INNKALLING TIL FAKULTETSSTYREMØTE VED FAKULTET FOR HELSEFAG 11. DESEMBER 2012, KL

INNKALLING TIL FAKULTETSSTYREMØTE VED FAKULTET FOR HELSEFAG 11. DESEMBER 2012, KL. 13.30-16.00 Det innkalles med dette til fakultetsstyremøte 11. desember 2012, kl. 13.30-16.00, Ahus hotell, Forskningssenteret, 5. etasje, møterom Peter Hjort (rom 058). Det avholdes styreseminar i forkant av møtet. Det er sendt ut invitasjon om dette tidligere per e-post. Forslag til dagsorden Godkjenning av innkalling og dagsorden. Meldinger til fakultetsstyret: FSHF-sak 36/2012: Referatsaker: a) Godkjent møtebok fra fakultetsstyremøtet 30.10.2012 b) Referat fra IDF-møte ved Fak. HF 6.12.2012. Sakspapirer i møtet/ettersendes c) Referat fra møter i Studieutvalget 19.09.2012 og 31.10.2012 d) Referat fra FoU-møte 8.11.2012 e) Tilbakemeldingsnotat etter styringsdialog 19.10.2012 Orienteringssaker: f) Orienteringer fra dekan Vedtakssaker: Saksnummer FSHF-sak 37/2012 Sak Prinsipper for budsjettfordeling 2013 (jnr. 2012/4793) Henvendelser vedrørende møtet kan rettes til inger.langeggen@hioa.no Vel møtt! Nina Waaler

Møtebok fra fakultetsstyremøte ved Fakultet for helsefag 30. oktober 2012, kl. 13.00-16.10, Rom V634, Pilestredet 44 Representanter: Hilde Lurås (styreleder) Paul Chaffey Finn Nortvedt Dag Willy Tallaksen Suzanne Bancel Audun Sanderud Trude Myhrer Maren Haugen Lima Forfall: Stine Marie Ulven Vibeke Lohne Karine Vikra Fra administrasjonen/ledelsen: Nina Waaler Kristin Nordseth Simen Nørstebø Stefan André Johnsen Ingrid Narum Monica Melhus Inger Langeggen (referent) DAGSORDEN Godkjenning av innkalling og dagsorden Meldinger til fakultetsstyret: FSHF-sak 30/2012: Referatsaker: a) Godkjent møtebok fra fakultetsstyremøtet 11.09.2012 b) Referat fra IDF-møte ved Fak. HF 25.10.2012. Sakspapirer i møtet/ettersendes c) Referat fra møter i Studieutvalget 23.05.2012 og 16.08.2012 d) Referat fra møter i FoU-utvalget 05.09.2012 og 10.10.2012 Orienteringssaker: e) Endring i oppgaver og mandat for fakultetsstyrene f) Søknad om akkreditering av en master i jordmorfag (orientering i møtet) Vedtakssaker: FSHF-sak 31/2012 Etablering av bachelor i prehospitalt arbeid paramedic (jnr. 2012/6002) FSHF-sak 32/2012 Revidert budsjett 2012 Fakultet for helsefag (jnr. 2012/126) FSHF-sak 33/2012 Økonomisk rapport pr. 2. tertial 2012 Fakultet for helsefag (jnr. 2012/3949) FSHF-sak 34/2012 Foreløpig plan og budsjett 2013-2015 (jnr. 2012/4793) FSHF-sak 35/2012 Prinsipper for budsjettfordeling 2013 (notat til diskusjon) (jnr. 2012/4793) Konstituering Det var ingen merknader til innkalling eller dagsorden. Meldinger til fakultetsstyret Det var ingen kommentarer til referatsakene. Fakultetsstyret HF 30.10.12

Til orienteringssak f) Søknad om akkreditering av en master i jordmorfag: Prodekan Ingrid Narum informerte om at programplan for studiet er utarbeidet og godkjent av studieutvalget. Man venter imidlertid med søknad om etablering til man vet hvordan det går med søknaden om Ph.D. i helsevitenskap. Dekan orienterte i tillegg om følgende: HiOAs ledelse og fakultetsledelsen har avholdt styringsdialogmøte. Høyskoleledelsen forventer at vi ser på hva som skal gjøres med like utdanninger som vi har på to institutter. De forventer også at fakultetet vurderer om utdanningene ved Inst. RT skal organiseres under andre institutt når instituttleder går av ved årsskiftet. 11. desember blir det seminar for fakultetsstyret og ledergruppen Ledergruppen har hatt møte med Lena Engfeldt fra Kunnskapsdepartementet og ledere fra Fak. SAM om oppfølging av Stortingsmelding 13. Utdanning for velferd. FSHF-sak 31/2012 Etablering av bachelor i prehospitalt arbeid paramedic (jnr. 2012/6002) Prodekan Ingrid Narum orienterte. Studiet er utviklet i samarbeid med OUS. Mye av undervisningen i studiet vil samkjøres med undervisning på andre utdanninger. Fakultetsstyret var positive til etablering av studiet. Dekan og flere av fakultetsstyrets medlemmer ga honnør til arbeidet som er gjort med utviklingen av studiet. Fakultetsstyret etterlyste en tydelig vektlegging av at kandidatene skal ha kunnskaper og ferdigheter til å ta hånd om selvmordtruede og mennesker med psykiske lidelser med behov for akutt hjelp. Det kom spørsmål om hvorvidt vi har økonomi til å starte opp studiet hvis studiet ikke blir plassert i finansieringskategori D. Ingrid Narum viste til at hvis så skulle skje vil det være aktuelt å overlate til den enkelte kandidat å gjennomføre ambulansesjåførkurs, som ellers er en kostnadskrevende del av utdanningen. På spørsmål om hvorvidt studiet burde vært sendt til høring hos eksterne instanser viste Ingrid Narum til at det har vært omfattende prosesser med mange aktører i forberedelsene til utviklingen av utdanningen. Det er enighet i sektoren om at dette er en utdanningen det er behov for. Det forelå følgende forslag til vedtak: - Fakultetsstyret anbefaler etablering av Bachelor i prehospitalt arbeid paramedic, 180 studiepoeng, heltid over tre år. - Studiet skal organisatorisk være tilknyttet institutt for sykepleie. - Det anbefales årlig opptak til studiet fra og med høsten 2014 med 60 nye, øremerkede studieplasser. Det forutsettes at de nødvendige endringer i forhold til forskrift om opptak til høyere utdanning er godkjent av departementet. Det anbefales at studiet underlegges skikkethetsvurdering innen oppstart. - Fakultetsstyret anbefaler at studiet plasseres i finansieringskategori D. Første setning i vedtaket ble endret til: Fakultetsstyret anbefaler etablering av Bachelor i prehospitalt arbeid paramedic, 180 studiepoeng, heltid over tre år, med de innspill som fremkom i møtet. Forslaget ble enstemmig vedtatt. FSHF-sak 32/2012 Revidert budsjett 2012 Fakultet for helsefag (jnr. 2012/126) Rådgiver Stefan André Johnsen informerte om revidert budsjett. Budsjettrevisjonen er gjennomført for å innarbeide inntekter som er kommet i løpet av 2012. Budsjettrevisjonen følger samme prinsipp som ble brukt i fakultetets budsjettfordeling for 2012. Det betyr at eventuelle udisponerte midler i fakultetsadministrasjonen ved årets slutt, fordeles ut til instituttene pro rata. Fakultetsstyret HF 30.10.2012 2

Ett av fakultetets medlemmer stilte spørsmål om hvorfor små driftsmidler ikke var fordelt ut på instituttene, slik vedkommende ba om i et tidligere møte. Stefan André Johnsen pekte på at det er blitt tilbakeført strategimidler til instituttene til små driftsmidler. Administrasjonen lovet ellers å se på saken i etterkant av møtet, og gi en tilbakemelding. Det forelå følgende forslag til vedtak: Fakultetsstyret vedtar revidert rammefordeling for Fakultet for helsefag for 2012 Forslaget ble enstemmig vedtatt. FSHF-sak 33/2012 Økonomisk rapport pr. 2. tertial 2012 Fakultet for helsefag (jnr. 2012/3949) Stefan André Johnsen la fram hovedtrekkene i saken. Fakultetet har et budsjettavvik (overskudd) på 7,3 millioner. Prognosen for 2012 for fakultetet som helhet er et budsjettavvik på 14,2 millioner. Årsaken er i hovedsak lønnsmidler som ikke er benyttet på Inst. SP og i administrasjonen. Det er problematisk at budsjettavviket blir så stort da fakultetet står i fare for å bryte grensen for 5 % avvik. Instituttene fra tidligere Avd. HF har klart å begynne å nedbetale noe på sitt underskudd, og har et noe bedre resultat enn ventet. Fakultetsdirektøren berømmet arbeidet som er gjort ved disse instituttene, og viste til at det ligger mye hardt arbeid bak dette. Det ble påpekt at innsparingen som skjer på instituttene fra tidligere Avd. HF har store kostnader i form av at de tilsattes arbeidssituasjon er blitt mer krevende. Mange tilsatte mener også at kvaliteten på utdanningene blir skadelidende. Ved Inst. SP har man opparbeidet seg et stort positivt budsjettavvik (overskudd), noe som skyldes udisponerte lønnsmidler. Det ble uttrykt bekymring for at personalet ved Inst. SP i økende grad blir utslitt da det er for få tilsatte ved instituttet. Dekan viste til at man er i ferd med å foreta mange nytilsettinger ved Inst. SP. Det ble stilt spørsmål ved hvorvidt fakultetet har en tilstrekkelig god økonomistyring. Avvikene er store, noe som ikke er helt tilfredsstillende. Fakultetsstyret må derfor ha oppmerksomhet rettet mot utviklingen i fakultetets økonomi, ble det sagt. Det ble påpekt at både positive og netgative avvik er ugunstig. Det forelå følgende forslag til vedtak: Fakultetsstyret tar saken til etterretning Forslaget ble enstemmig vedtatt. FSHF-sak 34/2012 Foreløpig plan og budsjett 2013-2015 (jnr. 2012/4793) Instituttlederne presenterte de viktigste budsjettutfordringene ved deres Institutter. Presentasjonene ligger som vedlegg til denne møteboken. Seniorrådgiver Inger Langeggen innledet i saken. Det ble pekt på at 3 % strategimidler til et fakultet der 95 % av budsjettet gå til lønn er svært mye, og stilt spørsmål ved om man kan redusere andelen strategimidler. Administrasjonen informerte om at dette er en føring fra høyskolens ledelse. Det ble diskutert hvor stor andel av strategimidlene som bør disponeres på henholdsvis fakultets- og instituttnivå. Fakultetsstyret HF 30.10.2012 3

Det ble kommentert at det er positivt at man innfører langtidsplanlegging og -budsjettering, og uttrykt håp om at dette vil bidra til at man klarer å avsette midler til utstyrsinvesteringer. På spørsmål om hva fakultetets studieutvalg skal fordele sine midler til, informerte Ingrid Narum om at dette er midler som skal benyttes til utviklingsprosjekter. For å nå målet om at våre utdanninger skal være internasjonalt etterspurte må vi ha utdanningstilbud på engelsk, ble det påpekt. Det forelå følgende forslag til vedtak: 1. Fakultetsstyret fastsetter at 50 % av fakultetets strategimidler for 2013 fordeles ut pro rata til instituttene. 2. Fakultetsstyrets innspill til foreløpig plan og budsjett 2013-2015 innarbeides i forslag til plan og budsjett 2013-2015, som legges fram til godkjenning i fakultetsstyrets møte 22. januar. 3. Fakultetsstyret tar foreløpig plan og budsjett 2013-2015 til orientering. Forslaget ble enstemmig vedtatt. FSHF-sak 35/2012 Prinsipper for budsjettfordeling 2013 (diskusjonssak) (jnr. 2012/4793) Det var fra administrasjonen lagt fram et forslag som bl.a. innebærer at den «historiske budsjettfordelingen mellom instituttene FYS, EO, RT og FB også i 2013 vil være utgangspunkt for fordeling av rammen som i HiOAs budsjettmodell kan utledes for tidligere Avdeling helsefag». Pga. noen skjevheter i den historiske fordelingen vil man foreta en justering av fordelingen etter diskusjon med de berørte instituttlederne. Bakgrunnen for forslaget er at administrasjonen av flere grunner ikke er kommet så langt i sitt arbeid med ny budsjettmodell som planlagt. Dette skyldes dels at man strever med å forstå historikken til tidligere Avdeling for helsefag, dels at økonomiseksjonen ikke har hatt kapasitet pga. andre prioriterte oppgaver. Fakultetsdirektøren pekte også på at KDs finansieringssystem synes lite egnet for utdanninger med få studenter. Fakultetsstyret var samstemt i at man ikke ønsker å la den historiske fordelingen danne utgangspunkt for budsjettfordelingen i 2013. Man ønsker å få utviklet en normalmodell for budsjettfordelingen der alle instituttene behandles etter de samme prinsipper. Hvis det da er slik at noen utdanninger må subsidieres av andre for å overleve må dette fremkomme. Resultatet av å fortsette med fordelingsmodellen som ble benyttet for 2012 vil være at instituttlederne har et dårlig grunnlag for sine beslutninger, og at de mangler insentiver for å ta gode beslutninger. Fakultetsstyret understreket betydningen av transparens og forutsigbarhet i budsjetteringen. Dette har betydning for motivasjon, beslutningsgrunnlag og mulighet for langsiktig planlegging. Åpenhet har også en betydning for arbeidsmiljøet blant fakultetets tilsatte. Det ble bedt om at det på neste fakultetsstyremøte legges fram tallmateriale og en framstilling, som snarere er overordnet enn detaljert, av utfordringene som kan gjøre saken klarere for fakultetsstyret og dermed gir et bedre grunnlag for beslutning om budsjettmodell. Dekan sa seg enig i at man skal ha et mål om en transparent budsjettfordelingsmodell, men minnet om at utvikling av en budsjettmodell er et arbeid som tar tid. Dekan informerte om at utfordringene fakultetet har knyttet til utstyrsanskaffelser, gjør at man vurderer å ta inn en større utstyrspost for fakultetets utdanninger på budsjettet (jf. tidligere post 45). Oslo, 19.11.2012 Hilde Lurås Nina Waaler Fakultetsstyret HF 30.10.2012 4

1 MØTEBOK fra møte i studieutvalget ved fakultet for helsefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus, onsdag 19. september 2012 kl. 09.35 13.00 Til stede: Ingrid Narum (leder) Eva Denison Hilde Kjærnet Haugen Anne-Lise Nordli Kjersti Sortland (vara for Anne Reidun Dahl) Anne Sofie Falck-Ytter Kari Høium (vara for Britt Andersen) Dorte Lybye Norenberg Fra administrasjonen: Sigrun Berge (for Claudia Steidl Talgo) Monica Melhus (referent) Forfall: Unni Knutstad Hilja Hippe Lasse Johan Dahl Bjørg Fallang Dagsorden StuHF-sak 33/12: Meldinger: a) Møtebok fra ekstraordinært møte 16.8.2012 b) Godkjenning på prodekanens fullmakt av endringer i programplaner for 1. bachelor i sykepleie, Pilestredet 2. bachelor i vernepleie 3. master samfunnsernæring 4. bachelor læringspsykologi 5. videreutdanning i fysioterapi for barn 30 sp 6. videreutdanning psykomotorisk fysioterapi 60 sp 7. master biomedisin 8. bachelor ergoterapi 9. bachelor fysioterapi begge studieretninger 10. master i folkehelsevitenskap

2 11. bachelor bioingeniørfag 12. master i rehabilitering og habilitering 13. master i klinisk sykepleie c) Rektors godkjenning av etablering av og emneplan for videreutdanning i helsefremmende og forebyggende arbeid for fysioterapeuter folkehelse- og arbeidsperspektiv (15 sp) d) Intern delegering av myndighet til å etablere og nedlegge studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se innarbeidet dokument på http://www.hioa.no/studier/lov-og-regelverk/om-etablering-av-studier-ogutarbeiding-av-planer-for-studier-program-og-emneplaner StuHF-sak 34/12: Godkjenning av programplan for bachelor i prehospitalt arbeid paramedic, 180 studiepoeng (jnr. 2012/5415) StuHF-sak 35/12: Godkjenning av programplan for bachelor i Facility Management, 180 studiepoeng (jnr. 2012/5418) StuHF-sak 36/12: Godkjenning av programplan for master i jordmorfag, 120 sp (jnr. 2012/5414) StuHF-sak 37/12: Diskusjonssak: Kunnskapsbasert praksis StuHF-sak 38/12: Diskusjonssak: Internasjonalisering Evt. StuHF-sak 33/12 Meldinger Møtebok fra ekstraordinært møte 16.8.2012 Møteboken ble godkjent uten merknader. Det var ingen kommentarer til de øvrige meldingssakene. StuHF-sak 34/12: Godkjenning av programplan for bachelor i prehospitalt arbeid paramedic, 180 studiepoeng (jnr. 2012/5415) Følgende momenter kom fram på møtet: Generelt Tittelen på programmet fremstår som noe «tung». Fagmiljøet bes vurdere om det kan være hensiktsmessig å gjøre om tittelen. Termen «kunnskapsbasert praksis» er et etablert begrep som ikke passer i forhold til praksisemnene i denne planen. Det gjenstår for fakultetet å utarbeide en felles terminologi for fakultets praksisstudier. I denne planen anbefaler utvalget å bruke begrepet «praksis».

3 Til kap 1 innledningen: 6. avsnitt: «yrket stiller krav til psykisk egnethet og kreativitet i.»: Kreativitet er et dårlig ord i denne sammenhengen, kan det i denne sammenheng erstattes med å være løsningsorientert eller ha handlingskompetanse? Til kap 4 Læringsutbytte på programnivå: I første avsnitt fremgår det at kandidaten skal kunne «selvstendig fortsette egen kompetanseutvikling og bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser». Under Kunnskaper fremgår læringsutbyttet «Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet». Sistnevnte er mye snevrere/lavere nivå enn det som står i første avsnitt. Utvalget ber om at fagmiljøet gjennomgår dette på nytt, og særskilt vurderer om ikke første avsnitt signaliserer et høyere nivå enn bachelornivå. Læringsutbytte relatert til «kommunikasjon» er angitt under Kunnskaper på programnivå, men ikke som en ferdighet eller generell kompetanse. Utvalget anser kommunikasjonsferdigheter som svært vesentlig i forhold til utdanningens art, og ber om at dette innarbeides bedre. Et alternativ kan være å skrive Ferdighetsutbyttet «behersker konflikthåndtering» om til «behersker kommunikasjon og konflikthåndtering». Flerkulturell kompetanse bes innarbeidet som et læringsutbytte på programnivå. Ferdighetsutbyttet «kan opptre profesjonelt som paramedic på faglig forsvarlig måte og vise respekt, omsorg og empati i samhandling med pasient/bruker, pårørende og andre» er et flott læringsutbytte som bør stå under Generell kompetanse. Til kap 5 Studiets innhold og oppbygning Tredje avsnitt, som beskriver første studieår, bør skrives om. Avsnittet fremstår med lite «flyt». Det bør utarbeides bedre formuleringer i forhold til håndtering av legemidler. Til kap. 6 Studiets arbeids- og undervisningsformer «Skriftlige studieoppgaver» bes gjennomgående bli endret til «skriftlige oppgaver». I emneplanene dukker det opp begreper som «studiegruppe» og «praksisseminar» - må beskrives/defineres i dette kapittelet. Til kap. 7 Praksisstudier Hva menes med «relevant kompetanse»? Hvis det skal stå noe om veilederes kompetanse i programplanen, må det forklares bedre. Til kap. 9 Internasjonalisering Studenter som kommer fra utenlandske samarbeidsinstitusjoner, må omtales.

4 Til kap 9 Arbeidskrav Utvalget ber om at det gjøres rede for konsekvensen av ikke godkjent tredje forsøk på arbeidskrav. Enten må studenten avslutte studiet eller gå ned et trinn til kullet under. Til kap 10 Vurdering/eksamen og sensorordninger Utvalget ber om at det forklares i planen hva en OSCE-test er. Det er svært mange skriftlige eksamener i denne planen. Utvalget finner det betenkelig at det ikke er flere muntlige eksamener, sett i lys av yrkesfunksjonen de skal ut i. Utvalgets merknad her henger sammen med tidligere kommentar om gode kommunikasjonsferdigheter som et viktig læringsutbytte. Fagmiljøet bes vurdere eksamensformene i lys av dette. Særlig emnene på første året som delvis skal samkjøres med øvrige studier på fakultetet, bør ha lik eksamensform som studiene det samkjøres med. Muntlig eksamen i anatomi må derfor vurderes. Til PARA1000 Kan det innarbeides noe mer om kommunikasjon i læringsutbyttene til dette emnet? Det finnes noe i innledningsteksten, men lite i læringsutbyttene. Et forslag til læringsutbytte kan være «evne til å kommunisere og samhandle med medstudenter» Til PARA1100 Læringsutbyttet «forholder seg respektfullt ved håndtering av anatomiske preparater»: Bør det flyttes fra Ferdighet til Generell kompetanse? Dette emnet er et eksempel på emne hvor det egner seg godt med muntlig praktisk eksamen. Palpasjon (ferdighetsutbytte) egner seg for eksempel ikke til å testes i skriftlig eksamen. Til PARA1200 Utvalget er delt i vurderingen av hvilket detaljnivå læringsutbyttene skal være på. Enkelte foreslår at noe av det som fremkommer under Kunnskaper i dette emnet kan tas ned på undervisningsplan-nivå. Andre synes det er veldig bra at læringsutbyttene er så konkrete. Utvalget stiller seg spørrende til relevansen i dette studiet for læringsutbyttet som omhandler «forplanting og seksualfunksjon». Kunnskapsutbyttene bærer preg av «kopi» fra fysioterapiplanen, særlig nest siste læringsutbytte. Til PARA1300 Utvalget stiller spørsmål om kunnskapsutbyttene er på for høyt nivå (inngående kunnskap om). Bør det skrives om til «bred kunnskap» på enkelte av utbyttene?

5 Et av ferdighetsutbyttene er «kan utføre systematiske observasjoner og delta i medisinsk behandling». Utvalget gjør oppmerksom på at det ikke er anført noe simulatortrening i emnet, og utbyttet lar seg vanskelig teste til den angitte skriftlige eksamen under tilsyn. Til PARA1400 Utvalget anbefaler at teksten om prøven i medikamentregning skal stå før teksten om eksamen. Til PARA2000 Ferdighetsutbyttet «kan ta selvstendige beslutninger i akutte situasjoner og iverksette forebyggende og behandlende tiltak» er et ambisiøst utbytte så tidlig i studiet. Utvalget ber om at utbyttet vurderes på nytt. Utvalget ber om at «inntil 1000 ord» presiseres, for også å synliggjøre en nedre grense på omfanget. Til PARA2100 Dette emnet vektlegger bla. kommunikasjon, både i innledning og læringsutbytte. Utvalget ber fagmiljøet vurdere om også emnets navn bør inkludere «kommunikasjon»? Ferdighetsutbytte «kan kommunisere og samhandle med pasienter, pårørende og annet personell»: Får man dette i løpet av en ren observasjonspraksis, eller bør formuleringen avgrenses til medstudenter? Begrepet «studentøvelser» er uklart og bør defineres. Til PARAPRA1 Jf generell kommentar om Kunnskapsbasert praksis, så anbefaler utvalget at navnet endres til Praksis, trinn 1. Hvordan skal sensorene vurdere stigende nivå? Leder av utvalget Ingrid Narum innarbeider en tydeligere formulering i andre avsnitt under innledning. Til ukelogg som arbeidskrav: Utvalget foreslår at det legges til «etter gitte kriterier», evt vurdere om det heller skal kreves refleksjonsnotat. Forelesninger står angitt som en av undervisningsformene. Er det forelesninger i praksisemnet?

6 Til sensorordning: Erstatt «representant fra praksisstedet» med «veileder», slik dere har skrevet på s. 12 Til PARA3000 I innledningen vedr utrykningskjøring bør det legges til «kunnskap om», da det er teoridelen tilknyttet utrykningskjøring som berøres i emnet, jf siste læringsutbytte under Kunnskap. AMK må skrives ut, gjelder alle forkortelser. Til PARAPRA2 Jf kommentarene til PARAPRA1. I tillegg bes ferdighetsutbyttet «anvende medisinsk teknologisk utstyr» spesifiseres til «aktuelt» eller «relevant» Til PARA3100 Her har innledningen nummerering, bør følge samme oppsett som de øvrige emneplanene i dokumentet. Til PARAPRA3 Jf kommentarene til PARAPRA1. Studieutvalget fattet følgende vedtak: Studieutvalget godkjenner programplanen med de merknader som framkom i møtet. Leder av studieutvalget gis fullmakt til å innarbeide og godkjenne evt reviderte opptakskrav i tråd med pålegg fra Kunnskapsdepartementet (KD), samt eventuelle mindre endringer i programplanen som måtte komme i forbindelse med vedtak om etablering av studiet i fakultets- og/eller høgskolestyret. StuHF-sak 35/12: Godkjenning av programplan for bachelor i Facility Management, 180 studiepoeng (jnr. 2012/5418) Følgende momenter kom fram på møtet: Generelt: Språkbruken i programplanen oppfattes som detaljert, F.eks. bør teksten på s 8 og 9 forkortes. Deler av teksten hører hjemme på «undervisningsplan-nivå».

7 Alle verb i innledninger og læringsutbytter skal være aktive. Det er mange passive verb i planen. Eksempler: «.. studenten skal få en grunnleggende forståelse» (går igjen i mange emneinnledninger) og «studentene skal gis det nødvendige «(side 18). Muntlige uttrykk og upresist språk må rettes opp. Eksempler på det første: «knagger» (side 34), «..riktige grep» (side 65) og det siste utbyttet under generell kompetanse på side 35. Eksempel på det andre: «... eventuelt med veiledning av studentassistenter» (står i flere emner). «Eventuelt» er upresist. I den forbindelse savnes tekst om studentassistenter i den generelle delen av planen hvis dette er et tilbud. Utvalget finner det betenkelig at det bare er skriftlige eksamener i studiet, og bare vurderingsuttrykket A-F brukes. Det må være overensstemmelse mellom ferdighetsutbytter og eksamensform. For eksempel FAMA2100: «kan anvende faglig kunnskap og skifte mellom ulike lederstiler ut fra behov» og FAMAF3400: «kan praktisere selvkritikk på en positiv måte». I tillegg gjør utvalget oppmerksom på at bacheloroppgaver må være på minimum 15 sp, hjemlet i forskrift om studier og eksamen gjeldende fra 1.8.2012. Omfang på bacheloroppgaven må gjøres om for å fylle dette kravet. Utvalget bemerker at det er omfattende arbeidskrav og eksamener i studiet. Kommer kontroll til å få for høy prioritet? En del av emnene har noe gjentakende tekst i innledning og læringsutbytter. Utvalget ber om at emneplanene gjennomgåes for å luke ut disse gjentakelsene. Generelt så fremstår læringsutbyttene på mange av emnene som veldig omfangsrike. Utvalget stiller spørsmål om det vil være mulig å nå alle de angitte læringsutbyttene i løpet av de ukene emnene varer. Utvalget anmoder i den forbindelse om at «bred» i «bred kunnskap» fjernes i det minste i en del av kunnskapsutbyttene. Rekkefølgen på læringsutbyttene fremstår på en del emner som «vilkårlig», og bør gå fra det generelle til det spesielle og ha en indre logisk rekkefølge. Eksempel: listen under «Ferdigheter» på side 35 må struktureres. «Leder» og «ledelse» er går igjen i mange overskrifter og i to av kompetanseutbyttene i innledningens femte avsnitt (s. 3). Utvalget stiller spørsmål om emnenes læringsutbytter hva angår «ferdigheter» og «generell kompetanse», arbeidsformer samt eksamen bygger opp til «ledelseskompetanse» i høy nok grad. Utvalget kjenner ikke pensumlitteraturen godt nok til å vite om «ledelse» er dekket. Planen inneholder mange «basisfag». Utvalget savner en overbygning/sammenføyning knyttet til profesjonsutøvelsen.

8 Utvalget savner tekst i hoveddelen om progresjonsreglene for studiet. De fleste emnene har en skriftlig rapport angitt som arbeidskrav, og det fremgår at «rapporten skal presenteres og drøftes i plenum». Er det obligatorisk deltakelse på medstudenters presentasjoner? Til kap 1 innledning Bør innledningen få med noe mer om folk med yrkesbakgrunn? Studiet som en «gulrot» i bransjen for å utdanne seg videre? S 5: «6 måneder» må angis i studiepoeng. Til kap 4 Læringsutbytte Første kunnskapsutbytte fremstår som «ullent», utvalget ber om at det presiseres. Til kap 6 Studiets arbeids- og undervisningsformer Utvalget ber om at teksten settes opp på tilsvarende måte som f.eks Bachelor i prehospitalt arbeide. 6. avsnitt «Det forekommer at studenter/grupper endrer tema underveis i studiet.» kan tas ut. Til kap. 8 Arbeidskrav Utvalget ber om at teksten «skrelles» og settes opp på tilsvarende måte som f.eks Bachelor i prehospitalt arbeide. Til FAMA1000 Utvalget liker ikke emner som har «introduksjon til» i emnetittelen, og ber fagmiljøet vurdere å endre emnenavn. Til FAMA1200 Utvalget ber om at avsnittet under Arbeids- og undervisningsformer språkvaskes, at man skriver «forelesninger» i stedet for «plenumsforelesninger» og tar bort «eventuelt med veiledning av studentassistenter». Til FAMA1400 Tittelen på emnet er språklig tung, og anbefales å justeres, for eksempel ved å ta bort «for ledere»? Til FAMA1500 Ambisiøse læringsutbytter i forhold til 5 sp statistikk? Har rammeplanen disse formuleringene?

9 Til FAMA2000 Utvalget mener dette er et eksempel på et emne som kanskje burde vært større sett i lys av de angitte læringsutbyttene. Til FAMA3000 Læringsutbyttene som omhandler»opphør av arbeidsforholdet» og «avslutte en medarbeiders arbeidsforhold» må tydeliggjøres menes det oppsigelse? Utvalget finner det vanskelig å se hvordan man får testet disse læringsutbyttene til eksamen slik de er formulert nå. Utvalget stiller seg spørrende til at «gener» bør stå i første utbytte under generell kompetanse. Arbeidsmiljøloven med arbeidstakers rettigheter og plikter bør tydeligere inn i dette emnet. Bør emnet ha læringsutbytter som tydeliggjør betydningen av samarbeid med samt involvering og ansvarliggjøring av medarbeidere? Til FAMA3100 Utvalget ber fagmiljøet vurdere om det kan være hensiktsmessig å justere emnetittelen ved å ta bort «for ledere». Til FAMA3900 Omfanget på bacheloroppgaven er kun på 10 sp. Dette motstrider krav i forskrift om studier og eksamen gjeldende fra 1.8.2012, hvor det kreves et omfang på minimum 15 studiepoeng. Dette må gjøres om. Utvalget ber om at det utarbeides to emnekoder for bacheloroppgaven hvor fullstendig navn på hver profesjonsprofil fremkommer, i stedet for at det står «Bacheloroppgave rettet mot valgt profesjonsprofil». Til FAMAF2500 Kunnskapsutbyttet som omfatter mikrobiologi må spesifiseres. Hvilke deler av faget er inkludert? Til FAMAF3200 Alle forkortelser må skrives fullt ut. Til FAMAF3400 Kunne dette emnet vært slått sammen med FAMAF3200? Ferdighetsutbyttet «kan praktisere selvkritikk på en positiv måte» bør omformuleres. Hva menes med det?

10 Til FAMAM2600 Bør et læringsutbytte som dekker oppbevaring av mat inkluderes? Til FAMAM2700 Vurdere om andre kunnskapsutbytte og første ferdighetsutbytte er overlappende. Til FAMAM3500 Til innledningen: «helsemyndighetenes premisser»: Utvalget ber om at dette spesifiseres. Første ferdighetsutbytte «..planlegge menyer»: Vil det være hensiktsmessig å endre til «utarbeide menyer»? Til første generell kompetanse «kan ivareta ledelsesoppgaver.»: Utvalget ber om at ivareta erstattes med et mer presist verb. Til FAMAM3700 Flytte siste avsnitt i arbeids- og undervisningsformer til Arbeidskrav. Studieutvalget fattet følgende vedtak: Studieutvalget HF ved Høgskolen i Oslo og Akershus ber om at utvalgets kommentarer innarbeides i programplanen, og ber seg forelagt revidert programplan for endelig godkjenning i neste studieutvalgsmøte 30. oktober 2012. StuHF-sak 36/12: Godkjenning av programplan for master i jordmorfag, 120 sp (jnr. 2012/5414) Følgende momenter kom fram på møtet: Generelt: En del av emnene har noe gjentakende tekst i innledning og læringsutbytter. Utvalget ber om at emneplanene gjennomgåes for å luke ut disse gjentakelsene. Arbeidskravets formål står anført i enkelte emner, ikke andre. Det bør gjennomføres konsekvent i planen, enten en fellestekst som redegjør for dette i hoveddelen, eller for alle emnene.

11 Det fremgår ikke av planen om studentene har møteplikt på framlegg. Dette bes klargjøres i planen. Utvalget stiller seg spørrende til at studentene selv skal arrangere seminarene. Litteraturstudier står oppført som arbeidsform på enkelte emner: Utvalget antar dette gjelder alle emnene, og ber om at det innarbeides konsekvent i planen. Formuleringen "Eksamen må være bestått for..." som fremgår i hver emneplan er unødvendig tekst og kan fjernes. Planen må språkvaskes for å få til lik ordbruk, f.eks «Praksisveileder, klinisk veileder, jordmor fra praksisfeltet,. «Kontaktlærer vs veileder fra høgskolen». Studieutvalget registrerer at det er lite variasjon i eksamensformene. Alle er skriftlige eksamener. Bør ikke studentene prøves på andre måter? Fagmiljøet bes vurdere om det kan være hensiktsmessig også å ha muntlig eksamen. Til kap. 4 læringsutbytte: Til andre kunnskapsutbytte: Utvalget ber fagmiljøet vurdere om det medfører riktighet at kandidaten skal ha «avansert kunnskap om samfunnsvitenskapelige tema»? Fjerde ferdighetsutbytte foreslås flyttet til Generell kompetanse Til kap. 6 Studiets arbeids- og undervisningsformer «Skriftlige studieoppgaver» endres til «skriftlige oppgaver», og «dialogbaserte forelesninger» endres til «forelesninger». «"Det vil bli utviklet egen kompetansehevingsplan " på s 8 slettes. Til kap. 7 Internasjonalisering, Tredje avsnitt kan språkvaskes noe, «En del faglitteratur er engelskspråklig»kan slettes. «engelsk ved behov»: Utvalget ber om at det klargjøres i planen hva de norske studentene «risikerer». Til kap. 9Vurderings/ eksamensformer og sensorordninger: Tabellen på s 10 må oppdateres vedrørende sensorbruk. Til første avsnitt på under Vurdering i direkte brukerrettede kliniske studier, s 11: «Personlig målsetning» må utarbeides basert på / ihht læringsutbyttene. Til MAJO4000: Gjentakelse i innledning ("Fødsel, barseltid og familiedannelse") må fjernes.

12 Utvalget stiller seg spørrende til en 6 timers skriftlig eksamen under tilsyn for et emne på 10 sp, og ber fagmiljøet vurdere eksamensordningen og omfanget av denne. Til MAJO4100: Utvalget stiller seg spørrende til en 6 timers skriftlig eksamen under tilsyn for et emne på 5 sp, og ber fagmiljøet vurdere eksamensordningen og omfanget av denne. Til MAJOPRA2: Utvalget savner stikkord knyttet til Kommunikasjon, veiledning og det flerkulturelle, og ber fagmiljøet vurdere om det kan innarbeides i emnet. Ferdighetsutbyttet "forstå betydningen av tverrfaglig samarbeid" fremstår som for passivt. Utvalget anbefaler å bruke et annet verb. MAJOPRA3: Utvalget savner også på dette emnet også her stikkord knyttet til håndtering av avvikende forhold, kommunikasjon og veiledning, og ber fagmiljøet vurdere om det kan innarbeides i emnet. MAJO5900: Til tredje kunnskapsutbyttet «kan gjennomføre innsamling og analysere de vanligste formene for kvantitative og kvalitative data»: Utvalget stiller seg spørrende til om dette realistisk for alle studentene. Det ble i møtet informert om at studentene også kan velge å gjøre litteraturstudie. Utvalget ber fagmiljøet se på formuleringen på nytt. Til andre læringsutbytte under Generell kompetanse: Utvalget foreslår å endre «forskningsoppgaver» til «forskningstudier». Utvalget anbefaler å ta bort teksten vedr Prosjektbeskrivelse, da informasjonen anses som for detaljert for programplannivå. «Fordypningsoppgave" må korrigeres til «masteroppgave». Studieutvalget fattet følgende vedtak: Studieutvalget godkjenner programplanen med de merknader som framkom i møtet. Leder av studieutvalget gis fullmakt til å innarbeide og godkjenne eventuelle mindre endringer som måtte komme i forbindelse med vedtak i fakultets- og/eller høgskolestyret om å sende søknad til NOKUT om akkreditering av studiet. StuHF-sak 37/12: Diskusjonssak: Kunnskapsbasert praksis

13 Eksternt utvalgsmedlem Eva Denison fra Kunnskapssenteret, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ga en innledende presentasjon, med påfølgende diskusjon i møtet. Se vedlagt powerpoint. StuHF-sak 38/12: Diskusjonssak: Internasjonalisering Saken ble utsatt til neste møte. Evt.: Det var ingen saker under eventuelt. Ingrid Narum Sigrun Berge

MØTEBOK Fra møte i studieutvalget ved fakultet for helsefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus, onsdag 31. oktober 2012 kl. 09.35 11.30. Til stede: Fra administrasjonen: Forfall: Ingrid Narum (leder) Eva Denisson Britt Andersen Hilde Kjærnet Haugen Kjersti Sortland (vare for Anne Reidun Dahl) Bjørg Fallang Anne Sofie Falck-Ytter Dorte Lybye Norenberg Sigrun Berge (for Claudia Steidl Talgo) Brit Ingvaldsen (for Monica Melhus referent) Anne-Lise Nordlie (og vara Jan Inge Herseth) Lasse Johan Thue Unni Knutstad (og vara Anne-Trine Woll) Dagsorden StuHF-sak 39/12: Meldinger: a) Møtebok fra møte 19.9.2012 StuHF-sak 40/12: Godkjenning av revidert emneplan for videreutdanning i nukleær medisin, 15 studiepoeng (jnr. 2012/5228) StuHF-sak 41/12: Godkjenning av programplan for bachelor i Facility Management, 180 studiepoeng (jnr. 2012/5418) StuHF-sak 42/12: StuHF-sak 43/12: Godkjenning av revidert programplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid, studiested Kjeller, 60 sp (jnr. 2012/) Diskusjonssak: Internasjonalisering Evt. StuHF-sak 39/12: Meldinger Møtebok fra møte 19.9.2012 Møteboken ble godkjent uten andre merknader enn at den var svært godt skrevet. Det var ingen kommentarer til de øvrige meldingssakene.

StuHF-sak 40/12: Godkjenning av revidert emneplan for videreutdanning i nukleærmedisin, 15 studiepoeng (jnr 2012/5228) Til kap. 1 Innledning Siste avsnittet: Utvalget mener at innholdet i dette avsnittet er uklart. På bakgrunn av hva som står i det siste avsnittet i saksfremlegget, antar utvalget at det handler om fritak. Utvalget ønsker ikke at fritak skal omtales i programplanen, og ber derfor om at dette avsnittet tas ut. Til kap. 4 Læringsutbytte Kunnskap: Punkt 3: Utvalget ber om at man vurderer om det her bør stå «bred kunnskap» i stedet for «kunnskap». Ferdigheter: De to første punktene omhandler kunnskap, og utvalget ber om at de flyttes til kategorien kunnskap. Generell kompetanse: Utvalget savner et læringsutbytte om kommunikasjon med andre brukere/fagpersoner og ber om at man vurderer å ta inn dette. Til kap. 5 Innhold og oppbygning Siste avsnittet: Utvalget mener avsnittet er litt upresist («fulltid» og «spredt i bolker») og ber om at dette omarbeides. Til kap. 6 Arbeids- og undervisningsformer 2. avsnitt, 4. linje: «der de kan understøtte hverandres læring.» Utvalget mener det bør stå «skal» i stedet for «kan». Studieutvalget fattet følgende vedtak: Studieutvalget godkjenner revidert programplan for videreutdanning i nukleærmedisin med de merknader som framkom i møtet. StuHF-sak 41/12: Godkjenning av programplan for bachelor i Facility Management, 180 studiepoeng (jnr 2012/5418) Utvalget mener at det har vært gjennomført store forbedringer i programplanen siden sist den var til behandling i studieutvalget. Navn på studiet Utvalget ville ønsket en bedre tittel på studiet og ber om at man vurderer dette videre. Vurderingsformene Utvalgets medlemmer hadde noe ulikt syn på valget av vurderingsformer i studiet. Noen mente at det var uheldig at nesten alle eksamenene er skriftlige med gradert vurderingsuttrykk (A F), og pekte på at dette er kostnadskrevende. Vil dette kunne skape presedens i forhold til valg vurderingsformer i andre studier? Man ønsket flere muntlige eksamener for å kunne teste om studentene kan kommunisere. Andre medlemmer i studieutvalget mente det var positivt med skriftlige eksamener. De pekte på at innholdet i studiet er annerledes enn i de vanlige helsefagene ved at svært mye av læringsutbyttet

dreier seg om kunnskap, noe som kan forsvare bruken av skriftlige eksamener. De pekte også på at graderte karakterer er studentvennlig, og at bestått/ikke bestått ofte genererer stor etterspørsel etter begrunnelser. Prodekan understreket at økonomiske vurderinger ligger utenfor utvalgets mandat, og at man bør respektere fagmiljøets valg av vurderingsformer ut fra fagets art. Arbeidskrav Utvalget mener at omfanget av arbeidskrav er stort i noen av emnene, og ber om at man vurderer om dette bør reduseres. I emner der det er mappeeksamen, bør man vurdere om noen av arbeidskravene kan inngå i mappen. Pensum Utvalget stusser på at pensum i ett av emnene er mye større enn i resten av emnene, og ber om at man vurderer dette. Bruk av ekstern sensor Ekstern sensor brukes bare i forbindelse med bacheloroppgaven. Utvalget mener at det blir for lite eksternt innsyn i eksamensformene på denne måten, og ber om at man vurderer å bruke ekstern sensor ved flere eksamener. Studieutvalget fattet følgende vedtak: Studieutvalget godkjenner programplanen med de merknader som framkom i møtet. Leder av studieutvalget gis fullmakt til å innarbeide og godkjenne eventuelle mindre endringer som måtte komme i forbindelse med vedtak om etablering av studiet i høgskolestyret. StuHF-sak 42/12: Godkjenning av revidert programplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid, 60 studiepoeng (jnr 2012/) Generelt: Utvalget mener at programplanen bærer preg av «klipp og lim», og at det er nødvendig å «rydde» i den. Dette gjelder særlig for kapitlet Innhold og oppbygning. Utvalget savner en del sentrale emner som flerkulturell kompetanse, rus og psykiatri, storbytematikk, verdighet og mestring samt brukermedvirkning. Utvalget beklager at pensumlisten ikke medfulgte programplanen. Uten informasjon om pensum har det vært vanskelig å vurdere nivå og innhold i studiet. Til kap. 1 Innledning Avsnitt 2: Siste setning: «Studiet kombinerer et høyt teoretisk nivå med en praksisnær tilnærming.» Man bør vurdere å anvende uttrykket «kunnskapsbasert praksis». Avsnitt 4: Første setning: Utvalget ber om at man vurderer å endre uttrykket «helsefremmende arbeid» til «psykisk helsearbeid». Utvalget mener også at innholdet i den andre setningen er uklart. Utvalget anbefaler at studiets profil «spisses». Avsnitt 5: Utvalget mener at uttrykket «klinisk arbeid» er for generelt og bør spesifiseres nærmere. Utvalget mener videre at avsnittet bør «ryddes»/skrives om.

Avsnitt 6: Det kom fram på møtet at de reelle mulighetene for fritak ikke er vurdert i forhold til master i psykisk helsearbeid. Alle studenter kan søke om fritak, og utvalget ønsker derfor ikke at dette skal trekkes inn i programplanen. Utvalget ber om at avsnittet tas ut. Til kap. 2 Målgruppe Utvalget stiller seg spørrende til oppfordringen til «lærere i grunn- og videregående skole og politi» om å søke på studiet. Utvalget mener at dette ikke samsvarer med opptakskravet: «treårig helseeller sosialfaglig utdanning på bachelornivå». Politiansatte og lærere driver ikke med klinisk arbeid. Hvis man ønsker at disse gruppene skal søke, ber utvalget om at dette synliggjøres videre i planen. Eksempel på at dette ikke er gjort: Første setningen under «Pedagogisk tilnærming», s. 6: «Studentene ved dette studiet har erfaring fra arbeid innen helse- og sosialsektoren.» Til kap. 3. Opptakskrav Se kommentar til kapitlet Målgruppe. Til kap. 4 Læringsutbytte Utvalget mener at læringsutbyttene på plannivå må sorteres. Man må samle de som omhandler det samme temaet, og det viktigste bør nevnes først. Innledende avsnitt: Det informeres om at studentene ifølge rammeplanen skal utvikle kompetanse innen blant annet rehabilitering og habilitering. Temaene rehabilitering og habilitering kommer imidlertid ikke til uttrykk i læringsutbyttene for studiet. Utvalget ber om at man tydeliggjør dette. Utvalget foreslår at forholdet mellom rammeplanen og programplanen redegjøres for før læringsutbyttene presenteres. Kunnskap: 4. punkt: Utvalget ber om at uttrykket «har utviklet inngående forståelse» endres til «har inngående forståelse». 5. punkt: Slik dette læringsutbyttet er utformet, mener utvalget det utgjør en ferdighet og følgelig bør flyttes til denne kategorien. Hvis man ønsker at det skal stå i kategorien kunnskap, bør det omformuleres til: «har inngående kunnskap». 6. punkt: «i forhold til målgruppe». Uttrykket «målgruppe» bør endres til «bruker» eller «klient». Ferdighet: 1. punkt: Utvalget ber om at uttrykket «kan forholde seg analytisk til» endres til «kan analysere». 7. punkt: Utvalget synes innholdet i dette punktet er noe uklart og ber om at det tydeliggjøres. Det bør også vurderes om læringsutbyttet hører til kategorien generell kompetanse. Utvalget foreslår at uttrykket «samarbeid» endres til «tverrfaglig samarbeid». Til kap. 5 Innhold og oppbygning 1. avsnitt: Studiet gjennomføres på deltid. Utvalget ber om at det presiseres hva som gjelder for praksis gjennomføres dette på heltid eller deltid? 3. avsnitt: Utvalget ber om at fagsiden vurderer om 3 4 samlinger pr. semester er for mye, sett i forhold til kostnadene for dette. Utvalget mener at kapitlet fremtrer som litt rotete, blant annet fordi rammeplanens struktur og terminologi anvendes som struktur for presentasjonen, og ber fagsiden om å omarbeide det.

Til kap. 6 Arbeids- og undervisningsformer Det fremsettes mange påstander om hvor læring skjer. Utvalget mener at noe av dette «skurrer», sett i forhold til hva som står i kapitlet om opptakskrav (politi og lærere). Utvalget ber om at det omformuleres. Det er argumentert for de ulike arbeidsformene, noe som er i tråd med de nye retningslinjene. Utvalget mener imidlertid at kapitlet er noe rotete og ber om at det ryddes. Det må klargjøres hva som gjelder på samlingene, og hva som gjelder i andre sammenhenger. 4. avsnitt (s. 6), 2. setning: «Læringssituasjonene blir i mest mulig grad lagt til rette for yrkesfunksjonen.» Er «brukerne» et bedre uttrykk enn «yrkesfunksjonen»? Til kap. 7 Internasjonalisering Ingen kommentarer. Til kap. 8 Arbeidskrav Utvalget ber om at obligatorisk tilstedeværelse spesifiseres som arbeidskrav i de emneplanene der det er aktuelt. Til kap. 9 Vurdering Utvalget spør om kvalitetskontrollen blir god nok i forbindelse med fordypningsoppgaven når den kan skrives i gruppe på inntil tre personer. Utvalget mener at faren for gratispassasjerer kan være stor, og mulighetene for uttesting av hver enkelt student er små. Til emne PSYD6100 Kunnskap: Punk 1: Utvalget anbefaler at uttrykket «menneskets utvikling» endres til «menneskets psykiske utvikling». Punkt 3: Utvalget ber om at man vurderer om dette læringsutbyttet ligger på et for høyt nivå. Uttrykket «målgruppe» bør endres til «bruker», «klient» e.l. Ferdigheter: Punkt 2: Man bør vurdere om uttrykket «andre faggruppers særegne bidrag» bør endres til «andre profesjonsgruppers bidrag». Punkt 4: Utvalget er usikre på hvordan dette punktet kan testes ut. Punkt 6: Utvalget mener at begrepet «nivå» er noe uklart og ber om at det presiseres. Arbeids og undervisningsformer: Utvalget er delt i synet på om uttrykket «evt.» bør tillates i en programplan. Noen mener at det blir for lite forpliktende når man bruker dette uttrykket. Andre har forståelse for hvorfor man velger å bruke dette uttrykket: Man ønsker å gjennomføre noe (her: ekskursjoner), men siden man er avhengig av andre for å gjennomføre det, klarer man ikke alltid å gjøre det, og ønsker derfor å reservere seg noe. Arbeidskrav: Utvalget ber om at obligatorisk tilstedeværelse ved ulike aktiviteter, f.eks. gruppearbeid, andres fremlegg o.l. spesifiseres. Punkt 1: Tittelen på refleksjonsnotatene utgjør for detaljert informasjon til å stå i programplanen og bør flyttes til undervisningsplanen, Fronter e.l. Teksten bør forenkles til f.eks. tre refleksjonsnotater.

Til PSYD6200 Utvalget ber om at prodekan avklarer med dekan om det er i orden at emnet kun er på 5 studiepoeng. Utvalget mener at emnet framtrer som noe «ullent» og savner det sosiale perspektivet. Læringsutbytte: Utvalget mener de to første læringsutbyttene (kunnskap og ferdigheter) er noe uklare og ber om at de utformes på en mer presis måte. Kunnskap: Uttrykket «har utviklet» bør enders til «har». Ferdighet: Se tidligere kommentar om uttrykket «kan forholde seg analytisk til». Utvalget er usikre på om det helsefremmende og forebyggende perspektivet er ivaretatt. Til PSYPRA Generelt: Utvalget savner brukerperspektivet og etiske dilemmaer i beskrivelsen av emnet og ber om at dette presiseres. Innledning: Utvalget mener det er noe uklart hva som menes med begrepet «system» i første setningen, og ber om at det presiseres. Kunnskap: Utvalget mener at uttrykket «fagområdets kjernekunnskap» er for diffust og ber om at det beskrives mer nøyaktig. Til PSYD6900 Læringsutbytte: Utvalget mener det er et stort gap mellom hva som står i innledningen til emnet, og hva som er beskrevet under læringsutbyttet. Dette må endres, slik at det er bedre samsvar. Utvalget savner læringsutbytte om det å kunne anvende forskningsmetode. Utvalget ber også om at det ryddes mer i læringsutbyttene. Kunnskap: Utvalget mener at de to første punktene er upresise og ber om at de utdypes nærmere. Studieutvalget fattet følgende vedtak: Studieutvalget ber om at utvalgets kommentarer innarbeides i programplanen, og ber seg forelagt revidert programplan med pensumliste for endelig godkjenning.

StuHF-sak 43/12: Diskusjonssak: Internasjonalisering Saken ble utsatt til neste møte (4.12.12). Evt. Det var ingen saker under eventuelt. Ingrid Narum Brit Ingvaldsen

Dato: 08.11.2012 Vår ref.: 2012/2484 Saksbehandler: Elin Holter Anthonisen Deres ref.: ref. Referat fra møte i FoU-utvalget ved Fakultet for helsefag Torsdag 8. november kl. 12-16 på Kjeller, rom KC239 Til stede: Trine B. Haugen (prodekan for FoU, HF) - leder Astrid Bergland (professor, FYS) Astri Syse (eksternt medlem, NOVA) Margrit Meier (førsteamanuensis, EO), vara for Sølvi Helseth Per Holth (professor, AV) Lisa Garnweidner (stipendiat, HEL) Fra administrasjonen: Elin Holter Anthonisen (sekretær for FoU-utvalget, forskningsadministrasjonen HF) Forfall: Sølvi Helseth. Utvalget har for tiden ingen studentrepresentanter da nye medlemmer og varamedlemmer ikke har blitt oppnevnt ennå. Dagsorden: Konstituering. FoU-HF-sak 31/12: Satser for drift til stipendiater FoU-HF-sak 32/12: Fordeling av strategiske midler på HF FoU-HF-sak 33/12: Stipendiat-politikk ved HiOA FoU-HF-sak 34/12: Stipendiat-politikk ved HF FoU-HF-sak 35/12: Orienteringssaker: a) Referat fra sentralt FoU-utvalg (18. oktober) b) Arbeidet med doktorgradsstudiet i helsevitenskap Fakultet for helsefag Postadresse: Pb. 4 St. Olavs plass, 0130 OSLO Besøksadresse: Pilestredet 50, 0167 Oslo, Telefon: 22452400, postmottak@hioa.no, www.hioa.no

c) Prosessen for etablering av forskningsgrupper Eventuelt REFERAT: Konstituering Referatet fra 10. oktober har tidligere blitt godkjent per e-post. Vedtak: Innkallingen ble godkjent. FoU-HF-sak 31/12: Satser for drift til stipendiater: Utvalget diskuterte viktigheten av at stipendiatene ved fakultetet er sikret driftsmidler. Det ble foreslått at dagens basisbevilgning til KD-stipendiater på kr. 25.000 per år i 3 år (totalt kr. 75.000) skal opprettholdes. Det ble diskutert om det skulle gjøres en differensiering mellom stipendiater i laboratoriefag kontra andre stipendiater, men utvalget mente at dette måtte differensieres ut fra prosjekter og fagområder. Videre ble det diskutert om det skal gis mulighet til å søke ekstra driftsmidler for stipendiatene. Utvalget vedtok følgende forslag: Alle stipendiater ved Fak. HF skal ha driftsmidler koplet til sine prosjekter. For KDfulltidsstipendiater skal satsen følge HiOAs føringer på kr. 25.000 per år, totalt kr. 75.000. Midlene er overførbare fra år til år innen stipendiatperioden. Etter endt stipendiatperiode vil driftsmidlene inndras hvis ikke stipendiaten søker om å beholde midlene for en definert periode for å fullføre prosjektet. Søknaden må godkjennes av FoU-utvalget. Driftsmidler for stipendiater som er eksternfinansiert, må dekkes av den eksterne bevilgningen, men bør være minimum kr. 25.000 per år. For stipendiater som har behov for ekstra driftsmidler (uforutsigbare jf. opprinnelig prosjektsøknad) på grunn av prosjektets karakter vil det være mulig å søke FoU-utvalget om dette. Disse midlene kan ikke brukes til reise, men må begrunnes ut fra behov for å dekke driftskostnader til å gjennomføre prosjektet. Det vil være mulig å søke om inntil kr. 50.000 ekstra per år på bakgrunn av et detaljert budsjett. Midler som ikke brukes innenfor tidsperioden innvilgningen gjelder, normalt ett år, vil bli trukket tilbake. Stipendiaten kan imidlertid søke FoU-utvalget om å få overført midlene for en ny definert periode. FoU-HF-sak 32/12: Fordeling av strategiske midler på HF: Utvalget diskuterte hvordan strategiske midler (FoU) bør brukes på fakultetet, og hvilket ansvar som bør ligge hos FoU-utvalget. 15 % til forskningsgruppeleder og driftsmidler til forskningsgrupper vil deles ut uavhengig av FoU-utvalget. Det foreslås at FoU-utvalget deler ut penger til følgende formål: - Reisestipend (som tidligere) - Driftsmidler til prosjekter (ny) - Forskningsstøtte (ny) Når FoU-utvalget vet hvilket beløp de disponerer, vil utvalget utarbeide en mer detaljert oversikt. Høgskolen i Oslo og Akershus side 2

Videre diskuterte utvalget incentivmidler som gis fakultetet på bakgrunn av produksjon (publikasjoner, avlagte doktorgrader, NFR-bevilgning, EU-bevilgning og formidling). Utvalget anbefaler at pengene fordeles uavkortet til instituttene på bakgrunn av hvor mye hvert institutt har produsert (FoU-administrasjonen vil bidra til utregningene). Det understrekes at utvalget mener at pengene ikke skal gå til enkeltforskerne som har produsert resultatene, men til instituttene. Videre anbefaler utvalget at pengene øremerkes til FoU, og at dette synliggjøres. FoU-utvalget er bedt om å vurdere om det bør legges noen føringer på de strategiske midlene som fordeles direkte til instituttene. Utvalget anbefaler at minimum 25 % av disse (jf. 25 % FoUtid ut fra politiske føringer)) skal øremerkes FoU. Utvalget begrunner dette med universitetssatsingen og dermed behovet for å styrke publiseringen. I forlengelsen av dette ønsker FoU-utvalget at det skal synliggjøres at det prioriteres forskning på instituttene. FoU-HF-sak 33/12: Stipendiat-politikk ved HiOA: FoU-utvalget diskuterte stipendiatpolitikken ved HiOA på bakgrunn av notat om «strategisk bruk av stipendiatstillinger» sent på høring til medlemmer av FoU-utvalget sentralt. Fristen for høringen var 6. november, og høringsnotatet har vært sent på mail til medlemmene tidligere. Utvalget støtter forslaget om at stipendiatstillingene skal brukes til å støtte opp doktorgradsprogrammene ved HiOA (etablerte og planlagte som er godkjent av Høgskolestyret), men understreker også viktigheten av å sette dette i sammenheng med krav om økt vitenskapelig produksjon i universitetssatsingen. Det kan være miljøer som foreløpig ikke har eget doktorgradsprogram, men som publiserer mye. Utvalget stiller seg undrende til at 12 ledige stipendiatstillinger fortsatt ikke er delt ut i 2012 og understreker viktigheten av at dette skjer umiddelbart. Dette er viktig både for våre egne miljøer, men også for å gi et signal utad om at vi har behov for de stillingene vi har fått tildelt. Hvis stipendiatstillingen står ubrukt, kan det bidra til at det i fremtiden tildeles få eller ingen nye stipendiatstillinger over statsbudsjettet. FoU-HF-sak 34/12: Stipendiat-politikk ved HF: Utvalget hadde en grundig diskusjon om hvordan fordeling av stipendiatstillinger bør skje innad på fakultetet. Det ble diskutert hvorvidt stipendiatstillinger tildelt fakultetet, skal lyses ut med tilknytning til program eller via en intern prosess der det bestemmes hvilket miljø som kan lyse ut stillingen knyttet til et spesifikt prosjekt. Uansett tilnærming, skal prosjektene falle inn under fakultetets fagområder. Utvalget ser fordelen av at det lyses ut med en prosjektbeskrivelse fordi det anses som positivt for veiledning, gjennomstrømning og tilhørighet. Dette vil knytte nye stipendiatene tettere til den forskningen som allerede pågår på fakultetet og vil dermed være med på å bygge opp robuste forskningsmiljøer. Dette må imidlertid sees på i lys av fagtradisjoner. Videre ble det diskutert hvordan en eventuell fordeling mellom to doktorgradsprogrammer på fakultetet (ved akkreditering av ph.d.-studium i helsevitenskap) skal foregå. Tre mulige kriterier, eventuelt en vekting av disse, ble diskutert: a) Hvorvidt programmet ble tildelt stillinger forrige gang b) Størrelsen på fagmiljøene, for eksempel antall institutter eller forskningsmiljøer som bidrar til forskningsdelen i programmene. c) Publiseringsaktivitet Høgskolen i Oslo og Akershus side 3

Utvalget kom ikke til noen konklusjon vedrørende dette, men vil ta saken opp igjen ved et av de førstkommende møtene. FoU-HF-sak 35/12: Orienteringssaker: Referat fra sentralt FoU-utvalg (18. oktober) Referatet var sendt medlemmene på mail, og det ble ikke gitt noen muntlig orientering utover strategien for tildeling av stipendiatstillinger (jf. FoU-HF-sak 33/12) Arbeidet med doktorgradsstudiet i helsevitenskap Søknaden er sendt til NOKUT (1.november) Prosessen for etablering av forskningsgrupper Leder av utvalget informerte om at det jobbes med etablering av forskningsgrupper på flere områder. Første frist for søknader er 29. november, og søknadene vil behandles i FoU-utvalgsmøtet i desember. Informasjon og søknadsskjema finnes på FoU-nettsidene til fakultetet. Videre ble det informert om at flere søknader forventes å sendes inn til senere frister fordi de ikke kan behandles i instituttrådsmøter før jul. Søknadene skal behandles av instituttleder i samråd med instituttråd før søknaden kan oversendes FoU-utvalget (jf. Kriterier for forskningsgrupper). Det anbefales at prosessen rundt dette diskuteres på instituttene for å unngå unødvendige forsinkelser i prosessen. Eventuelt: FoU-utvalget har blitt spurt om å diskutere virksomhetsmålene i strategiplanen og gi tilbakemeldinger på tiltak. Utvalget foreslår følgende tiltak under de aktuelle virksomhetsmålene: 1. Prioritere satsingsområder som bidrar til å bringe fram ny kunnskap om og for profesjonene Tiltak: - Bevisst rekrutteringsstrategi mht. forskningskompetanse for å støtte opp under satsingsområdene 2. Satse på produktive og robuste fagmiljøer som viser resultater Tiltak: - Etablering av forskningsgrupper - Fullfinansiering av forskningsgruppelederressurs på 15 % til hver av forskningsgruppene i 2013 og 2014 - Driftsmidler maks kr 50.000 til hver av de etablerte forskningsgruppene for å få i gang aktivitet som genererer publikasjonspoeng - Tildeling av strategimidler (diskutert under sak FoU-HF-sak 32/12) 3. Prioritere forskningsaktiviteter som fører til økt vitenskapelig publisering i tellende kanaler og økt ekstern finansiering, særlig fra NFR og EU Tiltak: - Resultatbasert tildeling av FoU-tid - Videreføre praksis med å fullfinansiere stipender - Prioritere søknader til NFR (og andre nasjonale finansører selv om disse ikke gir uttelling i form av incentivmidler, for å sikre god ekstern finansiering) - Identifisere potensielle miljøer som kan søke EU-midler Høgskolen i Oslo og Akershus side 4

- Sabbatshalvår for forskere (1/2 år fri til forskning med jevne mellomrom, som de har ved enkelte universiteter og helseforetak) Et utkast til nytt søknadsskjema for reisestipend er laget, basert på Questback. Skjema vil bli sendt ut til gjennomsyn og godkjenning. Målet er å bruke dette ved neste søknadsfrist 1. desember. Utvalget må bestemme ny møteplan for våren 2013. Forslag til tidspunkt vil sendes medlemmer og varamedlemmer via mail/outlook. Oslo, 16. november 2012 Trine B. Haugen prodekan for FoU, leder av utvalget Elin Holter Anthonisen senior forskningsrådgiver, utvalgssekretær Høgskolen i Oslo og Akershus side 5

Tilbakemelding fra styringsdialogmøte med HF høst 2012 Sted og tid styringsdialogmøtet: P44 rom 634, 19.10.12 kl. 14.00 15.30 Deltakere fra HF: Nina Waaler, dekan Hilde Lurås, fakultetsstyreleder Trine B. Haugen, prodekan for FoU Ingrid Narum, prodekan for studier Kristin Nordseth, fakultetsdirektør Anne Bakke møtte for instituttleder på AV Mona Dahl, instituttleder EO Hans-Christian Åsheim, instituttleder FB Nina Bugge Rigault, instituttleder FYS Kari Almendingen, instituttleder HEL Dag Karterud, instituttleder SP Inger Langeggen, seniorrådgiver Deltakelse fra studentene: Maren Hauge Lima Karine Vikre Deltakere fra rektoratet og Kari Toverud Jensen, rektor fellesadministrasjonen: Olgunn Ransedokken, prorektor Frode Sandnes Eika, prorektor Ann Elisabeth Wedø, høgskoledirektør Torbjørn Eeg Larsen, ass. direktør og leder av Avd.dir for ressursutvikling og infrastruktur Elselill Brandbu, Avd.dir for studier, utdanningskvalitet og internasjonalisering Christen Krogh, Avd.dir for forskning og bibliotek Anne-Christel Johnsgaard, Avd.dir for samfunnskontakt og kommunikasjon Anne Marit Fahre, seniorrådgiver Stab VU (referent) Utdanning Nok praksisplasser med tilstrekkelig kvalitet (hovedutfordring i tildelingsbrevet). Høgskoleledelsen (HL) ser positivt på de tiltakene som er iverksatt/skal iverksettes for å øke antall praksisplasser. Utfordringene synes å være særlig stor på sykepleierutdanningene. HL forutsetter at arbeidet mht disse utdanningene intensiveres I fbm planer om eventuelt å etablere BA i sykepleie på deltid i Bærum forutsetter HL at særlig praksisplassituasjonen vurderes helhetlig, både for denne utdanningen og for sykepleierutdanningene totalt. Samarbeidet mellom utdanning/institutter for å sikre robuste forskningsbaserte utdanninger med høy kvalitet, herunder organisering av FoU-området (hovedutfordring i tildelingsbrevet). HF har flere utfordringer mht å etablere og sikre robuste fagmiljøer og forskningsbasert utdanninger. Fakultetet opplyser at det er flere prosesser i gang med dette som mål. HL forventer fortgang i arbeid og fremdrift mht etablering av en struktur/organisasjon som understøtter strategier og ønsket utvikling. Arbeidet må konsentreres både om utfordringene knyttet til instituttene SU og HEL (fagportefølje/profil og campustilhørighet ble nevnt) og utfordringer knyttet til små instituttene med sårbare fagmiljøer. HL ser positivt på samarbeidet med SAM om utvikling av utdanningstilbud i samhandlingsledelse og samarbeid som gir mulighet for studentene til tverrprofesjonell praksis og BAoppgave. HL imøteser resultatene av samarbeidet.

HL ser positivt på ønsket om faglig samarbeid og dialog med HiBu og HiG om radiografutdanningen, og diskusjon med UiO om en eventuell overføring av BA i tannteknikk til Odontologisk fakultet. HL ser frem til en utvikling som fører til konkrete resultater. Konsolidering av fagporteføljen. HL ser positivt på tiltaket om felles undervisning i vitenskapsteori og metode knyttet til MA. HL forventer at arbeidet med å samordne ulike mastere gjennom utvikling av fellesprogram og ulike valgretninger intensiveres. HL imøteser også en positiv utvikling mht planer om å etablere MA for ABIOK-utdanningene. Manglende måloppnåelse mht KDs aktivitetskrav. På ABIOK-utdanningene og utdanningene bioingeniør og reseptar, har det i flere år vært underoppfyllelse av KDs aktivitetskrav. HL forventer at det arbeides intensivt for å nå kravene. HL ber videre om at HF foretar en vurdering av hvorvidt noen av utdanningene med aktivitetskrav fra KD bør overføres til andre institusjoner. HL imøteser resultatet av en slik vurdering. Forskning og utviklingsarbeid Universitetssatsingen HL merker seg at HF prioriterer arbeidet med NOKUT-søknad om akkreditering av ph.d i helsevitenskap høyt. Opptak og gjennomstrømming på ph.d. i atferdsanalyse Temaet ble ikke behandlet Andel førstestillinger. HL er tilfreds med at fakultetet har god måloppnåelse i 2012 med hht andel førstestillinger. Fakultetet står imidlertid overfor store utfordringer knyttet til fortsatt økning, og HL forventer at ambisjonene på området øker og at arbeid med gjennomføring av tiltak som virker videreføres og intensiveres. Publisering i tellende kanaler. HL ser det som positivt at målet mht uteksaminerte doktorgradskandidater for 2011ser ut til å ble oppfylt. HF har betydelige utfordringer mht økt publisering i tellende kanaler. Flere tiltak er iverksatt/planlegges iverksatt for å få dette til, men en ser også at effekten først vil vises på litt sikt. HL ser positivt på dette, og har forventninger om at HF etablerer en forskningsledelse som er tydelig på krav, forventninger og oppfølging av FoU, og at FoU-organisering er hensiktsmessig og at det gis tilstrekkelig administrativ støtte. HL har en forventning om at det i snitt publiseres opp mot 1,5 publiseringspoeng pr førstestillingsårsverk. Samfunnsrettet virksomhet og formidling HL merker seg at HF har god dialog og samarbeid med TKD om entreprenørskap og om produktog tjenesteinnovasjon med Kjeller Innovasjon og med A-HUS. HL er svært tilfreds med HFs innsats og synlighet på Forskningsdagene.

BOA organisering og markedsføring HF har ikke hatt kapasitet til å prioritere utfordringer knyttet til BOA i 2012. HF forutsetter at dette området kan prioriteres opp i tiden fremover. Menneskelige og økonomiske ressurser Instituttorganisering HF har flere små institutter og problemer med å etablere robuste fagmiljøer. I tillegg er det en utfordring å ha to institutter for sykepleie med ulik campustilhørighet, se også punktet om utdanning over. HL forventer at arbeidet med organiseringsspørsmålet intensiveres og fremdriften forseres. Bedre økonomistyringen, redusere ressursbruken og styrke inntektsgrunnlaget (hovedutfordring i tildelingsbrevet) - Saken følges opp i eget møte. 8.11.2012 AMF

Til fakultetsstyret Dato: 04.12.2012 VEDTAKSSAK Saksnr.: FSHF 37/2012 Journalnr.: 2012/4793 Saksbehandler: Kristin Nordseth/Simen Nørstebø/Stefan Johnsen PRINSIPPER FOR BUDSJETTFORDELING 2013 I. FORSLAG TIL VEDTAK Fakultetsstyret ved Fakultet for helsefag vedtar at fordeling av budsjett for 2013 følger de prinsipper som fremkommer i saksdokumentet: 1) Insentivene tilbakeføres til instituttene som genererte dem. 2) Rammen for 2012 er utgangspunkt for tildelingen i 2013, men med justeringer for institutter fra tidligere Avdeling for helsefag. 3) Instituttene er ansvarlige for at summen av all faglig aktivitet går i økonomisk balanse. 4) For budsjettåret 2013 beholder instituttene overskudd/underskudd generert fra 2012 og tidligere. 5) Tilleggsfinansiering av Ortopediingeniørutdanningen og Tannteknikkutdanningen videreføres i 2013. 6) Administrasjonen finansieres av basisinntekten. II. SAKSFRAMSTILLING 1.0 Budsjettfordelingen 2012 Fakultetsstyret skal i møtet 22. januar 2013 vedta budsjettfordeling for Fakultet for helsefag. Prinsippene i fordelingen av budsjettet for 2012, var tuftet på ulike føringer. I fordelingen av budsjettet for 2013 anbefaler dekanen/administrasjonen at det legges felles fordelingsprinsipper til grunn for alle instituttene. I budsjettfordelingen 2012 var instituttene AV, HEL og SP budsjettert i tråd med inntektene de genererte til høgskolen, fratrukket faste satser til fellestiltak på sentralt- og fakultetsnivå. I dette notatet kaller vi denne budsjetteringsmåten for Inntektsprinsippet. Avdeling for helsefag var som avdeling også budsjettert i tråd med de inntekter de genererte til avdelingen, men internt i avdelingen var utdanningene budsjettert etter kostnadsbehov. I notatet kaller vi dette for Kostnadsprinsippet. 1.1 Budsjettfordeling 2012 for tidligere Avdeling for helsefag 1 For nærmere informasjon om Kunnskapsdepartementets finansieringsmodell og høgskolens fordelingsmodell viser vi til høgskoledirektørens presentasjon av dette, som ligger vedlagt.

Tidligere Avdeling for helsefag dro med seg et akkumulert underskudd på 16 millioner inn i 2012. På det tidspunkt budsjettet ble fordelt i februar 2012 var det ikke praktisk mulig å fordele hver enhets andel av underskuddet. Målet med budsjetteringen 2012 var å forhindre at underskuddet økte ytterligere. Da avdelingen i tidligere år hadde budsjettert med underskudd, ble hovedfokus å budsjettere faktiske lønnsforpliktelser for 2012. De resterende midlene ble budsjettert til driftskostnader som undervisningsutstyr til laboriatorier og øvrig undervisning, bøker og annen faglig drift. I april 2012 ble underskuddet mellom de fire instituttene fordelt, fordelingen er som følger: Enhet 2013 10 % 2014 20 % 2015 20 % 2016 20 % 2017 20 % 2018 10 % SUM 100 % Prosent av underskudd Farmasi/bio 26,73 % 429 233 858 465 858 465 858 465 858 465 429 233 4 292 327 Ergo/orto 14,04 % 225 495 450 989 450 989 450 989 450 989 225 495 2 254 947 Fysio 29,50 % 473 816 947 633 947 633 947 633 947 633 473 816 4 738 164 Radio/tann 11,24 % 180 440 360 880 360 880 360 880 360 880 180 440 1 804 402 Administrasjonen 18.49 % 297 016 594 032 594 032 594 032 594 032 297 016 2 970 160 SUM 100 % 1 606 000 3 212 000 3 212 000 3 212 000 3 212 000 1 606 000 16 060 000 Innhenting av underskuddet skal foregå over en seksårsperiode. Dette er godkjent av høgskoledirektøren. 2.0 Forslag til fordelingsprinsipper for 2013 Inntektsprinsippet anbefales gjøres gjeldende for alle institutter på fakultetet. I budsjettfordelingen for 2013 foreslår dekanen at Inntektsprinsippet gjøres gjeldende for alle institutter ved fakultetet. Det innebærer at instituttene finansieres i tråd med den/de finansieringskategorien de er plassert i av Kunnskapsdepartementet. For øvrig legges det opp til følgende prinsipper for organisering og budsjettering ved Fakultet for helsefag: 1) Insentivene tilbakeføres til instituttene som genererte dem. 2) Rammen for 2012 er utgangspunkt for tildelingen i 2013, men med justeringer for institutter fra tidligere Avdeling for helsefag. 3) Instituttene er ansvarlige for at summen av all faglig aktivitet går i økonomisk balanse. 4) For budsjettåret 2013 beholder instituttene overskudd/underskudd generert fra 2012 og tidligere. 5) Tilleggsfinansiering av Ortopediingeniørutdanningen og Tannteknikkutdanningen videreføres i 2013. 6) Administrasjonen finansieres av basisinntekten. 7) Basisandelen til FB reduseres gradvis og overføre gradvis til FYS gjennom en periode på fleire år. Hensikten med å tilbakeføre insentivmidlene er å sikre motivasjon for stor faglig aktivitet. Dermed synliggjøres også inntektene fra basis og insentiv for hvert institutt. Høgskolen i Oslo og Akershus side 2

Det foreslås at rammen for 2012 danner utgangspunkt for tildelingen også for 2013. Begrunnelsen for det er at det sikrer forutsigbarhet for instituttene AV, HEL og SP. Det må gjøres noen justeringer for instituttene for tidligere Avdeling for helsefag. Det fremkommer senere i dokumentet. Med prinsippet om at instituttene er ansvarlige for at summen av all faglig aktivitet går i økonomisk balanse, skal forstås slik at dersom noen utdanninger koster mer enn de genererer av inntekter, må andre utdanninger og faglige aktiviteter generere fleire inntekter enn de koster. Det kan bli aktuelt å sette et tak på hvor mye overskudd et institutt kan generere fra ett år til det neste. Det vil bli nærmere drøftet når dekanen legger frem forslag til budsjettmodell for fakultetet i løpet av 2013. Også for 2013 anbefales fakultetsstyret å tilleggsfinansiere de to utdanningene Ortopediingeniør og Tannteknikk, men det anbefales at det legges krav til utdanningene om tiltak som bidrar til at utdanningene på sikt ikke er avhengige av denne tilleggsfinansieringen. Begrunnelsen for at administrasjonen er finansiert av basisinntekten er at administrasjonen er dimensjonert etter planlagt aktivitet, ikke etter resultater. HIOA har en ambisjon om at andelen administrasjon ikke skal øke utover nåværende ramme, tross ambisjoner om økt faglig aktivitet. Fakultetsdirektøren ved fakultet for helsefag forholder seg til denne ambisjonen i oppfølging av de administrative oppgavene på fakultetet. 3.0 Bakgrunn for valg av prinsipper for budsjettfordeling 2013 Under arbeidet med budsjettmodell og utvikling av ny budsjettfordeling for 2013 har dekan og administrasjon drøftet ulike modeller: 1) En mulighet har vært å definere alle utdanninger i inntektskategori E og beholde resten av midlene på fakultetet. Modellen er forkastet da det kan føre til ytterligere underskudd for EO, FB, FYS og RT. I tillegg til at det kan generer underskudd ved AV og HEL. 2) En annen modell som er drøftet har vært å designe en basis bestående av mange ulike komponenter som kjennertegner instituttenes egenart. Det være seg omfattende praksis, laboratorieutstyr, ulike pedagogiske undervisningsopplegg, internklinikker osv. Modellen ble forkastet da den ville kreve en betydelig prosess på fakultetet om hvilke faktorer som skulle få uttelling i modellen og hvilke som ikke skulle få uttelling. 3) Den modellen som anbefales, er i tråd med den modellen Kunnskapsdepartementet valgte for sektoren da modellen ble innført i 2002: Ramme per år 2000 insentiv (resultater) = basis I departementets modell var utgangspunktet at basis skulle utgjøre 60% og insentivdelen 40% ved fordeling til institusjonene. Prinsippene i modellen er videreført i Hioas fordelingsmodell til fakultetene. Ved å videreføre høgskolens prinsipper i tildelingen av rammer til instituttene, er administrasjonen av den oppfatning at det skaper mest transparens. Økonomiadministrasjonen har i 2012 hatt utfordringer med å spore tilbake grunnlaget for blant annet studieplasser til enkelte utdanninger, fordi de to høgskolene (HiO og HiAk) har hatt ulike metoder for opptelling og tildeling av studieplasser. I tillegg har de hatt ulike Høgskolen i Oslo og Akershus side 3

budsjett- og regnskapsrutiner. Dette er en pragmatisk tilnærming, og det er mulig å vurdere andre måter å definere basis på når økonomistyringen ved høgskolen blir mer helhetlig. 3.1 Fordelingsprinsippene anvendt på instituttene fra tidligere Avdeling for helsefag Basisen for de fire tidligere avdelingene fremkommer gjennom historiske tall, og er ikke mulig å dekomponere i antall studieplasser og andre justeringer som er gjort i årenes løp. Samtidig er denne basisen et resultat av de tidligere høgskolenes budsjettdisponeringer og prioriteringer, og antas å speile virksomheten ved hver av de tidligere avdelingene som nå er slått sammen til Fakultet for helsefag. Måltallene som brukes i HiOAs budsjettfordelingsmodell anbefales ikke brukt til å dekomponere hele fakultetets basis. Dette fordi måltallene ved tidligere HiO er basert i stor grad på historikk tilbake til omleggingen til ny budsjettmodell for sektoren i år 2002. Måltallene for AV og HEL er satt i forbindelse med sammenslåingen til HiOA, og viser av denne grunn ikke hvordan basisfinansieringen gjennom årenes løp faktisk er gitt. Basisen for tidligere Avdeling for helsefag er totalt sett bærekraftig for de fire instituttene som utgjorde den tidligere avdelingen. Men her må det ses på den interne fordelingen mellom de fire instituttene, da det er skjevheter i forhold til dagens finansieringssystem. Dette for å sikre at de økonomiske ressursene i forbindelse med oppsplittingen av tidligere Avdeling for helsefag blir fordelt slik at de fire nye instituttene har mulighet til å drive utdanningene forsvarlig, og for å ta høyde for de ulike utdanningenes egenart. Inntektene fra EO, FB, FYS og RT er ikke fordelt på de fire instituttene, noe som må gjøres for at modellen skal være gyldig for hele fakultetet. Vi kjenner både tildelt ramme og insentivmidlene hver utdanning og hvert institutt har generert. Ved hjelp av disse beløpene kan vi regne ut en basiskomponent for hvert institutt: Tildelingen for 2012 insentiver = basis Med modellen som er skissert i avsnitt 3.0 ville prosentfordelingen mellom basis og insentiv ha fordelt seg som i tabellen under: Institutt Basis i % Insentiv i % FB 60 40 EO 47 53 RT 47 53 FYS 30 70 SP 45 55 AV 43 57 HEL 50 50 I dette avsnittet er det særlig forholdstallene ved instituttene frå tidliger Avdelingen for helsefag som er i fokus. Der ser vi at det særlig er FYS som får en lavere basis enn de andre instituttene, mens FB får en forholdsvis høyere basis. Analyser av fordelingen av ressurser internt mellom de fire instituttene ved tidligere Avdeling for helsefag viser betydelig variasjon i kostnader per student: Høgskolen i Oslo og Akershus side 4

Kostnad per student Inntekt per student Differanse Fysio bachelor 48 728 64 847 16 119 Farmasi bachelor 74 506 64 847-9 659 Bioingeniør bachelor 78 765 64 847-13 918 Radiografi bachelor 58 694 64 847 6 153 Tannteknikk bachelor 107 787 64 847-42 940 Ergoterapi bachelor 57 287 64 847 7 560 Ortopediingeniør bachelor 285 822 136 485-149 337 Master rehab 103 422 64 847-38 575 Master biomedisin 120 833 92 338-28 495 Fra prognosene fra 2. tertial vet vi at instituttene EO og RT går mot isolert balanse for 2012, inkludert den øremerkede tildelingen på 2,2 millioner fra fakultetet. Det er fordi henholdsvis Ergoterapiutdanningen og Radiografiutdanningen genererer så mange inntekter at instituttene går i isolert balanse. Med fokus på prinsipp 3) i avsnitt 2.0 er det i en fakultær sammenheng ikke problematisk at det er en skjevfordeling i forholdet mellom inntekter og kostnader innad på et institutt. Høgskoledirektøren presiserer at Kunnskapsdepartementets finansieringsmodell ikke skal forstås slik at det ikke er mulig å foreta slike skjevfordelinger innad i utdanningsinstitusjonene. Det ble gjort ved tidligere Avdeling for helsefag, og det er som prinsipp uproblematisk å videreføre på et institutt. Det som er en utfordring med tallmaterialet økonomiseksjonen har utarbeidet, er at det er en skjevfordeling i inntekter og ressursbruk mellom to av instituttene fra tidligere Avdeling for helsefag; FB og FYSIO. Det var vedtatt praksis ved tidliger Avdelig for helsefag at det måtte være en slik skjevfordeling grunnet fagenes egenart. Men med fusjonen hvor avdelinger ble løst opp og omorganisert til fakulteter og institutter, er dette en fordelingspolitikk dekanen ikke anbefaler videreført for budsjettet i 2013. Det foreslås å løse denne utfordringen ved gradvis å redusere basisandelen til FB og overføre beløp til Fysio gjennom en periode på flere år. Det sikrer en gradvis opptrapping av ressursene til FYS, og en styrt reduksjon av basis til FB. 4.0 Veien videre Etter at Fakultetsstyret har fattet vedtak i denne saken, arbeider administrasjonen videre med budsjettfordeling 2013 som behandles av fakultetsstyret 22. januar 2013. Dekanen og administrasjonen jobber videre med forslag til varig budsjettmodell for fakultetet med varighet for budsjettfordelingen fra og med år 2014. Denne skal drøftes med tjenestemannsorganisasjonene og legges frem for fakultetsstyret i løpet av vårsemesteret 2013. Nina Waaler Kristin Nordseth Vedlegg: Høgskoledirektørens presentasjon av budsjettmodell Høgskolen i Oslo og Akershus side 5

Ressurser og økonomi rammene rundt strategi og handlinger dn.no

Kunnskapsdepartementets finansieringsmodell Finansieringsmodell 03.12.2012

Bakgrunn for finansieringsmodellen Som en del av Kvalitetsreformen ble det i budsjettåret 2002 innført et nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler. Det nye finansieringssystemet var ett av flere virkemidler som skulle bidra til å nå målene i Kvalitetsreformen. Det nye finansieringssystemet hadde som mål å gi institusjonene sterkere incentiver til å forfølge målene i reformen, ved at over 30 prosent av budsjettrammen ble gjort avhengig av oppnådde resultater. Presentasjonens tittel 03.12.2012

Modellens formål Den nye finansieringssystemet hadde som hovedmål å: 1. Belønne universiteter og høyskoler som er preget av kvalitet, og som får studentene til å lykkes 2. Fremme universitetenes og høyskolenes evne og vilje til raskere omstilling av kapasitet og opprettelse av nye studietilbud for å tilpasse studieprofilen til endringer i studieønsker eller samfunnets behov for arbeidskraft 3. Stimulere til forskning av høy kvalitet, og oppfordre institusjonene til å utvikle egne profilerte forskningsstrategier 4. Stimulere institusjonene til å gå inn i nært samarbeid med samfunns- og arbeidsliv 5. Ta hensyn til at universiteter og høyskoler skal drive langsiktig kunnskapsutvikling 6. Ta hensyn til mindre høyskoler i distriktene 7. Gi institusjonene anledning til å planlegge virksomheten, og til planmessig gjennomføring av omstillingsprosesser ved endring i aktivitetsnivå. Presentasjonens tittel 03.12.2012

Innføringen i 2002 - åpningsbalansen 2002 ble etablert som startår for det nye finansieringssystemet. I 2002 ble budsjettrammene for den enkelte institusjon fordelt på de ulike komponentene i det nye finansieringssystemet. Fordelingen på de ulike komponentene for hver enkelt institusjon, ble i stor grad bestemt på grunnlag av institusjonens vekttallsproduksjon i 2000 og institusjonens fagportefølje. Ved opprettingen ble om lag 40 prosent av midlene fordelt på de ulike elementene som er avhengig av oppnådde resultat innen utdanning og forskning. Resten altså om lag 60 prosent ble lagt til basiskomponenten

Undervisningskomponenten - også kalt resultatbasert finansiering (RBF) ble i 2002 fastsatt på grunnlag av den faktiske vekttallsproduksjonen (senere studiepoeng) i 2000, multiplisert med en budsjettsats ( pris ) for ulike utdanningskategorier Budsjettsatsene og vektene for de ulike studiekategoriene ble i hovedsak fastsatt som politiske satser, men disse satsene reflekterte i noen grad faktiske kostnader. Dette ble i proposisjonen gitt følgende begrunnelse (St. prp.1 (2001-2002), s. 156): Institusjonane har stor fridom til sjølve og å leggje til rette for undervisningsopplegget, og det kan derfor ikke definerast eksakte kostnader for kvar utdanning eller type utdanning. Presentasjonens tittel 03.12.2012

Åpningsbalansen i 2002 Beregnet tildeling 2002 etter gammel modell FoU: Parametre ble vektet ulikt mellom univ, vit.høgsk og høgsk. Undervisningskomponenten ble beregnet etter vekttallsproduksjonen i 2000 Høy vekttallsproduksjon i 2000 påvirket størrelsen på basis og utgangsposisjonen for beregning av framtidige studiepoenginntekter Ca 60% legges i basis

Strategisk og langsiktig ramme Studieplasser (60%) Strategiske tiltak Stipendiatstillinger Infrastruktur Justering for lønns- og prisvekst Presentasjonens tittel 03.12.2012

Finansieringsmodellen Studieplassene inndeles i kostnadsklasse A-F R a m m e t i l d e l i n g Insentivtildeling forskning Antall uteksaminerte doktorgradskandidater (30) Midler fra EUs rammeprogram for forskning (18) Midler fra NFR og Regionale forskn.fond (22) Antall publiseringspoeng (30) Insentivtildeling utdanning Studiepoengproduksjon (40% av studieplassfin) Internasjonal studentutveksling Basisbevilgning (langsiktige og strategiske midler) Studieplasser (60% av studieplassfin) Infrastruktur Strategiske satsinger Finansieringsmodell 03.12.2012

Kategorier og satser for utdanningsinsentivene Kategori Studium Uttelling 40% Uttelling 60% Sum A Kliniske studium oa 135 000 204 000 339 000 B Utøvende musikkutd, arkitektur og design 103 000 153 000 256 000 C Realfag på høyere grads nivå 69 000 104 000 173 000 D E F Utvekslingsstudenter Samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag på høyere grads nivå, grunnskolelærerutdanning, enkelte kostnadskrevende helsefag- og faglærerutdanninger, samt praktiske mediefag Helsefag-, lærer- og realfagsutdanninger på lavere grads nivåhelsefag-, lærer- og realfagsutdanninger på lavere grads nivå Teorifag og sosialfaglige utdanninger på lavere grads nivå, samt idereutdanninger 49 000 73 000 122 000 42 000 63 000 105 000 34 000 51 000 85 000 Inn- og utreisende studenter 7 000 7 000 Finansieringsmodellen 03.12.2012

Budsjetteffekt HiOA av økning i studiepoeng pr. student 550 545 540 535 Utdannings-insentiver mill.kr 530 525 520 Måltall 2012 515 510 505 dagens nivå 500 49 50 51 52 53 studiepoeng pr. student 10 mill kr mer i budsjett for hvert poengs økning

Utvikling i studiepoengproduksjon ved et utvalg høgskoler og universiteter Kilde DBH. HiAk 2011 utelatt på grunn av for høyt innrapportert

Inntektsutvikling - statstilskuddet Insentivmidler Sum Basistildeling Utdanning FoU ramme 2009 888,030 407,127 12,353 1 307,510 2010 939,435 411,877 15,626 1 366,938 2011 1 008,441 437,321 17,274 1 463,036 2012 1 105,810 468,227 15,729 1 589,766 2013 1 207,917 508,713 26,488 1 743,118 Det er knyttet aktivitetskrav til noe over 900 studieplasser

Inntekter fra basis, utdanning og FoU 2013 FoU 2 % Utdanning 29 % Basistildeling 69 % Presentasjonens tittel 03.12.2012

Vi vil ha endret finansieringskategori!

Hvordan slår endret finansieringskategori ut for inntektene? Ingen økning i basisfinansieringen for eksisterende studieplasser, bare for nye plasser Uttelling for endring i studiepoengproduksjon. Endringen kan gå begge veier. Produseres færre studiepoeng skjer også reduksjonen etter høyere sats. Unntak: Hvis det er politisk bestemt at hele utdanningen skal løftes (Grunnskolelærerutdanningen) Er det forventning om å øke produksjonen? Ellers er det å legge mye arbeid i kategoriendring lite hensiktsmessig og kan i verste fall medføre økonomisk tap! Presentasjonens tittel 03.12.2012

Et eksempel: Et studium i kategori E flyttes til kategori D Det går 300 heltidsstudenter ved studiet og opprettes ingen nye studieplasser Insentivtildeling utdanning Studiepoengproduksjon 40% av studieplassfinansieringen For produksjonen av studiepoeng gis bare uttelling for en evt. økning. 2012 2013 240 spe 260 spe Gevinst som følge av kategoriflyttingen: 140 000 NOK Men det kan også gi et tap: 2012 2013 240 spe 220 spe Tap som følge av kategoriflyttingen: 140 000 NOK + 140.000,- Basis 60% av studieplassfinansieringen - 140.000,- KD tildeler midler for 300 studieplasser i kat E og trekker så fra 300 studieplasser også i kat E. Resultatet er null økning i basistildeling

Inntekter og kostnader ved nye studieplasser 120000 100000 80000 60000 40000 20000 Kostnader Inntekter basis Inntekter studiepoengroduksjon Sum inntekter 0 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Kostnader 50 000 100 000 100 000 100 000 100 000 100 000 Inntekter basis 30 000 60 000 60 000 60 000 60 000 60 000 Inntekter studiepoengroduksjon 20 000 40 000 40 000 40 000 Sum inntekter 30 000 60 000 80 000 100 000 100 000 100 000

Evaluering av finansieringssystemet (2008/2009) Resumé; Econ Pöyry Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler ble lagt om som en del av Kvalitetsreformen. Fra 2003 har deler av finansieringen vært avhengig av målbare resultater i undervisning og forskning. Etter reformen har resultatene bedret seg på begge felt, målt med resultatindikatorene i finansieringssystemet. Omleggingen av finansieringssystemet har bidratt til forbedringen. I forhold til kvalitative mål, som var sentrale i Kvalitetsreformen, bidrar ikke finansieringssystemet alene til økt måloppnåelse. Det krever andre styringsinstrumenter og andre tiltak. Både ekstern kvalitetsoppfølging gjennom NOKUT og NFR, samt institusjonenes eget kvalitetsarbeid og Kunnskapsdepartementets oppfølging av dette, er viktig for å heve kvaliteten i undervisning og forskning. Finansieringssystemet understøtter dette på lang sikt. Presentasjonens tittel 03.12.2012

Budsjettfordelingsmodell for HiOA I hovedsak en matematisk modell I 2012 satte styret av 3% til strategiske tiltak

KDs finansieringsmodell Insentivtildeling forskning Antall uteksaminerte doktorgradskandidater (30) Midler fra EUs rammeprogram for forskning (18) Midler fra NFR og Regionale forskn.fond (22) Antall publiseringspoeng (30) HiOAs finansieringsmodell Insentivtildeling forskning Fakultetene (80% forskningsinsentiver) (20% formidlingsinsentiver) Insentivtildeling utdanning Studiepoengproduksjon (40% av studieplassfin) Internasjonal studentutveksling Insentivtildeling utdanning Fakultetene (80%) Insentivtildeling utdanning Felleskostnader (20%) Basisbevilgning (langsiktige og strategiske midler) Studieplasser (60% av studieplassfin) Infrastruktur Strategiske satsinger Lønns- og priskompensasjon Basisbevilgning Fakultetene (60%) Basisbevilgning Infrastruktur (20%) Basisbevilgning Øvrige felleskostnader (20%) Presentasjonens tittel 03.12.2012

Rammefordeling 2012 HF LUI SAM TKD SPS FA Fellestiltak Infrastruktur Strategi 23 % 3 % 21 % 3 % 16 % 13 % 10 % 10 % 1 % HiOA status

Rammefordeling 2012 3 % 23 % 3 % 13 % 58 % Fakultetene FA Fellestiltak Infrastruktur Strategi HiOA status

Budsjetteffekt på fakultetsnivå av økning i studiepoeng pr. student 170 150 130 Utdannings-insentiver mill.kr 110 90 HF LUI SAM TKD 70 50 Dagens nivå Endring +1 Endring +2 Endring +3 Endring +4 Endring studiepoeng pr. student Budsjetteffekt (mill NOK) for hvert poengs økning: HF: 2,9 LUI: 2,2 SAM: 1,5 TKD: 1,5

Utvikling i fakultetenes ramme 2011-2013 Fakultet HF Fakultet LUI 400 000 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 2011 2012 2013 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 2011 2012 2013 Fakultet SAM Fakultet TKD 200 000 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 2011 2012 2013 200 000 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 2011 2012 2013

HiOA status Hvordan bruker vi pengene?

Fordeling mellom lønn og drift Regnskap 2010 Drift 30 % Lønn 70 % Regnskap 2011 Drift 31 % Lønn 1093074 Drift 476863 Lønn 69 % Lønn 1 154 038 Drift 512 572 HiOA status

Fordeling mellom kjerneaktivitetene, administrasjon og infrastruktur Ramme 1 700 000 000 Lønn (69%) 1 173 000 000 Drift (31%) 527 000 000 Øvrig drift 9 % Infrastruktur 22 % Lønnsandel UF 46 % Lønnsandel adm 23 % Lønnsandel Undervisning 75% Lønnsandel FoU 25% Lønnsandel adm

Forutsetninger: 25% til FoU dagens nivå Utdanning omfatter 75% av lønnskostnadene UF og lønnskostnadene til studieadm (40%) Forskning omfatter 25% av lønnskostnadene UF og lønnskostnadene til forskningsadm (5%) Administrasjon omfatter lønnskostnadene til HR, økonomi, IKT, eiendom (55%) Kostnadsfordeling mellom kjerneaktiviteter, infrastruktur og adm fellestjenester Øvrig drift 9 % Infrastruktur 22 % Utdanning 44 % Administrasjon 12 % Forskning og utviklingsarbeid 13 %

Hva innebærer satsingene i Strategi 2020? Hva må vi omprioritere? Hvor ligger handlingsrommet vårt? 03.12.2012

Akkreditering som universitet stiller særskilte krav vedr 1 Utdanningstilbud NB: Ph.D-utdanninger 2 FoU-virksomhet NB: FoU-publisering 3 UF-personale NB: Førstestillinger 4 Nettverk HiOA status

Akkreditering som universitet forutsetter 1) Utdanningstilbud bestående av - Bachelorutdanninger på flere områder - Minst 5 egne masterutdanninger på i alt minst fem år - Minst 4 egne ph.d.-utdanninger på ulike fagområder Kandidatproduksjonen/resultatene må være tilfredsstillende HiOA status

Mer om «Minst 4 egne ph.d.-utdanninger» - 2 skal være sentrale ift regionale virksomheters verdiskaping samtidig som fagområdene har nasjonal betydning - Minst 2 skal ha jevnlig opptak av et rimelig antall kandidater og ha kandidater som disputerer innen rimelig tid - De resterende 1-2 skal ha tatt opp et rimelig antall kandidater som i minst to år har hatt tilfredsstillende progresjon - Forskerutdanningen skal være stabil * Stabilitet vurderes ut fra omfang og resultater over tid * Et doktorgradsprogram i full drift skal ha minst 15 kandidater inne * Resultatkrav knyttes primært til de to først igangsatte ph.d-utdanningene HiOA status

Akkreditering som universitet forutsetter 2 FoU-virksomhet som er Stabil Av høy kvalitet På nivå med sammenliknbare universitetsmiljøer I samspill med og støtte for utdanningsvirksomheten Vurderingen av dette baseres på dokumentasjon over en femårsperiode (DBH og Cristin primært) HiOA status

Utvikling over tid: Antall publiseringspoeng pr UF-stilling 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 2008 2009 2010 2011 HiOA UiA UiN UiS Presentasjonens tittel 03.12.2012

Akkreditering som universitet krever 3) UF-personale - I tilstrekkelig antall - Med fast tilsetting - Med relevant kompetanseprofil og nivå (også relatert til sammenlignbare miljøer) for de fagområdene som inngår i studiene HiOA status

Utvikling over tid: Andel førstestillinger av totalt antall UF-stillinger 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 HiOA UiA UiN UiS 0,1 0 2008 2009 2010 2011 Presentasjonens tittel 03.12.2012

To særlige utfordringer For lite FoU-publisering For lav andel UF-tilsatte i førstestillinger HiOA status

Publikasjonspoeng på HiO 2005-2010: Poengandel på ulike deler av «resultatlisten» 60 50 40 30 20 10 0

Publikasjonspoeng på HiO 2005-2010: Prosentvis andel av poengene for ulike stillingstyper 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0

Sammenhenger 2010-tall for HiOA, UiA+UiN+UiS og NTNT+UiB+UiO gir klare indikasjoner på positiv sammenheng mellom - Antall år som universitet - Andel førstestillinger i UF-personalet - Andel professorer, forskere og førsteamanuenser i førstestillingsgruppen - Antall publikasjonspoeng pr førstestilling - Antall publikasjonspoeng pr UF-stilling HiOA status

Forutsetning: Økt satsing på FoU og førstestillingskompetanse Utdanning omfatter 60% av lønnskostnadene UF og lønnskostnadene til studieadm (40%) Forskning omfatter 40% av lønnskostnadene UF og lønnskostnadene til forskningsadm (5%) Administrasjon omfatter lønnskostnadene til HR, økonomi, IKT, eiendom (55%) Det oppleves ikke et veldig stort press på å redusere antall kvm Øvrig drift 9 % Infrastruktur 22 % Lønnsandel undervisning 37 % God kvalitet og relevans i studiene Administrasjon 12 % Lønnsandel FoU 20 % Vi skal øke utdanningskapasiteten uten å øke det administrative fotavtrykket Prioritere FoU og førstestillingskompetanse

Inntektsutvikling - statstilskuddet Insentivmidler Sum Basistildeling Utdanning FoU ramme 2009 888,030 407,127 12,353 1 307,510 2010 939,435 411,877 15,626 1 366,938 2011 1 008,441 437,321 17,274 1 463,036 2012 1 105,810 468,227 15,729 1 589,766 2013 1 207,917 508,713 26,488 1 743,118 Det er knyttet aktivitetskrav til noe over 900 studieplasser

Inntekter fra bidrags- og oppdragsvirksomhet 2010-2012 andel kroner 1 800 000 000 140000000 1 600 000 000 1 400 000 000 120000000 1 200 000 000 100000000 1 000 000 000 800 000 000 600 000 000 400 000 000 Oppdrag Bidrag Statstilskudd 80000000 60000000 40000000 Oppdrag Bidrag 200 000 000 0 2010 2011 2012* * Pr 2. tertial 20000000 0 2010 2011 2012* * Pr 2. tertial 2010 2011 2012* * Pr 2. tertial Statstilskudd 1 366 938 000 1 463 036 000 1 112 662 000 Bidrag 108 590 000 107 527 000 68 702 000 Oppdrag 12 550 000 17 113 000 13 905 052 03.12.2012

Vi er i vekst, noe som gir økonomisk handlingsrom Inntekter Studieplasser Studiepoenginntekter BOA Politisk lobbyvirksomhet Tett samhandling med praksisfeltet Kostnadssiden Økt FoU-andel Økt andel førstestillingskompetanse Styrke kvalitet og relevans i utdanningene hvordan? OU-programmet effektivisering av adm E-campusprogrammet Mer effektiv ressursutnyttelse og god kostnadskontroll innenfor det enkelte studieprogram HiOA status

Vi er i vekst, noe som gir økonomisk handlingsrom Planlegge aktiviteter innenfor rammen Inntekter Studieplasser Studiepoenginntekter BOA Politisk lobbyvirksomhet Tett samhandling med praksisfeltet Økonomiske konsekvenser (budsjett) Kostnadssiden Økt FoU-andel Økt andel førstestillingskompetanse Styrke kvalitet og relevans i utdanningene hvordan? Mer effektiv ressursutnyttelse og god kostnadskontroll innenfor det enkelte studieprogram E-campusprogrammet OU-programmet effektivisering av adm HiOA status

400000 350000 300000 Antall registrerte studenter (heltidsekvivalenter) og kostnad per student ved 17 masterstudier ved HiOA i 2010. Svart linje viser trend. 250000 200000 150000 100000 50000 0 7 19 20 25 29 30 34 36 44 44 45 51 51 57 65 77 80 Presentasjonens tittel 03.12.2012

Hvordan få til det vi ønsker? Rammene rundt strategi og handlinger er mulig å gjøre noe med både på inntektssiden og kostnadssiden! Vi har stor frihet til å omprioritere innenfor rammen! Vi må tørre å prioritere! Vi som sitter her har resultatansvaret! Plan- og budsjettprosessen er godt i gang! det blir spennende å se hvordan det foreløpige bildet ser ut! HiOA status

Årsplan og budsjett Lokale opptak ferdig i desember Årsplan og budsjett drøftes og ferdigstilles Plan- og budsjettkonferanse Statsbudsjett offentliggjøres Lederkonferanse Styringsdialogmøter Styringshjul - institusjonsnivå Desember Januar November Februar Studiestart Tildelingsbrev til enhetene Forskernes frist for rapportering til Christin Foreløpig regnskap Frist studiekvalitetsrapporten Rapportering DBH Oktober Mars Frist rapport og planer Medarbeidersamtaler Arbeidsrammer for budsjett kommende år HMS-rapport Brukerundersøkelser/ medarbeidertilfredshet September Måltavle April Styringsdialogmøter Årsrapport om studiekvalitet og kvalitetsutvikling Studiestart Mal for årsplanarbeidet August Mai Etatsstyringsmøtet med KD Samlet rapport om HMS-revisjon til AMU Juli Juni Samordnet opptak Lokale opptak ferdig i juli Strategisk plan Langtidsbudsjett Økonomistatus pr 30.4. Oppstartmøte for planarbeidet ANSVARLIG: - Virksomhetsutvikling - Økonomiavdelingen - Studieavdelingen - FoU-avdelingen - HR-avdelingen