Hva trenger verden og Norge å gjøre for å løse klimaproblemet? Kan norske kommuner bidra?

Like dokumenter
En verden i vranglås Hvor er nøkkelen?

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?

2052 En global prognose for neste førti år

Dekarbonisering - Hvordan kan det skje? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

"Hvor fort kommer verden til å fase ut fossile brennstoff? 2052-prognosen

Framtiden er elektrisk

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

Energy policy and environmental paradoxes

Klimapolitiske virkemidler sett i sammenheng

2052 En prognose for verdensutviklingen i de neste førti år

Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

ofre mer enn absolutt nødvendig

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

Gass er ikke EUs klimaløsning

GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER. Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

Framtidsscenarier for jordbruket

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

2052 En prognose for verdensutviklingen i de neste førti år

Nytt fra klimaforskningen

BIOS 2 Biologi

Kristian Hauglum, Commercial Director, Hydro Energi

Skog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen

CO 2 -fangst og lagring kan skape tusenvis av arbeidsplasser basert på samme kunnskap og teknologi som finnes i dagen oljeindustri

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Utfasing av fossil olje. Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS

2052 En prognose for verdensutviklingen i de neste førti år Hvordan kan man akselerere introduksjonen av solenergi frem mot 2052?

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi

Hvordan kan den norske petroleumsindustrien bidra til å nå klimamålene? Tore Killingland Norskehavskonferansen 2017

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål

EUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020

Karbonfangst fra avfall - i Oslo og verden. Avfall i nytt fokus Johnny Stuen

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Klima og energi: Hva mener det norske folk om fornybar og fossil energi?

Er klimakrisen avlyst??

Trenger verdens fattige norsk olje?

Veikart for elektrifisering av veitransport Transport og nasjonale klimamål

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?

KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

TNS Gallups Klimabarometer Sperrefrist til 7. mai. #Klimabarometeret

Klimaproblemer etter min tid?

Vil CCS erobre verden? Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011

CO 2 -håndtering har den en fremtid?

Asker kommunes miljøvalg

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Britisk klimapolitikk. Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene?

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: Side 2 av 6

WEO-2011 Energitrender til februar 2012 Marita Skjæveland

Energi, økonomi og samfunn

Erlend Jordal, informasjonssjef Kristiansund 15. juni 2017

Energy Roadmap Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /16

INDUSTRIMELDING OG VEIKART. ICG, 31. mai 2017

CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg

IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energiutfordringen og behovet for kompetanse. Reidar Müller Olje- og energidepartementet

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Bellonameldingen ( ) Norges helhetlige klimaplan

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Globale utslipp av klimagasser

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53

Karbonfangst og lagring fra energigjenvinning av restavfall i Oslo. Pål Mikkelsen Direktør CCS, Fortum Oslo Varme

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Norsk energibistand Solenergidagen Liv Thoring

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Hvor står vi hvor går vi?

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker.

Transkript:

Hva trenger verden og Norge å gjøre for å løse klimaproblemet? Kan norske kommuner bidra? Jørgen Randers Professor emeritus Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers 1 Det grønne skiftet KS Hedmark og Oppland, Hamar 20. Januar 2017

Temperaturen stiger raskt (i C siden1900) Source: Jim Hansen & M Sato, 2017, Based on GISTEMP analysis (mostly NOAA) J Randers 2

.. fordi CO 2 utslippene fortsatt øker raskt 14,0 Menneskeskapte CO 2 utslipp (i GtC pr år) 12,0 10,0 ESCIMO The 2052 Baseforecast case 8,0 6,0 4,0 2,0 g161010 2052 - update 2016 0,0 1850 1875 1900 1925 1950 1975 2000 2025 2050 2075 2100 Source: Randers et al 2016, ESCIMO, Earth System Dynamics Journal, doi:10.5194/esd-2016-13 J Randers 3

2052 A Global Forecast for the Next Forty Years En prognose for verdensutviklingen til 2052. Sier at verden vil følge forurensningsscenariet fra LTG, men noe forsinket. Se www.2052.info J Randers 4

Selv om CO 2 utslippet kuttes til null i 2100 14,0 12,0 10,0 Menneskeskapte CO 2 utslipp (i GtC pr år) ESCIMO Base case The 2052 forecast 8,0 6,0 4,0 2,0 g161010 2052 - update 2016 0,0 1850 1875 1900 1925 1950 1975 2000 2025 2050 2075 2100 Source: Randers et al 2016, ESCIMO, Earth System Dynamics Journal, doi:10.5194/esd-2016-13 J Randers 5

vil temperaturen nå +2.5 C i 2075 C Temperatur-stigning fra 1850 (i C) 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 ESCIMO The 2052 with forecast 2016 CO2 emissions History NOAA 0,0 1850 1875 1900 1925 1950 1975 2000 2025 2050 2075 2100-0,5 g161010 2052 - update 2016 Source: Randers et al 2016, Earth System Dynamics Journal, doi:10.5194/esd-2016-13 J Randers 6

og havet stige enda en halv meter m 1,0 Hav-stigning fra 1850 (i meter) 0,8 0,6 0,4 0,2 ESCIMO The 2052 with forecast 2016 CO2 emissions History ESCIMO Base run 0,0 1850 1875 1900 1925 1950 1975 2000 2025 2050 2075 2100-0,2 g161010 2052 - update 2016 Source: Randers et al 2016, ESCIMO, Earth System Dynamics Journal, doi:10.5194/esd-2016-13 J Randers 7

Hvordan kan man løse klimaproblemet? Ved å slutte å bruke kull, olje og gass. Innebærer i hovedsak tre ting: 1. Erstatte alle fossil produksjon av elektrisitet med sol-, vind-, og vannkraft 2. Elektrifisere all transport med elbiler og lastebiler drevet med fornybar strøm 3. Isolere alle bygg til gullstandard og varme/kjøle dem fornybar strøm og varmepumper Dette vil løse 70-80 % av klima-problemet. Det er teknisk mulig og ikke spesielt dyrt. J Randers 8

Ved å fase ut kull, olje og gass innen 2050 14,0 Menneskeskapte CO 2 utslipp (i GtC pr år) 12,0 10,0 ESCIMO The 2052 Base forecast case Solar The renewable scenario scenario 8,0 6,0 4,0 2,0 g161010 2052 - update 2016 0,0 1850 1875 1900 1925 1950 1975 2000 2025 2050 2075 2100 Source: Randers et al 2016, ESCIMO, Earth System Dynamics Journal, doi:10.5194/esd-2016-13 J Randers 9

. kan man holde temperaturen under +2 C 3,0 Temperatur-stigning fra 1850 (i C) 2,5 2,0 ESCIMO The 2052 Base forecast case Solar The renewable scenario scenario 1,5 1,0 0,5 g161010 2052 - update 2016 0,0 1850 1875 1900 1925 1950 1975 2000 2025 2050 2075 2100-0,5 Source: Randers et al 2016, ESCIMO, Earth System Dynamics Journal, doi:10.5194/esd-2016-13 J Randers 10

Hvordan kunne det gjennomføres? 1. Erstatte alle fossil produksjon av elektrisitet med sol-, vind-, og vannkraft - Forby bygging av nye fossil kapasitet etter 2020 2. Elektrifisere all transport med fornybar strøm - Forby kjøp av nye fossilbiler etter 2020 3. Isolere alle bygg til gullstandard og varme/kjøle dem fornybar strøm og varmepumper - Forby bygging av nye fossil-fyrte bygg etter 2020, og fyring med fossile brensler etter 2020 J Randers 11

Hva burde man gjort i tillegg? Når man har stoppet investeringene i ny fossil strøm, transport og oppvarming, bør man fokusere på de siste 20 % av de menneskeskapte utslipp. Innebærer å: 4. Fullføre introduksjonen av klimavennlig avfallsbehandling 5. Skifte til klimavennlige prosedyrer i jord- og skogbruk 6. Ettermontere karbon-fangst og lagring (CCS) på de gjenværende store punkt-utslipp (sement, stål, metaller osv) Men dette leder til så mye politisk motstand at det kan være klokest å vente. J Randers 12

Norges utslipp har vært stabile i 20 år Utslippene har ikke sunket på 20 år, og mesteparten er CO2 J Randers 13

Sektorsammensetningen har endret seg noe J Randers 14

Hva betyr kutt av fossile brennstoff i Norge? 1. Erstatte alle fossil produksjon av elektrisitet med sol-, vind-, og vannkraft - Vi har allerede nok vannkraft, men selger den til utlandet (i form av opprinnelsesgarantier) 2. Elektrifisere all transport med fornybar strøm - Vi er godt i gang og har 10 % av verdens elbiler og nok strøm (kun 9 TWh/år trengs) 3. Isolere alle bygg til gullstandard og varme/kjøle dem fornybar strøm og varmepumper - Vi er i gang, godt hjulpet av byggeforskriftene, og forbudet mot oljefyring fra 2020 4. Alle andre tiltak, unntatt avfallsbehandling, møter så sterk motstand i jord- og skogbruket at det trolig ikke er verdt kampen i første runde J Randers 15

Transport og oppvarming utgjør 25 % Olje og gass utgjør ytterligere 30 % J Randers 16

Hvordan kan kommunene bidra? 1. Forstå situasjonen og spre kunnskap om den egentlige løsning (redusere støy og forvirring omkring uviktig detaljer; gi innhold til grønn vekst) 2. Videreføre alle konvensjonelle tiltak som reduserer utslipp i kommunen 3. Akselerere introduksjonen av elektrisk transport 4. Arbeide for utfasing av olje og gass i oppvarming (innføre elektriske varmepumper og hurtigvokst flis) 5. Arbeide for at alle må betale opprinnelsesgaranti for sin strøm (ca 150 kr pr innbygger pr år) 6. Arbeide for gradvis reduksjon av aktiviteten på sokkelen (redusere takten i nye utvinningstillatelser) J Randers 17

Hva kan du gjøre? 1. Betale opprinnelsesgaranti for din strøm 2. Kjøpe elektrisk bil 3. Fyre med strøm og varmepumpe ikke olje og ved 4. Sortere ditt søppel 5. Spise litt mindre storfe og lamm, mer kylling og gris 6. Kjøpe dyre kvoter i EU s kvotesystem for dine flyreiser. 7. Men viktigst, forstå at problemet ikke kan løses gjennom frivillige tiltak på individuelt nivå, så Stemme på parti som vil øke skatten og bruke pengene til å løse klimaproblemet J Randers 18

Noe bør gjøres. Nå! jorgen.randers@bi.no www.2052.info J Randers 19