Apenes følger Helse-Norge med argusøyne

magasin NR 1-2003 ITspesial Nye nettverk åpner for interaktive tjenester I år vil helsenettene knytte oss tettere sammen Apenes følger Helse-Norge med argusøyne

«Bærbusk-filosofi» eller «Kunden har alltid rett»? Hva kan jeg mene med «Bærbusk-filosofi» dette er jo ikke noe hage-tidsskrift? Med bærbusk-filosofi sikter jeg til at ved stell av bærbusker bør gamle grener fjernes, slik at de nye slipper bedre til og får utvikle seg optimalt. En slik tenking er anvendelig for laboratoriet når det gjelder analyserepertoaret. Foreldede analyser må aktivt fjernes, og nye ofte mer sensitive og spesifikke analyser får deres plass. Tilsvarende kan vi ikke tenke innenfor IT. Her er det ikke vi alene som er den bestemmende part, men laboratoriet må være med på å utvikle forskjellige IT-løsninger og gjøre dem tilgjengelige for rekvirenten. Men det er rekvirentens valg som blir bestemmende for hvilken løsning som blir foretrukket i det enkelte tilfelle. Holdning og kunnskap innenfor IT er sterkt varierende i befolkningen. Noen benytter f.eks. nettbank og ordner de fleste banktjenester selv. Andre går i banken med det meste. Også ellers kan vi ha våre særegenheter. Om noen fortsatt ønsker seg gammeldagse treski, bør det være mulig å skaffe seg slike, selv nesten 30 år etter at glassfiberskiene hadde sitt gjennombrudd. IT-kunnskaper er heller ikke noe krav i en legepraksis, og Fürst må tilfredsstille alles behov, enten de er avanserte eller ikke. Bærbusk-filosofien passer for vår interne virksomhet, vårt hagestell, vårt analyserepertoar som stadig må holdes tidsmessig og moderne. Men når vi skal ut og kommunisere med omverdenen, må vi være tilpasningsdyktige og kunne spille på et bredt register. Derfor gjelder mottoet for vår IT-strategi: «Kunden har alltid rett.» Kjell Torgeir Stokke Stor kapasitet Solid fundament Samspill Krav om større lagringsplass for aktuell informasjon relatert til prøvesvar har ført til at Fürst har utvidet kapasiteten i sin database. Dette muliggjør fremfinning av historiske prøvesvar i langt større skala enn før. Tilgjengelighet av tidligere svar og innskannede rekvisisjoner vil øke fra 25 millioner til mer enn det dobbelte. Med dette vil man kunne ha direkte tilgang til 10 år gamle prøvesvar. Utvidelsen av lagringskapasitet følges også av kraftigere maskiner og avanserte nettverkløsninger. På denne måten har Fürst foretatt en betydelig opprustning av de interne forhold som skal være basis for fremtidens kommunikasjonsløsninger. Med fundamentet på plass rettes fokus på samspillet mellom systemer på laboratorium og legekontor. Her finnes en mengde kombinasjoner av journalsystemer og kommunikasjonsløsninger. For letter å kunne teste hvordan de ulike variantene spiller sammen, har Fürst etablert en egen testpark bestående av alle tilgjengelige løsninger. Her vil en kunne følge prøvesvarene helt frem til presentasjonen hos sluttbrukeren, uansett hvilke systemer som er involvert. Laboratoriet ønsker med dette å ta et ansvar for det endelige produkt selv om løsningene ikke er levert av Fürst. Bedømmelsesbesøk av Norsk Akkreditering Norsk Akkrediterings bedømmerlag var i januar på besøk for å gjennomgå alle elementer i ISO 17025, som er kvalitetssikringsstandarden for klinisk kjemiske laboratorier. Denne gang ble dokumentasjon og prosedyrer relatert til IT bedømt. Laboratoriet ble berømmet for et godt og velfungerende kvalitetssystem og akkrediteringen ble anbefalt for nye fem år. Fürst kundemagasin Nummer 1 2003 Utgiver: Fürst Medisinsk Laboratorium Redaktør: Asle Helgheim Redaksjon: Anne Fløistad Solveig Svebakken Tekst, idé og design: Dinamo PR Foto: Linda Cartridge Terje Borud Kontakt: Søren Bulls vei 25, 1051 Oslo Tlf: 22 90 95 00 firmapost@furst.no www.furst.no

Ut på handletur? Lytt til erfarne kolleger! Etter at fastlegeordningen trådte i kraft, er det viktigere enn noensinne med velfungerende journalsystem og kommunikasjonsløsning. Papirmengdene har økt betraktelig etter at fastlegeordningen ble innført i juni 2001. Noe av det viktigste ved journalsystemet, er at det holder orden på all korrespondanse, forteller Finn Skogstad, allmennpraktiker ved Stovner Legesenter i Oslo. Vanskelig sammenligning Det er flere journalsystemer og kommunikasjonsløsninger på markedet, og hittil er det ikke fastsatt noen nasjonal standard for krav til funksjonalitet i systemene. Dette er nylig definert gjennom ELINprosjektet*, men fremdeles er det vanskelig med en direkte sammenligning av systemene. Det er viktig å samle informasjon for å danne seg et godt beslutningsgrunnlag, og deretter stille leverandøren kritiske spørsmål om funksjonalitet, support og andre ting, sier Skogstad. Før du går til innkjøp av nytt journalsystem eller nye kommunikasjonsløsninger, bør du snakke med kolleger som har forskjellige systemer, råder lege Finn Skogstad. Spør om råd Ved valg av systemer bør legekontoret vurdere en rekke forhold. For det første er funksjonaliteten i systemet viktig. Hvilke funksjoner finnes? Hvilke oppgaver tar systemet hånd om? Hvordan fungerer det mot andre systemer? Hvordan håndteres kommunikasjon med andre instanser? Dernest er det viktig å vurdere leverandørens tilbud innen brukerstøtte. Tilslutt bør driftsstabiliteten undersøkes. Skogstad er imidlertid ikke i tvil om sitt beste råd til legekontorer som skal investere i journalsystem og/eller kommunikasjonsløsning: Snakk med kolleger du har tiltro til, og snakk med kolleger som har forskjellige systemer. Dette gir deg et godt grunnlag for å vurdere hva som er riktig for deg og dine behov. Invester penger og tid! De fleste leger har en travel hverdag, og det er liten tid til å sette seg inn i nye systemer for å utforske mulighetene. Skogstad har selv drevet opplæring i noen journalsystemer, og er overrasket over hvor liten del av funksjonaliteten i løsningene som brukes av legene. Ofte er det helt grunnleggende funksjoner som legene ikke kjenner til, og de får dermed ikke fullt utbytte av løsningen. Valg av journalsystem krever tid og vurdering, men noe av det viktigste for å få fullt utbytte av programmet er å være villig til å investere tid i opplæringen. De fleste leverandørene tilbyr kurs, og dette er sannsynligvis den beste investeringen når du kjøper nye løsninger, avslutter Skogstad. >> *ELIN-prosjektet omtales på s.15 F Ü R S T M A G A S I N 1 / 2 0 0 3 3

Mange systemer Det finnes en rekke journal- og kommunikasjonssystemer på markedet, og det kan være vanskelig å velge blant alternativene. Her er en kort oversikt over de mest kjente systemene. Journalsystemer Infodoc Håndterer alle faggrupper i henhold til den nye helsepersonelloven. Brukeren kan velge om journalen skal være kronologisk eller problemrettet, og journalteksten er lett tilgjengelig gjennom flere valgmuligheter. Faggruppene kan kvalitetssikre journalarbeidet ved hjelp av menyassistert journalføring og tabellariske presentasjoner. En avtalebok kan integreres i løsningen. Systemet sikrer datalagring og informasjonsutveksling i henhold til offentlige krav. Infodoc er enkelt å bruke, og gir behandlende personell frihet til å utøve sitt fag uforstyrret. Infodoc har i underkant av 700 installasjoner i Norge, og tilbyr også opplæring og brukerstøtte. Våre løsninger tilhører neste generasjon elektronisk pasientjournal, og kan brukes innen all helsetjeneste, sier Sigbjørn Hellene, utviklinggsjef i Infodoc AS. Profdoc Vision Allmenn Et komplett journalsystem for bedriftshelsetjeneste og legekontor. Løsningen inneholder en oversiktlig pasientjournal og mulighet for å håndtere flere oppgaver samtidig. Løsningen har verktøy for fletting av flere registre slik at dobbeltregistrert informasjon slås sammen. Systemet inneholder blant annet funksjoner som avtalebok, medikasjon, diagnose, laboratorium, regnskap, skjemaer og korrespondanse, og kan kobles til diverse medisinsk apparatur. Med over 2000 installasjoner og 8000 brukere, er Profdoc Norge AS ledende på det norske markedet. Profdoc Norge har en solid, kompetent og godt etablert organisasjon med lang erfaring innen utvikling, support og opplæring på journalsystemer for primærhelsetjenesten, sier Nils Mørland, produktkoordinator i Profdoc Norge AS. Infodoc AS, Dalhaugane 2, 5062 Bønes, tel: 55 52 63 00, www.infodoc.no, post@infodoc.no Profdoc Norge AS, Lysaker torg 15, 1325 Lysaker, tel: 21 93 63 00, www.profdoc.no, firmapost@profdoc.no Profdoc WinMed Allmenn Er en applikasjon som dekker alle funksjoner ved bruk på et legekontor allmenn og spesialist, legevakt og helsestasjon. Programmet er Windows-basert, og brukeren kjenner igjen ikoner og hurtigtaster fra Office-programmene. WinMed inneholder timebok, resept, diagnosesetting, laboratoriefunksjon, regnskap, diverse skjemaer og korrespondanse. I tillegg er det mulig å kjøpe en modul for eksport/import av pasientdata. Løsningen kan kobles til eksternt utstyr som for eksempel EKG, spirometri og analysemaskiner. Profdoc Journal, i form av WinMed og Vision, benyttes daglig av mer enn 8000 fornøyde brukere i Norge. Vi leverer bruksvennlige og tilpassede løsninger til allmennleger, spesialister, helsestasjoner, bedriftshelsetjenester, og Forsvarets Sanitet. Vi er opptatt av å levere funksjonelle, driftssikre og kostnadseffektive løsninger, hvor teknikk er et middel og ikke et mål, sier Jens Martin Lindberg, produktkoordinator i Profdoc Norge AS. System X Windows-basert system der pasientvinduet inneholder all informasjon legen trenger, og vinduet kan tilpasses brukerens ønsker. Løsningen inneholder all funksjonalitet legen behøver i sitt daglige arbeid, og kan kobles til eksternt utstyr som for eksempel EKG, audiometri, spirometri, 24t blodtrykksmåling. Det er også mulig å koble til et webkamera, og å laste inn bilder fra fil til systemet. System X har omlag 40 installasjoner i Norge. System X er et fremtidsrettet system med store videreutviklingsmuligheter, sier Yngve Svensson, daglig leder i Hove Medical Systems AS. Profdoc Norge AS, Lysaker torg 15, 1325 Lysaker, tel: 21 93 63 00, www.profdoc.no. firmapost@profdoc.no Hove Medical Systems AS, Skytterveien 5, 3613 Kongsberg, tel: 48 22 57 80, www.systemx.no, info@systemx.no 4 F Ü R S T M A G A S I N 1 / 2 0 0 3

å velge mellom I korthet trenger ethvert legekontor et journalsystem og en kommunikasjonsløsning som fungerer som en formidlingssentral mellom legekontoret og sykehuset, laboratoriet eller andre aktører. Kommunikasjonsløsninger InfoEDI Løsning for å sende og motta EDI-meldinger mellom for eksempel laboratorier, sykehus og legekontorer. Kommunikasjonen foregår via modem, ISDN eller bredbånd. InfoEDI er en sikker kommunikasjonsløsning der både avsender og mottager må identifisere seg gjennom avtalte nøkler, og informasjonen krypteres slik at sikkerheten ivaretas. Løsningen fører en logg over alt som er sendt, når det er sendt og til hvem. Doris Communicator En meldingsbasert tjeneste som håndterer all kommunikasjon i helsenettet for sending og mottak av ulike meldinger, som f.eks. laboratoriesvar, henvisninger til sykehus og spesialister, epikriser og røntgensvar, resepter til apotek og sykemeldinger til RTV. Tjenesten baserer seg på Trygd/Helse postkassene eller tilsvarende løsninger i de regionale helsenettene. DORIS Communicator er formatuavhengig, og kan stå som en klient-/serverløsning på et legekontor, eller som en EDI sende/mottaksserver på et sykehus. Infodoc AS, Dalhaugane 2, 5062 Bønes, tel: 55 52 63 00, www.infodoc.no, post@infodoc.no Well Diagnostics AS, Forskningsparken, 9291 Tromsø, tel: 77 75 76 70, www.well.no, info@welldiagnostics.com MediLink Håndterer både standard Edifact og XML samt eldre, proprietære meldingsformater som for eksempel Dollar og Fürst. Løsningen er åpen og komponentbasert, og det er enkelt å integrere nye funksjoner. Behandlingen av EDI-meldinger utføres enten med innebygd funksjonalitet, eller ved hjelp av tredjeparts aktører, noe som gjør det mulig å håndtere ulike formater og kommunikasjonsmetoder. MediLink har utviklet en egen standard som konverterer forskjellige formater slik at MediLink kan tilpasses markedets behov. AMTrix kommunikasjon Håndterer forskjellige applikasjoner, plattformer, databaser, meldingsformater og kommunikasjonsprotokoller. Løsningen tilbyr sikre transaksjoner, kryptering og logging på ulike nivåer. Fleksibelt system som håndterer de stadig voksende behovene innen systemintegrasjon og elektronisk handel. Systemet inneholder ulike programmoduler som gjør det mulig å utvide løsningen og bruken av systemet. MediLink Software AS, Postboks 45, 3604 Kongsberg, tel: 32 28 68 98, www.medilink.no, admin@medilink.com Communicate Norge AS, Busterudgata 3, 1754 Halden, tel: 69 21 28 00, www.communicate.no, info@communicate.no Fürst Interaktiv Fürst Interaktiv gir en effektiv og kostnadsbesparende svaroverføring mellom Fürst og journalsystemet på et legekontor. Løsningen gir blant annet mulighet for midlertidige svar samt kommentarer fra et stort antall konsulenter på forskjellige medisinskfaglige områder. Programvaren kan kjøres via oppringte linjer eller faste forbindelser (eks. ADSL), og vil kunne benyttes både gjennom det eksisterende Fürst VPN og over Nasjonalt Helsenett. Med denne løsningen vil man kunne delta i det nye Fürst Forum. Det er også mulig å kombinere Forum-aktiviteter med svaroverføring basert på de kommersielle EDI-løsningene. Fürst Medisinsk Laboratorium, Søren Bulls vei 25, 1051 Oslo, tel: 22 90 95 00, www.furst.no, firmapost@furst.no F Ü R S T M A G A S I N 1 / 2 0 0 3 5

Folk flest ønsker ikke total åpenhet om egen helse, derfor må journalført informasjon behandles med respekt og varsomhet, mener Datatilsynets direktør Georg Apenes. Helsedata på avveie kan bli katastrofalt

Avdelingsdirektør for Tilsyns- og sikkerhetsavdelingen i Datatilsynet, Leif T. Aanensen. Datatilsynet vil i tiden fremover gi helsesektoren mye oppmerksomhet og oppfølging. Journalsystemer og nettløsninger som ikke er tilstrekkelig sikret, kan gi katastrofale følger for en sektor som er avhengig av brukernes tillit. Folk flest opplever at informasjon om egen helse er noe av det mest sensitive vi har. Derfor er det viktig at sikkerheten knyttet til behandling av slike data ivaretas optimalt, sier Datatilsynets direktør, Georg Apenes. Vår rolle er å ivareta samfunnets interesser best mulig. Når vi har valgt å legge ekstra ressurser i oppfølging av helsesektoren en periode fremover, er det fordi vi anser dette som en bransje med mange utfordringer og uløste oppgaver innen datasikkerhet og tilgangskontroll, sier han. Taper troverdighet Avdelingsdirektør for Tilsyns- og sikkerhetsavdelingen i Datatilsynet, Leif T. Aanensen, har mottatt rapporter om datavirus som har rammet legekontorer og ført til at journaldata har blitt sendt ut som vedlegg i e-post til alle i adresseboken. Slikt rokker fort ved troverdigheten, og kan få svært «Viljen til å finne gode løsninger er til stede i alle deler av helsesektoren, men kvaliteten er noe ujevn.» uheldige konsekvenser, sier han. Aanensen ønsker ikke å krisemaksimere tilstandene i helsesektoren, men oppfordrer til høy bevissthet rundt disse problemstillingene. Det er ikke helsesektoren som «eier» opplysninger om pasientene. Det er pasientene selv. Derfor må journalførte opplysninger behandles med respekt for den enkelte, sier han. Selv om vi stadig ser eksempler på enkeltpersoner som står frem og bretter ut sine private historier i media, tror vi ikke at folk flest ønsker total åpenhet om egen helse. Derfor kan vi ikke ta lett på dette, legger Apenes til. Tilgangskontroll Datatilsynet satte ekstra fokus på helsesektoren våren 2002. Dette var i kjølvannet av den nye helseregisterloven, som ble innført i 2001. Vi opplever at viljen til å finne gode løsninger er til stede i alle deler av helsesektoren, men at kvaliteten er noe ujevn, sier Apenes. Ja, utfordringene er mange, både for primærleger med egen praksis, og for de store sykehusene med flere tusen ansatte. Alle sitter på store datamengder som det er uhyre viktig å verne om, påpeker Aanensen. Han mener videre at dette ikke bare handler om å beskytte seg mot eksterne farer, som virus og hackere. Det handler like mye om å etablere gode systemer internt. På de store sykehusene gjelder det for eksempel å sikre at bare autoriserte brukere får tilgang til journalene og kanskje skal ikke alle disse ha tilgang til alt i journalen heller. Er det for eksempel relevant at en lege som skal operere en skadet tå får vite at pasienten tidligere har fått psykiatrisk behandling? Helsepersonell er bare vanlige mennesker de også, og det er ikke alltid pasientene er tjent med at mange kjenner hele deres sykdomshistorie. I Norge skrives ofte svært detaljerte journaler. Derfor må vi være ekstra bevisste på hvem som får tilgang til hva, sier han. Prosedyrene utfordres Har det vært vurdert å gi hver innbygger et helsekort som skal følge oss hele livet? En slik ordning ville være i strid med norsk lov per i dag, og jeg tror vi har langt igjen før vi ser en eventuell lovendring på dette, sier Aanensen. Her i landet kan bare hver enkelt institusjon som behandler pasienten, lagre journalopplysninger. Når pasienten eventuelt sendes videre, gjøres dette med henvisning, og ved avsluttet behandling utstedes epikriser. Men med nye muligheter for elektronisk lagring og kommunikasjon, er det klart at disse tilvendte prosedyrene utfordres, sier Aanensen. Rett fokus Hva vil du si er helsenettenes største utfordring nå? Det varierer. Noen har kommet langt, andre er i innledende faser. Men en grunnleggende utfordring for alle er å ikke ha et ensidig teknologisk fokus, men også ta hensyn til samfunnsinteressene og det regelverket som ligger til grunn. Gjør man tingene riktig, er det fullt mulig å etablere sikre løsninger. I motsatt fall kan følgene bli katastrofale, sier Aanensen. F Ü R S T M A G A S I N 1 / 2 0 0 3 7

Øst-Norsk Helsenett i startgropen Raskere kommunikasjon, sikker oppkobling og kvalitetsmessig bedre arkivering. Dette er tre av målene for etablering av Øst-Norsk Helsenett i regi av Helse Øst. Innen sommeren 2003 skal alle sykehusene og minst 100 av legekontorene i regionen være tilknyttet det nye nettet. Nettet vil gjøre det vesentlig enklere å utveksle informasjon internt i helsesektoren. Sykehusene vil slippe å sende epikriser i posten. Laboratoriene vil raskt kunne oversende prøvesvar, og legene vil på sikt kunne sende sykemeldinger direkte til Rikstrygdeverket, sier prosjektleder Jan-Tore Bosåen i Øst-Norsk Helsenett. Han tror også at et elektronisk arkivsystem vil lette arbeidet for mange. Journaler på avveie vil bli et tilbakelagt kapittel når alt ligger lagret og er tilgjengelig elektronisk. Sikkerhet er avgjørende Sikkerhet er det viktigste stikkordet for prosjektet. Klarer vi ikke å oppfylle sikkerhetskravene, har vi tapt. Sikkerhet er helt sentralt i en bransje hvor personsensitive data utgjør hoveddelen av alt som skal kommuniseres, sier Bosåen. Øst-Norsk Helsenett er derfor i nær dialog med Datatilsynet gjennom hele prosjektet. Øst-Norsk Helsenett gjennomførte omfattende anbudsrunder på senhøsten 2002, og hentet inn tekniske leverandører som kan ivareta de behov regionen har, blant annet med tanke på sikkerhet. Vi var i kontakt med et stort antall leverandører, og fikk høre at vår kravspesifikasjon var noe av det råeste bransjen hadde sett. Noen aktører hadde problemer med å oppfylle kravene og stille de garantier som vi krever, blant annet med hensyn til personvern, sier Bosåen. Portal Øst Et satsingsområde for Øst-Norsk Helsenett er e-læringsprosjekter og fjernundervisning. Daglig foregår det to eller flere undervisningsopplegg sykehusene imellom. Dette vil etter hvert kunne foregå som videokonferanser i helsenettet. Øst-Norsk Målet er at minst 100 av de 700 legekontorene i Helse Ø Helsenett leder prosjektet. Helsenett har investert i en multimediaserver hvor man kan lagre høykvalitetsfilmer fra operasjoner og inngrep, og bruke disse i undervisningssammenheng. Prosjektet jobber også med utvikling av Portal Øst, en webapplikasjon som vil omfatte intranett for hvert foretak, ekstranett for hele Helse Øst og felles Internettløsning. Her vil blant annet prosedyrehåndbøker, pasientinformasjon, ventelister og andre fellestjenester ligge. 8 F Ü R S T M A G A S I N 1 / 2 0 0 3

Helse-Norge på nett! Offentlige og private aktører i helsesektoren får tilbud om tilknytning til Nasjonalt Helsenett i 2003. Dette vil knytte sykehus og primærhelsetjenesten, laboratorier og apotek sammen og lette den elektroniske kommunikasjonen mellom dem. Nasjonalt Helsenett vil bestå av helsenettene som i disse dager utvikles i de fem helseregionene, samt av et sjette nett som utvikles i regi av Sosial- og helsedirektoratet. Det sjette nettet, kalt «sentral infrastruktur», vil knytte de fem andre nettene sammen og gjøre det mulig å kommunisere på kryss og tvers innen helsesektoren, Prosjektleder for Nasjonalt helsenett, Svein Sefland i Sosialog helsedirektoratet uavhengig av regiongrenser og tilknytningspunkt. Noe av det mest sentrale i disse prosjektene er å gi helsesektoren mulighet for pålitelig elektronisk kommunikasjon enten de benytter e-post, Internett, medisinske fagsystemer eller systemer for fjernundervisning, sier prosjektleder Svein Sefland i Sosial- og helsedirektoratet. Øst skal være tilknyttet Øst-Norsk Helsenett innen sommeren 2003. Jan Tore Bosåen i Øst-Norsk Alle som knytter seg til Øst-Norsk Midt-Norsk Helsenett ble etablert i Helsenett, må betale løpende utgifter 2002, og har i dag allerede bygget en som linjeleie, drift, Internett/ e-post, infrastruktur for de fleste av regionens osv. Per legekontor vil månedsleien legekontor. Det foreligger et utstrakt bli 2000 kroner, uavhengig av hvor samarbeid mellom de enkelte regionene, mange som arbeider der. For større og Fürst deltar i prosessene. institusjoner vil månedsleien bli Oppkobling mot Midt-Norsk Helsenett høyere, men sett i forhold til antall er på plass og forbindelsen mellom brukere mener ØNH at utgiften blir Fürst og Øst-Norsk Helsenett er planlagt overkommelig også for dem. etablert ultimo 1. kvartal 2003. Teknisk plattform Når vi har transportveiene på plass, vil direktoratet og andre offentlige og private aktører etterhvert utvikle og tilby felles tjenester i det nasjonale helsenettet, men det er primært helseforetakene regionalt og lokalt som vil ivareta brukersiden og tjenestetilbudet. Hovedtyngden av trafikken vil også foregå her, iallfall i begynnelsen. Det nasjonale helsenettet vil dessuten gjøre det mulig å samhandle med eksterne aktører som blant annet trygdeetaten og sosialsektoren, forklarer Sefland. For mer informasjon om etableringen av Nasjonalt Helsenett: www.shdir.no/sia F Ü R S T M A G A S I N 1 / 2 0 0 3 9

Mulighetenes nettverk For å kunne tilby økt funksjonalitet og samtidig opprettholde sikkerheten i kommunikasjonen med sine kunder, har Fürst etablert et eget nettverk. Over halvparten av våre kunder bruker nettverket til å motta prøvesvar, og enkelte har startet opp med rekvirering av prøver. De opplever at dette effektiviserer hverdagen, sier Erik Amundsen, utviklingsansvarlig innen IT hos Fürst. Trygt nettverk Nettverket et såkalt Virtuelt Privat Nettverk (VPN) har vært i drift i omlag ett år og er blant landets første sikre nettverk for kommunikasjon mellom laboratorier og brukere (legekontorer og eksterne konsulenter). Brukerne opplever nettverket som sitt eget. Virtuelt betyr at det ikke er strukket egne ledninger til nettverket, men at Fürst benytter offentlige nett som en del av det interne nettverket. Sikkerheten er likevel ivaretatt i form av kryptering av den informasjonen som sendes, avidentifisering av pasienter, og oppdeling av informasjonen som sendes. Det er imidlertid viktig å understreke at den DOS-baserte løsningen, som en del av Fürsts kunder fremdeles benytter, også er sikker og vil opprettholdes. Alle våre kunder kan i prinsippet benytte vårt virtuelle private nettverk så sant de har en vanlig telefonlinje, en ISDN- eller en ADSL-linje, forteller Amundsen. Fordelene med et virtuelt privat nettverk fremfor alternative løsninger som vårt DOS-baserte system eller EDI, er at man kan ta i bruk web-baserte løsninger. Fremtidige nyvinninger kan enklere realiseres fordi nettverket baserer seg på samme teknologi som Internett. Forskjellen er at det private nettverket kun er tilgjengelig for et begrenset og definert antall brukere. Vi har fremdeles en del kunder som benytter vår DOS-baserte løsning eller EDI, og vil fortsette med dette så lenge det er et ønske i markedet, sier Amundsen. Interaktivitet i hverdagen Det virtuelle nettverket gir Fürsts kunder mulighet til å kommunisere direkte med systemene på laboratoriet, og for eksempel undersøke om det er mulig å analysere tidligere innsendte prøver ytterligere, uten å måtte kalle inn pasienten til ny blodprøve. Det åpnes også for pasientrelatert dialog mellom rekvirent og fagpersonell hos Fürst som ansvarlig lege, bioingeniør og eksterne konsulenter. Du kan lese mer om de interaktive løsningene i artikkelen om Fürst Forum på side 14. Alt i alt innebærer det virtuelle nettverket en rekke nye muligheter for brukerne, noe som igjen kommer pasienten til gode, sier Amundsen. Fremtidens nettverk Nasjonalt Helsenett arbeider nå med å samle Helse-Norge i et felles landsdekkende nettverk. I denne prosessen deltar Fürst med å formidle sine og brukernes erfaringer. Det tas sikte på at brukerne i fremtiden skal kunne benytte de løsninger som tilbys i dagens VPN, uavhengig av om man er knyttet opp til det nasjonale nettverket, eller om man er direkte tilknyttet Fürst. Våre eksisterende løsninger vil kunne benyttes over det nasjonale helsenettet når dette er på plass, dersom det er hensiktsmessig. I dag ser vi bare en liten flik av fremtidens kommunikasjon, avslutter Amundsen. VPN er en forkortelse for Virtuelt Privat Nettverk Et VPN brukes til å sende og motta informasjon mellom ulike aktører Nettverket bruker eksisterende telelinjer til overførsel av informasjonen som en del av det interne nettverket Informasjonen som sendes, krypteres slik at den ikke kan leses av uvedkommende Kun autoriserte brukere har tilgang til nettverket 10 F Ü R S T M A G A S I N 1 / 2 0 0 3

Alle våre kunder kan i prinsippet benytte vårt virtuelle private nettverk så sant de har en vanlig telefonlinje, en ISDN- eller ADSL-linje, forteller Erik Amundsen hos Fürst.

Et lite skritt mot en mer elektronisk hverdag Furulund Legesenter på Vækerø i Oslo har hyppig kommunikasjon med Fürst Medisinsk Laboratorium. Hver uke oversendes ca. 100 rekvisisjoner. Gjennom et pilotprosjekt har forsendelsene blitt mer automatisert og kvaliteten hevet. Lege Ola Kaarby har lang erfaring i rekvirering av analyser. Fürsts standardskjema kjenner han fra a til å. Men, det er fort å gjøre feil når pennen flyr over papiret. Derfor er det et fremskritt når legen kan laste ned skjemaet på PC, hente alle opplysninger om pasienten direkte fra journalsystemet og taste inn hvilke prøvesvar som trenges. Deretter sender han skjemaet elektronisk, direkte til Fürst. På denne måten er sjansen for feil og misforståelser betydelig redusert. Videre gjør integrasjonen med journalsystemet at han til enhver tid vet hvilke analyser som er rekvirert og hvilke svar han venter på. Tryggere, enklere, raskere Med dette systemet blir rekvirering både tryggere, enklere og raskere. Dette er et lite skritt i retning av en mer elektronisk hverdag, og det er et nyttig tiltak, ikke minst fordi sjansen for feil reduseres betydelig, sier Ola Kaarby. Videre slipper legen å skrive ut rekvisisjonsskjema på papir mens pasienten er på kontoret. Nå skjer alt elektronisk, og laboratoriepersonell på legekontoret skriver kun ut et enkelt følgeskriv som sendes sammen med prøveglassene. Ola Kaarby tror ikke det går lang tid før alle legekontorer er online med bredbåndstilknytning og sikre linjer. Det Fürst har satt i gang, er bare starten. Fürst har forøvrig alltid ligget i forkant av utviklingen. Det var et stort fremskritt da vi for noen år tilbake begynte å få alle prøvesvar elektronisk og rett inn i journalen, sier Kaarby. Sikret med brannmurer Hvor sikker er den elektroniske overføringen du gjør i dag når du sender skjema til Fürst? Den er sikret med brannmurer i en lukket brukergruppe, slik at pasientopplysningene som ligger i rekvisisjonen skal være sikret. Hvilke utviklingsmuligheter ser du i forlengelsen av dette pilotprosjektet? Mer utstrakt bruk av elektronisk kommunikasjon vil gjøre det lettere å følge opp prøvesvarene, for eksempel ved avvikende prøvesvar. I slike tilfeller vil vi kunne konsultere spesialister umiddelbart, og diskutere videre behandling av pasienten. Lege Ola Kaarby tror det kun er et tidsspørsmål før alle legekontorer er online med Fürst på sikre linjer. «Det Fürst har satt i gang, er bare starten.» Lege Ola Kaarby 12 F Ü R S T M A G A S I N 1 / 2 0 0 3

Bedre systemer mindre behov for hjelp Fürsts eget IT-supportteam går en ny hverdag i møte, ettersom stadig flere legekontorer dropper de gamle DOS-systemene og knytter seg til Fürsts VPN-nett for svaroverføring, eller erstatter dem med EDI-løsninger. Står til tjeneste: Solveig Svebakken, Snorre Sandvik og Solveig Røtterud. Vi ser allerede at vi får frigjort tid til andre oppgaver, sier Solveig Røtterud, en av de tre som utgjør IT-supportteamet hos Fürst. I mange år har de vært uunnværlige, og for mange er de gull verdt fremdeles. Når programvaren eller modemet faller ut, når det er feil på telenettet, eller når brukeren har problemer med å laste ned prøvesvar, ja da ringer de Fürst og får «førstehjelp» av ekspertteamet. Vi har lang erfaring og klarer som regel å avdekke over telefon hva som er galt. Noen ganger rykker vi ut, men det går stadig lengre tid mellom hver gang, forteller Røtterud. VPN-nettet gjør brukerne mer selvhjulpne, er mer stabilt og har færre feil. Alle som har tilgang, kan selv laste ned en egen Fürst-side fra vårt lukkede VPN-nett og få tilgang til programmene som tilbys fra Fürst både grunnversjoner og oppdateringer. Men vi forventer ikke at alle synes denne installeringen er like enkel. Derfor er vi her for å hjelpe og veilede, sier Solveig Røtterud. Gratis datakurs for brukere Fürst tilbyr nå kurs i bruk av Windows-programmer til legekontorer som vil oppdatere seg og utvide sin datakompetanse. Hittil er to kurs avholdt med til sammen 18 deltakere. Vi har gode erfaringer etter to kurs, og har fått positive tilbakemeldinger fra deltakerne. Mange følte behov for en liten oppfriskning i datakunnskapene sine og har fått nyttige tips til å komme videre som databrukere, sier Snorre Sandvik, som har ledet kursene. Fürst vil avholde nye kurs etter behov og tar gjerne imot forespørsler fra sine brukere. Kurset varer 2-4 timer på ettermiddagstid. F Ü R S T M A G A S I N 1 / 2 0 0 3 13

Fremtidens kommunikasjon Fürst Forum blir snart tilgjengelig for legekontorer som er tilknyttet Fürst. Dette gir legekontorene økt tilgang til Fürsts fagekspertise, og er fremtidens måte å kommunisere med laboratoriet på. Så vidt vi vet er vi først ute med å tilby denne svært avanserte, men likevel brukervennlige kommunikasjonsløsningen, forteller Sten-Tore Fiskerud, IT-direktør hos Fürst. Kvalitetsheving Om lag 500 legekontorer med til sammen ca. 1500 enkeltleger mottar i dag sine prøvesvar over telenettet. Gjennom den egenutviklede nye løsningen Fürst Forum, som lanseres i løpet av andre kvartal i år, får brukerne tilgang til interaktiv handlingsstøtte i laboratorierelaterte prosesser. En viktig målsetning ved løsningen er å øke tilgjengeligheten til Fürsts medisinske eksperter. Disse blir nå tilgjengelige elektronisk for å besvare og diskutere spørsmål relatert til svarrapporter, eller som er av mer generell karakter. Totalt kan denne IT-støttede faglige dialogen gi en kvalitetsheving på beslutningsgrunnlaget for legen. Dessuten vil rekvirerende lege få bedre oversikt og mer sporbarhet i samspillet mellom kliniske vurderinger og bruk av laboratorietester, forteller Fiskerud. En ekspert nær deg Gjennom Fürst Forum får legekontorer tilgang til faglig ekspertise uansett hvor de befinner seg. I vårt langstrakte land er det mange legekontorer lokalisert i distriktene, langt fra fagmiljøene. Vi tror at den utvidede muligheten for faglig dialog vil gi trygghet for leger rundt om i landet, sier Fiskerud. Integrert med journalsystemet Fürst Forum vil fungere mot Windowsbaserte systemer, og stiller moderate krav til det tekniske utstyret på legekontoret. Den viktigste forutsetningen vil være at en med bredbåndslinje er tilknyttet Fürsts VPN (Virtuelt Privat Nettverk), eller et tilsvarende regionalt eller nasjonalt helsenett. En integrasjon mot journalsystemet Profdoc WinMed er under utvikling, og det er ventet at de andre journalsystemene vil integreres fortløpende. Fürst Forum er et eksempel på hvordan teknologi og faglig kompetanse smelter sammen i nye løsninger som gjør hverdagen enklere, avslutter Fiskerud. 14 F Ü R S T M A G A S I N 1 / 2 0 0 3

Enklere og mer effektiv kommunikasjon I regi av Legeforeningen, Sosial- og helsedirektoratet og SND skal ELINprosjektet forbedre kommunikasjonen i hele helsevesenet ved hjelp av ny teknologi. Vi er glade for at Fürst har søkt om deltagelse i prosjektet fordi de er en av pionérene innen elektronisk kommunikasjon i helsesektoren, og gjennom å legge press på andre offentlige og private laboratorier bidrar de til at allmennleger over hele landet får tilgang til gode løsninger. Fürst har allerede utviklet en rekvireringsmodul som vi er imponert over, forteller Tom Christensen, prosjektleder for ELIN, allmennlege og stipendiat ved Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU. Fürsts nye kommunikasjonsløsning vil blant annet bidra til bedre oversikt for rekvirerende lege, sier Sten-Tore Fiskerud, IT-direktør hos Fürst. Storstilt prosjekt ELektronisk INformasjonsutveksling for primærleger (og samhandlende helsearbeidere) har definert brukernes funksjonskrav til elektronisk kommunikasjon. Kravene er fundert på de tre pilarene innhold, alle-til-alle kommunikasjon og arbeidsflyt. Målet er at brukerne skal spare tid i sitt daglige arbeid ved å benytte elektroniske løsninger, samt at kvaliteten på kommunikasjon skal bedres ytterligere til beste for pasientbehandlingen. Hovedprosjektet vil kreve stor vilje, samarbeidsevne og positiv holdning blant brukere, pasienter og leverandører. Vi håper at ELIN-prosjektet skal bli et fyrtårn som gir retning og motivasjon for utvikling av elektronisk kommunikasjon i Helse- Norge, og målsettningen er å etablere en felles bransjeløsning, sier Christensen. F Ü R S T M A G A S I N 1 / 2 0 0 3 15

Fokus på utvikling For å være fremst innenfor IT, ser Fürst på hva som gjøres i andre bransjer. Hvis vi skal markere oss som en foregangsbedrift innen IT, er det viktig å hente inspirasjon fra flere hold, forteller Sten-Tore Fiskerud, IT-direktør hos Fürst. Integrert, intern kompetanse Gjennom 30 år har Fürst satset store ressurser på produktutvikling innenfor IT. Avdelingen har for tiden syv personer som arbeider med ulike utviklingsprosjekter. Bredden i erfaring, og utdanning fra høyskoler og universiteter, ivaretar kompetanse både innenfor klassiske IT-tekniske områder og nyere tids Internett-teknologi. IT har vært et topplederansvar helt siden vi startet for 30 år siden, og har alltid blitt betraktet som en kjernefunksjon. Kombinasjonen av dette og oppbygging av intern kompetanse er årsaken til at vi ligger langt fremme, sier han. Brukerorientering Hittil har Fürst primært fokusert på utvikling av løsninger for internt bruk, og de relevante avdelingene har bidratt sterkt i hele prosessen. En stor grad av brukerorientering vil også være målet når Fürst nå satser på å utvikle løsninger for legekontorene. Vi har opparbeidet solid erfaring fra en rekke forskjellige utviklingsprosjekter, og vi arbeider nært med eksterne brukere i denne prosessen, sier Fiskerud. 16 F Ü R S T M A G A S I N 1 / 2 0 0 3