Studiekvalitetsrapport ASV 2013

Studiekvalitetsrapport ASV 2013 Tone Haraldsen Lillehammer 07.04.2014 dekan ASV 1 INNLEDNING Denne rapporten er basert på nøkkeltallsrapport (Studieadministrasjonen) og kvalitetsrapportene utarbedidet av seksjonslederne (vedlegg 1). I tillegg kommenteres resultater fra den eksterne programevealueringen av bachelorprogammet ved Seksjon for internasjonale studier med historie, «Studieprogramundersøeklsen 2014» og «Analyse av studiebarometeret 2013» der dette er relevant. Det er lagt vekt på å sette studiekavlitetsarbeidet inn i en bredere kontekst der arbeidet med viderutvikling av både studiekvalitet og -programmer er en integrert del av og må sees i sammenheng med avdelingens øvrige virksomhet. Inntekter Studieprogrammenes kvalitet og relevans Forskningens kvalitet, faglige og samfunnsmessige relevans Fagstabens kompetanse og arbeidsforhold

Med basis i denne tilnærmingen avdelingens overordnede strategi for studiekvalitetsarbeidet de nærmeste 2-5 årene et kontinuerlig fokus på videreutvikling av studiene gjennom Involvering studenten i sentrum Tydelige lærings- og ferdighetsmål Progresjon og sammenheng i studieprogrammene se helheten Forskningsbasert undervisning Praksis og kontakt med samfunns- og næringsliv for å sikre relevans Veien videre jobb, videre studier, karrieredag Den helhetlige tilnærmingen er også viktig ut fra et arbeidsmiljøperspektiv. Den enkelte medarbeider har selvfølgelig ansvar for å bidra til opprettholdelse og videreutvikling av studiekvaliteten men ikke alene. Videreutvikling av studiekavliteten og studieprogrammmene er et kollektivt ansvar. Seksjonenes fagmøter og avdelingens ledermøter er viktige arenaene for dette arbeid. ASV legger derfor vekt på å videreutvikles regler og rutiner tydeliggjør fagmiljøenes og avdelingens kollektive ansvar for studiekvalitetsarbeidet. ASV legger også vekt på å realisere tilbakemeldingssløyfen slik at dialog med og tilbakemelding til studentene sikres. Formelt involeveres studentene gjennom seksjonenes studieutvalg og i ASVs styre. Avdelingen og spesielt seksjonene, forsøker imidlertid også å legge til rette for dialog og samarbeid mellom fagansatte og studenter på andre arenaer og gjennom andre tiltak. ASV vil fremheve at utdanningsmeldingen har vært og er et viktig bidrag i studiekvalitetsarbeidet. Meldingen som vi håper følges opp og videreutvikles, har bidratt til økt transparens ved både ASV og HiL. ASV mener dette er viktig i forhold til forankring av strategiske beslutninger og gjennomføring av tiltak. 2 NØKKELTALLSRAPPORT OG VURDERING AV UTVIKLINGSTREKK ASV består av seks seksjoner hvorav en seksjon filosofi ikke har eget studieprogram. Det foreligger derfor ikke nøkkeltallsrapporter ved seksjon og den er ikke omtalt i dette kapitlet. ASV i sin nåværende form ble opprettet i 2011 og hadde sitt første hele driftsår i 2012. Dette betyr at sammenligninger og vurdering av trender på avdelingsnivå kun er relevant for de siste tre årene. 2.1 ASV SAMMENLIGNET MED ØK.ORG. OG APS Sammenligningen som foretas nedenfor er enkel og gir begrenset informasjon. ASV mener at denne typen sammenligner bør videreutvikles. Dette begrunnes med at de kan bidra til videreutvikling av et felles kunnskapsgrunnlag og øke transparensen på tvers av avdelingene. 2

Antall førsteprioritetsøkere Antall søker 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 2011 2012 2013 År ØK.org ASV APS Figur 1: Totalt antall søkere ved Øk.org, ASV og APS, 2011-2013 Av figir 1 fremgår at antall søkere ved ASV og APS er omtrent likt, og har gått noe ned fra 2012 til 2013. Antall søkere til Øk.Org. er lavere, men stabil. 2500 2000 1500 1000 500 Øk.org. ASV APS 0 2011 2012 2013 År Figur 2: Totalt antall førsteprioritetssøkere til Øk.org, ASV og APS, 2011-2012 Når det gjelder antall førsteprioritetssøkere skiller APS seg ut ved at de har nesten dobbelt så mange som h.h.v. Øk.org og ASV. En kunne forvente at ASV og APS som har omtrent samme antall søkere, skulle være mer like også når det gjelder antall førsteprioritetssøkere. Forskjellene har antagelig sammenheng med at de to største studiene ved ASV rettsvitenskap og psykologi er i sterk konkurranse med universitetene som tilbyr profesjonsstudier og/eller master på toppen av sine bachelorprogrammer. Innen rettsvitenskap og psykologi er det derfor naturlig at studentene har institusjoner som tilbyr profesjonsstudier og/eller bachelor med mastermuligheter som førstepriritert. Dette betyr imidlertid ikke at inntakskvaliteten nødvendigvis blir lavere. Både når det gjelder førstegangssøkere og ordinærkvoten er poenggrensen høyere enn for BA-programmene ved f.eks. APS. Man bør derfor merke seg at det ikke er en nødvendig sammenheng mellom inntakskvalitet og antall førsteprioritetssøkere ved et studium. Det er også verdt å merke seg at mange studenter, spesielt ved rettsvitenskap og psykologi, vurderer studieprogrammenes kvalitet etter poenggrensen når de søker. Det er derfor viktig at dette også 3

Antall studiepoeng Antall kandidater fullført studieprogram hensyntas ved opptak. «For lav» poenggrense sammenlignet med andre studiesteder vil kunne virke negativt i forhold til fremtidig rekruttering spesielt i en situasjon der stadig flere studiesteder tilbyr bachelorprogrammer i resttvitenskap og psykologi. 700 600 500 400 300 200 100 0 2011 2012 2013 År Øk.org ASV APS Figur 3: Antall kandidater som har fullført studieprogram ved Øk.org, ASV og APS, 2011-2013 Det synes heller ikke som om antall førsteprioritetsøkere påvirker gjennomføringsevnen. I den grad figur 3 sier noe om dette, skulle en kunne forvente at det var en viss konsistent med resultatene i figur 2. Når det gjelder Øk.Org. og APS er det også en viss konsistens, men ASV skiller seg ut. Dette kan ha sammenheng med den høye inntakskvaliteten på de to største studieprogrammene. 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 2011 2012 2013 År Øk.org. ASV APS Figur 4: Studiepoengproduksjon ved Øk.org, APS og ASV, 2011-2013. Når det gjelder studiepoengproduksjon har de tre avdelingen omtrent samme utvikling, dvs. en økning. Dette indikerer blant annet at reduksjon i søkertallet ikke nødvendigvis gir seg utslag i redusert inntjening, noe som er verdt å merke seg. Både inntakskvalitet og studiekvalitet vil påvirke studiepoengproduksjon, blant annet gjennom redusert «drop out» og bedre gjennomstrømming. 4

Antall søkere Det kunne vært interessant å sammenligne disse tallene med f.eks. utviklingen i antall årsverk i undervisnings- og forskerstillinger (høgskolelektor/førstelektor/dosent/amanuensis/førsteamanuensis/ professor) og utviklingen i tilgjengelige undervisningstimer, dvs. den delen av årsverket som «øremerkes» undervisning ved hver avdelingen. 2.2 ASV OG ASVS SEKSJONER I dette kapitlet kommenteres og vurderes utvikling i noen av nøkkeltallene for ASV og ASVs seksjoner. Her er avviker tallene for ASV fra de som fremkommer av studieadministrasjonens rapport. Dette har sammenheng med at tallene som presenteres nedenfor utgjør summen av resultatene for ASVs studieprogrammer. Dette gjør det mulig å sammenligne utviklingen over tid, men innebærer at ASV i perioden 2007-2011 er en fiktiv enhet bestående av dagens studieprogram. Studieprogrammer som er avviklet er ikke tatt med i analysen. 2.2.1 Søkertall Figur 5 viser en nedgang i det totale antall søkere til ASVs studieprogram fra 2010. Dette året var det siste med opptak på årsstudiet i rettsvitenskap, noe som også gjenspeiler seg i fallet i antall søkere til årstudiene. Når det gjelder BA-studiene er det en svak nedgang fra i fjor. Dette gjelder alle studieprogrammene ved ASV. 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 ÅR ASV BA ASV År ASV BA + År Figur 5: Totalt antall søkere til ASVs BA og årstudier ved ASVs 2007-2013. Når det gjelder de enkelte BA-programmene har psykologi og rettsvitenskap har hatt en formidabel vekst 2007-2012 og deretter en nedgang fra 2012 til 2013. Idrettsvitenskap har økt sakte men sikkert og ser ut til å ha stabilisert seg. Internasjonale studier med historie økte til 2010 og har deretter, som psykologi og rettsvitenskap, hatt en svak nedgang. Kulturprosjektledelse er relativt stabilt, mens film- og fjernsynsvitenskap har hatt nedgang siden 2009. Denne utfordringen ble også omtalt i utdanningsmeldingen. Seksjonen har blant annet som følge av dette, gjennomført betydelige endringer i sine studieplaner og det arbeides godt med videreutvikling av studiekvaliteten. Det er imidlertid viktig å understreke at søkningen til et studieprogram også påvirkes av faktorer som verken seksjonen eller avdelingen (og antagelig heller ikke HiL) kan påvirke. Når det gjelder årsstudiene er utviklingen relativt stabil for de fleste seksjonene. Psykologi varierer noe, og det er verdt å merke seg at internasjonale studier med historie synes å ha en viss økning. Ved denne seksjonen har man også med en viss suksess fokusert på rekruttering av studenter fra årsstudiet til 5

Antall registrerte studenter Antall førsteprioritetsøkere BA-programmet, noe som vil påvirke studiepoengproduksjonen i positiv retning. Ved psykologi har man en annen utfordring. Det er i inneværende år rekordmange studenter fra årsstudiet som søker seg over til BA-programmet (noe som kan være en indikasjon på god studiekvalitet og relevante studietilbud), men kapasiteten til å ta opp søkerne er begrenset. 1200 1000 800 600 400 200 ASV BA ASV År ASV BA + År 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 År Figur 6: Totalt antall førsteprioritetsøkere til ASVs BA og årstudier 2007-2013 Antall førsteprioritetsøkere til BA-programmene er stabil. Til årsstudiene er variasjonen noe større. Dette har antagelig sammenheng med at søkere til BA-programmene i noe større grad har bestemt seg for hva de vil studere. 2.2.2 Registrerte og opptatte studenter Figur 7 viser at antall registrerte studenter har økt kraftig fra 2007 til 2012 og deretter gått litt ned i 2013. En økning fra 450 til godt over 1330 registrerte studenter i en periode på 5 år, reflekterer meget raks vekst i studieprogrammene ved rettsvitenskap, psykologi og idrett. Dette er gledelig, rask vekst skaper også utfordringer blant annet i forhold til opprettholdelse og videreutvikling av studiekvaliteten. 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 År Figur 7: Totalt antall registrerte studenter på ASVs BA og årsstudier 2007-2011. ASV BA ASV År ASV totalt 6

Antall studenter tatt opp I 2012 var det 88 registrerte studenter pr. fast vitenskapelig ansatt ved seksjon for rettsvitenskap. I tillegg hadde seksjonen en professor II. For å bedre dette forholdstallet har seksjonen i samarbeid med avdelingsledelsen arbeidet for å rekruttere både fast ansatte og professor II. I 2013 ble det ansatt 3 professor II, i 2014 en førsteamanuensis (starter august 2014) og en høgskolelektor (starter august 2015). Fra august 2014 reduseres forholdstallet mellom antall studenter og fast vitenskapelig ansatte til 75. Dersom antall registrerte studenter holder seg stabilt, reduseres forholdstallet til 62 i 2015. I tillegg har seksjonen da 4 professor II. Ansatte i IIer stillinger er svært viktige for utviklingen av studiet og fagmiljøet, men det daglige arbeidet med studiekvalitet knyttet til oppfølging av og kontakt med studentene er påhviler den faste fagstaben. I lys av dette er det verdt å merke seg seksjonen tilbyr et studieprogram som scorer meget godt på studiebarometeret 2013. Når det gjelder psykologi har forholdstallet økt fra 37 registrerte studenter pr fast vitenskapelig ansatt i 2012 til 42 i 2013. Dette har sammenheng med at antall registrerte studenter har økt fra 339 i 2012 til 387 i 2013. Psykologistudiene ved HiL relativt undervisningsintensive noe som blant annet er en følge av at seksjonen har tilpasset seg internasjonale krav til bachelorprogrammet slik at uteksaminerte kandidater kan søke seg direkte inn på masterpogrammer i utlandet. Sammen med andre psykologimiljøer i Norge arbeides det for å heve finansieringskategorien for BA studiene i psykologi. ASV støtter dette arbeidet. Endring av finansieringskategori er avgjørende for å kunne opprettholde den nåværende innretningen på bachelorprogrammet og den sterke nasjonale posisjonen psykologi ved HiL har opparbeidet seg. Internasjonale studier med historie er det 31 registrerte studenter pr fast vitenskapelig ansatt i 2012 og 32 i 2013. At forholdstallet har økt selv om antall registrerte studenter har gått ned, har sammenheng med avgang i staben som ikke har blitt erstattet gjennom nyansettelse. Antall nye studenter som er tatt opp til ASVs studieprogrammer har sunket noe fra 2010, men synes å ha stabilisert seg på rundt 660. For noen av programmene har avdelingen valgt å redusere dimensjoneringen. Dette har blant annet sammenheng med forholdstallet mellom registrerte studenter og fast vitenskapelig ansatte. Selv om seksjonene og avdelingen er presset økonomisk, er grensekostnadene ved økt dimensjonering (og dermed opptak) betydelig høyere enn grensenytten. Dette gjelder både i forhold til opprettholdelse og videreutvikling av studiekvaliteten, og i forhold til arbeidssituasjonen for de vitenskapelig ansatte. 800 700 600 500 400 300 200 100 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 År ASV BA ASV År ASV BA + år Figur 8: Antall studenter tatt opp til ASVs BA og Årsstudier, 2007-2012 7

Antall kandidater fullført studieprogram 2.2.3 Antall kandidater som har fullført studieprogram Trenden for antall kandidater som har fullført sine studieprogram er oppadgående, og det er verdt å merke seg at selv om antall registrerte studenter har gått noe ned (eller stabilisert seg) fra 2012 til 2013, har antall kandidater som har fullført sine studieprogram økt. Dette kan tyde på forbedret gjennomstrømming, men her er det variasjoner mellom seksjonene. 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 År ASV BA ASV År ASV BA + År Figur 9: Antall kandidater som har fullført ASVs studieprogrammer, 2007-2013 Rettsvitenskap, internasjonale studier med historie, film- og fjernsynsvitenskap og kulturprosjektledelse har hatt en markant økning fra 2012 til 2013, mens både psykologi og idrettsvitenskap hat en markant nedgang når det gjelder antall kandidater som har fullførte bachelorprogrammer. Det er usikkert hva årsakene til dette er, men når det gjelder psykologi henger nedgangen trolig sammen med at flere studenter utsetter sin avsluttende bacheloreksamen for å forbedre sine karakterer. ASV skal følge denne utviklingen nøye og komme tilbake med en grundigere analyse i forbindelse med neste studiekvalitetsrapport. 2.2.4 Studiepoengproduksjon Studiepoengproduksjonen er svært viktig for ASVs og seksjonenes økonomiske rammebetingelser. Ca. 90 % av avdelingens inntekter er et direkte resultat av studiepoengproduksjonen, og det utarbeides detaljerte prognoser som er svært viktige i forhold til avdelingens budsjettarbeid. Av figur 10 fremgår det at avdelingen har hatt en jevn økning i studiepoengproduksjon. Dette er som forventet (og prognosert) i forhold til økning i antall søkere, opptatte studenter og registrerte studenter. Det er verdt å merke seg «time-laget» mellom det økte krav til ressurser som økt antall studenter medfører og inntektene som følger av studiepoengproduksjon. Dette har de siste årene skapt utfordringer i forhold til drift og videreutvikling av både studieprogrammer og studiekvaliteten spesielt ved de seksjonene som har vokst raskt. Dette var en av grunnene til at seksjon for rettsvitenskap valgte å avvikle sitt årsstudium, og er også den viktigste grunnen til at ASV valgte å redusere/ikke øke dimensjoneringen ved både idrettsvitenskap, psykologi og rettsvitenskap. Den nåværende dimensjoneringen vil gi disse seksjonene mulighet til videreutvikling av studieprogrammene innenfor stramme, men forutsigbare rammer de nærmeste årene. Seksjon for film- og fjernsynsvitenskap som har to årsstudier, to bachelorprogrammer og et masterprogram har en studiepoengproduksjon som pr i dag ikke er «selvfinansierende» slik den interne budsjettmodellen ved HiL forutsetter. Seksjonen har imidlertid som nevnt ovenfor, nedlagt betydelig 8

Antall studiepoeng arbeid i videreutvikling av studieprogrammene og studiekvaliteten for å styrke rekrutteringen av studenter. I tillegg har seksjonen skaffet eksterne midler blant annet fra NFR, NUV m.fl. som bidrar til økte inntekter og muliggjør videreutvikling av både studieprogrammene og fagmiljøet som sådant. Det er også verdt å merke seg at opptaket til masterprogrammet ved film- og fjernsynsvitenskap økte fra 6 i 2012 til 13 i 2013. Programmet fikk også meget god evaluering i studieprogramundersøkelsen 2014. ASV velger å tolke dette som en indikasjon på at arbeidet med studiekvalitet og studiemiljø har effekt. Når det gjelder internasjonale studier med historie er studiepoengproduksjonen stabil og litt økende. Studiet fikk en meget god ekstern evaluering i 2013, og har brukt innspillene fra både denne evalueringen og utdanningsmeldingen i sitt studiekvalitetsarbeid. Selv om fagstaben er «liten», er kontakten med studentene tett og god. Seksjonen synes å være i en viss ressursmessig «balanse» som gjør det mulig å skape et godt studiemiljø. Utfordringene knyttet til denne seksjonen er behov for vekst, men dersom antall studenter øker vil det være vanskelig å drifte studieprogrammene og opprettholde/videreutvikle den gode studiekvaliteten uten samtidig å øke bemanningen (en situasjon som antagelig mange studier ved HiL kjenner seg igjen i). Pr i dag synes søkningen til internasjonale studier med historie å være relativt stabil og opptaket av nye studenter har økt noe fra 2012 til 2013. 1100 1050 1000 950 900 2011 2012 2013 År Figur 10: Studiepoengproduksjon ved ASV, 2011-2013 3 VURDERING AV EVALUERINGSPRAKSIS Dette kapittelet baserer seg a) på seksjonsledernes rapportering til dekan (vedlegg 2) og b) på diskusjoner i ASVs ledergruppe knyttet til ulike sider ved studiekvalitetsarbeidet. Evalueringspraksis ved alle studieprogrammene er beskrevet i vedlegg 1 til denne rapporten. Dekanens vurdering er at evalueringsrutinene er gode og at det er stort fokus på kontinuerlig forbedring. Dette gjelder særlig i forhold til å utvikle evalueringsformer som sikrer involvering og reelle tilbakemeldinger fra studentene, dvs. at evalueringene ikke reduseres til et «pliktløp». Dette har også vært tema for diskusjoner i ledermøte der seksjonslederne utveksler erfaringer med hverandre. Det har vært lagt særlig vekt på tilbakemeldingssløyfen. Emneevalueringene diskuteres i SU-møtene og det gis tilbakemelding til studentene i fronter. Alle seksjonene benytter emneevalueringer og det som kommer frem i SU-møtene som viktige innspill i sitt studieutviklingsarbeid. Ved flere av seksjonene har dialogen med studentene medført endringer i studieplanen og/eller emneplan. 9

ASV har det siste året fokusert på og prioritert økt bruk av eksterne sensorer. Det er også vektlagt at eksterne sensorer skal rekrutteres fra anerkjente fagmiljøer. ASV mener dette er en av de viktigste formene for kvalitetssikring av sine studieprogrammer, og det bidrar også til både videreutvikling av emner/studieprogram og økt faglig interaksjon på tvers av utdanningsinstitusjonene. Når det gjelder utarbeidelse av sensorveiledning er praksisen ved seksjonene varierende. Dette har dels sammenheng med at studiene er svært forskjellige. Ved rettsvitenskap utarbeides sensorveiledning for alle emnene, mens f.eks. internasjonale studier med historie har sensorveiledning for en del. Det er pr. i dag ikke et mål at alle emnene og/eller studieprogrammene skal ha samme praksis. Det er avhengig av emnet/studieprogrammets karakter, kunnskapskrav og læringsmål. ASV vil også for 2014 fokusere på bruk av ekstern sensor, videreutvikle rutinene for kvalitetssikre godkjenning av eksterne sensorene og sørge for at listen over godkjente sensorer behandles på seksjonenes fagmøte minst en gang pr. år. Når det gjelder karakterer, har avdelingen ikke utarbeidet en generell karakterveiledning. ASV mener imidlertid at HiLs generelle karakterveiledningen bør utdypes og konkretiseres og vil gjerne bidra i et slikt arbeid. 4 VURDERING AV KVALITETSARBEIDET I STUDIEUTVALGENE Dekanen har av ressursmessige grunner ikke hatt mulighet til å delta på møter i studieutvalgene, selv om det kanskje er ønskelig. Dette betyr at vurderingen av kvalitetsarbeidet er basert på seksjonsledernes rapport og diskusjoner i ledermøte. Dekanens inntrykk er at kvalitetsarbeidet i de ulike studieutvalgene (8) er tilfredsstillende. Seksjonslederne legger stor vekt på disse møteplassene, og benytter dem til både å få innspill til og involvere studentene i arbeidet med videreutvikling av studieprogram og -kvalitet. På denne måten bidrar også studentene aktivt til utvikling av studiekvaliteten (jfr. kapittel 3). For øvrig henvises det til seksjonsledernes kvalitetsrapporter (vedlegg 2). 5 VURDERING AV KVALITETSARBEIDET PÅ AVDELINGSNIVÅ Dekanene har møter med avdelingsstyrets studentrepresentanter vår- og høstsemesteret. Det legges vekt på å informere om avdelingens rammebetingelser, hvordan det jobbes på avdelingen, og at studentene kan ta opp saker direkte med dekanen hvis det skulle være problematisk å ta dem opp på seksjonsnivå. Dekanen har også informert studentrepresentantene om at hun gjerne deltar på møter med dem etter invitasjon. Tillitsvalgte studenter har vært invitert til å delta på avdelingens allmøter, og dekanen har møter med studentene når de melder behov. Dekanen kunne ønske å ha mer regelmessig møte med tillitsvalgt studenter, men antallet tillitsvalgt studenter innebærer at dette er vanskelig å gjennomføre. Avdelingsstyret realitetsbehandler avdelingens årsrapport, studiekvalitetsrapport og handlingsplaner det arbeidet med videreutvikling av studieprogrammer og studiekvalitet utgjør en viktig del. Avdelingsstyret orienteres også om saker som er vedtatt i studienemda. 10

6 REDEGJØRELSE FOR OG VURDERING AV GJENNOMFØRTE OG PLANLAGTE TILTAK FOR Å UTVIKLE KVALITETEN PÅ STUDIEPROGRAMMENE Under dette punktet henviser dekanen til ASVs årsrapport og handlingsplan (vedtatt ASVs styre med seksjonenes handlingsplaner som vedlegg) og seksjonsledernes kvalitetsrapporter. Med en så heterogen og kompleks avdeling, er det umulig å redegjøre for og kommentere/vurdere alle tiltak som gjennomføres på seksjonene. Ekstern evaluering av internasjonale studier med historie, studiebarometeret 2013 og studieprogramevaluering 2014 viser at ASVs seksjoner utfører et svært godt arbeid, men det finnes selvfølgelig alltid forbedringsmuligheter. Disse identifiseres i dialog med studentene og både seksjonenes fagmøter og avdelingens ledermøter er sentrale arenaer for arbeidet med videreutvikling av studiekvaliteten. 6.1 SEKSJON FOR FILOSOFI SÆRSKILT VURDERING Studiekvalitetsarbeidet ved seksjon for filosofi som har særskilte utfordringer blant annet fordi mange studenter opplever spesielt ex.fil, men også ex.fac, som lite relevant for det studiet de har valgt. Dette er en kjent utfordring for alle studiesteder som tilbyr ex.fil og ex.fac. For å øke studentenes opplevelse av relevans har seksjon for filosofi utviklet studieprogramspesifikke varianter av ex.phil og ex.fac.. Seksjonen har lagt ned et betydelig arbeid for å realisere dette i samarbeid med andre seksjoner ved avdelingen og også studiemiljøer ved andre avdelinger. Det er fremdeles for tidlig å konkludere, men mye tyder på at dette er en utvikling i riktig retning. I tillegg til ex.fil og ex.fac tilbyr seksjon for filosofi emnet Bærekraftig samfunn (15 stp) og er i gang med å utvikle et nytt emne (Digital dialog: Sokratisk etikkundervisning på nett) med støtte fra Norgesuniversitetet (15 stp). Siden seksjonen først og fremst tilbyr emner til andre studiemiljøer, er utvikling av nye emner avhengig av andre miljøers etterspørsel. Så vidt ASV bekjent er det ingen andre studiemiljøer som har en lignende funksjon ved HiL. Den nåværende organisatoriske innplassering som en seksjon ved en avdeling, er kanskje ikke optimal verken i forhold til utvikling av en «helhetlig søyle» innen vitenskapsteori fra bachelor via master til PhD eller i forhold til å nyttiggjøre seg av den samlede kompetansen innenfor filosofi. ASV mener at denne kompetansen er en av HiLs styrker i konkurranse med andre høgskoler, og bidrar gjerne i en diskusjon av hvordan dette konkurransefortrinnet både kan styrkes og synliggjøres. 6.2 KORT KOMMENTAR TIL «ANALYSE AV STUDIEBAROMETRET» ASV er ikke kritisk til studiebarometeret tvert imot vi mener at denne undersøkelsen bør videreutvikles og være retningsgivende for noe av HiLs eget evalueringsarbeid. Det er imidlertid viktig å relatere resultatene fra denne undersøkelsen til andre evalueringer og det pågående kvalitetsarbeidet og på basis av dette gjennomføre a) konkrete analyser av studieprogrammer der ressursrammene også innlemmes b) gjennomføre relevante (samme finansieringskategori m.v.) sammenligninger internt ved HiL og c) gjøre tilsvarende sammenligninger med relevante eksterne miljøer Det ville f.eks. ikke vært unaturlig å finne store forskjeller i vurdering av studiekvalitet ved psykologi ved HiL (med de ressursrammene programmet har jfr. kap. 2) og embetsstudiet i psykologi ved UiO og UiB (som har betydelige flere ressurser). Det som er overraskende er at studiene ved ASV (og antagelig HiL) scorer så høyt som de faktisk gjør når man tar hensyn til hvilke studier de blir sammenlignet med og hvilke 11

ressursrammer mange av disse studiene har. Studiekvalitet er henger ikke bare sammen med ressurser, men når det gjøres sammenligner på tvers av studiesteder er det viktig at rammebetingelsene tas med i betraktningen før det konkluderes. En grunn til at ASVs studieprogrammer scorer såpass høyt som de faktisk gjør, kan være fokuset på forskningsbasert undervisning og sammenhengende tid til forskning for alle fagansette. Det er vanskelig å måle effekten av dette og å dokumentere at det finnes en direkte sammenheng, men ASV tror dette er viktig (jfr. kapittel 1). For det første vil sammenhengende tid til både undervisning og forskning medføre at den enkelte kan fokusere på en arbeidsoppgave i en avgrenset periode og en annen i den neste. Oppmerksomheten og fokuset kan med andre ord vies helt og holdent til studentene i en periode (så overtar neste faglærer) og til forskning i neste. Formålet er å redusere (følelsen av) stress som følger av at mange oppgaver skal gjøres samtidig (og at man ikke er helt tilfreds med kvaliteten på noen av dem), gi studentene den tid og oppmerksomhet de har krav på i den perioden man har undervisning og gjøre det mulig å gjennomføre god forskning som i sin tur vil bidra til utvikling av undervisningen og omvendt. På denne måten kan undervisning og forskning utfylle og berike hverandre. 12

Vedlegg 1 Seksjon Internasjonale studier med historie Hvilke emner evalueres i studieåret 2013/2014 Alle emner evalueres. Hvordan blir evalueringen gjennomført? Sluttevaluering i form av spørreskjema som deles ut ved undervisningens slutt. Emneansvarlig forfatter en evalueringsrapport som legges frem i studieutvalget. Emneansvarlige har også løpende kontakt med tillitsvalgte og studenter. De tillitsvalgte oppfordres til å gjennomføre kullets time, og gi tilbakemelding vedrørende undervisning til den enkelte emneansvarlig. Tilbakemelding til studentene. Til de tillitsvalgte i studieutvalget. Evalueringsrapporter og referat fra studieutvalget formidles fra og med dette semesteret også til studentene i Fronter. Rettsvitenskap Alle emner evalueres. Midtveisevaluering. Emneansvarlig skal sørge for at emnet underveisevalueres én gang gjennom samtaler i emneutvalget (emneansvarlig og tillitsvalgte) eller i plenum med studentene. Studentenes sluttevaluering. Emneansvarlig skal tilrettelegge for at studentene sluttevaluerer emnet elektronisk etter siste ordinære forelesning, ved at et standard evalueringsskjema legges ut i Fronter. Studentenes tilgang til den elektroniske evalueringsplattformen avsluttes i forkant av gjennomgåelsen av obligatorisk oppgave i hvert emne. Emneansvarliges sluttevaluering. Etter avsluttet emne og gjennomførte drøftelser i emneutvalget, skal emneansvarlig lage en skriftlig sluttevaluering: Pensum, undervisningsformer, eksamensform, eksamensresultater, studentenes evalueringer, erfaring med eksternsensor, forslag til forbedringer med mer. Emneansvarliges sluttevaluering legges ut på ansattrommet i Fronter. Midtveisevaluering. Tilbakemelding gis via de tillitsvalgte i emneutvalget til studentene i plenum, eller av emneansvarlig i plenum direkte til studentene. Studentenes sluttevaluering. Resultatet av evalueringen gjennomgås med studentene i plenum ifbm. gjennomgåelse av obligatorisk oppgave, samt i et etterfølgende møte i emneutvalget (tillitsvalgte og emneansvarlig), der evalueringen diskuteres og eventuelle forbedringer drøftes. Emneansvarliges sluttevaluering og studieutvalgets evaluering. Emneevalueringene drøftes med jevne mellomrom på overordnet nivå med de tillitsvalgte i studentutvalgsmøter, med påfølgende evaluering av evalueringsformene med de tillitsvalgte i studentutvalgsmøter. Referater fra studieutvalgene legges ut til studentene i Fronter, og de tillitsvalgte 13

Studieutvalgets evaluering. Emneevalueringene drøftes på overordnet nivå, samt evalueringsformene som sådan drøftes. forutsettes å formidle drøftelsene til sine årskull. Seksjon Hvilke emner evalueres? Hvordan blir evalueringen gjennomført? Tilbakemelding til studentene. Idrettsvitenskap Midt- og sluttevaluering: Alle emner med unntak av Ba-oppgaven, idrettsaktiviteter og Aktivitetsledelse med praksis. For disse emnene er evalueringer fortløpende og dialogen med studenter er tett. Sluttevaluering: Rapport i Fronter. Sluttevaluering: 1ba: Idrettsaktiviteter Idrett, individ og samfunn 2ba: Ingen evaluert sist år 3ba: BA-oppgaven Programevaluering: Det er en ambisjon å utvikle og gjennomføre en programevaluering. Midtveisevaluering: Muntlig evaluering, midt i undervisningsperioden, i en undervisningstime. Det settes opp 4-5 åpne spørsmål. Studentene går i grupper à 5 studenter, diskuterer spørsmålene og noterer det gruppene enes om. Notatarket leveres anonymt. Emneansvarlig leser alle arkene og lager en systematisk oversikt. Denne legges ut i Fronter og emneansvarlige tar også opp denne i en forelesning. Det er en dialog mellom emnansvarlig og studenter for å sikre at tilbakemeldingene er riktig oppfattet og det diskuteres hvilke konsekvenser dette skal få (endringer / justeringer). Ved behov involveres tillitsvalgte og det er da rom for en mer dybdegående dialog. Sluttevaluering: Evalueringene er anonyme. Vi bruker standard spørreskjema, men det legges til emnespesifikke tillegg som ikke standardskjemaet fanger opp. På grunnlag av emnets evalueringer skriver den emneansvarlige en sluttrapport der også forslag til tiltak presenteres. Dette tas opp i fagmiljøet. Sluttrapporten skal legges ut i fronterrommet for hvert enkelt emne. Studieleders rolle: Påse at emneevalueringslanen følges opp, tilrettelegge for at evalueringer er relevante og at de følges opp, både ift emnerevideringer / studieplaner, i fagmøte og i studieutvalgsmøter. Midtveisevaluering: Tilbakemelding i Fronter og i forelesning. Studieutvalgets rolle: Seksjonen ønsker å presentere en sluttrapport for studieutvalget, men denne skal også tas opp på fagmøte. Fra studieutvalgsmøtene skives det referat, som legges ut i fronterrommet, samt sendes til kontorsjef/dekan som orientering. Seksjon Hvilke emner evalueres? Hvordan blir evalueringen gjennomført? Tilbakemelding til studentene. 14

Filosofi Høst 2013: Kunstfilosofi Ped1010 Ped1011 INT1009 FFV1008 ExfacI Kunstfilosofi: Sluttevaluering. Øvrige: Felles sluttevaluering på fronter. Kunstfilosofi: Tilbakemelding til studentene gis gjennom fronter. Øvrige: Drøfting i studieutvalg. Psykologi Alle emner evalueres. Midtveisevaluering: Vi tar det opp på SU møte. Vi går gjennom hvert emne og tar imot tilbakemeldinger. Sluttevaluering. Beskjed gis via Fronter og i oppsummeringsforelesning. Evaluering blir også tatt opp på SU møte (3 ganger per semester) for både midtveisog sluttevaluering. Sluttevalueringen foregår elektronisk. Vi bruker standard spørreskjema utarbeidet sentralt ved HiL, men emneansvarlig og seksjonsleder vurderer i forkant hvorvidt emnespesifikke tillegg som ikke standardskjemaet fanger opp, skal benyttes. Tilbakemeldinger gis via fronter og SU møte. Referat fra SU møter blir lagt ut i fellesrommet på Fronter. Kulturprosjektledelse Alle emner evalueres. Sluttevaluering. Dato plottes inn i undervisningsplan (foregår i forbindelse med siste forelesning). Sluttevalueringen foregår skriftlig. Vi bruker standard spørreskjema utarbeidet sentralt ved HiL, men emneansvarlig og seksjonsleder vurderer i forkant hvorvidt emnespesifikke tillegg som ikke standardskjemaet fanger opp, skal benyttes. På grunnlag av emnets evalueringer skriver den emneansvarlige en sluttrapport der også forslag til tiltak presenteres. Sluttrapporten legges ut i studiets fellesrom i fronter KPL0000, og opplysning om at rapporten er lagt ut kunngjøres til studentene som har deltatt gjennom nyhetsfunksjonen på Fronter. Seksjonsleder følger opp den emneansvarlige med kommentarer. Seksjon Hvilke emner evalueres? Hvordan blir evalueringen gjennomført? Tilbakemelding til studentene. 15

Film- og fjernsynsvitenskap Alle emner evalueres. Midtveisevaluering. Gjennomføres i forkant av studieutvalgsmøte, og ledes av tillitsvalgte. Formen avhenger på størrelsen på emnet (dvs antall deltakere). På første studieår brukes tillitsvalgte som det primære talerøret for resten av gruppen. På valgemner 2/3BA + MA foregår evalueringen som en samtale mellom gruppen og faglærer. Seksjonsleder deltar dersom faglærer eller studentene ytrer ønske om det. Det skrives ikke rapport fra midtveisevalueringen, men resultatene bringes inn til studieutvalgsmøte. Fra dette møtet skrives referat. Sluttevaluering. Dato plottes inn i undervisningsplan (foregår i forbindelse med siste forelesning). Sluttevalueringen foregår skriftlig. Vi bruker standard spørreskjema utarbeidet sentralt ved HiL, men emneansvarlig og studieleder vurderer i forkant hvorvidt emnespesifikke tillegg som ikke standardskjemaet fanger opp, skal benyttes. På grunnlag av emnets evalueringer skriver den emneansvarlige en sluttrapport der også forslag til tiltak presenteres. Sluttrapporten legges ut i fronterrommet FFV0000 Fellesrom for film- og fjernsynsvitenskap, som inneholder mapper for hvert enkelt emne vi tilbyr. Her er sluttrapporten tilgjengelig for ALLE studenter. I og med at vi kjører sekvensiell gjennomføring (15sp-moduler), sender seksjonsleder epost til alle studenter to ganger i året hvor det minnes om denne siden. Her blir studentene også eksplisitt bedt om å melde tilbake til sine klasserepresentanter om nye opplysninger, mangler i evalueringer, etc. Når emner er ferdige og den emneansvarliges sluttrapport er presentert i fronter, kaller seksjonsleder inn studieutvalget (de klassetillitsvalgte fra alle nivåer) til møte hvor alle sluttrapporter gjennomgås. Fra dette møtet skrives det referat, som legges ut i fronterrommet og sendes til emneansvarlig samt kontorsjef/dekan til orientering. Seksjonsleder følger opp den emneansvarlige med kommentarer. 16

Vedlegg 2 Seksjonsledernes kvalitetsrapporter 17

Rapport om kvalitetsarbeid og studiekvalitet 2013 Til: Dekan og kontorsjef, ASV Fra: Seksjonsleder, Internasjonale studier med historie Rapporten følger rapportmalens seks punkter. 1. Gjennomføring av studieutvalg Det ble avholdt to møter i vårsemesteret og tre i høstsemesteret. Fra høsten 2013 blir referat fra studieutvalg på ISH lagt ut på Fronter i et eget fellesrom for alle tre årskull. Høsten 2013 har ISHs studieutvalg vært involvert i oppfølgingen av HiLs utdanningsmelding og den eksterne evalueringsrapporten, som seksjonen mottok i august 2013. Emneevaluering er en viktig del av studieutvalgets arbeid. På ISH gjennomføres sluttevaluering av alle emner og evalueringsrapportene for disse har etter tur vært sak på studieutvalget. Ved studiestart gjennomføres et oppstartsseminar for nye studenter på ISH som studenter i det valgfrie emnet Studiemiljøveiledning (tidligere Læringsmiljøveiledning) har ansvar for. Også dette har vært evaluert i studieutvalget. Høsten 2013 valgte studieutvalget å sette ned en egen prosjektgruppe som gjennom høsten jobbet med å forberede ISHs karrieredag (fant sted 26.2.2014). 2. Vurdering av evalueringspraksis og -resultater Som nevnt over, gjennomføres det emneevalueringer på slutten av hvert emne. Disse blir diskutert i studieutvalg og konkrete tiltak til oppfølging referatsført. Referatet legges, som nevnt over, ut i eget rom på Fronter. Dette skal gjøre det klart for studentene hvordan deres innspill i emneevalueringer blir ivaretatt og gjøre det mulig å følge tiltak på kvalitetsutvikling av emnene over tid. Studentevalueringene tyder på gjennomgående god studiekvalitet. Svarprosenten er jevnt over god ettersom evalueringsskjemaet som regel deles ut i oppsummeringsforelesning. Inntrykket er at ISHs fagansatte har jevnlig dialog med studentene om undervisningen og oppfatninger om denne i forelesning og seminarundervisning. Tillitsvalget har også ila høsten 2013 direkte henvendt seg til seksjonsleder for å drøfte emneinnhold etter studentenes initiativ i kullets time. Inntrykket er at denne kontakten mellom studenter og fagansatte bidrar til at studenten opplever at de har medvirkningsmuligheter og at dette bidrar til å skape et godt læringsmiljø. Studentene trekker særlig fram tett oppfølging i læringsprosessen som et gode ved ISH. Frafall har tidligere vært tema i studieutvalg. Tillitsvalgte har i sine forklaringer av dette pekt på enkelte sider ved undervisningen, men i første rekke nevnt sprik i motivasjon for studiet. Dette inntrykket ble bekreftet i frafallsundersøkelse som ble gjennomført for ISH våren 2013. Undersøkelsen omfattet 14 studenter, hvorav 4 sluttet etter det første emnet i første semester, slik at undersøkelsen omfattet 10 studenter som ga sin vurdering av studiets først år og hvorfor de sluttet. Den viktigste grunnen til at disse 10 sluttet er at de hadde interesse for noe annet. Deretter kommer begrunnelser som at studiet var vanskelig å gjennomføre, at de fikk lønnet arbeid og også usikkerhet på om 18

studiet passer i henhold til jobbpreferanser. Det virker ut fra dette rimelig klart at det ikke er forhold ved studieprogrammet og kvaliteten ved dette som er årsak til frafallet. Frafallet som skjer kan sies å være ønsket frafall fordi studenter med andre interesser finner noe annet å gjøre. Særrapportering 2014: Sensurering Studieprogrammet Internasjonale studier praktiserer sensur i eksamenskommisjoner bestående av intern og ekstern sensor. Det har tidligere vært noen unntak fra dette, men ut fra en vurdering av studieprogrammets økonomi har seksjonen fra studieåret 2013/14 lagt vekt på å praktisere dette gjennomgående i alle emner. Sensorveiledning skrives av emneansvarlig. Det blir skrevet sensorveiledning i flere emner, men ikke alle. Det avholdes sensurmøter mellom intern og ekstern sensor. Ved skriftlig eksamen holdes dette som regel på telefon. Ved muntlig eksamen og flere kommisjoner etterstrebes det å legge inn en felles lunsjpause slik at kommisjonene kan møtes. Når det er muntlig eksamen er det flere kommisjoner. Seksjonen forholder seg til HiLs beskrivelse av karakterer og har ikke utarbeidet generelle karakterveiledninger. Det kan være at det i sensorveiledninger blir sagt noe om hva som bør skille mellom karakterene A og B, for eksempel. Det er ikke stor ulikhet i praksis mellom emnene på studiet. 3. Utviklingstrekk og trender i nøkkeltall Internasjonale studier med historie hadde i 2013 144 registrerte studenter (111BA og 33ÅE). I 2011 var dette tallet 187 studenter (150BA og 37ÅE) og i 2012 172 studenter (135BA og 37ÅE). Samtidig med denne svake nedgangen i det totale studenttallet, ble det i 2013 registrert en 21 prosent økning fra året før i førsteprioritetssøkere til bachelorprogrammet (fra 35 førsteprioritetssøkere i 2012 til 41 i 2013). Det er en positiv utvikling og det gjenstår å se om denne fortsetter i 2014. 1 Studiepoengproduksjonen har økt litt siden 2011: til sammen på BA og ÅE var studiepoengproduksjonen i 2013 127,9; i 2012 128 og i 2011 115. Strykprosenten holder seg rimelig jevn og varierer i perioden 2011-2013 fra 2,7 til 9,7 prosent. Tallene som er rapportert tar utgangspunkt i omlegging til ett studieprogram i 2011. 4. Vurdering av studiekvalitet I august 2013 mottok seksjonen resultatet av den eksterne evalueringen som ble gjennomført studieåret 2012-13 (syklisk evaluering). Generelt bekreftet rapporten den positive vurderingen av studiet som seksjonen hadde hørt underveis i arbeidet med rapporten. I rapporten konkluderes det med at kvaliteten på studiet er bra samtidig som det foreslås tiltak for ytterlige forbedre studiet. Tiltakene som ble foreslått gjaldt 1 På bachelorprogrammet i samtidshistorie var det i 2011 14, i 2012 5 og 2013 2 registrerte studenter. Dette studiet fases ut. Studiepoengproduksjonen var i 2011 19,2, i 2012 13,7 og 2013 8,9 som kommer i tillegg til den studiepoengproduksjonen som er rapportert mht Internasjonale studier med historie. 19

følgende områder: (1) ekstern kommunikasjon; (2) studiets navn; (3) konkretisering av veien videre for våre studenter; og (4) substansiell kritikk (eventhistorie og metodologi). Seksjonen startet høsten 2013 arbeidet med å følge opp disse forslagene. Som oppfølging av punkt nummer fire ble studieplanbeskrivelsen og flesteparten av emneplanene revidert. I dette arbeidet ble det blant annet arrangert et metodeseminar sammen med studentene. Reviderte emneplaner og ny studieplanbeskrivelse ble godkjent av studienemnda og lagt ut på hil.no som grunnlag for rekruttering av nye studenter 2014. Disse endringene ble samtidig et bidrag til forbedret eksterne kommunikasjon overfor potensielle nye studenter. Høsten 2013 ble det i dialog med studieadministrasjonen laget planer for intervjuer med tidligere studenter og andre tiltak for god kommunikasjon i det tidsrommet potensielle nye studenter vurderer ulike studietilbud vår 2014. Karrieredag ble gjennomført våren 2013 og høsten 2013 ble det i samarbeid mellom seksjonsleder og studenttillitsvalgte forberedt karrieredag 2014. I dette arbeidet ble det lagt vekt på å sette ord på den kompetansen studentene kan tilegne seg ved ISH på HiL. Det er ingen planer om endringer i studiets navn fordi seksjonen vurderer at nåværende navn er godt dekkende for innholdet i studiet. Sammen med Utdanningsmeldingen har den eksterne evalueringsrapporten vært et viktig verktøy i arbeidet med å utvikle ISHs studiekvalitet i 2013. Seksjonen hadde også et møte med studienemnda i starten av høstsemesteret 2013 som bidro til god dialog og drøfting om oppfølging av evalueringsrapporten. Underveis i arbeidet med studieprogramrevisjon og revidering av emneplaner har seksjonen hatt tett og god kontakt med studienemnda, bl.a. om læringsutbyttebeskrivelser. 5. Behov for å endre studieprogram og måldefinisjoner? Ny studieplan ble iverksatt ved opptaket 2011. Det er denne planen som har fått god evaluering gjennom den eksterne evalueringsrapporten. Arbeidet med å følge opp denne har gjort sentrale byggesteiner i studieprogrammet mer tydelig, og dette kommuniseres nå gjennom ny studieplanbeskrivelse. Det er ikke behov for endringer i studieprogrammet. Krav til presisering av læringsutbytte og praksis i utdanningene vil framover kunne kreve diskusjon og tilpasning av arbeidskrav, både mht innhold og progresjon. I det videre faglige utviklingsarbeidet vil seksjonen ta opp slike og andre spørsmål til vurdering for å videreutvikle et allerede godt studieprogram. 6. Vurdering av gjennomførte tiltak og forslag til tiltak for å bedre studiekvalitet og læringsmiljø Seksjonen videre arbeid med studiekvalitet er nevnt over. Når det gjelder læringsmiljø har seksjonen organisert karrieredag og involvert studenter i planlegging og gjennomføring av oppstartsseminar for nye studenter (Studiemiljøveiledning). Seksjonen har fortsatt med internasjonale lunsjseminar som ble startet for circa to år siden. Seminarene har blitt veldig populære med mange studenter tilstede. I løpet av 2013 har ISH med midler fra Utenriksdepartementets Refleksmidler kunnet invitere en rekke eksterne forelesere. To studenter er valgt ut til å styre seminarene og legger til rette med hensyn til organisering og annonsering noe som også bidrar til læring og miljø på studiet. I 2013 ble det også gjennomført studietur til Midtøsten som gir et stort 20

utbytte faglig og sosialt. Det ble også gjennomført en ekskursjon til fredsforskningsinstituttet PRIO i Oslo høsten 2013. Denne aktiviteten gir studentene uttrykk for at de er veldig fornøyd med. 21

Studiekvalitetsrapport for idrett, 2013 1. Studieutvalg Studieutvalget endres hver høst, i tilknytning til valg på nye studenttillitsvalgte. De tillitsvalgte studentene får attest fra studiet når tillitsvalgsperioden er over. Det gjennomføres 1 3 studieutvalg per semester. I tillegg har seksjonsleder møter med tillitsvalgte per trinn og det gjennomføres «klassens time» og evalueringer jevnlig. Emneansvarlige har kontakt med tillitsvalgte i forbindelse med midtveisevalueringer på emner og i tilknytning til emnespesifikke saker og spørsmål som opptar studentene. Sakser som drøftes i studieutvalget er knyttet til studiekvalitetssystemet, slik som endringer i studieplanen. Konkret har f.eks. planer om å legge om emne- og emnerekkefølgen på årsstudium / 1 ba idrett vært tema både våren 13 og høsten 13. Studieutvalget har også drøftet lærings- og undervisningsformer. Studieutvalget tar opp løpene saker, slik som forberedelse til åpen dag på høstsemesteret eller kandidatfest for sisteårs-studentene, samlinger og faglig-sosiale aktiviteter. Studiet ble tildelt læringsmiljøprisen 2013 Det er godt frammøte til studieutvalgene og både studenter og faglærer er fornøyde med måten studieutvalget gjennomføres på. 2. Vurdering av evalueringspraksis - og resultater Emnene på idrettstudiet blir evaluert etter følgende praksis: - Midtveisevalueringer ledet av tillitsvalgte på studiet og påfølgende diskusjoner og referat ledet av emneansvarlige. - Sluttevalueringer i Fronter med en tilpasset questback for emnene. Studieutvalget/studieleder finner evalueringspraksisen på studiet tilfredsstillende. Evalueringspraksisen vil være den samme for neste studieår, men det er innført en rullering på emnene slik at ikke alle emner evalueres hvert år. Nye emner og emner som har blitt revidert evalueres. Evalueringene viser tilfredshet med emner og sammenhengen mellom studieplan, undervisningsform, læringsmål og eksamensform. 3. Kommentarer til utviklingstrekk og trender i studiets nøkkeltallsrapport Idrettstudiet kan vise til en stabil situasjon på søkersiden. GEjnnomføringsgraden er også stabilt god. Etter at studiet ble dimensjonert for 200 studenter fra studieåret 2012/13 (100 + 50 + 50) er tallet justert ned fra studieåret 2013/14 (90 + 45 + 45 = 180) 22

Idrettstudiet opplever god søkning til 2ba-idrett og det er innført rutiner for å sikre informasjon ift søkning, prioritering og opptak. Studiet opplvere også at flere ba-studenter ikke går videre fra 1 ba idrett. Dette oppveies av årsstudenter (fra HiL og andre institusjoner). Vi tolker dette som at mange unge søkere ikke er sikre på hva de vil og at de søker idrett, enten ba eller årsstud, uten å ha en reflektert mening om hva de vil videre etter sitt første år. Vi forventer at studietallet vil stabilisere seg på dimensjonert måltall og har stor fokus på svingninger årsaker og virkninger av dette, både for studiemiljø, -kvalitet og økonomi. Det totale søkertallet på idrett årsstudium har vært stabilt siden 2010, vi ser dog en liten økning i totalt antall søkere (526 til 562), men mer aktuelt er det å se på antall førsteprioritetssøkere. Dette tallet har hatt svingninger per år siden 2010: 94, 53, 86 og 89. Fallet fra 2010 til 2011 er uklart, men vi ser at tallet har steget igjen i 2012 og 1213. Det er grunn til å følge med i utviklingen. Poenggrensen for søkerne har sunket siden 2010 og i 2013 var poenggrensen for førstegangskviten på 37,4 og for ordinærkviten 36,4. I 2010 var grensene henholdsvis 40,7 oh 40, 6. I 2013 fullførte 50 årsstudenter hele studieprogrammet av totalt 52 registrerte studenter. For 1 ba idrett har det totale søkertallet holdt seg stabilt når det gjelder førstprioritetssøkere siden 2012. Tallet har ligget på rett over 80 søkere. I 2012 opplevde vi en økning til 92 (+10). Antall søkere totalt til ba idrett har ligget på mellom 496 og 535 mellom 2010 og 2013. Poenggrensen ligger lavere på ba enn på årsstudium for førstegangskviten (34,2), men høyere på ordinærkviten (29.4) Disse tallene har endret seg siden 2010 og vi opplever en nedgang i poeng for søkere. I 2013 ble det tatt opp 51 studenter på ba idrett. Opptak til idrett ba har vært stabilt mellom 50 og 60 de siste årene. Vi har hatt lite frafall fra 1 ba og årsstudium i fra høsten 2013. Kandidater som fullfører treårig studieprogram svinger med store avvik. Dette henger sammen med at mange studenter utsetter enkeltemner eller ba-oppgaven. 25% av studentene på idrett har toppidrettsstatus. Mange emner blir flaskehalser for disse, da det er mye obligatorisk undervisning på idrett. Idrettsstudiet tilrettelegger for alle toppidrettsstudenter som søker om dette (forutsatt attesterte begrunnelser) og bruker mye tid og ressurser på denne studentgruppen. Strykprosenten lå på 9% i 2013. Dette er i stor utstrekning studenter som ikke består arbeidskrav knyttet til obligatorisk oppmøte. Disse får ikke emnet godkjent. Emnet dette gjelder er «idrettsaktiviteter» 4. Vurdering av studiekvaliteten på studiet På bakgrunn av emneansvarliges rapporter, studentevalueringer, studieutvalgsmøter og nøkkeltallrapporter vurderes studiekvaliteten på idrettstudiet som tilfredsstillende. Studentene ønsker ofte flere undervisningstimer på enkelte emner, og tettere oppfølging på oppsummeringsforelesninger og arbeidskrav. Dette er en løpende diskusjon i fagmiljøet og må sees i sammenheng med de økonomiske ressursene på idrett. 23

Det er et spesielt godt studiemiljø på 2- og 3-ba idrett. En utfordring er å etablere gode rammer og rutiner på første året der det er blanding av 1 ba og årsstudenter. Vi ser en negativ endring i oppmøte på forelesninger for dette kullet i 2013. Studentene har en del obligatorisk undervisning og oppmøtet her og innsatsen er god. Vi ser at studentene trives best i små grupper. Det oppstår med andre ord mindre grupper (undervisningsgrupper) som holder sammen. Miljøet blant studentene i forelesningssituasjonen er preget av at det er blitt mange studenter og at det ikke er mulig å kjenne alle på kullet. Dette er også knyttet til det relativt store antall satsende idrettsutøvere (langt flere enn de som har status som toppidrettsutøvere). Undervisningsformene er i hovedtrekk gode, og at de endringene som gjøres er knyttet til utvikling av mer nettbasert undervisning, streaming mm. I forelesningssituasjonen er det for svak studentdeltakelse og det er nødvendig å legge til rette for aktiv studentdeltakelse og mer bruk av seminarer. Dette er et arbeid som ikke er avsluttet, og som vil videreføres. Idrett betoner praksis og utadrettet virksomhet, undervisning utenfor HiL og bruk av lab en som viktige elementer for å bytte et godt lærings- og studiemiljø. Fra 2013 har også førsteårsstudentene fått praksisperiode. Dette er ikke evaluert, men faglærere følger dette opp og studentene virker tilfredse med å jobbe praktisk med sin idrettsfaglige kompetanse. Fra 2013 er også Personlig Trener (PT) innlemmet undervisning og praksis. Dette er lagt til 2 ba idrett og samarbeidet som er utviklet med Elixia Lillehammer fungerer godt. At studiets navn nå har «satt seg» blant studenter og i praksisfeltet betyr en egen identitet og sikkerhet. Våren 2013 flyttet ansatte på idrett inn i nye kontorlokaler. Dette har bidratt til tettere kontakt med studenter og mer «liv» i gangen. Det uteksamineres gode kandidater fra idrett. Et tegn på dette er at vi rekrutterer studenter til MA både på NTNU og NIH. Ba-graden er således godt tilrettelagt for videre studier. Studiet fikk læringsmiljøprisen høsten 2013. 5. Er det behov for å justere/endre studieprogram og måldefinisjoner? Idrettsstudiet har hatt et høstsemester (2013) med ny emnerekkefølge på første året. Dette har ikke vært vellykket og nye endringer for neste studieåret er godkjent av studieutvalget. Seksjonen går over fra 4 emner a 15 sp på førest året til å dele opp emner og etablere 10sp-emner (4 stk), ett emne på 5 sp i coaching, pedagogikk og ledelser, og «aktivitetsledelse» på 15 sp. Endringer ift praksis og PT er innført på 2 ba idrett. Ellers ingen planer om endringer. 24

6. En redegjørelse for og vurdering av gjennomførte tiltak, samt forslag fra studieutvalget/studieleder for å bedre studiekvalitet og læringsmiljø kommende studieår? 2- og 3- ba idrett fungerer godt og studentene er tilfredse. Det er derfor også viktig med jevnere kontakt (faglig og sosialt) mellom kullene. Studiet / seksjonen har utfordringer, som det arbeides med kontinuerlig. Disse er relatert til førsteåret og kan punktvis skisseres som: a: Skjæringspunktet / balansen mellom teori og praksis i undervisning og mengde b: Obligatorisk undervisning, ressursbruk ved tilrettelegging for toppidrettsstudenter c: Mer og bedre aktivitetsundervisning flere idretter / aktiviteter d: Involvere studenter i egen læringsutvikling De tiltak som ble igangsatt høsten 2013, med introduksjonsseminar for nye studenter og aktiviteter på tvers av kullene var vellykket og skal videreutvikles. Emnerekkefølgen som ble innført høsten 2013 på førsteåret virket ikke etter sin hensikt (verken faglig eller miljømessig). Dette har medført en ny endring (beskrevet over) som både studenter og ansatte har store forhåpninger til. Med den nye modellen vil året gjennomføæres sekvensielt, med ett og ett emne som overlapper og hele tiden understøttes av praktisk undervisning og studentpraksis. Kode Emnets navn SP. O/V *) Studiepoeng pr. semester S1(H) S2(V) Coaching, pedagogikk og ledelse 5 O 5 Arbeidsfysiologi 10 O 10 Anatomi og bevegelseslære 10 O 10 0 IDR1012/1 Idrett, individ og samfunn 10 O 10 Treningslære 10 O 10 Aktivitetsledelse 15 O 5 10 Sum: 30 30 25

Studiekvalitetsrapport for Seksjon for Filosofi 2013 1) Med innføringen av nye spissede ex.phil. var det naturlig at emneansvarlig, og/eller foreleser, deltok på de respektive BA løpenes studieutvalg. Dette ble innført for alle exphil og exfac emner høsten 2013. Studieutvalg har vært gjennomført i sammenheng med de nye emnene ped1010 og ped1011. 2) Den nye løsningen for studieutvalg ser ut til å fungere godt. Det tegner til å kunne øke følt eierskap og relevans ikke bare for studentene men også for fagmiljøene som tilbyr BA løp med exphil/exfac. 3) Nøkkeltallsrapporten gir ingen tall for Filosofi. 4) Emnevis studiekvalitet: Bærekraftig Samfunn: Ikke evaluert i 2013. Men søkningen har økt jevnt og trutt siden oppstart, og da studentrekruttering i hovedsak skjer gjennom word of mouth tyder dette på fornøyde studenter. Studiekvaliteten vurderes som god på emnet. Kunstfilosofi: Studenttilbakemeldingene fra årets evaluering er positive. Studiekvaliteten vurderes som god på emnet. Ped1010: Misnøye på grunn av dårlig informasjonsflyt og lite tilbakemelding på skriftlige arbeidskrav. Rapporter om lite opplevd relevans. Ped1011: Misnøye på grunn av dårlig informasjonsflyt og lite tilbakemelding på skriftlige arbeidskrav. Kommentar til pedagogikkemnene: Høstens pedagogikk kull besto av både 2. og 3. års studenter. Det er grunn til å tro at neste gjennomkjøring vil fungere bedre. Forelesningene vil i større grad fokusere på å synliggjøre relevans. Det vil også bli bedre tid til oppfølging av studentene, og jeg regner med at dette vil gi merkbar heving av opplevd relevans og kvalitet. INT1009: Få tilbakemeldinger, men studentene virker fornøyde med opplegg og foreleser (Hege F). Det rapporteres om opplevd relevans. Studiekvaliteten vurderes som god på emnet. FFV1008: Få, men stort sett gode tilbakemeldinger. Rapporter om opplevd relevans. Studiekvaliteten vurderes som god på emnet. Generell kommentar til spissede exphiler: Forventet karakterheving som følge av opplevd relevanse fra spissede exphiler har uteblitt. Dette kan muligens være et ressursspørsmål, for antall forelesnings- og seminartimer har vært svært lite. I samtlige evalueringer har mer undervisning blitt etterspurt. I høst gjennomførte jeg forsøk med nettforelesninger av filosofihistorisk kjernestoff for Ped og FFV. Dette har ikke gitt entydige resultater. Studentene virker usikre på hvordan de skal brukes. 1Exfac1: Studentene etterlyser mer mikrofonbruk, og synes pensumutvalget er vanskelig. Utover dette vurderes studiekvaliteten som god på emnet. Ex.fac.II: Gode tilbakemeldinger om forelesninger og emne. Studiekvaliteten vurderes som god på emnet. Ex.phil.jus og ex.fac.jus: Svært gode tilbakemeldinger på studentevalueringene, og studentene oppnår høye karakterer til tross for at de sammenliknes direkte med UiB studenter. Studiekvaliteten vurderes som meget god på emnet. 5) Filosofi har ikke behov for å justere eller endre studieprogram og måldefinisjoner. 6) Egne erfaringer og tilbakemeldinger fra studentene peker i retning av at det vil være lurt å legge inn noen flere ressurser i exphil og exfac for ped, inthis og ffv. Så langt viser erfaringene at nettforelesninger fungerer bedre som supplement til, enn som erstatning for forelesninger. 26

KVALITETSRAPPORT FRA KULTURPROSJEKTLEDELSE - STUDIEÅRET 2013/-14 1. Studieutvalg og studieutvalgsmøter, (SU-møter) ved kulturprosjektledelse, KPL. Studieutvalget ved Kulturprosjektledelse består 2013/2014 av: Josephine Schøyen Pia Bjerkmann Mia Dahl Haaland Malin Adriaensen Lillian Løvseth Endre Solhjem Knutsen Pr. 25. mars 2014 har KPL, avholdt 3 SU-møter: 08. okt. 2013, 09. des. 2013 og 17. mars 2014. Et siste SUmøte i dette studieåret er planlagt til starten av mai 2014. Møtene har blitt brukt til tilbakemeldinger og diskusjoner om pågående/avsluttede emner, undervisningsorganisering, diskusjon om praksisperioder m.m. I den grad seksjonsleder har fått kjennskap til at noe særskilt bør tas opp, er SU-møtene forberedt med sakslister. Møtene er ellers preget av åpen dialog. De fagansatte stiller spørsmål og inviterer til kritikk, kommentarer og innspill vedrørende pensum, gjennomføring av undervisning, øvinger/arbeidskrav, læringsutbytte og annet praktisk. 2. Alle kurs ved KPL avsluttes med en skriftlig evaluering. Evalueringen gjennomføres pr. spørreskjema som prosesseres av kursansvarlig. Skjemaet tilpasses de enkelte kurs og øvinger. Evalueringene gir en god oversikt over graden av tilfredshet og fanger opp forslag til justeringer/revisjoner. Vi mener det fungerer bra og utover justeringene fra ett kurs til et annet ser vi ikke behov for å endre evalueringsrutinene. 3. Utviklingstrekk og trender i nøkkeltallsrapport: Den negative tendensen fra 2012 har fortsatt i 2013, med ytterligere færre søkere enn de senere årene. 2013 ble derimot et rekordår med hensyn til antall gjennomførte studieprogram. Én mulig årsak til dette er at KPL innførte et obligatorisk andre studieår i 2010, og at flere studenter dermed oppholder seg lengre i Lillehammer og på HiL. Det er grunn til å tro at dette, i kombinasjon med tett oppfølging av tredjeårsstudentene hsar bidratt til økt gjennomføring. 4. Gjennom det studentene oppgir i evalueringene ser det ut til at studieplaner, undervisningsopplegg, veiledning, sosialt miljø og læringsutbytte er tilfredsstillende og til dels meget bra ved KPL. Det har vært rapportert om store variasjoner i forbindelse med det såkalt langsgående arbeidskravet gjennom andre studieår, hvor studentene jobber opp mot praksisfeltet. Her har fagmiljøet enn jobb å gjøre med å sikre seg at partnerinstitusjonene gis de samme retningslinjer å forholde seg til, slik at arbeidsbyrden blir noenlunde likt for studentgruppene 5. Fagmiljøet har, i tett samarbeid med studieutvalget, valgt å gjøre en viktig endring i studieplanen med virkning fra 1.august 2014. Endringen innebærer at emnet Kunstfilosofi (3 semester) erstattes av ex.phil og ex.fac 1. Det gjøres blant annet for å lette innpass ved andre læresteder (spsesielt masterutdanninger), samtidig som det åpnes opp for enklere innpassingsrutiner for KPL-studenter som tidligere har disse kursene fra andre institusjoner. I denne sammenheng er det dessuten verdt å minne om at Kulturprosjektledelse, i likhet med Film- og fjernsynsvitenskap, har gjennomgått en revisjon høst 2013/vår 2014). Endringene er små for KPLs del, men innebærer altså at noen emner kjører sammen med FFV i årene fremover. Studieutvalget vil følge opp erfaringene med dette. En annen endring i studieplanen gjelder femte semester, altså fordypningssemesteret. Innholdet i dette hva studentene kan og ikke kan velge av såkalte spesialiseringsfag ved HiL eller andre læresteder, har etter påtrykk fra studentene selv blitt endret og er ikke lenger ensidig knyttet til kunst- og kulturfagene. Det vil si at for eksempel økonomiske fag, sports management eller lignende kan inngå som del av studentens fordypning. Endringene har blitt hilset velkommen av studentene. 27

Studiekvalitetsrapport Film- og fjernsynsvitenskap 2013/2014 1. Studieutvalget ved Film- og fjernsynsvitenskap 2013/2014 består av: Kristian Kolstad (ÅRFFV) Nora Ghaffari (1BAFFV) Renate Molvik (2BAFFV) Martin Øsmundset (2BAFFV) Ole Martin Odland (3BAFFV) Aleksander Grønnestad (MA) Pr. 25.mars 2014 er det gjennomført 4 studieutvalgsmøter: 30.september 2013: Konstituering, gjennomgang av studieutvalgets mandat, planlegging av Åpen dag ved HiL, samt tilbakemeldinger og diskusjoner om pågående emner 29. November 2013: Tilbakemeldinger og diskusjoner om pågående emner, samt diskusjoner om ny studieplan 6.desember 2013: Ekstra møte viet diskusjoner om etablering av linjeforening 20.mars 2014: Tilbakemeldinger og diskusjoner om pågående emner Det er planlagt et femte studieutvalgsmøte i starten av mai 2014. Studieutvalgsmøter forberedes med sakslister, og ledes av seksjonsleder. Møtene har vært preget av åpen dialog. Gjennomgang av emneevalueringer har inkludert kommentarer og innspill vedrørende pensum, undervisningsopplegg, seminarer og arbeidskrav, samt læringsutbytte. Utover dette har møtene diskutert andre studiekvalitetsfremmende tiltak, som for eksempel etablering av linjeforening og endringer i studieplanen for bachelorprogrammet. Særlig det siste revisjonen av studieplanen og omleggingen av studiet har stått sentralt i studieutvalgets arbeid dette studieåret. 2. Film- og fjernsynsvitenskap evaluerer alltid alle emner som tilbys, og har følgende rutiner for gjennomføring: Midtveisevaluering. Gjennomføres som en muntlig evaluering, og ledes av den emneansvarlige. Formen avhenger på størrelsen på emnet (dvs. antall deltakere). På første studieår brukes tillitsvalgte som det primære talerøret for resten av gruppen. På valgemner 2/3BA + MA foregår evalueringen som en samtale mellom gruppen og den emneansvarlige. Seksjonsleder deltar dersom faglærer eller studentene ytrer ønske om det. Det skrives ikke referat fra midtveisevalueringen. Sluttevaluering. Foregår i forbindelse med siste forelesning, og er en skriftlig evalueringsform. 28

FFV benytter standard spørreskjema utarbeidet sentralt ved HiL, men emneansvarlig og seksjonsleder vurderer i forkant hvorvidt emnespesifikke tillegg som ikke standardskjemaet fanger opp, skal benyttes. Forrige studieår forsøkte FFV å gjennomføre evaluering via fronter på ett emne (Film- og fjernsynsbransjen). Erfaringen med dette var at det resulterte i svært liten svarprosent. Dette studieåret har emneevalueringen derfor blitt gjennomført skriftlig, med et nett- alternativ på enkelte emner (studenten velger selv nett eller papir) På grunnlag av emnets evalueringer skriver den emneansvarlige en sluttrapport der også forslag til tiltak presenteres. Sluttrapporten legges ut i fronterrommet FFV0000 Fellesrom for film- og fjernsynsvitenskap, som inneholder mapper for hvert enkelt emne FFV tilbyr. Her er sluttrapporten tilgjengelig for alle studenter. Studentene gjøres oppmerksom på dette i form av felles epost. Når emner er avsluttet og den emneansvarliges sluttrapport er presentert i fronter, kaller seksjonsleder inn studieutvalget (de klassetillitsvalgte fra alle nivåer) til møte hvor alle sluttrapporter gjennomgås. Fra dette møtet skrives det referat, som sendes til emneansvarlig samt kontorsjef/dekan til orientering. Seksjonsleder følger deretter opp den emneansvarlige med ytterligere kommentarer og forslag til tiltak. Evalueringsarbeidet fungerer jevnt over godt ved FFV. Et viktig tiltake i så måte har vært opprettelsen av et felles rom i fronter viet emnevise sluttrapporter. Disse dokumentene gir større transparens i studiekvalitetsarbeidet, ettersom alle studenter og tillitsvalgte kan gå inn i tidligere års sluttevalueringer og følge opp hvilke tiltak som er blitt iverksatt for å heve studiekvaliteten i de enkelte emnene. Den videre tilbakemeldingssløyfen går via den enkelte student og til den tillitsvalgte, som i sin tur tar med eventuelle tillegg tilbake I studieutvalgsmøter. Selv om evalueringsarbeidet fungerer godt ved FFV, kan enkelte ting gjøres bedre. Kommunikasjonen fra studieutvalget tilbake til den enkelte student, kan for eksempel systematiseres bedre. I dag har dette arbeidet skjedd enten i form av at de tillitsvalgte (spesielt på årsenheten) har tatt initiativ til klassemøter, eller gjennom mer uformelle kanaler som facebook-grupper etc. 3. Utviklingstrekk og trender i studiets nøkkeltallsrapport Når det gjelder søkertall for BA og årsstudium er tendensen nedadgående, og dramatisk om man sammenligner hhv. 2007 og 2013. Tendensen har i 2013 blitt tydelig også med hensyn til antallet studenter som har blitt tatt opp. er imidlertid ikke like tydelig med hensyn til antall opptatte studenter og studiepoengproduksjonen.. Når det gjelder masterprogrammet har det vært en gledelig økning i antall studenter som tas opp. Søkertallene er stabile over tid, men flere har altså valgt å starte utdanningen. Det skal her også legges til at masterprogrammet kom best ut av all de undersøkte studieprogrammene i studieprogramundersøkelsen 2013/2014. Indikatorene fra nøkkeltallsrapporten forteller med all tydelighet de utfordringer som særlig BAprogrammet står overfor. Det har de siste to år vært jobbet systematisk med å snu trenden, også i studieutvalget(se punkt 4). Dette gjelder særlig omleggingen av studieprogrammet (med virkning fra og med høst 2014), som har vært den viktigste enkeltsaken for både fag- og studiemiljøet. Endringene har synliggjort praksis- og ferdighetskomponenter i utdanningen i større grad enn hva tilfellet har vært 29

tidligere. Dermed har også utdanningens relevans blitt gjort mer tydelig for studentene. Endringene har vært svært godt mottatt blant studentene, og sees i fagmiljøet som en styrking av utdannelsen. Det er likevel for tidlig å si om endringene vil ha effekt allerede fra august 2014 av. 4. Samlet vurdering av studiekvaliteten på studiet Nøkkeltallene viser at viktige indikatorer for studiekvalitet ikke er tilfredsstillende. Som nevnt jobbes det systematisk for å snu denne trenden, og én indikasjon på at innsatsen gir resultater er økt tilfredshet for studenter ved årsenheten (1BAFFV/ÅRFFV). Evalueringer fra emnene ved første studieår viser at studentene er fornøyd med faglig opplegg og undervisning. Imidlertid kan informasjonsflyten i enkelte emner bli bedre dette gjelder særlig på masternivå. Én utfordring er i så måte å få endringer i for eksempel undervisningsplan varslet raskere. Samtidig er det store variasjoner med hensyn til hvor ofte studentene sjekker fronter. Bedre informasjonsflyt vil fortsatt være et prioritert område for studieutvalgets arbeid Studie- og emneplaner, med tilhørende læringsmål, er nylig revidert eller er under revisjon. Det har ikke kommet frem innspill i evalueringer som setter spørsmål ved sammenheng mellom undervisningen og planverk. Sammenhengen mellom studieplaner, emneplaner og undervisning synes dermed å fungere godt. På andre og tredje studieår har det i enkelte emner vært tidvis svakt oppmøte, ned mot 30 % i enkelte forelesninger/seminarer. Dette er en gjentakende tendens de siste årene. Noen åpenbar grunn til dette er vanskelig å lese ut av emneevalueringer og andre tilbakemeldinger. Jamført med eksamensresultatene er det vanskelig å se at undervisningsopplegget har vært oppfattet som enkelt, snarere tvert om. Enkeltstudenters kommentarer i emneevalueringer peker imidlertid til andre potensielle forklaringer, for eksempel at studentene tar mer enn normert antall studiepoeng i enkelte semestre og at fokuset dermed blir delt. Andre igjen rapporterer om store forskjeller innad i studentgruppen med hensyn til arbeidsinnsats og læringsmotivasjon, og at dette til syvende og sist også påvirker de mest interesserte studentene negativt i for eksempel seminar- og gruppearbeidssituasjoner. Et forslag som ofte meldes inn ved emneevalueringer, er å gjøre mer av undervisningen obligatorisk og stille strengere krav til studentene med hensyn til for eksempel flere innleveringer etc. Dette er et ressursspørsmål, men fagmiljøet har i denne sammenheng valgt å legge ekstra trykk på emnene som tilbys på årsenheten En samlet vurdering av studiekvaliteten ved Film- og fjernsynsvitenskap er at det jobbes systematisk og godt for å møte de utfordringer som blant annet nøkkeltallsindikatorene vitner om. Mye positivt er allerede iverksatt, og både studieutvalg og fagmiljø tror at den nye studieplanen som blir implementert høsten 2014 vil gjøre studiet bedre og mer attraktivt for søkerne. 5. Forrige omlegging av bachelorprogrammet ble implementert august 2012. De første evalueringene etter dette bar bud om at endringene var vellykede. Undervisningsopplegg, veiledning, sosialt miljø og læringsutbytte rapporteres å være tilfredsstillende og til dels meget bra. En ny omlegging innføres altså høsten 2014. Omleggingen innebærer blant annet tettere samdrift med Kulturprosjektledelse, og et prioritert tema for studutvalget i tiden fremover vil være å følge opp hvilke konsekvenser denne samkjøringen vil ha for studentene ved de to utdanningene. 30

6. Det viktigste tiltaket inneværende studieår har vært å konseptualisere den nye studieplanen. Det har bl.a vært arrangert informasjonsmøter om dette for alle studenter. Arbeidet som legges ned i studieutvalget har stor betydning for det strategiske utviklingsarbeidet som skjer ved studieprogrammenefrem mot neste studieår vil følgende studiekvalitetsfremmende tiltak diskuteres og iverksettes: Ytterligere forbedre tilbakemeldingssløyfen fra emneevalueringer Styrke informasjonsflyt innad i enkeltemner og på tvers av studentkull Styrke innsatsen for bedring av læringsmiljø, herunder vurdere muligheter for og konsekvenser av mer obligatorisk undervisning, samt vurdere forskjellige læringsformers hensiktsmessighet På basis av evalueringer vurdere justeringer av enkelte emner Inndra studieutvalget i seksjonens strategiske utviklingsarbeid Vurdere effekten av omleggingen av studiet fra året 2014/2015 31

Kvalitetsrapporten for Psykologi 2013 1. Gjennomføring av studieutvalg. Det er gjennomført 3 SU møter per semester, 6 totalt. Hvordan har møtene i studieutvalget fungert og hvilke saker er drøftet? Undervisningsopplegg, inkludert arbeidskrav og seminarer, pensum, forelesere, emneevalueringer, og eksamen er tatt opp, drøftet og jobbet med hvor det kreves. SU blir bedt om å gi innspill og ønsker og er inkludert i utvikling av utdanningstilbud. SU har vært viktig i de beslutningene seksjonen har tatt. 2. Vurdering av evalueringspraksis - og resultater. Hvordan vurderer studieutvalget/studieleder evalueringspraksis på studiet? Studiemiljøet gjennomfører emneevalueringer i hvert emne samt diskutere resultatene på SU møter. Andel svar ligger imidlertid lavere enn ønskelig og dette er blitt tatt opp på flere SU møter. Bør evalueringspraksisen være den samme neste studieår? Forslag til eventuelle endringer. Ja, praksisen bør fortsettes. Miljøet prøver sammen med studierepresentanter å finne løsninger som gir bedre responsprosent. For få studenter gir tilbakemelding. Redegjør for viktige forhold i resultatene fra studentevalueringene. Mye pensum på engelsk, eksamensform (skriftlig skole), undervisningsopplegg, og noen forelesere er de sakene som er diskutert mest. Eksamensformer: Per i dag er det lite variasjon i eksamenstype pga eksamenskostnader, men flere eksamensformer (digitalt) prøves ut samt noen skoleeksamensformer er blitt endret. Resultatene av eksterne evalueringer eller rapporter fra programsensor (dersom gjennomført). Studiebarometeret: Verdt å merke seg: BA Psykologi BA Psykologi har dei minst nøgde studentane ved HiL når det kjem til faglæraren si evne til å gjera undervisninga engasjerande (2,5 av 5), men scorar bra og er topp tre av studieprogramma ved HiL ift. å være eit fagleg utfordrande studieprogram(4,5 av 5). HiL generelt scorar medium på kor tilfredse studentane er med korleis kritikk og synspunkt frå studentane blir fylgt opp(3,2 av5), og BA Psykologi er eit av studia som dreg ned snittet med mindre tilfredse studentar kring dette spørsmålet (2,5 av 5). Dette kan sjåast i samanheng med at psykologistudentane gir forholdsvis låg score på individuell oppfylging av studentar (2,4 av 5) 32

Samtidig er studentane ved BA Psykologi i større grad nøgde med det faglege miljøet(3,9 av 5) blant studentane samanlikna med fagområdet nasjonalt(3,4 av 5), og psykologistudentane ligg på snittet til HiL( som er bra) på å skulle anbefala BA Juss ved HiL vidare til andre (4,2 av 5). Bachelor i psykologi skårer best av alle bachelorstudier i psykologi nasjonalt. Kun profesjonsstudiet ved UiB skårer høyere en bachelor på HiL. 33