Oppdragsgiver Modum Kommune Rapporttype Konseptstudie 2015-11-24 rev. 1 NY GEITHUSBRU KONSEPTSTUDIE
2 (20) NY GEITHUSBRU Oppdragsnr.: 1350009886 Oppdragsnavn: Konseptstudie ny Geithusbru Dokument nr.: rap_k_001 Filnavn: Konseptstudie ny geithus bru.docx Revisjon 1 Dato 24.11.2015 Utarbeidet av Amund Lundqvist Rambøll Godkjent av Jon Halden Rambøll Beskrivelse Konseptstudie ny Geithsbru Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder 0 28.08.2015 Til gjennomsyn 1 24.11.2015 Rettet kostnadsoverslag Rambøll Erik Børresens allé 7 NO-3015 DRAMMEN T +47 32 25 45 00 F +47 32 25 45 01 www.ramboll.no
3 (20) INNHOLD 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG... 5 3. GRUNNLAGSMATERIALE... 6 3.1 Forutsetninger... 6 3.1.1 Beliggenhet og plassering... 6 3.1.2 Fundamentering og grunnforhold... 7 3.1.3 Trafikkmengde og trafikkstrømmer... 7 3.1.4 Brubredde... 7 3.1.5 Krav til universell utforming... 7 3.1.6 Laster... 7 3.2 Vegutforming... 8 3.2.1 Generelt... 8 3.2.2 Vegtilknytning Vest... 8 3.2.3 Vegtilknytning Øst... 9 3.3 Bru utforming... 10 3.3.1 Generelt... 10 3.3.2 Arkitektonisk utforming... 10 3.3.3 Landskapsmessig utforming... 10 3.3.4 Konstruktiv utforming... 11 3.3.5 Landkarutforming... 13 4. KONTAKT OFFENTLIGE ETATER... 14 4.1 Teknisk etat i kommunen... 14 4.2 El og tele etater... 14 5. OVERSLAGSBEREGNINGER... 14 5.1 Generelt... 14 6. KOSTNADSOVERSLAG... 15 6.1 Innledning... 15 6.2 Kostnadsoverslag veganlegg... 15 6.3 Kostnadsoverlag bru... 16 Vedlegg Ramboll
4 (20) 1. INNLEDNING Rambøll er engasjert av Modum kommune for å undersøke muligheter for ny vegbru over Bergsjøen/Tyrifjorden ved Geithus i Modum kommune. En ny bru vil erstatte dagens hengebru og bedre fremkommeligheten i området. Ved etablering av ny bru vil vegbredder også bli økt for å tilfredsstille gjeldende krav. Oppdragsgiver fra Modum Kommune: Arild Christiansen Målsetting og konsept Følgende målsetting er lagt til grunn for utforming av utforming av ny Geithusbru. Bruløsningen skal være i tråd med gjeldende standarder og vegnormaler. Ivareta og bedre ferdsel for både gang-, sykkel og biltrafikk. Brua skal ha en helhetlig materialbruk og formgivning med vekt på enkle linjer og vedlikeholdsvennlige løsninger. Løsningene skal være så kostnadseffektive som mulig. Løsningene skal vise et godt helhetlig grep for området med god arkitektonisk og landskapsmessig kvalitet Rambøll
5 (20) 2. SAMMENDRAG I denne konseptstudien er det i en innledende fase undersøkt flere mulige brutyper. Disse er vurdert opp i mot kriteriene som er beskrevet innledningsvis. Det er også sett på ulike krysningspunkt, men en løsning med en ny bru tilnærmet parallellt med dagens Geithusbru stikker seg ut som det beste alternativet uansett brutype. Her vil en total brulengde ligge på ca 100m. De brutyper som har vært vurder er: Samvirkebru med stålkasse og betongplate i to spenn. Nettverksbue i ett spenn Kassebru i betong i 2 spenn. Hengebru i ett spenn. Etter vårt syn vil en kassebru i betong i 2 spenn være det mest kostnadseffektive alternativet. Dersom man i fremtiden bestemmer seg for ikke å rive eksisterende Geithusbru, vil en betongkasse bru ikke virke for dominerende i forhold til den historiske brua. Denne rapporten omhandler en bruløsning med en kassebru i 2 spenn, og forhold rundt denne. Entreprisekostnad for bru og veganlegg inklusive rigg og drift og MVA er beregnet til 65.3 mill. Usikkerhet +/-30%. Kostnadsestimatene er gitt i kap. 6. Ramboll
6 (20) 3. GRUNNLAGSMATERIALE 3.1 Forutsetninger 3.1.1 Beliggenhet og plassering Ny geithusbru ligger ved Geithus i Modum kommune. Brua forbinder Gravfossveien og Geithusveien over Bergsjøen/Tyrifjorden. Dagens forbindelse er en hengebru fra før 2. verdenskrig. Området rundt brustedet består av spredt bebyggelse og noe industri. I nærheten av brustedet ligger Katfoss kraftsatsjon. Denne har innløp fra Bergsjøen i umiddelbar nærhet til brustedet. Dette innløpet og hensyn til kraftproduksjonen vil være en begrensning for prosjektet.. Figur 3-1 Kart over området Rambøll
7 (20) 3.1.2 Fundamentering og grunnforhold Omkring brustedet er det i dag synlig berg i dagen. Det antas at landkar på begge sider av ny bru, uavhengig av brutype, vil kunne fundamenteres på berg. Det er innhentet kartdata for elvebunnen ved brustedet. Disse dataene viser en dybde midt i elveløpet på 8m. Det antas et sediment lag med begrenset tykkelse over berg i elvebunnen. Med en slik dybde vil det være mulig å sette ned et fundament midt i spennet som kan støpes tørt på elvebunnen i en spuntkasse. Et lengdeprofil av elvebunnen ved brustedet for ny bru sett mot sør er vist på figuren under. Figur 3-2 Bunnprofil i CL ny bru. 3.1.3 Trafikkmengde og trafikkstrømmer Det er ikke foretatt trafikktellinger, men det er antatt at hoved trafikkstrømmen i området går langs Gravfossvegen. 3.1.4 Brubredde Som grunnlag for vegbredder er Håndbok N100 fra Statens vegvesen lagt til grunn. Det er antatt en fartsgrense på 50km/t og en ÅDT<8000. For en fremtig bru vil kjørebane bredden da være minimum 6.5m. Brubredden vil da totalt bli 7.5m fra ytterkant til ytterkant. Dersom man også skal ha ensidig fortau bør dette ha en bredde på 2.75 m for å sikre god fremkommelighet for gående og syklende i begge retninger. Dersom man velger å bevare «Ny brua» hengebru, vil denne kunne egne seg godt til ganbru i fremtiden. 3.1.5 Krav til universell utforming Både ny bru og eksisterende bru er tilnærmet horisontale og vil da tilfredsstille kravene for universell utforming. 3.1.6 Laster Trafikklaster For hoveddimmensjoner er trafikklaster iht. NS-EN 1991-2 med maksimalt 3 lastfelt benyttet. Ramboll
8 (20) 3.2 Vegutforming 3.2.1 Generelt Det er i denne studien sett på en bruløsning som går parallelt med eksisterende bru. Markert med rød firkant på Figur 3-1. I tilknytning til ny bru må det gjøres endringer på eksisterende veg, og det er sett på løsninger som vil medføre et minimum av tiltak på eksisterende veg. Man ser derimot at på østsiden vil det bli ikke bli uvesentlige tiltak for å forbinde ny bru med eksisterende veg. Selve brua vil kunne være rett med et svakt lengdefall for å håndtere vannavrenning fra brua. 3.2.2 Vegtilknytning Vest Det er i dag i dette området en skarp kurve som gir liten sikt. Dersom fremtidig kryss skal tilfredsstille gjeldende Håndbøker, og for å få til en påkobling til ny bru, må deler av kollen på vestsiden av brustedet sprenges ned. Dersom eksisterende bru skal beholdes har denne kabelinnfesting i fjellskjæringen over Gravfossveien. Kabelinnfestingen vil da være en begrensning i utbredelsen av sprengning for veg. Over denne kollen går det i dag en høyspentlinje. Flytting av denne masten og linjen vil være svært kostnadsdrivende, og for valgt vegløsning er det lagt opp til å sprenge nær inntil masta uten å måtte fjerne denne. For å minske terrenginngrepet, og dermed kostnader er det lagt opp til et T-kryss. Dette vil bli liggende så nærme brua at landkaret må utformes bredere for å gi tilstrekkelig svingradius inn på brua fra Gravfossvegen. Figur 3-3 Vegtilknytning vest Rambøll
9 (20) 3.2.3 Vegtilknytning Øst På østsiden av brustedet vil man kunne lage et Y-kryss fra Geithusvegen. Dersom man benytter dagens hengebru som gang- og sykkelbru må det da etableres sikring i overgangen til den nye brua. Denne løsningen er vist på illustrasjonen under. Figur 3-4 Vegtilknytning Vest Ramboll
10 (20) 3.3 Bruutforming 3.3.1 Generelt Det er i denne studien vurdert flere ulike brutyper. Vurderingene er gjort på et overordnet nivå og har hatt fokus på pris, estetikk og gjennomførbarhet. 3.3.2 Arkitektonisk utforming For utformingen av brua er denne sett i sammenheng med at eksisterende hengebru ikke skal rives slik at en ny bru vil måtte harmonere og ikke konkurrere med den eksisterende hengebruen. Da elvedybdene skulle tilsi at man kan plassere et brufundament midt i elven vil en løsning med en bru i to spenn gi den rimeligste brua. Det er da vurdert det slik at man kan etablere en ny bru som er så lite dominerende over brubanen som mulig. Her vil da en kassebru enten i stål eller betong peke seg ut som mulige bruer. For spennvidder på ca 2x50m vil en spennarmert kassebru i betong kunne fungere godt på brustedet. 3.3.3 Landskapsmessig utforming For selve brua vil det bli mindre landskapsmessige tilpassinger. Det vil være naturlig å ha et fastlager på østsiden og glidelager med fuge på vestsiden av Bergsjøen. Det vil være nødvendig å sprenge fjellskjæringer på begge sider av brua. Sprengingen vil bli mest omfattende på Gravfossveg siden, men fjellskjæringene vil ikke bli mye høyere enn slik det er i dag. Det vil si mindre enn 5m. En illustrasjon av dette er vist på figuren under. Figur 3-5 Fjellskjæring Gravfossvegen Rambøll
11 (20) 3.3.4 Konstruktiv utforming Ny Geithsubru bygges som en kassebru i betong i 2 spenn, med en sentrisk søyle. Spennviddene vil være på ca 2x50m. Brua lagres opp på fastlager mot Gravfossvegen og ensidige glidelager på søyle midt i spennet og på landkar ved Geithusvegen. Figurene under viser tverrsnitt av brukasse og illustrasjoner for plan og oppriss. Figur 3-6 Typisk tverrsnitt brukasse Ramboll
12 (20) Figur 3-7 Plan Ny- og eksisterende bru Figur 3-8 Oppriss Ny- og eksisterende bru Rambøll
13 (20) Bru-utstyr: Slitelag og fuktisolering. På brua legges det standard slitelag av asfalt. Rekkverket skal minimum være 1.2m høyt. Brulager. 2 stk. TOBE-lager foreslås benyttet i hver akse. Fugekonstruksjoner. Brufuge etableres i østre ende av brua. Vannavløp. Brua legges med lengdefall og sluk til Vedlikeholdskostnader Kassebruer i betong er en svært utbredt brutype. Denne brutypen er robust og krever lite vedlikehold. Det hyppigste vedlikeholdet vil være vedlikehold av stålkomponenter som rekkverk og lignende. For «Ny brua» vil denne måtte vedlikeholdes hyppigere, men med kun gangtrafikk vil slitasjen på bru bli betydelig redusert. 3.3.5 Landkarutforming Landkar utformes med standardløsning som angitt i HB N400. Mot Gravfossveien utformes vingene slik at de inngår som en del av utvidelsen for krysset Geithusveien Gravfossveien. På østsiden av Bergsjøen etableres et landkar med glidelager, fuge og tilgang for innvendig inspeksjon av brukassen. Et typisk snitt av en slik landkarløsning er vist på figuren under. Figur 3-9 Typisk landkar med glidelager, fuge og inspeksjonsrom Ramboll
14 (20) 4. KONTAKT OFFENTLIGE ETATER 4.1 Teknisk etat i kommunen Det har blitt avholdt møter med Modum kommune før oppstart av konseptstudien. 4.2 El og tele etater Det må, i senere forprosjektfase, sjekkes om det er el. eller telekabler i området. Dette vil også gjelde eventuelle kabel og rørføringer i Bergsjøen. 5. OVERSLAGSBEREGNINGER 5.1 Generelt Brudimensjoner baserer seg på erfaringsdimensjoner fra tilsvarende bruer. Disse bruene er prosjektert etter: Håndbok N400 Bruprosjektering. NS-EN 1993-1-11:2005+NA:2008. Eurokode 3. Prosjektering av stålkonstruksjoner NS-EN 1992-1-1:2004+NA:2008. Eurokode 2. Prosjektering av betongkonstruksjoner Rambøll
15 (20) 6. KOSTNADSOVERSLAG 6.1 Innledning Kostnadene som er presentert i tabellene nedenfor er entreprisekostnader inklusive MVA og noen byggherrekostnader (prosjektering og oppfølging i byggetiden). Kostnadsestimatene har en antatt nøyaktighet på +/-30 %. Entreprenørens rigg og drift er medtatt med 20 %. Sum entreprisekostnad inkl. 20% rigg og drift er 65.3 mill. kr. 6.2 Kostnadsoverslag veganlegg Element Mengde Enhetspris Sum Veganlegg Øst 60m NOK 25 000 NOK 1.500.000 Veganlegg Vest 130m NOK 30 000 NOK 3.900.000 Kryss 1 NOK 500 000 NOK 500.000 SUM NOK 4.900.000 Ramboll
16 (20) 6.3 Kostnadsoverlag bru Rambøll
VEDLEGG 1. ILLUSTRASJONER Ramboll
Rambøll
Ramboll
Rambøll