SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT

Like dokumenter
Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring

Hogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL

Resultatkontroll foryngelsesfelt

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

Tilstand og utvikling i norsk skog for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre,

ALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i Bestand. Side 1 av 5

Råstofftilgang etter lukkede og selektive hogster i Trøndelag

Potensielt areal for selektive hogster i barskog

Potensielt areal for selektive hogster i barskog

ALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i behandlingsforslag. Side 1 av 5

Standard for Markberedning. Vårsamling Norsk Skogmuseum, 10. april 2014 Trygve Øvergård

Markberedning -hjelper de unge plantene

Skogstell for verdiproduksjon

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND

-1- 1 Eierinformasjon Side 1 2 Opplysninger om eiendommen Side 2 3 Hovedmål Side 4. 4 Delmål og tiltak Side 5

SKI-veileder 3. SKOGSHØNS OG SKOGBRUK Aktuelle hensyn og tiltak

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård,

Klage på hogst ved Grågåstjern i Halden kommune

INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B)

Registrering av biologisk viktige områder

Effekten av ulik markberedningsintensitet på tettheten av blåbær Masteroppgave presentasjon Marius F. Knudsen

Standard for Markberedning. Vårsamling Honne, 4. april 2013 Trygve Øvergård

Sentral database for skogbruksplanlegging spesifikasjon for leveranse av data

Registrering av biologisk viktige områder

E. Skogbruk. b. Skjøtsel FORYNGELSE AV SKOG

Sammenligning av metoder for registrering av egnethet for selektive hogster ved praktisk skogbruksplanlegging

KVALITET OG UTFORDRINGER

Hva viser 10. Landsskogtaksering om miljø7lstanden i skogen? Aksel Granhus og Gro Hylen Landsskogtakseringen Norsk ins6tu7 for bioøkonomi

DinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata

Standard for markberedning. Skog og Tre 2013 Trygve Øvergård, Skogbrukets Kursinstitutt

SKOG200-eksamen 2004 stikkord til løsningsforslag Av Tron Eid og Lars Helge Frivold.

TEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals

Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning. Gards- og bruksnr: 816/1. Ringsaker kommune. Registreringsår: 2004

Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler,

Bruk av lukket hogst i Norge

PEFC N 05 Ordliste og definisjoner

Granåsen Helhetsplan. Vurdering av vindstabiliteten til skogområde i Granåsen HARALD KRISTIAN JOHNSEN , REV

Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling?

DinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata

Prognosetabeller. Bestandsvis oversikt

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

KONVERTERING FRA BESTANDSSKOG TIL FLERALDERSKOG

Veiledning i bestemmelse av vegetasjonstyper i skog. John Y. Larsson

NiN en enkel innføring. Heidrun A. Ullerud 2-dagers NiN-kurs, 22. mars 2017

STATISTIKK OVER SKOGFORHOLD OG SKOGRESSURSER I TROMS

Gjødsling av skog med helikopter

RESULTATKONTROLL SKOGBRUK / MILJØ

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne

1. Hogst under minstealder PEFC 2. Controlled wood FSC

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper

RETNINGSLINJER FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK MIDLER) FOR KOMMUNENE HEMNE, SNILLFJORD OG HITRA

Planting TIL BRUK BLANT IKKE-SKANDINAVISK ARBEIDSKRAFT

Endringer i NORSK PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 27. mai 2015

Landskaps plan til detaljregulering for Mørk Bergsjø Beskrivelse av vegetasjonsetablering

Hvorfor plante enda tettere?

Avvirkingsmoglegheiter på Vestlandet. Aksel Granhus Avdelingsleiar Landsskogtakseringa NIBIO

Prosjekt Markberedning. Sluttrapport

RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/MILJØ

TILSTAND OG UTVIKLING I NORSK SKOG FOR NOEN UTVALGTE MILJØEGENSKAPER

Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel

Registrering av biologisk viktige områder

Retningslinjer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) for Bergen kommune

Bør vi plante mer furu?

Hirkjølen. - foryngelse av bartrær

Delegert vedtak Delegerte saker - Næring, plan og miljø - nr. 302/15

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

Hvor stort problem utgjør snutebillene? - Resultater fra undersøkelsen på Sør- og Østlandet 2010

Skogens rolle og skogeierens muligheter

Kvalitetsstandarder for skogbruksvirksomheten i Statskog

Snutebillebøllene hvordan stopper vi dem? Markberedning og andre tiltak. Kjersti Holt Hanssen Skogforum på Honne, 2. november 2018

Revidert Norsk PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

Dagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE. Hanstad skole 9. trinn

Skogkurs resymé nr. 11 Grøfting av fastmark

Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009

Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk

Standarder for et bærekraftig norsk skogbruk

Skogbrukstatistikk 2016 og tilskottordingar for 2017.

Miljøhensyn ved hogst og skogkultur

Rapport 21/2011. Knut Ole Viken. fra Skog og landskap

ENGERDAL KOMMUNE. Møteprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtested: Enger Dato: Tidspunkt: 15:30 -

Ny standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen. Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen

Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Overordnede retningslinjer for forvaltning av «Nærings- og miljøtiltak for skogbruket» (NMSK) i Frosta kommune

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

Holtefjell kunnskapsgrunnlag naturmangfold

SKÅNSOM MARKBEREDNING I HØYERELIGGENDE FURUSKOG

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var.

Skogfond. Kopirettigheter: Presentasjonen tilhører Skogbrukets Kursinstitutt Kopiering og distribusjon er ikke tillatt.

INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B)

Transkript:

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT Nettverkssamling i Lensa 9.12.2010. Naturlig foryngelse utfordringer og anbefalte forslag v/ Trygve Øvergård, SKI

- trysling - skogbruker - lektor - naturguide

Foryngelse i vinden for tida

Planlegge for naturlig foryngelse Hogsttidspunkt, hogstform og treslag Tilpasses frøår Skogstruktur Humusforhold Vegetasjonstype Markberedning?

Tilpasses frøår Granhus, A. og Fløistad, I.S., 2010.

Treslag og skogstruktur Gran Furu

Humus Planterester under nedbrytning Lagring av næringskapital som gradvis frigjøres Tykkelse og konsistens har stor betydning for skogstrærnes spiring og etablering Vanntilgang Næring Mykorrhiza

Vegetasjonstypene Sier mye om økologi og skogens produksjonsmuligheter Forteller om vann og næring i jorda Sier mye om vegetasjonskonkurransen etter hogst Viktige for beslutning om foryngelsesmåte og metode Naturlig foryngelse. Muligheter for spiring og etablering Markberedning og såing Planting. Treslag, plantetype, eventuell markberedning

Vegetasjonstypene Sier mye om økologi og skogens produksjonsmuligheter Forteller om vann og næring i jorda Sier mye om vegetasjonskonkurransen etter hogst Viktige for beslutning om foryngelsesmåte og metode Naturlig foryngelse. Muligheter for spiring og etablering Markberedning og såing Planting. Treslag, plantetype, eventuell markberedning

Vegetasjonstyper i barskog

Vegetasjonstyper Lavskog Blokkebærskog

Vegetasjonstyper Bærlyngskog Blåbærskog

Vegetasjonstyper Småbregneskog Lågurtskog

Vegetasjonstyper Storbregneskog Høgstaudeskog

Fordeling av vegetasjonstyper (i % av produktivt areal). Tall fra Landskogtakseringen Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Lavskog 4 <1 Bærlyngskog 26 7 Blokkebærskog 3 10 Blåbærskog 33 45 Småbregneskog 17 16 Lågurtskog 4 6 Kalklågurtskog <1 0 Storbregneskog 2 3 Høgstaudeskog 7 6 Gransumpskog 3 4 Andre <1 <2

Fordeling av vegetasjonstyper (i % av produktivt areal). Tall fra Landskogtakseringen Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Lavskog 4 <1 Bærlyngskog 26 7 Blokkebærskog 3 10 Blåbærskog 33 45 Småbregneskog 17 16 Lågurtskog 4 6 Kalklågurtskog <1 0 Storbregneskog 2 3 Høgstaudeskog 7 6 Gransumpskog 3 4 Andre <1 <2

Vegetasjonstyper og foryngelse Region Gruppe 1 2 3 Antall/ha C k Lågurt 1 2321 1,00 2 3 4 5 6 Storbregne Lågurt Høgstaude Lavskog Blåbær 1944 0,84 Bærlyng Småbregne 1588 0,68 Blokkebær Småbregne Lavskog Storbregne Høgstaude Blåbær Bærlyng Blokkebær Storbregne Lågurt Høgstaude Småbregne Blokkebær Blåbær Bærlyng Antall/ha 1715 792 794 980 1070 0,46 728 0,31 338 0,16

Naturlig foryngelse Flatehogst Små flater 2-10 daa Kantforyngelse fra frøbærende og stabil kant Avstand til frøbærende kant maks. 1,5 trelengde eller ca. 35 m På fuktige skogtyper (dårlig stabilitet for skjerm), f.eks. småbregne, ellers på tørre skogtyper Ved enetasjet, utynna skog Evt. markberedning og suppleringsplanting

Naturlig foryngelse Flatehogst Små flater 2-10 daa Kantforyngelse fra frøbærende og stabil kant Avstand til frøbærende kant maks. 1,5 trelengde eller ca. 35 m På fuktige skogtyper (dårlig stabilitet for skjerm), f.eks. småbregne, ellers på tørre skogtyper Ved enetasjet, utynna skog Evt. markberedning og suppleringsplanting

Frøtrestillingshogst Naturlig foryngelse 1(3)-15 frøtrær pr. daa, naturlig foryngelse Variere antall på ulike vegetasjonstyper Egna for furu og lauvtrearter Viktig med gode frøtrær Frøproduksjon Krone Stabilitet Passer best på Lavskog, bærlyngskog og tørre former av blåbærskog Markberedning ved behov Blokkebærskog og blåbærskog

Frøtrestillingshogst Naturlig foryngelse 1(3)-15 frøtrær pr. daa, naturlig foryngelse Variere antall på ulike vegetasjonstyper Egna for furu og lauvtrearter Viktig med gode frøtrær Frøproduksjon Krone Stabilitet Passer best på Lavskog, bærlyngskog og tørre former av blåbærskog Markberedning ved behov Blokkebærskog og blåbærskog

Antall frøtrær og foryngelse Granhus, A. og Fløistad, I.S., 2010.

Skjermstillingshogst Naturlig foryngelse Ved naturlig foryngelse gran. Sette igjen 15-40 trær pr. daa Formål: Frø. Etablering. Dempe konkurranse. Bør ha vært tynnet tidligere, og det bør finnes forhåndsgjenvekst om tiltaket skal bli vellykka Eldre hogstklasse 4/ung hogstklasse 5 Velge stabile bestand. Ikke vindutsatte Kort driftsveglengde, beredskap ved vindfall Lette foryngelsesforhold/forhåndsforyngelse Tørre vegetasjonstyper: Bærlyngskog, lågurtskog eller blåbærskog

Skjermstillingshogst Naturlig foryngelse Ved naturlig foryngelse gran. Sette igjen 15-40 trær pr. daa Formål: Frø. Etablering. Dempe konkurranse. Bør ha vært tynnet tidligere, og det bør finnes forhåndsgjenvekst om tiltaket skal bli vellykka Eldre hogstklasse 4/ung hogstklasse 5 Velge stabile bestand. Ikke vindutsatte Kort driftsveglengde, beredskap ved vindfall Lette foryngelsesforhold/forhåndsforyngelse Tørre vegetasjonstyper: Bærlyngskog, lågurtskog eller blåbærskog

Naturlig foryngelse Selektive hogster Foryngelse og produksjon skjer samtidig Fleretasjet med alle dimensjoner Lette foryngelsesforhold Småbregneskog, lågurtskog og fuktige former av blåbærskog Skyggetålende treslag Bledningstid 10-30 år Hogg økonomisk hogstmodne trær Fristill framtidstrærne

Naturlig foryngelse Selektive hogster Foryngelse og produksjon skjer samtidig Fleretasjet med alle dimensjoner Lette foryngelsesforhold Småbregneskog, lågurtskog og fuktige former av blåbærskog Skyggetålende treslag Bledningstid 10-30 år Hogg økonomisk hogstmodne trær Fristill framtidstrærne

Markberedning

Markberedning Bedre spire- og etableringsforhold Temperatur, vann, næring Mindre konkurranse Mindre snutebilleskader

Markberedning bør vurderes Sjikt med lite omdanna humus tykkere enn 4-5 cm Lav-, blokkebær-, bærlyng-, blåbærskog Der det er stor risiko for sommerfrost Høgereliggende skog (øke jordtemperatur) Nært opptil frøfall/såing/planting pga. Vegetasjonskonkurranse

Naturlig foryngelse, markberedning Dårlig omdanna humus tykkere enn 4-5 cm Når det ligger an til frøår (særlig gran!) Ikke markbered i furu før etter 3 år etter hogst. Frøproduksjonen er da mye større Bare flekke av den dårlig omdanna humusen

Vilkår naturlig foryngelse Forutsetning Frøproduksjon (frøår!) Gode spireforhold Gode etableringsforhold Naturgitte vekstvilkår Vegetasjonstype Humus Bestandsstruktur. En- eller fleretasjet

Fig. 3 Verdi avhengig av tetthet

Flerbrukshensyn markberedning Unngå furemarkberedning i hellende terreng Skad ikke røtter på livsløpstrær og frøtrær Kjør ikke ned stående eller liggende død ved Ta hensyn til flora og fauna Unngå hekketiden Ikke markberede stier o.l. Vis hensyn nær bebyggelse og i friområder

Oppsummering naturlig foryngelse Velg foryngelsesmåte før hogst Velg de lettforyngelige vegetasjonstypene Velg stabile frøprodusenter (frøtrær, skjerm, kant eller annet) Velg gode frøprodusenter (frøtrær) Markberedning bedrer spire- og etableringsmuligheter Reduserer ventetiden Reduserer suppleringsbehovet Øker behovet for ungskogpleie Øker valgmulighetene Må følges opp!

Takk for oppmerksomheten!