Dato: 26. april 2010 Byrådssak 267/10 Byrådet Høringsuttalelse om leksehjelp og administrative og praktiske konsekvenser av timetallutvidelse for 1.-7. årstrinn ASKI SARK-03-201001730-8 Hva saken gjelder: Det foreligger brev fra Utdanningsdirektoratet den 25.3.2010 med invitasjon til å gi uttalelse til forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 1A og forskrift til privatskoleloven kapittel 2B om leksehjelp på 1.-4. årstrinn. Utdanningsdirektoratet sin høring er en oppfølging av Kunnskapsdepartementet høringsforslag den 3.11.2009 med forslag til endringer i opplæringslovens 13-7a, som gir kommunen en plikt til å tilby leksehjelp til elever på 1.-4. årstrinn. Forslaget er ment å tydeliggjøre og presisere innholdet i grunnskolenes plikt til å tilby leksehjelp. Leksehjelp blir omtalt som et tiltak for å utjevne sosiale forskjeller, være et målrettet tiltak for foreldre og barn som ønsker støtte i opplæringen, samt være et ledd i strategien "tidlig innsats". I tillegg foreligger det et høringsnotat om administrative eller praktiske konsekvenser av innføringen av en fleksibel time fra og med skoleåret 2010-2011. Denne er kommentert under byrådets kommentar. Høringen finnes på utdanningsdirektoratet sin nettside: http://www.udir.no/artikler/_hoeringer/hoering---leksehjelp-og-konsekvenser-avtimetallsutvidelse. Høringsfrist er satt til den 10.5.2010. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Byrådets fullmakter 5 vedtatt av bystyret 24.04.2006, sak 102: Høringsuttalelser i prinsipielle saker som samtidig innebærer politiske avveininger, skal avgis av bystyret. Siden saken kan ansees å være prinsipiell og samtidig kan inneholde politiske avveininger avgir bystyret høringsuttalelse på vegne av kommunen 1
Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bergen kommune slutter seg ikke til forslaget om at plikten til å tilby leksehjelp skal forskriftsfestes. Den enkelte kommune bør ha frihet til å organisere et slikt tilbud selv, spesielt når forslaget ikke omfatter og defineres som en ordinær del av grunnopplæringen. 2. Bergen kommune mener at elever på mellom- og ungdomstrinn har mer behov for leksehjelp enn elever på 1.-4. årstrinn. Forslaget treffer derfor ikke elevene som har mest behov for et slikt tilbud. 3. Høringsuttalelsen sendes innen fristen. Eventuelle endringer ved bystyrets behandling ettersendes. Monica Mæland byrådsleder Filip Rygg byråd for barnehage og skole 2
Saksutredning: 1. Høringsbrev Det foreligger brev fra Utdanningsdirektoratet den 25.3.2010 med invitasjon til å gi uttalelse til forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 1A og forskrift til privatskoleloven kapittel 2B om leksehjelp på 1.-4. årstrinn. Utdanningsdirektoratet sin høring er en oppfølging av Kunnskapsdepartementet høringsforslag den 3.11.2009 med forslag til endringer i opplæringslovens 13-7a, som gir kommunen en plikt til å tilby leksehjelp til elever på 1.-4. årstrinn. Forslaget er ment å tydeliggjøre og presisere innholdet i grunnskolenes plikt til å tilby leksehjelp. Leksehjelp blir omtalt som et tiltak for å utjevne sosiale forskjeller, være et målrettet tiltak for foreldre og barn som ønsker støtte i opplæringen, samt være et ledd i strategien "tidlig innsats". I tillegg foreligger det et høringsnotat om administrative eller praktiske konsekvenser av innføringen av en fleksibel time fra og med skoleåret 2010-2011. Denne er kommentert under byrådets kommentar. Høringen finnes på utdanningsdirektoratet sin nettside: http://www.udir.no/artikler/_hoeringer/hoering---leksehjelp-og-konsekvenser-avtimetallsutvidelse. Høringsfrist er satt til den 10.5.2010. 2. Forskriftsfesting av leksehjelp på 1.-4. årstrinn i grunnskolen Forslag om leksehjelp omfatter ikke den ordinære grunnopplæringsplikten for elevene, og er derfor frivillig å delta på. Det skal være et tilbud som skoleeier har plikt til å gjennomføre. Det skal være et leksehjelpstilbud uavhengig om elevene har lekser i tradisjonell forstand. Forslaget innebærer ingen endring i skolens frihet til å bestemme om og hvor mye lekser som skal gis. Leksehjelpen skal likevel være i nær tilknytning til skolearbeidet slik at utbyttet blir best mulig. Tilbudet skal være gratis for foreldre/elev uavhengig av gjennomføring/organisasjonsform og innhold. Dette gjelder også om tilbudet gis i privat eller offentlig regi. 2.1 Utdanningsdirektoratets presiseringer vedrørende leksehjelp Det er kun bestemmelsene i opplæringslovens 13-7a eller tilsvarende i forskriften som gjelder for leksehjelpen. Dette innebærer at retten til skyss, spesialundervisning, fag og timefordeling, individuell vurdering, og kompetansekrav for undervisningspersonale ikke gjelder for leksehjelpen. Departementet legger imidlertid til grunn at kommune og fylkeskommune finner praktiske løsninger på skyss. Bestemmelsene for politiattest for leksehjelperne er gjeldende. I tillegg må organisering av leksehjelpen tilfredsstille tilsyns- og omsorgskrav som en har i grunnopplæring og SFO fra før. Gjennomføring av leksehjelp må også tilfredsstille opplæringslovens 9-a1, 9a-2 og 9- a3 (Fysisk og psykososialt miljø). Disse punktene er det krav til ift. skole og SFO fra før. 3
Leksehjelpen skal ikke organiseres/tilrettelegges for bare svake elever eller andre grupper av elever. Leksehjelpen skal tilrettelegges for alle elevene som ønsker det på disse trinnene. Innholdet i leksehjelpen skal være læringsstøttende til arbeidet i grunnopplæringen. I tillegg skal leksehjelpen hjelpe elever med mer generelt skolearbeid, studieteknikk, fordypning o.l. Utover dette har kommunene lokal handlefrihet til å vurdere innholdet i leksehjelpen. Det er påpekt i departementets høringsbrev at leksehjelpen skal være etter obligatorisk skoletid. Etter direktoratets vurdering bør det være opp til kommunen om leksehjelpen legges før, under eller etter skoletid. Direktoratet påpeker at det ikke stilles krav om at leksehjelpen må ledes av undervisningspersonell. Kommunen som arbeidsgiver må avgjøre hvilke kvalifikasjoner leksehjelperne skal oppfylle. Leksehjelpen kan organiseres av skolen, med skolens lærere eller assistenter som ansvarlige for leksehjelpen. En kan legge leksehjelpen til skolefritidsordningen og bruke ansatte i skolefritidsordningen til å gjennomføre leksehjelpen. Det stilles ingen krav til voksentetthet, men til gruppestørrelse (opplæringslovens 8-2). Størrelsen på gruppen må være pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig. Her må det blant annet vurderes antall voksne, kompetanse, antall barn, sammensetning av barn i gruppen, barns behov og andre forhold. Det er kommunens ansvar å vurdere om leksehjelpen er pedagogisk forsvarlig, ikke leksehjelperne. Dette henger sammen med tilsynsansvaret, psykososialt og fysisk miljø. Det foreslås å forskriftsfeste 1. time til hvert av trinnene pr. uke. 4 av timene er opp til kommunen å gi til hvilket trinn en mener har mest behov for leksehjelp. Timene skal ikke sjongleres mellom trinnene fra uke til uke. En time med leksehjelp må ikke stykkes opp over flere dager. Dette for å sikre gode arbeidsøkter. 2.2 Økonomiske og administrative konsekvenser Regjeringen har for budsjettåret 2010 foreslått å bevilge om lag 177,6 mill. kroner til åtte timer gratis leksehjelpstilbud fordelt fra 1.-4. årstrinn. Det er i kostnadsberegningene lagt til grunn fagarbeiderlønn og et påslag til 25 pst. administrasjon, slik at en pedagog kan bistå i organiseringen, og samarbeide nært med leksehjelperen. Det kreves ikke at kommunen stiller med gratis skyss til leksehjelpen, men det forutsettes fra direktoratet at kommunene og fylkeskommunene finner praktiske løsninger på skyss. 2.3 Byrådets kommentar Lovfestet leksehjelp Bergen kommune slutter seg ikke til forskriftsfesting av leksehjelp for 1.-4.årstrinn. Forslaget om leksehjelp slik det foreligger, omfattes ikke av den ordinære delen av opplæringen i grunnskolen og er heller ikke en del av elevenes opplæringsplikt. Byrådet mener derfor at forskriftsfesting av leksehjelp ikke hører hjemme i opplæringslov, eller i forskriften til denne. Rett til skyss, spesialundervisning, fag og timefordeling, individuell vurdering og kompetansekrav for undervisningspersonale gjelder heller ikke for leksehjelpen. 4
Bergen kommune har i flere år avsatt kommunale midler slik at grunnskolene kan tilby leksehjelp til elevene på alle årstrinn. Dette har vært gjennomført slik at lokale behov og ønsker har vært ivaretatt. Det er også flere skolefritidsordninger som pr. i dag tilrettelegger for leksegjøring og leksehjelp. Ved å innføre lovfestet leksehjelp for 1.-4.årstrinn mener byrådet lokal handlefrihet svekkes. Forslaget vil, etter byrådets oppfatning, heller ikke treffe de elevgruppene som har mest behov for leksehjelpen. Leksehjelpen bør fordeles til de årstrinn som har størst behov for et slikt tilbud. Byrådet vil tilslutt understreke at foreldre og foresatte er den viktigste ressursen når det kommer til leksegjøring, noe som ikke er kommentert i høringsforslaget. Innføring av fleksibel time i fag og timefordelingen Når det gjelder utvidet minstetimetall for 1.-7. årstrinn med til sammen 38 timer i løpet av et skoleår, har Bergen kommune prioritert å styrke opplæringen i norsk lesing på 4. årstrinn. Bergen kommune har i flere år satset systematisk for skrive- og leseopplæring for de yngste. Norsk lesing og skriving er et grunnleggende kunnskapsfag og et utgangspunkt for all annen opplæring i fag og ulik tematikk. 5