JAKTEN. Mikael er på rømmen. I hælene har. han 70 soldater og 11 hunder. SIDE 18. AKTUELT Uniformstesten SIDE 28. PORTRETT Torgeir Hagen SIDE 40

Postabonnement B Returadresse Forsvarets respons senter Bygning 65 Oslo mil/akershus NO-0015 OSLO F FORSVARETS FORUM NR 10 OKTOBER 2011 FORSVARETS FORUM NR 10 11 OKTOBER AKTUELT Uniformstesten SIDE 28 PORTRETT Torgeir Hagen SIDE 40 KULTUR Garden i Moskva SIDE 64 RETURUKE 44 INTERPRESS NORGE ISSN 0809-845XKr. 39,- Mikael er på rømmen. I hælene har JAKTEN han 70 soldater og 11 hunder. SIDE 18

annonse annonser 2 F OKTOBER 2011 99

annonse F OKTOBER 2011 3

kultur Forsvarets forum vant Fagpressens forsidepris. Gardens Kalinka Forsiden: Mikael er på flukt under escape-øvelse utenfor Hamar. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 16 «Det eneste suksesskriteriet er fornøyde veteraner» PER VICTOR NYGAARD, leder for Prosjekt Østerdalen 64 Det er Moskvas dag, og på tribunen sitter president Dmitrij Medvedev. På den røde plass: Hans Majestet Kongens Garde. Foto: ERLING EIKLI 27 «Det vi trenger, er at vi alle engasjerer oss i tiltak som skaper økt forståelse, forsoning og dermed fred» KJELL MAGNE BONDEVIK, leder for Oslo fredssenter Foto: ARNE FLAATEN portrett Foto: ARNE FLAATEN aktiv Foto: WERNER JUVIK 52 «Det er ikkje sikkert at politiet treng å ha eigen helikopterflåte. Det kan vere ei oppgåve for Forsvaret» ARNE JOHANNESSEN, leder for Politiforbundet Valgkjempene aktuelt E-sjef i hagen 40 Langt der nede 62 Løytnant Kristian Berg klatrer, kaptein Birger Lemme (t.h.) sikrer. Det er 60 meter rett ned. Klatring passer alle, uansett fysiske forutsetninger, sier Lemme. FASTE SPALTER 6 Kort fortalt 8 Dette skjer 14 Fotoikoner 44 Teknikk og viten 48 Utland 59 Miniportrett: Silje K. Mikalsen 60 Aktiv 69 Språkspalten 72 Kryssord 75 Forsvarets informasjonssider 34 I Moss kjempet en generalløytnant og sjefen for Tillits mannsordningen om ordførervervet. De var ikke de Torgeir Hagen var etterretningssjef. Nå sitter han eneste fra Forsvaret som sto på valg denne høsten. i 22. juli-kommisjonen. På sikt vil han bli gartner. DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 26. SEPTEMBER 4 F OKTOBER 2011 5

kort fortalt 20 år siden redaksjonelt Er ikke forsvarsansatte interessert i politikk? 6 Skytefeltet i Mauken-Blåtind åpnet Med detonerende lunte og 15 kilo TNT markerte statssekretær Roger Ingebrigtsen åpningen av det utvidede Mauken-Blåtind skyte- og øvingsfelt 22. september. Det nye feltet har kostet 452 millioner kroner. Mauken-vinden tok det meste av smellet og røyken, men de oppmøtte publikummerne fikk inntrykk av både feltets størrelse og betydning for Hæren. Styrket helikopterberedskap. Helikopterskvadronen på Rygge er satt i militær beredskap for å styrke støtten til politiet. I tillegg til støtte fra Bell-helikoptrene legges det til rette for at også Sea King redningshelikoptre kan benyttes til transport av politiets mannskaper ved pre - kære behov, ifølge Forsvarsdepartementet. Vi må sørge for at Forsvarets og politiets ressurser sees i sammenheng og brukes på den mest effektive måten for samfunnet, uttalte forsvarsminister Grete Faremo da beredskapen ble offentliggjort 22. september. Instruksen om prosedyrene ved bistand til politiet gjelder fortsatt. Det er justisministeren og forsvarsministeren som skal sikre at ingen prinsipielle eller administrative hindringer ligger i veien for rask reaksjon hos alle parter ved akutt behov for transportstøtte. Mer samarbeid med Russland. Nå åpnes det for at også mindre enheter i Hæren kan få trene sammen med russiske avdelinger. Dette ble klart etter at statssekretær Roger Ingebrigtsen har hatt politiske samtaler i Moskva med representanter fra Sikkerhetsrådet, Føderasjons - rådet og Forsvarsdepartementet. Nå vil vi videreutvikle det samarbeid vi allerede har etablert med russerne. Vi har gjennomført felles øvelser på havet, og vi har hatt besøk av russiske fly. Nå ser vi på muligheten til å la mindre enheter i Hæren få trene sammen med russiske styrker på land. Dette er en naturlig konsekvens av den gode kontakten vi har med Russland, sier Ingebrigtsen, som i samtalene understreket at Norge er og vil forbli et Nato-land. Men i arbeidet med å forsvare og beskytte ressursene og de sårbare områdene i Arktis må vi stå sammen, sier Ingebrigtsen. Fra før av er de to skytefeltene hver for seg gode til å trene med enkeltvåpen. Nå kan vi både operere flere våpentyper og manøvrere over større områder samtidig. Dette er særlig viktig for utenlandsoperasjonene vi er med på, sa generalmajor Per Sverre Opedal. Fostervollutvalget ville i 1979 gjøre Mauken- Blåtind til et regionfelt. Reindriften har vært den MAUKEN-BLÅTIND: Statssekretær Roger Ingebrigtsen åpnet det nye skyte- og øvingsfeltet. Foto: TORBJØRN LØVLAND store utfordringen, men for fem år siden ble den floken løst med en flerbruksplan. Statssekretær Ingebrigtsen la vekt på at det er et viktig øvingsområde for framtidens utfordringer som nå kan tas i bruk. Vi kjenner ikke framtidens trusler. Derfor må vi bygge et forsvar og et politi som kan møte kjente og ukjente trusler, sa Ingebrigtsen. (tl) Ekstra millioner til veteraner. I alt 30 millioner kroner øremerkes til veteraner. Det er en ekstrabevilgning fra regjeringen. Pengene skal styrke hele Forsvarets apparat til å ivareta veteranene, samt finansiere gjensynstreff og familiesamlinger. 20 millioner av hele beløpet skal blant annet gå til den nyetablerte Forsvarets veterantjeneste, veteransenteret på Bæreia, Forsvarets sanitet og avdelingene som ivaretar arbeidsgiveransvaret for personell i utenlandstjeneste (AFA). Seks millioner skal avsettes til gjensynstreff og fire millioner til familiesamlinger. I tillegg til de 30 millionene vil 16 millioner øremerkes «prosjekt mellomlanding». Det vil si at personell gis opphold på et fredelig sted for debrif og omstilling før man kommer hjem til Norge etter oppdrag i utlandet. Fra kloakk til kultur. En avtale mellom Forsvarsbygg og Festningen Eiendom ble inngått i september. Det betyr at det gamle kloakkrenseanlegget under Akershus festning kan bli gjort om til kino og et kulturelt møtested i løpet av noen år. Renseanlegget ble bygget i perioden 1938 til 1940. Siden driften opphørte i 1979, har bygget stått tomt. Planen innebærer at Akershus festning skal ivareta rollen som nasjonalt monument, være hovedsete for Forsvaret og utvikles til byområde for allmennheten, sier arkitekt og prosjektleder Thor Krogh i Forsvarsbygg. Foto: FORSVARSBYGG FAKSIMILE: Forsvarets forum nr. 21, 5. oktober 1991. Forsvarets overkommando ville korte ned tjenestetiden i Luft- og Sjøforsvaret. Det ble foreslått å redusere tjenestetiden til 12 måneder i marinen og kystvakten. For luftvern- og kystartilleriet var forslaget ni måneder, mens for andre avdelinger i Luftforsvaret, samt Hæren, ble det foreslått å opprettholde 12 måneders tjeneste. Innsparinger var et viktig argument. Budsjettet for 1992 viser en reduksjon på 250 millioner i reelle kroner i forhold til det budsjettet som ble vedtatt for 1991, sa forsvarssjef Torolf Rein. Derfor er det et synkende forsvarsbudsjett som er lagt fram. Det viser at tiden ikke er inne til å eksperimentere med Forsvaret, sa admiralen. FAKSIMILE: Mannskapsavisa nr. 21, 16. oktober 1961. 50 år siden Det hadde gått seks år uten at soldatlønningene ble hevet, og heller ikke det nyeste forsvarsbudsjettet bar bud om mer penger til Ola Soldat. «Ombudsmannen for Forsvaret har tatt opp forslag om heving av innkommanderingstillegget for korporaler og menige. Forsvarsdepartementet har etter forholdene ikke funnet å kunne ta opp forslaget», het det i forsvarsbudsjettet. Forsvarsdepartementet godkjente forslaget fra Forsvarets Kantiner om å anvende 35 000 kroner av kantinemidlene til anskaffelse av 17-18 fjernsyns - apparater. Apparatene skulle fordeles til kantinene på Øst- og Vestlandet som fortsatt manglet fjernsyn. Departementet skulle selv følge opp med 35 000 nye kroner året etter for å skaffe fjernsynsapparater til soldatforlegninger. Årets valg er over. Årets valg er over. Sist måned gikk folk til urnene for å delta i kommune-, fylkestings- og kirkevalg. I dette nummeret av F har vi fulgt valgkampen i et par kommuner. I Moss vant underdirektør Tage Pettersen, sjef for Tillitsmannsordningen i Forsvaret, ordførerduellen for Høyre. Motkandidaten fra Arbeiderpartiet var pensjonert generalløytnant Tomas Colin Archer. Situasjonen i Moss er interessant, men ikke typisk. Det finnes selvsagt offiserer og sivilt tilsatte i Forsvaret som sitter i kommunestyrene i en del av landets 430 kommuner, men påtakelig mange er det ikke. I en uhøytidelig kartlegging vi har gjort, virker det langt mellom nyvalgte kommunestyrerepresentanter særlig sønnafjells. Det kan være flere årsaker til at den partipolitiske aktiviteten blant forsvarsansatte er begrenset. Hyppige jobbskifter og mye flytting for yrkesbefal kan naturlig nok gjøre det vanskelig å etablere seg og delta aktivt i nærmiljøet også partipolitisk. Selv om mange velger å bosette seg ett sted og pendle, blir det ikke nødvendigvis lettere å engasjere seg i lokalsamfunnet. Det er interessant at deltakelsen fra militært og sivilt ansatte i Forsvaret er mer synlig i noen av de forsvarstunge kom - munene i Nord-Norge. En kunne jo tro at pendlerproblematikken ville gjøre større utslag der. En fireårsperiode i et kommunestyre kan være lang og vanskelig å planlegge med hensyn til karriere. «HYPPIGE JOBBSKIFTER OG MYE FLYT- TING KAN GJØRE DET VANSKELIG Å DELTA AKTIVT I NÆRMILJØET» Noen tar det igjen som pensjonister. Tomas Colin Archer ble med i kommunestyret i Moss etter at han var ute av Forsvaret. I Frogn i Akershus er en annen generalløytnant valgt for en ny periode. Høyremannen Dagfinn Danielsen var riktignok leder for lokallaget alt på 70-tallet, men har nå i mange år som pensjonist sittet i kommunestyret. Rent praktisk finnes det gode grunner for at partipolitikk kan være vanskelig å kombinere når en flytter på grunn av stillinger. I tillegg er det spørsmål om alle lederstillinger er lette eller naturlige å kombinere med et partipolitisk engasjement. Høye embetsmenn skal ha tillit hos skiftende forsvarsministre og regjeringer. Dette gjelder ikke bare på topp - nivå. Også sjefer ved Forsvarets avdelinger lokalisert rundt om i landet har gjennom årene opplevd konflikter knyttet til det å være en lojal utøver av re - gjeringens og forsvarssjefens beslutninger når disse står i strid med lokale ønsker. Lokalisering og nedlegging av forsvarsavdelinger har vært synlige eksempler på det. For andre forsvarsansatte med politiske verv kan det også dukke opp slike interessekonflikter, men de er stort sett håndterbare. Vi bør heller bekymre oss for at forsvarsansatte av ulike grunner velger å holde seg unna partipolitikken. Både sentralt og i kommunene trengs den kunnskap og kompetanse som offiserer og sivilt ansatte i etaten har. Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: 22 40 50 40. Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleder: GUNN-HILDE KOLSTAD F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag fra Forsvars staben. Bladet har som oppgave å for midle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til lov om redaksjonell frihet i media og Redaktørplakaten. Innholdet behøver derfor ikke være et uttrykk for hva den politiske eller militære ledelsen måtte mene. F Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presse - skikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til: MEDLEM AV European Military Press Association Dette produktet er trykt etter svært strenge miljøkrav og er Svanemerkt, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS www.aktietrykkeriet.no F OKTOBER 2011 7

8 dette skjer OKTOBER ENIGMA: Kryptering skal hindre at ei melding blir leseleg for andre enn mottakaren. Denne krypteringsmaskina blei utvikla under siste verdskrig. Foto: KARSTEN SPERLING Kryptonøklar og kodebrikkar Når noko blir kryptisk, blir det gjerne oppfatta som uforståeleg. Kryptokonferansen på Gardermoen blir vonleg ikkje det. Det er fem år sia sist Forsvaret samla folk for å snakke kryptering. No er det sett av plass til 150 deltakarar på Gardermoen to dagar i slutten av oktober. Der skal det gjevast open eller berre lett gradert informasjon om faget. Kryptering er enkelt definert å skjule informasjon når han vert overført på linje, radio eller elektronisk. Og i Forsvaret blir det stadig meir kryptert informasjon. Vi snakkar om online kryptering som skjer på direkten; eller offline, som er koda i forkant og då kan sendast på ugradert nett, fortel major Bjørn Ove Skarmark på INI Ops si avdeling for tryggleik. Nøklar. INI får eit tyngre ansvar for info - trygg leiken, men hovudansvaret ligg i For - svaret si tryggleiksavdeling FSA og Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM). Det er for eksempel NSM som godkjenner kryptosystem og forvaltar kryptonøklar: Ein kode må løysast opp, og då brukar ein nøkkel. Det kan vere ei brikke eller ein teip, slik at meldinga kan lesast. Nøkkelen må tilsvare den som blei brukt av avsendaren. Telefonar kan også vere krypterte, påpeiker Skarmark. Enigma. Under siste verdskrigen utvikla Tyskland Enigma, dåtidas elektromekaniske NB! krypteringsmaskin, som skulle vere tryggleiken sjølv. D-dagen kunne blitt ein katastrofe om ikkje dei allierte hadde klart å knekkje Enigma-koden og få tak i vital informasjon frå fienden. Sjølv om mykje er kryptert, er det få menneske som steller med eller har lært krypto i Forsvaret. Det er ingen som lærer faget slik som for nokre tiår tilbake. Dei kan berre bruke utstyret utan å kjenne teknikken, fortel major Skarmark. Sivile etatar. På konferanseprogrammet står tema som «secure voice», kurer - teneste, Galileo, nøkkeldistribusjon og tryggleiks truande hendingar, for å nemne noko. Den største målgruppa er dei som forvaltar krypto i Forsvaret, men også sivile etatar i totalforsvaret er inviterte til Gardermoen 26. og 27. oktober. Det er no i gang eit forprosjekt for å kartleggje kva slags tryggingsmekanismar som vert nytta i offentleg kommunikasjon. Målet er at alle offentlege verksemder skal få rettleiing i sitt arbeid for å skjerme sensitiv informasjon, altså ikkje berre den graderte etter tryggingslova. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no MØTE & SEMINAR 10-11/10: OSSE sin middelhavskonferanse i Montenegro. 11-12/10: Genderseminar ved FOH. 13/10: Konferanse om karriereskifte i Oslo. 14/10: Samlivskurs på Vestlandet. 17/10: IFS-seminar i Oslo om tryggingspolitikken. 24/10: Boklansering ved PRIO: Fredsbygging. 25/10: FFI-forum: Intops i framtida. 26/10: HEL-konferanse i Oslo. 31/10 1/11: Totalforsvarsforum i Oslo. 31/10-1/11: Seminar i verksemdstyring på Gardermoen. 3-4/11: Trafikktryggleikskonferanse på Sessvoll. 3-4/11: Harlan-seminar for marineingeniørar på Os. KULTUR 6/10: Falstadsenteret opnar utstillinga «Fienden blant oss», om angjeveri. 7-9/10: Eurotreff for intops-veteranar i Ålborg. 13/10: Forsvarets musikkorps Nord-Norge i Harstad markerer 100 år. 15-16/10: Flylitterært seminar på Gardermoen. 20/10: Fransk kveld med Stabsmusikken og Tora Augestad på Akershus festning. 23/10: Luftforsvarets musikkorps og Jannike Kruse Jåtog med barnesongar på Byscenen. 26/10: Kongen avdukar veteranmonument på Bardufoss. 28/10: Luftforsvarets musikkorps med Grand Duo. 5-11/11: Luftforsvarets musikkorps turnerer med «Hujedamej». ØVINGAR 10-14/10: NAX Sverige. 17-20/10: Kystvakta med på papirøving oljevern Adriahavet. 17-28/10: Scandex i Skagerak. 18-25/10: NCAGS Vestlandet. 24/10-5/11: Faryab i indre Troms. 30/10 18/11: Gram, øving i krisehandsaming. 31/10 4/11: Tyr i Oslo, sivil-militær. IDRETT 12/10: NM i infanteriløp på Fossumbanen. ANDRE HENDINGAR 10/10: Auksjon i Lillehammer. 14/10: Norges forsvarsforening dreg på busstur til Frankrike. 14/10: Medaljeparade for OMLT på Akershus festning. 17-20/10: Commanders Recce for vinterøvinga i Troms. 22-30/10: NVIO-tur til Libanon. 23/10: Start jenteopptak i befalsskolen for Sjøforsvaret. 23/10: Soldatar deltek på TV-aksjonen for Folkehjelpas minerydding. 25-27/10: Teknologi-demo på ikkje-dødelege våpen i Ottawa, Canada. 25/10: Svensk forsvarsminister vitjar Noreg. 27/10: Mottak av første NH-90 på Bardufoss. 6/11: Minnedagen. 3. til 7. oktober er forsvarsjefen på rundreise i Norge. 10. til 14. oktober vitjar han Russland, og 22. til 24. oktober er han i Latvia. Mitt mål er at verdigrunnlaget skal være bærende for alt vi gjør i Forsvaret, skriver general Harald Sunde. Respekt, ansvar og mot Sammen med F Forsvarets forum får du denne gangen Forsvarets nye verdigrunnlag. Jeg ønsker at du tar deg tid til å lese gjennom verdigrunnlaget, samtidig som du tenker over hvordan dette skal bli en del av din arbeidshverdag og hele vår virksomhet. Et sterkt forsvar er nemlig mer enn militær kraft. Det er summen av de verdier, holdninger og prinsipper som bor i hver enkelt av oss. Det forrige verdigrunnlaget ble innført for over ti år siden og har bidratt til å definere det etiske rammeverket som skal ligge til grunn for Forsvarets virksomhet. De erfaringene vi har gjort i disse ti årene, blant annet gjennom deltakelse i operasjoner i utlandet, er innarbeidet i det nye verdigrunnlaget som nå innføres. Vårt verdigrunnlag bygger på menneskeverd og Forsvarets legitimitet i samfunnet. Sammen med kjerneverdiene respekt, ansvar og mot (RAM), skal det kjennetegne all vår virksomhet. Mitt viktigste mål med å ha et tydelig verdigrunnlag er å sette oss i stand til å handle riktig og gi styrke til å bære de store belastningene som en tjeneste i Forsvaret kan kreve. Som øverste sjef står jeg helt og fullt inne for at jeg leder en organisasjon som har respekt, ansvar og mot som kjerneverdier. Enkelte vil kanskje mene at deres daglige virke ikke kan relateres direkte til RAM. Jeg tror imidlertid at hvis vi tar innover oss de oppgaver som Forsvaret er gitt, den flotte ungdommen vi er satt til å lede, og det materiell og de budsjetter vi skal disponere på en forsvarlig måte, kan alle kjenne seg igjen i disse kjerneverdiene; respekt for hverandre og andre, ansvar for å løse oppgavene på en best mulig måte samtidig som vi tar vare på hverandre, og mot til å gå løs på oppgaver og oppdrag, men også til å si i fra når vi opplever kritikkverdige forhold. RAM skal være bærebjelken i den jobben vi utfører her hjemme og utenlands, enten det er i møte med sivilbefolkningen i Afghanistan eller for de beslutninger og oppdrag som er gitt. Å arbeide i Forsvaret er et stort ansvar. Jeg opplever at våre ansatte ut - trykker dette gjennom vilje til initiativ, handlekraft, standhaftighet og mot. Mot forutsetter også god dømmekraft. Mot uten dømmekraft fører enten til dumdristighet eller overmot. Resultatet kan bli dårlig, i verste fall katastrofalt, enten man befinner seg ute på skarpt oppdrag, på øvingsfeltet eller «RESPEKT FOR HVERANDRE OG ANDRE, ANSVAR FOR Å LØSE OPPGAVENE PÅ EN BEST MULIG MÅTE SAMTIDIG SOM VI TAR VARE PÅ HVERANDRE OG MOT TIL Å GÅ LØS PÅ OPP - GAVER OG OPPDRAG» håndterer virksomhetens budsjetter og regnskap. Vi må derfor både vise respekt og ta ansvar for å utøve mot. Det er tillit fra samfunnet som gir oss legitimitet. Innbyggerundersøkelsen som ble gjennomført i vår, viste at ni av ti synes det er viktig at vi har et forsvar. Syv av ti mener Forsvaret er kompetent, tar ansvar og utviser mot. Jeg er fornøyd med den posisjonen vi har i samfunnet, men vi må hele tiden arbeide for å opprettholde tilliten. Som statens ytterste maktmiddel er vi avhengig av legitimitet og oppslutning i samfunnet. Det viktigste med verdigrunnlaget er ikke papiret det er skrevet på eller bildene som er valgt til å illustrere verdiene, det er at vi alle tar det i bruk og gjør det til vårt eget. Jeg vil at verdiene skal gjøres levende gjennom refleksjon og diskusjon om hvordan de treffer hver og en av oss, og hvordan de skal påvirke våre valg, vår atferd og vår profesjonskultur i alt vi gjør. Vi som er ledere i Forsvaret, har et særskilt ansvar som rollemodeller og viktige kulturbærere. I krevende situasjoner er det viktig at vi går foran med et samlende og tydelig lederskap som er tuftet på våre felles verdier. Det siste året har Forsvarsstaben arbeidet tett sammen med arbeidstakerorganisasjonene for å få verdigrunnlaget ferdig. Delaktighet fra organisasjonene bidrar til at verdigrunnlaget forankres blant personellet og blir den felles plattformen det er ment å være. Jeg er svært glad for det samarbeidet som her er demonstrert. Vi har arbeidet mye med å gjøre verdigrunnlaget gyldig for alle som jobber i Forsvaret, samtidig som det skal reflektere vår særegenhet. Jeg håper at du tar vare på verdigrunnlaget, og at det kan danne grunnlag for gode diskusjoner og refleksjoner i din avdeling. Mitt mål er at verdigrunnlaget skal være bærende for alt det vi gjør i Forsvaret. Vi lykkes med dette når verdiene er blitt en del av vår identitet og profesjonskultur. For alt vi har. Og alt vi er. ledelsen I denne spalten skriver Forsvarets ledelse. F OKTOBER 2011 9

tall 4 videregående skoler og Høgskolen i Agder kan nå få hvert sitt F-5 jagerfly. Både Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) og Forsvarsstaben har godtatt å donere fem slike fly til utdanning av flymekanikere. Et ti år langt forsøk på å selge flyene for 100 millioner kroner har ikke ført til noen avtale, men fortsatt kan de åtte B-modellene og et stort delelager bli solgt. Vi har tre potensielle kjøpere i USA, bekrefter kommandørkaptein Odd-Stein Melsæter i Flo. Et par militære skoler og Flymuseet vil også få F-5-fly. Forsvars - departementet skal nå avgjøre skjebnen til flyene. FORSVARETS MEDIEGRUPPE: Etter store og tragiske hendelser, som den som rammet oss 22. juli, oppstår det et presserende behov for å kartlegge hva som egentlig skjedde. For det første vil kunnskap om årsaksrekken forhåpentlig gjøre oss i bedre stand til å Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS 22. JULI: Heimevernet voktet blant annet Stortinget i etterkant av terrorangrepet 22. juli. Illustrasjonsfoto: ARNE FLAATEN På leting etter svar Etterpåklokskap vil alltid, i større eller mindre grad, forstyrre vår forståelse av det som har skjedd, skriver oberstløytnant Harald Høiback. 5 takle tilsvarende utfordringer i fremtiden. For det andre har pårørende og andre berørte parter et psykologisk behov for å komme til bunns i det som skjedde. Det ligger i vår natur. Vi ønsker å vite. For det tredje ønsker vi kunnskap kystvaktfartøyer kan om få måneder bli overdratt fra to sivile rederier til Forsvaret. Forsvarets logistikkorganisasjon og representanter for rederiene har framforhandlet en avtale om eierskifte på Nornen-klassen, og den fremlegges nå til godkjenning. Hvor økonomisk gunstig dette blir for Forsvaret, er avhengig av tidsperspektivet, men vi vil spare penger på å overta de fire-fem år gamle båtene. Sivilt ansatte om bord vil uavhengig av denne overdragelsen bli konvertert til militær besetning innen utgangen av 2013, sier kommandørkaptein Per Erik Næss i Forsvarsstaben. om hendelsesforløpet med den hensikt å fordele eventuell skyld og ansvar. Spørsmålet er: Hvor lett er det å danne seg et korrekt bilde av hva som egentlig skjedde i slike kaotiske situasjoner, som ofte har involvert mange mennesker og gjerne funnet sted over store avstander? Krigshistorikere kan litt om dette. I 1815, ved Waterloo, sto det som skulle bli et av verdenshistoriens mest kjente slag. Det tok ikke mange timene før man fant de første beskrivelsene av hva som hadde funnet sted denne skjebnesvangre dagen i juni. Ganske raskt utviklet det seg en hel liten industri knyttet til slagets ettermæle. Helten fra slaget, han som senere skulle bli kjent som The Iron Duke, ble temmelig raskt frustrert over hva han så. Slaget hadde funnet sted i fullt dagslys, på et relativt begrenset område, like fullt sprikte beretningene i alle ret- Arkivfoto: YNGVE KRISTIANSEN Arkivfoto: CHRISTIAN BERGHEIM ninger. Hva hadde egentlig foregått? Bare noen uker etter slaget skrev derfor hertugen følgende: «Historien om et slag er ikke ulikt historien om et ball. Noen kan huske alle de små hendelsene som til slutt ledet til seier eller nederlag, men ingen kan huske rekkefølgen på dem, eller nøyaktig når de skjedde, noe som er helt avgjørende med tanke på deres verdi eller viktighet.» 28 nye årsverk til verkstedet på Haakonsvern har Forsvars - departementet gitt Forsvarets logistikk - organisasjon grønt lys til tross det som i praksis er stillingsstopp. Verkstedet har vært nødt til å leie inn arbeidskraft den siste tiden, men får nå flere egne teknikere til å ta vedlikeholdet av et økende antall fartøyer. Det vil gi bedre totaløkonomi. Det er fagarbeidere innen automasjon, artilleri, kommando, krypto og samband vi nå vil ansette, sier Ivar Johan Knudsen, som er sjef for verkstedene i Sjøforsvaret. Forsvarets høgskoles mediegruppe Bistår mediene og andre interesserte med fagmilitære vurderinger i aktuelle konfliktområder. Bidrar med fagmilitære opp - lysninger, kommentarer og analyser i form av seminarer, kurs, fore lesninger og publikasjoner. Skribenten Harald Høiback er doktor i filosofi og oberstløytnant ved Forsvarets stabsskole med militær idéhistorie og dok - trineutvikling som spesialområder. «MÅLET BØR IKKE VÆRE EN SYNTETISK «SUPERSANNHET» SOM BARE FINNES PÅ TEGNEBORDET» For å lykkes bedre neste gang ønsker vi naturlig nok å komme til bunns i det som har skjedd. Men helt til bunns kommer vi aldri. Det er for mange faktorer involvert, og knytningspunktene dem imellom grenser til det uendelige. I tillegg kommer at vi ikke makter å sette all den kunnskapen vi har tilegnet oss om hendelsen etter at den inntraff, helt i parentes. Etterpåklokskapen vil alltid, i større eller mindre grad, forstyrre vår forståelse av det som skjedde. Vi skal fortsatt jakte på sannheten, men målet bør ikke være en syntetisk «supersannhet» som bare finnes på tegnebordet. Det er viktig at vi ikke gjør etterpåklokskapens klare lys så skarpt at det stikker oss i øynene. kommentar nå F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang Tove Gravdal, redaksjonssjef i Morgenbladet. Etter ti år i Afghanistan kan vi slå fast at Forsvaret er blitt et utenrikspolitisk verktøy, skriver Tove Gravdal. Et politisk redskap Ti år er gått siden krigen i Afghanistan startet. De første norske minerydderne kom dit i romjulen 2001, den første gruppen spesialsoldater landet der 7. januar 2002. Aldri før har Norge deltatt så lenge i en militær konflikt som aktør på den ene siden. Og vi deltar fortsatt, selv om ingen vil påstå at noen grupper i Afghanistan truer norsk suverenitet. I hvert fall er de ikke mer truende enn grupper eller individer i land hvor vi ikke har soldater. Altså er vi i Afghanistan av andre årsaker enn det som inntil nylig var Forsvarets eksistensberettigelse; å verne nasjonens suverenitet. I takt med nedbyggingen av mobiliseringsforsvaret har vi bygget opp et instrument som nå blir flittig brukt av politikerne. Og det nærmest uten politisk debatt. I Afghanistan er det politiske målet å pleie Norges forhold til viktige alliansepartnere, først og fremst USA. I militæraksjonen i «DET ER VIKTIG AT GRANSK - NINGS- KOMMISJONEN ETTER 22. JULI STILLER SPØRS- MÅLENE» Libya var målet å håndheve et prinsipp Norge lenge har talt varmt for i FN: Ansvaret for å beskytte sivile (R2P). FN er en viktig utenrikspolitisk arena for Norge, og å sende seks norske jagerfly til Libya var nødvendig for å vise at det lille, rike landet i nord ikke bare står på FNs talerstol og prater. I september sendte Forsvaret et Orionfly med et mannskap på 40 til Natooperasjonen som bekjemper piratene utenfor Somalia. Ikke fordi piratene truer norsk suverenitet, men fordi store norske økonomiske interesser i shippingbransjen står på spill, og igjen, fordi det kan lønne seg politisk å bidra til fellesskapet. Politikerne er altså ivrige etter å bruke Forsvaret politisk. Men like kjappe til å trykke på den militære instrumentknappen var de ikke da vi faktisk ble rammet av et angrep på norsk jord 22. juli. De greide å få seks jagerfly av gårde til Libya på 48 timer, men greide ikke å sende spesialsoldater fra Rena med helikoptre fra Rygge til Utøya på kort varsel den 22. juli. Dette er et stort tankekors, all den tid regjeringen og Stortinget så ubesværet bruker Forsvaret som et utenrikspolitisk virkemiddel. Det er for tidlig å fastslå at det var politisk vedtatte rutiner og begrensninger som hindret politiet i å tilkalle de i Norge som har mest erfaring med å nedkjempe terrorister, da vi trengte dem som mest. Men det er viktig at granskningskommisjonen etter 22. juli stiller spørsmålene. 10 F OKTOBER 2011 11

Høydepunket Høydepunktet på dagen for meg er når hurtig - ruten forlater kaia. Da tenker jeg for en luksus det er at jeg kan bli, mens andre må dra. Elisabeth Eikeland, kommandant på Vardøhus festning, til Østhavet Arkivfoto: ARNE FLAATEN Enige om verdivalg Forsvaret og arbeidstaker - organisasjonene har arbeidet seg frem til et nytt verdigrunnlag. PÅ LAG: Eigil Jespersen i Norges offisersforbund (f.v.), Hanne Moxness i Forsvarsstaben, Ragnar Dahl i Befalets fellesorganisasjon og Elin Sabel i Krigsskoleutdannede offiserers landsforening. 12 kjappe 4 Hva skjer nå? På oppdrag fra Forsvarsstaben skal vi gjenta samlivsundersøkelsen som ble gjort for fem år siden. Det betyr at vi skal sende ut nesten 4000 spørreskjemaer til befal og deres ektefeller/samboere. Poenget er å finne ut mer om forholdet mellom arbeid og familie i befalsfamiliene. Vi sender også ut skjema til single og vil veldig gjerne at de også svarer slik at vi kan se om det er forskjell mellom de som er par og de som ikke er det. Hva spørres det om? Litt om arbeidsdeling i hjemmet, partneres yrkesdeltakelse, hvilke belastninger det kan medføre å være en forsvarsfamilie, hva det krever av partnere å ha en ektefelle i Forsvaret, og vi har et par spørsmål om Forsvarets familiepolitiske tiltak der man også kan komme med forslag til nye tiltak. Vi spør om samliv og skilsmisser, og det er en egen bolk om internasjonal tjeneste. Ektefeller og samboere får et eget skjema å fylle ut, men med nokså like spørsmål. Hva er målet med undersøkelsen? Det absolutte hovedmålet er å fremskaffe et bedre kunnskapsgrunnlag for å videreutvikle familiepolitikken og finne tiltak som treffer. Fem år er gått siden forrige undersøkelse, og Forsvarsstaben mente det var på tide å få et bilde av situasjonen nå. Det kan også være interessant å se på samlivsbrudd. Mange er opptatt av forholdet mellom internasjonal tjeneste og skilsmisser, og undersøkelsen kan bidra til at vi får vite mer om det. Når vil resultatet være klart? I løpet av året. Det er en relativt omfattende undersøkelse, som det tar 15-20 minutter å svare på. De forsvarsansatte får spørsmålene elektronisk, men ektefellene og samboerne har vi ikke e-postadressene til, så de får spørreskjemaet i posten. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no Navn: Hanne Heen (62) Stilling: Seniorforsker, Arbeidsforskningsinstituttet Aktuell: Samlivsundersøkelse Å ta liv Man gjør seg sine tanker om det å ta liv. Jeg vet at dette er noe jeg klipp ikke vil komme helt til bunns i, men har slått meg noenlunde til ro med at dette ikke er å komme utenom i stridsoperasjoner som dette. Ikke navngitt pilot som har deltatt i operasjonene i Libya, i intervju med Vi Menn Kommandohøydene Nato sitter på kommandohøydene ved å bombe i Libya og bombe media med sin statsautoriserte krigsversjon. Peter M. Johansen, kommentator, i Klassekampen Snevert Har vi først bestemt oss for krig, må vi gi krigen en sjanse. I Libya ble militærmakt snevert definert fordi Nato ikke greide å bli enige på det politiske plan. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen i Verdens Gang Fra Utøya til Forsvaret Han forklarer at det var riktig for ham å fortsette med militærtjenesten på KNM Harald Haarfagre som planlagt. - Men det er veldig viktig at alle som har vært gjennom noe sånt, får gjøre det som er viktig for dem. Andreas Bjelland Eriksen, 19, overlevende fra Utøya, til Rogalands Avis Borgerplikt Det var ikke vanskelig å takke ja til dette da jeg ble spurt. Det er en stor opppgave som venter, og jeg ser det som min borgerplikt å delta. Generalløytnant Torgeir Hagen, medlem av 22.juli-kommisjonen, til Østlendingen Veteranene Veteranarbeidet handler om nasjonal selvrespekt; å ivareta alle de som har gjort en stor innsats for demokrati og fred. Generalmajor Robert Mood til Verdens Gang Dyre minner Forsvaret kvitter seg med alle tyskerbrakkene i Hovemoen. 11 millioner koster det å rive i henhold til dagens miljøkrav. Gudbrandsdølen Dagningen Bekymret I Forsvaret må du stå på for å komme dit du selv ønsker, sier han. Tydelig stolt over det Heimvernets skole- og kompetansesenter har oppnådd. HV-skolen står for kvalitet. Det er her de skarpeste marinejegerne søker treningsopphold. HV-skolen er ledende på opplæring i maktanvendelse. På noen år er skolen blitt en enestående institusjon som nå står i fare for å bli nedlagt. Knut Nytun, oberstløytnant og sjef for HV-skolen på Dombås, til Gudbrandsdølen Dagningen Ikke onkelen Tirsdag formiddag opplevde folk i Nesseby kommune at det smalt så det ristet i veggene... Sametingsrepresentant Gunn Britt Retter trodde først det var onkelen som slo i veggene. Jagerflyreportasje i Ságat På piratjakt Dette blir et topp oppdrag å få, og det blir spennende. Orion har vært ute på oppdrag før, men denne vaktstyrken er ny. Vi bygger på det soldatene har lært under verneplikten, og syr det hele sammen under opplæringen nå. Det er en liten styrke, men den blir klar til avreise. Per-Ove Johansen, leder for gruppen som skal drive piratjakt i Adenbukta, til Andøyposten Østersjøen På papperet har Sverige sedan 2007 avgett förklaringar om att solidariskt ställa upp militärt om de baltiska länderna hotas. Men det är nog ingen på någon sida av Östersjön som vill at hållfastheten i det löftet ska behöva prövas på allvar. Mikael Holmström, kommentator, i Svenska Dagbladet Afghanistan Mitt halvår i Afghanistan er bare en bitteliten setning i en lang historie. Oberst Anne Rydning til Budstikka Arbeidet med nytt verdigrunnlag startet i 2005. To år senere ble det lagt på is. Hoved - årsaken til dette var at arbeidstakerorganisasjonene ikke hadde vært invitert til å delta i utarbeidelsen av verdigrunnlaget, forteller prosjektleder Hanne Moxness i Forsvarsstaben. Respekt, ansvar og mot. 26. oktober lanserer Forsvaret nytt verdigrunnlag. Det er spisset mot kjerneverdiene respekt, ansvar og mot. Og denne gang er arbeidstakerorganisasjonene med på laget. Prosessen har vært god og viktig, sier Ragnar Dahl i Befalets organisasjon. Forslaget fra 2007 fremsto i alt for stor grad som arbeidsgiverens verdigrunnlag. Det holder ikke og det skjønte også Forsvaret. Dette verdigrunnlaget stiller vi oss 100 prosent bak, sier han. Favner alle. Arbeidet med det nye verdigrunnlaget startet i 2010. Det gamle verdigrunnlaget fra 1998 ble utviklet som et basisdokument for den første Møte i Kavaleriklubben 27 oktober Sjæf Etteretningsbataljonen Oblt Skard Jørgensen foredrar over følgende vakre emner: - Etterretningsbataljonens organisasjon og oppdrag. - Etterretningsbataljonen som kavaleri - avdeling. - Krav til en kavalerioffiser. fasen av reell omstilling. Det nye verdigrunnlaget er mer spisset mot Forsvarets særegenhet. Samtidig skal det favne alle. Det skal være noe jeg som sivil kan kjenne meg igjen i, men også noe som treffer en offiser, sier Hanne Moxness. Sted: NB! Tollbugaten 10, Oslo Tid : Åpent fra kl 1800 Ertesuppe & åpen bar Mvdh Rittmester Isachsen NB! Eierskap. Nå er det ikke slik at Forsvaret ikke har hatt verdier bare fordi man ikke har hatt et oppdatert verdigrunnlag. Verdiene er der, sier Elin Sabel i Krigs skole - utdannede offiserers landsforening. Men verdigrunnlaget skal være et fundament å bygge videre på. Dahl, Sabel og Eigil Jespersen i Norges offisersforbund beskriver det nye verdigrunnlaget som enklere og mer overordnet. Nå må vi sørge for at de ansatte får et eierforhold til det. Det er først da man har lykkes. Hvis ikke, blir det fort liggende i en skuff, sier Dahl. Begrepene respekt, ansvar og mot kommer fra Hæren, men ble allerede i 2007 innlemmet i Forsvarets felles - operative doktrine, som Forsvarets kjerneverdier. Fra Hæren. At Forsvaret har adoptert de samme verdiene som i en årrekke har vært Hærens kjerneverdier, er uproblematisk, mener arbeidstakerorganisasjonene. Det er mange som kjenner seg igjen i respekt, ansvar og mot, sier Jespersen. Jeg er fra Sjøforsvaret. For meg spiller det ingen rolle hvor begrepene kommer fra. Er de bra, bruk dem. Begrepene betyr det samme for alle uansett, sier Sabel. Utfordringen er å spre det til de som ikke er i stadig tjeneste, som i Heimevernet, sier Jespersen. Se kommentaren til general Harald Sunde på side 8. OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN Hør og se bilder og film av noen av s reportasjer på nett www.fofo.no annonser F OKTOBER 2011 13

fotoikoner Foto: HENRI CARTIER-BRESSON Berømte krigsbilder og deres opphav Fotografen: Henri Cartier- Bresson 1908-2004 Kanskje den mest innflytelsesrike og spennende fotografen i det 20 århundre. Han ble født i Nord- Frankrike som eldstemann av fem barn. Familien var velstående, og det ga den unge Henri stor frihet i ungdomsårene. Han ble tidlig kunst interessert, forsøkte å lære seg musikk uten hell, ble inspirert av en onkel som var kunstmaler, og begynte på kunstskole da han var 19 år. Han var opptatt av surrealistene og tok dette med seg da han begynte å fotografere. Han tjenestegjorde som soldat da andre verdenskrig brøt ut, ble satt i fangeleir av nazistene, men klarte å rømme etter to mislykkede forsøk. Etter flukten deltok han i den franske motstandsbevegelsen. I 1947 etablerte fotografene Robert Capa, David Seymor, George Rodger og Cartier-Bresson bildebyrået Magnum. Capa ble Cartier-Bressons mentor, og styrte hans karriere over mot fotorealisme. Som del av Magnum fikk Cartier Bresson en rekke spennende oppdrag for Life og andre store tidsskrifter. Han laget reportasjer fra India, Kina, Indonesia og Europa. Han publiserte flere bøker, og hans bok «The Decisive Moment» Et avgjørende øyeblikk, er alle fotobøkers «mor». Tidlig på 70-tallet sluttet Henri Cartier-Bresson å fotografere, han gikk helt over til å tegne og male. DESSAU 1945: Leiren i Dessau ble opprettet av amerikanerne som transittleir for flyktninger, tidligere konsentrasjonsleirfanger, tvangsarbeidere og andre som var på vei i et kaotisk Tyskland etter kapitulasjonen. Cartier-Bresson hadde fått et oppdrag av informasjonskontoret til USAs styrker i Europa om å lage en dokumentarfilm om repatriering av krigsfanger og flyktninger fra Tysklands leirer etter frigjøringen. Han registrerte arbeidet selv som stillfotograf og fanget opp denne hendelsen som om den skulle være regissert. Mannen ved skrivebordet er nederlenderen Wilhelm Henry van der Velden, en medisinstudent som under krigen ble sendt i konsentra- sjonsleir av tyskerne. Amerikanerne utnevnte ham til leder for transittleiren. En Gestapoinformant på flukt hadde forsøkt å gjemme seg i mengden som en av mange flyktninger. Hun blir gjenkjent av en belgisk kvinne, som lar sitt sinne gå fysisk utover henne. I Cartier-Bressons påfølgende bilder kan man se folkemengdens raseri få utløp, men dette første umiddelbare øyeblikket, fanget på et hundredels sekund, er typisk for mange av Cartier-Bressons bilder, mesterlig eksponert i rett øyeblikk. Dette er typisk for hans bilder etter krigen, han går fra å ha et renere kunstnerisk innslag til å holde seg på den sterkt realistiske siden, dog alltid uovertruffent komponert. Bildet ble publisert i mange sammenhenger i tiden etter krigen, og Cartier-Bresson fikk stadig brev fra folk som gjenkjente familie og venner i bildet med spørsmål om han kunne fortelle hvor personene befant seg nå. ARNE FLAATEN af@fofo.no KILDER: TIME-LIFE, WIKIPEDIA OG PHAIDON. 14 F OKTOBER 2011 15

aktuelt Arbeidet med familie - ivaretakelse går veldig bra. Når det gjelder jobb og helse, går det tyngre. Prosjektleder Per Victor Nygaard sitter på gangen. Han er på Terningmoen. Det er gått knappe ti måneder siden han fikk oppdraget: Gå ut og bruk de ressursene som finnes lokalt, og bland disse med den kompetansen man har opparbeidet seg sentralt slik at dere best kan ta vare på soldater fra internasjonale operasjoner. Nå har han nettopp holdt brif for Grete Faremo, representanter for de ulike etatene og to ord - førere. Alle har en rolle å spille i Prosjekt Østerdalen. Opp og ned. Prosjektet er delt i tre: familie, jobb og helse. Alle tre er like viktige, og de påvirker hverandre. Så langt har man jobbet med de tre delene parallelt og kommet med forslag til samordninger. Arbeidet med familieivaretakelse går veldig bra. Når det gjelder jobb og helse, går det tyngre, forteller Nygaard. Jeg tror det skyldes at man har ulike oppfatninger om hva veteraner trenger hjelp til. Hva som er årsakene til at de har problemer. Og hvilke tiltak som kan hjelpe. Veteraner kan være opptatt av én ting, etater av noe helt annet. Dette er et pilotprosjekt. Det fører ikke med seg noen dedikerte midler. Vi skal bruke de ressursene som finnes innenfor kommunene Åmot og Elverum. Dette er en utfordring i en presset kommuneøkonomi. Nav i Elverum ble i forkant av prosjektet tildelt to stillinger som skulle danne et kompetansemiljø for håndtering av veteraner. Utover dette ønsker ikke Nav å bruke ressurser eller gjøre endringer i sin organisasjon. Når det gjelder helsedelen, er mangel på informasjonsutveksling et problem. Det som er viktig, er at viklarer å lage et system hvor veteraner som trenger hjelp blir fanget opp. Uansett hvor de måtte være, sier Nygaard. «ÉN LØSNING KAN VÆRE ETT ELLER FLERE SENTER FOR EKSEMPEL ETT HER I ØSTERDALEN OG KANSKJE ETT I INDRE TROMS» PER VICTOR NYGAARD, PROSJEKTLEDER Prosjekt på prøve PROSJEKTLEDER: Det er det en liten andel veteraner som får problemer. Det er denne gruppen pilotprosjektet retter seg mot, sier Per Victor Nygaard, pensjonert oberst og sivilt tilsatt som prosjektleder. Bekymret for helse. Mitt inntrykk er at mange veteraner kvier seg for å ta kontakt med helsevesenet, sier Ole Gustav Narud. Han er avtroppende ordfører i Åmot kommune og følger arbeidet i Prosjekt Østerdalen tett. Han er fornøyd med utviklingen innenfor familie og jobb, men deler Nygaards bekymring når det gjelder helse. Jeg opplever at mange veteraner har en forestilling om at hvis de ber om hjelp, så kan det få konsekvenser for fremtidige oppdrag i Afghanistan. Hvis dette inntrykket er riktig at det er en underrapportering av behov så er det meget uheldig, sier han. Da må vi utbedre det lokale helsetilbudet så vi er i stand til å ta vare på og fange opp veteranene. Er tilbudet i Åmot godt nok slik det er i dag? Det vet jeg ikke. Vi har allerede flere fastleger enn vi har behov for med utgangspunkt i innbyggertall. Det skyldes blant annet at vi skal dekke Forsvaret. Vi burde nok hatt enda flere leger, men det krever også at folk bruker dem. Det er mange som pendler til Rena leir. Flere velger å ha fastlege der de bor, ikke der de jobber. Det gjør det vanskeligere for helsevesenet å fange dem opp. Fremtiden. «Samarbeidsmodellene i pilotprosjektet skal være overførbare til andre kommuner og landsdeler», står det i handlingsplanen. Men det er på langt nær sikkert at prosjektet blir et eksempel til etterfølgelse. Vi er tilbake på gangen. Én løsning kan være ett eller flere senter for eksempel ett her i Østerdalen og kanskje ett i Indre Troms hvor kompetanse samles. Et slikt senter kan fange opp og sørge for at veteraner med problemer blir fulgt opp på en god måte der de skal i vårt helse- og sosialsystem. Alle kommuner kan ikke ha topp kompetanse til å håndtere veteraner. Det er bortkastet bruk av ressurser, sier Nygaard. Har ikke allerede Forsvaret et veteransenter? Bæreia er i dag et rekreasjonssenter. Det veteransenteret vi ser for oss, vil i mye større grad kartlegge hva som er problemet og «følge» veteranene gjennom hjelpeapparatet. Hvor langt har dere kommet når prosjektet nærmer seg slutten om knappe to år? Da håper jeg vi har på plass en god ordning for Prosjekt Østerdalen Etablert i januar 2011 og har en varighet på totre år. Et resultat av Re gjeringens handlingsplan for ivaretakelse av veteraner. Det er en interdepartemental gruppe, under ledelse av Forsvarsdepartementet, som har gitt oppdraget. Gruppen består også av å ivareta veteraner med problemer, som kan nyttes over hele landet. Og at vi er bedre i stand til å forebygge at folk får problemer. Her er familietiltak veldig viktige. Vi ser at mange som tjenestegjør internasjonalt, også har familier. Det eneste suksess kriteriet er fornøyde veteraner. OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Arbeidsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Involverer Forsvaret, Forsvars departementet, kommunene Åmot og Elverum, Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids departementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Nav og Bufetat, i tillegg til lokale og regionale krefter. I ELVERUM: Grete Faremo og representanter fra tre andre departe ment ble orientert om status i prosjektet av Per Victor Nygaard. «Deler av prosjektet kan være relevant for andre forsvarskommuner» Jeg er optimistisk, sier forsvarsminister Grete Faremo. Gjennom Prosjekt Østerdalen skal vi finne en god og effektiv samarbeidsform mellom Forsvaret, kommunene og det sivile helse- og omsorgsapparatet. Vi så i etterkant av 22. juli at den kompetansen som er i ferd med å bli bygget opp her, også kan komme andre til gode. Det gjør inntrykk, sier Grete Faremo. Hun mener at de har kommet et godt stykke på vei i arbeidet med å iverksette tiltakene i regjeringens handlingsplan. Forsvarets veterantjenester er etablert, og vi har forbedret erstatningsordningen. Den kommer vi til å forbedre ytterligere neste år. Når vil eventuelle samarbeidsformer bli overført til andre deler av landet? Dette er et pilotprosjekt. Vi har heller ikke satt noen deadline på prosjektet. Det er bevisst. Vi ser at deler av prosjektet kan være relevante for andre forsvarskommuner, som Bardu og Målselv, men om det blir mange systematiske kopier rundt omkring i landet, er ikke avklart. 16 F OKTOBER 2011 17

aktuelt DUNKELT: For soldatene som deltok på SERE-kurset ble det meste av dagen tilbrakt i skjul for hundepatruljene som saumfarte skogen. PÅ RØMMEN Løytnant Alfred Lucas skjuler seg blant kvister og kratt. Han er på overlevelseskurs. 18 F OKTOBER 2011 19

OVERLEVELSE aktuelt «For soldater som skal til Afghanistan, er det et krav at de har vært gjennom denne typen trening» BJØRN HURLEN, øvingsleder PÅ JAKT: Hundefører Rasmus Gimse og schæferen Hector følger sporet til en av kursdeltagerne. Hunden kan lukte et menneske på flere hundre meters avstand, forklarer Gimse. Man kan kanskje kalle det en form for midtlivskrise. Til vanlig er jeg stabsoffiser i Panserbataljonen. Dette er en fin måte å komme seg ut av kontoret på, sier løytnant Alfred Lucas (41). Noen meter foran går makkeren Manuel (36) som tilhører en spansk infanteriavdeling. Han vasser med vann opp til anklene på ørkenstøvlene og skyver kvister til siden. Stadig snur han hodet og kaster nervøse blikk over skulderen. De er nemlig ikke alene om å ferdes i den dryppende våte skogen. De jages av 70 soldater og 11 hunder som har som eneste oppgave å finne de to rømlingene. Overlevelse. I starten av september arrangerte Forsvarets vinterskole SERE-instruktørkurs («Survival Evasion Resistance Extraction»). Scenarioet for den avsluttende øvelsen var enkelt. De 20 norske og utenlandske offiserene var avskåret fra egen avdeling i et land som på mange måter ligner Afghanistan. På dagtid måtte de holde seg i skjul for «Hunter Force» som trålet skogen med sporhunder. Og om natten forflytte seg i stummende mørke. I løpet av fem dager beveget kursdeltagerne seg 80 kilometer på nesten tom mage. Og heller ikke værgudene viste noen nåde mot stakkarene på flukt. Dette er nok de verste forholdene «DETTE ER EN FIN MÅTE Å KOMME SEG UT AV KONTORET PÅ» ALFRED LUCAS, LØYTNANT vi har hatt noensinne, sier øvingsleder Bjørn Hurlen, og ser ut av vinduet. Vi befinner oss under tak på Hamar flyplass. Regnet trommer mot ruten, og bekker av vann graver ut dype furer i grusveien utenfor. Et eller annet sted i skogene rundt ligger en håndfull søkk - våte kursdeltagere. Hensikten er å utdanne instruktører innen SERE-faget. For soldater som skal til Afghanistan, er det et krav at de har vært gjennom denne typen trening, forklarer Hurlen. Og øvelsen er laget så realistisk som mulig. Hundepatruljer fra Luft forsvaret har fått frie tøyler til å jakte på kursdeltagerne. Underveis skal soldatene også trene på uthenting og koordinering, blant annet med fly og helikopter. Den største utfordringen er likevel å overleve under åpen himmel, uansett værforhold. Sulten og kald. Det er nesten umulig å få tørket klærne, sier Lucas oppgitt. Sammen med Manuel står han og skjelver i den gjennomvåte bomulls - uniformen. Det magre ansiktet er grimete av møkk og rester etter kamuflasjemaling. Både hender og føtter begynner å få en gråaktig marmor - farge. Instruktør Alexander Strand har sjekket tilstanden til de to kurselevene og konkluderer likevel at alt står bra til. Heldig for dere at journalistene er her. Vi kan jo ikke se ut som noen monstre, ler han og skjenker opp glovarm kaffe til de to frosne soldatene. Lucas smiler og vrir opp sokkene som gir fra seg noen desiliter gjørmevann og fotsvette. Kombinasjonen av hele tiden å være sulten og kald er det verste, sier Manuel og tar en forsiktig slurk av koppen. Hans siste måltid var for over et døgn siden og besto av en kald feltrasjon. Ellers har det bare blitt noen kornaks og diverse spiselige planter. Det aller meste i den norske faunaen kan spises dersom man er sulten nok, forklarer Strand og bøyer seg ned i veikanten. Han holder opp en lang stilk med brune knopper oppover stammen. Grobladfrø. Fulle av fett og proteiner, sier han og skyver en håndfull inn i munnen. Noen minutter senere er helsesjekken over og kaffen drukket. Lucas og Manuel haster videre etter å ha studert fluktkartet som er trykket på et stykke silke. Hvis jeg ikke er i Afghanistan, håper jeg å få med meg vinterdelen av kurset i februar. Det kunne vært artig å lære seg å gå på ski, er det siste Manuel sier før han forsvinner inn i det tette buskaset. 20 F OKTOBER 2011 21

OVERLEVELSE aktuelt Forsvarets vinterskole SERE-kurs SERE = Survival - Evasion - Resistance - Extraction 3 uker høst og 2 uker vinter Trener teknikker og prosedyrer for flukt, uthenting og overlevelse Det meste av kurset tilbringes i felt under enkle forhold Elevene skal etter kurset selv kunne instruere SERE-kurs i egen avdeling Deltagere fra Norge, Finland, Litauen, Tyskland, Spania, Canada og Nederland TATT TIL FANGE: Nålene på kartet viser hvor soldatene ble funnet i området Nes/Brumunddal. VÅTT: Med flomvarsel i Mjøsområdet kunne ikke forholdene blitt verre for løytnant Alfred Lucas og spanske Manuel. Vi har ikke vært tørre på flere dager, sier Lucas. INGEN HINDRING: Hundefører Gimse og hunden Hector krysser en flomstor bekk på leting etter soldatene som gjemmer seg i furuskogen. «Ved gode forhold kan hunden få ferten av et menneske på flere hundre meters avstand» RASMUS GIMSE, hundefører På jakt. Et stykke unna tråkker hundefører Rasmus Gimse (22) og schæferhunden Hector gjennom den glisne furuskogen. De er på menneskejakt. Og så langt har de lyktes svært bra med å gjøre livet surt for kursdeltagerne. I natt tok vi to stykker som kom gående langs jernbanen i Brumunddal sentrum. Det er utrolig spennende, sier Gimse og klapper bikkja som logrer fornøyd. Det er likevel ikke bare enkelt å være ute i regnværet. I skogen må patruljen krysse en flomstor bekk. Med et godt grep i halsbåndet må Hector tvinges ut i det frådende vannet. Litt pysete, men han har en fantastisk snute, sier Gimse og gir ut bånd så hunden kan bevege seg langs stien. Hector løper ivrig i sikksakk med nesen trykket godt ned i barnåler og blåbærlyng. Ved gode forhold kan hunden få ferten av et menneske på flere hundre meters avstand. Det hjelper heller ikke å vasse gjennom en bekk for å bli kvitt oss. Hunden kan faktisk følge spor i vann. Går man langs et dyretråkk, kan man bli lurt til å tro at hunden følger etter en elg, men den følger fortsatt sporet, forklarer Gimse. Men i dag er det lite spor å finne. Hector snur seg og ser spørrende til - bake på sjefen. Gimse har likevel tro på å finne flere soldater før øvelsen avsluttes. Kursdeltagerne er flinke i starten. Men når de blir sultne og våte velger de ofte enklere løsninger. Så sjansen byr seg nok igjen, sier han. Drømmer om biff. På en parkeringsplass noen kilometer tilbake står to skamfulle soldater. For litt siden ble de tatt til fange av en patrulje idet de forsøkte å krysse en bilvei. Nå kan de vente seg en kjøretur flere kilometer bakover som straff. Begge to henger med nebbet og er lite fornøyd med å bli funnet. Det var nok kanskje ikke så lurt, innrømmer kvartermester Stian (21) fra Marines jegervåpen. Sammen med finske Mikael (27) oppsummerer han øvelsen så langt. Det har blitt veldig mye hating de siste dagene. Det har regnet konstant, og vi har sovet rundt tre timer, forklarer de. Når det røyner på som verst, går tankene til en stor biff og en kald pils. Men så langt har det blitt få kulinariske utskeielser. En runde med epleslang natten før er det nærmeste de kommer. De er likevel fast bestemt på å gjennomføre den avsluttende øvelsen selv om sulten gnager og kroppen verker. Det skal gå. Men akkurat nå føler jeg meg som en 80-åring, sier Mikael, og klatrer opp i bilen med stive knær. Noen minutter senere er han igjen på flukt gjennom skogen. SVEIN ARSTAD sa@fofo.no Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 22 F OKTOBER 2011 23

aktuelt NB! Regjeringens beslutning om å gjøre Luft - forsvarets hovedverksted til statsforetak legges frem for Stortinget i november. Luftforsvarets hovedverksted på Kjeller flyttes ut av Forsvaret og blir statsforetak. 24 Vi må kutte noen navlestrenger, sier Anders Melheim. Men jeg ser veldig få negative konsekvenser. Avdelingsdirektøren i Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) har hatt to hatter. Han ledet utredningen som har sett på muligheten for å gjøre Luftforsvarets hovedkvarter (LHK) til statsforetak. Samtidig var han stabssjef i organisasjonen som LHK forlater. For Forsvarets del betyr det at vi må behandle LHK som et firma, på linje med andre industripartnere. Vi må skape nødvendig distanse. Men det som er flott, er at nå kan vi være med på å gi de ansatte i LHK den fremtiden de fortjener. Den fremtiden ligger ikke i F-16 eller Sea King. Om ti år vil ikke Forsvaret ha noen av delene. Kort fortalt. Innen utgangen av 2011 er altså planen at LHK skal ta med seg 350 ansatte, forlate For - svarets logistikkorganisasjon og bli statsforetak. Det skyldes først og fremst at Forsvaret kjøper nye fly og helikopter. I dag utgjør vedlikehold på F-16 og Sea King mer enn 80 prosent av virksomheten på Kjeller, men i fremtiden skal Forsvaret fly F- 35 og NH-90. De nye flyene eller helikoptrene skal ikke vedlikeholdes av Forsvaret. Vedlikeholds - kontrakter skal ut på anbud, og for at LHK skal kunne søke, kan de heller ikke være del av Forsvaret. Flagger ut for å overleve KLUBBLEDEREN: Pål Fredrik Bye (t.v.) er fagarbeider, Bjørn Lien er klubbleder i Fellesforbundet. Der er nesten alle de 400 ansatte ved LHK medlemmer. Nå blir drøyt 350 med ut av Forsvaret. Bare de nærmere 50 ansatte i Forsvarets laboratorier (FOLAT) blir igjen. Kjempet i mot. I en F-16-cockpit på Kjeller sitter fagarbeider Pål Fredrik Bye krumbøyd og jobber med den tredje moderniseringen av flyet. Når vi ikke lenger kan jobbe med F-16, hva skal vi da jobbe med hvis det ikke blir F-35? Jeg synes det er greit å prøve noe nytt, sier han. Det er ikke første gang det har vært snakk om å snu opp ned på verkstedet på Kjeller. I 2005 skulle LHK privatiseres. Da var regjeringen borgerlig, men de ansatte kjempet i mot. 350 personer demonstrerte utenfor Stortinget. I dag er det annerledes, forklarer Bjørn Lien, klubbleder i Fellesforbundet. Han presiserer at det ikke bare skyldes at regjeringen er rødgrønn. For denne gangen er det ikke snakk om full privatisering. Hovedverkstedet skal bli statsforetak. Det vil fortsatt være styrt av Forsvarsdepartementet. Og den viktigste forskjellen, mener Lien, er at det er de ansatte selv som har ønsket det. 178 personer møtte da vi skulle stemme. Bare to stemte mot, seks stemte blankt. Flere ansatte. Han ramser opp fordelene. Som statsforetak kan LHK ta oppdrag utenfor Forsvaret. Etterspørselen er stor fra andre lands forsvar og sivile bedrifter. I tillegg beholder de den porteføljen de «VI FRYKTER IKKE AT VI SKAL MISTE FLERE FOLK. TVERT IMOT» BJØRN LIEN, KLUBBLEDER allerede har og de skal fortsatt prioritere Forsvaret. Vedlikehold av F-16 og Sea King er øremerket så lenge Forsvaret flyr dem. Kall det gjerne monopol, men det er mange lignende monopolsituasjoner i Norge i dag, sier Lien. F OKTOBER 2011 25

UT AV FORSVARET «Målet må være å bli et av Europas beste kompe - tanseområder på helikopter- og flyvedlikehold» ROGER INGEBRIGTSEN, STATSSEKRETÆR aktuelt I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være menneske. Har du spørsmål om tro, etikk, filosofi eller andre områder, send dem gjerne til oss. E-post: desken@fofo.no eller: F Forsvarets forum, Oslo mil/akershus. 0015 Oslo. livet KJELL MAGNE BONDEVIK OM: FREDSPRISEN Kjell Magne Bondevik er leder for Oslosenteret. Trenger vi fredsprisen? Noen har vært skeptiske fordi de har vært redde for å miste de godene de har. Som for eksempel avtalefestet pensjon. I tillegg går vi fra trygg forvaltning til noe som er mer risikofylt. Det gir en ny hverdag. Vi kan tape kontrakter og vi må konkurrere på linje med andre verksted. Det kommer til å handle om «best value». Vil det gå utover kvaliteten på det dere leverer? Jeg tror ikke det. Vi har mye å hente på effektivisering som for eksempel hvordan vi organiserer tilgangen på reservedeler. Men det betyr ikke at vi skal jage folk rundt for å gjøre mest mulig på kortest mulig tid, bare fordi vi er nødt til å tjene penger. Det som er positivt, er at vi ikke lenger er underlagt årsverksstyringen i Forsvaret. Den har vært en hemsko, innrømmer Bjørn Lien. Som statsforetak vil vi kunne dimensjonere driften etter oppdragsmengden. Vi frykter ikke at vi skal miste flere folk. Tvert imot. Vi håper heller at vi får så mange oppdrag at vi kan ansette flere. Mindre Flo. 350 personer og et helt verksted forsvinner fra Flo på nyåret. De er ikke alene. Siden 2010 er Flo blitt flere tusen ansatte færre. Det lette vedlikeholdet er overført tilbake til Hæren og Luftforsvaret, de regionale støttefunksjonene tilhører nå avdelingene og IKT-miljøet er flyttet til INI. Og snart blir LHK statsforetak. Men Anders Melheim er ikke bekymret for at også de andre tunge verkstedene i Flo vil søke seg vekk. De andre verkstedene utfører tradisjonelt vedlikehold. De står ikke i fare for å miste sine oppdrag. Det hastet å gjøre noe med LHK. Selv om det er mange år til nye fly og helikoptre er på plass, er det ikke lenge til anbudene på vedlikehold må leveres. Praktiske spørsmål. Det er litt rart, innrømmer Bjørn Lien. For Norge kan LHK bli et lokomotiv, sier statssekretær Roger Ingebrigtsen. Vår ambisjon er at LHK skal vinne vedlikeholdskontrakten på F-35. Det er ingen selvfølge at de får kontrakten. Den jobben må de gjøre selv, men vi skal hjelpe dem så godt vi kan. Men LHK kan også gjøre mye mer. Målet må være å bli et av Europas beste kompetanseområder på helikopter- og flyvedlikehold, sier han. Jeg har vært i Forsvaret i 40 år. Jeg hadde trodd jeg skulle stå løpet ut her. Han er i verkstedhallen på Kjeller. Hva som skjer praktisk, er fortsatt i det blå. Skal resten av leiren gjerdes inn? Får vi omstillingsmidler? Skal vi eie eller leie? Og hva skjer med flystripa? Hvem skal drive den? Vi kunne selvfølgelig ventet og tenkt: Det går bra denne gangen også. Forsvaret får nok bruk for oss i fremtiden likevel. Men det ønsket vi ikke å gjøre, sier Lien. Dokksjef Johan Meland har vært på Kjeller i 14 år. Dersom vi får den samme lønna og de samme pensjonsgodene, så er jeg positiv. Den store fordelen er at vi kan styre mer selv, sier han. Og det er vel vår eneste mulighet til å overleve. OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no Foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS Ingebrigtsen er ikke bekymret for at kontakten med Forsvaret blir for dårlig. LHK ligger fortsatt under Forsvars departe - mentet. Vi trenger verkstedet, og Forsvaret vil fortsatt være en av deres største kunder. Men de får eget styre og kan bestemme selv hva de skal gjøre. Den eneste føringen blir at de skal ha særlig fokus på Forsvaret. 14 ÅR: Johan Meland blir med LHK ut av Forsvaret. Den store fordelen er at vi kan styre mer selv, sier han. Skiller lag. Forsvarets laboratorier (FOLAT) er i dag underlagt LHK. Når hovedverkstedet flyttes ut av Forsvaret, blir ikke FOLAT med. Avdelingsdirektør Anders Melheim mener det er naturlig å skille dem. Det betyr at drøyt 50 ansatte fra LHK blir værende i Forsvaret. Bare en liten del av virksomheten til FOLAT er rettet mot LHK. Og FOLAT ville neppe blitt lagt under LHK hvis vi skulle satt opp strukturen på nytt, sier Melheim. Hovedverkstedets driftslager som i dag ligger under Flo Forsyning blir imidlertid tilbakeført til LHK. Klubbleder Bjørn Lien skulle helst sett at FOLAT ble med videre. Han mener FOLAT utfører en del tjenester som det nye foretaket er avhengig av og som også kunne vært mulig å selge til andre. Det som kan bli resultatet nå, er at vi må kjøpe tjenestene som FOLAT utfører for oss. Da er det ikke sikkert at FOLAT er det beste alternativet, sier Lien. Hvert år er det stor spenning knyttet til hvem som får Nobels fredspris. Oppmerk - somheten er også stor omkring utdelingen 10. desember. Dette tyder på at prisen har stor betydning. Hvorfor er det slik? Jeg tror svaret ligger i at Nobelkomiteen gjennom mange år stort sett har gjort gode valg som har fått bred tilslutning. Tildelingene har ofte gått til enkeltpersoner eller organisasjoner som over lang tid har gjort en utrettelig innsats for fred og menneskerettigheter. I andre tilfeller har den gått til politikere som har stått midt opp i politiske prosesser av stor betydning for fred og demokrati. Begge typer tildeling har sin rettmessige plass, selv om det å gripe inn i pågående prosesser kan være dristig med risiko for å feile. Men i flere tilfeller har nettopp denne type tildelinger hatt positiv virkning på utviklingen, slik vi så det med tildelingen til flere sør-afrikanske prisvinnere, til Lech Walesa fra Polen og Michael Gorbatsjov fra tidligere Sovjetunionen. Noen ganger har prisvinneren ikke fått være tilstede for å motta prisen. Slik var det for eksempel for Burmas demokratiforkjemper Aung San Suu Kyi i 1991. Oslosenteret arbeider for demokrati og menneskerettigheter i hennes land, og da noen av oss møtte henne i Rangoon i juni i år, gjentok hun sitt ønske om å komme til Oslo for å holde sin Nobel-tale. I mars neste år skal for øvrig Oslosenteret sammen med partnere som arbeider for fred, arrangere en konferanse med de nålevende kvinnelige fredsprisvinnerne som hovedtalere. Om Aung San Suu Kyi ikke allerede da kan komme, vil vi ha flere andre fremtredende kvinner tilstede som vil berette om sitt engasjement for fred. Selv har jeg hatt gleden av å være tilstede ved de aller fleste prisutdelingene i snart 40 år. Det har blitt noen høydepunkter. Av tilfeller der hederen gikk til en enkeltperson som i mange år hadde nedlagt et selvoppofrende arbeid for fattige og vanskeligstilte, husker jeg spesielt Mor Teresa. Den beskjedne og fromme kvinnen hadde en særegen utstråling av varme og omsorg, og hennes enkle klesdrakt og fremtoning sto i kontrast til den pomp og prakt som omgir Nobel-seremonien. Daværende leder av Nobel-komiteen, Egil Aarvik, holdt en av sine glitrende taler som tok hele forsamlingen med til slummen i Calcutta og lot oss vandre rundt sammen med engelen Mor Teresa. Noen vil spørre hva dette har med fred å gjøre. Selv om prisen ikke for ofte skal gå til denne type arbeid av mer sosial og humanitær karakter, er det likevel fra tid til annen en riktig påminnelse om at fattigdom, urett og fornedrelse kan bygge opp under konflikt og hat. «FORTSATT ER DET ALT- FOR MANGE SOM PRØVER Å LØSE KON- FLIKTER VED Å GRIPE TIL VÅPEN» I de senere årene har prisen også gått til forkjempere for miljøtiltak. Noen ganger kan det også være rett, fordi det kan være sammenheng mellom for eksempel klimaforstyrrelser, uro og vold, som når det oppstår strømmer av klima-flyktninger. Men vi har flere miljøpriser, som Sofie-prisen, og normalt bør miljøforkjempere få slike, mens Nobels Fredspris i de fleste tilfeller bør gå til personer eller organisasjoner som mer direkte har gjort en stor innsats for fredens sak ved å bilegge konflikter eller arbeide fram konfliktforebyggende tiltak. For et par år siden gikk fredsprisen til President Barack Obama. Vi satt i Oslo rådhus og ventet på en tale med store visjoner om fred, slik bare retorikeren Obama kan. I stedet startet han med å snakke om at det noen ganger er nødvendig å bruke våpen, og han brukte et begrep som blant annet vi som er teologer kjenner, nemlig «rettferdig krig». Det er ikke nødvendigvis en motsetning mellom å arbeide for fred og det å ha et forsvar som man må være beredt til å bruke dersom man blir angrepet, slik som Norge gjorde under den andre verdenskrigen. Men det vi mer enn noe trenger, slik også Obama etter hvert streket under, er at vi alle engasjerer oss i tiltak som skaper økt forståelse, forsoning og dermed fred. Antall kriger og væpnede konflikter er betydelig redusert de senere årene, det har også spart mange menneskeliv. Men fortsatt er det altfor mange som prøver å løse konflikter ved å gripe til våpen. Det er ingen god og varig løsning. Vi trenger Nobels fredspris som en årlig, sterk påminnelse om den store betydningen av mennesker og organisasjoner som arbeider for fredens sak. La det være en inspirasjon til oss alle. For å si det med Jesu egne ord i Bergprekenen: «Salige er de som skaper fred.» 26 F OKTOBER 2011 27

forsvar og klær NY SERIE: Hvem bærer uniformen best, og hvem vet mest om den? I denne utgaven tester vi soldatene på Setermoen og Skjold. UNIFORMSDUELLEN Begge foto: KAI NYGAARD SKJOLD: Anne Linn Røneid (f.v.), Christine Gundersen og Sebastian Skog. SETERMOEN: Jon-Vegar Rugseth (f.v.), Hanna Heggheim Lee og Magne Zinow. «Hvordan skal folk tro vi er i stand til å beskytte Norge dersom vi ser ut som en dassete gjeng?» SEBASTIAN SKOG, menig på Skjold «Er vi nøye på detaljene, blir vi nøye på viktigere ting, som regler på skytebanen» JON-VEGAR RUGSETH, menig på Setermoen 28 F OKTOBER 2011 29

Det er som å kjøre bil og alltid ha med kjørelæreren. Vi slipper ikke unna. Rekrutt Christine Gundersen snakker om å bære uniform. Alle passer på deg. Skjev beret, sløv skopuss eller åpne knapper blir sett, sier hun. Gundersen sitter på en benk i undervisningsbygget på Skjold der oversettingskompaniet har sanitetsopplæring. Major Kari Flom i Hærstaben er med for å vurdere antrekk. Hun har en lang rekke pirkete inspeksjoner i militærpolitiet bak seg. Mange befal kjenner ikke uniformsreglene som kom i fjor. De er ikke formidlet tydelig nok til avdelingene, mener hun. UNIFORMSTESTEN Quiz Floke. Et eksempel er reglene for hår. Gundersen har fått instruks om å samle sitt lange hår i en knute bak. Det skaper trøbbel når hun bruker hjelm. Hjelmen sklir ned i øynene fordi det ikke er plass til hårknuten, forteller rekrutten. Ifølge Flom fins en alternativ løsning, nemlig en lang flette som puttes på innsiden av jakken. Den kan henge på utsiden, også i form av hestehale, dersom den ikke er mer enn 20 centimeter, forklarer majoren. Gundersen er stolt over å bære det norske flagget på armen og ønsker ikke å fremstå som slaskete. Jeg er glad i uniformen min, sier hun. Medrekrutt Sebastian Skog og menig Anne Linn Røneid er enige. Hvordan skal folk tro vi er i stand til å beskytte Norge dersom vi ser ut som en dassete gjeng? Vi må se ansvarlige ut, sier Skog. Uniformen skal bæres med rett rygg, legger Røneid til. 1. Kan en sivil hjelm brukes dersom uniformert personell kjører motorsykkel? 2. Hvor bred skal bretten være når skjorteermet brettes opp. 3. Kan du bruke paraply sammen med uniform? 4. Kan en menig inne til førstegangstjeneste gifte seg i uniform? 5. Kan du bære medaljer på feltuniformen? SVAR: 1. Ja 2. 5 cm 3. Nei 4. Ja 5. Nei som hovedregel. Hvis man har feltantrekk når medaljen tildeles, kan man bære den på selve dagen, men ikke senere. Sægger. Noen lar motebildet prege uniformen ved å velge ekstra store bukser som senkes ned på rumpa. Sægging er lite praktisk i felten, kommenterer Flom. På Skjold observerer hun flere feltluer med buet brem og rett front. Det er ikke i henhold til reglene, sier hun. For ti år siden var det korrekt å putte uniformsskjorta nedi buksa. Skog er glad den regelen er utgått. Ingen unge stapper t-skjorta nedi buksa i dag. Det ser tåpelig ut, mener han. Røneid viser hvordan skolissen kan hektes av hempene uten å knyte opp selve knuten, og hektes kjapt på igjen. Slik sparer hun tid om morgenen. Ifølge Skog viser en film på Youtube hvordan det gjøres. Der ligger også tips om oppbrett av skjorteermet og panserbrett på bereten. Han kunne det allerede før tjenestestart. Knotete. Selv om alle liker uniformen, mener de ikke at den er feilfri. Jeg ønsker meg strikk nederst på arbeidsuniformen i stedet for knyting. Det ser bedre ut og er tidsbesparende, mener Røneid. Major Flom ønsker seg glidelås i stedet for knapper på lommene. Under aktivitet kan ting falle ut. En glidelås ville i tillegg gjøre det enklere for soldatene å gå korrekt antrukket. Mange lar nok være å lukke lommen fordi det er knotete med knapp, mener hun. Majoren understreker at korrekt antrekk ikke bare står på soldatene. Uniformen må ha gode løsninger. Befalet må kunne reglene, følge dem opp og samtidig forklare hvorfor det er viktig. Depotet må legge til rette for at soldatene får riktig størrelse, og at uniformene ikke er slitt eller har hull. Det bør også være mulig å bytte klær ofte nok. Soldatene på Setermoen og Skjold fant fem feil på bildet. Hvor mange finner du? Dette er riktig: Begge foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS Dette er feil: F inviterer fem fra beste avdeling på en tattoo-opplevelse i mai. Eksperten Navn: Kari Flom Alder: (37) Grad: major Stiling: personelloffiser i Hærstaben «SÆGGING ER LITE PRAKTISK I FELTEN» Nærstrid. En grusvei fører inn til skytefeltet på Seter moen, der støtteeskadronen i Etterretningsbataljonen trener nærstridsskyting. Menig Jon-Vegar Rugseth, Hanna Heggheim Lee og Magne Zinow tar en pause. Det er deilig å slippe å tenke på hva jeg skal ta på meg om morgenen. Å bruke uniform er befriende, sier Zinow mens skuddsalver gjaller i bakgrunnen. Heggheim sitter lent inntil en vegg, uten hodeplagg. Hun forklarer det med lettelse i antrekket når de er ute. I felten er det praktiske viktig. Før skytefeltet forlates, blir uniformen ordnet. Knapper lukkes, skitt fjernes. Uniformstipset Kosegenser. Zinow synes god standard er bra fordi de representerer Norges forsvar. Han forteller at det likevel er surt å bli sendt ut fra messa for å pusse sko når han alle rede har stått lenge i kø. Det har bare skjedd én gang, sier Skjold: Vi møtte ingeniørrekrutter som generelt holdt god uniformsstandard. Noen hadde blod og møkkete uniformer etter aktivitet dagen i forveien. De vi snakket med, hadde et reflektert og bevisst forhold til hvorfor korrekt uniformsbruk er viktig. En runde i leiren viste åpne lommer som en gjentakende feil. Setermoen: Vi måtte til skytefeltet for å finne en avdeling. De vi snakket med i Etterretningsbataljonen, viste god forståelse for hvorfor antrekk er viktig. De har et bevisst forhold til skillet mellom leir og felt. En gjentakende feil var åpne knapper. Vi så også soldater fra Panserbataljonen som trente stridsteknikk. Enkelte snorer og hetter var ikke på plass, noe som kan ha sammenheng med tjenesten. KONKLUSJON: Vi har møtt soldatene i veldig ulike situasjoner. Det er vanskelig å si at et sted utmerker seg når det gjelder antrekk. Soldatene i de to leirene fant alle feilene på bildet, men soldatene på Skjold vant quizen. Skjold vinner derfor første runde i Fs uniformstest. Premie: Sjefen på Skjold kan påskjønne to verneplikitge, to befal og én sivil ved avdelingen med billett, reise og hotell til Norsk Militær Tattoo i Oslo Spektrum, mai 2012. Sett inn skoene med rikelige mengder skokrem dagen i forveien. Da trekker kremen skikkelig inn i skoen og du får et meget godt utgangspunkt for pussejobben dagen etter. Skotuppen blir lettere blank. han og ler. Er vi nøye på detaljene, blir vi nøye på viktigere ting, som regler på skytebanen. Å bryte reglene her kan få store konsekvenser, opplyser Rugseth. I tillegg til hverdagsuniformen M-04 har de en vannavstøtende uniform og feltuniformen. Feltuniformen er lite praktisk for kvinner på grunn av bukseselene. Jakken må av når vi skal på do, forteller Lee. Jeg misliker feltuniformen fordi den minner meg om øvelsen i gassbua, sier Zinow. Ingen av de tre menige haster med å skifte fra grønt til sivilt etter endt tjeneste. Det valget kan ikke Christine Gundersen på Skjold ta selv ennå. Hun er rekrutt og må gå i grønt hele uka. Jeg savner ikke dongeribuksa. Men jeg savner av og til en stor kose - genser på kvelden. Kilde: KARI FLOM KAI ELDØY NYGAARD 30 F OKTOBER 2011 31

annonse 32 F OKTOBER 2011 33

aktuelt DUELLEN: Tomas Colin Archer (nummer tre fra venstre) kjempet mot Tage Pettersen (nummer to fra høyre) om å bli ordfører i Moss. Den ene har vært i Forsvaret, den andre er det. F fulgte valgkampen. Valgkampen Den ene ordførerkandidaten er sjef for de tillitsvalgte i Forsvaret. Den andre er generalløytnant. Det er bare en knapp halvtime til Tage Pettersen stiger opp på podiet for å fortelle hva Høyre kan gjøre bedre enn det røde alternativet i Moss. De har regjert i fire år, og det mener han er mer enn nok. Sjefen for Tillitsmannsordningen i Forsvaret deler ut flygeblader og partireklame for det borgerlige partiet, for å forhindre at Arbeiderpartiets Tomas Colin Archer generalløytnant og tidligere sjef for Forsvarets operative hovedkvarter går seirende ut av politikerduellen. Det er noen dager til valg. Pettersen vil for all del ikke gå på det samme nederlaget som ved forrige valg da Pensjonistpartiet skiftet side i tolvte time. Det kostet ham ordførerkjedet et nederlag som var vanskelig å svelge. Det er nok det største slaget i trynet jeg har fått, og det var veldig tungt, sier Pettersen. Han har lenge hatt et ønske om å satse på en politisk karriere og er villig til å ofre fritiden for å realisere drømmen. Han har en rekke politiske verv bak seg, og han har også vikariert som stortingspolitiker for Høyre. Drømmen. For Pettersen ble det politiske interessen tidlig vekket. Jeg har vært engasjert i politikken for Høyre siden videregående. Der hadde jeg en lærer som var tidligere AKP ml-er, og han irriterte meg noe voldsomt med meningene sine. Men vi er venner nå, tilføyer han. Pettersen går med raske skritt fra Volvoen, sponset av det lokale næringslivet, med klistremerke av seg selv på høyre dør. Jeg skulle gjerne vært Moss Fabian Stang, han er jo en flott fyr. I en mindre by enn Oslo blir imidlertid ordførervervet mer politisk du kan ikke gå rundt i byen og bare smile og klippe snorer, sier Pettersen. Han driver det den fremste ordførerutfordreren, Tomas Colin Archer, beskriver som en «amerikansk valgkamp». Ap har jo det største valgkamp - apparatet. I tillegg har de veldig tette bånd til fagforbundene, sier Pettersen, som haster fra postkasse til postkasse. Sosialdemokraten. Ved en stand i Bardufoss idrettshall står en høyreist kar i rød t-skjorte og vil ha folk til å bruke stemmeretten. Sammen med et knippe kollegaer deler han ut røde roser og rødfarget valgprogram, og påskriften på t-skjorta røper at han lokker folk til å stemme Arbeider - partiet. 52 år gamle Stig Magne Hagen er oberstløytnant og sjef for stabsstøtte i Brigade Nord til daglig, men denne lørdagen er det ingenting som røper hans yrke. Hans normerte språk avslører imidlertid at han er innflytter. Jeg er «Nato-unge», men har mye av oppveksten min i Målselv. I gymnastiden på Olsborg var jeg litt aktiv i Unge Høyre. I mitt arbeid i Hæren i Troms har jeg jobbet mye mot sivile myndigheter, og jeg følte etter hvert at jeg hadde engasjement og noe å bidra med i lokalsamfunnet. Jeg vurderte partiene og hva jeg sto for. Og fant sosialdemokraten i meg. Arbeiderpartiet har også reell innflytelse, og jeg ønsker å være med og utvikle politikken. Det Arbeider - partiet står for får vi som regel gjennomslag for i kommunestyret, sier Stig Magne Hagen. Forsvarskommune. Det er tydelig at Hagen kjenner mange av dem han deler ut roser til. Også andre partier har stand i Bardufosshallen denne siste dagen før valget, og det er nok bare nølerne å frelse. For Ap er det avgjørende å få gjenvalgt Viggo Fossum som ordfører. Det kommer tydelig fram av teksten på t-skjorta. Stig Magne Hagen står på femteplass på Ap-lista i Målselv. I valgprogrammet heter det at Målselv er den største forsvarskommunen i landet, og Målselv Ap vil jobbe for et godt sivil-militært samarbeid og styrke Forsvarets tilstedeværelse i Indre Troms. I så måte passer vel oberstløytnant Hagen godt inn? Jeg skal ikke være en forsvarspolitiker. Og ikke skal jeg på noen måte representere Forsvaret i politikken. Men det hender jo jeg gir kommunestyret faktagrunnlag eller korrigerer faktafeil, og spesielt fremmer jeg synspunktene til forsvarsfamiliene. I rene forsvarssaker har jeg ikke involvert meg; det lengste jeg har strukket meg, er vel at jeg har bekreftet at Mauken/ Blåtind skytefelt er viktig for Forsvaret. «JEG SKAL IKKE VÆRE EN FOR- SVARSPOLITIKER. OG IKKE SKAL JEG PÅ NOEN MÅTE REPRESENTERE FORSVARET I POLITIKKEN» STIG MAGNE HAGEN, OBERSTLØYTNANT Møtet. Selv om vi ikke er langt fra Rygge militære flyplass, er Forsvaret langt fra å være en valgkampsak i Moss. Politisk misnøye med styresettet, skolepolitikk, bomring og helseomsorg er langt mer brennbare temaer som engasjerer. Du skal få min stemme selv om jeg jobber i kommunen. Jeg er så lei han ordføreren vi har nå! En kvinne i slutten av førtiårene er oppgitt over den politiske styringen i hjemkommunen. Hun jobber på et boog servicesenter og har erfaring fra både kommunal og privat drift. Og hun er ikke i tvil om hva som var best. Vi har hatt vår egen «Adecco-skandale» her, og det var ved et kommunalt drevet sykehjem, forteller Tage Pettersen etter å ha blitt lovet en stemme i valget. Han har stort sett bare opplevd positive tilbakemeldinger og mener valgkampen så langt har vært en suksess. Det er tydelig en helt annen stemning nå enn tidligere. Jeg merker at dialogen med publikum er mye bedre, 34 F OKTOBER 2011 35

36 folk er mer positive til politikerne og synes det er bra at folk stiller til valg. Vi har besøkt alle postkassene byen rundt, det vi si 14 000 av dem, sier Tage Pettersen, som mener det er vinneroppskrift å møte velgerne der de er, enten det er ved stands eller dør-til-dør-aksjoner. Sceneskifte. Generalløytnant Tomas Colin Archer har byttet ut uniformen med en rød t- skjorte med roseemblem på venstre bryst. Han er flankert av sine politiske samarbeidspartnere fra henholdsvis SV og Rødt. Tre plasser til høyre er Tage Pettersen med sine dress kledde kampfeller. Det er de liberale, konservative og populistiske mot sosialdemokrater, sosialister og kommunister. Om enn ikke i skjønn forening så møtes de i hvert fall til debatt. Og til tross for at Archer og Pettersen kjemper mot hverandre for å bli ordfører i Moss, er det ikke sleivspark eller verbale sklitaklinger i knehøyde for å felle den andre. Vi kan velge å være uenige om alt, men det fører ingen vei, sier Tage Pettersen. Archer er på bølgelengde og forsikrer at lokalpolitikk handler om samarbeid og om å finne fram til felles løsninger uansett utfallet av valget. Magefølelsen min sier «fifty-fifty», sier Archer, litt mer defensiv enn sin politiske motstander fra Høyre. Forskjellen mellom Tomas og meg er at jeg har vært i mosse-politikken siden 1991, mens han bare har én periode bak seg. Men som gammel jagerflypilot kan han komme ned i lav høyde, sier Pettersen. Han er en slu rev. Må delta. I Nord-Norge har Stig Magne Hagen sittet fire år i kommunestyret i Målselv. Nå går han løs på fire nye. Jeg vet ikke om Forsvarets folk er underrepresentert, men det sitter i alle fall ikke mer enn et par offiserer i det avtroppende kommunestyret i Målselv. At vi ikke er flere, kommer vel av at du må være litt bofast og ha forutsigbarhet for å bli involvert i lokalpolitikken, og de fleste offiserene flytter ofte. Selv har jeg levd halve livet i Indre Troms, men med seks beordringer hit, sier Hagen. Foruten å bo på Bardufoss har familien hus på Målsnes, slik at han kan gjøre sine hoser røde på to steder i kommunen. På Målsnes er han også leder av det lokale bygdelaget. Går det ikke mye tid til å delta i politikken? VALGKAMP: Du skal få min stemme selv om jeg jobber i kommunen, sier en kvinne Tage Pettersen prater med i Moss. Han går fra dør til dør. FORSVAR PÅ VALG Har vi tid til å la være, vil jeg spørre. Jeg sitter i kommunestyret og er vara til formannskap og planteknisk utvalg, og det går vel en arbeidsdag i måneden til møter. Forberedelsene gjør jeg på kveldstid. Mine sjefer har vært veldig positive og ønsker at vi skal stille godt forberedt til møtene. Det dreier seg om et samfunnsansvar. Du har jo også hatt en militær stilling som har medført en viss profilering som leder for sivilmilitært samarbeid. Kan det bli vanskelig å skille rollene? Jeg synes ikke det. Når jeg fronter Forsvaret, stiller jeg i uniform. Når jeg er politiker, opptrer jeg alltid i sivil, og jeg opplever at alle ser forskjellen. Noen kolleger har jo iblant spurt om integriteten når vi snakker om langsiktige planer, jeg kan jo kjenne til ting som ikke er offisielt. Men dette har heller ikke vært noe problem, fordi jeg ikke engasjerer meg i slike saker. Jeg har aldri trengt å erklære meg inhabil. Det finnes intet reglement for det å være «militær politiker», det er nok heller ikke nødvendig. Enhver offiser vet hva han eller hun kan si. Vi har ellers få problemer med å være politikere da vi er trent i å stå fram og ta ansvar. Hva slags nytte får du som politiker av å ha militær bakgrunn? Det må jo være evnen til å sette langsiktige mål og til å vite hvordan man når dem en slags operasjonsplan. For meg har sentrumsutvikling, natur og miljø vært viktige saker. Men har Forsvaret noen nytte av ditt politiske engasjement? I alle fall er det mye forsvarspersonell som tar kontakt med meg, kolleger som ber om praktiske råd. Og jeg kan hjelpe kommunestyret med faktainformasjon for eksempel når politikere krever mindre pendling. Debatten. I Tivoli Amfi i Moss har replikkene vekslet mellom de seks toppkandidatene fra Rødt, SV, Ap, Venstre, KrF, Høyre og Frp. Alle melder at de er verdt en stemme, noen tar til orde for bomring, veiprising eller en mer kreativ flytting av Bastøyfergen én kilometer sørover for å begrense trafikken i Moss det er kommersiell mot kommunal helseomsorg kulturhus eller spesialistforretninger. Og en oppfordring om å bli kurset i marxist-leninismen av Rødts representant. For oss er det én sak det handler om, og det er skole. Moss framtid er avhengig av skolen. aktuelt RØDFARGET: Oberstløytnant Stig Magne Hagen er sjef stabsstøtte Brigade Nord, men også lokalpolitiker for Arbeiderpartiet. Foto: TORBJØRN LØVLAND Forsvaret er tema i lokalpolitikken Jeg kunne aldri stått på stand i arbeidsantrekk, sier Åse Forbord. Vi er på sykestua i Terningen Arena i Elverum. Forbord er sykepleier i Forsvarets sanitet. Men hun er også lokalpolitiker i nabokommunen Åmot et par mil nordøst. Der er hun oppført som nummer to på lista i kommunens største parti: Senterpartiet. Som lokalpolitiker opplever jeg at forsvarssaker kommer opp. Vi har for eksempel blitt tilført midler som en konsekvens av utbyggingen av Rena leir og Regionfelt Østlandet. Avbøtende tiltak, kalles det. I Osen fikk de ny løypemaskin. På Deset bygget de ballbinge. Dette er viktige tiltak for å opprettholde bosettingen. Det er også trivselsfremmende tiltak, forteller hun. Det er 25 år siden Forbord først gikk inn i Forsvaret. Da gjorde hun førstegangstjeneste. Siden har hun tatt utskrevet befalskurs og jobbet i både Feltartilleribataljonen i Brigade Nord og Kystvaktskvadronen Nord. Hun har vært i bedriftshelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Og nå er hun altså i Forsvarets sanitet. Det er veldig viktig at folk i Forsvaret engasjerer seg lokalt. Da kan man påvirke tjenestetilbudet og servicen i kommunen. Selv har hun bodd 13 år i Åmot. Men det var først i 2007 hun bestemte seg for å stille til kommunevalg. Da ble hun stemt inn i kommunestyret. Nå venter fire nye år. Og at Forsvaret er viktig for Senterpartiet er det i alle fall ingen tvil om. I valgprogrammet er Forsvaret et av de mest sentrale punktene. I Åmot kommune betyr nemlig Forsvaret arbeidsplasser. Og arbeidsplasser betyr inntekter. I dag er det mange som pendler. Vi vil at enda flere fra Forsvaret skal flytte til Åmot, sier Forbord. Forsvaret er underrepresentert Jeg føler i alle fall at Forsvaret lokalt har fått noe igjen for vår politiske innsats. Vi har bidratt til å beholde Bardufoss som et militært sentrum, det så jo litt stygt ut etter forsvarsstudien for ti år siden, påpeker Edgar Andersen. Han tar nå fatt på sin tredje periode i Målselv kommunestyre og sitter også i valgstyret. Vi finner ham på kommunehuset under opptellingen av stemmene. 44-åringen er konsulent på avdelingen til INI Ops på Bardufoss. Han har 23 års fartstid i Forsvaret og har frontet Fremskrittspartiet i åtte år. Politikken gir meg erfaring på en arena jeg finner inte - ressant. Jeg bruker 20 dager i året på politisk arbeid, det betyr at kommunen må kjøpe meg fri fra det som over - skrider de ti lovfestede arbeidsdagene. Jeg har også sittet i formannskapet, og mye av forberedelsene må gjøres på kveldstid. Nå ser det også ut til at jeg kommer inn i fylkestinget, påpeker Edgar Andersen. I Frps gruppe i Målselvs avtroppende kommunestyre hadde to av fem forsvarsbakgrunn. I den nyvalgte gruppa er Andersen alene: Jeg har et inntrykk av at Forsvaret er underrepresentert i politikken. Det kan jo komme av jobben de gjør eller takhøyden i Forsvaret eller kanskje den lokale arbeidsgiveren. Ingen har ansporet oss til å delta i politisk arbeid, men min sjef er forståelsesfull. Det er klart mange kikker på meg når Forsvaret blir tema, men jeg ser ingen dobbeltrolle og synes det går greit å kombinere forsvar og politikk, sier Andersen. F OKTOBER 2011 37