Tolking av gamle arealplaner. v/ Elisabeth Kynbråten Byutviklingssjef Haugesund kommune Leder i NKF byggesak

Like dokumenter
Forholdet til eldre reguleringsplaner

Revidert utgave av veiledningen Grad av utny0ng, ROSE BYRKJELAND 05.september 2014

Grad av utnytting Hva er nytt? K BYGGESAKSDAGENE

AREALMÅLING NYE UTFORDRINGER I ing Vidar Aarnes

Måleregler. Grunnlag Fagseminar Plan- og byggesak Innføring i byggesaksbehandling. NS 3940 Areal- og volumberegninger av bygninger

AREALMÅLING VED TAKSERING

Del 7: Måleregler. Revidert 7 aug 2014.

AREALMÅLING VED TAKSERING

5-4. Bruksareal (BRA)

Kapittel 6. Beregnings- og måleregler

3-4 Bebygd areal (BYA)

Grad av utnytting år 2000/2003 og i dag

Kapittel 5. Grad av utnytting

Nesodden kommune. Reguleringsplan Nedre del av Fagerstrandområdet - ny 2.gangsbehandling

Hvilke garasjer, boder og lignende er unntatt søknadsplikt og hvilke må du søke om?

Iht. NS 3940 medregnes hele den skrå rampen, også for den delen hvor h<0,5. Dette virker logisk og bør endres i veilederen.

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten. Veileder - Beregningsregler

Planbestemmelser Detaljregulering for Lyren 9

Søkerkurs for tiltakshaver. Tirsdag

Reguleringsplan for Hetleskei sør - endring 1 - anmodning om mindre endring knyttet til utnyttingsgrad

Ark /78 Vedtatt av Endret 4 vedtatt Ski kommunestyre av kommunestyret i møte i møte

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan

Reguleringsbestemmelser for Toksåsen Froland kommune Plan nr. NNN

REGULERINGSPLAN FOR INGE KROKANNS VEG I LILLEHAMMER REGULERINGSBESTEMMELSER

PLANBESTEMMELSER FOR BJØRNMYRA BOLIGOMRÅDE, FELT G5

Rådmannens vurdering av eksterne innspill

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato Planutvalg. Nils K Braa AS- Søknad om dispensasjon for pulttak på tomannsbolig 15/088

OMRÅDET MELLOM SKÅRERSLETTA OG LØKENÅSVEIEN

Sakstyper. Sakstyper. Hovedpunkter i innlegget. Søknad, melding, unntak, forhåndskonferanse og tidsfrister. Elisabeth Kynbråten NKF byggesak

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan

MALVIK KOMMUNE. Reguleringsbestemmelser til endret reguleringsplan for STIBAKKEN - GRANHOLTVEGEN. Saksvik Søndre

REGULERINGSPLAN OMRÅDENE MELLOM LINDEBERG STASJON OG SELJEVEGEN.

Reguleringsbestemmelser

Bygningsopplysninger matrikkelen. Sandefjord

ENDRET REGULERINGSPLAN FANA GNR. 34, BNR. 2, 17 M. FL., DOLVIK. BOLIGOMRÅDE STORRINDEN. PLANNR Fullmaktsvedtak

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan

Veiledningen Grad av utny0ng

REGULERINGSBESTEMMELSER

Reguleringsplan Godkjent

Rådmannens innstilling:

REGULERINGSBESTEMMELSER

Planbestemmelser for detaljregulering av Finsland barnehage, bedehus og boligfelt i Songdalen kommune

MANDAL KOMMUNE Teknisk forvaltning

REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER

Reguleringsbestemmelser og plankart vedtatt av Engerdal kommunestyre: Saknr. 14/?? den??.??.2014

Planbestemmelser. Detaljregulering for Skytterhusfjellet, felt B2A

Nødvendig endring av plan 995 A Reguleringsplan for Motland, Nærbø.

Klage på deler av vedtak uthus og levegg, Mosti, Soløyvannet

1 Det planlagte området er vist på planen med angitt plangrense. Innenfor plangrensen skal arealet utnyttes som vist på plankartet.

HVA MÅ VÆRE I ORDEN FOR AT DU SKAL KUNNE BYGGE GARASJE ELLER SMÅ TILBYGG UTEN Å SØKE?

Side 1 av 5. Disse reguleringsbestemmelser gjelder for det området som på plankartet er vist med reguleringsgrense.

Reguleringsbestemmelser for Årneset

Ark. L 12/181 Vedtatt av Endret 4 vedtatt Ski kommunestyre av kommunestyret i møte i møte

Reguleringsplan Geiskeli

ALSTAHAUG KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR SANDNES SKOLE OG HORVNES DEL 1 REGULERINGSBESTEMMELSER:

Detaljregulering for Lagård bolig fortetting av eiendom 45/19 m.fl. (Plan nr: _01) detaljregulering

Gardermoen Fagsamling Bygning v/ Rolf E. Bakken. Sak7/11 aii Avvik i forhold til standarder/regelverk - Arealer

Måleregler. Revidert 1 mar 2016.

Plan- og bygningslovens 70

REVIDERT REGULERINGSPLAN FOR TONLIA

Detaljregulering for Stallmyra i Åsenfjorden

REGULERINGSPLAN VIGA BRATTEBAKKEN GNR. 109, BRN. 10, 195, ANDABELØY REGULERINGSBESTEMMELSER FLEKKEFJORD KOMMUNE

REGULERINGSPLAN FOR LØVTANGEN I LEVANGER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER I. GENERELT

RGULERINGSBESTEMMELSER FOR BUNKENE - SPIKKELIA I ØYESTAD KOMMUNE

Planbestemmelser 319 ØSTREM

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN FOR HVALENOMRÅDET, PORSGRUNN KOMMUNE

BEBYGGELSESPLAN FOR ARONSKOGEN

Planbestemmelser. v/rune Fredriksen

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR DELER AV GNR. 160, BNR. 1 OG 133 MED FLERE PÅ ÅRSET ELLINGSØY I ÅLESUND KOMMUNE GENERELT

Eksisterende reguleringsplan. Planområdet ligger innenfor arealet markert med sort ring.

Levanger kommune. Planbestemmelser Oppdragsnr.:

AVSTANDSREGLENE - PBL 29-4

Tømrermester Åge hvielevengen,

BORGEN. Aktuelle planer Vekstkommunen - tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig. Ullensaker kommune

Planbestemmelser SKÅR, GNR. 72/3,13 REGULERINGSENDRING FOR SKÅRHAGEN

Planbestemmelser Plan 5034 REG.PL. FOR NORHEIM NÆR.PARK NOREVEGEN 7

2. Reguleringsplanen omfatter følgende reguleringsformål:

REGULERINGSPLAN FOR LØVTANGEN I LEVANGER KOMMUNE.

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR EVJE SENTRUM

REGULERINGSPLAN. for BOLIGFELT. på del av eiendommen GBNR. 38/7. i Stakkvik på Reinøy. Karlsøy kommune. Tromsø Sak 962

1.2 Området er etter Plan- og bygningslova 12-5 og 12-6 regulert til følgende formål:

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR BRÅNÅSEN.

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR. 68, BNR HEISTADTANGEN PORSGRUNN KOMMUNE

Hamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407

Kapittel 5. Grad av utnytting

SANDØY KOMMUNE Gnr/bnr 10/83 DETALJREGULERING FOR SMIHAUGEN 01 FORMÅL.

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR LIANE/NORDRE DEL AV HOVENGA

Ås kommune Plan nr.: R- 151 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR DYSTER-ELDOR SØNDRE DEL

Vår ref: 07/ / Gbnr 6/117 - Lise Mariesvei - ferdigattest nybygg holig

1.1.2 Terrengtilpasninger Ved byggemelding skal det legges frem snitt som viser forhold til nabotomt/ nabobebyggelse og tilstøtende vei.

Søknad om rammetillatelse

Planbestemmelser. Reguleringsplan for Myllakollen

Kommuneplanens arealdel (KPA) for Bjerka

1. Disse reguleringsbestemmelser gjelder for det området som er plankartet er vist med reguleringsgrense.

Detaljregulering for Kjørestad, Farsund kommune

Reguleringsbestemmelser i tilknytning til del av reguleringsplan Tømra som berører gbnr. 30/39

Reguleringsplan for Gran helsesenter Reguleringsbestemmelser

Ved større terrengsprang skal forstøtningsmuren deles opp med vegetasjonsnivå.

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN SANDEN

Transkript:

Tolking av gamle arealplaner v/ Elisabeth Kynbråten Byutviklingssjef Haugesund kommune Leder i NKF byggesak

Bygningsloven av 1924 Gjaldt i utgangspunktet kun i de større byene, i Cllegg Cl kommuner som selv hadde vedtad å gjøre den gjeldende Tekniske krav er sad som detaljerte minimumskrav Cl de enkelte konstruksjonsdeler og materialer Reguleringsplaner som er vedtad i medhold av 1924-loven er ole veldig overordnede, og uten bestemmelser.

Byggeforskri7 av 1949 Ny forskril, ikke ny bygningslov Inneholder ikke regler for beregning av utnyongsgrad NS 848, første standard for areal- og volumberegninger av bygninger kom i 1954 Definerer brudoareal Clnærmet likt som i NS 3940 (dagens gjeldende standard) Tar ikke sclling Cl hvilke arealbegreper som skal brukes ved fastsedelse av planbestemmelser

Byggeforskri7 av 1969 Første forskril med detaljerte regler for areal- og volumbegreper Inneholder måleregler for utnyongsgrad, bygningers høyde, og etasjetall Endringer i måleverdighet for arealer når forskrilen endres i 1979

Plan- og bygningsloven av 1985 Spesifiseringer av måleregler for utnyongsgrad og høyder ByggeforskriL av 1987 gir mer detaljerte føringer for forskjellige areal- og volumberegninger Begrepene CllaD bebygd areal, CllaD bruksareal og CllaD tomteutnydelse innføres.

Hjelpemiddel 6 Veileder H 2300

7

Regplaner PBL og TEK NS 1949-1969 Forskrift 15.12.1949 NS 848 av 04.05.1954 Pbl 6 (22.02.1924) 1969-1979 BF 1969 (1.04.1970) NS 848 av 04.05.1954 BF kap 25 og 26 1970-1985 BF 1969 kap 25 + 26 NS 848. av 04.05.1954 BF 1969 (endret 4.04.79) NS 3940:1979 (1.utg. juni 1979) NS 3940:1986 (2.utg. juni 1986) Den mest komplette standarden. Enkel i bruk, oversiktlig/ ryddig, svakere på volum. Innhold: BYA, OPA, BTA, BRA, NTA, KA, IKA, OKA, BOA, Bruttovolum, Nettovolum, Bruksenhet, Hoveddel og Tilleggsdel. 1985-1987 BF 1985 (1.01.1985) NS 3940 (2.utg. juni 1986) 1987-1997 BF 1987 (mai 1987) NS 3940 (2.utg. juni 1986) 1997-2007 TEK 97 (22.01.1997 nr. 33) NS 3940 (2.utg. juni 1986) T-1205 (1997) 2007-2010 TEK 97 (endr. 26.01.2007 nr. 96) NS 3940:2007 Begrepene boligareal (BOA), Bruksenhet, Hoveddel og Tilleggsdel er tatt ut av standarden. Innhold: BYA, BRA, BTA, T-1459 Grad av utnytting NTA, KA, FUA, TEA, KOA, OBD, Bruttovolum, Nettovolum (2007) Fra 01.07.2010 - Tek 26.03.2010 nr. 489 NS 3940:2007 Etter mai 2012 Det er ikke adgang til å fravike byggteknisk forskrift (TEK10) kapittel 5 og 6 i reguleringsplan. Dette er begrunnet med at de tekniske kravene ikke skal være forskjellige fra kommune til kommune, men felles for hele landet. Forholdet Dl eldre reguleringsplaner (26.03.2010) NS 3920:2012 (Kanskje) den minst komplette standarden. Tillegg av ulike veil. for ulike bransjer (megling, takst og næring). Klart skille mellom arealer og volum, antall arealkategorier og volumbegreper er redusert. Innhold: BYA, BRA, BTA*), NTA, og BTV, NTV. *) bruttoareal beregnes fra utside omsluttende vegger og inkluderer utvendig avsluttende overflate. Innhuk og fremspring av konstruksjonsmessig eller estetisk art medregnes ikke. 8

Noen vikdge begreper

BruGoareal (BTA) Beregnes utvendig av omsludende bygningsdeler i gulvhøyde Inkluderer utsiden av utvendig kledning Innhuk og fremspring av konstruksjonsmessig eller estecsk art medregnes ikke

Bruksareal (BRA) Bruksareal for en bygning er summen av bruksarealet for alle måleverdige plan og etasjer Areal under takutsckk på inncl 1,0 m skal ikke medregnes i bruksarealet For bygninger med takutsckk mer enn 1,0 m ut fra fasaden skal det arealet som ligger mer enn 1,0 m innenfor takutspringet legges Cl bruksarealet TakutsCkk som ligger høyere enn 5,0 m over planert terreng skal ikke legges Cl bruksarealet Areal som er nødvendig for å dekke planens krav Cl antall parkeringsplasser skal medregnes i BRA Areal i rom med høyde 4,9 m eller mer, måles med tenkte plan for hver 3,0 m høyde.

Planert terrengs gjennomsnigsnivå Et tenkt plan som illustrerer gjennomsnidshøyde rundt en konstruksjon

Gesimshøyde og mønehøyde Gesimshøyde er høyden fra planert terrengs gjennomsnidsnivå Cl skjæringspunktet mellom vegg og takflate i toppen av takflata Mønehøyde er høyden fra planert terrengs gjennomsnidsnivå Cl mønet

Tomteareal BruDo tomteareal er hele tomta, mens nedo tomteareal er den delen av tomta som er avsad Cl utbyggingsformål I noen reguleringsplaner kan det også legges Cl Clleggsarealer

U-grad Forholdet mellom brudo golvareal i bebyggelse og brudo grunnareal inklusive halvparten av Clstøtende veg, bane, plass, park, vann eller elv, maksimalt 10,0 m.

Eksempler

Reguleringsplan fra 1926

Ikke så mye informasjon på plankartet Ingen Clhørende bestemmelser

Reguleringsplan fra 1957

Stadfestet 14.10.1957 Østlie Reguleringsplan fra 1957 Kommunestyret vedtak samme dag om vedtekter i Clknytning Cl reguleringen med noen endringer foretad av departementet. Vedtektene lyder: 1. Bebyggelsen skal være åpen med våningshus på ikke over 2 etasjer og uthus (garasje) i en etasje. 2. Våningshusenes størrelse skal ikke overscge 10% av tomtens nedoareal og gesimshøyden må ikke overscge 6 ½ m fra ferdig terreng når det gjelder 2 etasjes hus, og 4 m fra ferdig terreng for mindre hus. 3. Uthusenes størrelse må ikke overscge 35 kvm. 4. Ingen tomt må beplantes med trær som eder bygningsrådets skjønn kan virke sjenerende for naboer, og hekker ikke nærmere enn 1 m Cl grensen og ikke høyere enn 2 m. 5. Parsellselgere er ikke bereoget Cl ved privat servitud å etablere forhold som står i strid med disse vedtekter. 6. Unntak fra disse vedtekter kan hvor særlige grunner taler for det, Cllates av Asker bygningsråd innenfor rammen av bygningsloven og de gjeldende vedtekter samt bygningsforskrilene.

Reguleringsplan fra 1980

Reguleringsplan fra 1980 3. Bebyggelsen skal være i 1 etasje. Bygningsrådet kan Cllate 2 etasjer hvor forholdene eder rådets skjønn ligger Cl rede for dede. Innredning av bolig i underetasje Cllates innenfor rammen av bestemmelsene i byggeforskrilene. Høyde fra ferdig planert terreng Cl o.k. gesims fastsedes for 1 etasjes bebyggelse Cl max. 3,50 m og for 2 etasjes bebyggelse max. 6,50 m. 4. Max. utnydelsesgrad er angid på reguleringsplanen. UtnyDelsesgraden, inkl. garasjer, beregnes i samsvar med bestemmelsene i byggeforskrilene. 5. På tomten skal vises plass for garasje samt oppscllingsplass for 1 bil ved anmeldelse av bolighuset. Garasjearealet skal være max. 36 m 2. 6. Bebyggelsen skal ha uhorming som harmonerer med Clstøtende bebyggelse og omkringliggende terreng. Bygningsrådet skal godkjenne takvinkel og skal påse at denne og uhorming forøvrig harmonerer med omkringliggende terreng og bebyggelse.

Eksempel: hva kan Dllates på eiendommen Grunnareal (brudo areal) 836 m² U-grad er 0,15

Beregning av Dlleggsareal Reguleringsbredde for veien er 6 meter Lengden av grensa mot veien er 52 meter Tilleggsarealet blir da 52m x (6m/2) =156 m² BruDo grunnareal blir 836 m² + 156 m² = 992 m² Maksimal U-grad er 0,15 992 m² x 0,15 = 148,8 m²

Beregning av gesimshøyde EDer forskrilen beregnes gesimshøyde fra planert terrengs gjennomsnidsnivå Denne planen angir gesimshøyde Cl å være maksimalt 3,5 meter for 1-etasjes hus, og 6,5 meter for 2-etasjes hus. Her må bestemmelser om etasjetall, og gesimshøyde ses i sammenheng

Etasjetall Etasje, herunder kjeller, hvor himling er høyere enn 1,50 m over planert terrengs gjennomsnidsnivå rundt bygningen regnes med i etasjetallet. LoL regnes med i etasjetallet når det er innredet rom for varig opphold og disse rom har en større utstrekning enn 1/3 av bygningens grunnflate.

Reguleringsplan fra 1993

Reguleringsplan fra 1993 Planbestemmelser både på kart og som egen tekst Veiklasser/normalprofiler går av plankartet i stedet for å hentes fra vei- og gatenormal

Bestemmelser (forretningsområde) 12. U-graden skal i forretningsområdene ikke overskride 0,35 av nedo tomteareal, og det skal være 1 parkeringsplass pr. 25 m 2 salgs- og lagerlokale og 1 parkeringsplass pr. 50 m² kontorlokale.

Eksempel: forretningstomt Tomtestørrelse: 3525 m², hele eiendommen er regulert Cl forretning Ved beregning av u-grad skal halvparten av Clstøtende veg, bane, plass, park, vann eller elv, maksimalt 10,0 m legges Cl tomtearealet

Eksempel: forretningstomt Halvparten av Clstøtende vei legges Cl tomtearealet. DeDe Clsvarer ca 1200 m² Maksimalt CllaD brudoareal for bebyggelse på eiendommen blir (3525 + 1236) x 0,35 = 1666 m². DeDe inkluderer alt måleverdig areal i alle etasjer. Parkeringsplasser skal ikke medregnes, men man må vise at man har nok plass Cl parkering på eiendommen.

32

33