Risikoanalyse av tank- og produksjonsanlegg for EPS hos Brødr. Sunde AS i Spjelkavik

Risikoanalyse av tank- og produksjonsanlegg for EPS hos Brødr. Sunde AS i Spjelkavik Rapport nr. 99500004/R1 Dato 24. august 2010 Kunde Brødr. Sunde AS

Side i INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 1 1.1 Generelt 1 1.2 Hensikt 3 1.3 Basis for studien og begrensinger 3 1.4 Definisjoner og forkortelsesliste 4 2. METODEBESKRIVELSE 5 2.1 Generelt 5 3. REGELVERK OG AKSEPTKRITERIER 6 3.1 Generelt 6 3.2 Aktuelt regelverk 7 3.3 Relevante krav og referanseverdier for analysen 7 3.4 Akseptkriterier for 3. person 8 3.5 Akseptkriterier for spredning mellom anleggsdeler 8 4. SYSTEMBESKRIVELSE 9 5. RISIKOBILDET FOR 3. PERSON 10 5.1 Risikovurdering av bygninger på anlegget 10 5.1.1 Bygning A: Råvarefabrikk for Sunde EPS 10 5.1.2 Bygning B og C: Sunpack og Sundolitt 10 5.1.3 Bygning D: Lager Sunde EPS 10 5.1.4 Administrasjonsbygg 11 5.1.5 Peroksidlager 11 5.2 Risikovurdering av tankanlegget 12 5.2.1 Risiko for brann og eksplosjon 12 5.2.2 Risiko for forgiftning 13 5.3 Vurdering av utvidelser og endringer ved anlegget 13 5.3.1 Vurdering av veialternativer 13 5.3.2 Vurderingen av Nedregården sør og eksisterende bolig og fritidsområder 14 5.3.3 Vurdering av risiko ved ny polymerfabrikk 14 5.3.4 Vurdering av ny energisentral 14 5.3.5 Vurdering av risiko ved økt peroksidlager 14 6. VURDERING AV ADKOMSTKONTROLL 15 7. RISIKOREDUSERENDE TILTAK 16 7.1 Ytterligere risikoreduserende tiltak 16 8. BREV FRA ÅLESUND KOMMUNE 18 9. KONKLUSJON 20 10. REFERANSER 21 Side TN-1: Vedlegg A: Beregninger for risikoanalyse ISO-risk Brødr. Sunde

Side 1 1. INNLEDNING 1.1 Generelt Scandpower har gjennomført en risikoanalyse av Brødr. Sundes fabrikk i Spjelkavik med tanke på fremtidige utvidelser av anlegget. Sunde Gruppen er et multinasjonalt selskap med 17 produksjonsanlegg i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, Spania og Storbritannia. Sunde er en av de ledende i det europeiske markedet når det gjelder produksjon av ekspanderbar polystyren og ferdigvarer i ekspandert polystyren (EPS) og ekstrudert polystyren (XPS) Råvaren til alle Sundes ferdigvareanlegg produseres i et prosessanlegg innerst i Spjelkavikbukta i Ålesund kommune. Det foreligger i dag konkrete planer om utvidelse av anlegget med følgende utvidelser - Omlegging av Borgundfjordvegen, se Figur 1.2 - Utvidet tankkapasitet for pentan - Ny polymerfabrikk (råvarefabrikk), se Figur 1.3 - Økt lagerkapasitet for peroksider - Etablering av ny energisentral. Scandpower har tidligere utført flere risikoanalyser av produksjonsanlegget: - "Risikoanalyse av Sunpor-anlegget ved Brødr. Sunde, Ålesund", ref. /1/ - "Sikkerhetsrapport for produksjonsanlegget til Brødr. Sunde AS", ref. /2/ - "Sikkerhetsrapport i henhold til Storulykkesforskriften", ref. /3/ - "Risikovurdering av ny energisentral med olje og biobrensel som energibærere ved produksjonsanlegget til Brødr. Sunde AS i Ålesund", ref. /4/ - "Risikovurdering av framtidige utvidelser ved produksjonsanlegget til Brødr. Sunde AS i Ålesund", ref. /5/ Figur 1.1: Foto over Brødr. Sundes sitt anlegg i Spjelkavik

Side 2 Figur 1.2: Presentasjon av ulike veialternativer for Borgundfjorvegen sakset fra Fast Utvalg for Plansaker Ålesund Kommune, Protokoll nr 2 2010

Risikoanalyse av tank- og produksjonsanlegg for EPS hos Brødr. Sunde AS i Spjelkavik Side 3 Figur 1.3: Oversikt over Brødr. Sundes anlegg i Spjelkavik med omriss av ny polymerfabrikk 1.2 Hensikt Hensikten med analysen er å vurdere risikoen for 3. person slik anlegget vil fremstå etter Brødr. Sundes planlagte utvidelse av sin fabrikk i Spjelkavik. Dette inkluderer svar på 7 spørsmål stilt av Ålesund kommune i notat av 1 februar 2010. 1.3 Basis for studien og begrensinger Risikoanalysen bygger på mottatt underlagsinformasjon samt intervjuer og befaring. Utgangspunktet er slik anlegget fremstår i dag, men fremtidige utvidelser er inkludert der dokumentasjon er tilgjengelig.

Side 4 1.4 Definisjoner og forkortelsesliste ISO-risk kurve En ISO-risk kurve definerer avstanden fra et gitt hendelsespunkt hvor fatalitet (angitt som varmelast over 15 kw/m 2 eller gasskonsentrasjon over LFL gitt antenning) er ved en gitt frekvens. Eksempelvis vil en person som oppholder seg konstant på 10-5 frekvenskurven statistisk sett omkomme i løpet av 100.000 år som følge av en hendelse på anlegget. Sikringsfelt Med sikringsfelt menes det området hvor Brødr. Sunde bør ha kontroll på sikkerheten. Utenfor dette området anses 3. person å ha en tilstrekkelig liten risiko for å bli rammet av ulykker ved Brødr. Sunde til at denne risikoen anses som akseptabel. I denne risikoanalysen defineres grensen for sikringsfeltet med frekvenskurven 1. 10-5 fra ISOrisk beregningene. Dette samsvarer med normal praksis fra DSB. ALARP Står for "As Low As Reasonably Practicable". For at risikoen skal være ALARP må det være mulig å demonstrere at kostnaden ved å redusere risikoen ytterligere er uforholdsmessig stor i forhold til gevinsten. Forkortelsesliste ALARP DSB EPS HAZOP HBCDD ISPS LC LO LFL NS PPM ULF XPS As Low As Reasonably Practicable Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap Ekspanderbar PolyStyren Hazard and Operability Hexabromcyclododekan International Ship and Port Facility Security (ISPS) Laveste dødelige konsentrasjon (Lowest Lethal Concentration) Lower Flammable Limit Norwegian Standard Parts per Million Utregning av LekkasjeFrekvenser Ekstrudert PolyStyren

Side 5 2. METODEBESKRIVELSE 2.1 Generelt Scandpower benytter tradisjonell risikoanalysemetode slik som beskrevet i Norsk standard 5814. Metodikken brukt i denne analysen er vist i Figur 2.1. Risikoanalysen er generelt bygget opp etter følgende oppsett: 1. Akseptkriterier og regelverk 2. Systembeskrivelse 3. Fareidentifikasjon 4. Konsekvens- og frekvensvurderinger 5. Risikovurderinger En forenklet framstilling av denne er vist i Figur 2.1. Planlegging Risiko aksept kriterier System definisjon Fare identifikasjon Risikoreduserende tiltak Konsekvens vurdering Frekvens vurdering RISKO ESTIMERING Risiko bilde RISIKOANALYSE Risiko evaluering uakseptabel Risiko fastsettelse Risiko styring og kontroll Flere risikoreduserende tiltak akseptabelt Figur 2.1: Forenklet framstilling av hovedelementer i en risikoanalyse og av sikkerhetsstyring tilknyttet en risikoanalyse

Side 6 3. REGELVERK OG AKSEPTKRITERIER 3.1 Generelt Forhold som gjelder lagring og håndtering av brannfarlig vare samt væsker og gasser under trykk forvaltes av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Interne miljø- og HMS-relaterte forhold på arbeidsplassen forvaltes av Direktoratet for arbeidstilsynet, mens eksterne miljømessige forhold (utslipp til vann og luft, avfallshåndtering ets) forvaltes av Klima- og forurensingsdirektoratet (KLIF). Forhold knyttet til beredskapstiltak og industrivern forvaltes av Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon. En stadig større del av krav relatert til de ovennevnte områder har sitt utspring i EUforskrifter (EU-direktiver), som Norge gjennom EØS-avtalen er forpliktet til å implementere i sitt regelverk. Det er virksomhetens ansvar å sørge for at alle krav i lover og forskrifter overholdes. I enkelte tilfeller kan det åpnes for å gi dispensasjon fra et krav i en forskrift, men dette skjer bare rent unntaksvis og kun etter tillatelse fra sentral tilsynsmyndighet (normalt DSB). For manglende overholdelse av krav gitt i forskrifter som har sitt utspring i et EUdirektiv, gis det ikke dispensasjon. Norske forskrifter og spesielt de av nyere dato, er i all hovedsak funksjonsbaserte. Dette innebærer at de kravene som stilles primært retter seg mot ivaretakelse av visse funksjoner i et system og/ eller en prosess. Hvordan funksjonene skal/kan ivaretas, utdypes nærmere i veiledningene til de respektive forskriftene, men bare til en viss grad gjennom konkrete tallfestede krav. Ved å følge veiledningene og de tilhørende tallfestede kravene er man således sikret overholdelse av gjeldende regelverk, i den grad det eksisterer direkte målbare krav. Der slike krav mangler finnes det ofte tekniske standarder og normer, som supplement til lovene og veiledningene. NS og NS-EN er eksempler på slike normer. I dag er det innført et nytt regelverk fra DSB, som stiller enda friere krav til virksomheten enn tidligere, hvor risikoanalyser er et viktig verktøy for å vise at man har kontroll på sikkerheten. Det finnes ennå ikke en veiledning til denne nye forskriften, men gamle veiledninger kan fortsatt benyttes som en ledesnor. Ved avvik fra veiledningene og/ eller ved rene funksjonsbaserte krav må det kunne dokumenteres at den aktuelle funksjonen er ivaretatt, noe som typisk gjøres gjennom ulike former for analyser eller annen form for dokumentasjon. Denne måten å utforme lovverket på, der det er opp til virksomheten å dokumentere at sikkerheten er tilfredsstillende, blir mer og mer utbredt. Dette kan være verdt å merke seg både når det gjelder denne og eventuelle fremtidige utbygginger ved produksjonsanlegget.

Side 7 3.2 Aktuelt regelverk For å gjennomføre en risikovurdering av de planlagte utvidelsene til Brødr. Sunde AS i Ålesund anses de mest relevante lovene å være: Lover - Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (Brann- og eksplosjonsvern): * Plan- og bygningsloven * Forurensningsloven. Forskrifter og veiledninger - Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn - Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen - Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff - Forskrift om trykkpåkjent utstyr - Forskrift om tiltak for å avverge og begrense skadevirkningene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (Storulykkeforskriften) - Forskrift om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) - Forskrift om utstyr- og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område (ATEX-produktforskrift) - Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige områder (ATEX-brukerforskrift). - Forskrift om egenbeskyttelsestiltak ved industrielle bedrifter m.v. Oversikten er ikke nødvendigvis fullstendig. Det tas derfor forbehold om at også andre lover og forskrifter vil kunne være av relevans for forhold som er omtalt i rapporten. 3.3 Relevante krav og referanseverdier for analysen Søknadspliktig mengde Brødr. Sunde AS er innmeldingspliktig til DSB, og råvarefabrikken i Ålesund omfattes av storulykkeforskriften og skal derfor ha samtykke fra DSB, jmf. forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff. Dette erstatter de tidligere lagringstillatelsene. Oppsamling Forskrift om brannfarlig vare (ref. /6/) angir at tank eller tankgruppe med oppbevaringskapasitet på mer enn 3 m³ skal være utstyrt med overfyllingsvarsel, og oppsamlingskum eller annet effektivt oppsamlingsarrangement, med mindre tilsynsmyndigheten

Side 8 finner at konsekvensene for omgivelsene ved spill eller lekkasje og ved eventuell påfølgende brann eller eksplosjon, er små. Oppsamlingsarrangement for A-væske som omfatter flere tanker, skal ha kapasitet lik hele det totale rominnhold for den største tanken pluss 10 % av rominnholdet for hver av de øvrige tanker. 3.4 Akseptkriterier for 3. person Det eksisterer i dag ikke spesifikke akseptkriterier for 3. person angitt av norske myndigheter (DSB), men det er anbefalt å opprette et sikringsfelt som angir et område definert av en avstand rundt fabrikken. Utenfor dette området skal sannsynligheten for at en 3. person kan bli utsatt for ulykker ved anlegget være neglisjerbar. I samarbeid med DSB er denne grensen i denne analysen satt til ISO-risk kurven tilsvarende en dødssannsynlighet på 1 10-5. En ISO-risk kurve viser hvor sannsynlig det er for en person som oppholder seg i en viss avstand fra anlegget, å omkomme som følge av hendelser ved anlegget. En ISOrisk kurve 1 10-5 fataliteter pr. år betyr at en person som oppholder seg på denne kurven forventes å omkomme en gang pr. 100 000 år hvis personen oppholder seg der kontinuerlig i hele perioden. De viktigste parametrene i en ISO-risk kurve er lekkasjefrekvens, fareavstand til nedre eksplosjonsgrense, sannsynlighet for tenning og vindretning. ISO-risk kurver er en vanlig metode for å vise risikoen for 3. person på, og vil bli plottet på et bilde av anlegget for å tydeliggjøre risikoen. 3.5 Akseptkriterier for spredning mellom anleggsdeler Det er normal praksis å sette som akseptkriterium at det ikke skal skje en spredning i hendelser mellom anleggsdeler oftere enn hvert 10 000 år. Med andre ord benyttes 1 10-4 pr. år som scenario for dimensjonering mot spredning. Spredning vurderes å kunne oppstå ved LFL eller 15 kw/m 2 strålingsvarme. Dette samsvarer med verdier benyttet for å beregne isorisk-kurver for dødssannsynlighet og derfor er isorisk plott også benyttet for å vurdere risiko for spredning.

Side 9 4. SYSTEMBESKRIVELSE Produksjonsanlegget til Brødr. Sunde består i dag av 5 større bygninger samt tankanlegg og kai. I risikoanalysen tas det i tillegg hensyn til fremtidige utvidelser. Bygningene på anlegget slik det fremstår i dag er - bygning A: Produksjonsbygg polymer, produksjon av råstoffet Sunde EPS inkludert noe administrasjon - bygning B: Sunpack (støping av emballasje), ordre- og transportkontor - bygning C: Sundolitt, ekspandering av råstoff, støping og skjæring av isolasjon - bygning D: Lager Sunde EPS, montasje av grunnmurselementer, div. lager av handelsvare og maskiner - administrasjonsbygg - tankanlegg og kai Det arbeider ca. 70 personer ved anlegget, inklusive administrativt personell og skiftpersonell. For mer detaljert systembeskrivelse, se TN-1.

Side 10 5. RISIKOBILDET FOR 3. PERSON Detaljerte beregninger for risikoen knyttet til Brødr. Sundes anlegg er vist i TN-1. I denne delen av rapporten blir kun hovedresultatene vist. Resultatene viser at det er høyest sannsynlighet for uønskede hendelser ved lossing av pentan og styren. Dette skyldes at lekkasjefrekvensen for fleksibel slange som benyttes til lossing er høyere enn for annet utstyr på anlegget. Det er også disse hendelsene som dominerer risikobildet. 5.1 Risikovurdering av bygninger på anlegget 5.1.1 Bygning A: Råvarefabrikk for Sunde EPS Scandpower har utført en fareidentifikasjon av råvarefabrikken, se TN-1. I tillegg har GexCon utført en analyse av eksplosjonsfare for tankanlegg og prosessen i råvarefabrikken, Ref. / 7 /. Mulige hendelser under import av pentan og styren som for eksempel rørbrudd er tatt med i beregningene i kapittel 5.2. Fra risikoanalysen til GexCon heter det at "GexCon konkluderer med at det er et generelt sett lavt og meget lavt risikonivå med hensyn til eksplosjoner på Brødr. Sunde AS produksjonsanlegg i Ålesund. Det lave risikonivået er avhengig av et kontinuerlig fokus på renhold i anlegget, samt inertering av prosessen. Det relativt lave risikonivået er en følge av blant annet fokus på sikkerhet, inertering og hovedsakelig bruk av Exgodkjent utstyr". Rapporten til GexCon presenterer flere spesifikke tiltak for ytterligere reduksjon av risikoen. På bakgrunn av resultatene i GexCon sin rapport vurderer Scandpower det ikke til å være risiko for 3. person som følge av prosessen i råvarefabrikken, men import av styren og pentan er inkludert i risikoberegningene presentert i kapittel 5.2. 5.1.2 Bygning B og C: Sunpack og Sundolitt Ferdigvarene er brennbare og vil kunne føre til en kraftig varmeutvikling ved en brann. Likevel vurderes sannsynligheten for at en brann skal kunne oppstå som meget liten i ferdigvareproduksjonen. Dette skyldes at det kun benyttes varm damp under trykk og varmetråder. En slik brann vil bygge seg opp gradvis, noe som gir tid for evakuering av potensielt utsatte 3. personer. Det er derfor ikke gjort noen detaljerte beregninger av et slikt hendelsesforløp. 5.1.3 Bygning D: Lager Sunde EPS Det er ikke identifisert hendelser ved lageret for Sunde EPS som kan påvirke 3. person. Materialet er svært brennbart og vil kunne gi kraftig varmeutvikling lokalt, men sannsynligheten vurderes å være lav. Det er ikke gjort noen analyser av konsekvensen av en slik brann. En slik brann vil bygge seg opp gradvis, noe som gir tid for evakuering av potensielt utsatte 3. personer. Det er derfor ikke gjort noen detaljerte beregninger av et slikt hendelsesforløp.

Side 11 5.1.4 Administrasjonsbygg Administrasjonsbygget er vurdert å ikke representere noen risiko for 3. person. 5.1.5 Peroksidlager Brødr. Sunde lagrer forskjellige typer peroksider i et eget peroksidlager på området. Disse blir senere benyttet i prosessen. Peroksid er lett antennelig, ild eller oppvarming og kontakt med andre organiske stoffer kan medføre brann og/eller eksplosjon i peroksidlageret. Peroksidene som lagrer har en selvantenningstemperatur som varierer mellom 55 og 80 C. Følgelig definerer risikoanalysen 55 C som kritisk temperatur. En brann i peroksidlageret eller eskalering av en brann til peroksidlageret kan være kritisk for hele anleggets integritet. Siden det lagres forskjellige peroksider i lageret, er det gjennomført ulike sikringstiltak for at de ikke skal kunne antenne ved normal drift av anlegget. Peroksider som er merket som "Fareseddel 1 - Eksplosjonsrisiko" lagres som pulver på paller i plastposer i pappesker. Inne i disse posene er det blandet inn 25 % vann for å forhindre antenning. Andre typer peroksider lagres som væsker. Med et kontinuerlig fokus på håndtering av brannfarlig vare, i henhold til databladene, anses sannsynligheten for en antennelse i selve lageret som meget lav. Risikoanalysen forutsetter at dette blir fulgt opp i den daglige driften. Risikoen forbundet med forbruk av peroksidene er håndtert kapittel 5.1.1. Peroksidene kan bli antent ved at en annen hendelse hos Brødr. Sunde eskalerer til lageret. Det er utført varmestrålingsberegninger fra tankanlegget. Det er 60 meter fra nærmeste styrentank og til peroksidlageret. Ved denne distansen viser konsekvensberegningene i TN-1 at maksimal stråling mot lageret blir 20 kw/m 2. Dette tilsvarer en temperatur på omtrent 500 C. Beregninger viser at de brannklassifiserte veggene vil motstå strålingen over tid og at det oppnås en terminaltemperatur inne i bygget på omtrent 47 C etter 3 timer med eksponering for 20 kw/m 2. Dagens lager har 3 porter som ikke er brannklassifiserte. PU-skum, som man har inne i portene vil degraderes (smelte) ved ~200 C. Det gjør at man har en tom port med kun to aluminiumsplater og det isolerer dårlig mot en varmebelastning. Det vil være noe skjermingseffekt, men dette er minimalt. Dersom et lager har brannklassifiserte vegger skal i prinsippet også portene være av samme eller bedre klassifisering. Derfor vil reell temperaturstigning inne i lagerbygget være større enn beregnet for de klassifiserte veggene. Taket er, som beskrevet i TN-1, laget av Sundolitt (EPS) og takpapp. EPS smelter ved 100-150 C og kan antenne og dryppe ned i peroksidlageret og antenne dette. En slik antenning kan for eksempel skje via papirsekkene de er lagret i. Det er også takpapp som potensielt kan ta fyr. Ved å bytte ut EPS med mineralull eller annet lite brennbart materiale kan man forhindre antenning via taket. En antenning gjennom taket kan også skje ved andre hendelser enn brann i tankanlegget, for eksempel fra flygebrann fra nærliggende bygningsbrann. Figur 5.1 viser at peroksidlageret ligger utenfor 10-4 kurven. Det er denne kurven som normalt benyttes som grense for dimensjonering mot spredning. Som grunnlag for kurven benyttes 15 kw/m 2 for å gi eskalering. Følgelig anses plassering av peroksidlageret som akseptabel med tanke på spredning fra hendelser ved tankanlegget. Brødr. Sunde har sammen med det lokale brannvesenet gjennomført øvelser med tanke på brann i peroksidlageret. Dette bør fortsette samt at man ved øvelser på bedriften bør fokusere på å skjerme lageret blant annet med vann.

Side 12 Selv om plassering av peroksidlager er akseptabel for hendelser fra tankanlegget er det gitt risikoreduserende tiltak for peroksidlageret. Disse er basert på konsekvensberegningene utført for peroksidlageret. Disse tiltakene er gitt i henhold til ALARP prinsippet og bør vurderes opp mot en kost-nytte analyse. Disse bør også ses i sammenheng med de allerede etablerte tiltakene for å hindre antenning av peroksiden. 5.2 Risikovurdering av tankanlegget 5.2.1 Risiko for brann og eksplosjon Risikoen for 3. person er som tidligere nevnt (kapitel 3.4) regnet ut ved hjelp av ISOrisk kurver. ISO-risk figuren er vist i Figur 5.1 og i vedlegg A. Ny pentantank og ny råvarefabrikk er inkludert i beregningene. Disse kurvene angir en frekvens for hvor ofte en person som oppholder seg ved en viss avstand fra anlegget vil omkomme som en følge av hendelser ved anlegget. Disse kurvene tar hensyn til aktiviteten på anlegget, tennkilder og vindretning. Akseptkriteriet for 3. person (det samme som sikringsfeltet) er definert som 10-5 kurven. Dette samsvarer med normal praksis for DSB. For beregningene av ISO-kurvene er det definert et fatalitetskrav for en 3. person. Det tilsier at en 3. person omkommer ved lavere flammegrense (LFL) eller varmelast på 15 kw/m 2. Det er disse grensene som er utgangspunktet for beregning av ISO-risk kurver. Den gule kurven viser sikringsfeltet, som her er 10-5 kurven. Denne kurven indikerer altså at en person i gjennomsnitt må oppholde seg i 100.000 år (24 timer i døgnet) for å omkomme som følge av en ulykke på anlegget. Den går langs østgrensen av Elegantegården. I henhold til akseptkriteriene gitt i kapittel 3.4 er dermed risikoen ansett å være akseptabel, men siden Elegantegården ligger på grensen til sikringsfeltet anbefales det likevel å innføre risikoreduserende tiltak. Dette er diskutert nærmere i kapittel 7. Plasseringen for den nye råvarefabrikken er dekket av denne kurven. Dette skyldes risikoen for lekkasjer av pentan og styren ved import til fabrikk. Det er ikke identifisert ulykker ved prosessen i råvarefabrikken som kan utgjøre en uakseptabel risiko for 3. person. Den grønne kurven viser frekvenskurven for 10-4. Innenfor dette området vil det statistisk sett bli dødelig eksponering i løpet av 10.000 år. Denne kurven benyttes for å vurdere risiko opp mot akseptkriterium for spredning mellom bygninger som inneholder potensielt brennbart materiale. Området innenfor grønn kurve viser at risikoen for spredning er til stede mellom lossepunkt og nærmeste styrentank. Figuren viser at risikoen for spredning til råvarefabrikker og peroksidlager er akseptabel. Den lilla kurven viser frekvenskurven for 10-6. Innenfor dette området vil det statistisk sett bli dødelig eksponering i løpet av 1.000.000 år. Denne benyttes ikke direkte i risikovurderingen, men er tatt med for å vise at risikoen avtar raskt med avstand fra lossepunkt og tankanlegg.

Side 13 Figur 5.1: Beregnet ISO-risk kurve for Sunde EPS med ny og større pentantank. Grønn er kurven for 10-4, gul er 10-5 og lilla er 10-6 5.2.2 Risiko for forgiftning Det er i tillegg til eksplosjonsberegninger sett på muligheten for at 3. personer skal bli eksponert av giftige konsentrasjoner av styren og pentan. Styren kan være dødelig for mennesker ved store konsentrasjoner. Betraktninger gjort i TN-1 kapittel 4.4.2 viser at det kan bli giftige gasskonsentrasjoner av styren i om lag 37 meter fra styrentankene. Den konsentrasjonen som er benyttet for å vurdere fatalitet er det som i litteraturen omtaler som dødelig eksponering ved eksponering i 30 minutter. Det er 54 meter fra nærmeste styrentank til Elegantegården. Ved ugunstige vindretninger kan giftig gass komme mot Elegantegården, men dette er vurdert å være en svært lite sannsynlig hendelse. Det vurderes som positivt for risikoen at styren lukter sterkt. Dette muliggjør rask evakuering ved lekkasje for å unngå unødvendig eksponering for styren. Risikoen for eksponering av 3. person for pentangass er vurdert neglisjerbar da det kreves høye konsentrasjoner (10 ganger så høyt som LFL) før gassen er dødelig. Det er antatt at slike konsentrasjoner kun vil finne sted nære lekkasjepunktet og vil følgelig ikke kunne eksponere 3. person. 5.3 Vurdering av utvidelser og endringer ved anlegget 5.3.1 Vurdering av veialternativer På bakgrunn av de foreslåtte veialternativene, se Figur 1.2, viser ISO-risk kurvene at ingen av de nye veialternativene er lokalisert inne i området som kan representere uakseptabel risiko for 3. person. Med tanke på at dagens veiløsning skal forandres er risikoen for den nye Borgundfjordvegen akseptabel.

Side 14 Det vurderes som positivt at veialternativene rutes utenom fabrikkanlegget. Dette hindrer unødvendig eksponering av 3. person for fare fra tankanlegget. 5.3.2 Vurderingen av Nedregården sør og eksisterende bolig og fritidsområder Beregningene viser at alle eksisterende boliger og fritidsområder ligger utenfor sikringsfeltet og anses således å ha akseptabel risiko. 5.3.3 Vurdering av risiko ved ny polymerfabrikk Ettersom ny råvarefabrikk for Sunde EPS vil være lik dagens råvarefabrikk gjelder kapittel 5.1.1. Det er i beregningene tatt hensyn til at pentan og styren blir fraktet i rør til den nye fabrikken. Risikoen ved denne transporten er lav og kan sees i Figur 5.1 som den gule (10-5 ) utbuktningen nord for hovedsikringsfeltet. 5.3.4 Vurdering av ny energisentral Det er blitt utarbeidet en separat risikovurdering av ny energisentral, ref. /8/. I forbindelse med arbeidet med denne analysen er det spesielt nærhet til eksisterende peroksidlager, som krever fokus i den videre prosjektering av anlegget. I tillegg er det viktig at anbefalinger gitt i rapporten blir ivaretatt. Disse er knyttet til følgende forhold - utforming av tankanlegg og billosseplass - brannsikring av peroksidlager (ekstern brannlast) - utforming av energisentral og trafo når det gjelder trykkavlastning, ventilasjon og drenering - rømningsveier i underliggende etasje - innblanding av produksjonsluft til brennerne - generell prosessikring / HAZOP analyse. 5.3.5 Vurdering av risiko ved økt peroksidlager Da det bygges en ny råvarefabrikk, er det nødvendig å doble lagerkapasiteten til peroksidlageret. Lageret skal utvides og lokaliseres på samme sted som det nåværende anlegget er. I henhold til kapittel 5.1.5 anses lokalisering av fremtidig lager å være akseptabel i forhold til hendelser ved tankanlegget. Konsekvensen av hendelser som oppstår inne i peroksidlageret vil bli større ved en økt lagringsmengde. Med gode rutiner og kontinuerlig fokus på å unngå uhell, vil sannsynligheten for antenning fortsatt være meget lav. Det anbefales likevel å gjennomføre risikoreduserende tiltak i henhold til ALARP-prinsippet. Tiltakene bør vurderes opp mot en kost-nytte beregning. De risikoreduserende tiltakene gjelder brannisolering i taket og på portene til lageret og er presentert i kapittel 7.

Side 15 6. VURDERING AV ADKOMSTKONTROLL Brødr. Sunde vurderer å innføre adkomstkontroll på anlegget for å hindre 3. person i å komme inn i fabrikken. Det er fortsatt uavklart hvordan denne kontrollen vil foregå, men den mest aktuelle ordningen vil være inngjerding med automatisk innpassering for sjåfører og andre som har adgangskort. En slik inngjerding vil, hvis den utføres riktig, sannsynligvis hindre uvedkommende å komme inn på anlegget for å gjøre hærverk osv. Det er også fornuftig for Brødr. Sunde til enhver tid å ha kontroll på hvor mange som er inne på anlegget i en beredskapssituasjon. Det er imidlertid ikke antatt at dette tiltaket vil ha en stor risikoreduserende effekt da dette trolig ikke vil ha noe å si for lekkasjefrekvenser osv. Det som er identifisert som den største risikoen for 3. person er fylling på kai. Her er det alltid personell til stede, og det er en ISPS sertifisert kai, så sannsynligheten for at uvedkommende skal komme inn og forstyrre denne operasjonen anses som meget liten, uavhengig om det er adgangskontroll inn til fabrikken eller ikke. Det er normalt å hevde at en portvakt kan hindre uvedkommende i å utføre villede handlinger (terrorisme) mot anlegget, siden anlegget har et storulykkespotensiale. Det er ikke denne analysens oppgave å vurdere hvor sannsynlig dette er, med eller uten portvakt, men konsekvensen ved et terroristangrep er antatt å være av mindre karakter. En "worst-case" hendelse på anlegget er vurdert å være eksplosjon i pentantanken. Dette er en hendelse som krever unormale prosessforhold i tanken, før en tenning skjer i toppen av tanken. Dette er en hendelse det er meget vanskelig å fremprovosere. Å innføre adgangskontroll er dermed vurdert å være et godt tiltak for Brødr. Sunde sin beredskapsplan, men vurdert å gi neglisjerbar påvirkning på risikoen for 3. person i forhold til de hendelsesfrekvenser som er benyttet i denne analysen.

Side 16 7. RISIKOREDUSERENDE TILTAK Analysen viser at Elegantegården befinner seg på grensen for sikringsfeltet fra anlegget. Det anbefales at det innføres risikoreduserende tiltak, enten på kaia eller som et samarbeid mellom Brødr. Sunde og leietakerne i Elegantegården. Aktuelle tiltak kan være: Forbedret oppsamling på kai Resultatene viser at frekvensen for uønskete hendelser er høyest ved lossing av pentan og styren. For å redusere konsekvensen ved lekkasjer ved lossing er et mulig tiltak å installere en forbedret fangdam under lossepunktet. Det eksisterer i dag en fangdam, men denne er designet for å fange opp små lekkasjer for å lede disse til oljeutskiller, ikke forhindre spredning av større lekkasjer. Beredskapsøvelser Siden Elegantegården ligger på grensen til sikringsfeltet til anlegget bør det vurderes å avholde regelmessige samordnende beredskapsøvelser for personell ved Brødr. Sunde AS og Elegantegården. Det er problematisk å innføre beredskapsrutiner for personell som ikke er ansatt hos Brødr. Sunde AS eller i Elegantegården. Selv om Elegantegården hovedsakelig ligger utenfor sikringsfeltet, bør man unngå å etablere butikker i Elegantegården som har trafikk av kunder som ikke har mulighet til å tilegne seg kunnskap om beredskapsrutinene. Varsling Et risikoreduserende tiltak er å ha felles alarm ved hendelser for både Brødr. Sunde AS og Elegantegården. Dette tiltaket må være samkjørt med rutiner for evakuering. Tiltak under lossing Siden det er ulykker under lossing som har vist å gi høyest frekvens, kan det vurderes å inneføre risikoreduserende tiltak som gjelder ved lossing. Dette kan for eksempel være å minimere antallet personell innenfor sikringsfeltet når det pågår lossing. Omlegging av Borgundfjordveien Det vurderes positivt at veien ledes utenom trafikkområdet til Brødr. Sunde for å forhindre 3. personer i anlegget. Det er imidlertid ikke funnet at de forskjellige alternativene skiller seg tydelig fra hverandre når det gjelder reduksjon av risiko. 7.1 Ytterligere risikoreduserende tiltak GexCon har foreslått risikoreduserende tiltak, ref. /7/, for å redusere risikoen for eksplosjoner i råvarefabrikken ytterligere. Risikonivået er i dag generelt sett på et lavt og meget lavt nivå. Det lave risikonivået er avhengig av et kontinuerlig fokus på renhold i anlegget, samt inertering av prosessen.

Side 17 I kapittel 5.1.5 ble det anbefalt å innføre risikoreduserende tiltak for peroksidlageret i henhold til ALARP-prinsippet. Scandpower anbefaler at det utføres en kost-nytte analyse i forhold til følgende tiltak: Brannklassifiserte porter i peroksidlager Portene i dagens peroksidlager er ikke brannklassifiserte og vil gi liten skjerming mot strålingen fra en brann. Da Leca-veggen med puss på begge sider er brannklassifisert bør portene også være klassifiserte for at peroksidlageret skal være dimensjonert mot brannlasten. Det anbefales å oppgradere portene til brannmotstand A30, noe som antas å gi en tilstrekkelig beskyttelse mot eksponering av 20 kw/m 2. Det er viktigst å bytte ut den sørligste porten som vender mot tankanlegget. Det er denne som blir mest eksponert for strålingsvarme ved en hendelse. Bytte ut Sundolitt (EPS) i taket på peroksidlageret Ved å bytte ut Sundolitt (EPS) med mineralull eller annet lite brennbart materiale minker sannsynligheten for spredning ved en høy varmelast utenfor peroksidlageret. Et alternativ er å dekke hele taket med min. 30 mm ubrennbar plate (mineralull) og sørge for ny tekking. Dette for å hindre at EPS kan antenne og medføre brannspredning inn i bygget. 30 mm RW-plate vil sikre EPS mot antennelse fra 10 min stråling på 20 kw/m 2. Det er antatt at spredning gjennom tak også kan skje via en flygebrann fra nærliggende bygninger og tiltak bør derfor utføres. Konsekvensen av branner i nærliggende bygninger er ikke vurdert videre. Flytte paller med peroksidene bort fra veggen i lageret I dag settes pallene med peroksider inntil veggen i peroksidlageret. En brann i tankanlegget eller i nærliggende bygninger kan gi en varmere overflate på innsiden av peroksidlageret enn luften inne i lageret. Å flytte pallene bort fra veggen vil redusere sannsynligheten for å oppnå kritisk temperatur for peroksidene. Flytte beredskapslageret Beredskapslageret til Brødr. Sunde er plassert i nærheten av peroksidlageret. Dette kan ha både positive og negative effekter, men det bør vurderes om en annen plassering kan være aktuelt. Dette er spesielt aktuelt i forhold til beskyttelsen av peroksidlageret.

Side 18 8. BREV FRA ÅLESUND KOMMUNE I forhold til et vedtak i Ålesund kommune av 1. februar 2010, har det kommet en liste med 7. punkter hvor det stilles krav til risikoanalysen. Disse punktene er: 1. Eksisterende adkomstveg gjennom området erstattes av annen adkomstveg. Siden regulert veg på nordsiden har betydelige bygge- og trafikktekniske problemer, vurderes en omregulering der trafikken til næringsbygg og pumpestasjoner i Sandingane ledes inn via Vikagata eller i annen trasé gjennom bedriftsområdet. Kommunen forutsettes å bistå bedriften i reguleringsarbeidet, mens gjennomføringen av tiltaket påhviler bedriften før en eventuell produksjonsøkning gjennomføres 2. Bedriftsområdet gjerdes inn og sikres med adkomstkontroll. Nærmere avgrensning av dette må avklares gjennom ROS-analysen og fastsettelse av valg av ny adkomstløsning som nevnt i punkt 1. Tiltaket påhviler bedriften 3. Den aktuelle fornyelsen av bedriften skal optimalisere sikkerhetsaspektet ved lokalisering, tekniske og bygningsmessige tiltak. Dette gjelder særlig kai, tankanlegg og råstofffabrikk (EPS). Det anmodes om bedriften som del av ROSanalysen vurderer om produksjonen av flammehemmet EPS kan fases ut eller relokaliseres, på grunn av usikkerheten knyttet til miljø- og helseeffektene av HBCCD-utslipp til vann og luft 4. Sikkerheten for Elegantegården knyttet til tankanleggene og råstoff-fabrikken forutsettes ivaretatt ved at faglig ekspertise og relevant fagmyndighet (DSB) i samarbeid med Brødrene Sunde gjennomfører tilfredsstillende risikoanalyser og vurderinger av tankanleggenes påvirkning på Elegantegården og på bakgrunn av slike vurderinger utarbeider konkrete forslag til nødvendige risikoreduserende tiltak, som forelegges FUP for vurdering. Den fremtidige arealbruken i Elegantegården baseres ellers på arealplanens vedtak om industri og kontor. Den midlertidige dispensasjonen til forretningsvirksomhet som uttøper i 2013, anbefales ikke forlenget. Ved en fremtidig utbygging av Elegantegården, må utbyggingen planlegges slik at den bidrar til å minske risikonivået i forhold til Storulykkeforskriften, ved for eksempel etablering av tett brannvegg mot øst. Det etableres et teknisk og organisatorisk samarbeid mellom brødrene Sunde og Elegantes eiere og leietagere som ivaretar varsling og evakueringsrutiner på en bedre måte enn i dag. Kommunens beredskapsleder stiller seg til disposisjon for faglig veiledning og koordinering. Dette gjelder også mulighetene for å forbedre informasjon, beredskaps- og varslingsrutiner knyttet til andre næringsdrivende og tilliggende boligområder 5. Eksisterende bolig- og friområder opprettholdes og kan fortettes etter gjeldende planer. Det presiseres at områdene ikke kan utvides eller fortettes med høyere utnyttelse og/eller mer konsentrerte bebyggelsestyper enn det gjeldende planer hjemler 6. Nye byggeområder for Nedregården sør, unntatt fra rettsvirkning i arealplanen, frigis til utbygging med krav om forutgående regulering. Når det gjelder arealbruken, kan en åpne for å revurdere opprinnelig forslag om konsentrert boligbebyggelse til blandet formål, kontor og bolig eller rent kontorformål. Ved plan-

Side 19 leggingen av området skal hensynet til risikoreduksjon i forhold til storulykkeforskriften søkes ivaretatt. 7. Som tidligere forutsatt, behandles næringsbygg for KK Sunde og ny energisentral under de gitte forutsetninger uavhengig av prinsippsaken. Disse punktene er besvart på følgende måte i analysen: 1. Dette er vurdert i kapittel 5.3, men ikke funnet å ha noen stor betydning for risikoen. Alle alternative veier er planlagt utenfor sikringsfeltet i henhold til kapittel 5.2.2 2. Dette er vurdert i kapittel 6, men ikke funnet å ha noen stor betydning for risikoen i forhold til hendelsesfrekvensen som er benyttet i analysen. Det er likevel vurdert positivt å gjerde inn området for å hindre unødvendig trafikk av 3. person inn i sikringsfeltet 3. Ikke vurdert i analysen, dette har Brødr. Sunde vurdert separat 4. Grensen for sikringsfeltet går på østsiden av Elegantegården. I henhold til akseptkriteriene i kapittel 3.4 er dermed risikoen ansett å være akseptabel. Men siden Elegantegården ligger langs grensen til sikringsfeltet anbefales det likevel å innføre risikoreduserende tiltak. Dette er diskutert nærmere i kapittel 7 5. Dette er vurdert i analysen, men ikke funnet å ha noen stor betydning for risikoen i henhold til kapittel 5.3.2 6. Dette er vurdert i analysen, men ikke funnet å ha noen stor betydning for risikoen i henhold til kapittel 5.3.2 7. Ny energisentral er behandlet i egen rapport, ref. /8/.

Side 20 9. KONKLUSJON Scandpower har i denne analysen vurdert risikoen av Brødr. Sund AS sitt anlegg i Spjelkavik i Ålesund slik det fremstår i dag og i tillegg med de foreslåtte utvidelsene. De planlagte utvidelsene vil ut fra beregningene i denne analysen gi en akseptabel risiko for 3. person. Dette gjelder også personell lokalisert i Elegantegården. Men siden det foreslåtte sikringsfeltet ligger langs østsiden av Elegantegården, er flere risikoreduserende tiltak foreslått. Gexcon har vurdert risikoen for eksplosjonsfare i råvarefabrikken og konkluderer med at risikonivået generelt sett er lavt og meget lavt. Det er problematisk å innføre beredskapsrutiner for personell som ikke er ansatt hos Brødr. Sunde AS eller i Elegantegården. Selv om Elegantegården grenser til sikringsfeltet, bør man unngå å etablere butikker i Elegantegården som har trafikk av kunder som ikke har mulighet til å tilegne seg kunnskap om beredskapsrutinene. Scandpower anbefaler også å utføre en kost-nytte vurdering av risikoreduserende tiltak av peroksidlageret i henhold til ALARP prinsippet.

Side 21 10. REFERANSER /1/ Scandpower AS: "Risikoanalyse av Sunpor-anlegget ved Brødr. Sunde, Ålesund", rapport nr. 24.62.18/R1, 21.08.2007. /2/ Scandpower AS: "Sikkerhetsrapport for produksjonsanlegget til Brødr. Sunde AS", rapport nr. 70.500.007/R1, 19.09.2007. /3/ Scandpower AS: "Sikkerhetsrapport i henhold til Storulykkesforskriften", rapport nr. 70.500.002/R1, 01.09.2006. /4/ Scandpower AS: "Risikovurdering av ny energisentral med olje og biobrensel som energibærere ved produksjonsanlegget til Brødr. Sunde AS i Ålesund", rapport nr. 70.500.012/R2, 31.03.2008. /5/ Scandpower AS: "Risikovurdering av framtidige utvidelser ved produksjonsanlegget til Brødr. Sunde AS i Ålesund", rapport nr. 70.500.012/R3, 31.03.2008. /6/ Arbeids- og administrasjonsdepartementet: "Forskrift om brannfarlig vare", 14.06.2002. /7/ GexCon: "Sammendrag og konklusjon av GexCon sin risikoanalyse for eksplosjonsfare ved Brødr. Sundes polymerfabrikk i Ålesund", ref. nr. GexCon-2010- F45698-TN-1, rev. 02, 20.08.2010. /8/ Scandpower AS: "Risikovurdering av ny energisentral med olje og biobrensel som energibærere ved produksjonsanlegget til Brødr. Sunde AS i Ålesund", rapport nr. 70.500.012/R2, 15.02.2008.

VEDLEGG A ISO-RISK BRØDR. SUNDE

Learn more about our global network go to www.scandpower.com www.riskspectrum.com www.lr.org