Nr. 1 2014 St. Olavs Hospital s. 3-5 Avtale med Glen Dimplex s. 10-11 Fotograf: Anders Henriksen Oras forebygger Nytt kjøpesenter i Åsane s. 12-13 Legionella på Operaen Ullevålakutten overlevert s. 20 Oras undertegnet i fjor høst en ny serviceavtale med Statsbygg vedrørende Den Norske Opera & Ballett. Avtalen innebærer blant annet at rundt 150 dusjer må sjekkes og kontrolleres for Legionella. I samarbeid med Norkjemi AS er det installert et nytt og kostnadseffektivt system som benytter klordioksid for å hindre legionellautbrudd. Les mer på side 8 og 9.
s 2 Oras Magasinet Nr 1-2014 Oras Magasinet Nr 1-2014 s 3 LEDER 01/2014 Oras er inne i en spennende utvikling og har de siste årene gjennomgått en omfattende restrukturering. Både interne rutiner og organisasjonen er vesentlig endret med sikte på å styrke lønnsomheten i Oras. I dette arbeidet har vi tiltrukket oss en rekke nye medarbeidere som vil ta del i denne utviklingen. Nyansettelser strekker seg fra fagarbeidere til ledere, alle med solid kompetanse fra den norske byggenæringen. Vi har også tiltrukket oss ny kompetanse. Et godt eksempel på dette er elektrofaget som du kan lese mer om i denne utgaven av Oras-magasinet. Vi er stort sett ferdig med å etablere interne rutiner og organisasjon, og konsentrerer oss nå i stor grad om det som både kommer kunden og Oras til gode. Det ligger alltid et faremoment i intern fokus, men som styreleder synes jeg Oras i stor grad har unngått å gå i denne fellen i de prosessene vi har vært gjennom. Derfor vil forbedringsarbeidet i Oras fortsette med uforminsket styrke. Gjennom dette ønsker vi å ytterligere forbedre kvaliteten på våre tjenester og løsninger. Det vil både kundene og Oras tjene på. Vi arbeider derfor langs to strategiske hovedspor. Det ene hovedsporet heter Oras Pluss. Oras Pluss er en trimmet prosjekt-prosess som involverer alle involvert i gjennomføring av prosjektene. Prosessen er basert på en eierstyringsmodell og er «Oras-måten» å gjennomføre prosjekter på. Oras Pluss støttes av Lean Construction metodikken. Denne metodikken fokuserer på det å skape merverdi med mindre innsats av ressurser. Kundens opplevelse av produktets verdi står sentralt. Oras Pluss har vært omtalt før i Orasmagasinet, men også i denne utgaven har vi med en artikkel om Oras Pluss Det andre hovedsporet har vi gitt navnet SERVIPRO, og innebærer en betydelig satsning på servicemarkedet. Vi fremstår som unike innen vår bransje med dette service-avtale konseptet som er bygget over NS3451 også kjent som Bygningsdeltabellen. Konseptet ivaretar lover, regler og forskrifter samt utstyrsprodusentenes krav til vedlikehold. Kort oppsummert kan vi si at vedlikehold er byggeiers ansvar og vår jobb. Vi har nettopp gjennomført en kundeundersøkelse hos våre servicekunder som ga oss en tilfredshet på 6 av 7 mulige poeng. Dette lover bra for det videre arbeidet med service. Oras har vært og skal være den ledende VVS-bedriften i Norge. Dette er vårt klart uttalte mål, og vi har mannskapet som skal til for å lykkes med dette. Med vennlig hilsen Rune Martini Administrerende direktør (konstituert) Oras med forlenget servicekontrakt på St. Olavs Hospital i Trondheim ORAS ADRESSER OG TELEFONER mars 2014 REGION ØST OSLO (Hovedkontor) Haslevangen 14 Pb. 473 Økern, 0512 Oslo Tlf: 22 02 43 00 Adm.Dir. (konst.): Rune Martini Tlf: 480 78 080 Regionsdir.: Hallstein Ødegård Tlf: 908 25 515 OSLO KLIMA Haslevangen 14 Pb. 473 Økern, 0512 Oslo Tlf. 22 02 43 00 Avd.leder: Erik Aas Tlf: 922 69 805 SANDVIKA RØR Hamangskogen 60 Pb. 206, 1300 Sandvika Tlf. 67 57 43 00 Stian Hellerud Tlf: 918 46 122 SANDVIKA KLIMA Hamangskogen 60 Pb. 206, 1300 Sandvika Tlf. 67 57 43 00 Avd.leder: Erik Aas Tlf: 922 69 805 JESSHEIM Ringveien 31 Pb. 134, 2051 Jessheim Tlf. 22 02 43 00 Arne Petter Boyle Tlf: 406 11 330 GJØVIK Ringvegen 16 Pb. 146, 2802 Gjøvik Tlf. 61 18 78 10 Regionsdir. Hallstein Ødegård Tlf: 908 25 515 Oras Magasin 1-2014 Ansvarlig utgiver: Oras REGION SØR/ØST KONGSBERG Skrubbemoen 3 3619 Skollenborg Tlf: 97 11 97 40 Regionsdir. Torstein Tveiten Tlf: 993 84 140 DRAMMEN Hotvetalleen 11 Pb. 9403, 3023 Drammen Tlf: 22 02 43 00 Regionsdirektør Torstein Tveiten Tlf: 993 84 140 Lars Bråten Tlf: 934 12 825 SKIEN Grønlikroken 5, 3735 Skien Tlf: 35 91 35 55 Terje Nøringset Tlf: 911 41 482 Ansvarlig redaktør: Rune Martini SANDEFJORD Uranienborgveien 1B 3217 Sandefjord Tlf: 33 48 02 30 Henrik Steen Hansen Tlf: 916 26 360 REGION SØR KRISTIANSAND Stemmane 7 4636 Kristiansand Tlf: 38 04 18 00 Regionsdir.: Geir Tore Andersen Tlf: 906 33 387 ARENDAL Skrubbedalsveien 2 4848 Arendal Tlf: 38 04 18 00 Øyvind Paulsen Tlf: 975 72 476 Redaksjon: Rune Martini Anders Bredesen Mette Andersen Thomas Ludvigsen REGION SØR/VEST SANDNES Nikkelveien 10 4313 Sandnes Tlf: 41 73 20 00 Konst. leder: Leif Inge Gruner Tlf: 918 36 086 REGION VEST BERGEN Carl Konowsgate 36 5162 Laksevåg Tlf. 55 34 96 60 Regionsdir.: Kay-Ove Ulvestad Tlf: 991 57 402 Produksjon: Brand Communication as Tlf: 23 23 93 30 www.brandcom.no REGION MIDT/NORD TRONDHEIM Magnus Lagabøtersvei 8 Pb. 4014 Angeltrøa, 7457 Trondheim Tlf: 73 89 19 00 Regionsdir.: Robert Walnum Skjervstad Tlf: 412 36 568 BODØ Dreyfushammarn 10 Pb. 344, 8001 Bodø Tlf: 75 58 68 00 Jøran Inge Marthinussen Tlf: 952 97 140 Besøk vår nettside: www.oras.no Redaksjon avsluttet 21.03.2014 St. Olavs Hospital i Trondheim har gjennomgått flere påbygginger i løpet av det siste tiåret. I dag har sykehuset en bygningsmasse på rundt 350 000 kvadratmeter som trenger service og vedlikehold. Oras har nylig fått fornyet serviceavtalen for fjerde gang, og skal samarbeide med St. Olavs Eiendom i første omgang frem til ultimo 2015. Servicesjef hos Oras, Geir Midtlyng, er ikke overrasket over at Oras fikk fornyet denne avtalen som også inneholder en felles opsjon på to nye år. - Vi har gjennom mange år utført et godt arbeid på St. Olavs Hospital. Vi har hatt en fast kjerne av rørleggere på sykehuset som kjenner den kompliserte bygningsmassen godt. Våre folk har også på en glimrende måte klart å anpasse servicejobbene til en intensiv og kravstor hverdag. Et sykehus må jo være 100 prosent operativt uansett tid på døgnet, og vi jobber ofte med service og vedlikehold blant pasienter og ansatte. Det er et tøft og utfordrende arbeidsmiljø, men vi trives med det, sier Midtlyng. Full kontroll Orasmagasinet var på sykehusbesøk i Trondheim i slutten av januar og møtte bas Kjell Losen. Kjell har hatt sin arbeidsplass på St. Olavs Hospital i over 10 år og kjenner sykehusets rørtekniske oppbygging godt. - Jeg har vært her nesten sammenhengende siden 2003, sier Kjell i det vi går gjennom de lange korridorene under bakken. - Vi har for det meste vært opptil 8 mann i sving her på sykehuset, nå er vi tre mann her nede som er opptatt med ulike serviceoppgaver. (Anders Glomstad og Inge Moan kunne ikke være tilstede under besøket grunnet skolesamling innen teknisk fagskole, red.anm.) Vi holder for det meste på med vedlikeholdsarbeider og ombygginger av bygningsmassen. En del rørtekniske installasjoner skal ha kontinuerlig vedlikehold, og vi har god oversikt over oppleggene i denne enorme bygningsmassen, sier Kjell som mener allsidighet er en viktig del av jobben. - Her på sykehuset får vi brukt alle våre kunnskaper, det er ikke en ting innen faget vi ikke kommer bort i. Dette gjør at jobben også er svært utfordrende og spennende, sier han. En robotportør(!) snakker plutselig til oss fra gulvet før den tar heisen opp med et berg av sengetøy. - Sykehuset har gått til anskaffelse av flere slike roboter, kommer det kjapt fra Kjell. - De gjør en manns jobb og vel så det, sier han med et smil mens han hilser på et par leger som haster bortover den lange underjordiske korridoren. Det råder ingen tvil om at mannen fra Oras er et kjent ansikt på dette sykehuset. Medisinske gasser Det som blant annet skiller et sykehus fra andre rørleggerprosjekter er installasjon og service/vedlikehold av medisinske gasser. Oras har lang erfaring med dette fagområ-
s 4 Oras Magasinet Nr 1-2014 Oras Magasinet Nr 1-2014 s 5 «Her på sykehuset får vi brukt alle våre kunnskaper, det er ikke en ting innen faget vi ikke kommer bort i» det, noe som har resultert i en lang rekke sykehusoppdrag over hele landet. (Les: Ahus, Rikshospitalet, Sentralsykehuset i Bodø og Østfold Sentralsykehus). Så etter å ha inspisert et av de mange tekniske rommene på sykehuset skal vi inn i det aller helligste, et rom med røropplegg for medisinske gasser. Kjell leder an og fotografen og journalisten følger etter. Vel nede i det store rommet ser vi gassbeholdere, rør og måleinstrumenter i skjønn forening. Og alt ser ut til å være i skjønneste orden. - De fire vanligste gasser/luftkvaliteter på et sykehus er: oksygen, lystgass, medisinsk luft, instrumentluft og medisinsk karbondioksid. Vi utfører kontroll på de ulike installasjonene som skal sørge for riktig trykk, mengder og kvalitet samt sørge for å gi alarmer på avvik av trykk, forteller Kjell. Denne jobben er et ansvarsfullt arbeid og setter høye krav til nøyaktighet. Det kreves nødvendig kursing, erfaring og innsikt for å kunne utføre denne jobben. - Det er livsviktig at alt dette fungerer optimalt døgnet rundt sier en alvorspreget Kjell Losen. Operasjoner og akutte sykdomstilfeller er helt avhengig av at disse installasjonene fungerer optimalt. De rørtekniske installasjonene overvåkes fra et døgnbemannet kontrollrom, så her har man tatt alle forholdsregler, bedyrer Kjell. «Folkene fra Oras har høy spisskompetanse innen service på sykehus og har også stor kapasitet» Kjent for å stille opp 100 prosent Serviceavtalen til Oras innebærer også at man må være hands on vedrørende mange situasjoner som oppstår vedrørende VVS installasjonene på sykehuset. - Vannavstengninger må ofte tas på alle døgnets tider, forteller Kjell. - Det har hendt noen ganger at vi har blitt kontaktet midt på natten. Da er det bare å sette seg i bilen og kjøre bort til sykehuset. Vi er kjent for å stille opp 100 prosent, noe vi ofte får høre fra de som er ansvarlige for den tekniske driften av sykehuset. - Hva med vannskader? - Heldigvis har vi sluppet store blow outs, noe som kunne vært katastrofalt på et sykehus. Vi mener å ha gjort et godt håndverk under byggeprosessene for å sikre oss at slikt ikke skjer. En annen ting er fuktskader som kan føre til muggsopp i luften. Vi må også sørge for at disse skadene ikke inntreffer, presiserer Kjell som ikke bare går rundt i kjeldress på jobben. - Vi må fremtre som om vi er en del av sykehusets øvrige ansatte. Kravene til de hygieniske forholdene tilsier at vi må være veldig nøye med valg av arbeidstøy. På operasjonsavdelingen må vi være kledd i antrekk tilpasset miljøet der. Fornøyd oppdragsgiver Seksjonsleder plan- og utviklingsprosjekter Paul Drangsland i St. Olavs Eiendom har samarbeidet med Oras på sykehuset siden 2008. Paul er meget godt fornøyd med de oppgavene Oras utfører. - Vi har hatt og har et utmerket forhold med Oras og samarbeider godt her på sykehuset. Folkene fra Oras har høy spisskompetanse innen service på sykehus og har også stor kapasitet. Dessuten er de omgjengelige personer som tar i et tak hvis det trengs. Fleksibiliteten er meget god, de er kjappe til å reagere når noe spesielt skulle dukke opp. Jeg vil også nevne at de har en solid kunnskap om alle de tekniske anleggene som finnes her på sykehuset. Kjell Losen har hatt sin arbeidsplass på St. Olavs Hospital i over 10 år og kjenner sykehusets rørtekniske oppbygging godt. De fire vanligste gasser/luftkvaliteter på et sykehus er: oksygen, lystgass, medisinsk luft, instrumentluft og medisinsk karbondioksid. Oras utfører kontroll på de ulike installasjonene som skal sørge for riktig trykk, mengder og kvalitet samt sørge for å gi alarmer på avvik av trykk.
s 6 Oras Magasinet Nr 1-2014 Oras Magasinet Nr 1-2014 s 7 «Vi dekker dermed inn alle fagområder i dette konseptet som gir kunden et samlet og oversiktlig tilbud innen alle service-elementer» SERVIPRO er avtalen som kvalitetssikrer alle byggtekniske anlegg, gir forutsigbar driftsøkonomi, godt inneklima og konkurransedyktig bygningsmasse. Som SERVIPRO kunde får du: - Tverrfaglig serviceavtale - Vedlikehold og jevnlige kontroller - En forebyggende, langsiktig og helhetlig vedlikeholdsplan - Kontroller i henhold til krav i lover og forskrifter - Kvalitetssikring av dine byggtekniske anlegg - Forutsigbar driftsøkonomi og en konkurransedyktig bygningsmasse - Mulighet ved valg av riktige løsninger til å spare 40-60% i rent energiforbruk og forbedre inneklimaet betraktelig. - Trygghet til å fokusere på det du skal Lilleakerveien 2 a til f er en eksklusiv eiendomsmasse med en rekke ulike kontorbygninger som huser mange små og store bedrifter. Oras har hatt prosjektarbeid og service på bygningene i cirka seks år, og har nylig inngått en større serviceavtale, SERVIPRO, med varighet frem til og med 2016. SERVIPRO er Oras sitt eget serviceavtale konsept og skal garantere en økt kvalitetssikring på alle byggtekniske anlegg. Lilleakerveien 2 a til f er en eksklusiv eiendomsmasse med Lysakerelven som nærmeste nabo. Omfattende SERVIPRO avtale med Newsec på Lilleaker Orasmagasinet har tatt turen til Lilleaker utenfor Oslo bare få dager etter at Oras og driftsselskapet Newsec AS har inngått en ny SERVIPRO avtale på eiendommene i Lilleakerveien 2 a til 2f. På plassen utenfor hovedinngangen til nummer 2c møter vi avdelingsleder service Arild Slettum fra Oras og vaktmester Roger Brattbakk fra ISS. Brattbakk har vært her på eiendommen fast gjennom mange år, og er nå innleid av Newsec for å kontrollere og følge opp serviceoppgavene. SERVIPRO samler alle fagområder Oras har gjennom de senere årene jobbet hardt for å kunne tilby SERVIPRO. SERVIPRO er utviklet av et team av Oras mest erfarne servicemedarbeidere. Arild Slettum har deltatt i dette teamet og har på sin side bidratt med over 350 timer til utviklingen. Er SERVIPRO løsningen? - SERVIPRO innebærer en betydelig satsning på servicemarkedet, sier Arild Slettum. - Vi fremstår som unike innen vår bransje med SERVIPRO som er bygget over Bygningsdeltabellen. Vi dekker dermed inn alle fagområder i dette konseptet som gir kunden et samlet og oversiktlig tilbud innen alle service-elementer. SERVIPRO inkluderer blant annet automatikk, brannsikring, elektro, gass, kulde, luftkjøling, sanitær, støvsugeranlegg, trykkluft, utvendig VVS, varme og ventilasjon. Konseptet ivaretar lover, regler og forskrifter samt utstyrsprodusentenes krav til vedlikehold. Vedlikeholdskostnadene kan fort bli høye om dette nedprioriteres. Manglende vedlikehold eller feil og skader på tekniske løsninger vil også resultere i et rent energisluk og verdifall på bygget. Husk at et bygg aldri blir ferdigstilt, og det er eiers ansvar å videreutvikle det i henhold til leverandørkrav og myndigheter. Et optimalt drevet bygg krever systematiske kontroller av byggtekniske anlegg. Og det er her SERVIPRO etter vår mening er et godt alternativ; Oras holder bygget i stand og kunden får fullt og helt konsentrert seg om sine gjøremål! Kresne leietakere Roger Brattbakk har gjennom Slettums innlegg nikket gjenkjennende til innholdet i SERVIPRO. Brattbakk har samarbeidet med Slettum og Oras i mange år, og har bare lovord å si om jobben som Oras gjør i Lilleakerveien 2. - Folkene til Oras er meget dyktige og alt fungerer veldig bra. Denne bygningsmassen er svært utfordrende, mye på grunn av at ulike leietakere har veldig forskjellige krav til varme og kjøling. Derfor har vi i tillegg til service og vedlikehold benyttet Oras på en rekke prosjekter de senere årene. Vi har blant annet byttet flere kjølemaskiner i bygningene. Også dette arbeidet har Oras utført på en glimrende måte, SERVIPRO blir nok også en suksess, presiserer Brattbakk. Avdelingsleder service Arild Slettum er med i utviklingsteamet til Servipro og har på sin side bidratt med over 350 timer til utviklingen. Vaktmester Roger Brattbakk fra ISS er fornøyd med arbeidene til Oras.
s 8 Oras Magasinet Nr 1-2014 Oras Magasinet Nr 1-2014 s 9 «Jeg tør ikke tenke på hvis VG en dag hadde overskriften Legionellautbrudd på Operaen. Det hadde rett og slett vært en katastrofe» Klordioksidgeneratoren sørger for riktig dosering Klordioksid skal hindre legionellautbrudd på Operahuset Oras undertegnet i fjor høst en ny serviceavtale med Statsbygg vedrørende Den Norske Opera & Ballett. Blant virksomhetsområdene Oras har ansvaret for i denne prestisjebygningen er legionellakontroll. Og i samarbeid med Norkjemi AS er det installert et nytt og kostnadseffektivt system som benytter klordioksid for å hindre legionellautbrudd. Legionella er stadig et hett tema i bygg- og eiendomsbransjen. Myndighetene har derfor utarbeidet en rekke krav, som skal sørge for å hindre at denne bakterien får fritt spillerom. Det er nok med å sitere fra forskriften om miljørettet helsevern. Innretninger som direkte eller indirekte kan spre Legionella til omgivelsene skal etterses regelmessig. Det skal på grunnlag av en risikovurdering fastsettes rutiner som sikrer at drift og vedlikehold gir tilfredsstillende vern mot Legionella. 600 ansatte og 150 dusjer En av de viktigste innretningene som nevnes i forskriften er varmtvannsanlegg som forsyner dusjer. Disse anleggene kan spre legionellabakterier og utgjøre en helserisiko. Den Norske Opera & Ballett er en stor arbeidsplass med over 600 ansatte som utfører en lang rekke oppgaver. Snekkere, scenearbeidere og selvfølgelig de utøvende kunstnere alle har de behov for å ta seg en dusj i arbeidstiden. Bygningen har derfor rundt 150 dusjer som må sjekkes og kontrolleres for legionellautbrudd. Med dette som utgangspunkt har Orasmagasinet tatt turen til landemerket i Bjørvika. Sammen med serviceleder Jan Erik Herregarden skal vi se på et nytt system som er tatt i bruk for å gjøre legionellakontrollen enda bedre og mer kostnadseffektiv. I følge Herregarden har Oras sammen med Norkjemi utviklet et system som gjør oss ledende i Norge på legionellakontroll. - Vi har med stor suksess samarbeidet med Norkjemi AS siden 2005 med å forebygge legionellautbrudd i offentlige og private anlegg. Med vårt legionellaprogram tilbyr vi en helhetlig løsning som inkluderer en lang rekke tiltak, sier Herregarden i det vi ankommer den praktfulle bygningen. Oras er en seriøs samarbeidspartner Vi blir møtt av servicerørlegger Oddmund Haugen som har ansvaret for vedlikeholdet av VVS installasjonene på Operaen. Oddmund har lang fartstid på huset og jobber her fast tre dager i uken. Han trives godt og synes det er inspirerende å jobbe sammen med folkene i Statsbygg. - Dette er en stor bygning med kompliserte tekniske installasjoner. Kravene til funksjonalitet er meget tøffe, og Statsbygg har meget kyndige personer på plass for å overvåke arbeidet vårt, forteller Oddmund. Og overingeniørene fra Statsbygg, Ingar Reinsborg og Atle Viken, sitter klare på møterommet med kaffen klar. Den første delen av samtalen dreier seg om det generelle samarbeidet med Oras, og karene fra Statsbygg gir Oras et godt skussmål. - Jeg har selv jobbet i Oras og kjenner selskapet ganske godt, sier Atle Viken. Oras er et meget seriøst selskap som har dyktige fagfolk, noe vi setter stor pris på. Alt som gjøres er tydelig dokumentert og oppdragene utføres med punktlighet. - Det er helt tydelig at Oras har et profesjonelt serviceopplegg som er fundamentert godt i virksomheten, fortsetter Ingar. De var involvert i byggingen av Operaen og har etter mange år blitt lommekjent i bygningen, noe som også er en stor fordel. Vi i Statsbygg synes samarbeidet fungerer meget bra. Klordioksid er kostnadsbesparende Men det er Legionella som er dagens tekst. Og heldigvis har Operaen vært forskånet for utbrudd av denne bakterien. - Vi bruker mye penger på forebyggende virksomhet, sier Atle. Jeg tør ikke tenke på hvis VG en dag hadde overskriften Legionellautbrudd på Operaen. Det hadde rett og slett vært en katastrofe. - Her på huset har vi et stort og påkostet teknisk anlegg med renseanlegg, befuktningsanlegg, sprinkelsystemer og vannkanoner, innskyter Ingar. Vi er selvfølgelig pålagt å ha et legionellaprogram og det er vårt ansvar at legionellautbrudd ikke forekommer. Og det er Oras som står for gjennomføringen av programmet. Det var inntil i fjor høst et annet opplegg som innbar en mer manuell drift av legionellakontrollen. - Ja, da gikk vi rundt og renset hvert eneste dusjhode, sier Oddmund. Dette tok lang tid og kunne også til tider være litt kronglete på grunn av tilpasning til bruken. Vi har forflyttet oss opp i et av de tekniske rommene og skal se på det nye systemet Oras har installert. Forskjellen fra det gamle er at det nå brukes klordioksid som vannbehandlingsmetode. Kort fortalt innebærer dette å montere et anlegg hvor klordioksidgass produseres i små mengder ved hovedvanninntaket og tilføres hele systemet. Anlegget dimensjoneres etter vannforbruket i hvert enkelt tilfelle for å sikre tilstrekkelig effekt. Installasjonen av anlegget er enkel, det krever relativt begrenset med plass, og man kan behandle vannfordelingsnett av mange ulike størrelser. Biofilmen som skjuler, beskytter og gir næring brytes ned, i tillegg dreper klordioksiden bakteriene. Fordelene med å benytte klordioksid er mange, sier Jan Erik Herregarden. For det første er opplegget mer kostnadsbesparende og man tjener inn investeringen i løpet av relativt kort tid. Varmtvannsforbruket reduseres og sikkerheten er meget god, det er umulig å overdosere utslippet av klordioksid, sier Jan Erik. Og etter å ha studert klordioksidgeneratoren på nært hold sammen med representantene fra Oras og Statsbygg er vår tilmålte tid på Operaen over. Vi er overbevist om at et legionellautbrudd aldri vil forekomme i en av landets mest profilerte bygninger. Overingeniørene Ingar Reinsborg (til venstre) og Atle Viken fra Statsbygg Servicerørlegger Oddmund Hagen er fornøyd med det nye systemet Her lages kulissene til forestillingene Serviceleder Jan Erik Herregarden «Installasjonen av anlegget er enkel, det krever relativt begrenset med plass, og man kan behandle vannfordelingsnett av mange ulike størrelser»
s 10 Oras Magasinet Nr 1-2014 Oras Magasinet Nr 1-2014 s 11 - Moderne varmepumpeteknikk er både miljøvennlig og mye billigere i drift enn alle andre alternativer, hevder Kim Dyhr Petersen Kim Dyhr Petersen fremfor to av Glen Dimplexs viftekonvektor modeller Kim Dyhr Petersen i Glen Dimplex Nordic: Aquarama har blitt et av landets flotteste badeanlegg. Fotograf: Anders Martinsen - Oras er med på å skape trygghet for kundene våre - Vi bør ha et intervju med Kim Dyhr Petersen om denne serviceavtalen. Han er Glen Dimplex Nordics produktsjef på varmepumper, var beskjeden vi fikk fra markeds-/utviklingsdirektør Anders Bredesen i Oras. Som sagt, så gjort. Glen Dimplex Nordic AS har hovedkontoret sitt i Stjørdal, men vi møter Petersen i deres rommelige og hyggelige lokaler i Lillestrøm. Etter å ha blitt servert kaffe og tatt en titt på den to-måneder gamle hundehvalpen som Petersen var barnepike for denne dagen, går ferden videre inn på konferanserommet deres. - Stadig flere bygninger bruker våre varmepumper til oppvarming og varmtvann, forteller Petersen når vi har kommet vel på plass. - Moderne varmepumpeteknikk er både miljøvennlig og mye billigere i drift enn alle andre alternativer. Det er fordi størsteparten av energien de trenger utvinnes fra omgivelsene. Komplett sortiment Glen Dimplex leverer et komplett sortiment av luft-til-vann varmepumper og vann-til-vann varmepumper. De har også såkalte brine-tilvann varmepumper som trekker ut varme fra solenergi og spillvarme som er lagret i grunnen. Jordvarme er allerede et kjent begrep i Norden. Brine-til-vann varmepumper bruker grunnvarme som overføres via en varmeveksler til oppvarming og varmtvannsberedning. - Våre leveranser går først og fremst til næringsbygg, barnehager og boligblokker, selv om vi også har meget gode produkter for villasegmentet, opplyser Petersen. - Men siden vi ikke har så stort salgsvolum på disse i Norge, kan de bli litt for dyre i forhold til konkurrentene. Petersen startet som produktsjef varmepumper hos Glen Dimplex Nordic for fire år siden, og har totalt åtte års jobberfaring innenfor dette området. - Satsingen på varmepumper hadde allerede pågått en stund da jeg kom hit, sier han. - Finland var først ute i Norden, men nå er vi kommet meget godt i gang i Norge og Danmark. Vi har også startet opp så smått i Sverige. - Hva går avtalen mellom dere og Oras ut på? - Dette er en landsdekkende avtale hvor Oras kan tilby årlige serviceavtaler på varmepumpene etter ønske fra byggherren. Videre skal Oras også gjennomføre nødvendig service ved reklamasjoner, og de skal kunne tilby oppstart av varmepumpene våre når installasjonen er utført. Alt dette for å skape en trygghet til kunden på at dette er riktig installert. Vi ønsket en god servicepartner - Bakgrunnen for at vi i Glen Dimplex har inngått denne avtalen med Oras, er at vi ikke ønsker å bygge opp en egen og omfattende serviceavdeling selv. Vi satser heller på å ha en god servicepartner som tar seg av dette. - Hvorfor valgte dere akkurat Oras som samarbeidspartner? - Av flere grunner: Oras er landsdekkende, de er en seriøs og solid leverandør, og de tilbyr den flerfagligheten som vi har behov for; for hos Oras er det folk som både kan VVS og kuldeteknikk. Dette mener vi er med på å skape trygghet for kundene våre. Vi er nemlig meget opptatt av å være seriøse på oppfølgingsbiten, påpeker Petersen. Petersen forteller at det tok ca. trekvart år før avtalen var på plass. - Det var litt forhandlinger frem og tilbake. Men slikt tar gjerne tid, og vi hos Glen Dimplex har oppfattet dette som en helt grei prosess. - Hva har så Oras igjen for avtalen med dere? - Ganske mye, svarer Petersen kontant. - Hvis vi leverer noen hundre anlegg i året, blir det fort penger ut av det for Oras, både ved oppstart av varmepumpene og mulighetene for å få serviceavtaler med kundene. - At salget vårt har økt betraktelig den siste tiden gjør det ikke mindre lukrativt for Oras. Vi skriver nå mars, og ser at omsetningen for 2014 så langt ser veldig bra ut, tilføyer han. - Tilbudene vi ga på prosjekter i fjor begynner nå å dryppe inn. Vi har også oppnådd gode avtaler med rørgrossistene, så der skjer det også saker og ting. Dette gir oss enda større behov for å ha en dyktig servicepartner som Oras med på laget. Gode utviklingsmuligheter for Oras Etter at EU vedtok «F-gass direktivet» for å redusere utslipp av såkalte F-gasser, stilles det strenge krav til lekkasjekontroll og forsvarlig håndtering av varme- og kuldeanlegg som inneholder HFK, PFK og SF6-gasser. I Norge trådte denne forordningen i kraft i 2010, og har ført til krav om sertifisering av personell og bedrifter som er i befatning med disse gassene. - Direktivet krever også test av kjølesystemet én gang om året på mindre anlegg, og to ganger i året på de større. De fleste installatørene som er rørleggere, er pr. i dag ikke F-gass sertifiserte, derfor er dette en mulighet for Oras til å kunne utføre denne lovpålagte kontrollen på våre produkter. - Hva forventer dere av Oras? - At Oras fortsetter å være en trygg og solid samarbeidspartner som leverer det de skal når de skal det. At de er proffe på service, hvilket jo allerede er et viktig satsningsområde hos Oras. Vi ser også at Oras nå ansetter folk fra andre fag for å utvide servicesegmentet sitt, og det liker vi. - Vi har hatt noen Oras-ansatte med oss på trening på fabrikken vår i Tyskland, så serviceavdelingene til Oras er godt rustet for å yte en god service på våre produkter. Jeg tror at alt ligger til rette for et fruktbart samarbeid mellom de to selskapene våre, fastslår Kim Dyhr Petersen. Glen Dimplex Nordic er eid av det irske konsernet Glen Dimplex Group; en av verdens største varmepumpeprodusenter. De er også verdens største leverandør av produkter for elektrisk oppvarming, og det er de nok best kjent for her i landet, etter at de kjøpte opp Nobø i 2002 og Siemens Electrical Heating i 2003. Nylig inngikk Glen Dimplex en landsdekkende serviceavtale med Oras. «Hos Oras er det folk som både kan VVS og kuldeteknikk»
s 12 Oras Magasinet Nr 1-2014 Oras Magasinet Nr 1-2014 s 13 Når kjøpesenteret står ferdig i 2014 inneholder kjøpesenteret cirka 100 butikker. Horisont-senteret vil ta seg godt ut mot horisonten i Åsane (Illustrasjon: LINK arkitektur as, AMB og MIR) Slik vil Horisont kjøpesenter- og boligprosjekt ta seg ut i bybildet når det står ferdig (Illustrasjon: LINK arkitektur as, AMB og MIR) Beboerne i Åsane får et nytt og spennende kjøpesenter i november (Illustrasjon: LINK arkitektur as, AMB og MIR) Nye horisonter i Åsane I Åsane utenfor Bergen er Oras med på å oppføre et nytt kjøpesenter. Det nye senteret har fått navnet «Horisont» og er på 40 000 kvadratmeter over to etasjer. Under blir det plass til 750 parkerte biler, og over bygges det 170 leiligheter, fordelt på fire blokker. - Profier AS er byggherre og utleieansvarlig. Consto AS har totalentreprisen, og vi i Oras har kontrakt på ringledninger for sanitær, varme og kjøleledninger samt fellesområder, spillvann og overvann i kjøpesenteret, forteller prosjektleder Arve Dalland. - I tillegg har vi installasjonene i garasjeanlegget på 24 000 kvadratmeter som ligger under senteret. Flust med kjøpesentre i Åsane Åsane er egentlig ganske godt forsynt med kjøpesentre fra før. Her på den nordvestre delen av Bergen kan de ca. 40 000 innbyggerne velge blant tre sentre allerede. Likevel har det ikke vært problemer for Profier å få fatt i leietakere til Horisont. - Ca. 90 prosent av butikkarealet er allerede leiet ut, opplyser prosjektutviklingssjef Rune Vonheim. Sammen med Arve Sande startet han opp Consto Bergen AS i september 2012. Like før jul samme år ble de forespurt om å gi pristilbud på bygging av Horisont kjøpesenter- og boligprosjekt. Det meste av gravearbeidene var da gjennomført. Flying start for Consto Bergen - Vi fikk bare 3 uker på å gjøre beregninger og prisoverslag på dette store prosjektet, smiler Vonheim. Heldigvis hadde Consto god erfaring med slike oppdrag. Blant annet hadde de stått for «Jekta» kjøpesenter i Tromsø; også det med Profier som byggherre. Så Vonheim & co klarte å innlevere tilbudet sitt i tide og fikk jobben. Det lille entreprenørfirmaet med to ansatte fikk dermed en flying start, og i dag er det over 20 personer i administrasjonen i Consto Bergen. Moderselskapet Consto AS ble startet i Tromsø i 2006 og omsetter idag for over 1,5 milliard kroner i året. I tillegg til Bergen og Tromsø er Consto etablert i Kirkenes, Hammerfest, Harstad, Narvik, Bodø, Mo i Rana, Trondheim, Surnadal, Molde, Ålesund og Oslo. Alt er i rute - Betongarbeidene på Horisont startet opp i mars 2013, og elementmontasjene begynte vi på i juli, forteller Vonheim. - I januar i år var østre delen av senteret ferdig lukket, og vestre delen skal være lukket i mai. Vi føler at vi er i rute, og at alt vil være klappet og klart til åpningen 21. november i år. Byggearbeidene for kjøpesenterdelen i prosjektet er inndelt i to faser: Fase 1 gjelder fellesområdene, vegger mellom butikkene og det tekniske utstyret der, mens fase 2 gjelder installasjoner i butikkene. - Butikkeierne får utlevert et råbygg, og de bestemmer selv hva de skal ha av fasiliteter og utstyr i lokalene sine, forklarer Vonheim. - Dette kan jo skape forsinkelser i prosessen dersom det tar tid før alle leiekontrakter er på plass, men dette ser ikke altså ut til å bli noe problem for Horisont. - Hvordan har samarbeidet med Oras vært? - Veldig bra. Oras gjør en god jobb, konstaterer Vonheim. - De har satt meget dyktige folk på dette prosjektet, og har bidratt til at vi er i rute. Oras kan bekrefte at det er en god tone mellom dem og Consto. Også samarbeidet med de andre tekniske fagene her på byggeplassen har vært meget positivt. Høy standard - Vårt arbeid startet så smått opp sommeren 2013 med å legge ned grunnledningene. Men nå er vi i full gang, forteller Arve. - Vi er i ferd med å avslutte fase 1 i østre del av bygget, der vi har lagt inn kjøling, ventilasjonsvarme, avløp og sanitærutstyr i fellesområdene. Sanitærutstyret har høy standard, med blant annet armaturer med fotocellebatterier. - I fase 2 legger vi inn sanitær, kjøling og varme i butikkene, fortsetter han. - Her skal det blant annet være lokal kjøling med fan coils. - Hva er verdien på dette prosjektet for Oras? - Kontrakten vår er på ca. 17 millioner kroner, svarer Arve. - Men med alle tilleggene som nå kommer for butikkene, regner vi med å være oppe i godt over 30 millioner når kjøpesenteret står klart til å overleveres. - Hvordan har arbeidet gått? - Gått veldig bra frem til nå. Men nå når vi går inn i fase 2, blir det nok mer hektisk når alle fagene skal gjøre seg ferdige innen tidsfristene, svarer Arve. - Vi tror likevel at vi skal ha alt klart til prøvedriften på østre del av kjøpesenteret rundt 20. oktober og vestre del i begynnelsen av november. - For det meste har dette prosjektet vært ren plankekjøring, men vi hadde litt problemer med å komme til i den lave kjelleren da vi skulle ha inn tunge kummer og fettutskillere dit, innrømmer han. - Fettutskillerne gikk akkurat såvidt inn, men kummene måtte vi bestille oppdelt i mindre deler for å kunne få dem på plass. Oras Pluss er et fantastisk verktøy Oras har 12-13 mann i arbeid på Horisont nå, og utover våren kommer det til å bli 20 rørleggere i produksjon på prosjektet. De regner med å ha dette antallet der frem til bygget står ferdig i november. Oras håper å unngå at det oppstår hastverk på slutten, at de slipper å sende inn mange mann ekstra når ferdigstillelsen nærmer seg. Men det tror de at de unngår. Det kjøres etter Oras Pluss for første gang på et så stort prosjekt her i Bergen, og man har nå fått meget gode erfaringer med bruk og effekt av denne arbeidsmetodikken. Oras Pluss er basert på en eierstyringsmodell som beskriver fremdriften i et prosjekt steg for steg; helt fra forespørselsstadiet og like til at det står ferdig og klart til bruk. Dette gir en langt bedre arbeidsflyt, større forutsigbarhet og mer struktur på prosjektet. Oras Pluss er et fantastisk verktøy for prosjektledere, baser og andre Oras-folk på byggeplassen. Alle som arbeider der blir mer involvert og føler større ansvar for prosjektet. Den gjør hele organiseringen trygg, og du slipper å gå rundt med vondt i magen av redsel for at prosjektet ikke skal være på skinner. - Horisont har gitt oss i Consto Bergen AS en flying start, forteller prosjektutviklingssjef Rune Vonheim (foto: Foto: Kjersti F. Friele, Alf Gundersen) Prosjektleder i Oras Bergen, Arve Dalland.
s 14 Oras Magasinet Nr 1-2014 Oras Magasinet Nr 1-2014 s 15 Blandingsgassboden på circa 500 kvadratmeter hvor alle anbudspapirer var digitale. BIM (Bygnings Informasjons Modellering) er anvendelse i å digitalisere informasjon i et bygg. Man anvender digitale ISO-standarder for å kunne dele og berike informa-sjoner mellom aktørene i byggenæringen. Metoden har til hensikt å forenkle planleggingen og utførelsen av byggeprosjekter. BIM skal også gjøre kommunikasjonen mellom de ulike entreprenørene bedre, og spare tid og penger. Men hva med kommunikasjonen mellom eier og sluttbruker? Har den blitt bedre med BIM? Knud Mohn arbeider for tiden med ulike pilotprosjekter innen fremtidens kost og nytte av BIM. Seniorrådgiver Knud Mohn i Forsvarsbygg BIM må kommuniseres enda bedre med brukerne av bygget - Hvor viktig er riktig bruk av BIM? - Hele poenget med BIM er jo å kunne bygge bedre bygninger for sluttbruker. Kall det gjerne bygninger som virker, og ikke bare i dag men over bygningens levetid. For å oppnå dette må de visualiserte dataene ta hensyn til en rekke faktorer, ikke minst sett fra brukerens ståsted. Det er viktig å planlegge hva bygget skal levere. Engineering må sjekkes hele tiden mot dette. Bruker må være med i BIM, helst så tidlig som mulig. BIM er kjent som et godt hjelpemiddel først og fremst egnet for arkitekten og de tekniske fagområdene. Men for en legmann som har sett BIM i bruk virker visualiseringen også ganske oversiktlig. - Bør ikke brukeren av eiendommen også involveres i BIM? - Ja, absolutt. Det overordnede for byggebransjen bør jo være hvordan det nye bygget skal fungere best mulig for bruker. Derfor er det helt essensielt med digital visualisering for at brukerne av bygget skal bli involvert allerede i planleggingsfasen. Da blir prosessene enklere og man slipper å gjøre ting om igjen når bygget er ferdig. Vi har nok av eksempler, spesielt på arbeidsintensive arbeidsplasser som sykehus. Der har man måtte gjøre ombygginger like etter at bygget er ferdig. Hadde for eksempel leger, sykepleiere og andre nøkkelansatte blitt forelagt visuelle planer av det ferdige bygget kunne noen feil vært unngått. Man har rett og slett ikke tenkt på hvilke arbeidsforhold som bygget behøver utfra hvilken virksomhet den skal huse.. Ved å kommunisere via BIM til brukerne hadde man oppnådd mange kost/nytte fordeler som blant annet tidsbesparelser i drift og materialkostnader. - Så politikere rundt om i landet ville også hatt nytte av å bruke BIM? - Ja i høyeste grad. Den digitale visualiseringen egner seg jo godt for presentasjoner og veloverveide avgjørelser; de ansvarlige politikerne kunne sikkert spart en del utgifter i ulike byggeprosjekter. Nå må de jo ofte be om mer penger for å dekke tilleggsutgifter. Og disse pengene tas jo fra driftsbudsjettet. Ikke rart man klager over mangel på kapital i den offentlige sektor! BIM er ikke et universelt verktøy Digital visualisering i form av BIM benyttes i stor grad når råbygget er ferdig. Og i følge Knud Mohn er dette en ulempe. - BIM er et teoretisk tegneverktøy og ikke et egnet verktøy for dimensjonering i dag. Modellen har ikke toleranser og tar ikke hensyn til detaljene vedrørende kost/nytte problematikken. - Hva med leveranser av riktig materiell? - Kulturen i byggebransjen er ganske merkelig. Paradoksalt nok så finnes ikke leverandører og grossister på fagskolenivå. Man blir ikke utdannet til å sette opp et komplett bygg, noe som gjør at man ikke kjenner helheten som for eksempel riktig og kostnadseffektivt materialbruk. Ofte snakker oppdragsgiveren med entreprenøren som sender forespørselen til grossisten som leverer i følge kontrakt. Det er viktig å kjenne rekkefølgen av verdikjedene. Men produktene finnes jo fremdeles bare i produktdatabasene. Vi har nylig satt opp en blandingsgassbod på cirka 500 kvadratmeter hvor alle anbudspapirer var digitale, noe som blir mer og mer aktuelt. Prosjektet viste oss at software og rådgivning ikke er klar kun for digitale prosesser. Erfaringene herfra ga oss kunnskap om at en teoretisk BIM ikke er et universelt verktøy, men må være tilpasset detaljering og toleransen for kost/nytte. Derfor er nå fokuset på produkter og e-handel i BIM. «BIM er et teoretisk tegneverktøy og ikke et egnet verktøy for dimensjonering i dag. Modellen har ikke toleranser og tar ikke hensyn til detaljene vedrørende kost/nytte problematikken.» Knud Mohn er med sin lange erfaring fra byggebransjen og høye kunnskap om BIM en solid og interessant bidragsyter i denne utgaven av Orasmagasinet. Knud har jobbet i over 30 år i den private byggenæringen, hvorav mange år på entreprenørsiden, før de siste 10 årene som seniorrådgiver i Forsvarsbygg. Han arbeider for tiden med ulike pilotprosjekter innen fremtidens kost og nytte av BIM. - Forsvarsbygg er Norges største eiendomsforvalter? - Ja, eiendomsporteføljen er på cirka 4,2 millioner kvadratmeter fordelt på cirka 13 000 bygg og anlegg, samt circa 1 600 kvadratkilometer eiendomsareal. Av denne eiendomsmassen leier vi ut over 3.6 millioner kvadratmeter. Forsvarsbygg omsetter for cirka 6.3 milliarder kroner i året så vi er en betydelig aktør på det norske markedet. Vår virksomhet har to viktige pilarer; forvaltning og forretning. Det førstnevnte området innebærer at vi forvalter eiendommer i tråd med statens ramme- og regelverk. Forretningsvirksomheten gir oss anledning til drive strategisk porteføljestyring. Vi har blant annet solgt 2.6 millioner kvadratmeter eiendomsmasse siden 2001. Dette er hovedsakelig eiendom Forsvaret ikke lenger har bruk for. - Dere bygger nytt også? - Vårt nye bygg til Hærens ledelse på Bardufoss har 60% lavere energiforbruk enn et gjennomsnittlig kontorbygg. Her ble BIM anvendt i plan og byggefase. Bygget har bedre isolerte vinduer, tettere vegger, bedre isolasjon og bedre varmegjenvinning. Dette er et såkalt passivhus som er i tråd med intensjonene i Kyoto-avtalen som jo innebærer lavere energiforbruk. Norge er nå forpliktet til å kutte utslipp med 30 prosent innen 2020, noe som jo får følger for hele byggebransjen. BIM skal gi bedre bygninger for brukeren I løpet av samtalen med Knud Mohn får vi et solid inntrykk av at mannen er veldig opptatt av nytenkning og innovasjon innen bygg- og eiendom. - Det snakkes mye om BIM og Building Smart i Norge. Hvor langt har vi kommet? - Det er helt klart at kommunikasjonen mellom de ulike tekniske fagområdene i bygningsbransjen er forbedret siden BIM ble tatt i bruk. Det var forresten på Ahus de for første gang utviklet software for å anvende BIM. Vi startet med BIM i Forsvarsbygg i 2006. Så alle er nå klar over at BIM er kommet for å bli, og spesielt rådgiverne snakker om at vi må BIMe enda mer. Problemet i byggebransjen er at den er veldig fragmentert og at de ulike prosesser alltid styres av kontrakter. Og er bransjen effektiv nok? Det arbeidet vi bruker en time på i land gjøres på 20 minutter i Nordsjøen på 200 meters dyp! Prosjektet SJKE sjef kysteskarden er et bygg med kapasitet for 110 dusjer og administrasjon i 2. og 3.etg. Landets første BIM-prosjekt hvor byggeplassdrift også var digital på BIM.
s 16 Oras Magasinet Nr 1-2014 Oras Magasinet Nr 1-2014 s 17 I forbindelse med den store satsningen på service har Oras i Trondheim etablert en egen elektroseksjon under sin tverrfaglige serviceseksjon. Og i følge den nyansatte seksjonslederen Øyvind M. Jølle skal Oras konkurrere om mange serviceoppdrag i tiden fremover. Lærling Issam Abarkan Det er veldig kult elektroseksjon å jobbe i Oras etablert i trondheim Issam Abarkan er 18 år og har allerede fått smake skikkelig på rørleggeryrket. Som lærling i den såkalte vekslingsmodellen får han også kombinert jobb og skole. Issam er storfornøyd med den første tiden i Oras, ikke minst skryter han fælt av det gode arbeidsmiljøet. Til tross for at han bare har jobbet som lærling et år har Issam Abarkan sett mange prosjekter fra innsiden. Fra Oslo City via Vulkan og Statoil på Fornebu til Ullevål Stadion, oppgavene har vært mange og svært varierende for den sympatiske ungdommen. - Ja, det har vært et fantastisk spennende år, forteller Issam. - Jeg har virkelig fått kjørt meg og vært involvert i en rekke interessante oppgaver. Jeg har jobbet mye med varme- og kjøleanlegg, aggregater, sprinkler og montering av sanitærutstyr. - Noe som var ekstra givende? - Å jobbe med varme og kjøling var veldig spennende. Det var interessant å se tegningene og hvordan installasjonene fungerer i praksis. Det var også kult å være med på å montere sanitæranlegg. Ikke angret et sekund Issam var som mange andre ungdommer litt usikker på hva han skulle bli. Men etter å ha vært på et smakekurs på ungdomsskolen og kikket litt på nettet bestemte han seg for å satse på rørleggeryrket. - Det så spennende ut, dessuten var lønnen allright også. Og det å veksle mellom jobb og skole passer meg også godt. Jeg har ikke angret et sekund på at jeg valgte denne yrkesveien, fastslår Issam som satser på å ta svennebrevet om to år og ni måneder. Da er han også ferdig med videregående skole. Aldri ferdig utdannet 18 åringen har sett mange sider av yrket gjennom sin korte karriere, og en viktig ting har festet seg ekstra godt. - Jeg har oppdaget at jeg aldri blir helt ferdig utdannet rørlegger. Det er så mange forskjellige arbeidsoppgaver i dette faget at utfordringene kommer til å stå i kø. Men det er bare morsomt. Jeg gleder meg til å lære enda mer, sier Issam. - Trives du i Oras? Jeg har stortrivdes på alle stedene jeg har vært. Alle de jeg har jobbet sammen med er veldig hyggelige og det har vært veldig gode miljøer på arbeidsplassen. Jeg har følt at de er der for meg og det har alltid vært enkelt å spørre om hjelp. Gutta har også latt meg prøve og feile, noe som er viktig for å utvikle seg videre. Ja, det er veldig kult å jobbe i Oras, for selv om vi er en stor bedrift føles det som om vi er et lite firma når vi jobber sammen, avslutter Issam Abarkan. Det er en energisk ung mann vi treffer under vårt besøk hos Oras i Trondheim. Det formelig lyser av arbeidsglede og optimisme av 30-åringen Øyvind M. Jølle som har fått ansvaret med å bygge opp en egen elektroseksjon i Oras AS. Øyvind er utdannet både elektriker og elektroinstallatør og kommer fra O. Løkken AS. - Denne seksjonen er forholdsvis nystartet, har dere kommet godt i gang? - Ja, det vil jeg si. Vi startet opp i begynnelsen av november, og fikk i løpet av desember ansatt tre elektrikere samt to lærlinger. Nå i mars har vi økt bemanningen ytterligere, og vi er åtte medarbeidere som alle er fullt sysselsatt. Dette er et perfekt antall for å ta på oss ulike serviceoppdrag. Mye av min jobb går ut på å selge inn kompetansen vår. Jeg har derfor fullt fokus på kundebesøk, både eksisterende og nye kunder skal bearbeides. Vi har allerede regnet på små og store oppdrag, og jeg føler vi får bra respons ute i markedet. - Det er først og fremst proffmarkedet som er målgruppen? - Vi satser bredt innen proffmarkedet med service og vedlikehold av eiendommer som hovedfokus. Her har vi allerede lykkes med innsalg av service- og rammeavtaler. I tillegg har vi tatt på oss noe rehabiliteringsprosjekter. Vi håper å få flere serviceavtaler etter hvert, og ved at Oras allerede har en rekke gode referanser ser jeg meget positivt på fremtiden, sier Øyvind. Komplett produkt I og med etableringen av elektroseksjonen har Oras nå et komplett tverrfaglig produkt innen tekniske fag. Og akkurat denne konstellasjonen er i følge Jølle et konkurransefortrinn. - Vi kan tilby automasjon og elektrotjenester i tillegg til våre mer tradisjonelle VVS tjenester. Vi drar nytte av en meget høy samlet kompetanse, noe som er ganske unikt. Vår komplette pakke er veldig etterspurt i serviceøyemed. Nå kan vi levere tjenester innen alle tekniske fag. Vi ser allerede at det fungerer ute i markedet og Oras satser på å få tilsvarende tilbud på flere steder i landet. Oras i Sandvika er godt i gang med å etablere en elektroavdeling, sier Jølle. Oras har en klar målsetning om å være en tverrfaglig leverandør av serviceavtaler til næringsbygg. Som en del av denne strategien utvider vi leveransene våre på flere avdelinger til også å dekke elektro for små og store serviceoppdrag. Ta kontakt med våre avdelinger dersom du ønsker en samtale rundt dette.
s 18 Oras Magasinet Nr 1-2014 Oras Magasinet Nr 1-2014 s 19 Illustrasjon: RRA Illustrasjon: RRA Illustrasjon: RRA Illustrasjon: dimensiondesign.dk Nytt kulturhus i Stjørdal Etter mange års diskusjoner og debatter i ulike fora er arbeidene med å bygge et nytt kulturhus i Stjørdal endelig i full gang. Skanska Midt-Norge er hovedentreprenør og Oras har fått oppgaven med å levere de rørtekniske anleggene. Bygget er på totalt 11 500 kvadratmeter og vil romme en hel rekke tilbud til Stjørdals beboere. Det nye kulturhuset rommer to konsertsaler, tre kinosaler, et øvingsrom for musikk og dans, bibliotek, kunnskapssenter, galleri, møterom, en kirke samt fellesarealer med servering/kiosk. Det skal også bygges et underjordisk parkeringsanlegg på cirka 4 200 kvadratmeter. Ferdigstilles mai 2015 Prosjektet skal gjennomføres i en totalentreprise og være ferdigstilt våren 2015. Det er Skanska Midt-Norge som er hovedentreprenør og regiondirektør Jomar Grøtan er stolt over at Skanska skal realisere dette prestisjefylte prosjektet. - Dette prosjektet er både krevende og komplekst og vi får brukt all vår kompetanse. Denne regionen er også et viktig område for oss strategisk sett så vi er veldig fornøyd med å bygge et nytt kulturhus i Stjørdal. Oras i gang med VVS arbeider Det er Øystein Nilssen som er prosjektleder for Oras på denne nye kulturelle storstuen i Stjørdal. Oras har kontrakt med byggherre etter en samspillsperiode. Kontrakten er tiltransportert Skanska Norge AS så Oras har i dag en total underentreprisekontrakt. - Så hvilke oppgaver skal Oras utføre i tiden fremover? - Vi skal levere rørtekniske anlegg som består av sanitæranlegg, varmeanlegg med stor andel gulvvarme, sprinkleranlegg og kjøleanlegg, sier Øystein Nilssen. - Vi har nylig startet med innvendige arbeider, så vi er bare i oppstartsfasen. Men vi regner med å holde tidsfristen frem til overlevering neste mai. - Hvor mange mann blir engasjert på bygget? - Gjennomsnittlig bemanning er beregnet til ni montører, men vi vil nok ha flere mann her i perioden juni 2014 til februar 2015. - Vil prosjektet by på noen spesielle utfordringer? - Vi har en tøff kontrakt med Skanska som stiller store krav til finish og nøyaktighet i all montasje. Det er mange installasjoner i høyden og delvis trangt, noe som krever nøye tverrfaglig planlegging. I prosjekteringen er det store utfordringer med og hindre lydsmitte mellom de ulike rommene, sier Øystein Nilssen. Det skal bli spennende å følge utviklingen av dette prosjektet som helt sikkert blir en av de flotteste bygningene i Stjørdal! «Det er mange installasjoner i høyden og delvis trangt, noe som krever nøye tverrfaglig planlegging»
Den nye avdelingen har en grunnflate på cirka 800 kvadratmeter. 0180: Fra en av de velutstyrte operasjonssalene Fornøyde Orasfolk, fra venstre Poul Houlmøller, 0198: Fornøyde Orasfolk, fra venstre Poul Houlmøller, Marie Horvei og Finn Fearnley Marie Horvei og Finn Fearnley Fra en av de velutstyrte operasjonssalene Ullevålakutten overlevert Det ærverdige Ullevål sykehus har fått ny akuttavdeling. Oras har hatt en total VVS entreprise på den nye bygningen med blant annet en betydelig mengde gassteknisk arbeid. Det er HENT AS som har vært oppdragsgiver på prosjektet i regi av Oslo universitetssykehus. Den nye avdelingen bygges i bakgården ved dagens akuttmottak og har en grunnflate på cirka 800 kvadratmeter. Operasjonskapasiteten økes med fire operasjonsstuer og hele prosjektet har hatt en kostnadsramme på cirka 400 millioner kroner. Solid jobb med korte tidsfrister Det er en fornøyd trio fra Oras vi møter i arbeidsbrakka utenfor Ullevål sykehus en av de siste dagene i desember. Så vel prosjektleder Poul Houlmøller samt bas Finn Fearnley og voksenlærling Marie Horvei gleder seg over job well done innen de omfattende VVS installasjonene som har pågått siden sommeren 2012. Oppdraget på sykehuset innebar at Oras hadde det fulle og hele ansvaret for prosjekteringen av VVS arbeidene. - Vi har i løpet av knappe 18 måneder utført installasjoner innen kjøling, varme, sanitær, sprinkler og medisinske gasser. Hovedbygningen er nå ferdig, men det gjenstår noen småting før vi er helt ferdige innen sommeren, sier Poul som har jobbet i Oras i snart 10 år, hovedsakelig på serviceavdelingen. Finn Fearnley har vært bas hos Oras på denne jobben. Finn har jobbet i Oras i 43 år og var blant annet med på de omfattende arbeidene med medisinske gasser på Ahus. Denne erfaringen kom godt med i dette prosjektet på Ullevål sykehus. - Vi har installert kilometere med rør i tilknytning til det medisinske gassanlegget. Tidsfristene har vært svært korte og tegningene har ikke alltid stemt like bra med kartet. Du kan trygt skrive at vi har hatt noen tøffe dager, men hele jobben har likevel gått som forventet. Den største utfordringen har vært å utføre VVS arbeidene mens sykehuset har vært i full drift; vi har måttet anpasse oss til dette over lengre tid, noe som har vært veldig krevende, forteller Finn. Voksenlærling Marie Horvei synes det har vært spennende å bistå Finn og de andre Oras-folkene på dette prosjektet. - Jeg har jobbet mye i det tekniske rommet og synes jeg har lært utrolig mye av Finn og gjengen. I tillegg til å assistere de mer erfarne rørleggerne har det også blitt mye selvstendig arbeid, noe som har vært veldig utviklende. Jeg gleder meg til nye oppgaver, sier hun entusiastisk. Fornøyd med arbeidet til Oras Alle de tre vil benytte anledningen til å skryte av det gode arbeidsmiljøet som har vært på byggeplassen. - Mange av folkene jobbet jeg sammen med på Ahus, sier Finn. - Vi har gjennom dette prosjektet blitt en enda mer sammensveiset gjeng som hjelper og støtter hverandre i alle situasjoner. Også prosjektleder, Gunnar Stumo, fra Hospitalitet AS som representerer byggherren er godt fornøyd med jobben som Oras har utført på sykehuset. Oras har vært underentreprenør for HENT, som har hatt totalentreprisekontrakt med byggherren. Byggearbeidene har gått svært bra, både når det gjelder kvalitet og framdrift, ikke minst når det gjelder de arbeidene Oras har hatt ansvaret for. Oras har vist seg som en fleksibel og imøtekommende entreprenør og har tatt utfordringer som har oppstått underveis og løst dem til vår fulle tilfredshet. Det har vært en glede for prosjektleder å gå på byggeplassen og se effektive rørleggere i Oras-kjeledress - både gutter og jenter! «Oras har vist seg som en fleksibel og imøtekommende entreprenør og har tatt utfordringer som har oppstått underveis og løst dem til vår fulle tilfredshet.»