HOVEDPLAN VANN OG AVLØP 2011-2021

HOVEDPLAN VANN OG AVLØP 2011-2021 Vedtatt 03.11.2010

Forord Hovedplan Vann og Avløp legger overordnede føringer for rehabilitering, sanering og nybygging av vann og avløpsnettet, samt begrensninger i utbygging både i forhold til belastning på vann-, overvann- og spillvannsnettet. Planen går ikke i dybden på hvert enkelt tiltak og nevner ikke samtlige arbeider knyttet til det enkelte området/tiltaket. Planen kan derfor ikke direkte brukes til planlegging, men viser hvilke områder Ski kommune vil vektlegge de neste 10 årene og hvilke utfordringer kommunen står ovenfor. Planen er utarbeidet på bakgrunn av de analysene som er gjort på ledningsnettet de siste 10 årene og de faglige føringene som tilkommer kommunen gjennom EU s vanndirektiv om god økologisk og kjemisk vannkvalitet. Hovedplan Vann og Avløp er utarbeidet av virksomhet kommunalteknikk, i samarbeid med tidligere plan- og utviklingsavdelingen og Virksomhet plan- og byggesak. Ski, 30.07.2010 Side 2

Innholdsfortegnelse FORORD... 2 SAMMENDRAG... 4 1 ORIENTERING OM PLANARBEIDET... 5 2 NASJONALE OG LOKALE RAMMEBETINGELSER... 6 2.1 LOVER OG FORSKRIFTER... 6 2.2 LOKALE RAMMEBETINGELSER... 7 2.3 BEFOLKNINGSUTVIKLING... 9 2.4 KLIMA... 9 2.5 PLANLAGTE UTBYGGINGSOMRÅDER... 10 2.6 PRIVATE AVLØPSANLEGG... 13 2.7 PRIVAT DRIKKEVANNSFORSYNING... 13 3 AVLØP... 14 3.1 MÅL... 14 3.2 TILSTANDSBESKRIVELSE... 15 3.3 OVERVANNSHÅNDTERING... 19 4 VANNFORSYNING... 22 4.1 MÅL... 22 4.2 TILSTANDSBESKRIVELSE... 23 5 TILTAKSVURDERING FOR VANN OG AVLØP... 28 5.1 INNLEDNING... 28 5.2 SAMMENSTILLING AV VANNFORBRUK OG AVLØPSMENGDER... 28 5.3 AVLØPSNETTET... 29 5.4 VANNLEDNINGSNETT... 32 5.5 OVERVANNSSYSTEMER... 33 5.6 PRIORITERINGSLISTE FOR OMRÅDER FOR SANERING OG REHABILITERING AV VANN OG AVLØP... 34 6 KONSEKVENSER AV TILTAKENE... 35 6.1 GEBYRBEREGNING... 35 6.2 KRAV TIL PLANLEGGING OG UTFØRELSE... 36 6.3 KVALITETSSIKRING OG RESULTATER... 37 7 STATUS FOR MÅLOPPNÅELSE... 38 7.1 TABELL 10. MÅLOPPNÅELSE AVLØP OG VANNMILJØ... 38 7.2 TABELL 11. MÅLOPPNÅELSE VANNFORSYNING... 39 8 REFERANSER... 40 8.1 SAMARBEIDSPATNERE:... 40 8.2 RAPPORTER OG VEDTAK:... 40 9 ORDFORKLARINGER... 41 VEDLEGG... 42

Sammendrag Ski kommune har totalt 263 km avløpsledninger og 152 km vannledninger. Av kommunens ca 28 000 innbyggere er ca 92% av innbyggerne tilkoblet avløpsnettet, mens om lag 90% har kommunal vannforsyning. Drikkevannet til Ski kommune kjøpes fra Oslo kommune, og vannledningene strekker seg fra Siggerud i nord til Skotbu i sør. Avløpet fra Ski, med unntak av Kråkstad og Skotbu, renses ved Nordre Follo Renseanlegg. Det er anslått en befolkningsøkning på 20% i Follo-regionen de neste 10 årene. Ski kommune ligger således i et pressområde for utbygging. Det finnes i dagens boligprogram 1839 boenheter som kan bygges ut. Utbyggingen har stor betydning for tilførselen til overvanns- og spillvannsnettet i kommunen. Økt utbygging medfører flere tette flater og dermed en økt avrenning til kommunes overvannsnett. Klimaendringene vil samtidig medføre økt nedbørsintensitet og dermed økt belastning på overvannsnettet. Det blir derfor viktig at utbyggingen tar hensyn til lokale vannforekomster og sørger for tilstrekkelige flomveier. For spillvannsnettet betyr utbyggingen en økt belastning i et spillvannsnett som stedvis allerede er hardt belastet. EU s rammedirektiv har gjennom den norske Vannforvaltningsforskriften satt som mål at det skal oppnås god vannkvalitet innen 2015 i vannområder som inngår i første planperiode. Alle tiltak knyttes opp mot mål for vannkvalitet. PURA og Morsa er to av vannområdene som inngår i første planperiode. Store deler av avløpsnettet i Ski ligger innenfor dette området. For Ski kommune betyr dette at gjennomsnittlig 3200 lm med avløpsledninger må saneres pr år frem til 2015. Disse ledningene ligger hovedsakelig i Ski tettsted og da særlig i områdene Hebekk og Nordre Finstad. Utbedringene av avløpsledningene i dette området vil ha to hovedeffekter: det vil redusere bidraget av avløpsvann til vassdragene og bidra til å redusere mengden overvann som finner veien til spillvannet. Det sistnevnte vil igjen bidra til å redusere mengden avløpsvann til Nordre Follo Renseanlegg. Ski kommune leverer i dag mer avløpsvann enn avtalt. Reduksjon i mengde avløpsvann vil gi lavere kostnader for kommunen. Til all utbygging er det behov for drikkevann og slukkevann ved brann. Ski har modellert vannledningsnettet for å få en oversikt over brannvannsituasjonen. Modellen har behov for kalibrering og oppgradering slik at den kan benyttes til å forutsi brannvannsdekningen i utbygningsområder. Med en befolkningsvekst på 20 % vil det være nødvendig med en god modell som vil vise hvilke områder som i dag er sårbare med hensyn på vannmengder og hvilke områder som kan bli det i framtida. Skotbu og Kråkstad er i dag områder hvor vanntilgangen er begrenset. Skal Ski kommune klare å gjennomføre prosjektene som er omtalt i hovedplanen, krever dette tilstrekkelig ressurser ved Virksomhet kommunalteknikk. Både privat- og kommunal utbygging krever store ressurser fra virksomheten. En forutsetning for å få gjennomført prosjektene er en stabil arbeidsstab med kvalifisert personell og en forutsigbar utbyggingsplan. Det er også en forutsetning at Virksomhet kommunalteknikk trekkes inn i alle utbyggingsprosjekter på et tidligst mulig tidspunkt slik at de strategiske valg og tiltaksnivåer som planen tar opp blir samordnet med kommunens øvrige planer og at økonomiplan/handlingsplan sikrer at planen etterleves. Rapportering av resultater på tiltak og delmål og forbruk av ressurser i budsjetter blir virkemidler for dokumentasjon på effektivitet og planens oppfølging. Side 4

1 ORIENTERING OM PLANARBEIDET Hovedplanarbeidet i kommunene er basert på en rekke føringer fra andre forvaltningsorganer. Det finnes en rekke rammebetingelser som styrer type og omfanget av tiltak på vann- og avløpsnettet. I de senere årene har staten endret sin politikk innenfor avløpssektoren. Fra tidligere å stille krav til tekniske løsninger og detaljer, er fokus nå endret til mål og resultatstyring av kommunene, fokus på resipienttilstand og innføring av internasjonale bestemmelser. EU s vannrammedirektiv har blitt et av de viktigste styringsdokumentene for avløpshåndteringen. I henhold til direktivet er kommunen forpliktet å utbedre avløpsledninger anlagt før 1970 for å redusere utlekking av kloakk til vassdragene. Samtidig med at kravene til avløpshåndteringen skjerpes, er utbygningspresset i kommunen stort. Vekst i befolkning gir både økt bebyggelse og tiltagende vannforbruk og avløpsmengder. En fortetting av bebyggelsen medfører flere tette flater, og økt overflateavrenning. For et klima med økende nedbørsmengder og intensitet gir dette store utfordringer for overvannshåndteringen. Vann er et av våre viktigste næringsmidler og det er særskilte krav til produksjon og leveranse av dette. Virksomheter som produserer eller omsetter drikkevann må forholde seg til regelverket innen næringsmiddelforvaltningen og helseforvaltningen. Mattilsynet er forvaltningsmyndighet/kontrollorgan ovenfor kommunen, og godkjenner vannverk og prøvetakningsplaner på ledningsnettet. Alle materialer og kjemikalier som benyttes i et vannforsyningssystem skal tilfredsstille strenge krav. Kjemiske produkter til behandling av drikkevann, herunder produkter til desinfeksjon av drikkevann, skal være godkjent av Mattilsynet. Hovedplan vann og avløp har konkrete målsetninger for både vann- og avløpshåndtering, og hvordan disse målene skal kontrolleres. Utfordringene videre vil være å videreutvikle nøkkeltall som dokumenterer effektiviteten på VA-tjenesten og utvikle et velfungerende resultatsystem. Til en hovedplan skal det finnes tilhørende tiltaksplaner for vann og avløp. Det finnes allerede en saneringsplan for avløp, som fungerer som en tiltaksplan. Denne vil fremdeles være løpende etter at denne planen er vedtatt, og prosjektene som er skissert der vil bli videreført med de oppdateringene denne planer anser som nødvendige. På vannsiden vil det ikke utarbeides en egen tiltaksplan, da både vann og avløpsledninger skiftes ut i avløpsprosjektene. Tidligere hovedplan vann, som varte frem til 2009, hadde skissert 11 tiltak som skulle gjennomføres i løpet av planperioden. Det gjenstår fremdeles to tiltak som vil gjennomføres før en tiltaksplan for vann revurderes. Side 5

2 NASJONALE OG LOKALE RAMMEBETINGELSER 2.1 LOVER OG FORSKRIFTER En rekke sentrale lover og forskrifter legger føringer for vann- og avløpsforvaltningen. De viktigste av disse er omtalt i dette kapittelet. 2.1.1 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Plan- og bygningsloven (PBL) er den generelle arealdisponeringsloven i Norge. På grunnlag av oversiktsplaner og reguleringsplaner, legger den føringer for hvordan arealene kan utnyttes. Oppføring av renseanlegg, vannbehandlingsanlegg og fremføring av ledninger krever tillatelse etter PBL. Den stiller samtidig krav om at alle bygninger skal ha tilfredsstillende vannforsynings- og avløpsforhold før byggetillatelse kan gis. Kommunen er myndighet etter PBL. Gjennom PBL 65 og 66 har kommunen hjemmel til å pålegge tilkobling av eksisterende bebyggelse til kommunalt nett dersom det eksisterer offentlige ledninger nær eiendommen, eller blir anlagt offentlige ledninger på eller i nærheten av eiendommen. 2.1.2 FORURENSNINGSLOVEN Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven), har som formål "... å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning,... ". Videre er hensikten med loven å sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger "... ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse...". Forurensningsloven definerer avløpsvann både som vann fra sanitærinstallasjoner, industri og overvann. I den grad loven kommer til anvendelse ovenfor vannverkseiere vil dette for eksempel være i forbindelse med utslipp av sanitæravløpsvann. 2.1.3 FORURENSNINGSFORSKRIFTEN Forurensningsloven har spesifikke bestemmelser om avløpsvann gjennom Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), del 4, samt kapittel 16 om vann- og avløpsgebyrer. Forskriften trådte i kraft 01.01.2007 og er bygget på EU s avløpsdirektiv. Forskriften føyer sammen og klargjør de delene av forurensningsloven som er spesielt vesentlige for kommunenes håndtering av avløpssaker. Kapittel 16 regulerer rammene for kommunens innkrevning av vann- og avløpsgebyrer. Prinsippet er at kommunen kan kreve inn gebyrer tilsvarende kostnadene for investering, drift og vedlikehold av vann- og avløpsanleggene. Det er ikke anledning til å bruke disse gebyrinntektene til andre formål. 2.1.4 VANNRESSURSLOVEN Lov av 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) har som formål ( 1) "å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann." All aktivitet som påvirker vassdrag og grunnvann omfattes av loven. 2.1.5 FORSKRIFT OM RAMMER FOR VANNFORVALTNING Forskrift om rammer for vannforvatning vannforskriften er det norske navnet til bestemmelsene som er hjemlet i EU s vannrammedirektiv. EU-direktivet beskriver hvordan Side 6

arbeidet med helhetlig vannforvaltning skal gjennomføres og angir minimumsrammer for en helhetlig og kunnskapsbasert vannressursforvaltning med vekt på god økologisk status i vannforekomstene. Gjennom EØS-samarbeidet er Norge forpliktet til å følge opp dette direktivets målsetninger. I henhold til vannforskriften er Norge delt i 11 vannregioner og innenfor hver region skal det utarbeides helhetlige forvaltningsplaner med miljømål, og tiltaksprogrammer for den enkelte vannforekomst og eventuelt tilhørende vassdrag. Planene for vannområder som er med i første runde (frist 2015) er vedtatt i fylkestingene i vannregionen som regional plan hjemlet i PBL og godkjent av kongen i statsråd 11.06.2010. 2.1.6 DRIKKEVANNSFORSKRIFTEN EUs drikkevannsdirektiv 98/83/EF er innarbeidet i norsk regelverk ved Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften). Direktivet er et minimumsdirektiv som Norge må følge, men står fritt til å velge strengere krav enn det som er angitt, eller også andre krav enn det direktivet omtaler. Drikkevannsdirektivet setter krav til minimum antall prøver som må tas av drikkevannet hvert år. I henhold til drikkevannsforskriften skal kommunen utarbeide beredskapsplaner for reservevannsforsyning. 2.1.7 INTERNKONTROLLFORSKRIFTEN Krav om internkontroll er hjemlet både i næringsmiddellovgivningen (IK-MAT) og i kommunehelsetjenesteloven. IK-MAT gjelder for alle godkjenningspliktige vannforsyninger. Internkontroll pålegger vannverkseier en plikt til å dokumentere etterlevelse av regelverket. Når det gjelder miljø omfatter dette både indre og ytre miljø. 2.2 LOKALE RAMMEBETINGELSER 2.2.1 EUS RAMMEDIREKTIV FOR VANN Ski kommune tilhører vannregion 1 Glomma/Indre Oslofjord hvor Østfold fylkeskommune er vannregionsmyndighet. Det overgripende målet med rammedirektivet er at alt vann skal som et minimum ha god kjemisk og økologisk tilstand innen 2021. Et utvalg vannområder skal nå dette målet innen 2015, deriblant Morsa og PURA. Ski kommune omfattes av planene til Morsa 1 (vannområdene Vansjø-/Hobølvassdraget) og PURA 2 (vannområde Bunnefjorden med Årungen og Gjersjøvassdraget). Dette inkluderer det meste av arealene i Ski kommune bortsett fra den delen av Ski med avrenning til Hølenvassdraget. Forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet for vannregion Glomma/Indre Oslofjord er en sammenstilling av kunnskap om vannet i vannområdene som er med i første planperiode, og en analyse av hva som må gjøres for å nå vanndirektivets mål om god vanntilstand. Det er også forsøkt å beregne kostnader for disse tiltakene basert på kg fosfor som skal reduseres. Vannområdene er delt inn i lokale vannforekomster. Tiltaksanalysene for Morsa og PURA viser at tiltaksområdet kommunalt ledningsnett/renseanlegg i Ski er viktig for å nå mål for vannforekomstene: - Dalsbekken - Tussebekken 1 For mer informasjon se: http://www.morsa.org 2 For mer informasjon se: http://www.pura.no Side 7

- Østensjøvann - Kråkstadelva Det rapporteres årlig til vannregionsmyndigheten om tiltak innenfor vannområdet. Data fra vannovervåkingsprogrammene skal legges inn i den nasjonale vanndatabasen Vannmiljø 3. 2.2.2 KOMMUNEDELPLAN FOR VANNMILJØ Kommuneplanen 2007-2019 i Ski har eget delmål for vassdragene: Vassdragene skal ha en vannkvalitet som er tilfredstillende for å ivareta deres funksjoner som rekreasjonsområder, leveområder for vassdragstilknyttede arter, samt drikkevannskilde der dette er relevant. Ski kommune vedtok i 2002 kommunedelplan for vannmiljø i Ski 2002-2010. Planen skal sikre en helhetlig forvaltning og prioritering av tiltak for å sikre en bærekraftig bruk av vannressursene. Sentralt i dette arbeidet er tiltaksrettet overvåkning av vannkvaliteten med bruk av både biologiske og kjemiske parametre. Dette har i flere år fungert i kommunen. Planen tar utgangspunkt i realistiske miljømål lokalt og hvordan en kan oppnå miljømålene til riktig samfunnsmessig kostnad. Miljømålene er også vurdert i forhold til regionale mål. Det er beskrevet nødvendige tiltak både innen jordbruket, spredt bebyggelse og kommunalteknikk. Planen legger føringer for hvordan kommunen tverrfaglig skal samordne sin årlige rapportering for gjennomførte tiltak og effekten av disse. Rapportering rundt dette har i hovedsak vært gjort i kommunens grønne regnskap. Gjeldende kommunedelplanen for vannmiljø ble evaluert i sak 79/07. I vedtaket ble det forutsatt blant annet følgende for det videre arbeidet: - Gjeldende kommunedelplan blir vurdert når det nå skal utarbeides felles tiltaksprogram og forvaltningsplan innen 2009 for vannområdet Vansjø/Hobølvassdraget (Morsa) og vannområdet Bunnefjorden med Årungenvassdraget og Gjersjøvassdraget (PURA) EUs vanndirektiv. - Tiltaksområdet kommunalt nett og renseanlegg må nå prioriteres Kommunestyret har i sak 65/09 i forbindelse med uttalelse til utkast til forvaltningsplan 2010-2015 vannregion 1 Glomma/Indre Oslofjord EUs vannrammedirektiv sagt følgende vedrørende konsekvenser for Ski kommune: Gjeldende kommunedelplan for vannmiljø er nå vurdert og vil bli tilpasset oppfølging av rammedirektivet for vann ved gjennomføring av tiltak og mål innen 2015. I hovedsak er mål som er satt i kommunedelplanen samsvarende med mål som nå er satt i tiltaksanalysen for PURA. Det ligger imidlertid utfordringer på å forsere ulike tiltak. Ski kommunes hovedplan for vann (forsyning) går ut i 2009, og ny hovedplan for vann og avløp skal utarbeides høsten 2009 for å vedtas 2010. Ski kommune vil derfor raskt få forankret nødvendige tiltak for oppfølging av forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet for vannområdet PURA. Dette gjelder også videre oppfølging av vannområdet Morsa (Vansjø- Hobølvassdraget) som også omfatter store deler av Ski. Det vil også bli gjort vurdering i forhold til avgiftsnivå på kommunale avgifter. 3 Vannmiljø er et nettbasert kartsystem hvor data over vannkvaliteten kan registreres og analyseres. Kartsystemet er utarbeidet av Klima- og forurensningsdirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning. For mer informasjon se: http://vannmiljo.klif.no Side 8

Kommunen har allerede i forbindelse med oppfølging av kommunedelplanen for vannmiljø gitt nødvendige pålegg vedrørende separate avløpsanlegg. Utfordringen ligger nå i oppfølging av 2 års frist på gjennomføring av tiltak. 2.3 BEFOLKNINGSUTVIKLING Akershus Fylkeskommune og Oslo kommune har utarbeidet en befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo fylker. Tallene er basert på tall fra statistisk sentralbyrå (SSB) om faktisk befolkning, tilvekst, fødselstall, forventet levealder og tilflytning. Rapporten konkluderer med at det vil være en markant befolkningsvekst i Oslo og Akershus de neste 20 årene. Hovedtyngden av denne veksten vil finne sted på Øvre Romerike, mens Follokommunene i løpet av perioden vil øke med 20 % i forhold til dagens befolkning. Figur 1 viser forventet befolkningsøkning de neste 20 årene. Det er tatt utgangspunkt i at tallene fra 2009 er 100 %. Figuren viser at befolkningen i Follo vil øke til 120 % fra dagens tall. Figur 1. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo (kilde: Akershus Fylkeskommune, Oslo kommune. Befolkningsframskriving for Akershus og Oslo 2010-2030) Med utgangspunkt i dagens befolkning på 27 699 personer (pr 31.12.2008), vil en økning på 20 % gi en befokning på ca. 33 800 personer i 2020. Dette er en gjennomsnittlig tilvekst på ca 290 personer pr år. I henhold til kurven i figur 1 vil veksten være høyest frem til 2012. Ski kommune legger til grunn at hovedtyngden av veksten i innbyggere og arbeidsplasser skal kanaliseres til kollektivknutepunkter med banebetjening, dvs. Ski og Langhus tettsteder. 2.4 KLIMA Ifølge FNs klimapanel (IPCC) er klimaendringene en av våre største miljømessige, sosiale og økonomiske utfordringer. Globalt har både gjennomsnittlige luft- og havtemperaturer steget de siste årene. En oppvarming av jorda omfatter smelting av snø og is og et stigende gjennomsnittlig havnivå. Side 9

Hovedtendensen for Norge er at det vil bli mer av den værtypen vi i dag kaller for ekstremvær, både med oftere og lengre tørkeperioder, samt flere og hyppigere, intense nedbørssituasjoner. Scenarioer utført av RegClim 4 viser at det for Østlandet kan forventes 5-10 % økning i antall døgn med oppholdsvær samtidig som episoder med ekstreme nedbørsmengder vil opptre oftere (kilde: Norsk Vann rapport 162/2008). Dette, i kombinasjon med høy befolkningsvekst og fortetting av eksisterende boligområder, kan bidra til å øke overvannsmengden med opptil 50 %. 2.4.1 KLIMA- OG ENERGIPLAN FOR SKI KOMMUNE Klima og energiplan for Ski kommune ble vedtatt av kommunestyret 26.11.08. Målet med klimaplanen er å forebygge forurensning og skade som følge av klimaendringer. For Virksomhet kommunalteknikk betyr dette at fokus må rettes mot: - Utbedre kloakknettet - Dimensjonere overvannsnettet for økt avrenning/flom - Vurdere flere fangdammer for overvann - Stille krav om fordrøyning av overvann ved utbygging - Varslingssystem for overløp - Fortsette kontinuerlig overvåkning av vannkvalitet i innsjøer og vassdrag. Mål redusert energiforbruk: - Redusere antall kommunale, energikrevende pumpestasjoner. 2.5 PLANLAGTE UTBYGGINGSOMRÅDER Følgende områder er i kommuneplanen disponert til industri- og næringsformål: 2.5.1 NÆRINGSUTBYGGING 2.5.1.1 SKI TETTSTED I Ski Næringspark er det gjenværende ca. 180 da. disponibelt areal. Det er igangsatt utbyggingsarbeider på en del av dette arealet. Området som er privateid ligger i tilknytning til offentlig vann- og avløpsanlegg. Drømtorp gård er i kommuneplanen disponert til næringformål, areal ca. 160 da. Området er privat og grunneier ønsker fortsatt å drive gårdsbruk. Det er ikke offentlig vann- og avløpsledninger i umiddelbar nærhet til gården. I Ellingsrud Industriområde er det 42 da. disponibelt areal. På grunn av usikkerhet omkring bl.a. atkomst er planarbeidet foreløpig avbrutt. Offentlig vann- og avløpsledninger ligger i tilknytning til området. I Ski tettsted er det samlet disponibelt ca. 430 da. næringsareal dersom utvidelsen av Ski Næringspark godkjennes. 2.5.1.2 LANGHUS På Langhus er det samlet disponibelt ca. 188 da. næringsareal. 4 RegClim er kortnavnet på et koordinert forskningsprosjekt for utvikling av scenarier for klimautvikling i Norden, omkringliggende havområder og deler av Arktis ved en global oppvarming. Side 10

I Berghagan Næringsområde er det disponibelt ca. 38 da. I tillegg er det i kommuneplanen vist en mulig utvidelse på ca. 50 da. Området som er privateid ligger i tilknytning til eksisterende vann- og avløpsledninger. Ski kommune eier nordre del av Berghagan Næringsområde, et område på ca. 50 da. Området er i dag regulert til tomt for videregående skole, men er under omregulering til næring. Eksisterende vann- og avløpsledninger ligger delvis over området. Dalen gård med et areal på ca. 50 da. er i kommuneplanen foreslått som næringsområde. Området har tidligere vært båndlagt til ny jernbanetrase, men er nå frigitt. Området er privat og det må fremføres nye vann- og avløpsledninger for tilknytning til det kommunale nettet. I tillegg til de nevnte næringsområdene på Langhus har kommunestyret vedtatt utarbeidelse av planprogram med sikte på å omdisponere felt Q4 fra boligbebyggelse til næringsformål. Næringsarealet skal minimum være 200 da. Området eies av Ski kommune og det er eksisterende vann- og avløpsledninger langs feltets vestgrense. Området Taraldrud/Åsland på grensen til Oslo er foreslått utbygget til næringsområde. Utredningsområdet er ca. 2500 da., mens et eventuelt byggeområde vil være vesentlig mindre. Saken beror i dag på Miljøverndepartementet som skal foreta den endelige avgjørelse om eventuell flytting av Marka-grensen. 2.5.2 BOLIGUTBYGGING Følgende større områder er i kommuneplanen og eventuelt også reguleringsplan disponert til boligformål: 2.5.2.1 SKI TETTSTED Nordre Finstad (B3-C1) er regulert til sammenhengende småhus- og blokkbebyggelse. Området, som er privateid, er innarbeidet i boligprogrammet med 400 boenheter, fordelt på 50 boenheter hvert år i perioden 2008 2016. Utbygging pågår. Nordre Finstad (A1 og B4) er regulert til ca. 250 boliger, med tett og lav bebyggelse. Utbygging forutsettes mot slutten av perioden 2007 til 2019. Også dette området er privateid og utbygger har ansvaret for utbygging av kommunaltekniske anlegg. Området ved Nordre Finstad gård er regulert til rekkehusbebyggelse med 40 boliger. Feltet er privateid og utbygger ansvarer for utbygging av kommunaltekniske anlegg. Det er usikkert når utbygging igangsettes. I Ski sentrum er kvartal 6 regulert til boliger bestående av 230 boenheter med antatt utbygging i perioden. Området er i dag delvis privateid og det forutsettes at utbygger ansvarer for utbygging av nødvendige kommunaltekniske anlegg, herunder også fordrøyningsmagasin for overvann. På grunn av uavklarte forhold mellom Ski kommune og utbygger er det usikkert når i perioden utbygging igangsettes. Kvartal 19, med beliggenhet syd for parkeringshuset på Flataker, er i kommuneplan disponert til kontor/forretning/bolig. Grunneiere ønsker samarbeid om regulering og utbygging. I boligprogrammet for 2009-2010 er det innarbeidet 130 boenheter. Det avventes privat reguleringsforslag og det hersker derfor usikkerhet om når utbyggingen blir igangsatt. Kommunale hovedledninger ligger i tilknytning til området. I Ski tettsted er i tillegg området ved tidligere Revheim Møbelfabrikk aktuelt for boligbygging. Her er det regulert 6 eneboligtomter. Side 11

Ved Eikjolveien nord for Solborg er det i kommuneplanen et område kalt Furumo på ca. 28 da. disponert til boligformål. Det foreligger ikke reguleringsplan. Eikeli vest, et område på 20-30 da. langs Kråkstadveien syd for Høysletta, er disponert til boligbygging i kommuneplanen. Det er tatt initiativ med sikte på utarbeidelse av reguleringsplan. En utbygging kan være aktuell mot slutten av planperioden 2007-2019. 2.5.2.2 LANGHUS På Langhus er Ski kommune grunneier for et større område, felt Q2 Jonsrudåsen. Området er uregulert, men antas å gi plass til 5-600 boliger. Det vil være nødvendig med store investeringer til infrastruktur og sannsynligvis også omlegging eller rehabilitering av ledningsnett nedstrøms området. Det foreligger en vedtatt bebyggelsesplan for området Busterud/Kongslia. Planen gir rom for 160-170 boliger, det vesentligste i form av blokkbebyggelse. Området er privateid og utbygger ansvarer for kommunaltekniske anlegg. Oppstart av utbyggingen er ikke kjent. Området ved tidligere Vevelstad Ungdomsskole, som eies av kommunen, men som forutsettes solgt, er i boligprogrammet innarbeidet med 150 boenheter i perioden 2010-2012. Reguleringsarbeidet er igangsatt. Langhus gård, privateid og uregulert, er i boligprogrammet avsatt med 155 boenheter i perioden 2016-2019. Til sist skal nevnes området ved Parkveien 2C som er delvis er regulert til blokkbebyggelse. Det er forelått 80 boligenheter i boligprogrammet for 2009-2011. Området er privateid og utbygger ansvarer for utbygging av kommunaltekniske anlegg. 2.5.2.3 KRÅKSTAD Av større utbyggingsområder på Kråkstad skal nevnes Stasjonsveien 4 som i kommuneplanen er disponert til boligformål. Totalt antall er 34 boliger, men i boligprogrammet for 2011-2012 avsatt 20 boliger. Området er privateid og utbygger ansvarer for utbygging av kommunaltekniske anlegg. 2.5.2.4 SIGGERUD På Siggerud er det hovedsakelig felt Si1 (Siggerud nord) som gjenstår disponibelt for utbygging. Området eies av Ski kommune og er regulert til 200 boliger. I boligprogrammet for 2009-2012 er området avsatt med 155 boenheter. Det vil også her være nødvendig med store investeringer til infrastruktur og sannsynligvis også omlegging eller rehabilitering av ledningsnett nedstrøms området. Tabell 1 og 2 viser en oppsummering av utbygging i Ski kommune: Tabell 1. Utbyggingsområder for næring Område Areal Eier Status VA Ski Næringspark, restareal 180 da Privat Off. ledninger i området Drømtorp gård 160 da Privat Hovedledninger må anlegges Ellingsrud Industriomr., restareal 42 da Privat Off. ledninger i området Berghagan, restareal 38 da Privat Off. ledninger i området Berghagan, tilleggsareal 50 da Privat Hovedledninger må anlegges Berghagan Ellostomten 50 da Kom. Off. ledninger i området Side 12

Dalen gård 50 da Privat Hovedledninger må anlegges Langhus felt Q4 200 da Kom. Ledninger i utkant av feltet Taraldrud/Åsland Usikkert Privat Hovedledninger må anlegges Tabell 2. Utbyggingsområder for bolig Område Boenh. Eier Status VA Nordre Finstad B3 C1 400 Privat Opparb. av utbygger Nordre Finstad A1 & B4 250 Privat Opparb. av utbygger Nordre Finstad gård 40 Privat Opparb. av utbygger Ski sentrum kv. 6 230 Privat Opparb. av utbygger Ski sentrum kv. 19 130 Privat Opparb. av utbygger Revheim Møbelfabrikk Usikkert Privat Opparb. av utbygger Furumo Usikkert Privat Opparb. av utbygger Eikeli vest Usikkert Privat Opparb. av utbygger Langhus felt Q2 Usikkert Kom. Store investeringer nødvendig for klar-gjøring av området. Busterud/Kongslia 170 Privat Opparb. av utbygger Vevelstad ungdomsskole 150 Privat Opparb. av utbygger Langhus gård 155 Privat Opparb. av utbygger Parkveien 2C 80 Privat Opparb. av utbygger Stasjonsveien 4 Kråkstad 34 Privat Opparb. av utbygger Felt Si1 Siggerud 200 Kom. Store investeringer nødvendig for klar-gjøring av området. Sum boenheter 1839 2.6 PRIVATE AVLØPSANLEGG Ski kommune startet arbeidet med oppfølging av avløp i spredt bebyggelse i 2003. Siden den tid har kommunen sendt ut 440 pålegg om oppgradering av anlegg. 250 av disse er oppgradert, mens 150 av påleggene har ikke forfalt. Det er totalt 2515 personer i Ski som er koblet til private avløpsanlegg, fordelt på 840 anlegg. 2.6.1 LO-SKOLEN RENSEANLEGG LO-skolen Renseanlegg ligger i Sørmarka, helt nord i Ski kommune, mottar avløpsvann fra LO-skolen. Renseanlegget i fjernet i 2008 98,6 % av mottatt fosfor. Anlegget er dimensjonert for 7 m 3 /t og 300 pe (ettter SFT s dimensjoneringskriterier). Anlegget mottok 17231 m 3 i løpet av 2008, noe som var en reduksjon på 34 m 3 (-2 %) sammenlignet med 2007. Avløpsmengden vil variere med antall brukere og antall brukerdøgn i løpet av et år. LO-skolen RA er planlagt avviklet med overføring av spillvann til kommunalt nett i Siggerud. 2.7 PRIVAT DRIKKEVANNSFORSYNING Husstander utenfor områder med offentlig vannforsyning har vann fra private brønner. Mange er registrert og lagt inn i kartverket, men kommunen har ingen fullstendig oversikt over hvor mange brønner som er operative i kommunen pr 01.01.2010. Side 13

3 AVLØP 3.1 MÅL Avløpsnettet i Ski skal være riktig dimensjonert med tilfredsstillende kvalitet. Kommunen skal ha gode driftsrutiner for å oppnå en velfungerende avløpstjeneste, uten spillvannsutslipp til vassdragene. Hovedmålet for avløpsnettet er nedfelt ovenfor. Dette hovedmålet bygger på målsetning for vassdragene nedfelt i Kommuneplanen for Ski kommune 2004-2014 : Rene vassdrag Vassdragene skal ha en vannkvalitet som er tilfredsstillende for å ivareta deres funksjoner som rekreasjonsområder, leveområder for vassdragstilknyttede arter, samt drikkevannskilde der dette er relevant. For å nå hovedmålet for avløp er det utarbeidet flere konkrete delmål. For hvert delmål er det spesifisert hva som må til for å nå delmålene. Delmålene holdes i utgangpunktet uendret i planperioden. Planperioden gjelder ut år 2021. Delmålene kan endres i takt med ny teknologi, økede kunnskaper, nye forskrifter og endrede holdninger i samfunnet, og vil revideres hvert 4. år og utvides med 4 år. DELMÅL 1: UNNGÅ FORURENSNING AV VANN OG VASSDRAG - Tilførsel av forurensninger fra avløpsnettet skal ikke sette begrensninger for definerte bruksområder av bekker, elver, vann og sjø. - Vansjø og Gjersjøen skal bevares som gode råvannskilder for drikkevann. - Uforutsett kloakkutslipp skal ikke medføre alvorlige konsekvenser for miljøet. - Utslippstillatelsens krav skal overholdes. - Alle henvendelser og informasjon vedrørende forurensningsutslipp skal legges til grunn for tilstandsforbedrende tiltak. DELMÅL 2: VELFUNGERENDE AVLØPSSYSTEM - Alle boliger og næringsbygg i tettbygde strøk skal være tilknyttet kommunalt nett. - Avløpshåndteringen skal være underlagt et IK-system og en beredskapsplan i henhold til forskriften. - Påslipp skal ikke medføre ulemper på avløpsnettet. DELMÅL 3: BEST MULIG RESSURSBRUK - Kostnadene for avløpsnettet skal fullt ut dekkes gjennom det kommunale avløpsgebyret. - Tiltak innen drift, vedlikehold og fornyelse skal være kostnadseffektive i et langsiktig perspektiv. i henhold til SSB s definisjon av tettbebyggelse: husklynger med minst 200 hjemmehørende personer med avstand mellom husene mindre enn 50 meter. Side 14

- Det kommunale avløpsgebyret skal ikke benyttes til å bekoste slitasje/utslipp el.l som er forårsaket av næringsabonnenter. - Energipotensiale skal vurderes i alle VA-prosjekter. - Alle avvik og driftsdata skal inngå i grunnlaget for beslutning om tiltak for å forbedre avløpshåndteringen. - NFR og kommunen skal samarbeide for å oppnå felles mål for avløpshåndteringen. - Godt samarbeid med andre kommuner via PURA, Morsa og Fagrådet for indre Oslofjord. DELMÅL 4: FORNØYDE KUNDER - Abonnentene skal ikke oppleve ulemper grunnet standarden på avløpsnettet. - Klager skal inngå i grunnlaget for beslutning om tiltak for å forbedre avløpshåndteringen. - Kommunen skal regelmessig informere abonnentene om relevante hendelser på avløpsnettet. DELMÅL 5: LAVEST MULIG UTSLIPP FRA SPREDT BEBYGGELSE OG HYTTER - Spredt bebyggelse og hytter skal ha private, godkjente avløpsanlegg. - Tilknytning av ny bebyggelse til kommunalt nett skal alltid kost/nytte-vurderes. - Eksisterende bebyggelse med tilfredsstillende avløpsløsning skal vurderes tilkoblet kommunalt nett der det blir lagt til rette for dette. 3.2 TILSTANDSBESKRIVELSE 3.2.1 RENSEANLEGGENE 3.2.1.1 NORDRE FOLLO RENSEANLEGG Avløpet fra Ski tettsted, Langhus og store deler av Siggerud/Langenområdet transporteres til Nordre Follo Renseanlegg (NFR). NFR, den gang Nordre Follo kloakkverk, ble stiftet som et interkommunalt selskap og eies av Ski, Oppegård og Ås kommuner som eier henholdsvis 58%, 33% og 9%. Dette tilsvarer den antatte prosentvise fordeling av personbelastningen. Nordre Follo Renseanlegg er et mekanisk/kjemisk renseanlegg med nitrogenrensing. Det rensede avløpsvann føres ut i Bunnefjorden ved Sjødalsstrand og slippes ut på 50 meters dyp. Renseanlegget er dimensjonert for 40 900 pe, hvorav Ski kan tilføre 26 000 pe. I 2008 mottok NFR totalt 31 000 pe fra Ski kommune. Med andre ord leverer Ski kommune mer avløpsvann enn sin tilmålte kvote. De andre kommunene har levert noe mindre mengder enn det som er stipulert. Ny kvote og utslipptillatelse for Ski kommune er under utarbeidelse. Denne vil gi Ski økt kvote ved NFR. Fra 2000 til 2007 var den gjennomsnittlige avløpsmengden fra Ski til Nordre Follo på 2,4 mill m 3. Dette tilsvarer ca 76 l/s og ca 35 000 personekvivalenter med et forbruk på ca. 200 l/p*d. Dette betyr at den teoretisk hydrauliske belastningen er høyere enn den faktiske belastningen. At den teoretiske andelen avløpsvann er høyere enn den faktiske, tyder på at det er fremmedvann på nettet som tilsvarer 4000 pe eller ca 9 l/s. Side 15

3.2.1.2 KRÅKSTAD RENSEANLEGG Kråkstad Renseanlegg (KRA) er et biologisk/kjemisk anlegg med biorotor. Det benytter PAX som fellingskjemikalie og leverer slam til NFR. Anlegget er dimensjonert for 28 m 3 /t og 1100 pe (ettter SFT s dimensjoneringskriterier). Det var i desember 2007 700 pe tilknyttet. Anlegget mottok 79795 m 3 i løpet av 2008, noe som var en økning på 5379 m 3 (6,7%) sammenlignet med 2007. Økningen skyldes trolig innlekking av fremmedvann. Overløp registreres i en mengdemåler. Det ble totalt registrert 5726 m 3 i overløp fra anlegget i 2008. Det er i tillegg store mengder fremmedvann i avløpsnettet fra Kråkstad. Dette gir svært høy vannføring i nedbørsperioder og vanskeliggjør driften av anlegget. Kråkstad RA er planlagt avviklet innen 2012 og avløpet overført til NFR. 3.2.1.3 SKOTBU RENSEANLEGG Skotbu Renseanlegg (SRA) er et fellingsanlegg med biorotor. Det benytter PAX21 som fellingskjemikalie og leverer slam til NFR. Anlegget er dimensjonert for 21 m 3 /t og 490 pe (ettter SFT s dimensjoneringskriterier). Det var i desember 2007 340 pe tilknyttet. Anlegget mottok 36345 m 3 i løpet av 2008, noe som var en økning på 4455 m 3 (14%) sammenlignet med 2007. Økningen skyldes både nybygging og innlekking av fremmedvann. Utbygging av Røisfeltet på Skotbu, samt tilknytning av Asperudveien til renseanlegget vil til sammen medfører økt belastning opp til 330pe. Anlegget vil da overskride sin dimensjonerte kapasitet. Skotbu RA er planlagt avviklet i planperioden og overført til NFR. Inntil anlegget er avviklet kan det ikke tilknyttes nye boliger utover det som er nevnt i teksten over. Dette setter begrensninger for videre utbygging. 3.2.2 LEDNINGSNETTET Det er ca. 263 000 ledningsmeter med avløp i Ski kommune. Av disse er 31 000 meter pumpeledning, 110 000 meter overvannsledninger og det resterende er spillvannsledninger med selvfall. Spillvannsledninger med selvfall er hovedsakelig lagt i betong (før 1970) og i PVC (etter 1980). Selv om det hovedsakelig benyttes PVC til spillvannsledninger kan grunnforholdene av og til være av en slik art at det er behov for andre materialer. Fordeling av materialer på ledningsnettet er vist i figur 2. Som figuren viser har Ski kommune en stor andel (19%) ledninger hvor materialet ikke er kjent. Side 16

Fordeling av materialer i avløpøsnettet Ukjent 19 % Annet 1 % Betong 26 % PE 9 % PVC 45 % Figur 2. Prosentvis fordeling av ledningsmateriale i spillvannsnettet Tabell 3 viser fordelingen av alder på spillvannledningene. 10 % av selvfallsledningene har ukjent alder. Av det materialet som er kjent er 13 % anlagt før 1970. Tabell 3. Fordeling av alder på spillvannsledninger med selvfall Alder Ledningsmeter 1900-148 1940-149 1950-2857 1960-13095 1970-25010 1980-30473 1990-22448 2000-16004 Ukjent 12098 #Totalt 122282 3.2.2.1 PUMPESTASJONER Ski kommune har totalt 77 pumpestasjoner (se vedlegg 4) for spillvann. 41 av disse er mindre stasjoner uten overbygg. 54 av pumpestasjonene har ingen overløpsmulighet. Av de stasjonene som har overløp har 20 av disse timemåler på overløpet, mens 3 har mengdemåler. 2 av avløpspumpestasjonene som har overløp med timeteller blir også målt ved 2 overløpsstasjoner der det er montert mengdemåler på overløpet. Tabell 4 viser fordelingen av pumpestasjoner i kommunen. Side 17

Tabell 4. Fordeling av pumpestasjoner Område/sone Antall pumpestasjoner Siggerud/Sværsvann 24 Langen syd 25 Siggerud 5 Langhus 9 Ski 10 Kråkstad 4 Skotbu 0 I området Siggerud/sværsvann og Langen syd har Ski kommune valgt å benytte LPStrykkavløp (Low Pressure Sewer) med kvernpumper og pumpeledninger med små dimensjoner. Dette ble gjort for å verne den sårbare vannforekomsten Langen samt drikkevannsbrønner i området. 3.2.2.2 OVERLØP Det finnes ett overløpskammer på en av spillvannsledningene i Kråkstad. Dette overløpet er anlagt for å unngå kjelleroversvømmelser ved store nedbørsmengder. Avløpsnettet i Kråkstad er sterkt påvirket av nedbør, og har for liten kapasitet til at alt avløpsvannet kan pumpes til renseanlegget når nedbøren tiltar. Avløpsnettet i Kråkstad skal oppgraderes i forbindelse med nedleggelsen av renseanlegget. Ski kommune håper at dette bidrar til at man får bedre kontroll på avløpsmengdene og innlekkingen på ledningsnettet. 3.2.2.3 NEDBØRSPÅVIRKEDE OMRÅDER Enkelte områder i Ski kommune mottar fremmedvann ved nedbør. Nedbøren finner veien inn i ledningsnettet via utette kummer, spetthull, rørskjøter, overslag mellom overvann/spillvann, og feilkoblinger mellom overvann/spillvann. De områdene i Ski hvor det i dag er størst problemer med fremmedvann er Kråkstad, Hebekk og Finstad. Ved ekstreme nedbørsintensiteter har det også blitt registrert fremmedvann i ledningsnettet ved Parkveien pumpestasjon på Langhus, samt i spillvannsnettet i Siggerud. Fremmedvannet gir kapasitetsproblemer på ledningsnettet og medfører overløp ved pumpestasjoner. Ski kommune jobber kontinuerlig med feilsøking i ledningsnettet for å utbedre forhold som medfører innlekking og overløp. Figur 3 (se neste side) viser hvordan nivået i pumpestasjonen endrer seg fra normalt 70 cm til overkant av 270 cm under en nedbørsperiode mellom 3. og 4. august 2009. Først når kurven synker tilbake til 50 cm har pumpene klart å redusere nivået til et normalt nivå. Generelt sett skal ikke avløpsmengden påvirkes av nedbør. 3.2.3 DRIFTSKONTROLLANLEGG I løpet av de 3 siste årene er det installert nytt driftskontrollanlegg og de elektriske installasjonene ved de tekniske anleggene på vann og avløpssiden er oppgradert. Dette gjelder alle anlegg bortsett fra kloakkrenseanleggene på Skotbu og Kråkstad som er tenkt nedlagt (Kråkstad vil legges til driftskontrollen i løpet av 2010). Signalene fra anleggene blir overført til driftssentralen på Drømtorp. Her blir de daglig gjennomgått for å avsløre unormale driftsforhold. For tiden er det tilknyttet 110 anlegg som fordeler seg på: - Avløp med 77 anlegg som pumpestasjoner og avløpsmålere. - 2 stk nedbørsmålere i henholdsvis Ski og Siggerud. Side 18

- Vannforsynig med 26 anlegg som vannbassenger, trykkforsterkere, vannmålere, trykkmålere og katodisk beskyttelse. Figur 3. Nivå i pumpesump i en pumpestasjon på Kråkstad under en nedbørperiode 04.08.2009 3.3 OVERVANNSHÅNDTERING Overvann er vann som renner av på overflaten av tak, veier og andre tette flater (Norsk Vann). Vannet kan håndteres lokalt eller sendes til egne avløpsnett betegnet overvannsledninger som ledes til nærmeste lokale resipient. Overvann fra veier og bygninger tett inntil sterkt trafikkerte områder inneholder dels store mengder tungmetaller fra veistøv. Overvannsmengdene påvirkes av overflatens terreng og vegetasjon eller bebyggelse. Ved overflateendringer som gjennomføres ved utbygging vil overvannsmengden endres. På overvannsiden kan det derfor oppstå betydelige problemer dersom det ikke allerede under regulering og bebyggelsesplanleggingen tas detaljert hensyn til overvannshåndteringen. Andel tette flater (asfalterte flater, bygg etc.) i Ski sentrum har økt betraktelig de senere årene og dette har medført større og raskere avrenning av overvann fra området. Det kommunale ledningsnettet, som er mottaker av vannet, er flere steder overbelastet. Vannet fra Ski tettsted ledes gjennom nettet og ut i svært sårbare resipienter. Rask avrenning og avrenning fra tette flater øker innholdet av partikler og forurensning i vannet. Sett fra et vannkvalitetsperspektiv er det derfor ikke ønskelig med hurtig avrenning. I nye utbyggingssaker blir det viktig at det etableres gode flomveier som leder regnvann vekk fra bebyggelsen, slik at hus ikke blir skadelidende. Det bør i enhver utbyggingssak vurderes i hvilken grad det er mulig å benytte seg av lokal overvannshåndtering (LOD). På bakgrunn av denne situasjonen har Virksomhet kommunalteknikk sett behov for å utarbeide retningslinjer for håndtering av overvann i forbindelse med utbyggingsprosjekter. I Ski sentrum medfører dette at det for bygging i enkelte områder gis pålegg om maksimalt påslipp av overvann på 1 l/s*da. Dette betyr igjen at det må anlegges fordrøyningsmagasin Side 19

Hovedplan vann og avløp Ski kommune som holder tilbake overvann på egen grunn før det slippes på kommunalt nett. Det er i retningslinjen oppgitt hvilke områder som er gitt strengeste restriksjon. 3.3.1 OVERSVØMMELSER Det er generelt få oversvømmelser i Ski kommune som skyldes overbelastning i overvannsnettet. I enkelte områder kan det ved ekstremnedbør oppstå oversvømmelser i vassdragene. Ski sentrum er det stedet hvor det tidvis har vært størst problemer. Det er den sørlige delen av sentrum hvor overvannsstrømmene samles, at problemene har oppstått. Reduserte påslipp som følge av klare bestemmelser til maks påslipp i l/s har bidratt til å bedre situasjonen. Ved utbyggingen av Ski stasjon vil en del av overvannstrømmen fra nordre del av sentrum ledes nordover via jernbanen. Dette vil bidra til å redusere mengden overvann som når områdene hvor kapasitetsproblemene er størst. Figur 4. Oversvømmelse i Ski sentrum som følge av kraftig nedbør 12.07.2010 Siggerud har i dag enkelt problemer med overvannsnettet. Før utbyggingen av Si1 blir det nødvendig med en fullstendig gjennomgang av ledningsnettet både med hensyn på dimensjonering, bestemmelser av flaskehalser i ledningsnettet og utarbeidelse av saneringsplan. Regnbuen-Håndtverksveien har i dag en overvannsledning med for liten kapasitet. Dette bidrar til oversvømmelser ved store nedbørsmengder. Flere av de oversvømmelsene som oppstår skyldes ofte tette/delvis tette sluk. Det kreves en fullstendig gjennomgang av sluk og rister i utsatte områder. 3.3.2 DIMENSJONERING AV OVERVANNSLEDNINGER Med økende utbygging og stadig flere tette flater øker overvannsmengden i kommunen. Det vil være nødvendig med en gjennomgang av dimensjonering av overvannsnettet i kommunen for å få en bedre oversikt over dagens situasjon og hvilke krav som skal stilles utbyggere. Norsk Vann anbefaler dimensjonerende regnskyllshyppighet på 10 år i boligfelt og 20 år i sentrumsområder i 2008, men allerede nå finnes det faggrupper som mener 10-20 års regn Side 20

ikke er tilstrekkelig. I denne diskusjonen vil nedbørsfeltets og overvannsnettets utforming være medvirkende faktorer. Ski kommune har i sine overvannsbestemmelser; Spesifikasjoner for overvannshåndtering i Ski kommune, satt regnskyllshyppighet som skal benyttes til minimum 25 år med konsentrasjonstid på minimum 3 minutter. Dersom kortere gjentaksintervall benyttes må dette begrunnes. 3.3.3 OVERVÅKNING AV VASSDRAGENE Det er tidligere er anlagt et ukjent antall felleskummer for spillvann og overvann som ved store nedbørsmengder overfører overvann til spillvannet og omvendt. Dette i tillegg til feilkoblinger og utlekking medfører at overvannet forurenses av spillvann. Hebekk er et av områdene dette forekommer, og forurensninger fra avløpsnettet når på denne måten Blåveisbekken. Ski kommune har derfor anlagt en såkalt rensepark (biodam) i Blåveisbekken ved Hebekk skole for i størst mulig grad rense overvannet. Anlegget var ferdig i 2008 og måleresultatene viser at anlegget har en god renseeffekt. Et lignende anlegg er under vurdering ved Finstadbekken. Ski kommune har en miljøkontrollør som bl.a har ansvar for å avdekke og i størst mulig grad forhindre forurensing av overvannet (se pkt 5.3.1). Det er viktig å ta hensyn til hvilke vannkvalitetsmål som er satt for de ulike vassdragene. Ski kommune har siden midten av 1990-tallet målt vannkvaliteten i vassdragene. Prøvene tas ut av miljøkontrolløren og analyseres vesentlig på Ski kommunes eget laboratorium. I kommunedelplan vannmiljø og Ski kommunes årlige Grønt regnskap kommer det tydelig fram hvordan tilstanden er i de ulike vassdragene og hvordan dette endrer seg over tid. Det finnes også mye informasjon om dette på hjemmesidene til PURA og Morsa. Ski kommune bruker aktivt disse analyseresultatene til å vurdere hvilke områder tiltak er nødvendige og effekten av det enkelte tiltak. Det opprettes også egne prøvetakningspunkter nedstrøms overvannsnettet der tiltak skal iverksettes. Dette for å gi en måling av før -tilstanden i ledningsnettet. Målingene pågår deretter gjennom hele anleggsperioden og etter ferdigstillelse av anlegget. Figur 5. Blåveisbekken rensepark. Side 21

4 VANNFORSYNING 4.1 MÅL Hovedmål for vannforsyningen: Ski kommune har som hovedmålsetning at befolkning og næringsliv skal forsynes med nok vann fra gode kilder via et sikkert nett og med et økonomisk effektivt forsyningssystem. For å nå hovedmålet for vannforsyningen er det 5 delmål som må oppfylles. For hvert delmål er det spesifisert hva som må til for å nå delmålene. Delmålene holdes i utgangpunktet uendret i planperioden. Planperioden gjelder ut år 2021. Delmålene kan endres i takt med ny teknologi, økede kunnskaper, nye forskrifter og endrede holdninger i samfunnet, og vil revideres hvert 4. år og utvides med 4 år. DELMÅL 1: NOK VANN - Kommunen skal levere nok vann til å dekke behovet til husholdinger og næringsvirksomhet. - Lekkasjenivået skal reduseres til et kostnadseffektivt nivå. - Det skal under normal drift være et trykk på mellom 2,5 bar og 6,5 bar i kommunale hovedledninger. - Leveranse av brannvann skal tilfredsstille forskriften om brannforebyggende tiltak og tilsyn. DELMÅL 2: GODT VANN - Vannforsyningen skal være godkjent i henhold til drikkevannsforskriften. DELMÅL 3: SIKKER VANNFORSYNING - Planlagte avbrudd i vannforsyningen skal ikke overskride 8 timer. - Ved uforutsette stopp i vannforsyningen skal kommunen tilstrebe å gjenopprette vannforsyningen innen 8 timer. - Uteblir vannforsyningen i over 8 timer skal husholdningsvann tilkjøres abonnentene. - Sårbare abonnenter skal få tilgang på rent konsumvann innen 4 timer. - Abonnenten skal ikke oppleve uforutsette driftsavbrudd mer enn en gang pr 5. år. - Flest mulig abonnenter skal ha 2-sidig vannforsyning. - Det skal forligge en godkjent beredskapsvannforsyning. - Alle avvik og driftsdata skal inngå i grunnlaget for beslutning om tiltak for å forbedre vannforsyningen. DELMÅL 4: BEST MULIG RESSURSBRUK - Kostnadene for vannforsyningen skal fullt ut dekkes gjennom det kommunale vanngebyret. - Tiltak innen drift, vedlikehold og fornyelse skal være kostnadseffektive i et langsiktig perspektiv. Side 22

DELOMRÅDE 5: FORNØYDE KUNDER - Klager skal inngå i grunnlaget for beslutning om tiltak for å forbedre vannforsyningen. - Kommunen skal regelmessig informere abonnentene om relevante forsyningsmessige forhold. - Planlagte tiltak som krever stans i vannforsyningen skal senest varsles abonnentene dagen før tiltak iverksettes. 4.2 TILSTANDSBESKRIVELSE 4.2.1 VANNVERKET Ski kommune kjøper vann fra Oslo kommune. Vannet leveres fra Skullerud Vannrenseanlegg. Drikkevannskilden er Elvåga, et sidevassdrag til Glomma. Skullerud vannrenseanlegg er et kjemisk fullrenseanlegg som bruker både klor og UV til desinfeksjon av drikkevannet. Vannbehandlingsanlegget tilfredsstiller alle krav i drikkevannsforskriften, og drikkevannet har meget god kvalitet. Reservevannskilde er Oset vannverk i Oslo (Maridalsvannet) og Stangeåsen i Oppegård (Gjersjøen). 4.2.2 LEDNINGSNETTET 90 % av innbyggerne i Ski kommune er knyttet til det kommunale vannledningsnettet. Av disse har 97 % installert vannmålere. Vannledningsnettet er ca 152 kilometer langt (pr 31.08.2009). Ledningsnettet i Ski er bygget opp av langsgående overføringsledninger med høydebasseng. Høydebassengene sikrer vannforsyningen dersom det blir brudd i en av de store overføringsledningene. Innenfor de ulike vannsonene i kommunen er det forsøkt å bygge ledninger som sørger for tosidig forsyning til abonnentene. Figur 6. Bilde av nye vannkummer fra en anleggsplass. Side 23

Fordeling av materialer i vannledningsnettet Ukjent 11 % Stål 1 % PVC 21 % PE 5 % Støpejern 62 % Figur 7. Prosentvis fordeling av materialer i vannledningsnettet Ledningsnettet for drikkevann består hovedsakelig av ledninger i ulike støpejernsforbindelser (se figur 7). 11 % av ledningsnettet har ukjent materiale. Tabell 6 viser aldersfordeling på vannledningsnettet. 23 % av ledningsnettet er lagt før 1970. De 3 siste årene har fornyingsraten ligget på 0,3-0,33 %. Tabell 5. Alder på ledningsnettet Årstall Ledningsmeter 1900-1939 1952 1940 2194 1950 11918 1960 19609 1970 23993 1980 33747 1990 21406 2000-2009 17076 Ukjent 19860 Totalt 151755 Antall vannlekkasjer har variert fra 12-20 de siste 10 årene. Områder med høy frekvens av vannlekkasjer er Elveveien og Løkenveien i Kråkstad, Villaveien, Markveien, Skogveien, St.Hansveien, og vannledning fra Kråkstadveien til Rådyrveien i Ski tettsted, samt Rugdeveien, Hyttengveien og Meiseveien i Siggerud tettsted. Det er ingen områder i Langhus med spesielt stor tetthet av vannlekkasjer. 4.2.3 HØYDEBASSENG OG TRYKKREDUKSJONER På vannledningsnettet er det 5 høydebasseng, som sørger for stabilt trykk og leveranse til abonnentene. Tabell 7 viser en oversikt over høydebasseng på ledningsnettet. Side 24

Tabell 6 Høydebasseng i Ski Basseng Byggeår Volum [m 3 ] Terrengnivå [m] Min. nivå [m] Bollerud 1968 2000 182 5 9,6 Bollerud 1987 6500 182 5 9,6 Bøleråsen 1985 4100 194 5 9,5 Siggerud 2009 1000 177 3,65 5,65 Sørumåsen 1998 500 158 3 3,8 Maks nivå [m] På ledningsnettet er det 17 reduksjonsventiler og 4 trykkøkningsstasjoner. 4.2.4 KAPASITET I DAGENS LEDNINGSNETT Ski kommune har i samarbeid med ekstern konsulent utviklet en modell som viser vannmengder og trykk i de ulike ledningene. Denne modellen kan benyttes til å kontrollere kapasiteten i dagens ledningsnett. Det mangler fremdeles noe arbeid med kalibrering og ferdigstilling av modellen før dette kan gjennomføres for hele kommunen. 4.2.5 INTERNKONTROLL I VANNFORSYNINGEN Kommunen har internkontroll for vannforsyningen som tilfredsstiller drikkevannforskriften. Dette innebærer at det er rutiner for avviksbehandling og korrigerende tiltak, gjennomgang av kritiske punkter, driftsrutiner og planer for regelmessig gjennomføring av tilsyn og vedlikehold. 4.2.5.1 VANNKVALITET OG PRØVETAKNING Kvaliteten på det kommunale vannet i Ski kommune er meget god. Det var i 2008 kun en prøve som overskred grenseverdiene i drikkevannsforskriften. Denne prøven inneholdt for mye jern. Det er mye støpejernsledninger i Ski, men det er ikke et generelt problem med høye jernverdier i drikkevannet. I henhold til drikkevannsforskriften og internkontrollforskriften er det utarbeidet en plan for uttak av vannprøver fra ledningsnettet. Planen er godkjent av Mattilsynet og tilfredsstiller drikkevannsforskriften. Vannprøvene tas i samtlige områder av kommunen. 4.2.5.2 STYRING OG OVERVÅKNING Det er beredskapsvakt 24 timer i døgnet på vann- og avløpsanleggene. Vaktstyrken består av 2 personer og dekker også beredskapen for vei- og parkseksjonen. Vaktstyrken utvides med 1 person i perioden 1.oktober til 30.april grunnet brøyteberedskap. Beredskapsvakten er delt i 4 vaktlag som varer en uke av gangen. Ved akutte hendelser innen vann, avløp og vei kan publikum kontakte vaktstyrken utenom ordinær arbeidstid via en egen vakt telefon. Foruten henvendelse fra publikum blir alarmer fra driftsovervåkingen overført på mobil til vaktstyrken. På avløp mottas pr.dd signaler fra 77 stk pumpestasjoner. De mest kritiske alarmene, A-alarmer, overføres til vakt-telefonen. A-alarmer utløses ved høy vannstand som indikerer overløp, nettutfall, utløst overspenningsvern og innbrudd. På drikkevannsiden overføres A-alarmer fra høydebassengene, trykkforsterkere og måler- /reduksjonskummer. Alarmene overføres ved lav vannstand, unormalt høyt vannforbruk, unormalt lavt/høyt trykk og innbrudd. Bemanning ved VA-seksjonen består av: - Seksjonsleder og produksjonsplanlegger Side 25

- 1 formann og 5 driftsoperatører; drift og vedlikehold pumpestasjoner, renseanlegg og høydebasseng. - 1 formann og 7 fagarbeidere; drift, vedlikehold og rehabilitering ledningsnett. - Rørleggerkontrollør; saksbehandler for va-abonnement, gravemeldinger, normer og reglementer innen fagfeltet og kontroll av eksterne utbyggere. - Vannmålerkontrollør; innkjøp, utlevering og utskifting av vannmålere. Bistår gebyravdelingen i forbindelse med avlesing eller annet vedrørende vannmålere. - Miljøkontrollør: utfører prøvetaking og rutineinspeksjoner i vassdrag, sporing på nettet etter feilkoblinger og svakheter i ledningsnettet, kontroll av rensedammer, laboratoriearbeid og annet arbeid i forbindelse med kildesporing. 4.2.6 BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNING Kommunen har en overordnet beredskapsplan og har under utarbeidelse en egen beredskapsplan for vann og avløp. 4.2.7 BRANNVANN Følgende kommunale bygg har i dag sprinkleranlegg: Bøleråsen skole, Avlastningsboligen på Dagbo, Eikjoltunet, Solborg bo- og aktiviseringssenter, Langhus skole, Langhus bo- og servicesenter, Ski helse og eldresenter, Finstadtunet og Kråkstadtunet. Figur 8. Eksempel på brannkum. I ny veiledning om brannforebyggende tiltak og tilsyn er det angitt følgende vannmengder for brannslukking: Boligbebyggelse: 20 l/s Annen bebyggelse: 50 l/s. For å undersøke hvor god brannvannsdekning det er i kommunen, er det gjennomført flere modellberegninger (se pkt 4.3.4). Beregningene viser at det er god brannvannsdekning for bolighus i hele kommunen. Side 26

Til tross for det oppløftende resultatet fra modellen viser tappeprøver utført i Kråkstad at det ikke er mulig å ta ut 20l/s gjennom brannstenderne i ledningsnettet. Dette kan skyldes at den indre diameteren i ledningsnettet er lavere enn antatt grunnet begroing og rust, at brannventilene er grodd eller at andre forhold i modellen ikke stemmer overens med virkeligheten. Tappeprøvene fra Kråkstad viser hvor viktig det er å gjennomføre tilsvarende tester i andre områder av kommunen for å kartlegge om modellene viser reelt vanntrykk og mengde. Når dette er utført kan man fastslå om det finnes enkelte områder hvor vanntrykket er for lavt til å slukke en brann. Det er først ved bruk av sprinkleranlegg at det er behov for 50 l/s. Det er derfor viktig at næringseiendommer legges til områder hvor det er mulig å ta ut så store vannmengder. Ved å dimensjonere vannledningene for 50l/s risikerer man imidlertidig at vannutskiftningen blir for lav til å opprettholde et hygienisk betryggende drikkevann. 4.2.8 NÆRINGSVIRKSOMHET Det er sprinkleranlegg ved en rekke næringsbygg uten at kommunen har en fullstendig oversikt over antall installasjoner. Det vil i løpet av planperioden gjennomføres en registrering for å en oversikt over hvilke bygg som har sprinkelanlegg. Det er i dag få næringsvirksomheter som er spesielt vannkrevende. Ski kommune er ingen typisk industrikommune, selv om det finnes flere næringsparker. De fleste av næringsbyggene er kontor og lagerbygg. Det er vaskeriene i Ski som har det høyeste forbruket. Tabell 8 viser en oversikt over de abonnentene med høyest vannforbruk i 2008. Tabell 7. De 12 abonnentene med høyest vannforbruk 2008 Totalt årlig Type foretak vannforbruk (m 3 ) Vaskeri a 37369 Boligblokk 1 34387 Boligblokk 2 32168 Vaskeri b 28442 Næringsvirksomhet 27380 Boligblokk 3 24311 Ski storsenter, hotell/restaurant 20436 Boligblokk 4 16464 Ski storsenter, kjøpesenter 16418 Næringsmiddelindustri 12934 Elektroindustri 7295 Ski Sykehus 6921 Flere av boligblokkene i Ski kommune har høyere vannforbruk enn næringsabonnentene. Som tabellen viser er det 4 boligblokker med forbruk på mer enn 16 000 m 3 pr år. Det er viktig at det tas hensyn til slikt forbruk ved planlegging av ny utbygging. Side 27

5 TILTAKSVURDERING FOR VANN OG AVLØP 5.1 INNLEDNING Dataene som er presentert i kapittel 3 og 4 er basert på tall fra det kommunale ledningskartverket, Gemini VA. Ledningskartverket har ikke vært oppdatert etter intensjonene, og dette har resultert i et stort antall ledningsmeter både med ukjent materiale og årstall. Mange ledningsbrudd og lekkasjer er heller ikke registrert i kartverket. Det som er verdt å merke seg er at områder med ukjent ledningsalder og materialer ofte befinner i seg i områder som har vært bygd ut etter 1985. 19 % av avløpsledningene har ukjent materiale og 10 % har ukjent alder. For drikkevannsledninger er tallene henholdsvis 11 % og 13 %. Rutiner for registrering av ledningsdataene er ikke gode nok, og det vil bli nødvendig med økt fokus på interne rutiner for å sikre at data som legges inn i kartverket er fullstendig. I løpet av perioden bør andelen ledninger ukjent materiale og alder reduseres til 2-3 %. Feilregistrering eller mangel på registreringer i Gemini kan medføre at områder som burde vært omfattet av planen er utelatt. Dette kan bety at flere tiltak enn de som er nevnt i det følgende må prioriteres. 5.2 SAMMENSTILLING AV VANNFORBRUK OG AVLØPSMENGDER Etterfølgende tabell viser hvordan vannforbruket har utviklet seg de siste årene, og hvilke avløpsmengder som samtidig er levert ved Nordre Follo Renseanlegg. Som tabellen viser er vannforbruket høyere enn avløpsmengdene, med unntak av 2001, 2002 og 2009. Med tanke på at Ski kommune har avløpsnett i Siggerud-Langen hvor det ikke er kommunale vannledninger, burde vannforbruket ha vært vesentlig mindre enn avløpsmengdene. Tabell 8. Vannforbruk og avløpsmengder ved NFR Vannforbruk Avløpsmengde NFR Årstall m 3 m 3 Balanse (vann-avløp) 2000 2 310 000 2 178 630 131 370 2001 2 450 000 2 517 220-67 220 2002 2 330 000 2 485 970-155 970 2003 2 445 000 2 439 200 5 800 2004 2 463 000 2 363 160 99 840 2005 2 396 000 2 182 770 213 230 2006 2 908 000 2 751 650 156 350 2007 2 799 240 2 389 560 409 680 2008 2 663 168 2 850 430-187 262 Økningen i vannforbruket fra 2005 til 2006 kan ikke forklares ut i fra befolkningsvekst, da differansen tilsvarer en befolkningsvekst på 7000 husstander. En medvirkende årsak til det høye vannforbruket skyldes feil i en ventil på et av høydebassengene. Dette medførte at store mengder vann ble sendt direkte i overløp, og dermed økte vannforbruket betraktelig. Denne feilen er under utbedring. Det er også noe overløpstapping fra den nye hovedledningen fra Oslo som stod ferdig i 2005, samt høydebassenget på Bollerud. I tillegg er det alltid noe vann som går tapt ved lekkasjer, spyling av ledningsnettet, hagevanning og brannslukking. Den nye overføringsledningen mellom Langhus og Ski er tilknyttet ved Ski sykehus. For å oppnå full effekt må det bygges en trykkreduksjonskum før dette vannet kan tilkobles det Side 28

øvrige ledningsnettet ved Kirkeveien. Byggingen av reduksjonskammeret medfører en rekke saneringsarbeider på eksisterende ledningsnett. Prosjektering og bygging av trykkreduksjonskum er planlagt i 2010. Inntil dette arbeidet er utført går det 4 l/s i overløp for å sikre en god vannkvalitet til dagens tilknyttede abonnenter. 4 l/s tilsvarer ca 126 000 m 3 i året. Trekker vi det fra vannforbruket i 2008 får vi et vannforbruk på ca 2,5 mill m 3. I løpet av planperioden vil det bli nødvendig med bedre kontroll på overløpssituasjonene slik at vannforbruket samsvarer bedre med teoretisk forbruksmengde. Økt fokus på vannlekkasjeforebygging vil være et annet tiltak som kan bidra til at vannmengdene levert fra Oslo til Ski blir redusert. Normalt vannforbruk i Ski med dagens befolkning og næringsvirksomhet skal være på ca 2,5 mill m 3. Tabell 9 viser også at avløpsmengdene fra Ski inneholder fremmedvann. Dette er noe vi kjenner til fra tidligere analyser av ledningsnettet og fosforkonsentrasjonen i avløpsvannet. Tiltak for å redusere andelen fremmedvann er videre omtalt i kapittel 5.3. 5.3 AVLØPSNETTET 5.3.1 LEDNINGSNETT Ski kommune er gjennom PURA og Morsa lovpålagt å sanere eller rehabilitere dårlige avløpsledninger innen 2015. I første omgang vil dette gjelde betongledninger anlagt før 1970. Dette utgjør ca.16 200 lm, og hovedtyngden av disse befinner seg innenfor PURA området. Skal Ski kommune klare målene må det i perioden 2010-2015 saneres eller rehabiliteres ca 3200 lm pr år. Sanering/rehabilitering av betongledninger anlagt før 1970 vil bidra til en reduksjon av næringsstoffer fra avløpsnettet til vassdragene i kommunen, men vil ikke fjerne problemet med tilførsler av næringsstoffer alene. Overslag og lekkasjer forekommer også i andre områder, men det er antatt at graden av dette er lavere i områder hvor spillvannsledningene er anlagt i plastmaterialer. Virksomhet kommunalteknikk overvåker til enhver tid vannkvaliteten i overvann og vassdrag for å kunne avsløre eventuelle overslag og lekkasjer. På denne måten har kommunen relativt god oversikt over hvilke områder hvor det er utette avløpsledninger. I utgangspunktet er det alder og materiale som skal legges til grunn for hvilke ledninger som skal skiftes de neste årene. Å kun vektlegge alder og materiale når man skal utvelge områder som skal saneres er en lite hensiktsmessig metode sett i et vann- og avløpsperspektiv. Riktignok er dette områder hvor ledningsnettet med stor sannsynlighet har dårlig kvalitet, men det er nødvendig å vektlegge flere faktorer enn alder og materiale. Både tilstand, kapasitet, og beliggenhet/tilkobling til ledninger som er lagt før 1970, hyppigheten av kjelleroversvømmelser, samt tilstand nedstrøms i vassdraget må tas med i prosessen slik at det blir gjort en helhetlig vurdering av de enkelte områdene. Virksomhet kommunalteknikks holdning til dette er i tråd med Strategi 2010 5. Områder der vassdraget benyttes regelmessig av innbyggerne, vurderes uavhengig av ledningenes alder siden utslipp av spillvann til vassdragene utgjør en risiko for spredning av smittestoffer. 5 Strategi 2010 er en serie fagrapporter som tar for seg ulike tiltak som må iverksettes for å bedre vannkvaliteten i Indre Oslofjord. Rapportene utarbeides av Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Universitet for miljø og bioteknologi (UMB), Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) og Meteorologisk institutt. Side 29

Bruk av kildesporing både i overvanns- og spillvannsnettet er derfor viktig for å vurdere og bedre grunnlaget for hvilke områder som skal prioriteres. Kildesporing kan også avdekke gamle og nye feilkoblinger, slik at i mange tilfeller kan en enkel utbedring føre til bedret tilstand på vassdraget. Effekten av tiltak måles ved å analysere prøver av vassdraget før og etter tiltak, både lokalt og ved å følge med på hvordan tilstanden å faste stasjoner i vassdraget endrer seg. Områder med behov for sanering/rehabilitering er foreslått i revidert saneringsplan for perioden 2005 2015. Planen har tatt utgangspunkt i betongledninger anlagt frem til 1965, samt områder hvor andelen fremmedvann er høy og nedstrømsvassdrag har høye konsentrasjoner av fosfor. Kun et fåtall av prosjektene i saneringsplanen er gjennomførte pr 01.01.2010. I vedlegg 1 vises ny saneringsplan for Ski kommune, basert på avløpsledninger anlagt frem til 1970. I tillegg må vannledningene i området vurderes og de andre faktorene som er nevnt i teksten ovenfor. Arbeider med gjennomgang av områdene er nå igangsatt med tanke på en total opprydding i vann- og avløpsforholdene. Det vil på bakgrunn av dette utarbeides et arbeidsdokument for utskiftning. I grove trekk kan områdene vist i saneringsplanen deles i tre ulike områder: Hebekk, Nordre Finstad og Industriområdet på Ellingsrud, i det videre bare omtalt som Industriveien. Overløp fra Hebekk ledes til Dalsbekken og videre til Gjersjøen som er drikkevannskilde for Ås og Oppegård kommuner. Store deler av ledningsnettet på Hebekk og Nordre Finstad er anlagt før 1970 og er i dårlig forfatning. Prosjektering av Hebekk og Nordre Finstad vil starte opp i 2010. 5.3.2 SIGGERUD Siggerud ligger i nedbørsfeltet til Morsa. Figur 9 viser spillvannsledninger i Siggerud i ulike materialer. Ledningene er lagt i tidsrommet 1967-1975. Figur 9. Oversikt over ulike materialer i spillvannsledningen i Siggerud. Røde, brune og lilla ledninger er ulike betong-materialer. De grønne er nyere plast-ledninger. Alle ledninger anlagt før 1975. Selv om Siggerud ikke er det området med størst problemer ved nedbør, er ledningsnettet i ferd med å nå sin maksimale kapasitet og ledningsnettet er stedvis i dårlig stand. Det er både en høy hyppighet av vannledningsbrudd og en rekke svanker på spillvanns- og overvannsnettet. Spillvannsnettet består hovedsakelig av betongledninger som er mer Side 30