Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2015, Dag 2 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Like dokumenter
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2016, Dag 2. Professor Ole-Andreas Rognstad

Lov LOV. Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Fagene i JUS 1211: I stor grad lovregulert

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad,

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 4. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Lovtekst. JUR4111 Forelesning 14/2/2019 Marius Emberland

KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter

Forelesning i metode - Dag 7 Harmonisering

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Juridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 4 (Disp. pkt. 4) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning

Forelesning i metode - Harmonisering og motstrid

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

JUS 1211 Juridisk metodelære Del III Domsanalyse Dag 4

Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære

Den juridiske tenkemåten

Den juridiske tenkemåten

KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning

JUR4000p DAG 2: TEORI-OPPGAVE. 1. Forklar hvorfor lovtekster må tolkes og redegjør kort for de viktigste midler og mål ved lovtolkningen.

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, dag 6 ( bolk 2, dag 2) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 14

Gjennomgang av fakultetsoppgave i metode. Jus 4111, Høsten Opplegget for gjennomgangen. Domsanalyse

JUS 1211 Juridisk metodelære Del III Domsanalyse

JUS 1211 Juridisk metodelære Del III Domsanalyse

INNFØRING I RETTSSTUDIET

I. Generelt om kontroll med forvaltningen

Sensorveiledning JUS4111 Metode og etikk

1 Rettstenkning Vår rettstenknings utvikling Rett Rettssystemet... 20

RETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II H Del 1: INNLEDNING. ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO - InsItu9 for Privatre9 - SERI

Hvordan kvalitetssikre bruken av lovtekst og lovforarbeider i rettsanvendelsesprosessen

Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering

Forretnings- og arbeidsrett. Simon Næsse - Juridisk rådgiver Sjøfartsdirektoratet.

Det vises til høringsbrev 23. desember 2005 om forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling.

Bjarne Snipsøyr Fakultetsoppgave i avtalerett

Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning

ARVERETT. Forelesninger vår Professor dr. jur. Peter Lødrup Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, UiO

Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN

INNFØRING I RETTSSTUDIET

Sensorveiledning, jus 4111 metode og etikk, våren 2018

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 5. februar 2009 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s.

Sensorveiledning JUS114 Juridisk metode, eksamen V-2012

Oppgavegjennomgang 11. nov 2009 v/per Eirik Vigmostad-Olsen. 1. Presisering av oppgaven og begreper

Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012

Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011

Lovdata Pro som studieverktøy Johan A. S. Jørgensen

Sensorveiledning JUR4000P høsten praktikumsoppgave i strafferett

Fakultetsoppgave EØS-rett vår 2012

Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett)

Domsanalyse og domskritikk

Det kan videre stadfestes at rettskilder er de eneste legitime argumentasjonskildene i en rettsanvendelsesprosess.

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s.

Forelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv

Hvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon.

KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V Spørsmål til bruk under kursene og ved selvstudium

Forelesninger i statsrett - Dag 2

MADS HENRY ANDENÆS. Rettskildelære

Rettspraksis. Alf Petter Høgberg

INNFØRING I RETTSSTUDIET

Forelesning JUS2111 Rettighetsdelen Høgberg dag 3 Individvern: Trosfrihet og diskrimineringsvern

I BAKGRUNNEN FOR HEFTET OG KORT OM BRUKEN AV DET Bakgrunn Bruken av heftet... 15

Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter

I denne oppgaven skal det gis en analyse av Rt s i et rettskildeperspektiv, med utgangspunkt i rettskildeprinsippene.

RETTSKILDER TIL FOTS. Oppsummering. Forelesning ved Aman. Gert-Fredrik Malt, IfP

Arverett Forelesninger Våren 2010

Metodedelen av faget JUS4111 (metode og etikk) utgjør 7 av 10 studiepoeng.

INNFØRING I RETTSSTUDIET

Forslag om lovfesting av generell omgåelsesregel (gjennomskjæringsregel) Presentasjon av stipendiat Henrik Skar

Strafferett for ikke-jurister dag III

Grunnleggende juridisk metode

Lover: struktur, anatomi og språk. Dag Wiese Schartum

Begrepskoordinering fra lovskriverens synsvinkel

IV SKJØNNSUTØVELSE OG SKJØNNSSKRANKER

LOVFESTING AV OMGÅELSESNORMEN. Fagdir. Tom Venstad, Skattelovavdelingen

Oppgaveteknikk. Førsteamanuensis Tarjei Bekkedal Senter for europarett

Grunneiers forurensningsansvar etter Elverum treimpregnering - Rt s. 944

PBL-rettskildelære 4. avdeling vår 2012 v/ Per Eirik Vigmostad-Olsen. 30/1: Tolkingsprosessen/Domsanalyse

Transkript:

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2015, Dag 2 (Disp. pkt. 2.4-2.6) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Lovtekst som rettskilde Naturlig startpunkt for lovtolkning Relevans utvilsom, betydningen stor Autoritetsargument Hensynet til forutberegnelighet 3

Slutning fra lovtekst Tolkning i snever forstand. Ordlydsfortolkning «Alminnelig/naturlig språklig fortolkning» Floskel med realitet Jf. f.eks. Rt. 2013 s. 1541 (Wongraven), Rt. 2013 s. 1392 (LIS-lege), Rt. 2013 s. 1311 (Hørselskade) Men bruk den med fornuft Ikke bare ordene isolert, men i den sammenheng de står i Eksempel: El. 38 (se Boe s. 283) 4

Slutning fra lovtekst Juridiske uttrykk dagligspråk Eksempler: Uttrykket «avtale» i avtl. 1; uttrykket «fremføring» i åndsverkloven 2 Samme ord og uttrykk kan ha ulik betydning Eksempel: Rt. 2007 s. 1587 Bruk av legaldefinisjoner Eksempel: Fkjl. 1 5

Slutning fra lovtekst Glidende overganger fra skarpe/entydige formuleringer, via vage/flertydige/ skjønnsmessige uttrykk, til bevisst spillerom for vurderinger Kategori 3: Overlatelse av skjønn Eksempler el. 59 annet ledd, avtl. 36 «Rettslige standarder». Eks.: Mfl. 25; likestl. 3

Slutning fra lovtekst Kategori 1: Slutte direkte fra lovtekst Eksempel: Rt. 2003 s. 198 (Humphreys) Arvel. 61 annet ledd: «Disposisjon i testament til føremon for nokon som vitnet er i teneste hos på testasjonstida, er ugyldig». Ordlyd I tjeneste hos vitnet selv I tjeneste hos selskap der 7 vitnet er eneaksjonær: Utenfor ordlyd

Slutning fra lovtekst Kategori 2: Vage/flertydige/skjønnsmessige uttrykk: Behov for supplerende rettskilder Eksempel: Rt. 1998 s. 1164 (Furumoa) Som innmark eller like med innmark reknes i denne lov hustomt Ordlyd Flere tolkningsalternativer Behov for supplering av andre rettskilder: Forarbeider + formål 8

Slutning fra lovtekst Kategori 3: Overlatelse til skjønn Eksempel el. 59 annet ledd Unntak fra skjevdelingsregelen i første ledd dersom denne vil «føre til et åpenbart urimelig resultat» Ordlyd Forutsetter nærmere presiseringer (jf. også annet pkt.)

Slutning fra lovtekst Kategori 3: Overlatelse til skjønn Forsiktig der legalitetsprinsippet slår inn (f.eks. straffesanksjonerte forbud) Men se f.eks. markedsføringsl. 48, jf. 30 Vanlig i privatretten Eks.: Avtl. 36, El. 59 tredje ledd «Rettslige standarder» Vurderingstema som forandrer seg over tid (eks.: «god forretningsskikk i markedsføringsl. 25 og avtl. 36) 10

Lovteksters fragmentariske karakter Sette sammen forskjellige biter for å finne regelen Eksempler: Brukshevd; kjøpsrettslige mangelskrav 11

Lovteksters «vekt»/gjennomslagskraft Stor gjennomslagskraft / vekt Men størst når lovteksten er klar; uklarhet gir større rom for andre rettskilder Også andre momenter, f.eks. kvalitet (eks.: Rt. 2010 s. 691 (Sjåk sogn); «lite gjennomarbeidet» 12

Tolkningsresultater Navn på/beskrivelser av de resultater man kommer til som følge av tolkningsprosessen Beskrives ut fra hvordan resultatet forholder seg til lovteksten (i) Loven tas på ordet (ii) Presiserende tolkning (iii) Antitetisk tolkning (iv) Innskrenkende tolkning (v) Utvidende tolkning

Tolkningsresultater (i) Loven tas på ordet Her: Ordlyden gir én løsning; den velges Eks.: Rt. 2003 s. 198 (Humphreys)

Tolkningsresultater (ii) Presiserende tolkning Her: Ordlyden gir flere alternativer. Andre rettskilder avgjør hvilket som velges Ved skjønnsmessige vilkår. Eks.: Rt. 2006 s. 833, Rt. 2007 s. 1274 (Mobiltelefon) Flertydige/vage/uklare uttrykk. Eks.: Rt. 1984 s. 1425 (Nødtestament), Rt. 1998 s. 1164 (FurumoaRt. 2012 s. 233 (Tankbil) 15

Tolkningsresultater (iii) Antitetisk tolkning Motsetningsslutning Hvis så Eks.: Vergemålsloven 1 Hvis 18 år, så myndig (lovtekst) Hvis ikke 18 år, så ikke myndig (antitese) Ut over de opplagte tilfellene Hvis ikke så ikke Øvrige rettskilder trekkes inn ved spørsmålet om loven skal tolkes antitetisk eller ikke Eks.: Rt. 1998 s. 774 (Videospiller) og Rt. 2002 s. 696 (NEBB)

Tolkningsresultater (iv) Innskrenkende tolkning Angivelse av tolkningsresultat der øvrige rettskilder medfører at lovbestemmelsen gis en snevrere rekkevidde enn ordlyden tilsier Ordlyd Andre rettskilder Innskrenkende tolkning

Tolkningsresultater (iv) Innskrenkende tolkning Utgangspunkt: Loven skal tolkes etter ordlyden Jf. f.eks. Rt. 2014 s. 336 (NAV Orkdal) Særlige skranker for innskrenkende tolkning Innskrenkende tolkning av straffefrihetsgrunner (= utvidende tolkning av straffebud), jf. Grl. 96 og EMK art. 7 Se Rt. 2014 s. 238 (Hønsehauk II)

Tolkningsresultater (iv) Innskrenkende tolkning, forts. Visse tilfeller: Grunnlag for innskrenkende tolkning Eks.: Rt. 2013 s. 504 (Kristiania Hjemmelsselskap); Rt. 1979 s. 1079 (Sinnssykes ankerett), Rt. 1922 s. 41 (Kyrre Grepp)

Tolkningsresultater (v) Utvidende tolkning Angivelse av tolkningsresultat der øvrige rettskilder medfører at lovbestemmelsen gis en videre rekkevidde enn ordlyden tilsier Utvidende tolkning Ordlyd Andre rettskilder

Tolkningsresultater (v) Utvidende tolkning Utgangspunkt: Ordlyden følges Særlige skranker for utvidende tolkning Grl. 96/EMK art. 7, jf. Rt. 2012 s. 752 (Hjorteskrott) Annerledes der en regel fritar for straff, jf. Rt. 1997 s. 1341 (Hønsehauk I) Også på privatrettens område, visse skranker, se Rt. 2013 s. 805

Tolkningsresultater (v) Utvidende tolkning, forts Ellers åpning for utvidende tolkning når rettskildebildet tilsier det Smnl. Rt. 2003 s. 198 (Humphreys) og Rt. 2010 s. 691 (Sjåk sogn) Tom. eksempler på utvidende tolkning på strafferettsområdet (Passbåtdommene; Rt 1973 s. 433 og Rt. 1973 s. 1334). Men skjedd en innstramming her.

Analogisk anvendelse av lovbestemmelser Analogi: Nært beslektet med utvidende tolkning Forskjell: Utvidende tolkning utvider anvendelsesområdet for lovbestemmelsen; analogisk anvendelse innebærer anvendelse av samme løsning utenfor det loven dekker Gradsforskjell Utvidende tolkning Analogier

Analogi: Speilbilde av antitese Ofte: Valg mellom antitetisk tolkning og analogi Eksempel: El. 32. Skal tolkes analogisk på stiftelse av servitutter eller antitetisk? (Eksamensoppgave, JUR 1000, V-09) «Klassisk» eksempel: Grl. 25

Analogi. Eksempler Eksempler på at analogier ikke har blitt godtatt Rt. 1980 s. 243 (Tampax) og Rt. 2014 s. 118 (Webasto) Eksempler på analogier Rt. 1989 s. 853 (Skipsagent) Rt. 2013 s. 1560 (Rise)