GS1 The global language of business FOKUS Norway Nr. 4 Desember 2010 E-faktura i offentlig sektor Viktig partnersamarbeid RFID/EPC gir klare gevinster
l e d e r Evnen til å lytte til gode råd kan være avgjørende for suksessen til din bedrift, organisasjon eller bransje. Alt for mange bruker krefter og ressurser på å finne opp hjulet på nytt. Kunsten å utnytte andres kompetanse og erfaring kombinert med din egen er mye av nøkkelen til fremgang og vekst. En god rådgiver bringer inn kompetanse og erfaring, slik at din organisasjon lærer av andre, frigjør tid til fokus på det din organisasjon er god til, samt gir inspirasjon og motivasjon til endring. Verdien av gode råd kan med andre ord være svært høy. GS1 Norways rådgivningsvirksomhet, GS1 Consulting, bistår både enkeltbedrifter og hele bransjer i å ta ut nytten av GS1- systemet. De som lykkes med å ta ut nytten av GS1-systemet får store gevinster i form av effektivisering og vekst. Det å lytte til noen gode råd i slike prosesser kan være svært avgjørende for implementeringstid, størrelse på investeringer, hvor raskt nytten kan tas ut osv. GS1 Consulting er en nisjeleverandør av spisskompetanse knyttet til GS1-systemet med en unik erfaring og kompetanse opparbeidet gjennom over 30 år i mange Gode råd Dagboken 2011 KUrS Og arrangementer Fra gs1 NOrway Og gs1 Smart CeNtre: 20. januar EKSTRAKURS - Ny bransjestandard i byggevarebransjen 3. FebrUar EKSTRAKURS - Ny bransjestandard i byggevarebransjen 10. FebrUar GS1 Standardene 17. FebrUar EKSTRAKURS - Ny bransjestandard i byggevarebransjen 8. mars SMART Seminar: Asset Tracking 16. mars Veien til gode grunndata gjennom EPD 23. mars Veien til gode grunndata gjennom EPD bransjer og mange land. Trenger du hjelp til: å komme i gang med RFID/EPC, gjøre en nyttevurdering knyttet til innføring av elektronisk forretningsdrift, ta ut nytten av GS1-systemet i din bedrift eller bransje, kvalitetssikre tilfredsstillelse av sporbarhetskrav, bli en smart handelspartner, effektivisere din bedrift eller bransje ta kontakt med GS1 Consulting! Til slutt vil jeg benytte anledningen til å ønske alle brukere av GS1-systemet og alle lesere av GS1 Fokus riktig god jul og godt nytt år. elæringskurs: Hvordan komme i gang med produktmerking en introduksjon til GS1-systemet Introduksjon til EPC og RFID Introduksjon til GLN En introduksjon til ecom Ytteremballasjemerking, dagligvare Ytteremballasjemerking, faghandel Sigmund Berle Jensen På www.gs1.no/kurs vil du til enhver tid finne oppdatert kurskatalog med fyldig informasjon om de enkelte kursene, seminarene og konferansene, samt påmeldingsskjemaer. FOKUS Utgitt av GS1 Norway Adresse: Postboks 454 Økern - 0513 Oslo Telefon 22 97 13 20 - Telefax 22 97 13 48 internett: www.gs1.no E-post: firmapost@gs1.no Adm. dir.: Sigmund Berle Jensen Redaktør: Inger Trine Langelo Redaksjon: Amundsen Informasjon AS Telefon 69 30 88 30 Annonser: ADDmedia AS, Telefon 928 44 626 Grafisk formgivning: Grafisk Design - Bendt Grødahl GS1 FOKUS utkommer kvartalsvis gs1 og gs1 Norway GS1 Norway er en brukerstyrt, non-for-profit organisasjon som er medlem av en global organisasjon - GS1 - som utvikler, vedlikeholder og tilbyr standarder for effektiv vare- og informasjonsflyt mellom handelspartnere verden over. Hjertet i virksomheten er GS1-systemet som effektiviserer aktørenes handelsprosesser, og forenkler handel og logistikk globalt og lokalt. GS1 er representert i 108 land og over 1 million bedrifter bruker GS1s standarder. For at aktørene i verdikjeden skal kunne kommunisere med hverandre på en effektiv måte, kreves det at de bruker samme språk. GS1- systemet er et slikt felles språk, som kan forstås på tvers av bransjer og landegrenser. Grunnsteinene i GS1-systemet er siffer som kombineres på en standardisert måte - GS1 nummerstandarder - som sikrer unik identifikasjon av varer, gods og aktører. For at et GS1 nummer skal kunne leses maskinelt overfører man opplysningene i nummeret til en såkalt informasjonsbærer, for eksempel en strekkode eller en RFID-brikke. Maskinell lesing av dataene kalles datafangst. Å sende data elektronisk i stedet for på papir øker effektiviteten, samtidig som risiko for feil reduseres. For å få en effektiv datadeling, kreves at partene bruker standarder for elektroniske meldinger. Fokus i GS1s virksomhet er konsentrert om disse tre faktorene: Identifikasjon, datafangst og datadeling. GS1 Norway tilbyr også implementasjonsverktøy og kompetanse i form av rådgivningstjenester og opplæring. Målet med GS1 Norways arbeid er å gi våre brukere merverdi ved å utvikle standarder, systemer og løsninger som muliggjør økt effektivitet, sporbarhet og samhandel i verdikjeden. GS1 Norway har også den viktige rollen å utdanne og informere om disse standardene, systemene og løsningene, og sist men ikke minst, bistå brukerne med implementering. GS1 Norway har i dag mer enn 4000 brukere i stadig flere bransjer. 3
r F I d / e P C h ø S t K O N F e r an S e Fokus på semantikken i samspillet mellom aktørene - Vi har standarder for handelskommunikasjon gjennom EPCglobal, transaksjonskommunikasjon med ecom og synkronisering av masterdata med GDSN. Men det er også viktig å fokusere sterkt på semantikken i samspillet mellom aktørene i verdikjeden. Det sa Pierre georget, adm. dir. i GS1 France da han tok for seg utviklingen fra strekkoder og RFID til EPCIS og Internet of Things i sitt åpningsforedrag på RFID/EPC Høstkonferanse den 27. oktober. Konferansen var delt i tre Asset Tracking, Internet of Things og RFIDprosjekter og brukererfaringer, og samlet ca. 110 deltagere. Georget har arbeidet i GS1 France i en årrekke. Organisasjonen har en nøkkelrolle i svært mange av de internasjonale prosjektene i GS1, og Georget har skrevet flere bøker om standarder og effektivisering av forretningsprosesser. Vokst kraftig. Etter 30 års virke har GS1- organisasjonen nå 108 medlemsland. Over en million virksomheter fordelt på 20 industrisektorer benytter GS1s standarder og systemer. - Det gjøres over åtte milliarder transaksjoner hver dag, som gjør at GS1-systemet er i ferd med å komme opp på samme nivå GS1 Smart Centre stilte med egen stand for å informere om sine tjenester. I tillegg var det spørrekonkurranse. Her er Anders Askevold, Inger Trine Langelo og Sondre Hugaas i prat med konferansedeltagere. som internasjonale banktransaksjoner, sa Georget og trakk frem de fire bjelkene i systemet: Strekkoder - globale standarder for automatisk identifikasjon. ecom globale standarder for elektronisk forretningsmeldinger. gdsn nettverk for global datasynkronisering. epcglobal globale standarder for RFIDbasert identifikasjon. Nye og lønnsomme teknologier. - Nye teknologier tar tid, ofte mellom fem og ti år når det gjelder implementering. Når man ser tydelig effektiviteten og gevinstene akselerer bruken kraftig, fortsatte han og viste til første del av utviklingen når det gjaldt bruk av strekkoder og EDI. - Når det gjelder EDI, viser undersøkelser at lønnsomheten starter når transaksjonsnivået passerer 60 prosent, sa Georget og viste logistiske utviklingstrekk og lønnsomhetskonsekvenser for bruk av strekkoder, EDI, økt datakvalitet og synlighet i verdikjeden. Årets RFID/EPC Høstkonferanse var svært vellykket. Tilbakemeldingene fra de ca. 110 deltagerne er svært positive når det gjelder foredrag, utstillinger, konferanselokale og bespisning. - Jeg vil spesielt takke våre hovedsponsorer IBM og ACT System Scandinavia, Vellykket høstkonferanse samt konferansesponsorene Visma, Telenor og EDB. Disse selskapene var også representert på utstillingen sammen med japanske Marubeni Chemix Corp og GS1 Smart Centre, sier roar lorvik leder for RFID-løsninger i GS1 Norway. I tilknytning til konferansen ble det arrangert kurs i informasjonsdeling med EPCIS, og presentert to showcases i GS1 Smart Centre. - Dette var populært. På showcasene om Asset Tracking og Fremtidsbutikkene var det fullt og ventelister. Så dette er noe vi nok også vil tilby i forbindelse med neste års RFID/EPC Høstkonferanse, sier Lorvik. 4
Adm. dir. Sigmund Berle Jensen i GS1 Norway, adm. dir. Pierre Georget i GS1 France og leder for RFID-løsninger Roar Lorvik. - Dette har i sum gitt en lønnsomhet på 5,64 prosent. Bruker vi effektivt all den teknologien som er på markedet, er det godt mulig å komme opp i ti prosent, sa Georget. Fokus på semantikken. - GS1-systemet handler om unik identifikasjon, datafangst og datadeling. Det handler ikke bare om kommunikasjon om hendelser og transaksjoner, samt master datasynkronisering, likeså viktig er semantikken i samspillet mellom leverandør og kunde. Innhold og forståelse for betydningen er viktig. I dag og fremover vil de nasjonale GS1- organisasjonene ha en nøkkelrolle når det gjelder effektiviseringsarbeidet i næringslivet. Det er bygget opp verdifull ekspertise nasjonalt og internasjonalt, og bruken av GS1s standarder viser klart lønnsomhetspotensiale. Dette må komme enda flere til gode. Det er viktig å definere lokale løsninger med næringslivet og påvirke myndigheter og andre organisasjoner til å involvere seg, sa en fornøyd Pierre Georget. 5
r F I d / e P C h ø S t K O N F e r an S e Norsk Lastbærer Pool lanserer egen RFID-pakke Norsk Lastbærer Pool lanserer nå en egen RFID-pakke. En sentral datafangstplattform tilrettelegger utveksling av data mellom portable RFID-lesere og portallesere og kundens system/applikasjon eller database. Det gir kunden klare effektiviseringsgevinster. Norsk Lastbærer Pool (NLP) er en felles returordning for norsk dagligvarebransje og tangerende bransjer, og eies av DLF og DMF. NLP utvikler og faser inn standardiserte lastbærere som paller og kasser, og administrerer i dag ca. 5,5 millioner paller. Man har standardiserte plast helpaller med fire RFID-brikker, samt tre typer plastkasser med to brikker i hver. NLP har hatt returordning for trepall i drift siden 2007, og har i dag faset inn NLP plastpall i samme returordning. Plastpallene har allerede overtatt ti prosent av markedet. Fokus på gevinster. - RFID som et praktisk verktøy er en viktig strategi for å tilby bransjen økt nytteverdi av NLPs lastbærere, sa Tom Romanich fra NLP. Her ser man på RFID som et praktisk verktøy for å oppnå effektivisering. Det innebærer at fokuset løftes fra teknikk og over på kommersialisering. I tillegg er det viktig å gjøre ting enkelt. Romanich presenterte et eksempel: En mellomstor bedrift opplever et svinn på én prosent av sine NLP lastbærere (pr. pall) på grunn av feil manuell innrapportering og for dårlig kontroll inn og ut. Dette utgjør en kostnad på ca. 450.000 kroner pr. år eller kr. 2,50 pr. pall. - Bedriften får RFID-pakken og betaler ca. 75 øre pr. pall for to robuste RFID industriportaler. Problemet blir i stor grad eliminert og bedriften reduserer kostnadene sine 6 - Standardiserte lastbærere i plast med RFID-merking gir bedre svinnkontroll, lavere lastbærerkostnader og man får samstemt og standardisert RFID-bruk på tvers av bransjer, sa Tom Romanich fra Norsk Lastbærer Pool (NLP). med kr. 1,75 pr. pall det vil si en total kostnadsreduksjon på 315.000 kroner, sa han. egen rfid-pakke tilbys nå. Den omfatter standard befaring på kundelokasjon samt montering av alt nødvendig RFID-utstyr tilpasset lokasjonen. I tillegg kommer support innen normale driftstider. RFID-kurs for teknisk personell samt merkantilt RFID-kurs for ledelse, marketing, salg m.m. Når det gjelder finansiering, så skjer denne gjennom et lite påslag i NLPs normale avgifter, dermed er det ikke nødvendig med noen investering. Det er et transparent system for sporing av NLP returlastbærere som legger grunnlag for produktsporing som definert bl.a. i e-sporing. Dette gir også god svinnkontroll. Kobles mot kundens system. Når lastbærerne blir kjørt gjennom portalene, leses identiteten til lastbæreren. Informasjonen blir sendt til den sentrale datafangsplattformen. Her tilrettelegges det for utveksling av data mellom portable RFID-lesere og RFID portallesere og kundens system/ applikasjon eller database. I EPCIS registreres avsenderlokasjon, mottakerlokasjon, GRAI (lastbæreridentifikasjon) og grossistens bestillingsnummer. RFID-plattformen leverer en meldingsgaranti, som innebærer at alle meldinger fra portable RFID-lesere og RFID-portaler mellomlagres i den sentrale datafangstplattformen. Disse meldingene kan hentes ut inntil en måned etter at informasjonen ble lagret. Klare fordeler. - Standardiserte plast lastbærere med RFID gir bedre svinnkontroll, lavere lastbærerkostnader, lavere RFIDkostnader og man får samstemt og standardisert RFID-bruk på tvers av bransjer. Systemet muliggjør effektiv logistikk og matvaresporing, avslutter Romanich.
r F I d / e P C h ø S t K O N F e r an S e Innovative løsninger med tråd- og kontaktløs betaling - Nye betalingsteknologier med trådløse løsninger åpner for en spennende innovativ utvikling i detaljhandelen. Suksesskriterier for kontaktløse mobilbetalinger er å kunne forstå handelens og forbrukernes behov, og se fremtidens handlemønster for seg. Man må tenke globalt og handle lokalt. A ndre suksesskriterier er felles forståelse for å starte mobile betalingssystemer, samkjøring/samarbeid på alle plan, fokus på muligheter - ikke hindringer, tilby enkelhet og brukervennlighet og få aktørene i verdikjeden til å spille på lag. Det sa mette grimm munck i Emerging Card Payments, Nets. Selskapet er et resultat av sammenslåingen av BBS, PBS og Teller, og skal bistå finansiell sektor med å utvikle og innføre nye betalingsteknologier. Sentralt står å kunne møte brukerkravene når det gjelder betaling med kort og mobil. endrede vaner. Internett forandrer folks vaner. Det krever innovasjon når det gjelder betaling, både online og offline. Men det går sakte. Cash is king fremdeles: I et typisk europeisk land er det mer enn 1.000 euro i sirkulasjon per person. 85 prosent av alle transaksjoner skjer kontant og ca. 80 prosent av disse transaksjonene er betalinger under 15 euro. I Norge har mengden av pengesirkulasjon økt fra 2004-2007 med 5 prosent. I 2007 gikk den ned med 0,2 prosent, men den er ikke forventet å falle ytterligere ned før i 2012. Kontanter har mange negative effekter for eksempel kriminalitet og pengehåndtering koster penger. - Derfor er introduksjonen av en kostnadseffektiv måte å utføre mindre betalinger på, en av de største utfordringene den europeiske betalingsindustrien har, sa Munck. mange gode årsaker. Hun pekte på flere årsaker til at fokuset i akselererende grad vil bli satt på nye betalingsløsninger. Butikker og banker vil redusere kostnadene, ny teknologi skaper nye betalings- muligheter, nye transaksjoner krever nye betalingsmetoder, forbrukere vil skifte til ny teknologi og systemer som tilbyr klare forbedringer, sofistikert svindel truer eksisterende systemer og nye reguleringer oppfordrer til forandringer. Fremtidens butikk. Butikkene vil endre seg med automatiserte løsninger, bruk av internett og andre kanaler. Informasjon til kundene skjer ved hjelp av teknologi som bistår kunden med informasjon om produkter, hvor den er produsert, hva produktet inneholder, plassering i butikk etc. Betalingssystemer vil få nye roller hvor hurtighet og sikkerhet er viktig. 8 betalingssystemer. Munck tok for seg betalingssystemer i fremtidens butikker. Hun pekte på at i fysiske butikker er det en høy grad av aksept når det gjelder avanserte betalingsformer som kontaktløse betalings-
- Fremtidens butikk vil endre seg med automatiserte løsninger, bruk av internett og andre kanaler. I tillegg får vi betalinger med kontaktløse kort, sa Mette Grimm Munck i Emerging Card Payments, Nets. kort etc. I en europeisk undersøkelse kom det frem at flerbrukskort- og mobiltelefonbaserte promosjonstilbud vil bli brukt av 35,2 prosent av kundene. Forhåndsbetalte kort 33,9 prosent. Betalinger med telefon var høyt rangert, 32,7 prosent ville benytte seg av muligheten. Andre kontaktløse kort kom ut med 26.4 prosent, mens nøkkelringer/tags er forventet akseptert av 19,1 prosent. Kontaktløse betalingsformer og mobiltelefonbaserte betalinger er mest populære i Storbritannia og Italia. Storbritannia og Norge er de mest villige til å innføre betalinger via nøkkelringer/tags med henholdsvis 24,2 prosent og 22 prosent. betalinger med kontaktløse kort. - Kontaktløse kort gjør at kundene kan betale med kort uten fysisk å dra kortet eller bruke chip. Man kan sette kortet mot en leser, som en POS-terminal med kortet, nøkkelringen, mobilen etc. Siden man ikke trenger PIN for beløp under cirka 20 euro, øker det hastigheten på transaksjonen og den nye teknologien har mulighet til å erstatte kontanthandelen for dagligdagshandel. Kontaktløse kort kan kombineres med e-ticket og loyality, sa hun. Fordeler for alle parter. Forbrukeren får en kjapp og enkel betalingsmetode som forsterker handleopplevelsen. Det er et alternativ til kontanter som kan brukes uten PIN-kode. Sikkerheten øker idet forbrukeren har kontroll over kortet. Fordeler for butikkene ligger i økt hastighet på handelen, forbedret kundebehandling, redusert kontanthandel, økteffektivitet, og en pålitelig og sikker betalingsmetode som fungerer godt i miljøet og det er mindre vedlikehold/utskiftinger. mobile kontaktløse betalingsmetoder. Mobile NFC (near-field-communication) er kompatibelt med kontaktløse standarder, og kort og mobiler virker på de samme POS terminalene. - Fordeler med kontaktløse mobilbetalinger er mange: Fra enveis til toveis kommunikasjon. man ser balansen på kontoen før transaksjonen er gjort, det er reduserte kostnader i kortproduksjonen, høyere verdi ved å legge til lojalitetsprogrammer/tilbud, man kan få vareinformasjon ved hjelp av tags, det er enkelt og hurtig å bruke og folk oppdager at de har mistet mobiltelefonen fortere enn lommeboken, avsluttet Munck. CBV sikrer et enhetlig vokabular for datadeling GS1 EPCglobal introduserer en ny standard som er en viktig brikke for å forenkle og effektivisere datadeling i verdikjeder. Core Business Vocabulary (CBV) gir bedrifter som skal dele data fra RFID, strekkoder og andre datafangstmetoder et felles vokabular og kodesett. Dette muliggjøres gjennom bruk av en annen viktig GS1 EPCglobal-standard EPCIS (Electronic Product Code Information Services). Core Business Vocabulary (CBV) er en viktig muliggjører for EPC Information Services (EPCIS), ved at man skaper kontekst og felles forståelse for en EPCIS-event. EPCIS definerer et standard, grensesnitt for datafangst, og deling av informasjon om bevegelser, lokasjon og status i forbindelse med en fysisk vareforflytning. Dette kan være internt i en bedrift, eller mellom flere virksomheter, for eksempel i en varestrøm fra produsent via grossist til detaljist. EPCIS kan benyttes for alle typer automatisk datafangst CBV skaper synlighet ( Visibility ) om hva som skjer med et objekt eller et produkt i verdikjeden (Hva, når, hvor og hvorfor). Den nye standarden sikrer ikke bare et felles språk, men også en entydig forståelse (semantikk) av ord og kodesett relatert til en hendelse som flere parter ønsker informasjon om. Ved bruk av CBV kan alle aktører i en forsyningskjede dele data knyttet til den fysiske varestrømmen, og disse data kan kobles med evt. eksisterende elektronisk samhandling (EDI) for forretningsdokumenter (ordre, faktura, pakkseddel etc.) 9
r F I d / e P C h ø S t K O N F e r an S e Bedre kontroll av utstyr skal øke lønnsomheten Bygg- og anleggsbransjen har pressede marginer. Det skal lite til før et prosjekt går fra pluss til minus. Det ville Trondheimsselskapet Grunnarbeid AS gjøre noe med. Løsningen lå i å få til et system med riktig utstyr på riktig sted til riktig tid. Bedre kontroll på eiendeler er mange virksomheters våte drøm for en mer effektiv drift, sa thor Steffensen fra Telenor Objects som sammen med Trace- Tracker er med i et partnersamarbeid for å forbedre utstyrskontrollen hos Grunnarbeid. Sentralt her står bruk av RFID for å registrere bevegelser inn og ut av utstyrscontainere og bruk av GPS for å følge utstyrets bevegelser. Det er første gang en virksomhet innen bygg og anlegg gjennomfører et slikt prosjekt. 10 Shepherd. - Shepherd er en driftet Internet of Things-tjeneste. Det dreier seg om fleksibelt valg av utstyr uten behov for endringer i applikasjonen. Gjenbruk av infrastruktur til flere applikasjoner. Løsningen leveres som en driftet tjeneste som reduserer behov for investeringer og lokal drift. Arkitekturen gjør det enkelt å utvide løsningen både i volum og funksjonalitet, fortsatte Steffensen. Utstyrsintensiv virksomhet. Grunnarbeid driver prosjektrelatert virksomhet i Trøndelagsfylkene, og har mellom 50 og 70 prosjekter gående samtidig. Omsetningen i or var på litt i underkant av 500 millioner kroner med en resultatgrad på 3,2 prosent. I år ventes det en omsetning på ca. 600 millioner kroner. Det betyr at man er erde størst i Trondheim og nummer 53 på landsbasis. - Det er en klar dreining mot stadig større og mer komplekse prosjekter innenfor bygg og anlegg, og vi er en svært utstyrsintensiv virksomhet, sa økonomisjef john Peter alstad. Sporing og økt lønnsomhet. - Riktig utstyr tilgjengelig når arbeidsoppgaver skal utføres medfører mindre slakk og høyere effektivitet. Sanntidsinformasjon om nærmeste lokasjon på etterspurt utstyr, og informasjon om hvor ledig utstyr befinner seg vil gi redusert slakk gjennom raskere tilgjengelighet. Gode styringssystemer antas å gi mindre svinn og tyveri. Høyere utnyttelsesgrad på utstyr gjennom bedre koordinering mellom prosjekter gir dessuten redusert behov for investeringer i tilsvarende utstyr og leie av utstyr fra eksterne leverandører. Alt dette bidrar til bedre lønnsomhet, sa Alstad og fortsatte: - Bedre kjennskap til reell utnyttelsesgrad på utstyr gir bedre grunnlag for beslutning om vi skal eie eller leie, om vi skal øke, opprettholde eller redusere eksisterende kapasitet på spesifikke typer av utstyr. Videre får vi bedre varslingssystemer som gir potensielt bedre oppfølging av serviceintervaller, sertifiseringsintervaller m.m. som vil øke levetiden til utstyret og dermed gi bedre lønnsomhet. logistiske utfordringer. Grunnarbeid har som utgangspunkt at man ikke skal eie mer enn 70 prosent av sitt totale utstyrsbehov. Resten skal leies fra utleiefirmaer. Mellom 800-900 utstyrsenheter er store nok til at de leies ut til egne prosjekter. Service og vedlikehold skjer i egen regi. - Vanskelig tilgang på informasjon om hvor utstyr befinner seg på prosjekter, og om de rent faktisk er i bruk vanskeliggjør
Grunnarbeid i Trondheim bruker en RFID- og GPS-løsning for å få riktig utstyr til rett tid på riktig sted. Her fra venstre John Peter Alstad i Grunnarbeid, Thor Steffensen fra Telenor Objects og Steinar Kjærnsrød fra TraceTracker. koordinering mellom prosjekter. Lagring av utstyr skjer på prosjekter i metallcontainere, plasthaller, brakker og ute i felten når de er i bruk, sa Alstad. Kostbart utstyr i første omgang. Når det gjelder hva som skal spores, er kost/nytteverdien avgjørende. I første omgang vil det dreie seg om kostbart utstyr, samt utstyr med lav innkjøpsverdi men høy bruksverdi. - Neste skritt blir å merke alle utstyrsenheter. En komplett løsning med merking av alt som skal ligge i verktøyskrinet ved arbeidsdagens slutt ville kunne være svært nyttig, sier Alstad. Keep track. TraceTracker har med Keep Track lansert en sporingsløsning for maskiner og utstyr i bygg- og anleggsbransjen. Foruten registrering av hendelser i sanntid, har man tilgang til historikk og statistikker. Videre er det lagt inn alarm- og rapportmoduler og kartprojeksjon av utstyr og lokasjoner. - Det er utviklet en egen applikasjon, som er en unik løsning på toppen av Telenors Shepherd-plattform. Dette innebærer at kundene kan følge sine egne og tredjeparts eiendeler i sanntid, sa Steinar Kjærnsrød i TraceTracker. 11
r F I d / e P C h ø S t K O N F e r an S e RFID ved sertifisering og kontroll av løfteutstyr - RFID åpner for mer effektiv dokumentasjon og kontroll på individnivå i oljebransjen, sier Bernt Håvardsholm fra Onix. Bruk av løfteredskaper krever dokumentasjon og årlig kontroll på individnivå. Ved hjelp av RFID kan dette effektiviseres betydelig hos produsenter og brukere av utstyret. Dette er fokus i et prosjekt støttet av Innovasjon Norge og er et samarbeid mellom Onix, Certex og Wenaas. Myndighetene krever dokumentasjon og årlig kontroll på individnivå. Dette gjelder for offshore og sjøfart, samt tilnærmet likt for landbasert industri, sa bernt håvardsholm. Han er daglig leder i konsulentselskapet Onix som leverer programløsninger for personell og utstyr primært innen olje og offshore. brikker faller på plass. - Man kan jo spørre seg hvorfor dette ikke allerede er på plass? Vi er tross alt i 2010, og jeg har hørt om RFID i 20 år. Dette er jo så enkelt. Årsaken ligger i at vi mangler retningslinjer og standarder. Derfor er det viktig at Oljeindustriens Landsforening (OLF) er på banen. Videre ser vi at teknologien ikke er stabil, og tradisjonelle dataløsninger er laget for enkeltbedrifter ikke for verdikjeder. 12 Men nå har disse tingene begynt å falle på plass. Derfor har vi satt i gang dette prosjektet, sa Håvardsholm. Programvareløsning. Prosjektet går ut på å utvikle en programvareløsning som tar i bruk RFID-teknologi for å effektivisere sertifisering, oppfølging og årlig kontroll av farlig arbeidsutstyr for flere ledd i verdikjeden det vil si fra produsent, forhandler, kontrollør til sluttbruker. Prosjektet bygger på en utstyrsportal som Onix har utviklet og retningslinjer fra OLF. Portalen slik den ser ut i dag, omfatter 9.500 firmaer, 445.000 utstyrsindivider og 500.000 dokumenter. - Jeg regner med at vi har etablert en pilot neste år, sa han. effektivisere dataflyten. - Hovedmålet med prosjektet er å komme frem til en løsning i utstyrsportalen som støtter dataflyt med maskinell identifisering av utstyrsindivider. Videre å inkludere program for valgt håndterminal med RFID/strekkodeleser for utvalgte funksjoner. I tillegg skal prosjektet omfatte valg av leser, kodestandard og brikker for noen utvalgte utstyrstyper. Vi ser videre på endring av datamodellen i utstyrsportaler og tilhørende program for å kunne effektivisere dataflyten mellom ledd i verdikjeden. For at løsningen skal være effektiv, må den være transparent i den betydning at samme arbeidsrutine kan benyttes uavhengig av om utstyr er merket med RFID, strekkode eller ikke, sa Håvardsholm.
Norsk Synergi AS 13
r F I d / e P C h ø S t K O N F e r an S e Bokbransjens RFID-prosjekt settes på venteliste RFID kan være et aktuelt og lønnsomt satsningsområde. Men det slo ikke til for bokbransjens forprosjekt. Det viste seg nemlig at en satsing på nåværende tidspunkt ikke vil gi de ønskede resultater og effekter, og det anbefales at prosjektet ikke videreføres. Bransjen skal imidlertid følge utviklingen nøye de kommende tre til fem år, og pilotprosjektet kan eventuelt iverksettes av enkeltaktører for å høste mer erfaring, sa tom mathisen i Akademika. et bransjeprosjekt. Bak prosjektet sto Den norske Bokhandlerforening, Den norske Forleggerforening, Forlagssentralen og Sentraldistribusjon. Mandatet var å utrede på hvilken måte, og med hvilke potensielle gevinster RFID-teknologien kunne implementeres i den norske bokbransjen. Sluttrapporten kom i juni i år. Imponerende resultater. Man så på RFIDimplementeringer i Nederland, Portugal, USA og Japan samt prosjekter i den finske 14 og japanske bokindustrien. Boekhandels Groep Nederland kunne vise til imponerende resultater: 12 prosent omsetningsøkning, 75 prosent av alle bestillinger går automatisk uten manuell bistand, 98 prosent riktig varebeholdning, varemottak tre sekunder pr. kartong mot tidligere tre-fire timer og to personer i to timer for en vareopptelling mot tidligere 20-25 personer i en dag. I Byblos, en pilotbutikk på 4.500 kvadratmeter i Portugal, var resultatene enda mer imponerende: 30 prosent reduksjon i varelager, 65 prosent reduksjon av ventetid i kassepunkt, 65 prosent i reduksjon av tidsbruk ved varetelling, 98 prosent riktig varebeholdning, alarmmerking av alle varer og selvbetjente kunder ved bruk av infokiosker. Potensielle gevinster. Hos forlagene, distributørene og bokhandlerne så man potensialer. Hos forlagene ville man bl.a. kunne få bedre styringsdata, kontroll med returer, identifisere piratkopier og mulighet for mersalg gjennom bedre styring i bokhandel. For distributørene var det potensialer i bedre styringsdata, varemottak, varetelling, plukk og pakk, kontrollrutiner, elektroniske handelsdokumenter og sporing. - De avgjort største potensialene ligger hos bokhandlerne, sa Mathisen og trakk frem følgende områder: Bedre styringsdata, kundetilfredshet, selvbetjening ved bruk av infokiosk og selvbetjente kasser, varemottak, varetelling, vareplassering, varegjenfinning, varebestilling og etterfylling, håndtering av kundeordre, retur, elektroniske dokumenter, mersalg og oppslag, kundekommunikasjon og sporing. teknologi og standarder. - Prosjektgruppens konklusjon var at RFID som teknologi og system er interessant for den norske bokbransjen. Vi forventer at man kommer til å se RFID i en eller annen form i bransjen i de kommende år, enten det er en felles bransjestyrt utvikling, eller om det er enkeltaktører på detaljistsiden som implementerer dette på egenhånd, sa han videre. Når det gjaldt forholdet til standarder, så man det som avgjørende at bransjen ved en eventuell satsing holder seg til de internasjonale etablerte standardene for EPCmerking. Gruppen anbefalte videre at bransjen velger passive UHF Gen2 96 bit brikker, som er de brikkene som har størst utbredelse og bruksområde innenfor varehandel internasjonalt. en velutviklet verdikjede. Prosjektgruppen mente at tross lovende tall i andre land, ønsker ikke bransjen å inndiskontere en tilsvarende gevinst. Delvis grunnet en allerede velutviklet verdikjede med gode strukturer i forhold til blant annet avtaleverk og styringssystemer (ERP). Det ble
- Pilotprosjektet kan eventuelt iverksettes av enkeltaktører for å høste mer erfaring, sier Tom Mathisen i Akademika om bokbransjens RFID-prosjekt. også pekt på høye investeringskostnader sett i forhold til butikkenes relative størrelse. - Tilgjengelig materiale, samt våre beregninger, tilsier at de største gevinstene vil ligge hos bokhandlerne. Inntil man kan dokumentere de faktiske gevinstene, anbefaler prosjektgruppen at det blir opp til partene å forhandle om dette. Man mener en RFID-implementering i dag blir for kostbart, og at et implementeringstidspunkt med forventet prisnedganger på bl.a. brikker ligger tre til fem år frem i tid. Det er også viktig å enes om felles standarder, å få i gang et pilotprosjekt og avvente hva som skjer i bibliotekene, sa Mathisen. 15
r F I d / e P C h ø S t K O N F e r an S e 14-punkts plan for «Internet of things» EU-kommisjonen ønsker at Europa skal spille en ledende rolle i utviklingen og driften av det nye nettverket med integrerte trådløse tags - det såkalte Internet of things. En 14-punkts plan skal sørge for raskere elektronisk tilgjengelighet. Internet of things (IOT) foregår i IKT-miljøer preget av flere store trender. Antall tilkoblede enheter øker, mens den enkelte størrelse er redusert til under terskelen for synlighet for det menneskelige øye. Mobility står sentralt, hvor objekter blir stadig mer trådløst forbundet, utført permanent av enkeltpersoner og geo-lokaliserbare. Videre heterogenitet og kompleksitet hvor IOT vil bli distribuert i et miljø som allerede er overfylt av applikasjoner og 16 - EU-kommisjonen vil at Europa skal være ledende på Internet of Things, sier Ovidiu Vermesan. tjenester som genererer stadig flere utfordringer i forholde til interoperabilitet. Omfattende. - EU-kommisjonens eksperter forventer at den teknologiske utviklingen vil omfatte en rekke fysiske objekter: Pakking av mat og måling av temperatur langs handelskjeden. Reseptbelagte medisiner som varsler pasienten om mulig inkompatibilitet. For å nevne noe, sa Ovidiu Vermesan som er seniorforsker ved SINTEF og leder av IERC IOT European Research Cluster. dette er IOt. Internet of things (IOT) er en integrert del av fremtidens internett definert slik: Et dynamisk globalt nettverk av infrastruktur med selvkonfigurerende kapabiliteter basert på standarder og gjeldene protokoller. De fysiske og virtuelle things har identiteter, fysiske attributter og virtuelle personligheter. Det brukes en intelligent motor som er integrert i informasjonsnettverket. IerC. Prosjekter og retningslinjer som EU har utformet skal bidra til å forsterke Europas ledende posisjon i fremtidens Internet of things innenfor en global ramme. mål: Å koordinere og bygge et omfattende program for å kunne realisere IOTs visjon i Europa. Identifisere IOT-teknologiens utfordringer på et europeisk nivå i en global utvikling. Linke aktivitetene innen innovasjon og retningslinjer i Europa. Definere og markedsføre en felles akseptert visjon av IOT. Ta hensyn til sosiale utfordringer. Aktivitetsledd er organisert for å oppdage interesseområder for IOT-forskning. Arkitektoniske utfordringer, modeller, navn, søk, oppdaging. Kulturforskjeller, regjeringer, personvern, privatliv og sikkerhet. Linker til nasjonale, europeiske og internasjonale initiativer. Standardisering, utnyttelse, spredning, gjennomførbarhet. Integrasjon av forretningsplattformer: - Sensorer som leverer data. - Kompatibelt med eksisterende forretningsmiljø. - Informasjon om menneskelig adferd. - Handle på vegne av brukernes ønsker/intensjoner.
17
r F I d / e P C h ø S t K O N F e r an S e Fra rå ell til skiferkunst med store RFID-gevinster Minera-konsernet gjør grå ell til kunst! Hvert år selges skifer for over 200 millioner kroner til kunder i 25 land. En viktig utfordring var å få skikk på logistikken. Løsningen lå i RFID/EPC og en GPS-løsning. Den var så bra at RFID Live 2010 i Orlando kåret den til årets beste RFID-implementasjon. Vi meislet ut en av verdens mest avanserte produksjons- og logistikkløsninger, sa daglig leder egil Sørflaten i ACT Innovation AS. et elektronisk lokk. I korthet omfatter løsningen et elektronisk lokk over produksjon og logistikk, helautomatisk produksjon, ingen inntasting av produksjon, ordre eller tilbakerapportering og null feil-prinsipp. Løsningen gjør bruk av mellomvaren portalrfid for totalintegrasjon av RFID-løsninger og superdagfinn for sporing, merking og logistikk. Det er skreddersydde softwareløsninger sammen med hardware. I løsningene inngår integrasjon med ERPsystemer, PDA, truckterminaler, GPS, skrivere og portaler. Man følger alle internasjonale standarder som er gitt av EPCglobal og GS1. mineras utfordringer. - Utfordringen til Minera er å tjene penger selv om 95 prosent av ellet er skrap! Det å omforme rå ell til skifer krever unik kompetanse og effektive arbeidsprosesser. Man skal splitte ellet uten å ødelegge lagene, og styre og bearbeide riktig materiale til ulike produkter gjennom kvalitetsdifferensiering og råvareoptimalisering. Det må videre være optimalisering i fabrikken - åpen og faktisk informasjon, samt effektiv administrasjon og betalingssystem, sa Sørflaten videre. Fleksibel softwareløsning. Han fortalte videre om portalrfid, selskapets egenutviklede og kraftige mellomvare som spiller sammen med Visma og linjestyring hos Minera. - Dette er en fleksibel softwareløsning som gir god mulighet for å tilpasse løsningen til ulike behov. Sammen med ERP- 18 Minera-konsernet leverer skifer for ca. 200 millioner kroner i året til kunder i 25 land. Her er skifer brukt som veggkledning.
- Dette er en fleksibel softwareløsning som gir gode muligheter for å tilpasse løsningen til ulike behov. Sammen med ERPløsningen og super- DAGFINN får vi komplette prosesser i produksjon og logistikk, sier Egil Sørflaten i ACT Innovation. løsningen og superdagfinn får vi komplette prosesser i produksjon og logistikk. Systemet opererer raskt i produksjonsmiljøet, det er åpenhet det vises hva som faktisk skjer og vi følger standarder GS1, EPC og EPCIS, fortsatte han. leser pallen i snøhaugen. - Åtte steinhuggere hugger opp blokker med skarp meisel. Den samme meiselen brukes på PC-skjermen! Med RFID-kort registrerer operatørene seg i akkordsystemet ved oppstart, og velger produkt for produksjon. - Pallene er RFID-merket, og RFID-teknologien gjør det mulig å lese pallen ute i snøhaugen. Den samme teknologien sørger for at pallen som lagres ute, blir knyttet til hjullasteren og det er en unik lagerlokasjon med koordinater. GPS-mottaker og trådløs kommunikasjon knytter hjullasteren til ACTs systemløsning, sa Sørflaten. SuperdagFINN og utekspedering. Hele ordren hentes ned fra Visma og leses automatisk inn i superdagfinn. Fører av hjullaster får nøyaktig informasjon om produktnummer med kvadratmeter, løpemeter eller antall. Et digitalt kart hjelper føreren med å vise hvor produktene står. Egen posisjon og korrekt produkt blinker rødt. Ved henting av paller synliggjøres pallens identifikasjon ved hjelp av filtrering og valg på skjerm. Sanntids oppdatering. Kartet på kontoret viser alle hjullastere i bevegelse i terrenget. Med hjullasterens markør kan man se hvilket ordrenummer føreren jobber med, samt hvilken pall som er på gaffelen. Informasjonen om kvadratmeter, løpemeter og antall oppdateres automatisk etter hvert som paller hentes. Med et tastetrykk i trucken eller på PCen RFID - rask vekst og leveranseproblemer Det globale RFID-markedet opplevde bare en liten nedgang i forbindelse med finanskrisen. Analyseselskapet Gartner melder nå om en vekst på 31 % i år, og en enda større vekst neste år. Etterspørselen etter RFID-lesere og brikker er stor, og det meldes om at flere leverandører har lange leveringstider. Wal-Mart satser nå på merking av klær for butikker, og har plassert noen gigantordrer. ABI Research spår en årlig vekst 40 prosent på bruk av RFID til Asset Management de neste fem årene. kan man skrive ut pakkseddel, fraktbrev, avviksliste m.m. Ordredata sendes linje for linje tilbake til Visma. Mottakeren mottar detaljert forsendelsesinformasjon. Transportøren på sin side mottar en elektronisk hentemelding. - Dette innebærer at steinen paradoksalt nok kan spores, sa Sørflaten. gir gevinster. Løsningen har gitt Minera bedre råvarestyring og kontroll av produktene, forbedring av kvalitetskontroll og jevnere kvalitet, raskere tilbakemelding på innsats når det gjelder akkordbetaling, samt forenkling av administrasjon med automatiske plukklister og betalingssystem. Videre omfatter det oppdatert status og sporing på lager, status når det gjelder opplastning og utskipning med deling av informasjon med transportør og kunde. 19
r F I d / e P C h ø S t K O N F e r an S e Sporing av containere gir effektivitet og gevinster Sporing av containere på forsyningsbasene er en del av logistikkprosessen i Statoil med grensesnitt til flere aktører. Krav til RFID-merking av containere for offshorebruk er en av de største utfordringene. Nå pågår et spennende pilotprosjekt. RFID-sporing av materiell i forsyningskjeden skjer hos leverandør, under transport, hvor på basen enheten befinner seg inspeksjon ved varemottak, mellom lagring samt lasting og lossing før forsendelse til plattform. For operasjonsrommet som overvåker de seks forsyningsbasene er det viktig til enhver tid å ha dokumentert informasjon som går på hvem, hva, hvor og når, sa magnar gregersen i Statoils logistikkdivisjon. Felles standard. - Det var helt avgjørende å få en felles standard på plass - dette måtte skje gjennom Oljeindustriens Landsforrening (OLF). Nå er de største operatørene og leverandørene enige om en felles standard, som nå er en guideline. Det dreier seg om en felles bransjestandard for olje- og gassindustrien, og målet er tilpasning til ISO 15926 og ISO 15459. Standarden omfatter bruk av RFID på personell på plattformene, containere, boreutstyr og mobilt utstyr. Dette arbeidet er man godt i gang med, fortsatte han. Utfordringer. Det er spesielle utfordringer når det gjelder offshorekrav til RFID-brikker. Disse må kunne operere i eksplosjonsfarlige områder. Kravene er strenge, de må være sertifisert for sone 1. Nå er det brikker sertifisert helt ned til sone 0! Videre er det krav om leseavstand på to meter, og at informasjonen må kunne leses fra alle fire sider på containeren. Containere får mye juling, så plassering av RFID-brikker på utsiden var ikke aktuelt. I stedet valgte man å plassere brikken på innsiden, og nå testes denne løsningen ut. rfid-portal. All RFID-trafikk inn og ut av forsyningsbasen blir registrert i en RFIDportal, og baseområdet har en egen containerpool hvor inn- og utgående logistikk blir registrert og kontrollert. Portalen har en leseavstand på 10-12 meter. Ca. 80 prosent av volumet blir returnert. Det er lokalisering med GPS inne på baseområdet med lokal server med kartfunksjon, samt logging av alle hendelser. - Dette gjør at vi kan planlegge lastene bedre og oppnår dermed økt effektivitet. Det er snakk om betydelige besparelser, men i fremtiden ser vi enda større gevinster for eksempel når det gjelder RFID-identifikasjon av borerør og sporing i logistikkkjeden. Her er potensialene enorme, sa Gregersen. Store gevinster. Gevinstene ved å ta i bruk RFID-merking er mange. Man unngår feilregistrering av vekter og får etablert identifikasjon av containere. Kran- og truckførere har hundre prosent fokus på sine arbeidsoppgaver man bruker ikke tid og fokus på manuelle loggrutiner. Videre er det automatisk varsling for lastbærere som må resertifiseres. - Vi får vesentlig bedre sporbarhet av lastbærere i forsyningskjeden og manuelle rutiner blir automatisert. Antall leiedøgn blir redusert som innebærer klare besparelser spesielt på leiet utstyr, og containerparken blir utnyttet bedre. Datakvaliteten bedres noe som betyr reduserte kvalitetskostnader. Det tar kortere tid å lete opp containere i baseområdet, planleggingshorisonten økes og vi får en mer effektiv returprosess, sa Gregersen. 20 - Det er store gevinster å hente ved å etablere et RFID-system for identifikasjon av containere, sier Magnar Gregersen i Statoil.
De største operatørene og leverandørene i olje- og gassindustrien er enige om en felles standard, som nå er en guideline for sporing av containere. 21
r F I d / e P C h ø S t K O N F e r an S e Data og statistiske analyser åpner spennende muligheter - Det handler ikke bare om informasjon i sanntid, men hva som blir det sannsynlige scenario i ettermiddag, neste uke eller i et enda lengre perspektiv. Når ting kommuniserer, åpner det seg utrolige muligheter når det gjelder å distribuere data fra maskin til maskin. Bedre innsikt gir oss bedre forretningsmuligheter. Det sa espen braathe fra Information Management Europe i IBM da han i sitt foredrag tok for seg veien mot en smartere verden med fokus på Internet of Things (IOT) -Vi må ha synlighet og kunne gå på tvers. Da må vi ha et felles stammespråk. IBM har snudd 180 grader og går nå fullt og helt for åpne standarder. Her er EPC Global helt sentral, sa han. 22 Innovasjon i fokus. IBM satser tungt på innovasjon for stadig å optimalisere samspillet mellom data og forretningsprosesser, og legger vekt på evnen til å se i glasskulen. - Vi må være i forkant. Da er det viktig å stille spørsmål om hvilke forretningsmodeller og forbedringsområder som er interessante i 5-10 års perspektiv, fortsatte Braathe. enorm tilgang på data. - Vi får enormt med data tilgjengelig på tvers av bransjer og organisasjoner, mulighetene for automatisk datafangst vil øke som følge av bedre grunndata for å identifisere ned på individnivå. Men samtidig dukker det opp stadig flere juridiske og moralske spørsmål. Når vi bygger sammen og integrerer, er det også et spørsmål om kapasitet. Dagens sensornettverk har ikke store nok harddisker. Filtrere data. I en slik situasjon aktualiseres filtrering av data å legge inn intelligens slik at vi sikres data vi kan stole på og bruke. - Flere løsninger kan leve side om side. Det handler om semantikk hele veien. Vi må i økende grad fokusere på rensing av data og sette opp semantiske prosesser. I tillegg er det viktig med innsyn in handelspartnernes verdikjeder og se på disse som en integrert del av sine egne. Dette åpner for nye kombinasjoner i samspillet mellom datasiloer, sa Braathe. Fremtidsanalyser. Det er spennende å se verdikjeden i sanntid. Men enda mer spennende er det å se sannsynlige fremtidsscenarier og hva denne informasjonen vil kunne bety for virksomheten. Her kan historikk kobles sammen med statistiske analyser, og man ser resultater og konsekvenser på en helt ny måte. - Dette har så vidt begynt, sa Braathe og trakk frem mulighetene som åpner seg for eksempel når det gjelder trafikkavvikling. I Shanghai er IBM med i et prosjekt som sikrer bedre flyt i trafikken ved å integrere historikk og statistikk. Man kan for eksempel fortelle bilistene hvor det vil oppstå køer og problemer om en time eller to på bestemte strekninger. I tillegg får man anbefalt alternative kjøreruter. For at ikke alle skal bruke de samme kjørerutene og nye problemer skal oppstå, anbefales ulike alternativer. Dette er bare ett av flere spennende eksempler på hva man kan få til ved å sammenkoble data og analyser, sa han.
- Vi må ha synlighet og kunne gå på tvers. Da må vi ha et felles stammespråk, sa Espen Braathe fra IBM. Her har man snudd 180 grader, og går nå for åpne standarder hvor EPC er sentral. 23
g S 1 S m a r t C e N t r e Stor interesse for Asset Tracking og fremtidsbutikker Showcase i GS1 Smart Centre er populære. I forkant av RFID/EPC Høstkonferanse presenterte senteret showcases innen Asset Tracking og fremtidens butikk. Begge showcasene var fulltegnet, og spørrelysten var stor. Dette er en møteplass for effektiv handel og logistikk. Her skal vi skape smarte løsninger for fremtiden. Sentralt står involvering. GS1 Smart Centre er således et unikt tilbud, sa leder for RFID-løsninger roar lorvik da han ønsket de to gruppene velkommen. 50 showcases. GS1 Smart Centre har fire pilarer Smart fabrikk, Smart transport, Smart grossist og Smart butikk. Dermed har man dekket hele verdikjeden. Tilbudene omfatter blant annet kurs, seminarer, testing innen for eksempel RFID, strekkoder og elektroniske meldinger samt rådgivning. - Vi tar sikte på å kunne tilby omkring 50 showcases, sa Lorvik videre. asset tracking. Han pekte på at RFID og EPC som er en global standard, gir full kontroll i forsyningskjeden gjennom til enhver tid å ha sporingsinformasjon om produktene. Statoil har utviklet en logistikkportal, og her registreres alle hendelser via en EPCIS-løsning. Denne sikrer registrering og oppdatering av hvor containere med kostbare reservedeler til enhver tid befinner seg. - Løsningen er helt unik, sa Lorvik. Sporing av containere. Showcaset i Asset Tracking er et eksempel fra Swire Oilfield Services, som er ledende internasjonal leverandør av lastebærere containere, baskets og kjemikalietankere. Selskapet har bidratt med containeren som er plassert i GS1 Smart Centre. - Aktive RFID-brikker er plassert på innsiden av containeren, og har opp til 40 meters rekkevidde når det gjelder avlesning. Det er mobil lesing og GPS i truckene, slik at systemet hele tiden varsles ved flytting. Med omkring 200.000 containere i 45 varianter og tilknytning til SAP/ERP-systemet med en egen applikasjon, er det et svært kostnadseffektivt system, sa Frank wehus fra Identec Solutions Norway. - Samarbeidspartnere får mulighet til å dele transittlokasjon, tilgjengelighet og status på utstyr og aktiva i verdikjeden. Dette innebærer at operatørene får vite om utstyr er i rute for ankomst til baser og plattformer, mens serviceselskapene tidlig får synlighet av utstyrsmobiliseringer og returer, sa Lorvik. Smart butikk. Showcaset som fokuserte på fremtidsbutikkene var delt i to. Den første delen tok for seg Future Apparel hvordan man skaper opplevelser for kunden, og kan utnytte dette til økt salg. bjørnar Klein reinertsen fra Hrafn presenterte løsninger i Bogart i Trondheim. Kunden kan selv via en informasjonsstasjon se om klærne man er interessert i er å få i andre størrelser og farger ved å holde RFIDbrikken mot skjermen. Alle varer som ankommer butikken blir merket med en prislapp, som også er en RFID-brikke. Varer leses av automatisk når de tas inn og/eller ut av lager. Dette gir mulighet til kontinuerlig lagerstatus. Showcaset i Asset Tracking med fokus på containere i tilknytning til Høstkonferansen var svært populært. Caset ble presentert av GS1 Norway og EDB. 24 Raymond Walmestad og Ivo Ølstern fra Visma Retailpres selvbetjeningsløsninger, som forenkler kundens valg og
Roar Lorvik fra GS1 Norway orienterte deltagerne om de mulighetene GS1 Smart Centre representerer når det gjelder effektiv handel og logistikk. GS1 Smart Centre har fire pilarer Smart fabrikk, Smart transport, Smart grossist og Smart butikk. - Tiden som gikk med til vareopptelling er redusert fra 10 til én time. Man har hele tiden oversikt over hvor varen er, salgsprosessen er effektivisert og kundeservicen er økt. Lead time og varebeholdning er redusert, det samme er svinnet, sa Klein Reinertsen. Selvbetjeningsløsninger. Visma Retail har egen stand i GS1 Smart Centre. Her demonstrerer man RFID kasse, selvskanning (shop and drop), interaktiv kundeskjerm og elektronisk hylleforkant. - Selvbetjeningsløsninger forenkler kundens valg og kjøpsprosess. Man slipper køer. Dermed blir hele kundeopplevelsen mer positiv. Selvbetjent utsjekking og betaling frigjør kassepersonell, og kundene får bedre service med flere ansatte ute i butikken. Undersøkelser viser at kundene handler mer og er lengre i butikken når de kan skanne varene selv, sa markedsansv. raymond walmestad i Visma Retail. - Dessuten liker kundene ny teknologi. Man kan utnytte kassen til mer enn å selge varer for eksempel ved å tilby salg av gavekort, ladekort for mobil, tipping, bankog posttjenester og andre elektroniske tjenester, sa Ivo ølstern fra Visma Retail. - Med RFID kan varebestilling automatiseres i forhold til hvor mye varer som er i butikk og bestillingstider hos leverandører. Varetelling gjennomføres på ti minutter, sa Walmestad. enterte en smakebit av fremtidsbutikkene med ulike kjøpsprosess.. - Ved en informasjonsstasjon kan kunden selv se om klærne man er interessert i er å få i andre størrelser og farger, sier Bjørnar Klein Reinertsen som presenterte en løsning fra Bogart i Trondheim. 25