Resultatsammendrag 1. Målsetting og bakgrunn for prosjektet Prosjektet tar sikte på å studere aldring og i særlig grad hvordan aldring formes av erfaringer og lokal kontekst. Studien skal utvide kunnskap om betingelser for livskvalitet i eldre år og gi informasjon av relevans for politikk og planlegging. Et viktig mål er å styrke kompetanse i aldersforskning. Prosjektet bygger på data fra studien NorLAG (Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon) som er finansiert av Norges forskningsråd gjennom tidligere bevilgninger. Utvalget består av ca 5600 personer 40-79 år fra 30 kommuner og bydeler. Data ble samlet inn i 2002-2003 av Statistisk sentralbyrå. Prosjektet er konsentrert rundt fire hovedtema: (1) Arbeid og pensjonering, (2) Familier og forholdet mellom generasjoner, (3) Mestring, mental helse og livskvalitet og (4) Omsorg og omsorgsystemer. 2. Oppnådde resultater sammenholdt med målsetting for prosjektet Styrke rekruttering til og kompetansen i aldersforskning. Prosjektet har i betydelig grad bidratt til å styrke norsk aldersforskning ved at mange unge forskere er rekruttert til aldersforskning gjennom prosjektet. Forskningsgruppa har gjennom perioden bestått av 12-15 medarbeidere (de fleste bare delfinansiert av prosjektet). Ved avslutning av prosjektet er vi åtte unge forskere, fem seniorforskere og to professorer i forsker II-stilling, i tillegg til masterstudenter. I alt har 10 studenter skrevet masteroppgaver på prosjektet, fem av dem siden 2005 og ytterligere to studenter leverer masteroppgave denne høsten. To doktorgrader, en fullfinansiert og en delfinansiert av denne studien, er levert inn for vurdering og en tredje er på vei. En fjerde doktorgrad, ikke finansiert under dette prosjektet, men med data, tilrettelegging av data og samarbeid fra dette prosjektet, er under arbeid ved høgskolen i Gjøvik. Rekruttering til aldersforskning var tidligere vanskelig, nå er den rikholdige databasen i NorLAG og forskermiljøet rundt studien blitt attraktivt og etterspurt blant kompetente unge forskere. Prosjektet har blitt utgangspunkt for en rekke nye søknader og prosjekter og for samarbeid med andre prosjekter. Dette igjen har resultert i betydelig internasjonal interesse og deltagelse i blant annet to EU prosjekter. Foruten å bidra til rekruttering og kompetanse innen aldersforskning, har det gjennom seminarer og samarbeid vært arbeidet aktivt for å styrke den metodiske kompetansen, særlig blant yngre forskere. I dag har vi således også en godt metodisk skolert forskergruppe. Gjøre data tilgjengelig for forskersamfunnet og samarbeide med andre forskningsgrupper Data er tilrettelagt, indekser og skalaer konstruert og dokumentert, og gjort tilgjengelig både på norsk og engelsk. Det er opprettet en webside som jevnlig oppdateres. Data er blant annet brukt av forskere og studenter ved høgskolene i Oslo, Gjøvik, Molde, Universitetet i Agder, Universitet i Oslo og Deutsches Zentrum für Altersfragen. Med videreføringen av NorLAGstudien i andre prosjekter vil data nå også bli brukt av en rekke samarbeidspartnere både nasjonalt og i EU. Vi har samarbeidet med alle disse institusjonene, om enn i ulik grad. Forskere finansiert gjennom dette programmet har også holdt en rekke foredrag om studien; på universiteter og høgskoler og på nasjonale og internasjonal konferanser. Gi kunnskap av nytte for politikk og praksis Studiens tematikk er bred, og det har vært stor interesse for resultater fra denne. Blant annet har vi gitt innspill til departementer i forbindelse med stortingsmeldinger, hatt heldagsseminar 1
for Statens seniorråd, Psykologforeningen, Senter for seniorpolitikk og Institutt for sykepleievitenskap. Resultater fra studien har vært formidlet og sitert hundrevis av ganger i aviser, radio og TV. Utvikle kunnskap og teori for bedre å forstå aldring. Det er publisert en rekke artikler på prosjektets ulike områder, i alt 28 i tidsskrifter med review. Innen rammen av resultatsammendraget gir vi et popularisert sammendrag av et lite utvalg artikkel fra ulike av NorLAGs temaområder Læring på jobben styrker seniorenes arbeidsevne Høy alder og dårlig helse øker opplevelsen av at arbeidsevnen svekkes med alderen. Effekten av alder kommer i tillegg til helsesvekkelse. NorLAG-undersøkelsen viser at det å gi læringsmuligheter til eldre, selv når de nærmer seg tid da det er mulig å pensjoneres, kan bidra til at eldre opplever å beholde arbeidsevnen. Kompetanse man skaffer seg gjennom læring kan også gi direkte positive effekter på arbeidsprestasjonene. Opplevelse av at arbeidsevnen svekkes kan også motvirkes av at man har varierte arbeidsoppgaver, opplever noe jag og mas (ikke for mye og ikke for lite), verdsettes av ledelsen og at kolleger spør en om råd. Gjennom samtidig kontroll for flere faktorer er det særlig det å få muligheter til å lære nye ting som motvirker at arbeidsevnen svekkes, slik eldre selv opplever det. Sammenhengen kan gå begge veier, dels ved at gode læringsmuligheter motvirker svekkelse av arbeidsevne, men også slik at de som beholder arbeidsevnen i større grad får tilbud om opplæring. I det siste tilfellet kan man komme til å forsterke en ond sirkel for dem som opplever at arbeidsevnen svekkes, ved at mindre læring svekker arbeidsevnen ytterligere Solem, P.E. (2008) Age changes in subjective work ability. International Journal of Ageing and Later Life, 3(2): 43-70. Skilsmisse som trussel mot generasjonssolidaritet Familien er i endring, nye familieformer vokser fram (samboere, særboere), skilsmisser og gjengifte har blitt vanligere og migranter bidrar ytterligere til et større mangfold av familierelasjoner. Vi ser med andre ord en økt pluralitet av familieformer og risikobilder, men vet foreløpig lite om hva dette betyr for familien som ressurs i eldre år. Skilsmisser har vist en stigende tendens siden 1960- og 1970-årene. Hvorvidt skilte foreldre har svakere relasjoner til barna er i NorLAG-studien belyst ved å sammenlikne hvordan forholdet til voksne barn er for skilte sammenliknet med gifte og enker/enkemenn. Analysene viser at skilte foreldre har et mindre solidarisk forhold til barna slik det lar seg måle ved sosial kontakt, emosjonell nærhet og utveksling av hjelp. Utslaget er sterkere for menn (fedre) enn for kvinner (mødre). Konkret betyr dette at skilte foreldre, og især skilte fedre, jevnt over har sjeldnere kontakt med barna enn gifte og enker/enkemenn, de har også et mindre nært forhold til barna, og de mottar mindre hjelp fra dem, det siste gjelder bare for fedre. Derimot er det ingen forskjell mellom skilte, gifte og etterlatte hva normativ (ideell) solidaritet angår, det vil si hvor nært man synes at forholdet burde være. Resultatene peker i retning av at det i de stigende skilsmisseratene ligger en risiko for familien som en omsorgsinstitusjon, enten ved at barna kan være mindre tilbøyelige til å hjelpe skilte foreldre, og især skilte fedre, eller ved at skilte foreldre føler det mindre naturlig å skulle be om hjelp fra barna. Hvorvidt årsaken ligger i selve bruddet, eller i konfliktene som har ledet fram til det, er vanskeligere å avgjøre. Resultatene tyder på at det blir stigende ulikheter i tilgangen til familieomsorg i årene som kommer. Daatland, S.O. (2007). Marital history and intergenerational solidarity: The impact of divorce and unmarried cohabitation. Journal of Social Issues, 63, 4, 809-827. 2
Besteforeldre er viktige støttespillere i småbarnsfamiliers liv. Myten om at norske besteforeldre nyter sol og vin ved middelhavet slår sprekker i lys av resultater fra NorLAG. De er ikke fulltids barnepassere slik en del besteforeldre i sør-europa er, men de utgjør en reservetropp som er klar til å stille opp dersom det er nødvendig. To tredjedeler av besteforeldre med barnebarn under 12 år oppgir at de tar seg av barnebarn minst en gang i måneden. Og dersom vi spør mødre og fedre med barn i alderen 0-10 år, svarer omlag halvparten at de får hjelp av egne foreldre til barnepass. Det er dessuten en klar enighet om at besteforeldre bør gjøre ting sammen med barnebarna og at de bør støtte sine egne barn i rollen som foreldre. Det er først og fremst bestemødre som hjelper med barnepass i småbarnsfamilier. De nevnes dobbelt så ofte som bestefedre. Tendensen er at bestefar hjelper dersom bestemor gjør det, mens bestemor stiller opp uavhengig av hva bestefedrene gjør. Når det gjelder skilsmisse finner vi ulike resultater etter hvilken generasjon som er skilt. Ser vi på skilsmisse blant småbarnsforeldrene, finner vi at flere skilte kvinner med små barn får hjelp av egne foreldre sammenlignet med de som er gift. Når det gjelder småbarnsfedre, finner vi ingen signifikant effekt. Skilsmisse i besteforeldergenerasjon derimot, slår negativt ut. Det er færre blant småbarnsforeldre med skilte foreldre som oppgir at de får hjelp til barnepass av egne foreldre enn blant de som har foreldre som fortsatt holder sammen. Dette gjelder både hjelp fra småbarnsforeldrenes mødre (dvs. barnas bestemødre) og fra fedre (barnas bestefedre). Hagestad, G.O. (2006). Transfers between grandparents and grandchildren: The importance of taking a three-generation perspective. Zeitschrift für Familienforschung, 18, 3, 315-332. Eldres fornøydhet med økonomien et tilfredshetsparadoks eller et resultat av formue? Tidligere forskning viser at objektive økonomiske levekår spiller liten rolle for subjektiv tilfredshet med økonomien. Denne samme litteraturen viser at eldre personer, tross betydelig mindre inntekt, er langt mer fornøyde med egen økonomi enn yngre. Denne litteraturen har imidlertid kun sett på inntekt, ikke andre økonomiske ressurser som gjeld og formue. Hovedgrunnen er mangel på denne type informasjon. NorLAG har pålitelige opplysninger om inntekt, formue og gjeld fra offentlige register. Resultatene bekrefter langt på vei våre antakelser om at objektive økonomiske betingelser, når vi tar med formue og gjeld i tillegg til inntekt, har langt større betydning for subjektiv økonomi enn antatt tidligere. Vi finner også at eldres fornøydhet med egen økonomi i hovedsak ikke er et tilfredshetsparadoks (høy tilfredshet med dårlige levekår), men er et resultat av relativt lite gjeld og mye formue sammenlignet med de yngre. Vi finner imidlertid et tilfredshetsparadoks blant eldre med lite inntekt. Denne gruppen har også lite formue, men tenderer likevel å være over middels fornøyd med sin økonomi. Yngre med lite ressurser, derimot, er langt mindre fornøyd med økonomien. Resultatene kan tyde på at morgendagens eldre vil bli mer kravstore og mer misfornøyde med egen økonomi enn dagens eldre. Hansen, T., Slagsvold, B., & Moum, T. (2008). Financial satisfaction in old age: A satisfaction paradox or a result of accumulated wealth? Social Indicators Research, 89(2), 323-347. Utdanning er viktig for opplevelse av kontroll Å ha høy opplevelse av kontroll er knyttet til fordeler på mange områder i livet, og er derfor et viktig fenomen å forstå bedre. Man vet at opplevelse av kontroll er høyere blant menn enn blant kvinner og høyere blant yngre enn blant eldre. Man vet mindre om hvorfor det er slik. I denne artikkelen spør vi om kjønns- og aldersforskjeller er knyttet til forskjeller i utdanning, direkte eller indirekte. Med data fra NorLAG finner vi, som i enkelte studier fra USA, en økende kjønnsforskjell i opplevelse av kontroll med alder, og i Norge forklares denne økende 3
kjønnsforskjellen helt av utdanningsforskjeller. I Norge er det med andre ord ingen accumulation of disadvantage over livet for kvinner når det gjelder opplevelse av kontroll, kjønnsforskjellen gjenspeiler kohortforskjeller i utdanning. Vi finner også at utdanning forklarer noe av alders og kjønnsforskjeller i opplevelse av kontroll, men den direkte sammenhengen er relativt beskjeden. Derimot finner vi at mer håndfaste ressurser, som kan være påvirket av utdanning, som yrkesaktivitet, ledererfaring og helse, forklarer hele kjønnsforskjellen i opplevelse av kontroll, men ikke hele aldersforskjellen. I artikkelen spør vi også om hva som kan forklare at utdanning påvirker opplevelse av kontroll. Foruten å bidra til håndfaste ressurser kan utdanning påvirke individer gjennom sosialiserende mekanismer. Ser vi det å ha et selvbilde som pågående og handlekraftig som et forhold som utdanning bidrar til, forklares hele sammenhengen mellom utdanning og opplevelse av kontroll. Slagsvold, B., & Sørensen, A. (2008). Age, education, and the gender gap in the sense of control. International Journal of Aging & Human Development, 67(1), 25-42. Vurdering av prosjektgjennomføring og ressursbruk I gjennomføring av prosjektet er det lagt vekt på å utvikle et team, og en lag-ånd der unge forskere motiveres og sosialiseres til aldersforskning gjennom samarbeid med seniorforskere. Gjennom ukentlige møter, regelmessige intern-seminarer, deltagelse på kongresser og ikke minst vekt på samforfatterskap har det lykkes å skape en entusiastisk og engasjert forskergruppe. I fordeling av midler har vi langt på vei prioritert unge forskere fremfor seniorene innen aldersforskning. To tidkrevende arbeidsoppgaver hadde vi ikke tatt tilstrekkelig hensyn til i budsjettering, nemlig tilrettelegging av data og prosjektledelse av en så stor gruppe med mange nyrekrutterte unge forskere. Til dette har NOVA styrket prosjektet med egne midler underveis. Nytteverdi Forskning formidlet fra prosjektet har blitt brukt av departementer, kommuner, media, og andre som arbeider med spørsmål knyttet til eldrepolitikk. Med NorLAGs brede tematikk har prosjektet stor interesse for offentligheten, praktikere og offentlig byråkrati. Når det gjelder bidrag til forskningsfeltet er det publisert i alt 28 artikler i tidsskrifter, 32 artikler i nasjonale eller nordiske tidsskrifter, og 55 bidrag i bøker eller rapporter. NorLAGs data har også vært brukt i undervisning i metode ved flere institutter ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Agder. Oppfølging av resultater Prosjektet Ageing and senior life, videreføres i flere andre prosjekter, som til dels er konsentrert om mer avgrensede problemstillinger: LOGG/NorLAG: Ageing and senior life.. var utgangspunkt for et samarbeid med SSB som resulterte i studien LOGG. Den andre runde av innsamlingen av NorLAG data inngår her sammen med den internasjonale studien Generations and Gender Study. EU-prosjektene Multilinks og GGP_ Infrastructure : der NOVA leder en arbeidspakke i hvert prosjekt. NorPan. NorPan finansieres av forskningsrådet og analyserer paneldata på et utvalg av områder. Fremtidige prosjekter hvor det er søkt finansiering: Vi har per i dag inne to søknader om prosjekter som følger opp tema fra Ageing and senior life. Fortsatt vitenskapelig publisering: Fortsatt er flere artikler fra Ageing and senior life.. under vurdering. En doktorgrad, finansiert av dette prosjektet, skal avsluttes 4
først i 2012 på grunn av svangerskapspermisjon. Denne doktorgraden vil også bidra med flere internasjonale publikasjoner. 5