Hindrer tilgang til den øverste delen av vassdraget på Fræneidet (noen hundre meter)

Like dokumenter
Det ble utpekt 5 punkter i elva som er antatt å være vanskelig for fisk å passere, enten generelt eller på bestemte vannføringer (figur 1).

Notat Befaring Åretta Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune

Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva. Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord

Tiltakstabell i tiltaksanalyse

Oppsummering kartlegging av kulverter i Karasjok kommune september

Rådgivende Biologer AS

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune

OPPDRAGSLEDER. Aslaug Tomelthy Nastad OPPRETTET AV. Ole Kristian Haug Bjølstad

Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune

OPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV

Erfaringer fra restaureringstiltak i Nord Norge Knut Aune Hoseth

Rapport Detaljplan for miljøtiltak i Skjoma. - Gjenåpning av sideløp langs lakseførende del av elva. Øyvind Kanstad-Hanssen

Bonitering av Bjørkoselva, Grimstad høsten 2006

Tabell Vassdragsbeskrivelse av Fjæraelva (nedre del av Dalelvvassdraget) A 107, ,108 1,749 0,

Bakgrunn...1 Innledning...2 Metode...3 Resultat...3 Diskusjon...5 Konklusjon...6 Kilder...7

Rapport nr Kartlegging av status for laks og sjøaure i Hjelmelandsåna 2013

BIOTOPTILTAK AUDNA KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND

Vandringshindre kulverter under veg, kartlegging og tiltak

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013

Erfaringer fra miljøtiltak i vassdrag med inngrep Gunnar Kristiansen

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den

Befaring av bekker og elver i Bindal 2016

Rådgivende Biologer AS

Vassdrag og landbruk et elsk-hat-forhold?

Kvinesdal kommune Rådmannen

Notat Undersøking av tilstand til elvemusling 2018 ved utløp Videtjørn, Ørsta kommune, Møre og Romsdal.

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

(Margaritifera margaritifera) i

HK/TEKN/SNA Sigmund Nakken. Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato 10/ GNR 35/1 HK/TEKN/MHA

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås

SMOLTFISKE I OTRA 2018 DRIFTSPLAN KULTIVERINGSUTVALGET

Behandling av tiltak i jordbruket som berører flom, erosjonssikring etc Hvem har myndighet, og til hva?

Siljan, 17. oktober Per Øyvind Gustavsen - 3 -

Tabellen bør betraktes som diskusjonsgrunnlag og som «levende dokument». Den bør kunne suppleres og aktualiseres fortløpende.

Utbedring av Fv 287 vei og Øya bro

Erfaringer fra restaureringstiltak i Nord. Knut Aune Hoseth Regionsjef NVE Region Nord

Hadelandsvassdragene. Område og metoder

Vandringshinder for fisk Hva kan vi gjøre for å gjenåpne stengte bekker?

NOTAT Tiltak for elvemusling i Hitra kommune Bruelva

Rapport El-fiske

Hadelandsvassdragene. Område og metoder

Restaurering av vassdrag fra biotoptiltak mot økologisk restaurering. Tharan Fergus, NVE

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum

Vintervannføringens betydning for produksjon av laks i Aagaardselva

Fiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kultur- og miljøutvalget /14 Formannskapet /14 Kommunestyret

Felles høringsuttalelse: Regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune.

7 BOTNAELVVASSDRAGET

På lag med regnet! - Klimaendringer, flomvern og godt vannmiljø - Hvordan ivareta flere ting på engang?

Rapport fra el-fiske i Sellikbekken og forslag til tiltak

Tiltaksplan Håelva. Erik Steen Larsen Miljørådgiver Time kommune

Stans tapet av naturmangfold!

Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim

Rammedirektivet for vann i landbruksområder. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø

Lenaelva. Område og metoder

Forsøk med ripping av elvebunn i Kvina. Tiltaksplan

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006

Hunnselva Miljømål og brukerinteresser: Miljømål: Brukerinteresser: Brukerkonflikter: Viktigste påvirkninger:

Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune

HK/TEKN/MHA Martin Georg Hanssen. Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato 15/ K60 HK/TEKN/MHA

OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV. Fylling i Ranelva ved Rognlia vurdering av potensial for anadrom fisk og forslag til kompenserende tiltak.

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002.

Gjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget

NOTAT Tiltak for elvemusling Drakstelva

Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen Terskelstrekning Mykstu - Kjerradammen Rollag kommune Buskerud fylke 2015

Restaurering av vassdrag. Tharan Fergus Skred- og vassdragsavdelingen

Bekkeundersøkelser Inderøy kommune Status 2017

Kartlegging av elvemusling og fiskebestand i Laksåvassdraget, Hitra kommune, Sør-Trøndelag.

Økning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess?

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Trøndelag og Møre & Romsdal våren 2018 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2651

Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø Fylkesutvalget /18

Edelkreps i Nitelvavassdraget. Av Pål Sindre Svae, Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold

Anmeldelse av utfylling i Randselva ved Hvalsmoen i Ringerike kommune

Tiltaksplan Håelva. Erik Steen Larsen Miljørådgiver Time kommune

Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett

NVE sin rolle som vassdragsmyndighet

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen

Nytt kryss E 39/FV 661 Digernesskiftet Hensyn til elvemusling i Svortavikbekken Skodje kommune, Møre og Romsdal 2010

De sårbare bekkene. Østfold et tett befolket fylke med mye landbruk Østfold er et fylke med mye landbruksvirksomhet,

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING

Nordkraft Vind og Småkraft AS Søknad om tillatelse til bygging av Storelva kraftverk i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane NVEs vedtak

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Møre og Romsdal 1

Oppdrag: Reguleringsplan for Sylteosen betong Skrevet av: Biolog Rein Midteng Dato:

Søknad om tillatelse til fysiske tiltak i vassdrag

Høgforsen kraftverk Beiarn kommune

Rapport Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva

Hva skjer i Vannområde Orkla?

Tiltak for å styrke elvemuslingen i Kampåa Nes kommune Akershus fylke Foreløpig rapport 2013

Nordkraft Vind og Småkraft AS - Søknad om tillatelse til bygging av Storelva kraftverk i Høyanger kommune - NVEs vedtak

KARTLEGGING OG BESTANDSVURDERING AV ELVEMUSLING, SØR-TRØNDELAG

Tiltak for å styrke elvemuslingen i Kampåa Nes kommune Akershus fylke Årsrapport 2012

Kartlegging av tiltak og tiltaksbehov i sjøaurebekker med fokus på fysiske inngrep

Ferskvannsbiologen VETLEFJORDELVA. Registrering av anadrom fisk høsten Balestrand kommune, Sogn og Fjordane

Flomsikring Åretta. Regionalt planforum Sektor for By- og samfunnsutvikling

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal Kjell Sandaas og Jørn Enerud

Hydromorfologiske endringer de verste. Ulrich Pulg, Uni Miljø LFI Bergen,

Transkript:

Nr. Navn Type Omfang Tiltak Forslag prior. - Hele vassdraget Generelt Vassdraget har unaturlig raske vannstandsendringer som følge av ulike inngrep i nedbørfeltet (veier, oppdyrking, kanalisering m.m) Ivareta gjenværende vannforekomster. Restaurering der det er mulig å få til. Høy 1 Moaelva ved kommunegrense Eide Vandringshinder (kulvert under gjengrodd skogsvei) 2 Kvitåbekken Vandringshinder (kulvert under gjengrodd skogsvei) 3 Bekkekanal øst for Kvitvegbrua 4 Bekk ved parkering til Trollkirka Kanalisering Vandringshinder (kulvert) Hindrer tilgang til den øverste delen av vassdraget på Fræneidet (noen hundre meter) Kulvert fungerer trolig brukbart. Kanalisert bekk i myrområde. Det er mye årsunger av laks/ørret i nedre del av bekken. Disse vandrer trolig opp fra hovedelva. Liten bekk. Relativt ny kulvert som ikke er plassert godt nok og det er en liten høydeforskjell. Noen få fiskeunger sett rett nedenfor kulvert. Begrenset oppvekstareal ovenfor. 5 Anderselva Vandringshinder (murkant) Hindrer tilgang til fine oppvekstområder lengre opp. Sjøaure Demme opp kulpen nedenfor. Eventuelt skifte ut kulvert med bro eller ny kulvert med lavere utløp. Fjerne kulvert dersom det ikke er behov for den lengre. Biotopjusteringer kan gi større oppvekstområde. Bekken må markeres som del av vannforekomsten, jf. kart på nettsiden til Vannmiljø. Fisk går trolig ikke helt opp til FV. 64 pga fall, jf. rapport fra Statens vegvesen (Sylt- Ola hølen) Demme opp nedenfor kulvert eller endre posisjon på kulvert. Er med i tiltaksplanen. Se rapport fra Statens Høy Liten Middels Liten Høy

6a 6b Moagrova v/ FV 64 Moagrova nede ved hovedelva gyter årlig i bekken nedenfor vandringshinderet. Vandringshinder (murkant) Murkant ca. 15 meter nedenfor FV. 64 er mulig vandringshinder. Høydeforskjell ca. 30 cm. Det er ørret i bekken, men usikker på om den er anadrom pga. fossestryk nede ved hovedelva. Vandringshinder (naturlig Et kort fossestryk hindrer trolig fossestryk) anadrom fisk fra å bruke en av de største sidebekkene i vassdraget. 7 Heimstegrova Vandringshinder Mulig vandringshinder under FV. 64. Ikke anadrom bekk pga. høyt fossefall ned mot hovedelva. Bestand av bekkørret. 8 Elvebakken Vandringshinder (avsnørt sideløp) 9 Smiløken (Sylteløken) Forurensing 10 Skitnedalsgrova Forurensing og biotopjustering Sideløp på ca. 100 m som har blitt avsnørt fra hovedelva de siste åra (fortsatt flomløp). Gyteplass for laks og sjøaure like ovenfor tilsier at sideløpet vil være et viktig oppvekstområde. Forurenset bekk, jf. vannprøver. Tidligere meget god sjøaurebekk/ørretbekk. Noe forurenset bekk, jf. vannprøver. Flytting av en liten del av bekkeløpet for noen tiår siden har medført at den viktigste standplassen er borte. vegvesen Fjerne murkant (er usikker på hvilken funksjon den har/har hatt) Det er trolig mulig å legge bekken i slakere terreng rundt fossestryket. Alternativet er fisketrapp. Krever tillatelser fra vassdragsmyndighetene. Er med i tiltaksplanen. Se rapport fra Statens vegvesen Åpne sideløp Lokalisere forurensningskilder og gjennomføre tiltak. Det er behov for biotopjusteringstiltak for å reetablere den gamle standplassen, samtidig Middels Middels Middels Middels Høy Høy

11 Myragrova Bekkelukking i nedre del (og øvre del) Tidligere god sjøaurebekk. God ørretbekk tidligere. Nederste 250 meter er flyttet og lagt i rør. A Sigvarhølene Forbygninger Delvis forbygd på sørside. Fungerer relativt bra. Viktige standplasser og gyte-/ oppvekstområder B Gunderhølene(e) Forbygninger Delvis forbygd på sørside. Viktige standplasser og gyte-/ oppvekstområder C Varholen Forbygninger Delvis forbygd på sørside/nordside. Viktige standplasser og gyte- /oppvekstområder D E Ved Sylteosen betong. Sylte-/Moaelva nedre del Forbygninger Forbygninger Forbygninger på begge sider. Tidligere 2 holmer på strekningen. Forbygninger forekommer på deler av strekningen fra Bøøya og ned mot sjøen. Viktige standplasser og gyte-/ oppvekstområder som elvebredden på stedet sikres mot utrasing. I tillegg er det aktuelt å lokalisere forurensningskilder og gjennomføre tiltak. Åpne bekkeløpet i nedre del. Det meste av bekkeløpet er intakt, men vannet er flyttet i et rør utenom bekkeløpet. Kan være aktuelt med biotopjusteringstiltak for å utbedre standplasser og gyteplasser Kan være aktuelt med biotopjusteringstiltak for å utbedre standplasser og gyteplasser Kan være aktuelt med biotopjusteringstiltak for å utbedre standplasser og gyteplasser Biotopjusteringstiltak for å få et mer naturlig vassdragsmiljø Kan være aktuelt med biotopjusteringstiltak for å utbedre gyteplasser og standplasser enkelte steder. Middels Liten Liten Liten Høy Liten

F G Rødalselva, nedre del Rødalselva, øvre del Forbygning og utretting Forbygning og utretting Fra FV. 64 og ned til samløp Sylte- /Moaelva. Noen viktige gyteplasser på strekningen. Forbygninger og utretting av elva ovenfor viktig gytestrekning Biotopjusteringstiltak for å gjenskape gyteplasser og standplasser. Det er behov for større standplasser på strekningen Biotopjusteringstiltak for å gjenskape gyteplasser og standplasser. Det er spesielt behov for større standplasser i øvre del av Rødalselva. Middels Høy

1. Moaelva ved kommunegrense Ovenfor kulvert 2. Kvitåbekken Nedenfor kulvert Ovenfor kulvert

3. Bekkekanal øst for Kvitvegbrua Nedre del Midtre del

4. Bekk ved parkering til Trollkirka Nedstrøms kulvert Ovenfor kulvert 5. Anderselva Se rapport lengre ned under Gjennomførte utbedringstiltak 2010-2013 og i rapport fra Statens vegvesen om vandringshinder.

6a. Moagrova ved FV. 64

6b. Moagrova nede ved hovedelva 7. Heimstegrova. Se rapport til Statens vegvesen om vandringshinder 8. Elvebakken (avsnørt sideløp)

9. Smiløken Forurensing (bilder fra 2011) 10. Skitnedalsgrova

11. Myragrova Ovenfor bekkelukking Nedenfor bekkelukking (ved Rødalselva)

Eksempler på utbedringstiltak gjennomført i regi av Fræna JFF og grunneiere, 2010-2013 1. Anderselva ved FV. 64 Før og etter

2. Anderselva ved traktorovergang Før og etter 3. Skitnedalsgrova ved utløp i Rødalselva Før og etter

4. Bjørndalsgrova Før og etter