Rapport for styreperioden 2010-2011 Et notat fra Unge funksjonshemmede
Side 2 av 20 Rapport for styreperioden 2009-2010
Om Unge funksjonshemmede Unge funksjonshemmede er paraplyorganisasjon for landsdekkende ungdomsorganisasjoner, samt grupper, lag og utvalg for funksjonshemmet ungdom i Norge. Unge funksjonshemmede ble stiftet i 1980 og er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon. Unge funksjonshemmede er i stadig vekst og representerer i dag til sammen 32 ungdomsorganisasjoner med et vidt spekter av funksjonshemminger og diagnoser. Unge funksjonshemmedes overordnede mål er full deltakelse og likestilling for funksjonshemmet og kronisk syk ungdom. Side 3 av 20
Styrets rapport 2010-2011 Rapporteringsavslutning: September 2011 Innledning Unge funksjonshemmede er en paraplyorganisasjon for funksjonshemmedes ungdomsorganisasjoner i Norge. Sammenslutningen ble stiftet i 1980 og har i dag 32medlemsorganisasjoner. Unge funksjonshemmedes styre 2010-2011 består av følgende medlemmer: Leder: Nestleder: Styremedlem: Varamedlemmer: Adrian Wilhelm Kjølø Tollefsen (Mental Helse Ungdom) Anne Kathrine Wexels Wold (Norges Astma- og allergiforbunds ungdom) Liv Berit Esborg (Landsforeningen for Hjerte og Lungesyke Ungdom) Sigrunn Fosse (CP-ungdommen) Mads Andreassen (Unge dysmelister) Anders Haave (Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom) Christian Jensen (Norsk forbund for svaksynte ungdom) Magnus Nordbø (Norsk Dysleksiforbunds Ungdom) Martin Aanes (NORILCO ungdom) Sammendrag Denne årsrapporten tar for seg arbeidet i styreperioden fra november 2010 til november 2011, og er bygget opp på bakgrunn av prioriteringene i arbeidsprogrammet som ble vedtatt på generalforsamlingen i april 2010 i Oslo. Rapporten gjennomgår først det politiske arbeidet, og deretter det organisatoriske. På den politiske siden har arbeidet vært preget av at generalforsamlingen har valgt å prioritere fire innsatsområder. Disse områdene er ungdomhelse, studiesituasjonen for funksjonshemmede, samt bolig og økonomi/levekår. På den organisatoriske siden har Unge funksjonshemmede vært preget av mye prosjektaktivitet i perioden samt oppstarten av et nordisk samarbeid. God lesning! Med vennlig hilsen Unge funksjonshemmedes styre Side 4 av 20
Innhold Om Unge funksjonshemmede... 3 Styrets rapport 2010-2011... 4 Innledning... 4 Sammendrag... 4 Innhold... 5 Medlemsorganisasjonene 1. September 2011... 6 Politiske prioriteringer... 7 Ungdomshelse... 7 Sysselsettingsstrategi... 8 Fattigdom... 8 Utdanning... 9 Aktivitetshjelpemidler... 9 Bolig... 10 Politiske utredninger... 11 Et tilgjengelig arbeidsmarked... 11 Medlemsservice... 12 Oppfølging av medlemsorganisasjonene... 12 Støtte til demokrati- og organisasjonsutvikling... 12 Kompetanseutvikling... 12 Medlemskartlegging... 12 Holdningsskapende arbeid... 13 Internasjonalt... 14 Økonomi... 15 Styret, Arbeidsutvalget og sekretariatet... 16 Prosjekter... 17 Økonomi... 18 Resultatregnskap og Balanse 2010... 19 Side 5 av 20
Medlemsorganisasjonene 1. September 2011 Unge funksjonshemmede har i denne styreperioden fått 1 ny medlemsorganisasjon. Medlemsorganisasjonene i Unge funksjonshemmede var per 1. september 2011: 1: Barne- og Ungdomsrevmatikergruppen 2: Foreningen for Hjertesyke Barns ungdomsgruppe 3: Foreningen for Stomipasienter og Reservoaroperertes Ungdom 4: Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom 5: Interesseforeningen for LMBB syndrom 6: Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke Ungdom 7: Landsforeningen mot Fordøyelsessykdommers Ungdom 8: Landsforeningen for Trafikkskaddes Ungdomsutvalg 9: Mental Helse Ungdom 10: Norges Astma- og Allergiforbunds Ungdom 11: Norges Diabetesforbunds Ungdom 12: Norges Døveforbunds Barne- og Ungdomsutvalg 13: Norsk Cøliakiforenings Ungdom 14: Unge dysmelister 15: Norsk Epilepsiforbunds Ungdom 16: Norsk Forening for Nevrofibromatoses Ungdom 17: Norsk Forening for Osteogenesis Imperfecta 18: Norsk Psoriasisforbunds Ungdom 19: Ryggmargsbrokk- og hydrocephalusforeningens ungdomsutvalg 20: Ungdomsgruppen i Kreftforeningen 21: Norsk Dysleksiforbunds Ungdom 22: Norsk Interesseforening for Kortvokste 23: Ungdomsutvalget i Norsk Thyreoideaforbund 24: Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplantertes B & U 25: Foreningen for Muskelsykes Ungdom 26: CP-foreningens ungdomsgruppe 27: Norsk forbund for svaktsynte ungdom 28: Norsk Forening for Ehlers-Danlos Syndrom ungdom 29: Norsk Tourette forening 30: Norges Blindforbunds Ungdom 31. Norsk forening for cystisk fibrose ungdom 32. Foreningen for voksne med medfødt hjertefeil Side 6 av 20
Politiske prioriteringer Generalforsamlingen som ble avholdt i november 2010 valgte å fokusere på det interessepolitiske arbeidet knyttet til fire temaer; Ungdomshelse, fattigdom, utdanning og bolig. Av den grunn er disse temaene spesielt fremtredende i arbeidet i styreperioden. Det interessepolitiske arbeidet er oppdelt etter temaene i arbeidsprogrammet. Ungdomshelse Ungdomstiden preges av endring. Unge forlater trygge rammer og skal etablere seg på nytt, og man møter mange ulike utfordringer knyttet til valg av utdanning, det å flytte hjemmefra og å søke jobb. Det å kunne være sosialt aktiv og møte venner på lik linje med andre står helt sentralt når man er ung. Mange opplever overgangen fra barnehelsetjenesten til voksenhelsetjenesten som vanskelig. Mens man som barn får tett oppfølging og et helsetilbud skreddersydd sine behov, møter man i ungdomstiden et helsevesen som ikke er tilpasset unges livssituasjon og fagpersoner som ikke er forberedt på unges problemstillinger. Ungdomshelse har ikke vært et prioritert område innen det norske helsevesenet. Unge funksjonshemmede har derfor i inneværende styreperioden jobbet for å sette ungdomshelse på den politiske dagsorden, og her har vi fått viktige politiske gjennomslag. I forbindelse med regjeringens utarbeidelse av ny helse- og omsorgsplan har Stortingets helse- og sosialkomite kommet med følgende viktige merknader: - Komiteen viser til at det ikke finnes en egen nasjonal strategi for ungdomshelse, og mener det bør vurderes å lage en slik strategi. Samt: - Komiteen viser til høringsinnspill knyttet til ungdomshelse fra organisasjonen Unge funksjonshemmede. Komiteen mener dette er et fagfelt som fortjener mer oppmerksomhet fordi det viktig å sikre at ungdoms behov ivaretas i det vakuumet som kan oppstå mellom opphold på barneavdeling og voksenavdeling. Ytterligere kommer komiteen med følgende merknader til regjeringens forslag til ny folkehelselov: - Komiteen vil i den forbindelse påpeke viktigheten av at tiltak rettet mot ungdom særlig tilpasses gruppens livsfase og de særegne utfordringer dette medfører. Komiteen vil særlig understreke viktigheten av en god og tilgjengelig skolehelsetjeneste i det forebyggende arbeidet for god ungdomshelse. Side 7 av 20
Unge funksjonshemmede har altså i 2011 fått et viktig politisk gjennomslag innen ungdomshelse, og skal i fremtiden jobbe for å sikre at disse innstillingene følges opp av handling. Ytterligere har Unge funksjonshemmede vært med å stifte organisasjonen Unges Helse, som er en nasjonal samarbeidsorganisasjon for helsepersonell og brukerorganisasjoner. Unge funksjonshemmede fungerer som sekretariat for denne nye for organisasjonen, og innehar en styreplass. Mandatet til Unges helse er å arbeide for å fremme ivaretakelse av unge og unge voksnes særlige helserelaterte behov. Les mer på www.ungeshelse.no Unge funksjonshemmede har videre et prosjekt der vi skal utarbeide en visjon for ungdomshelse 2020, ideen er at visjonen skal skrives i samarbeid med et ekspertpanel. Prosjektet er finansiert av ekstrastiftelsen. Sysselsettingsstrategi I 2011 satte regjeringen i gang et arbeid med å lage en strategi for sysselsetting av mennesker med funksjonsnedsettelser. I den forbindelse leverte Unge funksjonshemmede en rekke konkrete forslag til arbeidet og ble vi invitert til å delta i referansegruppen for denne strategien. Her fikk vi anledning til å presentere våre ideer og forslag til tiltak. Vårt notat tar for seg en kort situasjonsbeskrivelse, og lister opp 15 konkrete tiltak. Notatet finnes på våre nettsider. Ytterligere har vi i perioden utarbeidet en utredning om Unge funksjonshemmedes tilgang til arbeidsmarkedet. Fattigdom Styret besluttet tidlig å samle arbeidet med økonomi og levekår under én politisk overskrift, og igangsatte i 2009 arbeidet med å utrede en helhetlig politikk på dette feltet. Utredningen ble ferdigstilt i 2010 og har vært utgangspunktet for Unge funksjonshemmedes arbeid med dette temaet. Unge funksjonshemmede har selvsagt vært svært opptatt av spørsmål knyttet til de økonomiske kårene til ungdom med funksjonsnedsettelser, og har i den forbindelse innlevert høringssvar på NOU 2009: 10 - tiltak for bedre inntektsfordeling. Her påpeker vi mangelen på fokus på funksjonshemmede og kronisk syke som egen lavinntektsgruppe, og etterlyser mer helhetlige tiltak for å øke sysselsettingen blant unge med funksjonsnedsettelser. Side 8 av 20
Utdanning Som følge av valget i 2009 vedtok Stoltenberg regjeringen II en ny politisk plattform, og her har behovet for en tilpasset studiefinansieringsordning fått en sentral plass. Dette var en viktig seier for Unge funksjonshemmede, og noe vi hadde jobbet lenge og målrettet mot. I statsbudsjettet for 2011 kom det endelige konkrete gjennomslaget i denne saken. Regjeringa satte av 14 millioner i statsbudsjettet til å innføre en egen ordning med studiefinansiering for personer med nedsatt funksjonsevne. En ordning med 12 måneders studiefinansiering og 3200 kr i månedlig tilleggsstipend til studenter som på grunn av sin nedsatte funksjonsevne ikke kan ha sommerjobb eller deltidsjobb ved siden av studiene. I tillegg sikre ordningen at studenter som på grunn av sin nedsatte funksjonsevne ikke rekker å fullføre studiet på normert tid sikres mot å ende opp med større studielån enn normalt. Ved studiestart i 2011 har Unge funksjonshemmede vært svært opptatt av hvordan denne nye ordningen forvaltes i praksis, og vært i dialog med Lånekassen og Kunnskapsdepartementet om tolkning av den nye forskriften. Ytterligere har vi i perioden jobbet med å få på plass en tilretteleggingsgaranti på studiene, slik man har innen arbeidslivet. En annen viktig sak i denne styreperioden har vært en gjennomgang av de ulike utdannelsesinstitusjoners handlingsplaner for tilrettelegging. Her har vi forsøkt å identifisere de beste praksisene og forventer å ha et notat eller hefte klar til utgangen av styreperioden som peker på rundt 10 gode praksiser innen bruk og utarbeidelse av handlingsplaner for tilrettelegging. Aktivitetshjelpemidler I 2010 kom hjelpemiddelutvalgets utredning, Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering. I denne utredningen ble det blant annet foreslått å fjerne aldersgrensen på aktivitetshjelpemidler, noe som førte til at Unge funksjonshemmede fokuserte mer innsats rundt dette temaet. Vi leverte et høringssvar, der vi trakk fram fjerning av aldersgrensen som et viktig grep for å hindre sosial eksklusjon. Etter dette har vi fulgt opp med kommentar til et representantforslag om fjerning av aldersgrensen, og møter med regjeringspartiene og FrP. I disse møtene har vi særlig har fokusert på tilgang til aktivitetshjelpemidler for helsemessig gevinst, og for å forhindre sosial ulikhet. Vi vil videre komme med konkrete statsbudsjettkrav og lage et kortnotat for bruk i politisk lobbyarbeid. Side 9 av 20
Bolig Unge Funksjonshemmede har gjennom året jobbet med boligpolitikk og tilhørende saksfelter. De to hovedfokusene har vært å jobbe for mer universell utforming slik at boliger og andre bygninger blir tilgjengelig for flest mulig og å arbeide for en mer sosial boligpolitikk, hvor styresmaktene gjennom støtteordninger sikrer at lavinntektsgrupper også har mulighet til å bo godt. I forbindelse med arbeidet med universell utforming har Unge funksjonshemmede sendt innspill til Kommunal- og regionaldepartementet, som skal utforme en stortingsmelding om bygningspolitikk. I høringssvaret ble det fokusert på viktigheten av å styrke kravene til universell utforming og at neste steg er å kreve at visse kategorier av eksisterende bygninger skal bygges om. Det ble foreslått å prioritere skoler, fritidsarenaer og kollektivtrafikkterminaler. Videre ble det argumentert for å øke tilskuddene til ombygging av boliger til universell utforming. Dette siste kravet var også sentralt i de boligpolitiske innspillene til Statsbudsjettet for 2012. Høsten 2011 sendte Unge Funksjonshemmede inn høringsuttalelse til Kommunal- og regionaldepartementet sine forslag til endringer i Forskrift om byggesak og Teknisk forskrift. Det ble argumentert mot en del av forslagene, da de blir ansett som et steg i gal retning mot målet om universell utforming. Gjennom året har et statlig utvalg arbeidet med en NOU om den sosiale boligpolitikken. Som en del av Unge Funksjonshemmedes arbeid med en mer sosial boligpolitikk har vi sendt inn skriftlige innspill, vart på møter med representanter fra utvalget, samt vært i kontakt med utvalgets sekretariat i etterkant av disse møtene. Vårt fokus har vært på styrking av Husbankens ordninger for Startlån, i tillegg til arbeidet med å sikre at bostøtte når flest mulig av de som er avhengige av denne. Dette er krav som også ble fremmet sammen med innspill til Statsbudsjettet for 2012. Unge Funksjonshemmede sendte også inn høringssvar til Lov om bostøtte hvor man argumenterte for en forholdsvis høy terskel for at bostøtte kan bli krevd tilbakebetalt dersom mottaker skulle få økte inntekter. En annen prioritering har vært flere prosjektsøknader til Helse og Rehabilitering som tar for seg boligpolitiske temaer. Etter at årsrapporten går i trykken, før Generalforsamlingen, tar Unge funksjonshemmede sikte på å delta i debatten rundt det statlige utvalgets NOU, i tillegg til å oppdatere vårt notat på boligpolitikk. Side 10 av 20
Politiske utredninger I styreperioden har Unge funksjonshemmede utarbeidet politiske utredninger innen tre sentrale områder: ungdomshelse, bolig og økonomi. I 2009 ble utredningen innen økonomi påbegynt, og utredningen om bolig ferdigstilt. Dette utredningsarbeidet er en ny og spennende arbeidsform for organisasjonen, og samtidig en form som åpner for en bredere involvering av våre medlemsorganisasjoner i vår politikkutforming. Et tilgjengelig arbeidsmarked Unge med funksjonshemninger møter mange utfordringer knyttet til det å få arbeidserfaring og komme i jobb. En hovedutfordring for unge med funksjonsnedsettelser som sliter med å etablere seg i arbeidslivet er at mange har lite tidligere arbeidserfaring. I motsetning til andre ungdommer har våre medlemmer i mange tilfeller liten mulighet til å skaffe seg erfaring og referanser gjennom sommerjobb eller deltidsarbeid ved siden av skole eller utdanning, som følge av kronisk sykdom eller nedsatt funksjonsevne. Utredningen: Et tilgjengelig arbeidsmarked tar for seg tre tiltak som Unge funksjonshemmede mener er viktige for å få flere funksjonshemmede og kronisk syke i arbeid, disse er: - Fra utdanning til jobb, herunder garantert læreplass samt bedre yrkes- og karriererådgiving. - Jobbgaranti til ungdom, herunder kvotering til intervju, traineeordninger for ungdom, tilretteleggingsgaranti mm. - Kombinasjon av trygd og arbeid, herunder kompetanseheving innen NAV, bedre kompetansekartlegging av arbeidstakere og styrket rammebetingelser for NAV. Hele utredningen kan lastes ned på www.ungefunksjonshemmede.no Sosial ekskludering Unge med funksjonsnedsettelser møter ofte utfordringer knyttet til deltakelse på ulike arenaer. En utfordring mange unge med funksjonsnedsettelser møter er sosial ekskludering. Unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom stenges i ofte ute på grunn av manglende tilgjengelighet til bygninger, transportmidler, informasjon og til kultur- og fritidstilbud. Sekretariatet vil før generalforsamlingen utforme et politisk notat, der vi vil ta for oss sosial eksklusjon på ulike arenaer. Blant disse er: Fritid og idrettsaktiviteter med særlig fokus på aktivitetshjelpemidler Inkluderende utdanning med fokus på frafall Side 11 av 20
Medlemsservice Oppfølging av medlemsorganisasjonene I løpet av september 2011 har det vært avholdt konsultasjonsmøter med noen av medlemsorganisasjonene til Unge funksjonshemmede, hvor formålet var å avdekke hvilke ønsker og forventninger medlemsorganisasjonene har til Unge funksjonshemmede. I inneværende styreperiode har styret arbeidet med å systematisere og styrke fadderordningen, noe som gradvis har skjedd. Dette gir Unge funksjonshemmede mer og bedre innsikt i hva som rører seg i medlemsorganisasjonene, samt en mer direkte informasjonskanal til tillitsvalgte i organisasjonene. Støtte til demokrati- og organisasjonsutvikling Unge funksjonshemmede bistår organisasjoner som ønsker hjelp til å bygge opp en ungdomsgruppe eller organisasjon. Blant annet har Unge funksjonshemmedes ansatte deltatt på oppstart av ungdomsgrupper eller organisasjoner hos ulike organisasjoner. I dette arbeidet har vi søkt å fremme demokrati og egenorganisering blant ungdommer. Unge funksjonshemmede har samtidig søkt Helse og rehabilitering om en rekke prosjekter innen dette feltet, og har fått innvilget flere prosjekter. Kompetanseutvikling I løpet av høsten 2011, avholdt Unge funksjonshemmede en kursrekke under tittelen: Nettverk på tvers av diagnoser. Her inviterte vi tillitsvalgte i medlemsorganisasjonen til å delta på en rekke kurs. Ytterligere avholder vi et helgekurs om sosiale medier, medlemsrekruttering og taleteknikk. Med finansiering fra Helse og rehabilitering avholdt vi en kurshelg i mai 2010. Her var det blant annet mulig å lære om rettighetsarbeid, bruk av sosiale medier og mediearbeid generelt. Medlemskartlegging I 2011 igangsatte Unge funksjonshemmedes styre en medlemskartlegging med utgangspunkt i intervju med medlemsorganisasjonene og en spørreskjemaundersøkelse. Målet med medlemsundersøkelsen er blant annet å peke på muligheter til å sikre bedre rammevilkår for organisasjonene og beskrive den samfunnsmessige verdien av våre medlemsorganisasjoners arbeid. Ytterligere ønsker styret å bruke undersøkelsen som grunnlag for å kunne gi et mer tilrettelagt tilbud til medlemsorganisasjonene. Undersøkelsen forventes ferdigstilt til generalforsamlingen. Side 12 av 20
Holdningsskapende arbeid Unge funksjonshemmede ønsker å bidra til et samfunn der det er mer forståelse for funksjonshemninger og kroniske sykdommer. Gjennom aktiv utadrettet virksomhet vil organisasjonen jobbe for et samfunn som har rom for oss alle. For Unge funksjonshemmede er det viktig å bruke mange kanaler for å nå ut med organisasjonens politiske budskap. Unge funksjonshemmedes holdningsskapende arbeid kommer først og fremst til uttrykk gjennom det politiske påvirkningsarbeid, og gjennom organisasjonens prosjekter. Unge funksjonshemmede har i denne perioden jobbet med holdningsskapende arbeid, blant annet gjennom to prosjekter som ser på sammenhengen mellom funksjonsnedsettelser og frafall. Et tema som vi også har en god dialog med utdanningsdirektoratet rundt. En annen viktig sak innen det holdningsskapende arbeid er arbeidet med handlingsplaner for tilrettelegging på utdanningsinstitusjonene, se nærmere beskrivelse under politiske prioriteringer. Unge funksjonshemmede har likeledes en målsetning om å avholde et arrangement i løpet av høsten 2011 der vi inviterer de politiske ungdomspartiene til skolering i og debatt om de politikkområdene vi er opptatte av. Unge funksjonshemmeded har i perioden også jobbet for opprettelsen av et register over lokaler og lignende med unversiell utforming. Dette har blant annet vært et av våre krav til statsbudsjettet for 2012. Side 13 av 20
Internasjonalt Et av hovedmålene for Unge funksjonshemmedes internasjonale arbeid i 2011 har vært å styrke det europeiske samarbeidet, blant annet gjennom å styrke vår felles plattform for unge med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer i de europeiske landene. Vi har et ønske om å finne felles mål og prioriteringer, og for å få til dette er det viktig med et sterkt felles samlingssted. Den europeiske konferansen samlet 20 deltakere fra Norge, Finland, Sverige, Danmark og Åland, i tillegg til tolker og assistenter. Det ble valgt et styre for den nordiske paraplyen, og vi avholdt et konstituerende styremøte. Styret har i etterkant avholdt tre ordinære styremøter, i København, Stockholm og Oslo. På disse styremøtene har vi blant annet diskutert arbeidsform og politiske prioriteringer. Vi har også gjennomført en grunnsjekk, der medlemmene har sett på lovverket rundt utdanning, arbeid og mobilitet, og vi har lett etter gode eksempler. Med oppstart av den nordiske paraplyorganisasjonen har vi hatt et mål om å bli en anerkjent organisasjon i det nordiske politiske miljøet. Vi har allerede nå blitt anerkjent som en viktig aktør innenfor vårt felt, og har derfor blitt invitert til å holde innledninger og delta på diverse arrangementer. Vi har blant annet holdt innledning om grensehindre i forhold til studier for Hallo Norden i Stockholm, og presentert vårt arbeid for Nordens handikappolitiske råd. Vi ble i tillegg invitert til å delta i en paneldebatt på Nordisk ministerråd i regi av Nordens Velferdssenter, og fikk der muligheten til å fremme de største utfordringene våre medlemsgrupper møter. Det er viktig å opprettholde disse kontaktene, og særlig Hallo Norden og Nordens Velferdssenter har engasjert seg i spørsmål i problematikk i forhold til mobilitet. Dette er organer vi forsøker å ha jevnlig kontakt med. Solidaritetsarbeid Selv om vårt internasjonale arbeid i all hovedsak er fokusert rundt nordisk samarbeid ønsker vi også å rette blikket utover. Vi har brukt 2011 til å se på muligheten for å engasjere oss politisk i solidaritetsarbeid, og har blant annet vært i kontakt med Atlas-alliansen 1 for å se på mulighetene for medlemskap der. Dette viste seg å være svært ressurskrevende, så styret har gått inn for at vi i stedet driver politisk påvirkningsarbeid, og bistår med støtte til medlemsorganisasjonene dersom de trenger det. Vi har ikke kommet ordentlig i gang med solidaritetsarbeidet enda, men har blant annet vært i kontakt med Plan Norge, som ønsker å fokusere sitt bistandsarbeid mer rundt mennesker med nedsatt funksjonsevne. Vi vil senere også lage en strategi for solidaritetsarbeid etter bestilling fra styret. 1 Atlas-alliansen er en stiftelse av organisasjoner av funksjonshemmede, pasienter og pårørende i Norge som er involvert i internasjonalt bistandsarbeid. De jobber for bedre levekår for funksjonshemmede i Sør og bidrar i kampen mot tuberkulose. Side 14 av 20
Økonomi Det nordiske arbeidet er støttet av Nordbuk (Nordisk Børne- og ungdomskomite) og nordens velferdssenter. Vi har i år mottatt støtte fra to ordninger; organisasjonstilskudd, og prosjekttilskudd. Organisasjonsstøtten skal brukes for drift av den nordiske organisasjonen; reise til styremøter, nettside og sekretariatet, mens prosjektstøtten skal brukes på politikkutviklingsseminaret. Til dette seminaret har vi også fått støtte fra nordens velferdssenter, for spesielle kostnader knyttet til tilrettelegging. For det internasjonale arbeidet i Unge funksjonshemmede mottar vi støtte fra BLD. Vi har tidligere også mottatt støtta fra UD, men har ikke fått dette innvilget i år. Internasjonalt seminar Vi vil årlig avholde et internasjonalt seminar, der vi samler medlemsorganisasjoner og medlemmer fra våre nordiske søsterorganisasjoner for å definere kjerneområder for vårt internasjonale arbeid. Dette vil også fungere som en møteplass for medlemsorganisasjonene. Her skal det være mulighet til å utveksle erfaringer om internasjonalt samarbeid, diskutere metoder og på denne måten utvikle medlemsorganisasjonenes internasjonale arbeid. I 2011 vil dette være et større politikkutviklingsseminar, der vi vil samle unge engasjerte fra våre nordiske medlemsorganisasjoner for å diskutere politikk, og hvordan vi skal arbeide med ulike utfordringer. Politikkutviklingsseminaret vil vi bruke som en arena til å spisse arbeidsområdene, samtidig som vi vil arbeide aktivt for å få med de nordiske landene som ikke deltok på konferansen og det konstituerende møte. Vi har et mål om at innen slutten av neste år skal alle nordiske land og selvstyrende områder være på plass i styret, og da er det viktig at man har en god og spisset politikk å arbeide ut fra. I politikkutviklingsseminaret vil vi ta utgangspunkt i politikkområdene vi har satt opp som hovedprioriteter og utarbeide konkrete mål i forhold til disse. En viktig del av diskusjonen vil bli satt av til erfaringsutveksling, der vi vil se på hvordan vi kan bruke modeller fra andre nordiske land for å nå fram med våre prioriteringer. Styremedlemmene vil i forkant gjøre undersøkelser i forhold til utfordringer i sine spesifikke land, og vi bruke noen best practice -eksempler for å vise hvordan ting kunne ha vært. Vi ønsker å samle om lag 50 deltakere på seminaret. og det vil avholdes i enten Norge (Oslo) eller Danmark (København). Informasjonsarbeid Informasjonsarbeid er en annen viktig del av Unge funksjonshemmedes internasjonale arbeid. Vi vet at våre medlemsorganisasjoner etterspør informasjon om internasjonale forhold, spesielt med henblikk på hvordan de kan starte internasjonalt arbeid. Unge funksjonshemmede skal innsamle og videreformidle informasjon om; støtteordninger, mulige utvekslings- og partnerskapsprosjekter på både nasjonalt som internasjonalt nivå; den politiske utviklingen for funksjonshemmede unge i Europa. Dette informasjonsarbeidet er en av grunnsteinene i vårt internasjonale engasjement. Side 15 av 20
Innflytelse En sentral del av virksomheten vil bli å sikre ungdomsrepresentasjon og innflytelse i andre internasjonale paraplyorganisasjoner på europeisk nivå. Her er det store utfordringer. Det kreves god kjennskap, lokale kontakter og relativt omfattende arbeid for å arrangere og tilrettelegge internasjonale møteplasser for gruppen. Det kan være snakk om tegnspråktolking over landegrenser og det kan være snakk om omfattende forflyttningsmessige utfordringer. Ofte krever utenlandsturer at en innhenter lokal kunnskap og bruker innleide guider for å finne steder som er tilgjengelige og utformet på en måte som tilfredsstiller de behov våre deltagere har. Dette er komplisert nok i Norge og ytterligere utfordrende for steder en ikke har detaljert kjennskap til. Styret, Arbeidsutvalget og sekretariatet Det sittende styret ble valgt på Unge funksjonshemmedes generalforsamling i november 2010. Styreperioden har vært preget av omstrukturering i sekretariatet, spesielt i forhold til prosjektstillinger. Martin Kaasgaard har i perioden vært ansatt som generalsekretær. Det har lenge vært et ønske fra Unge funksjonshemmedes side om å styrke sekretariatet og ha flere hele årsverk på fast basis. Sekretariatet har i perioden bestått av 2 årsverk på driftssiden og 2-3 årsverk på prosjektsiden. I forbindelse med prosjektvirksomheten, har vi i tillegg måttet foreta enkelte korttidsansettelser i perioden. I løpet av styreperioden ble det avholdt seks styremøter, og styret har gjennomgått ca. 100 saker på disse møtene. Ved siden av styremøtene har styret deltatt i Unge funksjonshemmedes daglige drift, samt på møter i forbindelse med blant annet ekstern representasjon. På generalforsamlingen i april 2009 vedtok organisasjonen et sett nye vedtekter, noe som betydde at man vedtektsfestede arbeidsutvalget (AU). AU har i perioden bestått av leder og nestleder, samt styremedlem Liv Berit Esborg samt styremedlem Anders Haave da nestleder Anne Kathrine Wold gikk ut i permisjon. AU har i perioden brukt en del tid på å finne en arbeidsform som passer for organisasjonen og for utvalgets medlemmer. Side 16 av 20
Prosjekter Unge funksjonshemmede gjennomfører i 2010 og 2011 en rekke prosjekter som enda ikke er avsluttet. Blant disse prosjektene er: Kurs og skoleringstilbud, herunder blant annet teleteknikk, medlemsrekruttering, bruk av sosiale medier og skolering av tillitsvalgte i medlemsorganisasjonene. Sommerjobb for funksjonshemmede, et prosjekt som søker å utvikle modeller for tilrettelegging av sommerjobber for funksjonshemmede og kronisk syke unge arbeidstakere. Prosjektet er treårig. Habil habilitering, et prosjekt som dokumenterer ungdommers egen oppfatning av gapet mellom tilbud og behov innen rehabiliterings. Prosjektet leverte en rapport i september, og Unge funksjonshemmede jobber nå med politisk oppfølging. Frafall, et prosjekt som undersøker sammenhengen mellom frafall i videregående skole og funksjonsnedsettelse. Første del av prosjektet ble avsluttet med leveringen av en rapport i august. Det arbeides nå med et delprosjekt som skal se på hvordan lærer tilegner seg informasjon om funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer. Ung Helse 2020, et prosjekt der Unge funksjonshemmede i samarbeid med fagfolk skal beskrive en visjon for ungdomshelse i Norge i 2020. Prosjektet er toårig. Unge tanker om økonomi, Et filmprosjekt der flere ungdommer som er på ulike former for stønader forklarer hvordan de får den økonomiske hverdagen til å henge sammen. Dette skal senere brukes i politisk påvirkningsarbeid. Hjelp eller Barriere, Et forskningsprosjekt i samarbeid med Lars Grue på NOVA om hva som gjør at noen funksjonshemmede ungdommer kommer i jobb og hva som gjør at andre ikke kommer i jobb. Bli en bedre pasient, Et prosjekt der ungdommer diskuterer hvordan en kan bli en bedre pasient, det utgis også et tipshefte om nettopp dette som en del av prosjektet. Side 17 av 20
Økonomi Unge funksjonshemmede har hatt en omfattende økning i omsetningen i perioden. Statsstøtten for 2010 var på ca 2 millioner kroner. Annen finansiering er medlemskontingent og prosjekttilskudd. Årsresultatet for 2010 viser et overskudd på 68 551 kroner. Dette til tross for at det var forventet et underskudd på rundt 50.000 kroner i forbindelse med flytting. Styret har vektlagt en økonomistyring som tar sikte på et forsvarlig egenkapitalnivå kombinert med et så høyt aktivitetsnivå som mulig. Det ble tidligere slått fast av styre og generalforsamling at egenkapitalen hadde nådd et forsvarlig nivå i 2007. Etter underskuddet i 2009 var egenkapitalen under 2007-nivå, men har i 2010 økt til tidligere nivå. Egenkapitalen har siden 2007 økt med 32 356kr. Generalforsamlingen i 2010 vedtok som nevnt et budsjett som siktet mot et underskudd på kr 50 000kr i 2010. Unge funksjonshemmede har imidlertid gått kr 68 551 i overskudd. Den primære åresaken til dette var at kostnadene i forbindelse med flyttingen ikke ble så høye som forventet, samt at organisasjonen fikk langt mer i prosjektstøtte, og dermed også administrasjonsmidler, enn ventet. Økonomiske utviklingstrekk Tabellen viser utvikling i noen sentrale tallstørrelser fra 2006. Det siktes mot at driften i 2011 holdes på samme nivå som i 2010. 2006 2007 2008 2009 2010 Omsetning kr 2 804 529 kr 1 793 381 kr 3 350 000 kr 3 214 000 kr 4 650 811 Resultat kr 173 050 kr 200 769 kr 140 576 kr -184 749 kr 68 551 Statsstøtte kr 953 000 kr 1 038 000 kr 1 499 443 kr 1 480 000 kr 1 995 000 Innvilgede prosjekter kr 873 000 kr 318 000 kr 1 833 363 kr 1 579 000 kr 2 239 961 Egenkapital kr 395 875 kr 596 644 kr 745 000 kr 560 000 kr 629 000 Side 18 av 20
Resultatregnskap og Balanse 2010 Side 19 av 20
Styreperioden 2010 2011 Denne årsrapporten tar for seg arbeidet i styreperioden fra november 2010 til november 2011, og er bygget opp på bakgrunn av prioriteringene i arbeidsprogrammet som ble vedtatt på generalforsamlingen i april 2010 i Oslo. Rapporten gjennomgår først det politiske arbeidet, og deretter det organisatoriske. På den politiske siden har arbeidet vært preget av at generalforsamlingen har valgt å prioritere fire innsatsområder. Disse områdene er ungdomshelse, studiesituasjonen for funksjonshemmede, samt bolig og økonomi/levekår. På den organisatoriske siden har Unge funksjonshemmede vært preget av mye prosjektaktivitet i perioden samt oppstarten av et nordisk samarbeid. Unge funksjonshemmede Besøksadresse: Side 20 av 20 Mariboesgate 13, 0183 Oslo Postadresse: Mariboesgate 13, 0183 Oslo E-post: post@ungefunksjonshemmede.no URL: www.ungefunksjonshemmede.no