MIGAREN ** Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Vegetasjonssone: Sb 01, Mb 01 Kommune: Grong Vegetasjonsseksjon: O1 Kartblad (M711): 1823 IV Grong, 1824 Prosjekttilhørighet: Frivillig vern III Harran UTM (sentralt): 745 549 Inventør/Firma: Rein Midteng, Asplan Viak H.o.h. 90-445 Dato feltregistrering: 18 august 2010 Areal Om lag 555 dekar Sammendrag Et areal på om lag 555 dekar i Grong kommune rett øst for Namsen om lag fire kilometer sør for Gartland i Grong kommune er tilbudt til vern og er undersøkt mht naturverdier. Området ligger i sør- og mellomboreal vegetasjonssone og i svak oseanisk vegetasjonsseksjon. Det undersøkte området består av deler av et mindre dalføre med omkringliggende gryte og bratte vestvendte lisider. Den markerte åsryggen nord i området ligger på grønnstein og amfibolitt slik at en mindre del av det tilbudte området ligger på rik berggrunn. Blåbær- og småbregnegranskog er trolig dominerende vegetasjonstype men det forekommer også ganske mye høgstaudegranskog samt noe lågurtgranskog. I de bratte lisidene er det flere steder større felt med blotta kalkrike berg hvor det på bergene og i den humusfattige sonen under bergrota vokser flere krevende arter som gulsildre og skogfrue. Krevende bakkeboende sopp er funnet og potensialet for funn av flere krevende kalkkrevende bakkeboende sopp vurderes å være god. Fungaen av vedboende sopp er dårlig utviklet. Lavfloraen er fattig når det gjelder arter i lungeneversamfunnet noe som skyldes mangel på marine avsetninger og rikbarkstrær. Floraen av arter knyttet til gamle grantrær virker også å være fattig selv om elementet er dårlig undersøkt. Floraen av mikolav knyttet til gråor er ikke undersøkt og basert på nærliggende funn er det et potensial for interessante arter. Skogen i området består av eldre plukkhogd granskog hvor påvirkningsgraden gjennomgående har vært lik over hele det undersøkte arealet. Trærne er stort sett i fortsatt god vekst og vitaliteten er god. Den økologiske variasjonen i området vurderes samlet sett som god. Det er avgrenset av ett kjerneområde innenfor tilbudt areal, og som dekker mesteparten av de lavereliggende deler. Denne er gitt verdien A. Området har på tross av nokså lite areal viktige kvaliteter for artsmangfoldet knyttet til rik og eldre skog. Kombinasjoner av ulik eksponering, rik berggrunn, rike vegetasjonstyper sammen med eldre skog er faktorer som bidrar til at området er et nokså viktig for biologisk mangfold. Området er nokså lavtliggende men ligger over marin grense noe som sammen med den totale mangelen på rogn, osp og selje gjør at arter knyttet til boreal regnskog ser ut til å mangle. M.h.t. prioriterte mangler ved skogvernet oppfyller det tilbudte arealet følgende generelle mangler: Gjenværende, forholdsvis intakte områder av lavereliggende skog i ( ) sørboreal vegetasjonssone, gjenværende, forholdsvis intakte forekomster av rike skogtyper som ( ), kalkskog, lågurtskog og høgstaudeskog. Av regionale mangler i Trøndelag, oppfyller området mangelen høgstaudegranskog, lågurtgranskog og delvis også bekkekløft selv om sistnevnte oppfylles i liten grad pga mangel på typiske kløftearter og lite kløfteareal. Området har middels god mangeloppfyllelse. Det står igjen lite slik rik ikke-flatehogd skog i regionen og det er viktig å sikre gjenværende områder og området anses å være et spesialområde som vil ufylle vernet av regionens variasjon i skogtyper. Migaren verdisettes med bakgrunn av overstående argumentasjon **, som regionalt verdifullt. Feltarbeid Tidspunkt, værets betydning og dekningsgrad Området ble registrert 18. august under gode registreringsforhold. Feltarbeidet ble gjennomført i oppholdsvær med god sikt. Karplantefloraen var i god vekst men tidspunktet var ikke helt gunstig mht forekomst av vedboende og bakkeboende sopp uten at dette er avgjørende for korrekt verdisetting av området. Tidspunktet var godt for registrering av lav og middels godt for registrering av gammelskogstilknytta fuglearter. Tidspunktet anses samlet sett som godt for korrekt verdisetting av
området. Ved registreringstidspunktet ble det av grunneier utlevert kart med forslag på et område som burde undersøkes. Dette er registrert, men det er i ettertid av registrant anbefalt inkludert også de bratte vestvedte lisidene mot Namsen. Disse er imidlertid ikke undersøkt. Utvelgelse og undersøkelsesområde Et areal på om lag 555 dekar er tilbudt til vern og er undersøkt mht naturverdier. Arealet ligger på én eiendom i Grong kommune. I tillegg ble et større tilgrensende område i øst på en annen eiendom befart for å avklare om det hadde høye nok naturverdier til at det kunne være interessant å inkludere i et eventuelt verneområde. Dette området består av tidligere hardt plukkhogstpåvirka død ved fattig blåbærgranskog og barblandingskog hvor de lavereliggende og mer produktive lisider og bekkedrag er uthogd. Disse arealene vil ikke tilføre ekstra verdier til Migaren og har i seg selv kun lokal naturverdi (*), og er derfor ikke anbefalt inkludert i et verneområde. Tidligere undersøkelser og eksisterende kunnskap Det virker ikke som området tidligere har vært besøkt av biologer, men langs Namsen på sørsiden av Migandbekken gjorde Tor Tønsberg i følge Artskart (www.artsdatabanken.no) i 1980 funn av lavartene Phlyctis agelaea (VU), Biatora hypophaea (VU) og fossenever (VU). Dette er areal sør for Migandbekken og utenfor tilbudt areal. Om det finns eldre skog på nedsiden av brekket (ikke undersøkt), bør dette absolutt forsøkes inkludert i et eventuelt reservat. De to førstnevnte artene er funnet på gråor og vier, noe som også er til stede innenfor tilbudt areal. Det er ingen tidligere registrerte naturtypelokaliteter innenfor tilbudt areal (www.naturbase.no). Beliggenhet Det undersøkte området består av deler av et mindre dalføre med omkringliggende gryte og ligger øst for Namsen om lag fire kilometer sør for Gartland i Grong kommune. Området ligger omlag 90-448 m.o.h. Naturgrunnlag Landskap og topografi De ytre deler består av vest- og sørvestvendte bratte lisider samt et mindre daldrag som går i øst-vest retning. Innover er dalen ganske bratt og med lange nordvendte lisider som drenerer mot dalføret som her deler seg i to deler. Nokså flate partier på toppen av koller i nord er også inkludert da de inneholder kalkrik eldre skog samt er viktig å inkludere for å sikre en god arrondering av hoveddalen. Geologi Berggrunnen består i følge www.ngu.no i all hovedsak av metasandstein og skifer. Den markerte åsryggen nord i området ligger på grønnstein og amfibolitt slik at en mindre del av tilbud område ligger på rik berggrunn. Dette feltet med rik berggrunn går også noe ned mot hovedbekken. Ellers forekommer skifer i dagen. De bratte skjæringene tilfører rikt sigevann fra den bratte kollen som medfører at mesteparten av de lavereliggende deler samt areal nordøst for bekken får et rikt planteliv. Løsmassene i området består av bart fjell og i et lite område består det av tynne morenemasser. Dette medfører at vegetasjonen gjennomgående får god kontakt med den overveiende rike berggrunnen. Områder ligger nær, men over marin grense. Vegetasjonsgeografi Skogen i området ligger både i sør- og mellomboreal vegetasjonssone (SB-NB) og i svak oseanisk vegetasjonsseksjon (O1) (Moen 1998/DNs WMS-klient). Brorparten ligger i mellomboreal sone.
Vegetasjon, flora På kollen i nord samt i indre deler, er blåbær- og småbregnegranskog dominerende vegetasjonstype men det forekommer her også fragmenter av lågurt- og høgstaudegranskog. Blåbær og hengeving er dominerende arter i de to førstnevnte typer men stedvis er det innslag av mer interessante og krevende arter som knerot, firblad og tyrihjelm. I bratte deler er det trolig et rikt sigevann som medfører at man i blåbærskogen får innslag av lågurtplanter. I den lange sørvestvendte lia dominerer øverst lågurtgranskog sammen med blåbærgranskog og i de nedre deler høgstaudegranskog. I lågurtskogen vokser bl.a. hengeaks, skogfiol, markjordbær, teiebær og liljekonvall. I høgstaudeskogen ble tyrihjelm, trollbær, hvitmaure, hengeving, turt, firblad, vendelrot og mjødurt funnet. I de bratte lisidene er det flere steder større felt med blotta kalkrike berg hvor det på bergene og i den humusfattige sonen under bergrota vokser flere krevende arter. Gulsildre er her en dominerende arter med store tuer både på berg og også i selve bekken. I og ved berget forekommer også lodnebregne, kranskonvall samt bergfrue. Innover langs bekken vokser frodig høgstaudeskog med småbregnegranskog litt vekk fra bekkeløpet men i de indre deler overtar fattig blåbærgranskog også dominansen langs bekken samt i mye av de nordvendte lisidene. Innerst i dalen i nordøst forekommer det noe areal med intermediær rik myr med arter som gulstarr, jåblom og tepperot. Av truede vegetasjonstyper er det påvist høgstaudegranskog (hensynskrevende). Området har også innslag av kalkgranskog som er listet som sårbar (se Aarrestad m.fl. (2001)). Rike vegetasjonstyper er godt representert og er et viktig innslag i det tilbudte arealet selv om de arealmessig ikke utgjør mer enn omlag en tredjedel av tilbudt areal. Figur 1. Frodig høgstaudegranskog med et høyt innslag av gråor langs bekken i nord. Etter det første bekkemøtet forsvinner innslaget av gråor helt. Økologisk variasjon Området har skog i både sør og mellomboreal vegetasjonssone, og innslaget av rike vegetasjonstyper er godt. Variasjon i eksposisjonen er også nokså god med både sør og nordvendte lisider og fra fuktig og solbeskytta partier til solvendte partier. Variasjonen i skogstruktur og påvirkning er mindre god. Hogstpåvirkningen er homogen. Den økologiske variasjonen i området vurderes samlet sett som god.
Figur 2. Fra kollen i øst med utsikt over Namsen. Eldre skog i midtre billedkant er innenfor tilbudt areal. Lokaliteten fortsetter innover til venstre. Ungskogen på andre siden av dalføret ligger på andre eiendommer. Treslag Gran er det dominerende treslaget i hele området. Langs vassdragets nedre deler forekommer det en del gråorskog sammen med bjørk men noe overraskende ble ikke rogn, osp og selje overhode sett. I såpass lysåpen skog med rikt og ustabilt jordsmonn burde en hatt forekomster av slike trær og trolig er det elg som har fjernet slikt. Furu forekommer fåtallig i de øvre høydelag. Edelløvtrær ble ikke observert. Skogstruktur og påvirkning Skogen i området består av eldre plukkhogd granskog hvor påvirkningsgraden gjennomgående har vært lik over hele det undersøkte arealet. Trærne er stort sett i fortsatt god vekst, er ensaldret, har stort sett samme dimensjon og vitaliteten er god og befinner seg derfor i såkalt optimalfase. Selv om skogen på mye av arealet er nokså grovvokst mangler likevel skogen stort sett biologisk gamle grantrær, dvs. trær som er eldre enn 150-200 år. Det tas et unntak for de øvre deler av den nordvendte lange lisiden som ikke ble undersøkt. Det fuktige klimaet og den ustabile grunnen er også medvirkende årsak til at trærne trolig ikke blir spesielt gamle før de faller eller død på rot. Spredt finns noe gadd, men i motsetning til i mer kontinentale områder er mengden gadd naturlig nokså lavt i slike områder. Spredt ligger det ferske og middels nedbrutte læger av gran og bjørk. Spor etter læger og sterkt nedbrutte læger forekommer i liten grad. Det fuktige klimaet og det rike jordsmonnet gjør at nedbrytningen av læger går fort. Lægrene blir fort dekket av mose slik at de kan se eldre ut enn de egentlig er. Pga mye bratt terreng og ustabilt og rikt jordsmonn er skogen gjennomgående flersjiktet. Størrelsen og høyden på trærne avtar innover i dalen og oppover i høyden noe som både skyldes jordsmonnet og vekstsesongens lengde.
Figur 3. I de mer indre deler av dalen etter det første bekkemøtet. Skogen er ikke like grovvokst her som lenger ut. Kjerneområder Det er avgrenset ett kjerneområde innenfor tilbudt areal, som dekker mesteparten av de lavereliggende deler. Tabell 1: Kjerneområder i Migaren, fakta og kortfattet beskrivelse. Ant. rød: Antall rødlistearter. Verdi: A-C. Kjerneområde Naturtype Areal Hoh. Beskrivelse Ant. rød Verdi (daa) 1. Migandbekken 240-445 3 A Gammel barskog, kalkgranskog Om lag 148 Naturtypelokaliteten/kjerneområdet ligger øst for Namsen om lag 4 kilometer sør for Gartland og omfatter deler av et mindre bekkedrag med tilliggende kolle og lisider. Rike vegetasjonstyper dominerer og disse består av kalkrik høgstaude- og lågurtgranskog. Bergveggene er rike og her ble kalkkrevende arter som bergfrue registrert sammen med gulsildre. Lågurtgranskog forekommer fragmentarisk i de tørreste partier av den vestvendte lisiden. Her ble det notert hengeaks, skogfiol, markjordbær, teiebær, og liljekonvall. Høgstaudeog småbregne/blåbærgranskog dominerer i de indre mer fattige delene. I høgstaudeskogen ble tyrihjelm, trollbær, kranskonvall, hvitmaure, hengeving, turt, firblad, vendelrot og mjødurt notert. I berget vokser også en del gulsildre og bergfrue. Skogen består av eldre plukkhogd granskog hvor påvirkningsgraden gjennomgående har vært lik over hele det undersøkte arealet. Trærne er stort sett i fortsatt god vekst og vitaliteten er god. Selv om skogen på mye av arealet er nokså grovvokst mangler likevel stort sett biologisk gamle grantrær, dvs. trær som er eldre enn 150-200 år. Det fuktige klimaet og den ustabile grunnen er også medvirkende årsak til at trærne trolig ikke blir spesielt gamle før de faller
Kjerneområde Naturtype Areal (daa) Hoh. Beskrivelse Ant. rød Verdi eller dør.spredt ligger det ferske og middels nedbrutte læger av gran og bjørk. Kontinuiteten i læger er lav. Det er så langt dokumentert få rødlistearter hvorav gulbrun storpigg (NT), duftskinn (NT) og gubbeskjegg er de eneste. Området har et klart potensial for funn av flere interessante bakkelevende sopp samt lavarter knyttet til gammel gråor og kanskje grantrær. Området vurderes å være en svært viktig (A) naturtypelokalitet da den er nokså stor og i all hovedsak består av rike vegetasjonstyper inklusive kalkgranskog, har funn av interessante sopparter med et klart potensial for flere samt mange næringskrevende karplanter. Potensialet for flere krevende og rødlista arter vurderes som nokså stort. Artsmangfold Karplantefloraen Karplantefloraen i området er i større partier rik selv om mesteparten av området dominerer av fattige vegetasjonssamfunn. Arter knyttet til både høgstaude- og lågurtgranskog inkludert kalkrike berg er registrert. Gulsildre som er kalkkrevende har større forekomster i de nedre deler. Bergfrue som også er kalkkrevende vokste begge i bergveggene. I høgstaudeskogen ble bl.a trollbær og kranskonvall funnet, arter som i følge Artskart har om lag 10 funn hver i kommunen fra før. Figur 4. Gulsildre vokste i tillegg til på bergvegger og langs bekkeløp også flere steder ut i selve bekkeleiet.
Figur 5. Bergfrue som er Norges nasjonalblomst vokste i de kalkholdige vestvendte skrentene. Lav og moser Lavfloraen i området virker så langt å være fattig. Av arter i lungeneversamfunnet ble det kun funnet ett tre med lungenever. Gamle trær med gråor i fuktige frodige miljø kan ha en rik og spesiell lavflora. Disse artene hadde registranten mangelfull kunnskap om, og det kan tenkes at slik forekommer innenfor området. Utenfor området er det tidligere funnet to slike arter som står som sårbar på rødlista. Enkelte av grantrærne har utviklet eller er i ferd med å utvikle regnbeskytta miljø i rotsonen, noe som er egna miljø for flere interessante arter som for eksempel huldrelav. Det ble lett noe etter slike, men miljøet kan også være noe forbisett. Gubbeskjegg (NT) vokser spredt i området. Området har potensial for interessante kalkkrevende mosearter. Slike er ikke lett etter pga manglende kunnskap om gruppen. Sopp Floraen av vedboende sopp er fattig og kun duftskinn (NT) ble funnet. Floraen av bakkelevende sopp virker å være nokså rik og interessant. Området ble registrert på et ugunstig tidspunkt for denne artsgruppen men rik berggrunn, eldre skog, rik karplanteflora (flere grasmarksarter begunstiges av dette) og ustabilt jordsmonn med blotta jord gjør at potensialet er godt for funn av flere interessante arter. Så langt er den kalkkrevende arten gulbrun storpigg (NT) funnet. Denne ble funnet på toppen av kollen i nordøst. Både kollen og den bratte vestvendte lisiden sammen med de lavere deler av daldraget vurderes å være potensielle habitat for interessante bakkeboende sopparter.
Figur 6 Gulbrun storpigg (NT) ble funnet på toppen av kollen i øst. Blåbærgranskog dominerer men humuslaget er stedvis såpass tynt at sopp- og karplantefloraen får kontakt med berggrunnen. Fugl Ringer etter tretåspett ble sett på et par grantrær ellers ble ingen interessante arter notert. Konklusjon, artsmangfold Området har på tross av nokså lite areal, har området viktige kvaliteter for artsmangfoldet knyttet til rik og eldre skog. Kombinasjoner av ulik eksponering, rik berggrunn, rike vegetasjonstyper sammen med eldre skog er faktorer som bidrar til at området er et nokså viktig for biologisk mangfold. Området er nokså lavtliggende men ligger over marin grense noe som sammen med den totale mangelen på rogn, osp og selje gjør at arter knyttet til boreal regnskog ser ut til å mangle. Et forbehold tas i forhold til eventuelle mikrolav som er knyttet til rogn og gran samt de vestvendte lisidene som ikke er undersøkt. Det er ved Gartland vernet flere arter med boreal regnskog, og det kan tenkes at Migaren har andre og utfyllende verdier enn disse ved at Migaren ligger noe høyere og har rike bergvegger noe disse områdene trolig mangler. Det vurderes samlet at Migaren er av middels betydning for bevaring av artsmangfold i regionen. Tabell 2: Interessante arter funnet i Migaren. Artsgruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødliste Totalt antall Karplanter Saxifraga aizoides gulsildre Spredt Saxifraga cotyledon bergfrue Actaea spicata trollbær Spredt Polygonatum verticillatum kranskonvall 1 Fragaria vesca markjordbær spredt Rubus saxatilis teiebær Spredt Paris quadrifolia firblad Litt Vedb. sopp Oligoporus fragilis brunkjuke 1 Climacocystis borealis vasskjuke 1 Cystostereum murraii duftskinn NT 1 Bakkeb. sopp Sarcodon versipellis gulbrun storpigg NT 1
Artsgruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødliste Totalt antall Lav, makro Alectoria sarmentosa gubbeskjegg NT Spredt lungenever 1 Fugl Picoides tridactylus tretåspett NT Sportegn ett par steder Cinclus cinclus Fossekall 1 observasjon Avgrensning og arrondering Området er totalt sett godt arrondert. Mesteparten av dalføret til Miganbekken er inkludert. Skogen på sørsiden av bekken i nedre deler ligger på naboeiendommer og skogen er hogd og det vokser her halvgammel ungskog. Det ville ha vært en fordel om man der kunne inkluderer ei bred kantsone med tanke på eventuell restaurering av potensial for fuktighetskrevende arter innenfor tilbud areal, på en annen side kan dette også ivaretas som flerbrukshensyn. Uansett løsning kan man på sikt bøte noe på skadene uttørkingen etter hogsten på andre siden av bekken har medført for miljøet i tilbudt areal. Verdivurdering og verneverdier Prioriterte mangler ved skogvernet i Norge M.h.t. prioriterte mangler ved skogvernet i Norge (Framstad m. fl. 2002; Framstad m. fl. 2003) oppfyller det tilbudte arealet følgende generelle mangler: Gjenværende, forholdsvis intakte områder av lavereliggende skog i ( ) sørboreal vegetasjonssone, gjenværende, forholdsvis intakte forekomster av rike skogtyper som ( ), kalkskog, lågurtskog og høgstaudeskog. Av regionale mangler i Trøndelag, oppfyller området mangelen høgstaudegranskog, lågurtgranskog og delvis også bekkekløft selv om sistnevnte oppfylles i liten grad pga mangel på typiske kløftearter og lite kløfteareal. Området har altså en temmelig god mangeloppfyllelse. Konklusjon, verdivurdering Migaren er et lite areal beliggende i sør- og mellomboreal sone og hvor mye av domineres av rike skogtyper. Området har på tross av lite areal, stor variasjon i eksponering og i høydegradienten. Skogen i området er homogent påvirket og består av plukkhogd naturskog i aldersfase, dvs. skog som er homogen, i liten grad er biologisk gammel og som i liten grad ennå har begynt å produsere mye død ved. De indre deler har fuktig eldre skog som ligger beskytta i forhold til uheldige vindeffekter fra omkringliggende flatehogd skog. I de ytre deler er skogen uheldig påvirka fra hogstflater på naboeiendommer. Artsmangfoldet knyttet til gammelskogsstrukturer er så lang vurdert som fattig mens mangfold knyttet til marka er rik. Det er en rik karplanteflora i området og mangfoldet knyttet til kalkkrevende bakkeboende sopp vurderes også å være rikt. Lavfloraen er fattig når det gjelder arter i lungeneversamfunnet noe som skyldes mangel på marine avsetninger og rikbarkstrær. Floraen av arter knyttet til gamle grantrær virker også å være fattig selv om elementet er dårlig undersøkt. Floraen av mikolav knyttet til gråor er ikke undersøkt og basert på nærliggende funn er det et potensial for interessante arter. Det står igjen lite slik rik ikke-flatehogd skog i regionen og det er viktig å sikre gjenværende områder og området anses å være et spesialområde som vil ufylle vernet av regionens variasjon i skogtyper. Migaren verdisettes med bakgrunn av overstående argumentasjon **, som regionalt verdifullt. Sammenlikning med andre verneområder: Ved Gartland er det vernet fem områder med boreal regnskog. Migaren har andre og utfyllende verdier enn disse ved at Migaren ligger noe høyere og har rike bergvegger noe disse områdene trolig mangler. Medjåura naturreservat litt lenger sør er et edelløvskogsreservat med forekomst av alm samt at det har høgstaudevegetasjon av gran og bjørk. Dette er et område med tørre skogmiljøer og har andre og utfyllende kvaliteter i forhold til Migaren. Sanddøla naturreservat har skogtyper som også finns i
Migaren. Dette i form av rik og fuktig høgstaudegranskog. Sanddøla naturreservat har klart større og høyere kvaliteter enn Migaren. Men Migaren representerer uansett en rik og lite verna skogtype regionalt. Migaren vurders å være et viktig supplementsområdet til det etablerte skogvernet i regionen. Andre naturreservatkandidater (frivillig vern og areal på statsgrunn) i kommunen ligger høyere i terrenget og består stort sett av høyereliggende og fattig skog slik at disse har andre kvaliteter enn Migaren. Tabell 3: Oppsummering viktige kriterier og samlet verdi for Migaren. - betyr ikke relevant. Felt som er grået ut skal ikke fylles ut for kjerneområder. OMR U ST TV VV AR AM RV DVM DVK TF GB GL Samlet verdi 1. Migansbekken ** *** ** ** ** *** * * * * * ***/A Totalt *** ** **(*) ** ** ** ** * * * * * ** Forkortelser: OMR=område, U=urørthet i forhold til tekniske inngrep, ST=størrelse, TV=Topografisk variasjon, VV=Vegetasjonsvariasjon, AR=arrondering, AM=artsmangfold, RV=Rike vegetasjonstyper, DVM=død ved mengde, DVK=død ved kontinuitet, TF=treslagsfordeling, GB=gamle bartrær, GL=gamle løvtrær.
Figur 7. Rødt polygon viser verneverdig og tilbudt areal, oransje farge viser kjerneområdet/naturtypelokaliteten.