HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM PLANTEVERNMIDLER

Transkript

1 Deres ref: Vår ref: 2016/ Dato: Org.nr: HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM PLANTEVERNMIDLER På vegne av Landbruks- og matdepartementet sender Mattilsynet utkast til endringer i forskrift om plantevernmidler på høring. Hovedinnholdet i høringen er forslag til endringer i reglene for funksjonstest av spredeutstyr. Hovedregelen vil fortsatt være at spredeutstyr skal funksjonstestes hvert femte år, og fra 2020 hvert tredje år. Men på bakgrunn av en risikovurdering av helse og miljø foreslår vi unntaksregler for enkelte typer spredeutstyr, enten ved at det stilles andre krav til testintervall eller frister, eller at det gjøres unntak fra kravet om funksjonstest. I tillegg foreslår vi å gjeninnføre krav til føring av journal ved bruk av makroorganismer, og dessuten noen mindre presiseringer i forskriften. Bakgrunn for forslaget Plantevernmiddelforskriften fra 2015 gjennomfører EU-regelverk om plantevernmidler. Grunnrettsaktene i dette regelverket er direktiv 2009/128/EF og forordning (EF) nr. 1107/2009. Forskriften fastsetter i tillegg en del rent nasjonale bestemmelser, mange av disse er videreføringer av bestemmelser som gjaldt etter tidligere regelverk. Direktiv 2009/128/EF har krav om at alt spredeutstyr skal testes, og at det etter 2020 skal være maksimum tre års intervaller mellom testene. Det åpnes likevel for at noen typer utstyr som bare brukes i svært begrenset omfang, kan testes med andre tidsplaner og inspeksjonsintervaller enn hovedregelen. Videre åpnes det for at ryggbåret og håndholdt utstyr kan unntas helt fra kravet om funksjonstesting. Eventuelle unntak skal baseres på en vurdering av risiko for helse og miljø. Mattilsynet Hovedkontoret Saksbehandler: Torhild T Compaore Tlf: Besøksadresse: Ås (Husk mottakers navn) Postadresse: Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

2 Plantevernmiddelforskriften har på bakgrunn av dette en generell regel om funksjonstest hvert femte år, og fra 2020 hvert tredje år. Fra 26. november 2016 gjelder dette alle typer spredeutstyr, med unntak av spredeutstyr til tog og luftfartøy som har egne regler. I høringsnotatet til forskriften fra 2015 ble det imidlertid gjort rede for at Mattilsynet på et senere tidspunkt skulle vurdere om enkelte typer spredeutstyr skal unntas fra, eller ha andre krav til testing. Det er dette som er bakgrunnen for de viktigste endringene vi foreslår nå i denne høringen. De andre forskriftsendringene vi foreslår gjelder for det meste presiseringer. Bakgrunnen for disse er blant annet tilbakemeldinger vi har fått fra Mattilsynets inspektører og andre brukere av forskriften, om at enkeltbestemmelser utilsiktet har blitt endret fra tidligere, eller har blitt upresise eller vanskelige å forstå. Funksjonstest av spredeutstyr Utstyr som brukes til spredning av plantevernmidler, må være i god stand og fungere som det skal. Dette er viktig for å sikre at plantevernmidlene påføres på riktig måte og med riktig dose. Derfor har vi krav til funksjonstesting av spredeutstyr. I Norge har vi i mange år hatt krav om funksjonstesting av traktormonterte åker- og tåkesprøyter, og for spredeutstyr montert på tog og luftfartøy. Vi har også hatt en frivillig ordning for testing av jordbærbommer. Det er i dag i overkant av 120 autoriserte funksjonstestere i Norge, men bare ca. 70 av disse er aktive. Testerne reiser rundt og tester åker- og tåkesprøyter ved hjelp av utstyr i mobile testenheter. Mattilsynet arrangerer kurs for autorisering av funksjonstestere. I dag finnes det to ulike kurs, fordi testing av åker- og tåkesprøyter krever ulike typer testutstyr og testmetoder. Høsten 2016 vil kurstilbudet utvides til også å omfatte utstyr til bruk i veksthus, planteskoler og juletreproduksjon. På dette kurset vil det også vises hvordan håndholdt og ryggbåret spredeutstyr kan egentestes av brukerne. Tidligere sto alle de tekniske kravene til funksjonstest i et vedlegg til den gamle forskriften. Den nye forskriften spesifiserer bare overordnede krav til helse, miljø og sikkerhet, mens standardiseringsorganisasjoner utarbeider harmoniserte standarder som gir detaljerte, tekniske spesifikasjoner. Denne metoden benyttes i direktiv 2009/128/EF, som vår forskrift bygger på. Bruken av harmoniserte standarder er frivillig, men vil ofte være den enkleste og billigste måten å dokumentere at forskriftens overordnede krav er oppfylt. Funksjonstestingen vil i en overgangsfase bli utført etter instruksen som gjaldt tidligere, men med oppdatering av enkelte krav. Dette er blant annet fordi de europeiske standardene bare foreligger på engelsk, og dermed kan være vanskelige å forholde seg til for testerne uten oversettelse eller tilleggsmateriell. Mattilsynet er i dialog med Standard Norge om mulige løsninger på dette. Det kan være aktuelt å bruke den svenske oversettelsen. Foreløpig er det bare laget europeiske standarder for åkersprøyter og annet spredeutstyr med horisontale bommer, for tåkesprøyter og annet utstyr for busker og trær samt for flyttbart og delvis flyttbart spredeutstyr (for eksempel spredeutstyr i veksthus). Mattilsynet arbeider med å forberede overgangen til å bruke disse standardene som grunnlag for testingen.

3 Innholdet i forskriftsutkastet 10 om registrering av forhandlere, importører og produsenter Her foreslår vi en presisering av hvilke forhandlere som er unntatt fra plikt til å registrere seg, nemlig de som bare omsetter bruksferdige hobbypreparater. Unntaket skal ikke gjelde for forhandlere som omsetter andre bruksferdige preparater. 11 om informasjonsplikt og kontroll ved salg Her foreslår vi å gjeninnføre krav om at de som selger yrkespreparater og konsentrerte hobbypreparater til forhandlere har plikt til å undersøke at forhandlerne er registrerte. Dette er en plikt som fulgte av den gamle forskriften, og som har blitt etterlyst av Mattilsynets inspektører. Bestemmelsen er ett av flere ledd i et helhetlig kontrollregime som skal sikre at vi følger kravene i direktiv 2009/128/EF om lovlig omsetning av yrkespreparater, og kompetanse hos de som kjøper, selger og bruker dem. 12 om krav om internkontroll Kravet om internkontroll for forhandlere som bare omsetter bruksferdige hobbypreparater foreslås fjernet. Bestemmelsen synes å ha vært strengere enn nødvendig. Disse forhandlerne skal heller ikke registreres etter paragraf 10, jf. ovenfor. 15 om krav til funksjonstest og registreringsmerke Mattilsynet har ingen praksis med å autorisere det testutstyret som benyttes til funksjonstest. Vi foreslår derfor at denne bestemmelsen, som kom inn med ny forskrift, faller bort. Mattilsynet fører vanlig tilsyn med funksjonstesterne, og tilrettelegger også for test av noe av funksjonstestutstyret på kurs for funksjonstesterne. Et tilleggskrav om å autorisere testutstyret er etter vårt skjønn både byråkratisk og unødvendig. 16 om krav til tidsintervall og registreringsmerke Mattilsynet foreslår flere endringer som gjør unntak fra den generelle hovedregelen om funksjonstest for alt spredeutstyr hvert femte år, og fra 2020 hvert tredje år. Med bakgrunn i direktiv 2009/128/EF foreslår vi å unnta håndholdt og ryggbåret utstyr fra funksjonstest, slik direktivet åpner for. Videre foreslår vi å benytte muligheten til å fastsette andre tidsfrister og lengre intervaller mellom inspeksjonene for enkelte typer spredeutstyr. Direktivet åpner ikke for unntak for spredebommer på mer enn tre meter. Det foreslås ingen endringer for de typer spredeutstyr som hadde krav til funksjonstest etter tidligere regelverk. Endringsforslagene gjelder de typer utstyr som det innføres krav til fra 26. november Vurdering av de aktuelle typene spredeutstyr er omtalt nedenfor. Det er viktig å merke seg at håndholdt og ryggbåret utstyr betyr utstyr der både tank og applikator blir båret av operatør. 19 om bruk av plantevernmidler Det var meningen å videreføre den tidligere regelen om bruk av plantevernmidler i kantsoner, men ordlyden i bestemmelsen har blitt noe upresis. Vi foreslår derfor å spesifisere at forbudet bare gjelder kantsoner i og rundt innmark. 24 om oppbevaring av plantevernmidler I paragraf 24 annet ledd første punktum foreslår vi å endre en ikke tiltenkt utvidelse av bestemmelsen. Siden hensikten var å videreføre kravene i tråd med den gamle forskriften,

4 tar vi inn at oppbevaringskravene for hobbypreparater bare skal gjelde for forhandlere og distributører. 27 om organismer til biologisk bekjempelse av planteskadegjørere I paragraf 27 foreslår vi å sette inn et nytt annet ledd, for å sikre at det blir ført journal med nødvendige opplysninger også ved bruk av makroorganismer som plantevernmidler. For kjemiske og mikrobiologiske plantevernmidler følger kravet til journal over bruken av plantevernmidler av artikkel 67 i forordning (EF) 1107/2009. I tillegg er det krav om å føre journal over vannbeskyttelse og integrert plantevern henholdsvis i paragrafene 20 og 26 i plantevernmiddelforskriften. Makroorganismer er ikke omfattet av forordning (EF) nr. 1107/2009, og det følger av virkeområdebestemmelsen i plantevernmiddelforskriften at bruken heller ikke er omfattet av journalkravet for vannbeskyttelse og integrert plantevern. Mattilsynet vurderer det slik at det for makroorganismer kun er nødvendig med en journal med opplysninger over bruk, inklusive navn på plantevernmiddelet, tidspunkt for behandling og dosen som er brukt, samt området og veksten som plantevernmiddelet er brukt på. Nærmere om endringene i 16 krav til funksjonstest av spredeutstyr Oversikt over spredeutstyr som brukes i Norge Det er mange ulike typer spredeutstyr i bruk i Norge i dag. Forskjellene mellom disse er så store at ikke alt spredeutstyret kan testes med de samme metodene og det samme testutstyret. Brukshyppighet og slitasje på de ulike typene varierer også mye. Nedenfor har vi laget en oversikt der vi vurderer bruken av de ulike typene spredeutstyr, og i hvilken grad det er riktig å ha lempeligere krav til funksjonstest for disse, basert på hvilken risiko bruken utgjør for helse og miljø. Som nevnt ovenfor har vi ikke vurdert de typer spredeutstyr som vi allerede har en etablert funksjonstestordning for, det vil si åkersprøyte, tåkesprøyte samt helikoptermontert og togmontert spredeutstyr. For noen typer spredeutstyr vil de nye kravene til funksjonstesting tre i kraft med det samme. Dette gjelder de typer av spredeutstyr som vi mener bør følge hovedregelen om testing hvert femte år, og fra 2020 hvert tredje år, fordi de er mye i bruk på store kulturer, og har stor slitasje, slik at hensynet til helse og miljø veier tungt. For andre typer spredeutstyr har vi vurdert det slik at brukshyppighet og slitasje på utstyret forsvarer å sette kravet til funksjonstest til hvert femte år. Vi foreslår at kravet til funksjonstest for disse typene spredeutstyr trer i kraft fra 1. januar 2021, noe direktivet åpner for at vi kan gjøre. Bakgrunnen for dette er at vi må få på plass gode standarder for å sikre at funksjonstestene gir mening, dette er utstyr som det er teknisk krevende å teste, og metoder for testing må foreligge for at det skal la seg gjøre. Her er situasjonen den samme i Norge som i de øvrige EU/EØS-landene, det foreligger ennå ikke metoder og standarder for funksjonstesting, men dette må utvikles i løpet av få år. Håndholdt og ryggbåret utstyr Håndholdt og ryggbåret utstyr finnes i mange varianter og prisklasser. Mye av utstyret som brukes er billig i innkjøp. For at spredeutstyret skal regnes som håndholdt og ryggbåret, må både tanken med sprøytevæske og delen som sprer ut plantevernmidlet bæres av operatøren. I hovedsak brukes denne typen spredeutstyr der arealet som skal behandles, er lite. Det er vanskelig å anslå antallet, men det antas å være over

5 Mattilsynet foreslår å bruke muligheten vi har til å gjøre unntak fra krav om funksjonstest for håndholdt og ryggbåret spredeutstyr. Etter vårt skjønn vil krav til egentest av dette spredeutstyret være mer fordelaktig enn krav til funksjonstest, både av hensyn til helse og miljø. Håndholdt og ryggbåret spredeutstyr er tett på operatøren, og for operatørens egen sikkerhet er det svært viktig at det fungerer som det skal, og at det ikke er noen lekkasjer. Samtidig vil det forholdet at utstyret er tett på operatøren gjøre at han/hun lettere oppdager eventuelle mangler. For å få et jevnt og nøyaktig sprederesultat er det viktig at operatøren har kunnskaper om hvordan han/hun skal bevege seg. Hvis ikke kan for eksempel plantene få for høy eller lav dose av sprøytevæsken, eller sprøytevæsken kan spres i rommet i stedet for å settes av på plantene. En funksjonstest vil lett kunne bli dyrere enn innkjøpet av utstyret. Dette vil kunne føre til at utstyret heller blir kastet etter bruk enn at det blir funksjonstestet, noe som ikke er bra for miljøet. I tillegg kan det føre til at det blir kjøpt enklere og dårligere utstyr enn det ellers ville blitt. Spredeutstyr av bedre kvalitet vil fungere bedre og vare lengre, og dette er en fordel både med hensyn til helse og miljø. Mattilsynet mener at derfor at opplæring i bruk og egentest av håndholdt og ryggbåret spredeutstyr er viktig, og et mer hensiktsmessig tiltak enn krav om funksjonstest. Gjennom handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler har det i år blitt tildelt penger til et prosjekt som blant annet skal lage informasjonsmateriell og videoer om bruk og egentesting av håndholdt og ryggbåret spredeutstyr. Denne høsten arrangeres det for første gang funksjonstestkurs for testere av spredeutstyr i veksthus. Funksjonstesterne skal da også læres opp til å teste håndholdt og ryggbåret utstyr, slik at de både kan utføre test for de som ønsker det, og formidle kunnskap videre om hvordan dette utstyret egentestes. Spesialutstyr til bærproduksjon Til jordbærproduksjon finnes det spesialbommer som er tilpasset raddyrking av jordbær, og som har et opphold mellom dysene tilsvarende avstanden mellom radene. Det finnes både bommer som monteres på kjøretøy og kortere bommer som trilles av operatør. I andre bærproduksjoner, som bringebær og solbær, finnes det også noe spesialutstyr. Dette utstyret har bommer som omslutter buskene slik det kan sprøytes fra tre sider. Bomlengden for disse sprøytene blir summen av alle sidene med dyser. Mattilsynet antar at det finnes rundt jordbærbommer, og mindre enn 100 andre typer bommer til bærproduksjon. Vi foreslår ingen endringer i kravene til testing av jordbærbom, det vil si at disse skal følge hovedregelen om funksjonstest hvert femte år, og fra 2020 hvert tredje år. Jordbær er en relativt omfattende kultur i Norge, og hvor det gjerne sprøytes flere ganger i sesongen med flere ulike midler. Av hensyn til helse og miljø er det ikke tilrådelig å lempe på kravene til funksjonstest av spredeutstyret. Når det gjelder andre spesialutstyr for annen bærproduksjon foreslår Mattilsynet å gjøre unntak fra hovedregelen for spredebommer med en totallengde på mindre enn tre meter. Vi vurderer det slik at bruksmengden og slitasjen ikke er større enn at det kan forsvares å ha testintervallet på fem år.

6 Veksthusutstyr Det brukes flere typer spredeutstyr i veksthus. De fleste typene krever at det er en operatør til stede som skyver, drar eller bærer utstyret, men det finnes også rent maskinelt utstyr. I SSBs veksthusundersøkelse i 2012 var det inkludert en undersøkelse om spredeutstyr som blir brukt i veksthus. Antallet spredeutstyr i veksthus, når en ser bort fra det som er ryggbåret og håndholdt, er trolig mindre enn 750. Mattilsynet vurderer det slik at alt spredeutstyr i veksthus, med unntak av ryggbåret og håndholdt utstyr, bør testes i tråd med hovedregelen for funksjonstesting, med krav til testing hvert femte år, og fra 2020 hvert tredje år. Veksthus er et spesielt miljø i og med at behandlingen skjer innendørs. Hvilken type utstyr som brukes, og kunnskapen til brukeren, har stor betydning for i hvor stor grad den som utfører sprøytingen eksponeres for plantevernmidler. Undersøkelser viser også at veksthus ikke er tette, og at det kan forekomme forurensning av omgivelsene. Mattilsynet vurderer det slik at innføringen av funksjonstestkravet i veksthus er viktig for helse og miljø. Det er allerede planlagt kurs for funksjonstestere av spredeutstyr i veksthus, og det finnes instruks og standarder for funksjonstesting av utstyret. Spredekanoner, beiseutstyr og spesialutstyr til golfbaner En spredekanon er en type tåkesprøyte der dysene er plassert i en tut som kan stilles i ulike vinkler mot kulturen. Spredekanonen har den fordelen at den kan spre høyt og langt, og den kan derfor brukes i høye kulturer, og kulturer der det er vanskelig å komme til med annet spredeutstyr. For eksempel brukes utstyret i juletreproduksjon, i utmark og på noen få bratte fruktgårder. Ulempen med utstyret er at det har risiko for avdrift, spredebildet varier mye med ulike væsker, og det er vanskelig å spre riktig dose i hele kulturen. Det er vanskelig å anslå antallet spredekanoner som er i bruk i Norge, men det kan dreie seg om noen hundre. Beiseutstyr brukes både til såvare, setteløk og settepotet. For potet er ulike varianter av «spinning disk» mest vanlig, men ellers er det også noen som har enten dyse- eller pulveranlegg på potetsetteren. For løkvekster skjer beising av frø, dypping av setteløk og konsentratbeising på settemaskin. For såkorn er det vanlig at beising av kornet skjer på store beiseanlegg ved leierenserier eller hos såkornprodusenter. Mattilsynet regner med at antallet beiseutstyr i Norge er mindre enn 100. På golfbaner brukes det flere typer spredeutstyr for plantevernmidler. Mange bruker vanlige åkersprøyter. Det finnes også noen varianter av bomsprøyter som er spesialutviklet for golfbaner, enten til bruk på traktor eller på mindre kjøretøy. Ellers finnes det også noe utstyr som trilles av operatør, i tillegg til at det brukes håndholdt og ryggbåret utstyr. Det finnes ca. 180 golfbaner i Norge. Antallet spesialutstyr for golfbaner er trolig enn del lavere enn det. De fleste av spredebommene som brukes på golfbaner er over tre meter. Direktivet åpner ikke for unntaksbestemmelser for testing av disse, og de vil dermed ha krav til testing hvert femte år, og fra 2020 hvert tredje år. Mattilsynet foreslår å gjøre unntak fra hovedregelen om funksjonstest hvert tredje år fra 2020 for øvrig spesialutstyr til golfbaner, og for spredekanoner og beiseutstyr, slik at disse

7 får krav om funksjonstesting hvert femte år. Vi vurderer det slik at det er viktig med jevnlig funksjonstesting av disse typene spredeutstyr, men at bruken og slitasjen ikke er større enn at det er tilstrekkelig med testing hvert femte år. Andre typer spredeutstyr som brukes i mindre omfang Det finnes også flere andre typer spredeutstyr som brukes i mindre omfang. For eksempel har enkelte typer skogsutstyr påmontert en dyse som kan spre plantevernmidler. Det meste av dette utstyret vil falle inn under kategorien håndholdt, men en del er også montert på skogsmaskiner. Mattilsynet har inntrykk av at det er få, om noen, som benytter seg av disse til å spre plantevernmidler. I Norge forekommer det noe spredning av plantevernmidler gjennom vanningsanlegg på friland, for eksempel benyttes dette av noen skogplanteskoler. Mattilsynet har også fått informasjon om at det skal være noen svært få som benytter gamle sentralsprøyteanlegg. Det vil si at det er en fast tank/kum med pumpe, og rørsystem rundt på gården med tilkoblingspunkt for slange og rifle. Disse spredningsmetodene er generelt ikke å anbefale, da utstyret som regel ikke er beregnet for spredning av plantevernmidler, og det kan være vanskelig for eksempel å få et jevnt spredebilde, oppdage lekkasjer og å rengjøre utstyret. Antallet slike anlegg er ikke lett å anslå, men det dreier seg bare om noen få på friland. Videre kan vi nevne spredeutstyr som for eksempel ensidige bommer til sprøyting langs vei, granulatspredere og utstyr til å spre pulver m.m. Det finnes også korte bommer som skyves eller dras av operatøren og derfor ikke kan regnes som håndholdt og ryggbåret. En del spredeutstyr er også montert som ekstrautstyr på andre typer utstyr, og testes da naturlig sammen med dette. Eksempelvis gjelder dette for en rifle montert på en tåkesprøyte. Mattilsynet foreslår å gjøre unntak fra hovedregelen om funksjonstest hvert tredje år fra 2020, for slike mer spesielle typer av spredeutstyr som brukes i mindre omfang. Vi foreslår at også disse får krav om funksjonstesting hvert femte år. Vi vurderer det slik at det er viktig med jevnlig funksjonstesting, men at bruken og slitasjen ikke er større enn at det er tilstrekkelig med testing hvert femte år. Konsekvensutredning Endringene som gjelder funksjonstesting av spredeutstyr fører til besparelser for eiere av de typer spredeutstyr som får lengre intervaller mellom funksjonstestkravet, og for eiere av håndholdt og ryggbåret spredeutstyr der funksjonstestkravet faller helt bort. Vi har vurdert det slik at hensynet til helse og miljø er ivaretatt for disse typer spredeutstyr med henholdsvis krav til funksjonstest hvert femte år, og for håndholdt og ryggbåret utstyr, krav til egentest av utstyret. Vi antar at de andre endringene vi foreslår vil ha små konsekvenser, ettersom de er i tråd med tidligere forskrift eller praksis. Det var for eksempel journalkrav for bruk av makroorganismer før 1. juni 2015.

8 Høringssvar Høringssvar sendes inn via lenke på Mattilsynets nettside. Alle høringssvar vil bli offentliggjort. Høringsfrist: Med hilsen Are Tømmerberg Sletta Seksjonssjef planter Vedlegg: Forslag til forskrift om endring i forskrift om plantevernmidler Direktiv 2009/128/EF om bærekraftig bruk av plantevernmidler