Utendørs aktivitetsområde til sau effekt av værforhold

Like dokumenter
Utendørs aktivitetsområde til sau effekt av værforhold

Grete H.M. Jørgensen, Inger Lise Andersen & Knut Egil Bøe

Individualdistanse hos to ulike saueraser (foreløpige resultater)

Effekt av ulike former for mijøberikelse til hest

Småfé små dyr som krever stor plass? Behov for endring av regelverket?

Oppstalling av travhest resultater fra en norsk spørreundersøkelse

Redusert antall eteplasser til sau

Hus og innredninger for geit. Knut E. Bøe Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap

NLH-rapport 10/2004. Forsøk med ulik utforming av liggepall for sau i spaltegulvbinger. Knut Egil Bøe og Kjartan Nyhammer

Sosialt og fysisk miljø for geit, ; forskningsaktivitet ved UMB. Inger Lise Andersen og Knut Egil Bøe

Gruppehold av kalv. Foredrag 9. Gry Færevik og Knut Egil Bøe Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap

Byggprosessen og byggløsninger. Fagsamling Skei 16 januar. Knut Evensen spesialrådgiver Team sau Nortura

FåreBygg. Enkle driftsbygninger i norsk sauehold Konsekvenser for helse, velferd, produksjon og økonomi

Grov flistalle til sau og storfe

BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET

Golv og liggeunderlag til sau. Inger Hansen Bioforsk Nord Tjøtta

Helse og Velferd for småfe

Utegangersau Kommunesamling Tromsø 18. oktober Fagrådgiver/veterinær Mattilsynet Region Nord Berit Gjerstad

Sauehold. Møte Skaun Gunnar Hynne. Mattilsynet DK Trondheim og Orkdal seniorinspektør/ veterinær

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal.

Tett liggeareal til økologisk sau

Senter for husdyrforsøk

Bygningar og dyrevelferd: Kva veit vi om utforming av eit optimalt miljø for geit?

Tett liggeareal til økologisk sau

Termoregulering hos husdyr

Sikker håndtering av husdyr under slokkeinnsats

Rapporten Forskningsbehov innen dyrevelferd i Norge, Hvor står vi i dag?

Liggeplasser i to etasjer til sau i økologisk drift

Hvorfor løsdrift? Foredrag 3. Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir. Næss 3.

Forskrift om velferd for småfe

lammene som ble ultralydmålt ved slakting ( ). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008).

Forskergruppe Etologi og husdyrmiljø

TETT LIGGEAREAL TIL ØKOLOGISK SAU - Praktiske fjøsløsninger

Hvorfor luftegård? Hvilke dyrevelferdskrav skal en luftegård oppfylle. Bygningsseminar Stjørdal nov

Sårskader i løsdriftsfjøs

Individualdistanse hos to ulike saueraser

Kommunikasjon med forbruker utfordringer og muligheter

Tørr eteplass for sau - ute som inne

Småfe og varslingsplikt

BYGNINGER FOR ØKOLOGISK HUSDYRPRODUKSJON. Gardermoen, Per Olav Skjølberg

Effekt av lav temperatur på fysiologisk respons og valg av liggeunderlag for geit

Hesten i det nordiske klimaet - temperaturregulering og utegang. Utgangspunkt i viktige biologiske behov

Dyrevelferd i løsdrift for mjølkeproduksjon hos ku. Kan systemet forbedres?

Praktisk forvaltning av dyrevelferdsloven på Vestlandskysten

Anvendelse av elektroniske øremerker

Miljøberikelse hos slaktekylling. Käthe Kittelsen, Animalia

FOTO: GRETHE RINGDAL 2. DYREVELFERD

Radioaktivitet i sau på utmarksbeite

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018

Brukerveiledning for programmet HHR Animalia

FÔRING AV SØYER RUNDT LAMMING SURFÔR ELLER KRAFTFÔR?

Brukerveiledning for programmet HHR Animalia

Møte i regelverksutvalget (RVU) for økologisk produksjon og omsetning av økologiske produkter 21. januar 2010

Sauerasenes sterke og svake sider

Svinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess

Dyrenes velferdskrav hva er viktig å hensynta?

Kvifor SFI ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap?

Hanngris fôring, drift og miljø Fôring UMB. Forskning på hanngris, NFR Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Møte i regelverksutvalget for økologisk produksjon og omsetning av økologiske produkter 12. april 2016

Lene Nilssen

Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark

Erstatningsoppgjøret sett fra Fylkesmannens side

Dyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite

Hvordan bygge funksjonelt, rasjonelt og billig - men likevel godt nok

Hvordan gjøre eldre bygg til store ressurser?

Elektronisk overvåking av beitedyr eksempler på bruk

PROFYLAKSE VED ØDEMSJUKE

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.

Når biter n? Antall flått gjennom sesongen og ved ulike høyder over havet. Lars Qviller

ERFARING MED HÅNDTERING AV, OG AVKORTING I DYREVELFERDSSAKER. Marius Nilsen, Harstad kommune

Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk

Forsker på hestens termoreguleringsevne

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP.

Strategisk tenking rundt Internasjonalisering. Av Ruth Haug Professor og Prorektor forskning, UMB

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Modul nr Fysisk aktivitet, ernæring, blodsukker, og puls.

Møte i regelverksutvalget for økologisk produksjon og omsetning av økologiske produkter

IBU-møte Innovasjon Norge

Norsk genressurssenters engasjement for nasjonale husdyrgenetiske ressurser

Hus for storfe Norske anbefalinger Lars Erik Ruud Ex-Tine Høyskolen i Hedmark

Gruppehold av hester håndtering ved uttak og skader

Inn og utlasting av storfe - gjør det i praksis

Molekylære mekanismer for klimatilpasning hos skogstrær

Sau. Møte Skaun Aktuelt lovverk for saueholdere.

Prosjektets målsetting og gjennomføring

Siste nytt fra Mattilsynet om økologiregelverket

Sauehold ved klimaendringer

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?

Driveveger for storfe Luftegårder og beite. Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark

.,. E 32 TW W,»; 391)sl 1; an-../'

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar

Vedlegg til kriterier for dyrevernmerket produksjon av konsumegg

Dyr på beite Mattilsynet si rolle Regionalt folkemøte om rovdyrpolitikk. Ingeborg Stavne, Mattilsynet region midt,

Vaksinering av sau. Tore Skeidsvoll Tollersrud Helsetjenesten for sau

Veileder for hold av hund utendørs Publisert: Fastsatt av Statens dyrehelsetilsyn Sentralforvaltningen (nå Mattilsynet).

Billige driftsbygninger for sau Alternative driftsformer

GUNNKURS FOR GJETERHUNDFØRERE. OSLO, AKERSHUS og ØSTFOLD

Fotråte: Bekjempelsen fortsetter

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud

Transkript:

Utendørs aktivitetsområde til sau effekt av værforhold Grete H.M. Jørgensen og Knut E. Bøe Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap UMB, Ås

Oversikt Dette skal jeg snakke om: Bakgrunn for forsøket Materiale og metode Resultater Diskusjon Konklusjon

Bakgrunn Bakgrunn Europa Eksempel : Irland 10.6 mill sau I gjennomsnitt 103.2 sauer per flokk (CSO, 2007) Uteområder viktig hele året Norden Eksempel: Norge 1 mill vinterfôra sau Bare 21.3 % av disse lever i besetninger større enn 100 dyr (Animalia, 2008) Ofte strekkmetall binger med 0,7 0,9 m 2 per dyr

Nytt regelverk Nytt regelverk 2005: Forskrift om velferd for småfe Retningslinjer under utvikling Regelverk for økologisk sauehold Krav om tett underlag på liggeplass (unntak) Minst 1.5 m 2 total areal per dyr (0.75 m 2 liggeplass) Tilgang til luftegård (ikke påkrevd for småfe i løsdrift)

Formålet med forsøket Formålet med forsøket Sauen tåler svært lave temperaturer NKT -30 C (Webster et al., 1969) Ulike værfaktorer er avgjørende Uisolerte bygninger er ofte billigere Mulig å benytte allerede eksisterende bygg Underlag, tak og fôrplassering? Undersøke sauers bruk av et uteområde avhengig av klimafaktorer, plassering av fôr og tak

1880 1880 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Materiale og metode Materiale og metode Pen 4 Pen 3 Pen 2 Pen 1 Feed rack Feed rack Open Roof Roof Open c+e a+b South 2400 d+f Feed rack Feed rack North Passage g

Bruk av uteområde UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP

Bruk av uteområde Materiale og metode II 24 timers video opptak i slutten av hver uke Øyeblikksregistrering av generell adferd Stå/gå Spise Ligge Sted (inne eller ute) Registreringer av været Temperatur inne og ute Vind Nedbør Fem værkategorier fra gjennomsnitt over 24 timer 1: Mildt uten regn (+10 til 0 C) 2: Mildt med regn 3: Kaldt uten snø (-1 til -12 C) 4: Kaldt med snø 5: Svært kalde dager (under -12 C)

Resultater Resultater Effekt av tak over uteområdet Effekt av fôrplassering Gjsn. % av tot. Obs. Tak Ikke tak P-verdi Inne Ute P-verdi Være i uteområdet 43.8 36.3 <0.05 34.8 45.2 <0.01 Ligge 60.6 58.1 <0.0001 57.7 60.9 <0.0001 -inne 36.3 42.6 ns 31.6 47.4 <0.0001 -ute 24.2 15.5 <0.01 26.2 13.5 <0.001 Alle ligger samtidig 34.0 29.1 <0.01 31.4 31.7 ns Spise 26.0 24.7 ns 25.3 25.5 ns Stå /gå 13.4 17.1 <0.001 16.9 13.6 <0.01 -inne 6.8 8.7 <0.01 8.2 7.4 ns -ute 6.5 8.4 <0.01 8.7 6.2 <0.001

Resultater Hva betyr dette? Sauene oppholdt seg mer i uteområder som: var dekket av et tak hadde fôr plassert utendørs Plassering av fôret innendørs: Mer uro Færre som ligger inne Kan bli forstyrret av andre som klatrer over dem for å komme til fôret

Gj.sn. % av tot obs + SE UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Resultater Effekt av været 80 70 60 50 40 Ligge totalt 30 Ligge i luftegård 20 10 0 Mildt / ikke regn (n=5) Mildt / med regn (n=5) Kaldt / ikke snø (n=13) Kaldt / med snø (n=6) Svært kaldt (n=7)

Ligge i luftegård (gj.sn. ± SE % av tot obs.) UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Resultater Effekt av været på bruk av luftegården 50 45 40 35 30 Binge 1 (fôr inne, ikke tak) 25 Binge 2 (fôr inne, med tak) 20 Binge 3 (fôr ute, med tak) 15 Binge 4 (fôr ute, uten tak) 10 5 0 Mildt / ikke regn (n=5) Mildt / med regn (n=5) Kaldt / ikke snø (n=13) Kaldt / med snø (n=6) Veldig kaldt (n=7)

Gj.sn. % av tot liggeobservasjoner ± SE UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Resultater Ligge inne eller ute? 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 Ligger inne Ligger ute 20,0 10,0 0,0 Sau ID nummer

Konklusjon Konklusjon Tak eller fôrplassering hadde ingen effekt på spisetid Liten effekt av været Hvis liggeplass bare tilbys innendørs bør fôret plasseres ute Dette øker behovet for rengjøring av luftegården (fast underlag) Tid brukt i utearealet økes med tak Tak kan være fordelaktig i områder med mye nedbør

Spørsmål og diskusjon Takk for oppmerksomheten Forsøkene ble finansiert gjennom prosjektet: Housing and environment for organic farmed sheep fra Norges Forskningsråd Mer informasjon og resultater fra prosjektet finner dere på: http:///iha/artikkel/miljo-til-sau Spørsmål?