Foredragsliste for «Bestill en kreftforsker!» 2014

Foredragsliste for «Bestill en kreftforsker!» 2014 Tilbys kun i Oslo Bestilt! Hva skjer inni kreftcellene? For å kunne hindre kreftceller fra å vokse trenger man å forstå hvordan de fungerer. Hvilken forskjell er det på en vanlig celle og en kreftcelle? Hva er det som gjør at kreftceller ikke slutter å dele seg? Jeg jobber med å kartlegge cellesignaleringen/kommunikasjonen som skjer inni kreftceller fra cellemembranen til kjernen. Jeg bruker celler fra eggstokkreft og ser på hva som skjer inni dem når de kommer i kontakt med væske fra buken til kreftpasienter. Lena Eroukhmanoff, postdoktor ved Norsk senter for molekylærmedisin, UiO/OUS. Ledig! Prostatakreft - krefttypen mange menn får Hva er en celle? Hva er kreft? Hva er prostatakreft? Foredraget handler om celler, generelt om kreft og prostatakreft spesielt. Kreft i prostata utgjør 27 prosent av alle nye krefttilfeller blant menn og er den hyppigste av kreftformene som rammer menn i Norge. Jeg forsøker å finne en god biologisk markør for bedre diagnostikk av prostatakreft som kan gjøre at det kan tilbys mer spesifikk behandling til prostatakreftpasienter. Line Victoria Moen, phd-stipendiat ved Institutt for medisinske basalfag, UiO. Bestilt! Celledeling og kreft: Genmodifiserte bananfluer gir oss svar! En kort innføring i hvordan bananfluer kan benyttes for å gi oss kunnskap om celledelingen, hva som skjer om ikke celledelingen går som den skal, og hvorfor dette er viktig kunnskap for å forstå mekanismene som kan føre til kreft. Foredraget vil også ta for seg bananfluen som modellorganisme, og hvordan bananfluer kan genmodifiseres og muteres for å gi oss kunnskap om cellens grunnleggende funksjoner. Anette Lie Christensen, phd-stipendiat ved Avdeling for biokjemi, Institutt for kreftforskning, OUS. Ledig! Å kvele kreftsvulster ved å hindre blodåredannelse Kreftceller er avhengig av tilførsel av oksygen og næringsstoffer for å overleve. Kreftsvulster som har evnen til å danne egne blodårer vil kunne vokse eksplosivt, mens kreftsvulster uten denne evnen forblir små. Kreftceller kan spre seg til andre organer ved å invadere blodårer. Ved å hindre dannelse av blodårer i kreftsvulster kan man derfor hindre både vekst og spredning. I dette foredraget vil jeg fortelle hvordan kreftsvulster danner egne blodårer, hva som kjennetegner blodårer i kreftsvulster og hvordan dannelse av blodårer kan forhindres. I forskningen vår har vi benyttet et vinduskammer som vi opererer inn i huden til mus. Vinduskammeret gjør at vi kan se kreftsvulsten og studere blodårenettverket med et mikroskop, mens kreftsvulsten vokser og mens vi behandler den. Jeg vil vise bilder og filmsnutter fra kreftsvulster som vokser i slike vinduskammer i foredraget. Jon-Vidar Gaustad, forsker ved Avdeling for strålingsbiologi, Institutt for kreftforskning, OUS. Bestilt! Et proteins rolle i kreftspredning og motstandsdyktighet mot behandling Vi studerer et membranprotein som er mer uttrykt i kreftceller for mange ulike kreftformer enn det er i normale celler. Forskning har vist en sammenheng mellom høyt uttrykk av proteinet og dårlig sykdomsutfall. Proteinet fremmer nemlig spredning av kreft og motstandsdyktighet mot behandling. Vi studerer de molekylære egenskapene til proteinet og relasjonene til kreftutvikling. Foredraget kan tilpasses tema som medisinsk bruk av bioteknologi, transport gjennom cellemembranen og genregulering. Caroline Nunes-Xavier, postdoktor ved Avdeling for kreftbiologi, Institutt for kreftforskning, OUS. 1

Ledig! Trenger vi forsøksdyr i kreftforskning? Hvert år benyttes det tusenvis av forsøksdyr i norsk og internasjonal kreftforskning. Dette reiser en rekke spørsmål, for eksempel: Hvordan behandles disse dyrene? Hvilke rettigheter har de? Finnes det gode alternativer? Jens Henrik Norum, postdoktor ved Avdeling for genetikk, Institutt for kreftforskning, OUS. 17. september-24. oktober. Tilbys i Oslo, passer for biologi. Bestilt! Bruk av laserlys i kampen mot kreftstamceller Vi bruker lyssensitive medikamenter som fungerer som døråpnere for kreftlegemidler som er rettet mot de mest aggressive kreftcellene. Jeg vil gi en bred bakgrunn om bruk av lys i medisin og kreftbehandling før jeg beskriver vår metode. Pål Kristian Selbo, forsker ved Avdeling for strålingsbiologi, Institutt for kreftforskning, OUS. 17. september-24. oktober. Tilbys i Oslo sentrum og vest, passer for biologi. Ledig! Vil du vite mer om prostatakreft? Prostatakreft er et globalt helseproblem som utgjør 12 prosent av alle krefttilfeller i verden. Sykdommen er den mest vanlige krefttypen hos menn i Norge og den nest mest vanlige i verden. I senere tid er det blitt påvist at celler skyller ut små vesikler/blærer som ser ut til å påvirke utvikling av kreft. Vi ønsker å utforske hvordan disse små blærene kan være involvert i prostatakreft. Alicia Llorente, forsker ved Avdeling for biokjemi, Institutt for kreftforskning, OUS. 6.-24. oktober. Tilbys i Oslo, passer for biologi. Ledig! Hormones: A matter of life and death! One of the most important regulators of bodily functions are hormones. Essentially every cell in our body respond to multiple hormones at any one time. In this lecture I will describe how the male and female specific hormones carry out their function in our physiology at the molecular and cell biological levels. I will show how they are critical for normal functioning in the two sexes, but also have critical roles in the development of cancer. Fahri Saatcioglu, professor ved Institutt for biovitenskap, UiO. 17. september-24. oktober. Tilbys i Oslo, passer for biologi. Ledig! Signal transduction during tumor development The lecture will include a basic introduction to signal transduction and its alterations during cancer. A more detailed introduction into the protein kinase C field. About the generation of knock out mice and how we use animal models to understand cancer formation and define new cancer drug targets. Michael Leitges, forsker ved bioteknologisenteret i Oslo, UiO. 17. september 24. oktober. Tilbys i Oslo, passer for biologi. Ledig! Vulvar cancer 1,2,3 1. Vulvar cancer is a relatively rare female cancer. 2. Reason? So far we do not know what exactly the answer is, but we have some factors on our suspect list. 3. Surgery is still the main treatment. The earlier patients get diagnosis and treatment, the better chance they will survive. Zhihui Wang, postdoktor ved Avdeling for patologi, OUS. 17. september 24. oktober. Tilbys i Oslo, passer for biologi. 2

Bestilt! Nanopumper holder livet i gang Saltbalansen i kroppen styres av nanopumper som pumper salt frem og tilbake over membranen i alle celler i kroppen. Det er disse pumpene som gjør at vi kan føle noe i fingrene og som sørger for at elektriske signaler kan sendes gjennom nervene våre. Disse nanopumpene er også viktige ved kreftutvikling. Jens Preben Morth, forsker ved Norsk senter for molekylærmedisin, UiO/OUS. 17. september-24. oktober. Tilbys i Oslo, passer for naturfag, kjemi og fysikk. Tilbys i Oslo og i Bærum og/eller Asker og/eller Lillestrøm-området Bestilt! Kaos i kromosomene! Hva har kromosomer og DNA med kreft å gjøre? Kreft er en sykdom som skyldes feil i DNA, arvestoffet vårt. I de fleste tilfeller er dette ikke feil man blir født med, men som oppstår i løpet av livet. Alt DNAet som finnes i en celle er kveilet sammen til 23 kromosompar. I mange krefttyper ser vi at cellene i kreftsvulsten har store kromosomfeil det kan se ut som at det er kaos i kromosomene. I min doktorgrad prøver jeg å finne et slags mønster i kromosomkaoset hos pasienter med tarmkreft. Akkurat hvilke type feil en pasient har kan variere, og noen kromosomfeil kan være spesielt viktige for veksten av kreftsvulsten og kan derfor være et mål for en framtidig medisin. Kaja Graue Berg, phd-stipendiat ved Avdeling for kreftforebygging, Institutt for kreftforskning, OUS. 17. september 24. oktober. Tilbys i Oslo og Bærum, passer for naturfag og biologi. Bestilt! Når koden til liv blir koden til død Arvestoffet vårt, DNA, ligger godt bevart i cellene våre og er selve oppskriften på liv. En forutsetning for at celler og organer fungerer så ulikt i kroppen vår er at hver celletype leser litt ulike deler av DNA, en prosess som er nøye kontrollert. Men hvordan er dette ved kreftutvikling? Hva skjer når det kommer endringer (mutasjoner) i koden? Og kan man utnytte denne type kunnskap for å hindre eller behandle kreft? Foredraget kan tilpasses fra mer generell til avansert molekylærbiologi. Hege Russnes, postdoktor ved Avdeling for genetikk, Institutt for kreftforskning, OUS. 17. september 24. oktober. Tilbys i Oslo og Bærum, passer for naturfag og biologi. Bestilt! Årsaker til at kreft oppstår - akilleshæl for kreftbehandling? Den normale reguleringen av celledelingen sørger for at cellene deler seg akkurat så mange ganger de må. Kreft oppstår når den normale reguleringen er ødelagt og cellene deler seg alt for mye. Det kan oppstå mange forskjellige feil i den normale reguleringen som da kan forårsake mange forskjellige typer av kreft. Akkurat disse feilene i kreftceller kan åpne opp muligheter til å angripe kreftcellene. Hvis vi forstår reguleringsmekanismene mer grundig og oppdager hva som går galt i kreftceller, kan vi finne på nye og mer effektive behandlingsmåter. Vår forskning fokuserer på mekanismer som regulerer celledelingen og hvordan feilene i reguleringsmekanismene kan gjøre kreftcellene angripelige. Beata Grallert, forsker ved Avdeling for cellebiologi, Institutt for kreftforskning, OUS. 17. september 24. oktober. Tilbys i Oslo og Bærum, passer for naturfag og biologi. Bestilt! Kan kreftgåten løses? Kreft er en sykdom som skyldes feil (mutasjoner) i gener som styrer viktige prosesser i cellen, slik som celledeling, celledød, DNA reparasjon, cellespesialisering, cellebevegelse og vevsdannelse. Selv om vi i dag forstår de grunnleggende mekanismene involvert i kreftutvikling, er det viktig å få enda mer kunnskap som kan bidra til å skreddersy behandling av den enkelte kreftpasient og dermed redusere bivirkningene av behandlingen. Heidi Kiil Blomhoff, professor ved Institutt for medisinske basalfag, UiO. 17. september 24. oktober. Tilbys i Oslo (ev. Bærum), passer for biologi. 3

Bestilt! Fra en celle til kreft For at en celle skal utvikle seg til å bli kreft er det en del betingelser som skal oppfylles. Kroppen har gode systemer for å fange opp en "syk" celle før det går så langt som å bli kreft ut av det. Under foredraget vil jeg snakke litt om prosesser i cellen som kan føre til kreft, med noe fokus på endocytose, hvordan kroppen fanger opp de syke cellene og hva som skal til for at det utvikler seg til kreft. Helt til slutt vil jeg fortelle litt om fremskrittene gjort innenfor kreftforskning den siste tiden. Marte Sneeggen, phd-stipendiat ved Avdeling for biokjemi, Institutt for kreftforskning, OUS. 17. september 24. oktober. Tilbys i Oslo og Bærum, passer for biologi. Bestilt! Hvorfor vokser kreftceller uten kontroll? Hva får kreftceller til å vokse uten å høre på sine naboceller? Her ligger nøkkelen til forståelse av og kurering av kreft. Dette spørsmålet rommer vel det journalistene elsker å kalle kreftgåten, en gåte som i det store og hele er løst. Erik Boye, professor og avdelingsleder ved Avdeling for cellebiologi, Institutt for kreftforskning, OUS. 17. september-24. oktober. Tilbys i Oslo vest og Bærum, passer for biologi. Bestilt! Hvordan genteknologi brukes til å bekjempe lovløse kreftceller Kreft er en sykdom hvor en liten andel av kroppens celler har sluttet å spille på lag og 1 av 3 nordmenn vil oppleve dette en gang i løpet av livet. Hvordan oppstår denne sykdommen? Er det mulig å lese i genene hvem som vil bli rammet? Hvordan forsker vi for at flere skal overleve kreftsykdom? Dette er spørsmål jeg vil prøve å gi svar på i dette foredraget. Peter Eide, phd-stipendiat ved Avdeling for kreftforebygging, Institutt for kreftforskning, OUS. 6.-24. oktober. Tilbys i Oslo og Bærum, passer for biologi. Bestilt! Kan immunsystemet stoppe kreftceller? Jeg vil ved hjelp av mikroskopifilmer i 4D (3 dimensjoner og tid) vise hvordan celler vokser og forklare hvordan immunsystemet daglig overvåker cellevekst for å hindre kreft. Det er i dag store forhåpninger om at dette skal bli den beste kreftterapi nesten uten alle de ekstra toksiske problemene som ofte er en bivirkning av dagens kreftbehandling. Oddmund Bakke, professor ved Institutt for biovitenskap, UiO. 17. september-24. oktober. Tilbys i Oslo og Bærum (ev. Asker), passer for naturfag og biologi. Ledig! Skreddersydd medisin i kreftbehandling Hvordan kan behandling av kreft tilpasses den enkelte pasient bedre? Hvordan kan vi finne ut av hvilken medisin som passer til hvilken pasient? Kan samme medisin virke på ulike krefttyper? Kjetil Taskén, professor og direktør ved Norsk senter for molekylærmedisin, UiO/OUS. 17. september-24. oktober. Tilbys i Oslo, Asker og Bærum, passer for biologi. Ledig! Hvordan immunsystemet kan beskytte oss mot kreft Vi jobber med hvordan immunsystemet bremser utviklingen av kreft (eller ikke gjør det når kreftsvulsten vokser/sprer seg) og undersøker dette blant annet i tykktarmskreft og eggstokkreft. Kjetil Taskén, professor og direktør ved Norsk senter for molekylærmedisin, UiO/OUS. 17. september-24. oktober. Tilbys i Oslo, Asker og Bærum, passer for biologi. 4

Bestilt! Transplantasjon av bloddannende stamceller i behandling av blodkreft Den gode effekten av denne behandlingen oppveies av potensielt farlige bivirkninger av behandlingen som infeksjoner, at transplantatet forkastes av mottaker, men aller viktigst: at immunceller fra transplantatet angriper mottakerens normale celler, det som kalles en transplantat-mot-vert-reaksjonen (Graft-versus-host, GVH-reaksjon). Vi prøver i vår forskningsgruppe å finne frem til strategier som gjør det mer effektivt å behandle blodkreft (leukemier) med stamceller samtidig som risikoen for GVH reaksjon blir redusert. Foredraget vil si noe om hvorledes blodceller dannes, hvorledes leukemier oppstår som følge av ukontrollert formering av blodceller (leukocytter) og hvorledes denne behandlingen virker. Bent Rolstad, professor ved Institutt for medisinske basalfag, UiO. 17. september 24. oktober. Tilbys i Oslo vest, Asker og Bærum, passer for biologi. Bestilt! Personlig tilpasset kreftbehandling fremtidens løsning på kreftgåten? Det finnes mange ulike krefttyper, og kreft kan oppstå hvor som helst i kroppen. Kreftsvulstene innenfor en spesiell krefttype deler mange felles egenskaper, men de kan også være veldig forskjellige. Det er derfor kreftbehandlingen virker på endel av pasientene, men ikke alle. Kreft er en sykdom som oppstår på grunn av feil i genene. Ved hjelp av sekvensering er det nå mulig å kartlegge alle de genetiske endringene som er i en pasients kreftsvulst, og benytte denne kunnskapen til å finne målrettet medisin. I fremtidens kreftbehandling ønsker vi å kunne gi en personlig tilpasset behandling til hver enkelt pasient. Heidi Maria Namløs, postdoktor ved Avdeling for tumorbiologi, Institutt for kreftforskning, OUS. 17. september-24. oktober. Tilbys i Oslo, Asker og Bærum, passer for 3. klasse biologi. Bestilt! Den moderne skattejakten på genene våre - med statistikk som verktøy! Å finne informasjon i genene våre er vanskelig, litt som oppgaven i barneboka "Hvor er Willy?": Vi leter etter en liten, stripete fyr i et enormt bilde av distraherende farger og former. Men bruker vi moderne statistiske metoder i denne skattejakten, kan vi svare på viktige spørsmål knyttet til kreft. Finn ut hvorfor statistikk er utrolig spennende - og viktig! Kristoffer H. Hellton, stipendiat ved Institutt for medisinske basalfag, UiO. 17. september 24. oktober. Tilbys i Oslo, Asker og Bærum, passer for matematikk (ev. naturfag, biologi, fysikk). Ledig! Spiser seg selv for å holde oss friske En prosess kalt autofagi (selv-spising) sørger for nedbrytning og resirkulering av cellens søppel. Denne prosessen er vist å være viktig for å forhindre sykdommer og forlenge livet. Dette prosjektet har som mål å kartlegge de molekylære mekanismene involvert i autofagi slik at vi på sikt kan målstyre komponenter i denne prosessen for å hindre utvikling av eller reversere sykdommer som kreft og demens. Anne Simonsen, professor ved Institutt for medisinske basalfag, UiO. 17. september 24. oktober. Tilbys i Oslo (ev. Lillestrøm-området), passer for naturfag og biologi. Bestilt! Vaksine mot humant papillomavirus (HPV): Virker den, og er den trygg? Det har nylig blitt utviklet en vaksine mot humant papillomavirus (HPV), som kan forårsake livmorhalskreft. Vaksinen har vært under utprøving i Norge siden 2002, og har siden 2009 blitt tilbudt jenter i sjuende klasse som del av barnevaksinasjonsprogrammet. Det debatteres hvorvidt gutter og eldre jenter også burde få vaksinen. Kreftregisteret er delaktig i flere studier som undersøker effekten av HPV-vaksinen, både på befolkningsnivå, og spesifikt blant de kvinner som mottok vaksinen allerede i 2002. Vi vil snakke om virusets og vaksinens biologi, og gi en oppdatert fremstilling av kunnskapen om HPV-vaksinens virkning basert på egen og andres forskning. Espen Enerly, forsker ved Kreftregisteret. 17. september-24. oktober. Tilbys i Oslo, Asker, Bærum og Lillestrøm-området, passer for naturfag og biologi. 5

Bestilt! Kan immunsystemet beskytte oss mot kreft? Foredraget vil først gi en generell innføring i cellebiologi og kreftutvikling før det fokuserers spesifikt på immunsystemets rolle i å oppdage kreft og forstadier til kreft. Erik Dissen, professor ved Institutt for medisinske basalfag, UiO. 17. september 24. oktober. Tilbys i Oslo, Asker, Bærum og Lillestrøm-området, passer for naturfag og biologi. Bestilt! Hvordan blir en normal celle til en kreftcelle? Foredraget vil fokusere på hva kreft er, hvilke endringer som gjør cellen til en kreftcelle, hva som «driver» denne endringen, og hvordan moderne kreftbehandling prøver å stoppe celleveksten. Jeg er svært interessert i å diskutere med faglærer hvordan dette skal legges opp. Henrik Huitfeldt, professor ved Avdeling for patologi, OUS. 17. september 24. oktober. Tilbys i Oslo, Asker, Bærum og Lillestrøm-området, passer for naturfag, biologi og helsefag. Bestilt! T-cellene, vårt usynlige forsvar mot kreft T-celler er en type hvite blodlegemer som spiller en nøkkelrolle i forsvar mot infeksjoner og kreft. Hvordan T- celler gjenkjenner og aktiveres av mikroorganismer og endrede kroppsceller er en nøkkel til å forstå hvordan sykdom oppstår og hvordan sykdom kan forebygges eller behandles. Slik innsikt gir nye muligheter for å vaksinere pasienter mot kreft. Foredraget kan tilpasses ulike fag. Anne Spurkland, professor ved Institutt for medisinske basalfag, UiO. 6. 24. oktober. Tilbys i Oslo, Asker, Bærum og Lillestrøm-området, passer for naturfag, biologi, kjemi og fysikk. Tilbys kun i Asker og Bærum Ledig! What is cancer and what can we do about it? Approximately one third of all people will be diagnosed with cancer during their lifetime. Fortunately, advances in our knowledge of cancer have significantly improved the success of cancer treatment. In my talk I will discuss developments in cancer treatment during the past decade. Jorrit Enserink, forsker ved Avdeling for mikrobiologi, OUS. 6.-17. oktober. Tilbys i Asker og Bærum, passer for biologi. 6