er således i tråd med omsorgsplanen.

Virksomhetsplan - Enhet for omsorg 2016 side 7 Omsorgsboliger (U) punkt 6.5.37 i HP/ØP 2016-2019 11-12 hybel/ leiligheter står ubebodde på Tjenna pga lav standard og det er behov for tilgang for flere omsorgsboliger. Husbanken gir tilskudd til omsorgsboliger Kreftkoordinator (T) punkt 6.5.38 i HP/ØP 2016-2019 Til nå finansiert med midler fra Kreftforeningen. Gir tilbud om støtte og veiledning til pasienter og pårørende (tidlig inngripen/forebygging) Avinstitusjonalisering (U) punkt 6.5.39 i HP/ØP 2016-2019 Pasientene på sykehjem er mindre ensartede hva gjelder sykdomsbilde og alder enn tidligere. Sykehjemmet har i dag pasienter fra førti til hundre år og sykdombildet er endret og mer sammensatt. Pårørende som tidligere stort sett var i sekstiårene kan i dag være små barn i skolealder. Derfor er det viktig og nødvendig med en diskusjon med henblikk på hva slags boligmasse kommunen bør legge til rette for i årene som kommer. Helseplan (U) punkt 6.5.40 i HP/ØP 2016-2019 Omsorgsplanen skal iht planstrategi rulleres. Etablering av kommunalt hjelpemiddellager (U/T) punkt 6.5.41 i HP/ØP 2016-2019 Behov utredes av intern arbeidsgruppe. Omtalt i tiltak kommunale utleieboliger, opprinnelig bevilget 1,5 mill, men ikke ferdig utredet. Bemanning psykisk helse (T) punkt 6.5.42 i HP/ØP 2016-2019 Satsing innen området rus og psykisk helse. Etablering av KØH tilbud (T) punkt 6.5.43 i HP/ØP 2016-2019 Interkommunal utredning av tilbudet pågår. Omsorgsenheten med hovedansvar for et av fire satsningsområder som er telemedisin. Legestilling tilknyttet Frydenborgsenteret punkt 6.5.44 i HP/ØP 2016-2019 Ble ikke prioritert i forrige HP/ØP: Sykehjemslegetjeneste (T). Behov for å øke fra dagens 60 % til 100 %. Viktig med tanke på videreutvikling av kommunens legetjenester spesielt med tanke på antall eldre over 80 år. Velferdsteknologi (T) punkt 6.5.46 i HP/ØP 2016-2019 Behov for utredning og investeringer i.f.t nattilsyn, telemedisin, mobil pleie, medisinsk utstyr m.m. Utbedring av uteområder ved demensavdelingen ved Frydenborgsenteret (T)- punkt 6.5.48 i HP/ØP 2016-2019 Etablere et prosjekt. Forutsetter eksterne midler. Inventar/Hvitevarer Frydenborgsenteret (T) punkt 6.5.49 i HP/ØP 2016-2019 Svært mye nedslitt utsyr ved Frydenborgsenteret. 4.5 FOLKEHELSE OG LEVEKÅR Folkehelseperspektivet preger omsorgsenheten i større grad enn tidligere.

Virksomhetsplan - Enhet for omsorg 2016 side 8 Bedre folkehelse oppnås både gjennom individuelle valg av livsstil og gjennom kommunens tilrettelegging av forebyggende og helsefremmende tiltak. Det er viktig at kommunens tjenester stimulerer den enkelte til å foreta valg som fremmer helse, mestring og livskvalitet. Enhetens tenkning og drift de seneste årene har vært preget av dette og vil i enda større grad være preget av dette i årene som kommer. 4.6 KLIMA OG MILJØ Omsorgsenheten får straks sin første el-bil og har investert i el-sykler for ansatte og vurderer økning av andelen om disse viser seg hensiktsmessige.

Virksomhetsplan - Enhet for omsorg 2016 side 9 5) Enhetens ansvar i budsjettvedtaket Legges inn etter at budsjettet er endelig behandlet i desember. 6.8.2 OMS Bemanning psykisk helse (T) 1 200 1 200 1 200 1 200 6.8.3 OMS Frisklivssentral (T) 300 300 300 300

Virksomhetsplan - Enhet for omsorg 2016 side 10 6) Tjenesteproduksjon 6.1 ANTALL OG UTVIKLING I ANTALL BRUKERE Omsorgsenheten har de siste 10-12 årene hatt en økning i antall pasienter på 60 %. Den største økningen har kommet i gruppen under 67 år. Kommunen har satset på utvikling av hjemmebaserte tjenester over flere år. Figur 1Mottakere av hjemmetjenester. Kilde SSB Figur 2 Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 0-66 år. Kilde: KOSTRA, F. Pleie og omsorg - nøkkeltall, reviderte tall per 26.06.2015.

Virksomhetsplan - Enhet for omsorg 2016 side 11 Figur 3 Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over. Kilde: KOSTRA, F. Pleie og omsorg - nøkkeltall, Reviderte tall per 26.06.2015. Figur 4 Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over. Kilde: KOSTRA, F. Pleie og omsorg - nøkkeltall, Reviderte tall per 26.06.2015.

Virksomhetsplan - Enhet for omsorg 2016 side 12 Figur 5 Beboere i institusjon 80+ Kilde SSB 6.2 OPPLEVD TJENESTEKVALITET 6.2.1 Resultat av siste brukerundersøkelse Gjennomført høsten 2012: PLO hjemmetjenesten brukere Svarprosent: 54 (54 av 100 respondenter) Gjennomsnittlig tilfredshet pr. spørsmål: Snitt Risør Snitt Norge Høyest kommune Lavest kommune Snitt totalt 4,7 4,9 6,0 3,8 Gjennomført høsten 2012: PLO institusjon - pårørende Svarprosent: 59 (32 av 54 respondenter) Gjennomsnittlig tilfredshet pr. spørsmål: Snitt Risør Snitt Norge Høyest kommune Lavest kommune Snitt totalt 4,8 4,6 - - Gjennomført høsten 2012: Psykisk helse Bruker er 18 år eller eldre Svarprosent: 25 (25 av 100 respondenter) Gjennomsnittlig tilfredshet pr. spørsmål: Snitt Risør Snitt Norge Høyest kommune Lavest kommune Snitt totalt 3,5 3,4 4,0 2,6

Virksomhetsplan - Enhet for omsorg 2016 side 13 6.2.2 Enhetsleders kommentar Undersøkelsene er tre år gamle. På tross av knappe ressurser har enheten scoret bra på brukerundersøkelser. Svarprosenten burde vært høyere. Ny brukerundersøkelse gjennomføres 2016. Enheten har hatt tilsyn på pasientoverganger fra SSHF. Dette tilsynet inkluderte også en spørreundersøkelse til samtlige pasienter. Tilbakemeldingene på tilfredsheten med enhetens/kommunens tjenester var gode. 6.2.3 Tiltak iverksatt som følge av forrige undersøkelse Endring av kartlegging og saksbehandlingsrutiner.

Virksomhetsplan - Enhet for omsorg 2016 side 14 6.3 MÅLT TJENESTEKVALITET 6.3.1 Status og mål for indikatorer i kommuneplanen 6.3.2 Status på utvalgte kvalitetsindikatorer i KOSTRA Fagutdanningsandelen er bra mens høyskoleutdanningen er lav sammenlignet med fylket og landet. I dag har omsorgsenheten 42 % høyskoleutdannede, 51 % fagutdannede og 7 % ufaglærte. En behovsvurdering foretatt i utarbeidelsen av enhetens kompetanseplan tilsier at dette i framtiden bør være ca. 50 % fra hver gruppe.

Virksomhetsplan - Enhet for omsorg 2016 side 15 6.4 INTERNKONTROLL: TJENESTEKVALITET 6.4.1 Kommunens mål for kvalitetsstyringsarbeidet Risør kommunes overordnete kvalitetsmål er tilfredse innbyggere, medarbeidere og politikere. Brukertilfredshet skal måles hvert andre år for alle tjenester som leveres av virksomheten. Alle virksomheter skal bruke risikoanalyser og sjekklister for å redusere risiko for uønskede hendelser (driftsfeil). Om feil, mangler eller avvik likevel skulle oppstå skal feilene rettes og logges, slik at feilstatistikken kan avdekke hvor virksomhetene har systemfeil. (Forbedringspotensiale). Virksomhetens ulike enheter skal bruke QM+ for å logge avvik og forbedringsforslag for å kunne få fram sammenlignbare og målbare data for den kvalitet som leveres.

Virksomhetsplan - Enhet for omsorg 2016 side 16 Ledermøter skal ha som fast punkt på dagsorden: "Kvalitetsrapport", med grafiske avviksoversikter, minimum to ganger årlig. I personalmøter skal ledelsen informere om status i kvalitetsregnskapet: avviksoversikt, trender og tiltak. 6.4.2 Vurdering av avviksrapportering siste år Enheten bruker QM+ som avvikssystem og dette fungerer meget godt. Rapporterer til rådmannen hvert kvartal. 6.4.3 Tiltak for å redusere avvik Innen tjenestekvalitetsområdet er det spesielt jobbet med medikamentavvik. Innføring av multidoseadministrering, deltagelse i landsomfattende pasientsikkerhetskampanje og samarbeid med farmasøyt er tiltak som er gjennomført i denne sammenheng.

Virksomhetsplan - Enhet for omsorg 2016 side 17 7) Organisasjonsutvikling: enhetens utviklingsarbeid 7.1 KOMPETANSEUTVIKLING OG REKRUTTERING DE NESTE 4 ÅR Omsorgsenheten har utviklet egen kompetanseplan som rulleres årlig. Strategisk kompetanseplan og strategisk kompetansestyring er planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak for å sikre enheten og den enkelte medarbeider nødvendig kompetanse for å nå enhetens definerte mål. Gruppe Ledere og mellomledere Høgskole Fagarbeider Assistenter Kompetanseutvikling Etikk, Samhandlingskompetanse, Endringskompetanse, IKT og Økonomi. Lindrende behandling, Rehabilitering, Psykiatri, Rus, Helsetjenester for eldre, Forebygging og IKT. Samme som høyskole. Samme som øvrige 7.1.1 Satse på ledere Forholdene legges til rette for at ledere har videreutdanning i ledelse og annen relevant kompetanse i.h.t. kompetanseplan. 7.1.2 Utvikle en lærende organisasjon Omsorgsenheten som en lærende organisasjon innehar et system som understøtter og styrker mulighetene for samarbeid på tvers i organisasjonen og dermed øker flyten av kunnskap og informasjon. Man må benytte seg av erfaringer for å utvikle nye strategiske arbeidssystemer/styringssystemer. 7.1.3 Lære å arbeide i nettverksorganisasjoner Er aktuelt og benyttes i flere sammenhenger. 7.1.4 Likestillingstiltak Omsorgsenheten har 42 % høyskoleutdannede, 51 % fagutdannede og kun 7 % ufaglærte og er i Risør som andre kommuner svært kvinnedominert. 7.2 SAMARBEID MED ANDRE 7.2.1 Internt i Risør kommune Enheten er representert i rådmannens ledergruppe, sitter i koordinerende enhet, i BKE og samhandler ellers med fastleger, frivillige m.m. Tverrfaglig samhandling overfor barn, unge og familier Enheten er representert i Koordinerende Enhet. 7.2.2 Eksternt med andre kommuner eller nettverk Enheten deltar interkommunalt og regionalt innen velferdsteknologi, demens, lindrende behandling, pasientsikkerhet, aktiv omsorg, kommunal øyeblikkelig hjelp,

Virksomhetsplan - Enhet for omsorg 2016 side 18 vederlagsberegning, IKT forum, elektronisk meldingsutveksling, smittevern, hygieneavtaler, praksissteder og utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester. Samarbeidet med SSHF er også sentralt. 7.2.3 Samarbeid med frivillig sektor Samarbeider med flere lag, foreninger og enkeltpersoner. Trekker spesielt fram Røde Kors Besøkstjenesten. 7.3 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 7.3.1 Siste medarbeiderundersøkelser Medarbeiderundersøkelse 2012 Svarprosent Risør kommune: 57 (370 av 648 respondenter). Svarprosent enhet for omsorg: 58 (109 av 188 respondenter). Snitt Risør Snitt Norge* Høyest kommune Lavest kommune Snitt totalt 4,6 4,6 5,5 3,6 Kilde: Bedrekommune.no * 108 kommuner er med i snittet for Norge 7.3.2 Enhetsleders kommentar Omsorgsenheten har hatt en positiv utvikling på sine undersøkelser siden vi satt dette i system 2008. Ny medarbeiderundersøkelse gjennomføres i 2016 etter ny mal fra KS. 7.3.3 Tiltak som følge av siste undersøkelse Undersøkelsene presenteres i alle avdelinger. Fokusområdene legges inn i malen for medarbeidersamtalene slik at de ansatte ser at undersøkelsene får konsekvenser. 7.4 INTERNKONTROLL: HMS 7.4.1 Kommunens mål for HMS-arbeidet Alle virksomheter skal måle sin HMS-virksomhet: Oppslutning om de forebyggende aktivitetene og status for ulike HMS-forhold. HMS-arbeidet skal involvere alle berørte parter ved hjelp av sjekklister, spørreskjemaer og avviks- og forslagsmeldinger, jfr. 4 og 5.3 i HMS-forskrift (Internkontrollforskriften). Hensikten er å lære av hverandres erfaringer slik at feil, mangler og avvik ikke oppstår eller gjentar seg. Leder- og personalmøter skal ha grafiske avviks- og forslagsrapporter fremlagt, minimum hvert halvår. "Avviksrapport" skal være fast punkt på dagsordenen og vise utviklingen over tid og status for tiltak som er iverksatt. Det skal ikke oppstå fravær som skyldes dårlig tilrettelegging av jobben, eller som skyldes dårlige samarbeidsforhold. Medarbeidere og de som mottar våre tjenester er en del av løsningen, ikke en del av problemet. 7.4.2 Vurdering av avviksrapportering QM+ brukes aktivt og fungerer meget godt for enheten

Virksomhetsplan - Enhet for omsorg 2016 side 19 7.4.3 Tiltak for å redusere avvik Vernerunder og bruk av QM+ 7.4.4 Forebygge og håndtere uønskede hendelser Vernerunder og bruk av QM+

Virksomhetsplan - Enhet for omsorg 2016 side 20 8) Økonomiske rammer og forutsetninger Kostratall viser at Risør ligger lavt på ressursinnsatsen innen pleie og omsorg sammenlignet med resten av fylket og landet. Vi ligger lavest på netto driftsutgifter pr. innbygger 67 år og over, lavest på netto driftsutgifter pr. innbygger 80 år og over og lavt på dekningsgrad heldøgnsomsorg 80 år og over. På bistandsbehov og tildelte timer/uker i hjemmetjenestene ligger kommunen høyere. Dette er også hovedårsaken til at kommunen totalt sett bruker lite på omsorgstjenestene og har et lavt antall heldøgnsplasser. Samlokalisering av tjenestene til Frydenborgsenteret har bidratt til et robust fagmiljø som pasientene profitterer på. Mye tyder imidlertid på at det vil bli svært krevende for enheten å møte de framtidige utfordringene med dagens ressurstilgang. Demografi

Virksomhetsplan - Enhet for omsorg 2016 side 21 9) Samlet vurdering av enhetens fremtidige utfordringer Hovedutfordringen til enheten er at det for framtiden skal leveres tjenester til flere brukere, som er sykere, sannsynligvis med færre årsverk: I 2002 hadde omsorgsenheten 140 årsverk og ca. 300 brukere I 2015 har omsorgsenheten 125 årsverk og ca. 500 brukere I 2002 hadde kommunen 92 institusjonsplasser I 2015 har kommunen 62 institusjonsplasser Andel brukere i institusjon med omfattende bistandsbehov er 50 % for Risør mot 37,8 % for kommunegruppe 11 Sykehjemsdekningen/heldøgnsdekningen er på 10,9 %. Landssnittet er 13,39 %. Risør har fylkets høyeste andel eldre og får mer enn 50 % økning i aldersgruppen 67-79 år fram mot 2020. Deretter mer enn 50 % økning i gruppen 80+ fram mot 2030. Enheten opplever økt press på sine tjenester som følge av levekår, demografi og samhandlingsreformen. Pasientene blir flere, de er sykere og de er yngre. Utskrivningene fra sykehusene skjer stadig raskere og kommer til å øke i omfang. Kommunen får ansvar for stadig mer og oppgavene er mer komplekse og krever mer og høyere kompetanse. Dette gjelder også innen psykisk helse. Utviklingsplanen for SSHF 2030, hvor det signaliseres at ca. 23 000 liggedager overføres til kommunehelsetjenesten og at det forutsettes en reduksjon i antall polikliniske konsultasjoner, bekrefter dette. Kostratall viser altså at omsorgsenheten driver effektivt. Godt organiserte hjemmetjenester har redusert og reduserer behovet for kostbare institusjonsplasser. Godt samarbeid med kommunens fastleger forsterker dette. Hele økningen i antall brukere de siste årene har kommet i hjemmetjenestene. Pasientene ønsker å bo lengst mulig i eget hjem så sant hjemmetjenestene kan bidra til dette på en tilfredsstillende måte. Samlokaliseringseffekten av tjenestene til Frydenborgsenteret har vært stor. Det har bidratt til et robust fagmiljø og en fornuftig økonomi. Fokus på kompetanseheving av ansatte står sentralt og vil stå sentralt i årene som kommer. Bemanningen på institusjon er 2 ansatte på hver avdeling/åtterenhet pr. vakt. I perioder av døgnet er det kun en person på vakt ved hver avdeling ved sykehjemmet. Bemanningen på sykehjemmet bør derfor styrkes. Hjemmetjenestene må videreutvikles og styrkes med bakgrunn i befolkningsutviklingen. For å redusere presset på sykehjemmet anbefales det også å styrke kapasiteten på dagtilbudet for hjemmeboende eldre. Dagtilbudet fikk nye lokaler i 2014 bl.a. med denne utvidelsesmuligheten i tankene. I tillegg bør psykisk helse og botilbudet til personer med psykiske lidelser styrkes i.h.t. HP/ØP. Etter at NAV samlokaliserte seg har psykisk helse fått mange nye brukere med rus og - LAR problematikk. Det nye senteret til psykisk helse har vært

Virksomhetsplan - Enhet for omsorg 2016 side 22 utelukkende positivt og har gitt enheten et godt grunnlag for å møte kommende utfordringer. Psykisk helse opplever en kraftig økning i antall brukere for 2015. Enheten er tungt inne i flere interkommunale prosjekter og dette blir sentralt også for 2016.