Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Saksbehandler: Thore Egeland Deres ref.: 27.04.2007 Vår dato: 31.10.2007 Tlf.: 38 17 66 75 Vår ref.: 2007/2542 Arkivkode: 461.3 Returkraft AS Vesterveien 3 Postboks 393 4664 Kristiansand S Returkraft as, Kristiansand kommune - Avfallsforbrenningsanlegg med energigjenvinning Oversending av utslippstillatelse ---------------------------------------------------------------------------- -- Fylkesmannen i Vest-Agder oversender med dette utslippstillatelse til avfallsforbrenningsanlegg med energigjenvinning på Langemyr i Kristiansand kommune. Vedtaket kan påklages til Statens forurensningstilsyn (SFT) innen 3 uker. Vi viser til søknad fra Agder Energisentral av 27.04.2007 og øvrig kontakt i saken. Fylkesmannen gir med dette utslippstillatelse til avfallsforbrenningsanlegg med energigjenvinning. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brevet. Tillatelsen er gitt i medhold av forurensningsloven av 13. mars 1981, 29, jf 11 og 16 og forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) 10-4. Det søkes også om tillatelse til å brenne restavfall innblandet mindre mengder farlig avfall. Normalt er det SFT som gir slik tillatelse. Fylkesmannen har i mail av 28.06.2007 fra SFT fått delegert myndighet til å regulere brenning av mindre mengder farlig avfall ved forbrenningsanlegget i Kristiansand. 1. Sakens bakgrunn Agder Energisentral as (under stiftelse) som oversendte søknaden om utslippstillatelse er nå formalisert i et registrert aksjeselskap Returkraft AS. Som eiere av Returkraft AS står Renovasjonsselskapet for Kristiansandsregionen (RKR) AS og Agder Renovasjon DA. Det søkes om godkjenning av et anlegg for forbrenning av kommunalt restavfall og næringsavfall. Tillatelsen betinger at avfallet som skal behandles i anlegget er sortert og materialgjenvunnet i den grad kostnadene og de samlede miljøfordeler ved dette står i rimelig forhold til de alternative kostnadene ved forbrenning og energigjenvinning. Anlegget består av følgende enheter (installert effekt i parentes) Avfallsforbrenningsovn (15 tonn/time (brennverdi 13 MJ/kg)) Oljebasert tilleggsvarme/støttebrenner (2 x 18 MW, som sjeldent er i drift) Besøksadr. Tordenskjoldsgate 65 E-post postmottak@fmva.no Postadr. Serviceboks 513, 4605 Kristiansand Hjemmeside http://www.fylkesmannen.no/va Telefon 38 17 66 00 Telefaks 38 17 60 13 Org.nr. NO974 762 994 Bankgiro 7694.05.01381
Side 2 av 13 Avfallsforbrenningsdirektivet er nå implementert i norsk regelverk ved kapittel 10 i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften). Vedlagte tillatelse med vilkår gjelder fra dags dato. Tillatelsen er en henvisningstillatelse der mange av vilkårene viser til bestemmelser i avfallsforskriften kapittel 10 (forbrenning av avfall) og de vedleggene til dette kapittelet som er relevante. Anlegget omfattes av EUs direktiv om integrert forebygging og begrensning av forurensning (IPPC-direktivet) ettersom kapasiteten er større enn 3 tonn pr.time, jf forurensningsforskriftens kapittel 36, vedlegg I. 2. Generelt om tillatelsen De utslippskomponenter som anses å ha de største miljømessige konsekvenser er regulert i tillatelsen. Det er viktig å være oppmerksom på at bedriftens forurensninger isolert sett er uønsket, og at bedriften plikter å holde utslippene på et slikt nivå at unødvendig forurensning unngås, jf forurensningsloven 7. Det er også bedriftens ansvar å sørge for at utslipp av komponenter som det ikke er satt spesifikke grenser for i denne tillatelsen, blir holdt på et nivå som ikke fører til skade eller ulempe for omgivelsene. Ved vurdering av hva som regnes som unødvendig, skal det legges vekt på om skader eller ulemper i naturen som følge av forurensningen kan reduseres med tilgjengelig teknologi innenfor rimelige kostnader for bedriften. Dersom bedriften overdras til ny eier, skal melding sendes Fylkesmannen senest 1 måned etter eierskiftet. Det gjøres oppmerksom på at eierskifte kan medføre endringer i tillatelsen i samsvar med forurensningsloven 18. Fylkesmannen gjør oppmerksom på at selv om visse forurensningsskader i enkelte tilfeller må påregnes som følge av de utslipp tillatelsen gir anledning til, er ikke bedriften dermed fritatt for plikt til å betale erstatning eller vederlag etter granneloven, jf forurensningsloven 56. For ordens skyld gjør Fylkesmannen også oppmerksom på at unnlatelse av å overholde utslippsvilkårene er straffbart etter forurensningsloven og straffeloven. 3. Saksbehandling Agder Energisentral as (under stiftelse) har i brev av 27.04.2007 søkt om tillatelse etter forurensningsloven til etablering av at avfallsforbrenningsanlegg på Langemyr i Kristiansand kommune. Det er foretatt en konsekvensutredning av anlegget i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. Reguleringsplan med konsekvensutredning er oversendt Kristiansand kommune for videre behandling. Fylkesmannen forutsetter at planen godkjennes. (Endelig godkjent 13.06.2007) Søknaden er lagt ut til offentlig ettersyn i perioden 10.05.07 til 10.06.07. Det er kommet inn 4 høringsuttalelser innen fristens utløp i saken som kommenteres nedenfor. I tillegg er det kommet to kommentarer/uttalelser i ettertid som også er kommentert. Søknadens innhold(utdrag) Returkraft AS er tiltakshaver for anlegget. Anlegget søkes plassert i et industriområde ca 5 km nord for Kristiansand. Flere lokaliseringer har blitt vurdert.
Side 3 av 13 Anlegget vil bli bygget og drevet i overensstemmelse med de krav til avfallsforbrenningsanlegg, som fremgår av Avfallsforskriftens kap 10. Bygging og drift vil være i henhold til retningslinjene i Reference Document on Best Available Techniques for Waste Incineration, August 2006, European Integrated Pollution Prevention and Control Bureau. Anlegget bygges som et ristefyrt anlegg. Anleggets kjel vil bli konstruert for produksjon av elektrisitet, og til fremstilling av varmt vann til fjernvarmenettet. Det bygges en skorstein på 75 meter. Avgassene vil bli renset for alle vesentlige forurensningskomponenter. NO x utslippene vil bli redusert maksimalt. Endelig utforming av røykgassrensningen er ikke beskrevet pga at endelig leverandør ikke er bestemt(ulike løsninger). Utslippskravene i avfallsforskriften kap 10 vil overholdes med god margin. Det vil ikke bli sluppet ut noe prosessavløpsvann. Det søkes om mottak og forbrenning av inntil 120 000 tonn avfall/år(15 tonn/time). (avfallstypene er nærmere spesifisert i vilkårene til tillatelsen) Mottak, veiing, registrering, lessing og lagring av avfallet vil skje i henhold til aktuelle BAT (best tilgjengelige teknologi) dokumenter. Det samme gjelder forbrenning/etterbrenning, avgassrensning og askeuttak/støvuttak. Det installeres kombinert posefilter og scrubber for å redusere utslipp av sure gasser(hcl, HF, SO 2,SO 3,, støv og tungmetaller). I tillegg tilsettes ammoniakk (NH 3 ) eller urea til røykgassen for å redusere NO x. Forbruket av råstoffer utenom mottatt avfall er estimert til følgende pr. år: Stoff Forbruk pr.år Vann 40.000-64.000 m 3 Kalsiumhydroksyd 1760 tonn Aktivt kull/hok (herdofenkoks) 60 tonn Natriumhydroksyd (27 %) 160 tonn Ammoniakk (25 %) 560 tonn Den primære energikilden er mottatt avfall. Anlegget vil kunne motta elektrisk energi fra nettet etter behov. Anlegget vil forbruke små mengder med olje for å oppnå krevd forbrenningstemperatur (oppstart/nedstengning). Røykgasstemperaturen skal være minimum 850 grader celsius i 2 sekunder. Dampproduksjonen fra forbrenningsanlegget vil bli utnyttet til en kombinert produksjon av elektrisitet og varme. Elektrisiteten er planlagt avsatt til el-nettet og varmen er planlagt levert på fjernvarmeanlegget til Agder Energi Varme. Ved en forbrenning av 120 000 tonn avfall/år er det beregnet en total energiproduksjon på 360 GWh. Det legges til grunn at det ved oppstart i 2010 skal tas imot 60 000 tonn avfall økende til 80 000 tonn i 2011 og 120 000 tonn i 2012. Av produsert energi planlegges det å levere ca. 45 GWh som elektrisitet på nettet fra starten i 2010, stigende til 90 GWh i 2012. Levert energi til fjernvarme er beregnet til 88 GWh i 2010 økende til 225 GWh i 2019, men vil være avhengig av utbygningstakten av fjernvarmenettet. Ved en slik levering vil det i 2019 være
Side 4 av 13 85 % energiutnyttelse. Det er beregnet at det i hele perioden fra oppstart av anlegget vil være over 50 % energiutnyttelse. Anlegget vil ikke medføre utslipp til vann, jord eller grunn. Forventede utslipp til luft er opplistet i følgende tabell: Det forventes at utslippgrenseverdiene i tillatelsen(jf vilkårene) overholdes med god margin. Miljøtilstanden i området er beskrevet i konsekvensutredningen som er utarbeidet. Etter en samlet vurdering konkluderes det med følgende: For øvrig vises det til søknaden i sin helhet hvor blant annet ulike forurensningsbegrensende teknologier er beskrevet. Hovedkomponentene i de valgte teknologier er beskrevet i søknadens kap 12. Det søkes om dispensasjon fra kravet i avfallsforskriften om kontinuerlig måling av HF med begrunnelse at dette kravet vil være overholdt dersom HCL utslippskravet overholdes. Det søkes også om fritagelse fra kravet om dokumentasjon for overholdelse av kravet på 150 mg/nm 3 for 95 % av alle 10-minuttersmiddelværdier av CO med begrunnelse av at dette er måleteknisk uhensiktsmessig. CO ønskes målt
Side 5 av 13 kontinuert og dokumentasjon for overholdelse av CO-kravet vil angis som alle halvtimesmiddelverdier på 100 mg/nm 3. 4. Høringsuttalelser Kristiansand kommune Uttalelsen fra Kristiansand kommune er vedtatt i formannskapet 20.6.07 basert på saksfremstilling datert 8.6.07. Kristiansand kommune er positiv til planene som legges frem for forbrenningsanlegget. Det bes om at anlegget dimensjoneres slik at dagens materialgjenvinning ikke blir skadelidende. Kommunen mener det legges opp til en relativt stor leveranse til AE varme sitt fjernvarmenett, og mener det kan bli tilgjengelig mer varme enn fjernvarmenettet kan ta imot. Det bes om at utnyttelsen av avfallsvarme og spillvarme samlet blir høy. Kommunen mener det er en akseptabel plassering av et slikt anlegg. Kommentar fra Agder Energisentral Grad av gjenvinning ift dimensjonering av anlegget er behandlet gjennom konsekvensutredningen. Her forutsettes det at dagens ordninger for materialgjenvinning skal videreføres og styrkes også ved etablering av AES. Dimensjoneringen av anlegget er ikke tatt opp som tema i utslippssøknaden etter som alle krav til utslipp jfr avfallsforskriften skal imøtekommes. Anleggets dimensjonering er godt tilpasset fremtidig energiavsetning samtidig som den valgte kapasitet er tilpasset behovet for alternativ behandling av restavfall fra Agder i de neste 10 20 år. Av produserte energi fra anlegget vil noe bli omformet til elektrisk strøm som blir levert på nett, noe av energien går inn i AE Varme sitt fjernvarmenett og den energi som da ikke er benyttet blir kjølt bort. I de første årene etter oppstart, fra og med 2010, vil det bli noen år der produsert energi fra anlegget er mer enn summen av det som går til strømproduksjon og til fjernvarmen, dvs bortkjøling av energi er nødvendig. Bortkjøling av energi med samtidig produksjon av el er også nødvendig i sommermånedene da energiavsetningen i fjernvarmen er mindre. Energi leveransen fra anlegget til fjernvarmen må ses i sammenheng med utbyggingstakten av fjernvarmenettet. AES vil oppfylle krav om min 50 % energigjenvinning. Kommentarer fra Fylkesmannen Det er i vilkårene til tillatelsen stilt krav om at reglene i avfallsforskriften skal overholdes. Det vises spesielt til avfallsforskriftens kapittel 10. Det stilles også krav om at avfallet skal materialgjenvinnes i størst mulig grad før restavfallet går til forbrenning. Videre stilles det krav om en energigjenvinning på minst 50%. Fylkesmannen vil kunne stille strengere krav til energigjenvinning dersom dette viser seg å være teknisk og økonomisk mulig. Plasseringen av anlegget ble avgjort i planprosessen og vil ikke bli berørt i behandlingen av utslippsøknaden. Ytre Strai vel, YSV YSV har kommentert plasseringen av anlegget og vurderinger av tomtealternativer i sin uttalelse til utslippssøknaden. De ønsker en ny konsekvensutredning med flere tomtevalg. De er bekymret for konsekvensene
Side 6 av 13 for nærmiljøet, forurensingen fra anlegget og hvilke annen type industri anlegget vil tiltrekke seg. YSV kommenterer også ulemper med økt tungtrafikk til forbrenningsanlegget. Videre kommenteres at Straisbekken som er en viktig gytebekk for laks og sjøørret har forgreininger helt frem til Langemyr og mener dette er avfeid i konsekvensutredningen som er gjennomført. Kommentar fra Agder Energisentral YSV tar først og fremst opp temaer som er behandlet gjennom konsekvensutredningen. Konsekvensutredningen har vært behandlet av lokale og regionale fagmyndigheter. Konsekvensutredningen og valg av plassering av AES ble vedtatt av Kristiansand Bystyre 13.6.07. Plassering av anlegget er ikke et tema i utslippssøknaden, det gjøres kun vurderinger av om den aktuelle plasseringen oppfyller alle krav ift utslippskonsentrasjoner, støy, påvirkning på nærmiljø osv. Disse kravene er satt gjennom internasjonale regelverk. På enkelte områder er kravene gjort strengere i Norge. I sin behandling vil FMVA sette krav til anlegget for de grenseverdier som skal gjelde for å overholde alle krav. Eventuell tiltrekking av andre næringer er ikke et tema i utslippsøknaden. Trafikksituasjonen er heller ikke tema i utslippsøknaden. Dette er behandlet i konsekvensutredningen som er vedtatt. Forholdet til Straisbekken er ikke tatt opp ettersom anlegget ikke skal slippe ut spillvann. Det vil kun være utslipp av sanitæravløpsvann til kommunalt nett. System for håndtering av overflatevann vurderes i forhold til eksisterende nett for dette. Uttalelsen fra YSV vurderes til ikke å berøre temaer som behandles i utslippssøknaden. Kommentarer fra Fylkesmannen Anlegget skal ikke ha utslipp av betydning til vann eller grunn. Utslippene til luft vil bli strengt regulert. Ved behandlingen av utslippsøknaden er det kun de forurensningsmessige forhold som er vurdert. Det er lagt vekt på at luftkvaliteten i nærliggende boligområder ikke skal forringes. I den grad trafikkforholdene vil forverres i området vil Fylkesmannen kunne fastsette vilkår om korrigerende tiltak. I vilkårene til tillatelsen er det stilt relativt strenge krav til støy fra anlegget. Reidun Bue Påpeker at huset hennes ligger nærmere anlegget enn 400 meter som er angitt i konsekvensutredningen. Videre påpekes at huset ligger innenfor gul sone på støysonekartet og hun mener kravet til støy tillater mer støy ved bolig om natten. Hun mener også at det skal benyttes et annet kartgrunnlag der boliger kommer tydeligere frem. Kommentar fra Agder Energisentral Avstanden til huset er ca 270 meter som oppgitt i uttalelse. Huset ligger innenfor gul sone på støykartet. Den gule sonen er imidlertid kun med på støykartene som inkluderer RV 9. Det betyr at det er riksvegen som er det vesentligste bidraget til støy i området og ved huset spesielt. Fortolkningen av støygrenser på natten som fremkommer i uttalelsen er ikke korrekt. Kravene er strengere om natten. Om natten er støykravet ved bolig maks 40 db ihht retningslinje 1442 støy i arealplanlegging. Dette kravet er også inntatt i utslippssøknaden. AES må overholde dette kravet.
Side 7 av 13 Kommentarer fra Fylkesmannen Dersom støykravene i tillatelsen overholdes vil anlegget etter Fylkesmannens vurdering ikke bidra vesentlig til støynivået i nærliggende boligområder. Tollpost Globe Er positive til etableringen av AES på Langemyr. Andre kommentarer innkommet etter høringsfristens utløp. Helge Refsnes påpeker at småpartiene ikke var informert tilstrekkelig før de fikk den til avgjørelse. Videre anmodes Fylkesmannen om å gå ekstra inn i saken og viser her til problemer med enkelte tyske forbrenningsanlegg. Han påpeker også at det er betenkelig at det ikke foreligger plasseringsalternativer. Pensjonistpartiet opplyser at de fremmet et utsettelsesforslag til kommunen med begrunnelse at det ikke forelå alternativer å velge mellom. Kommentarer fra Fylkesmannen Flere alternative plasseringer er vurdert i planprosessen. Dette er som nevnt ovenfor ikke tema i konsesjonsbehandlingen nå. Temaene her er i hovedsak å ivareta forurensningslovens bestemmelser angående utslipp til luft, vann eller grunn, samt påse at eventuelle utslipp ikke medfører helse- eller miljøskader i nærmiljøet. Det fastsettes blant annet krav til at luftkvalitetsnormene i forurensningsforskriftens kapittel 7 skal overholdes. 5. Fylkesmannens begrunnelse for vedtaket Fylkesmannens vedtak innebærer at forbrenningsanlegget får krav som tilfredsstiller kapittel 10 i avfallsforskriften og EUs IPPC-direktiv. De nye kravene representerer strengere krav enn det som tidligere utslippstillatelser til denne type anlegg er basert på. Tillatelsen er delvis en henvisning til avfallsforskriftens vilkår. Det er gjennomført konsekvensutredninger og spredningsberegninger av utslipp til luft som alle viser at den samlede miljøpåvirkning ved omsøkt tillatelse til forbrenning av avfall er akseptabel. Fylkesmannen er av den oppfatning at regionen har behov for et slikt anlegg, og at det er en miljømessig gunstig måte å behandle denne type avfall på i fremtiden. Forutsetningen er at anlegget har en høy energigjenvinning. SFT har varslet forbud mot å deponere nedbrytbart avfall fra 2009. En viktig konsekvens av dette er at det ikke lenger blir mulig å deponere restavfall fra husholdningsavfall. Dette betyr at kommuner og interkommunale selskaper som baserer seg på deponering av restavfall må finne en annen sluttbehandlingsløsning. For restavfall som ikke egner seg for annen gjenvinning betyr dette i praksis forbrenning med energiutnyttelse. Utslipp til luft er et sentralt tema ved drift av forbrenningsanlegg. Gjeldende utslippsgrenser er fastsatt i avfallsforskriften. Det stilles krav om at luftkvalitetsnormene i forurensningsforskriftens kapittel 7 skal overholdes. Det er viktig at helse, miljø og sikkerhet ivaretas på en god måte. Spredningsberegningen som er utført av NILU viser at anlegget vil kunne overholde luftkvalitetsnormene med god margin. Det stilles krav om at dette skal dokumenters med målinger under ordinær drift.
Side 8 av 13 Konklusjon Ved vurderingen av hvilke vilkår som skal stilles i utslippstillatelsen har Fylkesmannen vurdert de forurensningsmessige sidene ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper tiltaket for øvrig vil medføre. Det er lagt til grunn at beste tilgjengelige teknikker(bat) skal benyttes. Med de vilkår som er fastsatt mener Fylkesmannen at anlegget ikke vil medføre noen forurensning av betydning i området. Fylkesmannen gjør imidlertid oppmerksom på at det senere kan bli fastsatt enda strengere krav til utslipp og energigjenvinning. 6. Frister for gjennomføring Tillatelsen trer i kraft fra dags dato og alle vilkår skal gjelde fra oppstart av anlegget. Under regulær drift skal det ved konsesjonsmåling og årlig egenrapportering dokumenteres at kravene og tiltakene som kreves i utslippstillatelsen er gjennomført og oppfylt. Målinger og rapportering skal gjennomføres slik det framgår av tillatelsens vilkår 6 Målinger og rapportering. 7. Klageadgang Denne tillatelsen kan påklages til SFT av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen tre uker fra avgjørelsen er kommet fram. Eventuell, begrunnet klage stiles til SFT og sendes Fylkesmannen i Vest-Agder. Med hilsen Tom Egerhei miljøverndirektør Thore Egeland senioringeniør Vedlegg: Tillatelse etter forurensningsloven - vilkår for tillatelse Kopi (med vedlegg) til: 1. Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep. 0032 Oslo 2. KLEIVA VEL v/helge E. Refsnes, Kleiva 12, 4618 Kristiansand 3. Reidun Bue, Setesdalveien 219, 4618 Kristiansand 4. Geir Jønsrud, Leder YSV, Setesdalsv 239, 4618 Kristiansand 5. Tollpost Globe AS
Side 9 av 13 Tillatelse etter forurensningsloven til avfallsforbrenningsanlegg for Returkraft AS gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13.03.1981 29, jf 11 og 16, jf også forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) 10-4. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 25.04.2007 og øvrig kontakt. Tillatelsen er en henvisningstillatelse der mange av vilkårene viser til bestemmelser i avfallsforskriften, kapittel 10 (forbrenning av avfall) og de vedleggene til kapitlet som er relevante for anlegget. Denne tillatelsen gjelder fra dags dato. Overtredelse av vilkårene i tillatelsen kan medføre straff i henhold til forurensningslovens kap. 10. Vi gjør oppmerksom på at tillatelsen ikke fritar konsesjonshaver fra plikter i henhold til annen lovgivning. Bedriftsdata: Anleggseier: Returkraft AS Adresse: Vesterveien 3, 4664 Kristiansand S Foretaksnr: 991590463 Anleggets navn: Avfallsforbrenningsanlegg Langemyr. Anleggets lokalisering: Langemyr, Setesdalsveien 205, gnr 18 bnr 173 i Kristiansand UTM(EURF89): 32 V 6449330 NS 437180 ØV Kommune: Kristiansand Fylkesmannens referanser: Saksnr.: 2007/2542 Bedrift: Returkraft AS Bransje: 40 Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning Kontrollklasse: fastsettes senere Søknadsdato: 25.04.2007 Tillatelsen inneholder krav til: Utslipp til vann: nei med unntak av sanitæravløpsvann Utslipp til luft: Ja Støy: Ja Avfall: Ja Energiutnyttelse: Ja Utslipp fra oljefyrt kjel(er)/støttebrenner(kapasitet): ingen krav
Side 10 av 13 Avfall til behandling: Timekapasitet: 15 tonn/time relatert til brennverdi 13 MJ/kg Årskapasitet: 120 000 tonn/år relatert til gjennomsnittlig effektiv brennverdi 13 MJ/kg Energigjenvinning: 50% stigende til over 80% Driftstid: Kontinuerlig, forventet driftstid omkring 8000 timer/år Følgende avfallstyper kan brennes: Sortert husholdningsavfall, herunder restavfall fra kommunal innsamling restavfall fra gjenvinningsstasjoner hytteavfall Sortert næringsavfall, herunder kildesortert restavfall restavfall fra sentralsortering treavfall fra rivning m.v. sortert plast, papp og papir restavfall som inneholder opp til 1 % klorerte og bromerte flammehemmere eller opp til 5 % CCA - eller kreosotimpregnert tre Annet avfall: 2 000 tonn/år kildesortert lavrisikoavfall fra helseinstitusjoner og lignende 5 000 tonn/år utsorterte bildekk 2 000 tonn/år slam/forurensede jordmasser Dato: 31.10.2007 Tom Egerhei e.f. Miljøverndirektør Thore Egeland senioringeniør
Side 11 av 13 Vilkår for tillatelse til avfallsforbrenningsanlegg på Langemyr i Kristiansand kommune. Dato: 31.10.2007 1. TILLATTE AVFALLSTYPER 1.1 Avfall som det er tillatt å motta og forbrenne Tillatelsen omfatter avfall av følgende kategorier, jf forurensningslovens definisjoner: Sortert husholdningsavfall: restavfall fra kommunal innsamling restavfall fra gjenvinningsstasjoner hytteavfall Sortert næringsavfall: kildesortert restavfall restavfall fra sentralsortering treavfall fra rivning m.v. sortert plast, papp og papir restavfall som inneholder opp til 1 % klorerte og bromerte flammehemmere eller opp til 5 % CCA - eller kreosotimpregnert tre Annet avfall: 2 000 tonn/år kildesortert lavrisikoavfall fra helseinstitusjoner og lignende 5 000 tonn/år utsorterte bildekk 2 000 tonn/år slam/forurensede jordmasser 1.2 Avfall som det ikke er tillatt å motta og forbrenne Tillatelsen omfatter ikke annet avfall enn det som er nevnt i vilkår 1.1. 2. MOTTAK AV AVFALL Bestemmelsene i avfallsforskriften 10-5 gjelder. Smittefarlig avfall skal ikke blandes med annet avfall før forbrenning. jf avfallsforskriften 10-12 3. ANLEGGETS DRIFT Bestemmelsene i avfallsforskriften 10-7, 10-9, 10-10, 10-11, 10-12 og 10-14 gjelder. 3.1 Forbrenningsrester Slagg- og askeprodukter som ikke omfattes av avfallsforskriften kapittel 11 (farlig avfall), kan benyttes som overdekningsmasse el. lignende på godkjent avfallsdeponi. 3.2 Støykrav Følgende immisjonskrav (ekvivalentnivå) skal tilfredsstilles ved berørte bolighus: Dagtid (mandag - fredag): Kveld (mandag - fredag): Søndag og helligdag: Natt alle dager: kl. 0600-1800 50 db(a) kl. 1800-2200 45 db(a) kl. 0600-2200 45 db(a) kl. 2200-0600 40 db(a)
Side 12 av 13 Dersom støyen omfatter tydelige enkelttoner og/eller impulslyd, skal grenseverdien for ekvivalentnivået reduseres med 5 db. Høyeste lydnivå skal ikke overskride grenseverdien for ekvivalentnivået med mer enn 10 db. 3.3 Lukt Anlegget skal utformes slik at lagring av avfall ved anlegget ikke fører til lukt til omgivelsene. Mottakshall og lagringssilo skal til enhver tid holdes under undertrykk og døråpningene være lukket når de ikke er i bruk. 3.4 Energiutnyttelse Forbrenningsanlegget skal utformes, bygges og drives på en slik måte at all termisk energi generert av forbrenningsprosessen utnyttes så langt det er praktisk mulig. Basert på tallene som er lagt frem i søknaden fastsetter Fylkesmannen følgende minimumstall for energiutnyttelse: Gjennomsnitt over tre siste år frem til år 2015 skal det være minimum 50% energiutnytting. Fylkesmannen kan endre dette kravet dersom det er økonomisk eller teknisk grunnlag for det. Kravet vil bli vurdert på nytt når anleggets kapasitet er fullt utnyttet, og senest innen 2015. 4. UTSLIPP TIL LUFT Bestemmelsene i avfallsforskriften 10-15, jf. kapitlets vedlegg V, og 10-16 gjelder. 4.1 Lokal luftkvalitet. Sammensetning, hastighet og temperatur av utslipp fra skorsteinen skal under normale driftsvariasjoner være slik at luftforurensningene ved bakkenivå ikke overskrider grenseverdiene(alle typer) i forurensningsforskriftens 7-6. Dato for oppnåelse trer i kraft straks. For de stoffer som ikke er nevnt i forurensningsforskriften gjelder inntil videre de tall som NILU har lagt til grunn (jf rapport O-206056 mars 2006 fra NILU). Krav til andre stoffer kan bli fastsatt senere dersom de gir skader av betydning. Foreløpig fastsettes følgende krav: 1. Skorsteinshøyden skal være minimum 75 meter over bakkenivå 2. Avgasstemperaturen skal minimum være 80 o C 3. Bedriften skal ved målinger dokumentere at grenseverdiene i forurensningsforskriftens kap 7 overholdes i nærliggende områder. Måleprogram skal fremlegges for Fylkesmannnen før anlegget tas i bruk. 5. UTSLIPP TIL VANN 5.1 Utslippsbegrensninger Anlegget skal ikke ha avrenning fra mottatt avfall og forbrenningsrester. Overflatevann fra trafikkområder skal ledes via avløpssystem med utslipp i sjø. Bedriften plikter å følge de krav kommunen stiller for utslipp av sanitæravløpsvann. Denne tillatelsen griper ikke inn i kommunens rett til å innkreve avløpsgebyr.
Side 13 av 13 6. MÅLINGER OG RAPPORTERING Bestemmelsene om målinger i avfallsforskriften 10-20, 10-21, 10-22, 10-23, 10-27 og 10-28 gjelder. Bestemmelsene om rapportering i avfallsforskriften 10-32 og 10-33 gjelder. 6.1 Middelverdier Middelverdier i denne tillatelsen skal forstås som glidende verdier, hvis ikke annet er bestemt i avfallsforskriften kapittel 10 med relevante vedlegg. 6.2 Måling av hydrogenfluorid og karbonmonooksyd Hydrogenfluorid (HF) skal måles kontinuerlig inntil videre. Ved fremleggelse av dokumentasjon over at utslippene av denne gassen ikke kan overskride utslippsgrensene i avfallsforskriften 10-15 kan Fylkesmannen etter søknad godkjenne andre målemetoder. Utslipp av karbonmonooksyd (CO) tillates målt som angitt i søknaden. 6.3 Rapportering Rapportering skal foregå årlig til Fylkesmannen på standardiserte egenrapporteringsskjema og/eller på ALTINN(web). Rapporteringsfrist er 1. mars. Her skal utslippsdata, avvik i forhold til krav og årlige mengder oppgis. Vedlagt skal følge et kort sammendrag over årets drift som spesifisert nedenfor: Total driftstid Total mengde avfall behandlet fordelt på leverandør Mengder slagg- og askeprodukter samt disponering Mengder støv- og reaksjonsprodukter samt disponering Energi produsert, energi utnyttet og energiutnyttelsesgrad for hver måned, samt snitt for året For parametre hvor det er krav om kontinuerlige målere skal en oppsummering vise variasjonsområder, trendkurver og snittverdier. Dette gjelder både driftsparametre og utslippsparametre til luft. 7. UNORMALE DRIFTSFORHOLD OG VARSLING Bestemmelsene i avfallsforskriften 10-29, 10-30 og 10-31 gjelder. 7.1 Alternativ avfallsdisponering. Ved driftsstans, planlagt og ikke planlagt, kan mottatt avfall (brensel) bare lagres i mottakshall og brenselssilo. Utendørs lagring av mottatt avfall er ikke tillatt. Eventuelle utsorterte avfallsfraksjoner skal lagres skjermet mot nedbør og vind. Beredskapsplan for håndtering av avfallet ved lengre driftstans skal foreligge og godkjennes av Fylkesmannen før oppstart av anlegget.