Forelesningsnotat nr 12, oktober 2005, Steinar Holden Økonomisk vekst Noen grove trekk:... 1 Måling av økonomisk vekst... 2 Faktorer bak økonomisk vekst... 2 Teorier for økonomisk vekst... 3 Klassisk (malthusiansk) vekstteori... 3 Nyklassisk vekstteori... 3 Moderne vekstteori noen stikkord... 5 Humankapital... 5 Teknologisk fremgang... 5 Viktige elementer... 5 Politikk for høy vekst noen stikkord... 6 Lenker:... 6 Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte til økt befolkning Svak vekst 1500 1800, men økte folketall innebar mindre vekst per innbygger høy økonomisk vekst i vestlige land de siste 150 200 år, og særlig høy vekst i perioden 1945 73 høy vekst i en del asiatiske land de siste 40 år, og i flere andre land etter det. Økonomisk vekst i noen utvalgte land Land Rel. BNP per innbygger 1997 USA = 1 Rel. Bnp per Gj.snitt BNP per innbygger innbygger vekst 1960 USA = 1 1960-97 Sparerate BNP per Innbygger 1997 BNP per innbygger 1960 BNP97 / BNP60 U.S.A. 1 1 1,39 % 0,204 $40 834 $24 433 1,7 Singapore 0,895 0,205 5,37 % 0,348 $36 546 $5 009 7,3 Norway 0,891 0,585 2,53 % 0,252 $36 383 $14 293 2,5 Ireland 0,886 0,343 3,95 % 0,232 $36 179 $8 381 4,3 South Korea 0,596 0,111 5,94 % 0,326 $24 337 $2 712 9,0 Venezuela 0,476 0,837-0,13 % 0,144 $19 437 $20 450 1,0 Argentina 0,453 0,464 1,32 % 0,144 $18 498 $11 337 1,6 Pakistan 0,12 0,083 2,38 % 0,097 $4 900 $2 028 2,4 Kilde: Jones, 2002 Vi ser av tabellen at alle landene, med unntak av Venezuela, har hatt vekst i BNP per innbygger fra 1960 til 1997. Sør-Korea har 9-doblet BNP per innbygger fra 1960 til 1997, Norge 2,5 ganger. Den relative avstanden opp til USA er blitt mindre for Singapore, Norge, Irland, Sør-Korea og Pakistan. Men selv om den relative forskjellen mellom Pakistan og USA er redusert (riktignok så vidt) er den i absolutte 1
tall blitt større. Mer generelt kan utviklingen beskrives gjennom to delvis motstridende hovedtendenser Divergens Den sterke veksten i de rike landene har medført at forskjellene mellom rike og fattige land er større enn den har vært tidligere I 1870 var BNP per innbygger 5 ganger større i USA enn i Afrika, mens i 1998 var BNP per innbygger 20 ganger større i USA Konvergens ( catch-up ) - Mange land som har startet vekstprosessen senere enn andre land, har etter hvert redusert forspranget eller tatt igjen landene som lå foran (særlig vest-europa og en del asiatiske land) Måling av økonomisk vekst Materiell levestandard og vekst måles gjerne ved BNP per innbygger. For å sammenligne over tid, må en justere for prisveksten, dvs. måle veksten i BNP i faste priser. Svakheter i BNP som mål på materiell velferd gir også skjevheter ved måling av økonomisk vekst o nasjonalregnskapet tar normalt ikke hensyn til bruk av naturressurser og forurensning => kan føre til overvurdering av den økonomiske veksten o mange typer produksjon er ikke med i BNP, som svart økonomi, bytteøkonomi, egenproduksjon, ubetalt omsorgsarbeid, osv. Dersom omfanget av disse typene produksjon reduseres i forhold til produksjon som inkluderes i BNP, vil veksten i BNP per innbygger overvurdere den reelle økonomiske veksten. Faktorer bak økonomisk vekst teknologisk fremgang o vitenskap/grunnforskning o innovasjon utvikling av nye produksjonsmetoder og produkter o nye produksjonsmetoder og produkter tas i bruk økt humankapital (økte kvalifikasjoner hos de e) økt realkapitalbeholdning overføring av produksjonsfaktorer til mer produktiv virksomhet Samspill mellom faktorene over Vi kan representere noen av disse faktorene på abstrakt form i en aggregert produktfunksjon, Y/N = f(k/n, A), der samlet produksjon i økonomien (BNP) per, Y/N, er en funksjon av realkapitalbeholdningen per, K/N, og produktivitetsnivået, A. f(.) er produktfunksjonen. Vi antar at f(.) er voksende i både K/N og A, dvs at både økt 2
realkapitalbeholdning per og økt produktivitet gir økt BNP per, se figur 1. 1 Teknologisk fremgang og økt humankapitalbeholdning vil representeres ved økt A, mens økt realkapitalbeholdning per representeres ved økt K/N. Teorier for økonomisk vekst Ulike teorier for økonomisk vekst har lagt vekt på ulike forhold. Klassisk (malthusiansk) vekstteori (Thomas Malthus og David Ricardo, sent 1700-tallet og tidlig 1800-tallet) fokus på at teknologisk fremgang som gir økt materiell velstand, også fører til økt befolkning begrensede naturressurser dersom befolkningsøkningen er tilstrekkelig sterk, vil den dominere virkningen av teknologisk fremgang, slik at den materielle velstanden blir presset ned på subsistens-nivået (minimums-nivået). Nyklassisk vekstteori (i hovedsak utarbeidet av Robert Solow sent på 1950-tallet) fokus på sammenhengen mellom sparing/investering og økonomisk vekst, dvs vekst knyttet til økning i realkapitalbeholdningen per nedtoner sammenhengen mellom økonomisk vekst og befolkningsvekst, som ikke er så sterk i praksis forsøker ikke å forklare teknologisk fremgang Merk at nyklassisk vekstteori forutsetter likevekt på arbeidsmarkedet, ved at det er ingen arbeidsledighet, evt. at det er en konstant arbeidsledighet knyttet til mistilpasning eller friksjoner. Med andre ord forutsettes det at en økning i spareraten innebærer at investeringsraten øker like mye, slik at en ikke står overfor et spareparadoks slik det analyseres i Keynes-modeller, der økt sparetilbøylighet og uendrede investeringer fører til redusert samlet etterspørsel og redusert BNP. Sentral problemstilling: Hvordan virker høy eller økt sparing på den økonomiske veksten? Kan høy sparing føre til varig økonomisk vekst? Resultater: Dersom et land holder konstant sparerate, og konstant befolkningsvekst, så vil kapitalmengden per og BNP per etter hvert gå mot 1 Produktfunksjonen f(.) kan utledes fra en vanlig aggregert produktfunksjon Y = F(K, N, A) der det antas konstant skalautbytte i K og N, dvs. at hvis bruken av produksjonsfaktorene K og N øker med f.eks. 10 prosent, så vil produksjonen Y øke med 10 prosent. En begrunnelse for å anta konstant skalautbytte er replikering dersom tilgangen på K og N øker, så kan man lage flere fabrikker som er lik dem man allerede har, og dermed vil produksjonen Y øke prosentvis like mye som K og N øker. 3
konstante likevektsnivåer, såkalt steady state. Dersom spareraten er høy, vil likevektsnivået for kapitalmengden per være høy, slik at likevektsnivået for produksjon per blir høy Dersom kapitalmengden per for et land er mindre enn likevektsnivået som gjelder for landets sparerate, vil landet oppleve vekst i kapitalmengde per (og dermed BNP per ), inntil kapitalmengden per har nådd likevektsnivået. Uansett hvor høy spareraten er, er det ikke mulig å øke kapitalmengden per i det uendelige. Det skyldes at jo mer kapital en allerede har per, desto større er kapitalslitet per, og desto større del av sparingen går til å dekke dette. Med andre ord, dersom kapitalbeholdning per er høy, kreves høy sparing bare for å opprettholde nivået på realkapitalbeholdning per. Disse resultatene innebærer at land med lik sparerate og lik befolkningsvekst skal bevege seg mot samme nivå for BNP per innbygger. Jo lenger unna sitt likevektsnivå et land befinner seg, jo raskere er veksten (evt. reduksjonen, dersom en starter over likevektsnivået) i BNP per innbygger. Dette gir en slags catch-up-effekt. Nyklassisk vekstteori har blant annet blitt brukt som en forklaring på Tysklands raske vekst etter 2.verdenskrig. Etter krigen var realkapitalbeholdningen per svært lav pga av ødeleggelsene under krigen. Spareraten og befolkningsveksten var imidlertid om lag som i andre europeiske land. I mange av disse landene var ikke ødeleggelsene på langt nær så store og de hadde derfor et faktisk BNP per innbygger nivå som var langt høyere, mens det teoretiske likevektsnivået (steady state) var temmelig likt for disse landene. Tyskland som da lå lengst bak sitt likevektsnivå, hadde også den raskeste veksten. Resultatene kan også ses i sammenheng med figur 1. Dersom et land har høy spareog investeringsrate (dvs sparer og investerer en stor andel av den samlede produksjonen), så vil landet etter hvert få en stor realkapitalbeholdning, dvs høy K/N. Vi ser av figur 1 at dermed vil produksjon per, Y/N også bli høy. Men etter hvert som K/N øker, blir økningen i Y/N mindre og mindre, fordi gevinsten ved å få mer realkapital per er mindre når en allerede har mye. Samtidig krever økning i K/N stadig større høyere investeringsrate, jo høyere K/N er i utgangspunktet. Dette skyldes at ved høy K/N kreves mye investering bare for å erstatte kapitalslitet og dermed opprettholde K/N. Det kan derfor vises at uansett hvor stor spare- og investeringsrate landet har, vil K/N ikke kunne øke i det uendelige K/N vil nå et nivå og ikke øke ytterligere. Når K/N har nådd dette nivået, vil all investering gå til å dekke depresiering av eksisterende realkapital, eventuelt også til å øke realkapitalbeholdningen i takt med en eventuell økning i sysselsettingen, slik at realkapitalbeholdningen per ikke øker. (Dette resultatet vises presist i en såkalt Solow-modell.) Siden realkapitalbeholdningen per ikke øker, vil heller ikke produksjonen per øke. Det følger dermed at høy spare- og investeringsrate kan føre til høy produksjon per, men ikke til at produksjonen per stadig øker. For å få til stadig økende produksjon per, er det nødvendig med teknologisk fremgang. 4
Moderne vekstteori noen stikkord Nyere arbeid innen vekstteori har forsøkt å forklare andre viktige elementer bak økonomisk vekst. Et hovedpoeng har vært at forskjeller i realkapital per innbygger som er fokus i nyklassisk vekstteori bare kan forklare en begrenset del av forskjellen i BNP per innbygger mellom ulike land. Moderne vekstteori tar sikte på å forklare forskjeller som ikke kan forklares med forskjeller i realkapital per innbygger, som humankapital og teknologisk fremgang. Humankapital Nyklassisk vekstteori kan utvides til også ta hensyn til at produktiviteten til arbeidskraften avhenger av arbeidskraftens kvalifikasjoner. Økt utdanningsnivå - økt humankapital - vil føre til økt effektivitet, og kan dermed øke produksjon per. Teknologisk fremgang Teknologisk fremgang er knyttet til forskning, utvikling og utdanning Forskning, kunnskap og læring påvirkes av økonomiske insentiver Moderne vekstteori ofte kalt endogen vekstteori forsøker å forklare årsaker til og mekanismer bak teknologisk fremgang. Dermed må den forklare hvilke økonomiske insentiver som forskning og kunnskapsutvikling står over. Videre ser en på om bedrifter og institusjoner står overfor de riktige insentiver sett fra et samfunnsøkonomisk perspektiv Viktige elementer Kunnskapsutvikling innebærer både positive og negative eksterne (indirekte) virkninger, dvs virkninger som påvirker andre aktører i samfunnet. Vanligvis antar man at bedrifter og individer tar hensyn til de virkninger som gjelder dem selv (økt profitt, økt lønn, økte kostnader, osv), men ikke virkninger som påvirker andre (eksterne virkninger). Slike eksterne virkninger kan gi begrunnelse for offentlige inngrep. Positive eksterne virkninger i kunnskapsproduksjon o kunnskap og oppfinnelser er fellesgode, slik at alle kan ta den i bruk o nye kunnskaper og oppfinnelser bygger på eksisterende kunnskap Negative eksterne virkninger o ny teknologi som utvikles kan gjøre eksisterende teknologi overflødig, og dermed innebære et tap for produsentene av denne teknologien o turnerings-konkurranse. I mange sammenhenger er det viktigste ikke hvor god man er, men at man er bedre enn konkurrentene. Dette kan medføre at den enkelte aktør har sterkere insentiver til å lære/bli bedre enn det som er samfunnsøkonomisk optimalt. Vanligvis antar man at de positive eksterne virkninger ved forskning og kunnskapsutvikling er større enn de negative. I så fall vil det bli for lite av forskning og kunnskapsutvikling i en ren markedsøkonomi. Dermed er det behov for tiltak som kan stimulere forskning, utdanning og utvikling. 5
Patenter gir monopol på et produkt. Dette innebærer en kostnad for samfunnet ved at monopolisten vil selge produktet til høy pris for å få høy fortjeneste. På den andre siden er det nettopp denne fortjenesten som motiverer bedriftene til å forsøke å utvikle nye produkter som de kan ta patent på. Fra et samfunnsøkonomisk synspunkt ønsker en derfor en riktig lengde på varigheten av patentet, som balanserer hensynet til kostnader ved for høy pris mot hensynet til å gi insentiver til forskning og utvikling. Politikk for høy vekst noen stikkord sparing og investering => gir økt realkapitaltilgang utdanning => økt humankapital og økt evne til å bruke nye metoder forskning og utvikling => teknologisk fremgang kunnskapsoverføring fra andre land Institusjoner som kan bidra til høy vekst (grovt og stikkordsmessig): markeder gir arbeidsdeling og spesialisering, insentiv til innovasjon eiendomsrettigheter gir insentiv til å investere velfungerende kredittmarkeder offentlig sektor som tilrettelegger på en god måte (støtte forskning og utvikling, velfungerende markeder, infrastruktur, stabile rammebetingelser, ikke korrupsjon, osv) politisk stabilitet, demokrati, gode politiske institusjoner velfungerende rettssystem begrenset inntektsulikhet åpen økonomi, som bl.a. kan gi kunnskapsoverføring fra andre land Lenker: http://pwt.econ.upenn.edu/php_site/pwt_index.php http://emlab.berkeley.edu/users/chad/tablec2.asc http://www.worldbank.org/data/ http://www.oecd.org/statsportal/0,2639,en_2825_293564_1_1_1_1_1,00.html 6
Y/N BNPr - Y/N = f(k/n, A) K/N realkapital per Figur 1: Økt realkapital per, K/N, fører til økt produksjon per, Y/N, men økningen blir mindre og mindre etter hvert som K/N øker. Y/N BNP Y/N = f(k/n, A 1 ) Y/N = f(k/n, A 0 ) K/N realkapital per Figur 2: Økt produktivitetsnivå, A øker fra A 0 til A 1, fører til at produksjon per øker for gitt nivå på realkapitalbeholdning per. 7