Redigert Planprogram kommunedelplan for stig og løyper i Hjartdal kommune Bakgrunn og formål med planarbeidet Bakgrunn for å lage ein stig- og løypeplan er behov for heilskapleg og oppdatert oversikt over eksisterande og framtidig tilrettelegging av stig- og løypenettet i Hjartdal kommune. I følge revidert planstrategi skal arbeidet gjennomførast i løpet av 2014/2015. Planprogrammet skal gjere greie for formålet med planarbeidet, planprosessen og opplegget for medverknad. Planprogrammet definerar ramma for planarbeidet, og skal sikre ei politisk forankring av arbeidet. Samtidig blir det gjeve mulegheiter for innspel før det eigentlege planarbeidet blir sett i gang. Klima- og miljødepartementet har iverksett ei forsøksordning med etablering av snøskuterløyper for fritidskøyring der Hjartdal er med. Kommunedelplanen vil derfor også omfatte akttuelle traséar, kan etablerast etter forskrift om kommunalt forsøk med snøskuterløyper. Regjeringa har trekt tilbake opprinneleg forsøksordning fordi det ikkje var i tråd med gjeldande lovverk. Dei foreslår nå ei lovendring, inneber lovforankring, og denne har vore ute til høyring i kommunane. Formannskapet har uttala seg til forslaget. Kommunestyret kan ikkje gjere vedtak om snøskutertrasé før Stortinget har gjort vedtak om lovendring. Formålet er å legge langsiktige arealrammer for stig- og løypesystemet i kommunen, sikre framføring av løypetraséar og ha eit godt grunnlag for tildeling av tilskot frå løypefondet, er vedteke oppretta. Innhald og verknad av planen Planen skal utarbeidast ein kommunedelplan etter plan- og bygningslova 11. Det inneber at det skal utarbeidast planomtale og eit plankart med tilhøyrande bestemmelsar. Retningsliner og pålegg frå nasjonale og regionale styresmakter vil bli lagt til grunn ved utarbeiding av kommunedelplanen. Planarbeidet er vurdert etter bestemmelsane om konsekvensutgreiing. Det er konkludert med at planen heilskap ikkje er omfatta av kravet til konsekvensutgreiing, jf plan- og bygningslova 4-2 og forskrift om konsekvensutgreiingar. Konsekvensutgreiing av aktuelle snøskutertrasear skal gå fram eigen del av planmaterialet, og vil basere seg på kjent kunnskap. Tilleggsregistreringar blir innhenta ved behov. Kommunedelplan for stigar og løyper skal vise eksisterande og evt framtidige traséar med bakgrunn i følgande: - Sommar- og vinterløyper, evt i kombinasjon. Side 1 av 7
- Vurdering av sykkeltraséar - Vurdering av skutertraséar - Mulege område for universell utforming - Mulege parkeringsplassar for dagsturistar ved utfartsløyper - Vudering av behov for merking for aktivitet i elvar og vatn Det blir lagt opp til at nye traséar blir avklart i planprosessen, slik at desse kan opparbeidast direkte etter komunedelplanen utan ytterlegare plankrav. Der opparbeiding krev terrenginngrep utover kvisting og rydding, må tiltaket avklarast etter kulturminnelova før det blir gjeve byggeløyve etter plan og bygningslova 20-1 eller 20-2. I sårbare kulturlandskap skal også konsekvensar av kvisting og rydding gjerast før nye løyper blir etablert. I samband med politisk behandling av planforslaget, vil Kommunestyret også behandle framlegg til vedtekter for eit kommunalt løypefond. Planavgrensing Kommunedelplan for stigar og løyper vil gjelde for heile Hjartdal kommune. Planen vil bare omfatte eksisterande merka stigar og løyper, samt nye stigar og løyper det er planar om å merke. Kommunedelplan for idrett og friluftsliv vil omhandle idrettsanlegg, og blir ikkje teke med her. Dette er første utgava av stig- og løypeplanen. Den vil bli rullert i tråd med den til eikvar tid gjeldande planstrategi. Skilting og skjøtsel av kulturminne langs løypenettet er ikkje del av denne planen. Planomtale I tråd med plan- og bygningslova 4-2 skal det utarbeidast ei planomtale. Ved å vurdere alle stigar og løyper under eitt, skal det gje oversikt og grunnlag for prioritering av oppkøyrde løyper vinterstid, kva for stigar skal haldast vedlike/opprustast og kva for område ein ønsker å skjerme. Gamle stigar og ferdsleårer er merka/ det er planar om å merke vil også bli vurdert. Sentrale tema og utfordringar vil mellom anna vere: - Biologisk mangfald: Omsyn til villrein behov for kanalisering av ferdsle osv., omsyn til truga og sårbare plante- og dyreartar, jf kjende registreringar - Landskap: Plassering og utforming av traséar ved terrenginngrep - Universell utforming: Overordna prinsipp - Verknad for barn og unge sine interesser - Folkehelse - Beredskap og ulykker: Trafikktryggleik, Skred - Kulturminner: Tilhøve til kjende kulturminne og kulturmiljø - Næringsinteresser - Sikre allmenn tilgang til merka og rydda stigar og løyper i utmark Ved utarbeiding av planen blir følgande kjelder vurdert særleg viktige: - Naturbase, artsdatabanken - Nøkkelbiotopregistreringar - Askeladden (kulturminne) - Viltkart - Skrednett (NVE) Side 2 av 7
Det blir forutsett at alle forslag til nye stigar og løyper kan etablerast og haldast vedlike av private aktørar/lag/foreningar. - Data frå Kulturlandskapssenteret - Turkart for Hjartdal kommune - Oversiktskart over skiløyper i Hjartdal - Fjellkart.no (stigar og løyper) - Ut.no (oversikt over stigar og løyper, Den norske turistforening) - FKB-vegnett (Kartverket) - Miljøregistrering i skog - Miljøkommune.no Overordna føringar Nasjonale rammer: - Plan- og bygningslova - Naturmangfaldlova - Friluftslova - Kulturminnelova - Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging - Forskrift om verneplan for skog - Diskriminerings- og tilgjengelighetslova Regionale og kommunale rammer: - Regional plan for reiseliv og opplevingar - Regional folkehelsestrategi - Strategisk næringsplan for Telemark - VandreTelemark - Forskrift for landskapsvernområdet Brattefjell-Vindeggen - Forvaltningsplan for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde - Forskrift om kommunalt forsøk med snøskuterløyper - Kommunedelplan for idrett og friluftsliv i Hjartdal 2014- (planprogram) Utgangspunktet - Kommuneplan for eksisterende 2013-2017 kart er dei 4 turkarta dekker Hjartdal: Utgangspunktet Sauland (2009), for Hjartdalsfjella eksisterende kart (2010), er dei Gaustatoppen 4 turkarta (2012), dekker Lifjell Hjartdal: (2013) og Rjukan Sauland vest-møsvatn (2009), (2010). Hjartdalsfjella (2010), Gaustatoppen (2012), Lifjell (2013) og Rjukan vest- Møsvatn Vi ønskjer (2010). allereie nå å innhente I høyringa av planprogrammet er det bede om I høyringa informasjon av planprogrammet om: er det bede om informasjon om: (1.) (1.) eksisterande eksisterande merka merka stig, stig, turveg turveg og og skiløyper skiløyper ikkje ikkje ligg ligg inne inne i eksisterande i turkart eksisterande turkart (2.) (2.) turveg/stigar turveg/stigar blir blir bruka bruka til til sykling. sykling. På På eit eit seinare seinare tidspunkt, tidspunkt, etter etter 1. 1. gongs gongs handsaming handsaming hausten hausten 2014, 2014, vil vil vi vi be be om om innspel innspel på: på: omlegging av eksisterande traséar for skiløyper/stigar. omlegging av eksisterande traséar for skiløyper/stigar. trasé for nye stigar, turvegar, sykkel- eller skiløyper, er planlagt merka. trasé for nye stigar, turvegar, sykkel- eller skiløyper, er planlagt merka. aktuelle traséar for skuterløyper aktuelle traséar for skuterløyper aktuelle aktivitetar i vatn/elvar kan merkast aktuelle aktivitetar i vatn/elvar kan merkast Vi bed om at innspel på planlagte traséar til nye merka stigar eller løyper, blir samordna gjennom etablerte lag og foreningar, grunneigarlag, hytteforeningar, løypelag, grendelag osv. Innspel til skiløyper må samordnast gjennom løypelaga i kommunen, eller andre med ansvar for oppkøyring av skiløyper. Side 3 av 7
Vi bed om at innspel på planlagte traséar til nye merka stigar eller løyper, blir samordna gjennom etablerte lag og foreningar, grunneigarlag, hytteforeningar, løypelag, grendelag osv. Innspel til skiløyper må samordnast gjennom løypelaga i kommunen, eller andre med ansvar for oppkøyring av skiløyper. Det blir forutsett at alle forslag til nye stigar og løyper kan etablerast og haldast vedlike av private aktørar/lag/foreningar. Snøskuterløyper for fritidskøyring I samband med søknaden om å bli med i kommunalt forsøk med snøskuterløyper, la Formannskapet til grunn at dei mest aktuelle områda for etablering av snøskuterløyper sannsynlegvis vil vere i uproduktiv, glissen skog og i lågareliggande fjellområde. Hjartdal kommune ønskjer å vere ein attraktiv kommune for motorinteressert ungdom. Kommunen er interessert i å undersøke effekten av å kanalisere snøskuterkøyring utanom attraktive hytte- og fritidråde, og om dette kan bidra til enda høgare attraktivitet med tanke på nye og eksisterande fritidsbustader Formannskapet peikar på ulovleg snøskuterkøyring, etter deira syn heng mykje saman med lite ressursar til kontroll og oppsyn. Dette gjeld også i verneområda. Hjartdal kommune meiner det vil vere svært interessant å undersøke om etablering av snøskuterløyper vil avgrense både lovleg og ulovleg køyring i verneområda. Kommunen vil gjennom forsøket bidra til å undersøke verknadene av å gje kommunane mynde til etablering av løyper for fornøyelseskøyring med snøskuter. I planarbeidet skal kommunen ta omsyn til støy og andre ulemper for friluftsliv, naturmangfald, bustad- og hytteområde, kulturminne og kulturmiljø, samt tryggleiken for dei køyrer og andre.. I saksutgreiinga til høyring ang forskrifta, f.sk.sak 80/13, står det at ein bør unngå å etablere løypene i inngrepsfrie naturområde, er 3 eller fleire km frå tekniske inngrep. Planforslaget skal gjere greie for verknadene aktuelle løyper vil ha for friluftsliv og naturmangfald i plan- og influenrådet. Vidare skal ein kartlegge og verdsette friluftslivråda der løypene blir planlagt, og vurdere kor viktig desse områda er opp mot andre friluftråde i kommunen. Ulemper i spenningsfeltet mellom tradisjonell bruk av naturen og motorferdsle vinterstid er ei problemstilling vil bli drøfta. Til dette vil vi bruke metodikk tilrådd i håndbok 25, 2004 frå Direktoratet for naturforvaltning. Tidlegare registreringar vil bli bruka. Forskrifta om kommunalt forsøk med snøskuterløyper, gjeld for perioden 2014-2018. Det kan kome endringar følgje av nytt lovforslag. Løypene skal: - vere i tråd med arealføremålet og føresegnene i arealplan, jf. plan- og bygningslova 11-6 og 12-4. - leggast utanom verneområde, føreslåtte verneområde eller nasjonale villreinområde, verdifulle friområde og stille område skal skjermast. - ta omsyn til hekkeplassar for fugl, sensitive artar og deira leveområde. - leggast utanom toppar der lyden ber langt. Side 4 av 7
- kunne etablerast utan terrenginngrep. Kvisting og rydding av traséer blir ikkje rekna terrenginngrep og er tillate. - bare leggast i skredsikre område og ikkje i bratt terreng. Kommunen kan berre vedta snøskuterløyper på eigedomar der grunneigarane har samtykka. Det skal utarbeidast beredskapsplan for skuterløyper der det blir vedteke å opprette slike. Kommunen skal gje utfyllande bestemmelsar for bruken av løypene, minimum reglar om køyrefart, tidspunkt og tidsrom for køyring. Vi bed om: Vi bed om: (3.) Innspel til snøskutertrasear, og ser gjerne at desse kjem no i oppstartfasen av (3.) planarbeidet. Innspel til Dette snøskutertrasear, blir tema i møta og ser med gjerne grunneigarlag/næringsorg. at desse kjem no i oppstartfasen Innspela av må planarbeidet. ha Dette samtykke blir tema frå grunneigar/-ar, i møta med grunneigarlag/næringsorg. og helst samordnast gjennom Innspela må ha samtykke frå grunneigar/-ar, utmarkslag/grunneigarlag/skogeigarlag helst samordnast gjennom eller andre utmarkslag/grunneigarlag/skogeigarlag interessegrupper/lag. Vi bed om at eller andre vedlagte interessegrupper/lag. skjema nyttast. Vi bed om at vedlagte skjema nyttast. Organisering av planprosessen Kommunedelplan for stig- og løyper blir utarbeidd av ei arbeidsgruppe i Samfunnsutviklingsavdelinga. For å sikre lokal forankring og at særleg berørte interessegrupper blir tekne ivare, blir det oppretta ei referansegruppe med deltakarar frå sentrale lag og fagmiljø. Referansegruppa vil fungere eit rådgjevande organ i planprosessen. Lag og foreningar blir oppmoda om å medverke. Planprogrammet og planforslaget er sendt berørte interessegrupper. I september/oktober skal det gjennomførast møte med grunneigarorganisasjonane, løypelag og andre berørte grupper. Ytterlegare møte blir vurdert etter behov. Planforslaget blir lagt ut til 1. og 2. gongs høyring. Kommunestyret gjer endeleg vedtak i juni 2015. Vi viser til Framdriftsplan vedlagt dokumentet. Arbeidsgruppe: Torunn Hovde Kaasa, Folkehelse, prosjektleiar Roar Borgerås, Oppmåling Kristin Sandven, Plan- og byggesak Stefan Langfors, Samfunnsutviklar Hølje Kristian Jore, vikar for Harald Helliksen, Skogbrukssjef Mie Jørgensen, Kommuneoverlege Side 5 av 7
Framdriftsplan - Kommunedelplan for stigar og løyper i Hjartdal kommune oppdatert 04.09.2014 År 2014 2015 Månad Apr Mai Jun Jul Au Sep Okt Nov Des Jan Febr Mar s Apri l Utarbeide planprogram Oppstartvarsel og høyring Behandle innspel Fastsetje planprogram Kartfesting av eksisterande traséar Møte med aktuelle grunneigarlag Møte idretts- /løype-, bygde- /næringslag Orientering i referanse-gruppe Utarbeide planforslag 1. gongs behandling Side 6 av 7
Offentleg ettersyn Ope møte med berørte partar Behandle innspel 2.gongsbehandlin g Vedtak kommunestyret Side 7 av 7