Årsmelding for Læringssenteret ved Høgskolen i Oslo 2009

Årsmelding for Læringssenteret ved Høgskolen i Oslo 2009 INNHOLD Overordnet mål for Læringssenteret... 2 Innledning - sammendrag... 2 En attraktiv arena for læring: Undervisning, læringsressurser, besøk... 3 Undervisning... 3 Utviklings- og forskningsprosjekter i samarbeid med utdanningene... 4 Samarbeid med Høgskolen i Akershus... 5 Kurs for tilsatte... 5 Individuell/tilpasset veiledning Bestill en bibliotekar... 5 Fysiske læringsressurser... 7 Besøk... 8 Utstillinger og arrangementer... 9 Relevante og oppdaterte samlinger: Mediesamling og utlån... 12 Trykte og elektroniske samlinger... 12 Utlån av bøker og media... 12 Utlån til andre bibliotek... 13 utlån av AV-utstyr... 13 Bruk av elektroniske samlinger... 15 Høy kvalitet på AV-bruk i auditorier og klasserom... 16 Forskningsformidling - åpent digitalt arkiv... 16 Læringssenterets vevsider 2009... 18 Læringssenteret på Fronter... 18 Produksjon av film og multimedia læringsressurser... 18 Tilrettelegging for flerkultur og internasjonalisering... 19 Kompetanseheving av ansatte... 19 Økonomi... 20 1

OVERORDNET MÅL FOR LÆRINGSSENTERET Læringssenterts mål framgår av Strategiplan for Læringssnteret 2008-2011. Overordnet mål er: Å utvikle Læringssenteret til et universitetsbibliotek med fokus på studentenes læring. Å følge opp høgskolens strategiske mål om satsing på flerkultur og forskning. INNLEDNING - SAMMENDRAG Læringssenteret ved Høgskolen i Oslo består av tre fysiske læringssentra: Pilestredet Park (PP), Pilestredet 48 og Pilestredet 35. I tillegg kommer en AV-tjenesten samt Enhet for digitale tjenester og LATINA lab som er et samarbeidsprosjekt med Pedagogisk Utviklingssenter. Læringssenteret har som ansvar å tilby bibliotektjenester og ressurser for studentenes læring samt IKTveiledning til studenter. I tillegg har AV-tjenesten ansvaret for AV-service og utstyr i auditorier og undervisningsrom. AV-tjenesten driver også undervisning og filmproduksjon i tillegg til at Læringssenteret låner ut AV-utstyr. I årsmeldingen kan vi melde om - Økning i antallet besøk - Økning i utlån samtidig som den papirbaserte mediesamlingen blir mindre som følge av kassering. - Reduksjon i antall bøker innlån fra andre samtidig som vårt utlån til andre bibliotek øker. - Økning i bruk av digitale ressurser fra Læringssentert - Økt undervisning og veiledning av studenter og ansatte - Økning i utlån av AV-utstyr 2

EN ATTRAKTIV ARENA FOR LÆRING: UNDERVISNING, LÆRINGSRESSURSER, BESØK Mål: Rett undervisning til rett tid: Utprøving av differensierte metoder og undervisning i informasjonskompetanse integrert i fag. Høy kvalitet på veiledning og brukertjenester i Læringssenteret styrke ressursene og gi differensiert tilbud Tilby læringsressurser som støtter alle læringsformer. INTEGRERING AV UNDERVISNINGSTILBUD FRA LÆRINGSSENTERET I FAG- OG STUDIEPLANER Integrering av undervisning og veiledning i alle studieløp er fortsatt én av hovedsatsingene i Læringssenterets strategiplan. Vi kom et langt stykke videre i 2009 ved at læringsmål om prosessen med å søke etter litteratur ble tatt inn i flere fag- og studieplaner. Kontaktbibliotekarene ved Læringssenteret har særlig ansvar for oppfølgingen overfor utdanningene. Nedenfor følger status for integrering av opplæring fra Læringssenteret i fag- og studieplaner. UNDERVISNING BIBLIOTEKUNDERVISNING Antall timer med bibliotekundervisning har økt det siste året. Nedenfor finnes en nærmere beskrivelse av undervisningens omfang og arbeid som er blitt gjort, spesielt med tanke på videreutvikling av undervisningstilbudet til studentene. 2008 2009 Antall timer undervisning for studenter 463 545 Antall studenter som har deltatt på undervisning 3477 4 841 Antall ansatte som har deltatt på undervisning 99 138 Antall timer med studentundervisning 2008 2009 SU 238 261 HF 86 123 SAM 44 49 LUI 40 54 JBI 13 9 EST 36 47 IU 6 4 Undervisning av grupper Læringssenteret har hatt undervisning for alle utdanninger i 2009, men omfanget har variert. Statistikken viser imidlertid en markant økning av omfang i timer og deltakerantall i forhold til tidligere år. Deltakerantallet viser en økning totalt på 40 % (tabell 1). Tallene viser størst økning i deltakerantall fra studenter på SAM (over 80 % økning fra året før) (tabell 3) 40-60 % økning av deltakerantall fra HF og LUI fra 17-24 % økning på deltakerantallet fra henholdsvis EST og SU. 3

Økning i deltakerantall kan ha sammenheng med at antallet undervisningstimer har økt med 10-40 % overfor alle utdanninger med unntak av JBI og IU (tabell 2). Økningen kan også skyldes: generelt tettere kontakt med utdanningene videreutvikling og bedre tilpasning av undervisningsopplegg i samarbeid med utdanninger bedre oppfølging i forkant av undervisningsbolker at opplæringen ble godt integrert i utdanningene. Antall timer fordelt på utdanning 2008 2009 SU 1314 1623 HF 774 1104 SAM 466 854 LUI 487 772 JBI 200 218 EST 196 230 IU 40 40 AV-UNDERVISNING (TIMER) 2007 2008 2009 Undervisning for JBI (kurs for Medier og kommunikasjon og 890 1192 1175 Journalistutdanninga) Brukerkurs 12 140 160 Kurs for LUI 6 6 12 Brukerkurs er opplæring av ansatte i bruk av AV-utstyr i auditorier mm. UTVIKLINGS- OG FORSKNINGSPROSJEKTER I SAMARBEID MED UTDANNINGENE Læringssenteret har samarbeidet med to av utdanningene om integrering av kunnskapsbasert praksis. Det gjelder ergoterapistudiet ved Avdeling for helsefag og Avdeling for sykepleierutdanning. PROSJEKTET I SAMARBEID MED ERGOTERAPIUTDANNINGEN: Kunnskapsbasert praksis (KBP) ble tatt opp på et avdelingsstyremøte med dekan Nina Waaler Loland, før det ble igangsatt. Et kurs for lærerne på Ergoterapi-studiet ble så startet, med 3 * 3 timer over 14 dager i februar mars. En person fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten planla prosjektet sammen med kontaktbibliotekaren for HF, og personer fra Avdeling HF. Neste KBP-gjennomføring var et intensivt ukekurs for 55 Ergoterapi-studenter i 2. studieår i 3 datarom, med 3 LS-lærere, i april. KBP er nå integrert som del av vevsiden Fagressurser fra HF. KBP er etterspurt på flere studier, og ble også gjennomført som ukeskurs på Ortopedistudiet i 2009. 4

En rapport om pilotkursene er oversendt til departementet, i og med at begge kurs fra 2009 var pilotkurs med egne midler derfra. Ullevål sykehus og Sunnaas sykehus var representert i planleggingen, sammen med studieleder fra HF og kontakbibliotekar Kristin Røijen fra Læringssenteret. PROSJEKTET I SAMARBEID MED SYKEPLEIERUTDANNINGEN: Læringssenteret har deltatt i forskningsprosjektet Langerudmodellen en læringsmodell i verdi og kunnskapsbasert sykepleie i sykehjem ved Langerud sykehjem siden høsten 2009. Prosjektet ledes av høgskolelektor Gerd Melsæter ved Avdeling for sykepleierutdanning. Det er fokus på å lære sammen i læringsgrupper. Lærere fra utdanningen og bibliotekar fra Læringssenteret har veiledet læringsgruppene. Bibliotekar og stipendiat Anett Kolstad har ledet og leder et delprosjekt i forskningsprosjektet for å se om Læringssenteret kan tilpasse undervisnings- og veiledningstjenester bedre til utdanningens praksisplasser. Bibliotekaren har undervist og veiledet læringsgruppene fra de har formulert problemstilling til de har ferdigstilt søkestrategi og funnet noe relevant. I neste praksisperiode vil blogg som lærings- og veiledningsverktøy bli vurdert prøvd ut i forbindelse med litteratursøk. Det er søkt om økte ressurser til prosjektet i 2010 fra midler til samarbeidsprosjekter i Oslo kommune. Se også http://www.hio.no/om- HiO/Samarbeidsprosjekter/Utlysning-av-midler. SAMARBEID MED HØGSKOLEN I AKERSHUS Læringssenteret innledet samarbeid med biblioteket ved Høgskolen i Akershus i juni 2009. Da samarbeidet vi om kurset Lær fra dig så det virker for bibliotekarene. Det handlet om hvordan planlegge undervisningsopplegg og undervisningsmetoder. Det var 20 deltakere hvorav seks var fra Høgskolen i Akershus. En gruppe fra biblioteket på HiAk og fra Læringssenteret hadde et felles innledende møte for å utveksle informasjon om de digitale tjenestene på hvert sted; databaser,elektroniske tidsskrifter, AV-tjenester, elektronisk arkiv, vev etc Møtet ble holdt på HiO tirsdag 27.oktober, med 4 personer fra HiAk og 5 fra HiO. KURS FOR TILSATTE Læringssenteret har tilbudt følgende kurs for tilsatte i 2009: Introduksjonskurs om Læringssenterets tjenester for nytilsatte EndNote-kurs for alle tilsatte PICO-metoden i Medline for tilsatte ved Avdeling for sykepleierutdanning Kurs i kunnskapsbasert praksis for tilsatte ved ergoterapiutdanningen ved Avdeling for helsefag Kurs for praksisveiledere ved Avdeling for helsefag På introduksjonskurset (totalt 2 timer) for nytilsatte deltok 6 tilsatte. Læringssenteret har holdt 14 kurs (totalt 40 timer) i EndNote for 91 tilsatte. Det ble avholdt tre like kurs i å søke systematisk i databasen Medline for tilsatte ved Avdeling for sykepleierutdanning i 2009 (totalt 9 timer). Alle kursene var fulltegnet og det deltok totalt 46 tilsatte. Det ble avholdt tre like kurs i kunnskapsbasert praksis ved Avdeling for helsefag (totalt 9 timer). Det deltok totalt 36 tilsatte. 41 praksisveiledere ved Avdeling for helsefag ble kurset (totalt 2 timer) i bruk av relevante databaser. INDIVIDUELL/TILPASSET VEILEDNING BESTILL EN BIBLIOTEKAR Læringssenteret opplever en stor økning i antall henvendelser fra studenter og tilsatte om individuell eller gruppevis veiledning (tabell 4). Disse henvendelsene blir samlet under tjenesten Bestill en bibliotekar og statistikken viser noe over 60 % økning i antall bestillinger eller henvendelser fra 2008 til 2009. 5

Den store økningen kan skyldes at tjenesten ikke var i full drift i 2008, men hvis en sammenligner med 2007 viser statistikken likevel en økning på 40 % i 2009. Hovedvekten av veiledningen handler om å søk etter artikler i internasjonale databaser og bruk av referanseverktøyet EndNote. Statistikken viser at 46 % av henvendelsene kom henholdsvis fra studenter ved HF og SU. De andre henvendelsene var fordelt mellom SAM, LUI, EST, Pedagogisk utviklingssenter (PUS) og JBI. Læringssenteret fikk 58 henvendelser fra tilsatte ved de ulike utdanningene om veiledning fra Læringssenteret. Av disse henvendelsene utgjorde over halvparten (75 %) henvendelser fra tilsatte ved SU og HF. 2007 2008 2009 Antall bestillinger totalt 110 59 155 Total veiledningstid 204,5 Antall bestillinger fra studenter 76 38 97 Total veiledningstid studenter 89 timer 88 timer 124 timer Antall bestillinger fra tilsatte 58 Total veiledningstid tilsatte 80,5 timer IT-VEILEDNING Læringssenteret har ansvar for IT-veiledning for studenter. Det er ansatt studentassistenter med ansvar for dette. I P48 er veiledningsskranken betjent hverdager fra 8-21, 8-17 på fredager. I P35 og PP fra 0900-1530 mandag-fredag 1030-1300. I alt har det vært engasjert 24 ulike studentassistenter i totalt 6295 timer. ÅPNINGSTIDER Ukentlig åpningstid for publikum (utenom ferier): Sted Timer/uke Lørdagsåpent Læringssenteret P48 50, 5 t. Ja Læringssenteret P35 47 t. Nei Læringssenteret PP 47 t. Nei AV-tjenesten 30 t. Nei I Læringssenteret P48 finnes i tillegg et døgnåpent datarom for studenter. AV/IT-support i 1. Etasje i P48 er betjent til kl. 21 på hverdager. 6

FYSISKE LÆRINGSRESSURSER GRUPPEROM Læringssenteret P48 2. etg. 16 grupperom Læringssenteret P35 17 grupperom Læringssenteret PP 10 grupperom Sum 43 grupperom PC-ARBEIDSPLASSER Det finnes totalt 195 PC-er til bruk for studenter i Læringssenteret. 95 PC-er i Læringssenteret-P48 34 PC-er i Læringssenteret P35 66 PC-er i Læringssenteret PP I tillegg administrerer Læringssenteret 3 PC-rom i P52 med til sammen 58 PC-arbeidsplasser. LESEPLASSER Læringssenteret disponerer 261 leseplasser (utenom sitteplasser i læringssenteret): P48: 24 leseplasser i tilknytning til PC-arbeidsplassene og 24 plasser i stille lesesal. 20 arbeidsplasser ved gruppebord i 3. Etasje. P35: 30 plasser i stille lesesal PP: 23 lese/arbeidsplasser i biblioteket I P52 : 140 leseplasser. ØVINGSROM TIL PRESENTASJONER I LS P48 og i P35 er det et grupperom som har samme utstyr som de store auditoriene, som kan brukes for å øve på presentasjoner/foredrag. REDIGERINGSROM AV-tjenesten tilbyr 2 redigeringsrom i P48 for bruk til produksjon av film. ANATOMIROM I P48 er det et Anatomirom, dvs. et arbeidsrom der ressurser knytta til læring om anatomi er samlet, dvs. modeller, dataprogram etc. Anatomirommet er et resultat av samarbeid med SU, LU og Læringssenteret. UNDERVISNINGSROM Ved alle tre læringssentrene er det rom med PC-er og projektor til bruk til Læringssenterets undervisning. Undervisningsrommet i Læringssenteret PP ble oppgradert med nye PC-er i 2008, mens undervisningsrommet i Læringssenteret P48 ble utstyrt med 25 bærbare PC-er og et Smart-board i 2008. LYDSTUDIO Nytt TV- og lydstudio ble tatt i bruk januar 2009. AV-tjenesten har i samarbeid med HiOs kulturutvalg anskaffet en mobil PA-rigg til bruk ved kulturarrangementer, konserter med mer. VIDEOKONFERANSEROM Det er fortsatt en jevn stigning i bruken av videokonferanseutstyret. Estimert bruk er to konferanser i uken. I tillegg til egne brukere fra HiO s avdelinger har vi også hatt eksterne brukere, særlig AFI har vært ivrige brukere. Utstyret fungerer, men begynner å bli gammelt og en bør vurdere en utskiftning ganske snart. 7

Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember BESØK 2004 2005 2006 2007 2008 2009 LS P48 121 871 474 135 484 412 LS P35 175 482 281 329 329 362 LS PP 159 720 144 686 139 153 140 223 LS PP/ØKS/IU 301 849 365 145 LS P52/JBI 369 369 332 151 329 855 138 410 Totalt 529 089 634 000 695 000 580 449 894 617 954 017 Besøket i Læringssenteret økte med 6,6 % 300 000 fra 2008 til 2009 og er igjen det høyeste vi har hatt. 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 Totalt Besøk LS P48 Besøk LS P35 Besøk LS PP Besøk LS PP/ØKS/IU Besøk LS P52/JBI 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Oversikt over besøket fordelt på måneder. Igjen er det oktober som topper statistikken. 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 Besøk i Læringssenteret 2009 8

UTSTILLINGER OG ARRANGEMENTER 6.januar- 26 januar: En kjedereaksjon En utstilling av førstelektor Bente Ytterstad, avd. EST: HIO Utstillingen var tredelt: 1: Smykker som uttrykksform: 2: Smykker som bruksform. 3: Et hefte; Nettdykk/Perledykk/Opptrykk 3.mars-15.april Månedens forfatter 2009 Læringssenteret presenterte en gruppe forfattere som tilhører fag- og forsknings-personalet ved Høgskolen i Oslo. Alle de utvalgte bøkene behandlet tema tilknyttet det faget den enkelte forfatter underviser i. 24.april-28.mai Hamsun på flere språk Utstillingen var utlånt fra Deichman, Det flerspråklige bibliotek og viste et utvalg oversatte Hamsun bøker. 19.august 17.september Julie Brit Elden Henriksen viste egne vevarbeider Julie Brit Elden Henriksen er tidligere høgskolelektor ved Avdeling for estetiske fag, nå tilknyttet seniorsenteret. Hun er utdannet faglærer i tekstilforming ved Statens lærerskole i forming, Oslo. I forbindelse hovedfagsoppgaven sin utviklet hun en metode for veving i to lag, en slags dobbeltvev, der det ene laget kommer ut av flaten og danner et kraftig relieff slik at resultatet blir tredimensjonalt. 26.august- 4.september Fotografen Neo Ntsoma stilte ut i Læringssenteret Den sør-afrikanske fotografen Neo Ntsoma vister noen av sine arbeider i Læringssenteret P48. Utstillingen åpnet onsdag 26. august kl 14. Hun var selv tilstede på åpningen for å presentere utstillingen. Neo Ntsoma har bakgrunn som fotojournalist, og kommenterer gjennom sine bilder den moderne utviklingen av Sør-Afrika etter apartheid. Neo Ntsoma var en av de første svarte fotografene som fikk formell fotoutdanning i Sør-Afrika, og har mottatt en rekke priser for sitt arbeid. 9

22.september-13.oktober Ikkevoldsarbeid og Mahatma Gandhi (1869-1948) Utstillingen ble opprinnelig laget av British Library for å feire Mohandas Karamchand Gandhi, ofte kalt Mahatma Gandhi, og hans ikkevoldsarbeid ved markeringen av 60-årsdagen for hans død 30. januar 1948. Den er senere bearbeidet og utvidet i samarbeid med Fredsmuseet, Dag Hammarskjöld Foundation i Uppsala, Voksenåsen kultursenter og Networkers SouthNorth.. 21.oktober-27.november brudd - smykker som bruksform En utstilling av førstelektor Bente Ytterstad, avdeling EST. brudd er fortsettelsen av utstillingen en kjedereaksjon, tidligere vist i Læringssenteret. Rammen for brudd er smykker som bruksform - mer spesifikt; smykker som pynt rundt hals og håndledd. ODA - Open Digital Archive Markering av ODA - og status i dag Torsdag 29. oktober inviterte Læringssenteret til en markering av ODA - Open Digital Archive. Dokumenter kommer nå inn fra alle kanter, og Læringssenteret ønsket å takke alle de engasjerte og ivrige støttespillerne som har bidratt til opprettelsen av arkivet. Det ble servert kaffe og kaker - og en kort presentasjon av status internt på HiO og i selve arkivet. En egen nettside med informasjon om ODA er under utarbeidelse. Representanter fra Læringssenteret vil etterhvert komme rundt på alle avdelingene både for å presentere ODA, og for å besvare spørsmål. BEDRE BLIKK UT I VERDEN LÆRINGSSENTERET BYR NÅ PÅ LEVENDE NYHETSDEKNING TIL DE BESØKENDE Mandag 2. november ble prosjektet Daily Planet presentert offentlig. Innerst i Læringssenteret P35 vises nå levende nyhetsdekning fra de fire verdenshjørner på fire skjermer. Standard oppsett vil være arabiske Al Jazeera, britiske BBC News, amerikanske CNN News og den kinesiske engelskspråklige kanalen CCTV9 eller fjernsynsversjonen av avisa China Daily. 10

26.oktober-medio desember Sør, sør - bilder fra feltarbeid i Bangladesh og Nepal Fotojournalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo har samarbeidet i flere år med fotoskolen Pathsala South Asian Institute of Photography i Dhaka i Bangladesh. Annet hvert år har studenter fra Oslo dratt til Bangladesh for å lage reportasjer og delta på workshops sammen med lokale studenter og lærere. Studenter fra Dhaka har vært i Oslo flere ganger i forbindelse med workshops og utstillinger. I januar i år dro det fjerde kullet fra Fotojournalistutdanningen på et syv ukers feltarbeid til Bangladesh og Nepal. I tillegg til å være med på både workshops og fotofestivalen Chobi Mela, lagde de norske og de bangladeshiske studentene egne reportasjer. Bildene i denne utstillingen er et utvalg fra disse reportasjene. Utstillingen har også vært vist på fotofestivalen Nordic Light Festival i Kristiansund i år. Kampanjeuke for Læringssenteret I september 2009 gjennomførte vi en kampanjeuke for Læringssenteret. Under slagordet om at alle går til Læringssenteret var det spor over hele campus som ledet til læringssenteret. PRAKTIKANTER Læringssenteret er praksisbibliotek for bibliotekutdanninga ved HiO. Alle tre læringssentrene mottok 3 1. års-praktikanter i januar 2009, 3 2-års-praktikanter april-mai samt at mange studenter har vært innom til såkalt minipraksis høsten 2009. I tillegg mottok LS to praktikanter fra det internasjonale masterstudiet ved JBI (Master in Digital Library Learning). 11

RELEVANTE OG OPPDATERTE SAMLINGER: MEDIESAMLING OG UTLÅN Mål: Oppdatert samling av trykte kilder. Øke tilbudet av digitale kunnskapskilder Tilby samlinger av ulike mediebærere slik som dvd-er, digibøker, lydbøker Styrke og oppdatere samlingen av digitalt AV-utstyr TRYKTE OG ELEKTRONISKE SAMLINGER Samlingens størrelse er 157 082 bind, brutto tilvekst er 6034, kassering er 18 798. Det betyr at samlingen er redusert med 17.105. Den har foregått et omfattende kasseringsarbeid også i 2009, spesielt i LS P48. 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Bøker og trykte tidsskriftårganger 182 708 167 305 177 413 175 696 157 591 157 082 Annet materiale 6 141 6 383 6 973 6 592 6 926 7 366 Digitale dokumenter (bl.a. e-bøker) 15 214 20 517 28 318 32 531 36 113 42 697 Enheter totalt 204 055 214 205 212 704 224 070 211073 207 145 UTLÅN AV BØKER OG MEDIA 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Utlån 200 831 206 107 217 155 198 242 219 800 259 657 Utlånet av bøker har steget med 18,1 % fra 2008 til 2009 og er det høyeste utlån vi har hatt 300 000 Utlån 200 000 100 000 Utlån 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 INNLÅN FRA ANDRE BIBLIOTEK 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Bøker og kopier 8 676 108 89 11 788 11 201 10 011 10 513 10 344 Herav fra utlandet 2 587 2 829 3 192 2 865 2 456 1 383 989 12

Innlånet er litt mindre enn i 2008 (1,6 %). Gjennom utbygging av våre digitale samlinger er det et mål å redusere innlånet fra andre bibliotek ytterligere. Innlån er både personalkrevende og kostnadskrevende fordi vi betaler for kopier og for frakt tilbake av dokumenter. I det samme tidsrommet har utlånet til andre bibliotek steget med 8,83 % UTLÅN TIL ANDRE BIBLIOTEK 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Bøker og kopier 11 156 11 990 13 131 10 395 12516 13 422 Herav til utlandet 428 465 512 355 329 232 DEKNING FRA EGNE SAMLINGER VS. INNLÅN 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Utlån fra egne samlinger 189 942 194 379 207 954 189 115 208 439 249 313 Innlån 10 889 11 788 11 201 9 127 9 646 10 344 Sum lån, egne lånere 200 831 206 107 217 155 198 242 218 085 259 657 Dekning fra egne samlinger 94,5% 94,3% 94,8% 95,4% 95,57% 96,01% UTLÅN AV AV-UTSTYR 2008 2009 Utlån fra egne samlinger 2024 2369 Utlånet av AV-utstyr har økt med 17% fra 2008-2009 Utlån av AV-utstyr 2400 2300 2200 2100 2000 1900 1800 2008 2009 Utlån av AV-utstyr 13

Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Utlån AV-utstyr pr. måned Utlån av AV-utstyr 1000 800 600 400 200 Utlån av AV-utstyr 0 TESTING AV EBOKLESERE Høsten 2009 testet en gruppe i Læringssenteret eboklesere, med tanke på å starte utlån av lesere til studenter og tilsatte. Viktige testfaktorer i forhold til selve leserne var: størrelse, vekt, kapasitet, pris, brukervennlighet, lys/farger etc I tillegg var det viktig å sjekke filformater, lesbarhet og tilgjengelighet i forhold til faglitteratur og kildene Læringssenteret abonnerer på. Testen inkluderte 5 ulike eboklesere, 3 av dem innlånt for praktisk bruk. Vi hentet også inn informasjon, brukererfaringer og kommentarer fra andre miljøer, blogger, rapporter etc. Gruppen avsluttet med å sammenstille alt i et felles dokument, for å vurdere ebokleserne opp mot hverandre. Konklusjon: vi avventer litt med å kjøpe inn. Ønsker bedre lesbarhet mtp faglitteratur og ser an prisnivå og nye utgaver av eboklesere. På bakgrunn av arbeidet i gruppen holdt Bettina Grødem Knutsen innlegg om eboklesere på personalseminar i Halden 3-4 november. 14

BRUK AV ELEKTRONISKE SAMLINGER Søk i egen katalog har gått opp med 24% i forhold til 2008. Søk i databaser har gått opp med 16,3%. 2005 2006 2007 2008 2009 Egen bibliotekkatalog 335 325 652 065 481 099 663 724 823 123 Søk i databaser 2005 2006 2007 2008 2009 Referansedatabaser 107 519 152 950 96 226 116 548 146 208 Fulltekstdatabaser 94 519 107 051 169 764 149786 164 833 Andre databaser* 34 049 51 752 99 371 123 362 141 831 Totalt antall søk 236 0987 311 753 365 361 389 696 452 872 *Under andre databaser finnes: Ordnett, Journal Citation Report og Anatomy-TV. 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 Referansedatabaser Fulltekstdatabaser Andre databaser Totalt antall søk 0 2005 2006 2007 2008 2009 Antall nedlastede artikler Antall nedlastede artikler har økt med 21,1 % det siste året 2005 2006 2007 2008 2009 Antall nedlastede artikler 37 229 23 868 60 009 75 643 91 634 Antall pr. bruker 3,8 2,7 5,36 6,87 7,05 15

Antall nedlastede artikler 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 2005 2006 2007 2008 2009 Antall nedlastede artikler HØY KVALITET PÅ AV-BRUK I AUDITORIER OG KLASSEROM Undervisning i bruk av AV-utstyr. Det siste året har kursing av personale blitt gjennomført i nært samarbeid med avdelinger og brukere. Vi har holdt kurs etter avtale med avdelinger og enkeltpersoner når det har passet disse, i stedet for å sette opp faste kursdager hvor en kunne melde seg på. Dette har fungert mer tilfredsstillende for alle. Pedagogisk veiledning på nett. Det er satt i gang et arbeid med å lage små instruktive videosnutter for bruk av AV-utstyr. Disse skal legges ut på nettet, slik at brukerne selv kan repetere bruksmåtene på utstyret. Lik utforming av AV-utstyr i undervisningsrom med styringspanel. I tett samarbeid med Auditoriehjelpen har det i løpet av året blitt gjennomført en ytterligere standardisering av utstyr i auditorier og undervisningsrom. FORSKNINGSFORMIDLING - ÅPENT DIGITALT ARKIV Norske myndigheter har de siste årene aktivt gått inn for mer offentlighet, synlighet, og tilgang til informasjon og forskningsresultater. Høgskolens nye institusjonelle arkiv er en del av arbeidet for økt åpen tilgang til 16

publikasjoner fra offentlig finansiert forskning. ODA - Open Digital Archive for kvalitetssikret forskningsdokumentasjon, doktorgradsavhandlinger og masteroppgaver ved HiO ble utviklet i 2009. I februar 2009 ble en bibliotekar ansatt i 50 % stilling for å arbeide med opprettelsen av ODA. Test-versjonen av ODA ble satt opp og gjort tilgjengelig internt i august. En navnekonkurranse for arkivet ble utlyst i september, og navnet "ODA - Open Digital Archive" ble fastsatt av en jury. ODA-logoen og arkivets design ble ferdigstilt. Lisensavtalen ble godkjent av jurister ved NB og den 23. september kom de to første artiklene inn via opplastningsmodulen i Frida. Det er vedtatt at alle fagfellevurderte tidsskriftsartikler som utarbeides av tilsatte ved HiO skal gjøres tilgjengelige i ODA så raskt som mulig etter publisering. I løpet av 2009 fikk vi inn ca 50 dokumenter. ODA publiserer åpent på nett når arkivet når et innhold på 100 dokumenter. Torsdag 29. oktober inviterte Læringssenteret til en markering av ODA - Open Digital Archive at Oslo University College. FoU-utvalget vedtok i november at publikasjoner som lastes inn i ODA får full uttelling med hensyn til publikasjonspoeng i FoU-komponentens insentivdel. Publikasjoner som ikke lastes opp får kun halv uttelling. Endringene iverksettes for publikasjoner som utkommer fra og med 1.1. 2010. Forskningsformidling er en stadig viktigere del av Læringssenterets virksomhetsområde. Sammen med FoU-avdelingen bistår Læringssenteret høgskolens forskere med å formidle sin aktivitet i forskningsrapporteringssystemet Frida. Læringssenteret har laget et nettsted for Frida-arbeidet ved høgskolen: http://www.hio.no/enheter/laeringssenteret-av-it-bibliotek/forskningsressurser/forskningsdokumentasjon Publikasjonspoeng Kategori 2005 2006 2007 2008 2009 Tidsskriftpublikasjon 3917 455 600 703 684 Konferansebidrag og faglig presentasjon 683 924 1 039 1 294 1 134 Bok 60 94 89 97 98 Rapport/avhandling 115 128 120 115 88 Del av bok/rapport 185 143 134 249 199 Oversettelsesarbeide 3 3 1 5 1 Mediebidrag 183 203 280 360 236 Kommersialisering 0 0 0 1 0 Kunstnerisk og museal presentasjon 62 90 92 111 51 Kunstnerisk produksjon 6 10 4 12 8 Produkt 33 42 51 40 53 SUM 1 727 2 092 2 410 2 988 2 564 Antall publikasjonspoeng går opp fra 204 poeng i 2007 til 293,7 poeng i 2008, en økning på hele 45 prosent. Høgskolen vil i 2009 oppnå 362,6 publiseringspoeng mot 293,7 i 2008. Det vil si en økning på mer enn 20 prosent 17

LÆRINGSSENTERETS VEVSIDER 2009 Læringssenteret publiserte nye vevsider til studiestart 2009, etter nesten et års arbeid med omstrukturering og revidering av gamle sider. Veven skal være en brukervennlig port til våre tjenester og er laget med utgangspunkt i brukernes behov - kartlagt gjennom workshops, kampanjer, intervjuer etc. Kartleggingen resulterte i en helt ny struktur, med en oversiktlig inndeling etter brukernes ønsker. Nytt er blant annet fagressurs-sider for hver HiO-avdeling, flere snarveier fra førstesida og mer fokus på nye oppgaver. De engelske vevsidene fikk også et løft i løpet av 2009. Tilbakemeldingene har vært meget positive, både fra studenter og tilsatte ved HiO, som er våre hovedmålgrupper. I løpet av 2009 skiftet HiO verktøy for vevstatistikk og dette året ble en innkjøringsperiode for Læringssenterets del. Det er fremdeles en del usikkerhet rundt rapporter og tall for 2009, og disse kan neppe sammelignes med tidligere år. Vi må derfor foreløpig støtte oss på positive tilbakemeldinger og jobbe videre med utgangspunkt i nye produkter, ideer og forslag fra egne ansatte og brukere. Et viktig mål for vevstatistikk nå, er å få de ønskede rapportene i gang så snart som mulig, slik at vi kan følge egen utvikling herfra og utnytte statistikken i videre utvikling av veven. LÆRINGSSENTERET PÅ FRONTER Læringssenteret ønsker å bruke Fronter mer aktivt, for å møte studenter og ansatte digitalt på en plattform de bruker i arbeidet ellers. To av faggruppene samarbeidet våren 2009 om en kartlegging av brukernes ønsker og behov mtp Læringssenterets tjenester og bruk av Fronter. Gruppen startet med en workshop med tilsatte og studenter, HiOs Fronter-ansvarlig og representant fra IT-avdelingen. Konkrete spørsmål ble diskutert, rundt behov, ønsker, hvordan brukes Fronter i dag, planer for framtidig bruk etc Konklusjon: Fronter er et godt sted å starte en tettere integrering av undervisningen fra LS, noe vi ønsker å utvikle. Bruk av Fronter er ganske ulik i HiO-avdelingene, men SU bruker Fronter aktivt i undervisningen, og her er også LS kommet lengst mtp integrering og undervisningssamarbeid med lærerne. LS ba derfor om tilgang til SU/Fronter og startet et prøveprosjekt mtp sterkere integrering og samarbeid fra høsten 2009. Læringssenteret er også tilgjengelig via Facebook. PRODUKSJON AV FILM OG MULTIMEDIA LÆRINGSRESSURSER AV-tjenesten ved Læringssenteret lager også AV-produksjoner på oppdrag fra høgskolens avdelinger. I 2009 hadde HiO sitt første program på Kunnskapskanalen i regi av tjenesten ( Med øye for kroppen, en film om Mensendieckutdanningens historie). I tillegg ble det produsert en undervisningsfilm for Mensedieckutdanningen, Anvendt analyse i klinikken. Høsten 2009 ble det prosjektert en film for rekruttering av mannlige førskolelærere på oppdrag fra avd. LUI. Filmen ble ferdigstilt våren 2010 og har blitt spilt på alle landets kinoer. (http://www.youtube.com/watch?v=yxxd0qqc2py) 18

TILRETTELEGGING FOR FLERKULTUR OG INTERNASJONALISERING Læringssenteret inngikk i 2008 et samarbeid med Studieseksjonen og PUS og søkte midler til å starte et prosjekt i regi av Interkult (PLUSS-prosjektet). I 2009 har dette resultert i konkrete tiltak som finner sted i Læringssenteret. Det er etablert Studieverksted, et drop-in tilbud hvor en lærer veileder studenter i Læringssenteret til faste tider. Et annet tiltak er skrivementorer som møter medstudenter i Læringssenteret og bidrar med råd til utforming av fagtekster. Begge tiltakene er ment å møte behov fra alle typer studenter, men med fokus på at det er et mangfold i studentmassen og at noen har spesielle behov p.g.a alder, helse, etnisk bakgrunn el. a. Tiltakene har vist seg å være populære, og prosjektet jobber videre med å forankre dem slik at de kan bli varige tilbud ved HiO. Latina (Learning and Teaching in a Digital World) er et prosjektsamarbeid mellom Læringssenteret og PUS der fokus ligger på digital læring. I 2009 har prosjektet bidratt til gjennomføring av internasjonal sommerskole, samt kortere kurs og seminarer. Latina er også sentralt i forhold til oppstarten av program for 1. bibliotekarkvalifisering foregående år. Læringssenteret har mottatt flere internasjonale praktikanter i 2009, for eksempel i samarbeid med avd JBI (blant annet International Master in Digital Library Learning), og med Latina. Senteret hadde også besøk av europeiske kollegaer som ønsket å hospitere her i regi av Erasmus. En dansk og en tysk bibliotekar hospiterte en uke hver. Personale ved AV-tjenesten reiste i sin tur med Erasmusstipend til Berlin for å delta ved Prix Europa. I tillegg har det funnet sted kortere besøk til Læringssenteret av internasjonal karakter, med utveksling av erfaringer, samt omvisninger. KOMPETANSEHEVING AV ANSATTE Målrettet kompetanseutvikling, særlig innen IKT, pedagogikk, språk og kulturforståelse. Øke andelen av tilsatte med kompetanse på master- og førstenivå. Samarbeide med PUS om utvikling av førstebibliotekarprogram med deltakelse fra LS. Til sammen 7 personer fra faggruppen for digitale tjenester deltok på kurset Profiler!, arrangert av LATINA/lab ved HiO. Deltakerne fikk innføring og praktisk trening i opprettelse og bruk av blogger, Google docs, opptak og redigering av video, samt presentasjon på nett. Hele Læringssenterets personale deltok på et personalseminar i Halden hvor temaene var bl.a. kompetanseheving, eboklesere mm. Fra foredraget om lesebrett på LS sitt personalseminar 19

ØKONOMI Læringssenteret har både en biblioteksvirksomhet og en AV-tjeneste. Vi leverer statistikk til ABM-utvikling om biblioteksvirksomheten, slik at den er sammenlignbar med andre biblioteker. AV-tjenesten 2006 2007 2008 2009 Lønn 2 323 2 785 2 963 2 792 Utstyr 1 213 967 891 873 Biblioteket 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Lønn 13 248 14 563 14 207 14 628 16 336 18 807 Medieregnskap 4 362 4 246 4 327 4 999 5 235 5 344 Herav elektronisk materiale 898 1 104 1 267 2 126 2 235 2 748 BIBSYS biblioteksystem 945 972 972 1 038 1 065 1 379 20 000 15 000 10 000 5 000 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Lønn Medieregnskap Herav elektronisk materiale BIBSYS biblioteksystem Læringssenterpersonalet på besøket på biblioteket på Høgskolen i Østfold, Remmen. 20