Utkast til handlingsplan for redusert avhengighet og risiko ved bruk av plantevernmidler (2016-2020)
BAKGRUNN Handlingsplanen fastsetter mål og tiltak for å redusere avhengigheten av plantevernmidler og for å redusere risikoen for negative virkninger av bruken av plantevernmidler på menneskers helse og miljø. Handlingsplaner har i 25 år vært et viktig verktøy for Norge i arbeidet på dette området. Hovedparten av tiltakene i planene har vært finansiert over jordbruksavtalen. Handlingsplanen vil gjelde i perioden 2016-2020 og er den femte i rekken. En arbeidsgruppe med representanter fra Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Landbruksdirektoratet, Mattilsynet, Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet har i samarbeid laget forslag til ny handlingsplan: Handlingsplan for redusert avhengighet og risiko ved bruk av plantevernmidler (2016-2020). Mattilsynet har vært sekretær for arbeidsgruppen. 1. juni 2015 trådte en ny forskrift om plantevernmidler i kraft i Norge. Forskriften gjennomfører EØS-regelverk på plantevernmiddelområdet. Dette gjelder regelverk om godkjenning av plantevernmidler og direktiv 2009/128/EU om bærekraftig bruk av plantevernmidler. Direktivet stiller krav om nasjonal handlingsplan og gir enkelte føringer for innholdet. De fleste tiltak som direktivet stiller krav om er alt på plass i Norge, men noe må utvikles for å oppfylle direktivets krav. Bruk av plantevernmidler utenfor landbruket medfører også risiko for helse og miljø. Slik bruk er mer vektlagt i denne planen enn i tidligere planer. En del av de generelle tiltakene i planen vil bidra til å redusere risikoen knyttet til all bruk av plantevernmidler. Hovedvekten av tiltakene i Handlingsplanen vil fortsatt være rettet mot bruk av plantevernmidler i landbruket. Det dukker stadig opp nye problemstillinger som gir behov for ny kunnskap. Handlingsplanen skal bidra til å utvikle og informere om ny kunnskap. Prosjekter og tiltak under planen kan også bidra til å identifisere forskningsbehov som eventuelt må finansieres over ordinære forskningsbudsjetter. 1
STATUS Det er stor oppmerksomhet rundt riktig bruk av plantevernmidler i norsk jordbruk. Tabell 1 viser risikoutvikling med utgangspunkt i omsetningstall for egne risikoindikatorer for helse og miljø. Gjennomsnittet av 1996 og 1997 er satt som et utgangspunkt med 100 prosent. Omsetningen har variert mye siden dette, noe som hovedsakelig skyldes periodevis hamstring som følge av økte avgifter og variasjoner i prisene på verdensmarkedet. Det er derfor vanskelig å si noe sikkert om risikoutvikling på kort sikt. Omsetningsstatistikken korrigeres ikke for lagerendringer hos forhandlerne. Dette er en av grunnene til at en finner forskjeller mellom omsetningsstatistikken og bruksstatistikken. Statistisk sentralbyrå har gjennomført bruksundersøkelser jevnlig for å kartlegge bruken av plantevernmidler i jordbruket. Det er også utført kartlegging i veksthus i 2008 og 2012. Det foreligger ikke bruksstatistikk for bruk av plantevernmidler utenfor jordbruket. Bruken av plantevernmidler varierer også mye mellom år blant annet som følge av værforhold og variasjoner i hvor stort areal det er av ulike vekster. Tabell 1: Utvikling av helse- og miljørisiko i prosent av 1996/1997-nivå som skyldes bruk av plantevernmidler, samt omsetning i tonn virksomt stoff 2010 2011 2012 2013 2014 Omsetning (tonn virksomt stoff) 735 865 849 793 883 Omsetning i % av 1996/1997 101 118 116 109 121 Helserisiko i % av 1996/1997 73 88 89 79 91 Miljørisiko i % av 1996/1997 58 77 89 80 114 Ser en på de faktiske funnene av rester av plantevernmidler i forrige planperiode var det kun i ett av de fem årene det ble funnet rester av plantevernmidler over grenseverdien i norskprodusert mat og fôr. Også det året det var funn, var andelen svært lav, med funn i 0,4 % av prøvene. En rapport fra Folkehelseinstituttet om plantevernmiddelrester i grunnvann og drikkevann og funn av stoffene enkeltvis eller i kombinasjon, konkluderer med at det ikke er grunn til å forvente negative helseeffekter ved inntak av plantevernmidler gjennom drikkevann. Funnene gir imidlertid grunn til å se nærmere på dette da det er få metabolitter og heller ikke alle plantevernmidler som er med i søkespektret til analyseprogrammet for drikkevann. Videre eksisterer det ikke noen systematisk overvåking av rester av plantevernmidler i drikkevann, verken fra brønner eller vannverk, og heller ikke noe system for innrapportering av analysedata. Gjennom program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) overvåkes forekomst av plantevernmidler i jordbruksbekker i utvalgte jordbruksdominerte nedbørfelt. Resultatene fra programmet i 2011-2013 viser at det i sprøytesesongen finnes i gjennomsnitt 3 midler per analyserte vannprøve. Undersøkelser viser at kombinasjoner av ulike plantevernmidler i miljøet i norske landbruksområder kan utgjøre en risiko for vannlevende organismer. 2
Videre har en undersøkelse avdekket at plantevernmidler fra veksthus (vekt på blomsterproduksjon) kan være en kilde til lokal forurensning for mindre vassdrag og for lokalt grunnvann brukt til drikkevann. Lavdosemidler er en viktig stoffgruppe når det gjelder ugrasbekjemping. Man har tidligere basert seg på data fra EU, og nettopp på grunn av den lave doseringen, antatt at disse stoffene ikke ville utgjøre noen risiko under norske forhold. Man vet nå at denne stoffgruppen både kan være mer persistent og mer mobil under norske forhold enn man tidligere har antatt. Prosjekter finansiert med handlingsplanmidler i forrige periode har gitt konkrete resultater som bedre risikovurdering av plantevernmidler og bedre beslutningsverktøy for når og hvilke skadegjørere det bør gjøres tiltak mot. I tillegg er det utviklet mer kunnskap om alternativer til kjemisk bekjemping og om integrert plantevern generelt. Det har for eksempel blitt arrangert møter og markdager og individuelle besøk hvor den nye kunnskapen er delt med rådgivere og bønder i tillegg til skriftlige publikasjoner. Avgiftssystemet for plantevernmidler ble evaluert i forrige handlingsplanperiode. Rapporten konkluderer med at avgiften har fungert etter hensikten ved at næringsutøvere foretrekker preparater med lavest avgift/lavest pris der det finnes flere alternativer, men at også effektiviteten av preparatene er et viktig element i valg av preparat. Hobbypreparatene har høy avgift, noe som ikke ser ut til å påvirke forbruket i særlig grad. I tillegg til handlingsplanmidler finnes det flere andre miljøvirkemidler i Jordbruksavtalen som kan relateres til bruk av plantevernmidler. Dette gjelder blant annet ordningene: forskningsmidler over jordbruksavtalen, regionale miljøprogram, spesielle miljøtiltak i jordbruket og sentrale og fylkesvise klima- og miljøprogrammidler. Midlene brukes blant annet til å øke kunnskapsgrunnlaget, informere, stimulere til integrerte metoder og tiltak som kan redusere risiko ved bruk av plantevernmidler mv. Det er stadig behov for utvikling av ny kunnskap og det ble påpekt flere kunnskapshull og forbedringspotensialer gjennom egenevalueringene fra handlingsplanprosjektene i forrige planperiode. Klimaendringer er en av grunnene til at det er behov for ny kunnskap. Klimaendringene vil trolig føre til større problemer med skadegjørere i Norge, noe som vil gi økt behov for planteverntiltak. I tillegg kan mer ustabilt vær og økt nedbør føre til at det blir vanskeligere å gjennomføre både kjemiske og mekaniske planteverntiltak til optimal tid. Klimaendringer kan også føre til endringer i nedbryting, transport og miljøeffekter av plantevernmidler. Mål Målsetning for Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (2016-2020) er: Redusere risiko for helse og miljø ved bruk av plantevernmidler og redusere avhengigheten av kjemiske plantevernmidler. 3
Delmål Yrkesbrukere skal ha et bevisst forhold til bruk av plantevernmidler og skal benytte integrert plantevern. Retningslinjer for integrert plantevern i vanlige jordbrukskulturer og de største bruksområdene utenfor jordbruket skal være på plass innen 2017. Godkjente plantevernmidler skal ha minst mulig risiko for helse og miljø under norske forhold og kunnskapen om plantevernmidler under norske forhold skal være god. Forekomsten av rester av plantevernmidler i norskprodusert mat og drikkevann skal være lavest mulig og skal ikke overskride vedtatte grenseverdier. Kunnskapen om forekomsten av plantevernmidler i grunnvann og overflatevann skal forbedres. Forekomsten av plantevernmidler i grunnvannet skal ikke overskride grenseverdien for drikkevann og slik forurensning skal reduseres så mye som mulig. Forekomsten av plantevernmidler i overflatevann skal ikke overskride verdier som kan gi skade på miljøet. Bruken av hobbypreparater skal reduseres. Finansiering Enkelte av tiltakene og virkemidlene i denne handlingsplanen er et myndighetsansvar, og vil i utgangspunktet ikke kreve ekstra midler over handlingsplanen. Det kan likevel være aktuelt å finansiere utviklingsprosjekter innenfor disse områdene. Hovedvekten av tiltak vil kreve finansiering over jordbruksavtalen. Planen vil kunne avdekke behov for handling på andre områder enn de som er naturlig å dekke med midler over jordbruksavtalen. Det er likevel viktig at planen gir anbefaling om oppfølging av disse utfordringene. I denne handlingsplanperioden er det særlig fokus på tiltak som skal støtte opp om gjennomføringen av direktivet om bærekraftig bruk av plantevernmidler og av forskrift om plantevernmidler. Integrert plantevern Integrert plantevern har vært et satsingsområde i mange år, men det er først ved ikrafttredelse av ny forskrift i juni 2015 det ble et regelverkskrav. Kunnskap og bruk av integrert plantevern er helt sentralt for å nå målsettingen om reduksjon av helse- og miljørisiko og for å redusere avhengigheten av kjemiske plantevernmidler. Integrert plantevern betyr at bruk av kjemiske plantevernmidler ikke skal være et ukritisk førstevalg. Alle tilgjengelige teknikker og metoder som lar seg forene for å forhindre skadegjørere fra å utvikle seg skal overveies og brukes. Bruken av plantevernmidler og andre former for inngrep 4
skal holdes på et økonomisk og økologisk forsvarlig nivå, samtidig som risikoen for menneskers helse og for miljøet reduseres eller minimaliseres. Det er stadig behov for oppdatert informasjon om god praksis og aktuelle alternative tiltak både i og utenfor jordbruket. God overvåking, varsling og rådgiving når det gjelder skadegjørere er også essensielt for å kunne sette i gang riktige tiltak til rett tid. Bekjempelsesmetoder i økologisk landbruk kan være aktuelle å se til samtidig som noen av de tiltakene som utvikles for integrert plantevern kan være aktuelle i økologisk jordbruk. Også hobbybrukere kan ha nytte av kunnskap om alternative metoder til kjemisk plantevern. For å legge til rette for at brukerne skal følge kravet om integrert plantevern og dokumentasjon er det hensiktsmessig med en mal for journalføring. Dette vil også legge til rette for Mattilsynets tilsyn på området. Forskriften stiller krav om at brukere av yrkespreparater skal sette seg inn i og anvende prinsippene for integrert plantevern. Prinsippene er generelt utformet, og det vil være nyttig for brukerne med mer spesifikke retningslinjer for hvordan prinsippene kan anvendes i ulike kulturer under norske forhold. Det er et økende problem med utvikling av resistens mot kjemiske plantevernmidler. Når det er et begrunnet behov for kjemisk bekjempelse er det viktig å unngå ensidig bruk av midler med en og samme biokjemiske virkemåte. Integrert plantevern er et viktig verktøy for å forebygge resistens. Det må fokuseres på alternativer til bruk av kjemiske midler. Noen EU-land har hatt god erfaring med demonstrasjonsgårder for integrert plantevern. Slike gårder kan blant annet fungere som et "utstillingsvindu", og inspirere andre dyrkere. Utvikling av mal for journal. Utvikling, utprøving og informasjon om tiltak innen integrert plantevern. God overvåking, varsling og rådgiving når det gjelder skadegjørere. Spre kunnskap om resistensforebyggende tiltak. Utarbeide retningslinjer for integrert plantevern i ulike kulturer og også bruksområder utenfor jordbruket. Sikre kunnskapsutveksling mellom økologisk og konvensjonelt landbruk. Vurdere behov for demonstrasjonsgårder for integrert plantevern. Informasjon om alternative tiltak rettet mot hobbybrukere. Godkjenning av plantevernmidler Det nye EØS-regelverket vil gi store endringer i arbeidet med godkjenning av plantevernmidler. Godkjenning av plantevernmidler er en trinnvis prosess med først godkjenning av det aktive stoffet på EU-nivå, så en vurdering av preparatet av ett saksbehandlerland på vegne av flere, før det tilslutt er en nasjonal godkjenning. Frilandspreparater blir sonevurdert av et nordisk eller baltisk land. Norge deltar aktivt i aktuelle forum, som det nordisk-baltiske samarbeidet. 5
I den nasjonale godkjenningsprosessen blir det vurdert om det er spesielle miljø, helse eller dyrkingsforhold som gjør at det er behov for særskilte begrensinger på bruken av plantevernmidler. I tidligere handlingsplanperioder har det blitt gjennomført flere prosjekter for å få mer kunnskap om plantevernmidler under norske forhold blant annet når det gjelder mobilitet i jord, transport til grunnvann og risiko for effekter på akvatiske organismer som blir eksponert for blandinger av plantevernmidler. Det er behov for å utvide denne kunnskapen for å styrke grunnlaget for vurderingen av plantevernmidler i forbindelse med godkjenningen. Det er også behov for å utvide kunnskapen om hvorvidt det er særlige norske forhold som kan ha betydning for helserisikovurderingene. Ved godkjenning av plantevernmidler benyttes eksponeringsmodeller utviklet i EU. Det er viktig at vi har kunnskap om norske forhold (som f.eks. type sprøyteutstyr, dyrkingsareal, tilgang på verneutstyr og bredde på buffersoner til hus/vei) slik at det kan vurderes om modellene er relevante for bruken av plantevernmidlene i Norge, eller om det må gjøres nasjonale tilpasninger. Sikre gode nasjonale vurderinger av plantevernmidler ved å utvide kunnskapen om norske forhold og tilrettelegge dette for faktisk bruk i vurderinger og dokumentasjonskrav. Utvikle og styrke det nordisk-baltiske samarbeidet. Opplæring Det er krav i forskrift om plantevernmidler til at alle som kjøper og bruker yrkespreparater, samt rådgivere og forhandlere av yrkespreparater og konsentrerte hobbypreparater må gjennomføre kurs og bestå eksamen. Autorisasjonskurset er en sentral kilde til økt kunnskap om kjemiske plantevernmidler og til å skape gode holdninger til rett bruk av kjemiske plantevernmidler. I tillegg til å bestå kurseksamen må brukere dokumentere et yrkesmessig behov for yrkespreparater for å få autorisasjonsbeviset. Beviset er gyldig i ti år. De fleste autorisasjonskursene er ikke rettet mot en brukergruppe slik at yrkesbrukere, distributører og rådgivere må inntil videre gjennomføre samme kurs. Brukere som har autorisasjon fra andre land må gjennomføre kurs og eksamen i Norge. Dette er viktig for å sikre god forståelse for etikett, veiledninger og forskrift. For å gjøre ordningen mer fleksibel og spesialisert for ulike bruksområder har det vært etterspørsel etter nettbaserte kurs. Et kurs for fornying av autorisasjon og spesialisering i enkelte kulturer er ferdigutviklet. Det er ønske om å utvikle nettbaserte kurs også for den teoretiske delen av førstegangskurset og for flere kulturer. Integrert plantevern er en viktig del av pensum i alle kursene, men det er behov for å oppdatere innholdet. Selv om det utvikles nettbaserte kurs vil trolig en del fremdeles foretrekke klasseromsundervisning. Det er fylker og kommuner som er ansvarlig for at kursene blir holdt. Det kreves i dag at de som holder kursene har relevant utdanning og erfaring. 6
Direktivet stiller krav til oppdatering av kunnskap hos de som underviser og de som fører tilsyn, og det er behov for å utvikle gode løsninger for det. Utarbeidelse av nettbasert kursmateriale/kursopplegg til førstegangskurset Utarbeidelse av kursmateriell som er spesialtilpasset ulike fagområder for både førstegangskurs og fornyingskurs. Gjennomgå pensum blant annet for å øke fokus på integrert plantevern. Etablere system for oppdatering av kunnskap hos lærere på autorisasjonskurs. Etablere system for oppdatering av kunnskap hos inspektører i Mattilsynet. Omsetning av plantevernmidler Forhandlere, importører og produsenter av plantevernmidler, med unntak av forhandlere som kun omsetter bruksferdige preparater, skal registreres hos Mattilsynet (jf. forskrift om plantevernmidler). Ved salg av plantevernmidler er det krav om at det er en person med autorisasjon tilgjengelig. Distributører skal kunne bistå kundene med generell rådgivning om bruk, håndtering, oppbevaring, eksponering, helse- og miljørisiko og avfallshåndtering. Ved salg av yrkespreparater og konsentrerte hobbypreparater skal distributørene kunne relatere opplysningene til det aktuelle produktet. Ved salg av yrkespreparater skal databasen med liste over innehavere av autorisasjon alltid kontrolleres. Mattilsynet har fått mange henvendelser fra forhandlere som har spørsmål om deres plikter ved salg av plantevernmidler. Det er behov for å gjøre de gjeldende reglene bedre kjent hos forhandlere. Mattilsynet lager veiledere og gjennomfører tilsyn. Informasjon og holdningsskapende tiltak Mattilsynets nettside og nettsiden Matportalen brukes for å spre informasjon om plantevernmidler fra myndighetene. Matportalen er en nettside spesielt rettet mot forbrukere. Ulykker og helseskader forårsaket av plantevernmidler har ingen egne rapporteringssystemer, men fanges opp av en rekke eksisterende systemer for registrering av forgiftninger og dødsårsak. Giftinformasjonen har en telefontjeneste som er åpen hele døgnet. De svarer på spørsmål om plantevernmiddel-forgiftning fra publikum, brukere og helsepersonell. Det lages årlig en statistikk over henvendelsene som er mottatt. Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er et nasjonalt forskingsinstitutt innenfor arbeidsmiljø og arbeidshelse. De kartlegger sammenhengen mellom arbeid, sykdom og helse, og vurderer risiko. I tillegg kommer de med forslag til forebyggende tiltak og gjør kunnskap om sammenheng mellom arbeid og helse kjent i Norge til blant annet yrkesgrupper som benytter plantevernmidler. 7
Direktivet om bærekraftig bruk av plantevernmidler (2009/128/EU) stiller krav til at myndighetene informerer om risiko, trygg bruk og holdningsskapende tiltak ved bruk av plantevernmidler. I autorisasjonskurset og ved tilsyn når en yrkesbrukere, men myndighetene har ikke samme mulighet til å nå ut til hobbybrukerne. Selv om yrkesbrukere får opplæring gjennom autorisasjonskurset er det behov for å ha kontinuerlig fokus på trygg bruk av plantevernmidler og ha lett tilgjengelig informasjon om slik bruk. Det er for eksempel forbedringspotensiale knyttet til bruk av verneutstyr. Informasjonsmateriell om hobbypreparater rettet mot hageeiere som kan spres på nett, utsalgssteder, hagemesse og lignende. Holdningskampanjer ved å møte brukere av yrkespreparater der de er, som landbruksmesser og lignede og å gjennomføre demonstrasjoner som setter fokus på reduksjon av søl og bruk av verneutstyr. Utarbeiding av informasjonskampanjer, brosjyrer og annet lettfattelig informasjonsmateriale, f.eks. i form av korte videofilmer. Riktig bruk av plantevernmidler og spredeutstyr I Norge har det lenge vært forskriftskrav om funksjonstesting av spredeutstyr. Det er etablert en ordning for funksjonstesting av traktormonterte åker- og tåkesprøyter og spredeutstyr montert på tog og luftfartøy. Fra 26. november 2016 blir ordningen utvidet til også å omfatte annet spredeutstyr. Det vil bli gjort en risikovurdering for enkelte typer spredeutstyr før denne datoen, for å vurdere hvilke typer som vil bli omfattet av kravet. Funksjonstest skal foretas hvert femte år frem til 1. januar 2020, deretter hvert tredje år. Nytt utstyr regnes som testet. Spredeutstyr montert på luftfartøy eller tog skal testes hvert år. Utvidelsen av funksjonstestordningen til nye typer utstyr vil kreve at det utdannes personell og utvikles testutstyr for dette. Innføring av direktivet om bærekraftig bruk av plantevernmidler gir også endringer for den eksisterende testordningen. Det er krav om at testene skal utføres i tråd med gjeldende europeisk standarder. Funksjonstesthengere som er i bruk i Norge i dag må oppgraderes. Det er også behov for oppgradering av testutstyret til nyere spredeutstyr med store bommer eller større pumpekapasitet. Det er i dag ca. 65 aktive funksjonstestere i Norge som reiser rundt og tester åker- og tåkesprøyter ved hjelp av utstyr i mobile testenheter. Mattilsynet arrangerer kurs for autorisering av funksjonstestere. Testbeviset må fornyes hvert femte år. For å sikre at testingen er kvalitetssikret er det hensiktsmessig å følge europeiske standarder for slik testing. Standardardene foreligger foreløpig ikke på norsk. Foreløpig blir tester utført etter tidligere instruks med oppdatering av noen krav. Tilbud om testing av utstyr vil være avhengig av volumet på markedet for den enkelte type utstyr. Dette inkluderer også de geografiske spredningen av utstyret. Stor geografisk spredning og lite volum kan tenkes å medføre at det i en periode kan være liten interesse for 8
å levere disse tjenestene for enkelte typer utstyr. Imidlertid vil et økt krav til testing og tettere oppfølging av at regelverket etterleves føre til en styrking av dette markedet. Autorisasjonsordningen og funksjonstestingen henger nøye sammen. En viktig del av autoriseringen av de som skal bruke og håndtere plantevernmidler er at de lærer riktig bruk og innstilling av spredeutstyret. Praktisk kunnskap om bruk skal oppdateres ved at eier/bruker er tilstede under testen, og at funksjonstesteren går igjennom sjekklista med bruker/eier når sprøyten funksjonstestes. Undersøkelser har imidlertid vist at det er behov for ytterligere å øke kunnskapen hos brukere om riktig bruk og innstilling av spredeutstyret og hvordan det kan redusere helse- og miljørisiko. For det utstyret som eventuelt skal unntas kravet til testing er det viktig at brukerne får kunnskap om riktig håndtering og egentesting på annen måte. Sprøytejournal er viktig for å dokumentere riktig bruk hos den enkelte yrkesbruker. Det bør sees nærmere på om dataene bør komme i en form som gjør at de kan brukes bedre enn i dag, for eksempel til å lage statistikk. Forskriften stiler også krav til journalføring knyttet til integrert plantevern og vannbeskyttelse. For brukerne kan det være hensiktsmessig å ha en felles journal for å oppfylle forskriftens krav. Tilrettelegge for utvidelsen av funksjonstestordningen, herunder utvikling av testinstruks og veiledning for testing av utstyr. Utvikling av test, testinstruks, testutstyr med mer for testing av spredeutstyr for veksthus. Opplæring og informasjon til testere. Utvikle og gjøre tilgjengelig informasjonsmateriell om hvordan brukere skal gjøre egentest av ulike typer spredeutstyr, f.eks. i form av korte videofilmer. Øke kunnskapen hos brukere om hvordan riktig bruk og innstilling av spredeutstyr kan redusere helse- og miljørisikoen. Vurdere behov for utarbeidelse av mal for en helhetlig plantevernjournal. Spredning fra luftfartøy Spredning fra luftfartøy er i utgangspunktet forbudt, men forskriften åpner for at det på visse vilkår kan gis tillatelse til bruk av helikopter til skogsprøyting. Tillatelse krever søknad som dokumenterer en rekke forhold blant annet at sprøyting fra luftfartøy gir klart færre ulemper for menneskers helse og miljøet enn spredning fra bakken. Søknaden blir vurdert av kommunen som kjenner best til de lokale forholdene. I forskriften er de generelle prinsippene for integrert plantevern listet opp, men det kan være hensiktsmessig å utvikle spesifikk veiledning for integrert plantevern i skog. Det er i tillegg krav til at Mattilsynet og det lokale politiet varsles 7 dager før spredningen planlegges utført. 9
Utvikle veiledning for integrert bekjempelse i skog. Jord, vannmiljø og drikkevann Ny forskrift om plantevernmidler har strengere krav når det gjelder beskyttelse av vannmiljø og drikkevann enn tidligere. Enhver som anvender plantevernmidler i nærheten av vannforekomster har plikt til å iverksette hensiktsmessige tiltak for å redusere risikoen for forurensning av vann, og skal føre og oppbevare journaler over hvilke tiltak som er truffet. Minsteavstand til overflatevann er angitt på plantevernmidlets etikett. Minsteavstand til drikkevannsbasseng er 50 meter. EUs rammedirektiv for vann skal sørge for at de europeiske landene beskytter og om nødvendig forbedrer vannkvaliteten i vassdrag og grunnvann. Mye av arbeidet med Rammedirektivet for vann skjer lokalt. Det legges vekt på bred involvering og kunnskapsbasert forvaltning. Dette gir grunnlag for å målrette innsatsen og iverksette kostnadseffektive tiltak i de enkelte vannområder. JOVA-programmet er et nasjonalt overvåkingsprogram som dokumenterer effekter av jordbrukspraksis og tiltak på avrenning og vannkvalitet. Det overvåkes totalt 11 nedbørfelt. Nedbørfeltene i overvåkingen representerer de viktigste jordbruksområdene i landet med hensyn til klima, jordsmonn og driftspraksis. Glyfosat, som finnes i flere preparat på det norske markedet, er av de mest brukte stoffene. Det analyseres ikke rutinemessig for glyfosat og nedbrytningsproduktet AMPA i JOVAprogrammet grunnet prioriteringer innenfor de økonomiske rammene programmet har. Glyfosat krever en spesiell analysemetode som er kostbar, og som heller ikke er tilgjengelig i Norge. Bioforsk (NIBIO) har i 2014 satt i gang et 3 årig prosjekt som bl.a. har til formål å øke kunnskapen om avrenning av glyfosat og soppmidler fra kornarealer. Som følge av tidligere handlingsprosjekter har det vært mulig å utvide søkespekteret også til lavdosemidler av sulfonylurea-gruppen med tilhørende metabolitter, men foreløpig undersøkes det ikke rutinemessig for disse. I forrige handlingsplanperiode var det også flere andre prosjekter som så på plantevernmiddelrester i miljøet. Som ledd i nedbrytningen av enkelte midler kan det dannes persistente metabolitter. Det er imidlertid relativt få metabolitter som er med i søkespektret til det norske overvåkings-programmet. Det er ikke noen systematisk overvåking av plantevernmiddelrester i grunnvann eller drikkevann og heller ikke noe system for innrapportering av analysedata. I en undersøkelse som ble gjort i forrige planperiode konkluderes det med at det ikke er grunn til å forvente at plantevernmiddelrester i grunnvann og drikkevann vil kunne utgjøre en helserisiko, hverken for stoffene enkeltvis eller i kombinasjon. Det ble imidlertid uttrykt bekymring over funn av plantevernmiddelrester i grunnvann i nivåer som overstiger drikkevannsgrensen på 0,1 μg/l. Det påpekes også at det er begrenset kunnskap om hvilke metabolitter som kan gjenfinnes i grunnvann. 10
Undersøkelser viser at det finnes punktkilder til tap av plantevernmidler (f.eks. fyllplasser og komposthauger). Situasjonen kan forbedres ved enkle tiltak. Bedre overvåkning av plantevernmidler og metabolitter i drikkevann fra små og store vannkilder og konsekvensvurdering av resultatene. Vurdere behov for å utvide søkespekteret i JOVA. Spre informasjon om viktige punktkilder og forebyggende tiltak. Risikoreduksjon i særlige områder Forskriften inneholder flere bestemmelser som skal redusere risikoen i områder som er tilgjengelig for allmenn ferdsel. På barns lekearealer er all bruk av plantevernmidler forbudt. Det er forbud mot spredning av plantevernmidler med farebetegnelsen «Giftig» eller «Meget giftig», plantevernmidler merket som «Akutt giftig», og plantevernmidler merket med «Kronisk helsefare» sammen med varselordet «Fare», på beplantninger som grenser mot offentlige veier eller private hager og i parker eller andre offentlig tilgjengelige områder. Forbudet gjelder imidlertid ikke utmark. For bruk i utmark er det søknadsplikt for areal over 15 dekar. Ved all bruk i offentlig tilgjengelige områder er det plikt til merking av sprøytet areal og folk med særlige interesser på behandlet areal skal varsles. På landbruksareal, inkludert veksthus, skal arbeidstakere som bruker eller har tilgang til sprøytet areal informeres om håndteringsfrist. Innskjerping av reglene for bruk av plantevernmidler på offentlig tilgjengelige områder, og særlig på områder der barn har tilgang, skaper et behov for informasjonstiltak rettet mot aktuelle aktører. Utarbeide informasjonsmateriell om planteverntiltak på offentlig tilgjengelige områder. Målrettet informasjonsmateriell for spesielt å redusere risiko for at barn eksponeres for plantevernmidler. Håndtering og lagring av plantevernmidler og behandling av emballasje og rester Forskriften inneholder krav til oppbevaring og håndtering av plantevernmidler og plantevernmiddelrester i alle ledd fra importører til sluttbruker. Plantevernmidler som ikke er tillatt å bruke er heller ikke tillatt lagret hos bruker. Det er egne krav til oppbevaring av hobbypreparatene, og det er noe strengere krav for de konsentrerte hobbypreparatene enn 11
for preparater som er klare til bruk. Hva som kan markedsføres som hobbypreparater avgjøres under godkjenningen etter strenge kriterier. Forskriften gir plikt for importører til å ta imot plantevernmidler fra forhandler og grossist når avviklingsperioden er over for et preparat som ikke lenger er godkjent. Fra 1. januar 2016 er det krav til at når det er brukt spesialpreparat for veksthus, skal vegetativt avfall, jordblandinger, vekstmedium og lignende som fjernes fra veksthuset, lagres i minst ett år på tett underlag og skjermet fra nedbør på en slik måte at det ikke gir avrenning til omgivelsene. Det vil fremgå av etiketten til de aktuelle preparatene at de kun er tillatt å bruke i veksthus som har avfallshåndtering som ikke gir avrenning til vann. Vurderingen av veksthuspreparat er gjort ut fra at det er et «lukket system». Flere europeiske undersøkelse har imidlertid vist at detter ikke er tilfelle og at veksthus er en kilde til rester av plantevernmidler i miljøet. Undersøkelser fra Norge har vist at en finner plantevernmidler i konsentrasjoner som kan skade vannlevende organismer og som er over grenseverdien i drikkevannsforskriften nedstrøms større veksthus for blomsterproduksjon. Avfall fra veksthus har blitt pekt på som en av kildene. Informasjon om plikten til innlevering av ukurante plantevernmidler. Informasjon til eiere av veksthus om behandling av organisk avfall. Indikatorer I henhold til direktivet skal det utvikles harmoniserte risikoindikatorer. Slike er imidlertid ikke utarbeidet enda. Det er flere indikatorer som blir benyttet på plantevernmiddelområdet i Norge i dag og de viktigste er beskrevet under. Utvikling av helse- og miljørisiko: Norge har en egen miljøavgift for plantevernmidler der avgiften er differensiert etter helse- og miljørisiko. Formålet med differensieringen er å redusere forbruket av preparater som representerer høyest risiko for mennesker og miljø. Dette systemet brukes til å se på utvikling av risiko over tid ved å se på omsetningstallene for de ulike gebyrklassene. Omsetningsstatistikk: Hvert år utarbeides det statistikk over mengden plantevernmidler og aktive stoff som er solgt. Importører og tilvirkere er forpliktet til å sende inn informasjon om omsetning. Bruksstatistikk: Om lag hvert tredje år lages det statistikk over bruk av plantevernmidler, basert på spørreundersøkelser. Undersøkelsene har ofte hatt fokus på spesifikke kulturer. Det er kostnadskrevende å hente opplysninger om faktisk bruk og analysere dataene. I tillegg har det vært varierende svarprosent. Rester i mat og fôr: Mattilsynet utfører årlig offentlig kontroll av plantevernmiddelrester i næringsmidler og fôr. Hensikten med overvåkingsprogrammet er i hovedsak å overvåke nivået for rester av 12
plantevernmidler. Dette kan være en indikator for å vurdere om reglene overholdes og kan gi et visst bilde over utvikling i bruk av plantevernmidler. Rester i miljøet: Overvåkingen av plantevernmidler i vannmiljø gjennom et langvarig overvåkingsprogram i 6 nedbørsfelt (JOVA). Kartlegging av helseskader: Giftinformasjonen fører årlig statistikk over henvendelser på plantevernmiddelområdet. Regelverksetterlevelse: Mattilsynet fører tilsyn med etterlevelsen av regelverket. Dette er kombinasjon av revisjoner, varslet og uvarslet tilsyn. Det gjennomføres også med jevne mellomrom kampanjer der en satser på opplæring av tilsynspersonell og tilsyn på regelverksetterlevelsen på bestemte områder. Opplysninger/statistikk om tilskuddsdata for aktuelle ordninger med hensyn til redusert bruk av plantevernmidler og/eller redusert risiko ved bruk av plantevernmidler. Bruk av disse indikatorene kan samlet sett gi et bilde av status og utvikling over tid. Det er imidlertid ønskelig å ha en bedre oversikt over den faktiske bruken av plantevernmidler, både i og utenfor landbruket. Øke kunnskap om faktisk bruk, herunder vurdere innføring av elektronisk sprøytejournal for å lette tilgangen til bruksdata. 13