Lenkeorganisering i emneportalen

Lenkeorganisering i emneportalen Et forslag 19. november 2001 1 Hierarki og Dewey Emnehierarkiet kombinert med fritekstsøk er de viktigste navigasjonsinstrumentene i portalen for brukerne. Emnehierarkiet er også fagredaksjonenes verktøy for å organisere lenkene på en brukervennlig måte. Ut fra dette synspunktet vil registratorene først og fremst plassere lenker i emnehierarkiets kategorier. Forslaget til organisering, som legges fram her, bygger på at emnehierarkiet er primært. Dewey-klassifikasjonen må spille en sekundær rolle i forhold til hierarkiet. Portalen skal være en emneportal (hierarkisk ordnet), ikke en Dewey-portal. Allerede nå er det jo gjort så mange modifikasjoner i forhold til Dewey at en kan si at Dewey-portalen i praksis er forlatt (5 toppgrupper, informatikk flyttet fra 000-gruppa til realfag/teknologi (500 og 600), etnologi er en blanding av grupper fra fire hundregrupper, psykologi er flyttet fra 100-gruppa til samfunnsfag som omfatter Dewey-numre fra fem hundregrupper, under Musikk, scenemusikk er Dewey-systematikken radbrukket, osv). Dette reflekterer til dels fagredaksjonenes syn på hvordan systematikken skal være i deres fag. På den annen side underkjenner redaksjonsgruppa fagredaksjoners forslag til hierarkisk inndeling fordi forslaget ikke er i samsvar med Dewey, så bildet er ikke entydig. Hva er så vitsen med å bruke Dewey? Redaksjonsgruppas hovedbegrunnelse er at det skal hjelpe oss med utvikling av hierarkiet. Som nevnt er bruddene med Deweys systematikk allerede innført og vi vet i tillegg at systematikken ikke stemmer for store fag. Noen steder stemmer systematikken bra og kan komme til nytte slik redaksjonsgruppa sier, men det gjelder ikke som et generelt prinsipp. Ser man bort fra dette aspektet, kan man begrunne Dewey-bruk slik: å understøtte samsøk med andre Dewey-brukende portaler (Dewey er en språkuavhengig emnebetegnelse) å understøtte samsøk med Dewey-delen av katalogen i BIBSYS. å kunne nyttiggjøre seg emneregistret til DDK5. 1

å gi Dewey-kyndige mulighet til å søke ved Dewey-koder, f.eks. via et oppsatt Dewey-hierarki. Disse fire punktene kan se tilforlatelige ut, men de tre første har innebygde svakheter. Skal samsøk være effektivt, må egen klassifikasjonspraksis være konsistent og korrekt og den må samsvare med den praksis som brukes i de portalene og katalogene man vil samsøke i. Det skulle være nok å vise til den sprikende Dewey-klassifikasjon i BIBSYS-katalogen for å illustrere problemene. Problemene er flere. Samsøk med BIBSYS-katalogens klassifikasjon vil være avhengig av at det brukes samme klassifikasjonssystem. Det er ikke tilfellet. Jus, medisin, teknologi bruker andre systemer. Samsøk måtte i disse tilfellene være basert på andres dewey-klassifikasjon, for eksempel Library of Congress (brønn-poster) og høgskolebibliotek). Det er viktigere at slike fagområder baserer seg på en nasjonalt eller internasjonalt anerkjent systematikk (jus i Norge: L-skjema; medisin: NLM; teknologi: UDK). For emneportalens del kommer i tillegg at folk som ikke kjenner systemet, skal klassifisere etter Dewey. Allerede nå klager redaksjonsgruppa på feil klassifisering, inkonsistent klassifisering og fagredaksjonene på at lenker dukker opp uventete steder i hierarkiet. Å få orden på dette kan komme til å legge en stor arbeidsbyrde på redaksjonsgruppa og klassvakt. Kanskje vil det å gjennomføre engelske beskrivelser, som kan fritekstsøkes, bety mer for internasjonalt samsøk. Emneregistre til Dewey bygges vanligvis opp samtidig med at man klassifiserer dokumenter eller lenker. Dermed blir emneregistret et register til en faktisk samling. Emneregistret til DDK5 er et register til Dewey-tabellen, ikke til en samling. Selv om man bare trekker ut registerinnførslene som svarer til de Deweykodene som faktisk er brukt i portalen, har vi ingen garanti for at for at registertermene reflekterer innholdet i lenkene som blir klassifisert i portalen. Disse svakhetene til tross: Dewey-systemet er såpass utbredt at de nevnte tre punktene kan være begrunnelse nok for i det hele tatt å introdusere Dewey i portalen. Dewey-systematikken må likevel spille en sekundær rolle. Vi bør i vår portal innta samme holdning som det gjøres i mange andre portaler i Europa, f.eks. dem som deltar i prosjektet Renardus som tar sikte på å få til samsøk i portaler. Prosjektet beskriver sin Dewey-bruk slik: In brief, the Renardus Subject Gateways map their local browsing structures and classification systems to a common universal system, the Dewey Decimal Classification (DDC). A research agreement with OCLC/Forest Press allows to display the DDC system in the hierarchy of browsing pages shown here. 2

The mapping decides which parts of the local gateways are offered as related collections on the Renardus browsing pages. Her muliggjøres altså samsøk ved at hver enkelt portal bruker sin egen systematikk, men kategoriene i systematikken mappes til Dewey. 2 Et forslag Man bygger emneorganiseringen slik: 1. Redaksjonen og fagredaksjonene bygger opp et emnehierarki basert på fagmiljøenes ordning av sine fag forventet og faktisk lenketilfang - kvantitativt og kvalitativt. Hierarkiet vil innenfor enkelte områder følge Deweys systematikk, i andre områder ikke. Redaksjonsgruppas rolle må være å overvåke totaliteten i hierarkiet, f.eks hindre at matematikkredaksjonen og informatikkredaksjonen bygger opp hver sine hierarkier innen numerisk analyse (et konstruert eksempel). 2. Hver enkelt kategori blir tilordnet et Dewey-nummer av klassvakt (eller andre kvalifiserte), som ser sammenhengen kategorien står i og er i stand til gjenfinne denne i Dewey-systematikken. Det vil si at kategorien blir knyttet til en klasse i Dewey. Dewey-nummeret kan være eksakt eller trunkert. 3. Hver enkelt kategori blir tilordnet en søkestreng som omfatter de Deweynumrene som kategorien og dens underkategorier har blitt tilordnet (forrige punkt). 4. Registrator plasserer lenken i hierarkiet på én av to måter ved å velge en eller flere kategorier i hierarkiet (lenkebeskrivelsen blir da automatisk tilordnet denne kategoriens Dewey-nummer). Dette er klassifikasjon etter hierarkiet, hierarkiet er det primære klassifikasjonssystem. alternativt kan lenken klassifiseres med Dewey. Når en kategoris Dewey-kode er trunkert, betyr det at Dewey tilbyr en akseptabel underinndeling av den aktuelle kategorien og klassifikasjon her kan gå dypere til hjelp for seinere underinndeling når lenketilfanget har kommet opp i størrelse. I det siste tilfellet vil lenken kunne gjenfinnes i de kategoriene hvor det aktuelle dewey-nummer omfattes av søkestrengene i hierarkiet. Det kan 3

også skje at dette Dewey-nummeret ikke er representert i hierarkiet. Dette må systemet fange opp og sende melding om til redaksjonsgruppa/klassvakt, som deretter ser om søking i en eller annen kategori må utvides til å omfatte dette klassenummeret; om det må lages en ny kategori, eller om klassifikasjonen må endres på grunn av feil. Denne måten å klassifisere på sikrer sterk styring med Dewey-klassifikasjonen, noe som er nødvendig med så mange aktører, Dewey-kyndige og ikke. Alle lenker som blir plassert i samme kategori får tildelt samme Deweynummer. gjør det enkelt å plassere lenker i hierarkiet. Dette sparer arbeid for registratorene. for dem som velger å klassifisere direkte med Dewey kan dypere Dewey-klassifisering brukes der kategoriens Dewey-kode er trunkert. gjør det mulig å oppdage/fange opp nye Dewey-numre som brukes. begrenser i stor grad klassvakts arbeid til å Dewey-klassifisere kategorier i hierarkiet og ikke enkeltlenker. fagredaksjonene kan konsentrere seg om systematikken i emnehierarkiet og behøver ikke forholde seg til Dewey. 5. Når en kategori blir "full", inndeles den i underkategorier ut fra lenketilfanget i kategorien. Hovedaktør her er fagredaksjonen som utarbeider nye undergrupper utfra den faglige fordelingen av lenkene. Klassvakt gir disse underkategoriene riktige Dewey-nummer utfra konteksten. Inndelingen kan enten skje ut fra Deweys underinndeling om det måtte passe, men det kan også skje ved bruk av enkeltnumre fra Deweytabellen. I det første tilfellet er det nok å redigere i hierarkiet (som nå). I det andre tilfellet kan postene redigeres inn i de nye kategoriene på tilsvarende vis som man flytter en fil fra en mappe til en annen i grafiske brukergrensesnitt og tilordnes i denne prosessen automatisk nye Dewey-numre. Denne måten å organisere arbeidet på legger altså hovedvekten på emnehierarkiet og gjør det enkelt for brukere som ikke kan Dewey å plassere lenker i hierarkiet. Når en kategori trenger videre inndeling, ser man på de lenkene som ligger der, foretar en faglig fordeling, gir de nye kategoriene navn og overlater til klassvakt å gi underinndelingen Dewey-koder. Erfaringene fra Juridisk nettviser viser at en slik gjennomgang av kategorier er meget nyttig også ut fra et faglig, redaksjonelt synspunkt. 4

Forslaget har også svakheter om man ser det fra et strengt Deweysynspunkt: lenker plassert i samme kategori, kan ha høyst forskjellig Deweyspesifisitet. Slik er det i midlertid også med dagens løsning. Dypere klassifisering kan i noen tilfeller antyde en seinere underinndeling. Det kan også være et spørsmål om det til enhver kategori i et emnehierarki fins en tilsvarende kategori/klasse i Dewey-systematikken. Oppsummert: Det klassifiseres etter emnehierarkiets systematikk. Dewey får en sekundær rolle. Hele Dewey-systematikken er ikke nødvendigvis representert i hierarkiet, man bruker enkeltnumre fra Dewey som begrepsmessig stemmer overens med kategoriene i hierarkiet. 3 Konkretisering og eksempler Hver enkelt kategori i emnehierarkiet må tilordnes to sett Dewey: et Dewey-nummer som skal tilordnes de lenkene som legges i denne kategorien. en søkestreng sammensatt av Dewey-numre (og eventuelt ressurstype/emneord) som dekker inneværende kategori og alle underliggende kategorier. For at forslaget skal bli enklere å forstå, legges det fram noen eksempler på funksjonaliteten som forslaget innebærer. En lenke om programmeringsspråket Java skal inn i portalen. Programmeringsspråk fins i emnehierarkiet og kategorien er Dewey-klassifisert med 005.133. Ved plassering av lenken i Programmeringsspråk får lenken tildelt Deweynummer 005.133. Programmeringsspråk-kategorien kan etterhvert få mange lenker dersom man registrerer 3-4 lenker pr programmeringsspråk. Dewey har ingen underinndeling her. Videre inndeling bør skje etter programmeringsspråkenes navn (Simula, Java, Smalltalk osv) og søkestrengen knyttet til kategoriene suppleres med søk på f.eks. emneord (Dewey=005.133 AND emneord=java). Hierarkiet vil da se slik ut (med de to deweysettene i parentes): Realfag, teknologi (500,...) Informatikk (004, 004* or 005* or 006* or...) Programmeringsspråk (005.133, 005.133) APL (005.133, 005.133 and emne=apl) Java (005.133, 005.133 and emne=java) Simula (005.133, 005.133 and emne=simula) En endekategori under Arkitektur er i dag Bygningstyper. I Dewey er denne kategorien representert ved fire forskjellige Deweynummer 5

på samme notasjonsnivå: 725 (offentlige bygg), 726 (religiøse bygg), 727 (undervisningsbygg) og 728 (bolighus), hver med sine underinndelinger). Selv om Dewey gir uttrykk for et begrepsmessig hierarki, gjenspeiles ikke dette i en hierarkisk notasjon. Slik er det mange steder i Dewey-tabellen. Jeg vet ikke om denne inndelingen av bygningstyper passer det norske arkitektmiljø, kanskje vil en inndeling etter andre fasetter være mer aktuelt: anvendte bygningsmaterialer (inndeling i dewey 624.1) eller byggstørrelse. Jeg antar i det videre likevel at Deweys inndeling brukes, for illustrasjonens skyld. Forslaget innebærer at man velger ut én av dem til å representere kategorien, la oss si 725. Alle lenkebeskrivelsene får Dewey-nummer 725. Dette er uheldig i fall en lenke egentlig hører hjemme i f.eks. 728. Det svekker samsøk (ikke noe å legge skjul på), men Dewey er sekundært og får her en mer teknisk funksjon inntil underinndeling skjer. Det kunne også tenkes en løsning der lenkene fikk tildelt alle deweynumrene (725-728), men denne løsningen har også svakheter ved samsøk: søker på religøse bygg og får treff på bolighus. Vi kunne også velge det nummeret som Dewey-tabellen sier skal brukes om comprehensive works - 720. Endelig kan det tenkes en løsning der registrator blir tvunget til å velge mellom en av de fire Dewey-typene når man plasserer en lenke i kategorien bygningstyper. Dette kan registreringsprogrammet ta seg av og alle problemer vil da være løst. Når antallet lenker i denne kategorien overstiger et visst antall, må den underinndeles. Inndelingen må skje etter hva slags lenker som er registrert. Kanskje stemmer de godt overens med den videre underinndeling av 725, kanskje av 726, kanskje av en kombinasjon, kanskje fordeler de seg på de fire kategoriene Dewey oppgir, kanskje dreier lenkene seg om næringsbygg som ikke er blant 725-728. Det vet vi ikke på forhånd. Dewey gir ikke noe automatisk svar her. Den konkrete situasjon (lenketilfanget og deres innhold) avgjør hvordan hierarkiet skal underinndeles. Hvordan skjer underinndelingen? Fagredaksjonen navngir de nye underkategoriene og klassvakt (og/eller andre kvalifiserte) tildeler disse Dewey-numre. Lenkene fordeles i de nye kategoriene. Gjennom flytteprosessen tildeles de automatisk nye Dewey-numre (drag-and-drop for dem som kjenner terminologien). Dersom underinndelingen dekkes av Deweys underinndeling av gruppene 725-728, vil man kanskje få mye gratis om man hadde dypklassi- 6

fisert fra starten. Men det er som nevnt, uvisst. Kanskje tenker man bygningsmaterialer, når man tenker bygningstyper innen norsk arkitektur. Da vil klassifikasjon etter Dewey plassere lenkene under Teknologi/Byggteknikk og ikke under Bygningstyper. 4 Begrunnelse Jeg fremmer dette forslaget av flere grunner, men i bunnen ligger dette standpunktet: Portalens dynamiske karakter tilsier at vi må gjøre kompromisser på det kunnskapsorganisatoriske fordi arbeidet med lenkene er av flyktig karakter. Arbeidsinnsatsen må minimaliseres og skal først og fremst legges i seleksjon, kvalitetsvurdering, verbal beskrivelse av lenkenes innhold og plassering direkte i hierarkiet. Vi har gjort kompromisser når det gjelder den bibliografiske beskrivelsen: vi bruker et forkortet Dublin Core format (som i seg selv er et kompromiss); vi forlanger ikke autoritetskontroll av personnavn og institusjoner; vi sier frie, ikke kontrollerte emneord. Vi må gjøre kompromiss også i klassifikasjonen med dewey. Mitt forslag representerer et slikt kompromiss: vi bruker enkeltnumre fra Dewey og vi bruker av og til bredere nummer der det egentlig fins underinndeling i Dewey. Vi lar rett og slett emnehierarkiet være det primære organiseringsprinsipp, men når vi legger lenker inn i hierarkiet bør vi selvsagt forsøke å legge dem så langt ned i hierarkiet som det er faglig forsvarlig. Mange store faglige miljøer ved universitetene bruker ikke Dewey som klassifikasjonssystem. Opplegget fra Redaksjonsgruppa forutsetter full dypklassifisering i Dewey. Det er et helt urimelig krav. Dette vil bety at en stor andel av arbeidet legges på Dewey-klassifisering, i stedet for på å finne fram, kvalitetsvurdere og beskrive lenken. Arbeidsmengden fyller allerede dagen og emneportalarbeid kommer i tillegg. Redaksjonsgruppa har et idealistisk forhold til hva Dewey-klassifikasjon innebærer i en slik situasjon. Innen flere store fag brukes både i fagmiljøene og i bibliotekene en annen systematikk enn den som fins i Dewey (f.eks. jus, medisin, teknologi, idrett). I løpet av de 11 månedene som har gått siden registrering i portalen ble åpnet er det registrert drøye 1300 lenker. Med 120 personer i fagredaksjonene tilsvarer dette én lenke pr person pr måned. Dette er ikke spesielt imponerende og man kan lure på grunnen. Arbeidsmengden er en viktig faktor. Det er ikke bare å knipse med fingrene og si prioritér dette høyere. Jeg tror heller ikke at det er Dewey-klassifikasjonen alene som er årsaken, men jeg mener at redaksjonsgruppa har lagt opp til et altfor komplisert system basert på tilpasning av et gammelmodig klassifikasjonssystem og basert på idéen om man skal få hierarkisk inndeling gratis av dette systemet. 7

Mange fagredaksjoner ser at dette ikke stemmer og redaksjonsgruppas stahet og manglende evne til å se problemet fra fagredaksjonenes side, dreper den entusiasmen som måtte være tilstede for portalen som verktøy for å skape en helt nødvendig tjeneste. Knut Hegna (Knut.Hegna@ub.uio.no), fagreferent i informatikk/uio 8