Notat Oppsummering av IKT-relaterte spørsmål i studentevalueringen 1. årstrinn 2007-2008 i førskolelærerutdanningen Gjelder Heltid, Deltid Innledning Notatet bygger på Studiefagsevalueringen vår 2008. Studentene ga sine svar elektronisk gjennom evalueringsverktøyet Sifra i mai 2008. Evalueringsskjemaet ble administrert av Hege Wamstad, FLU, som har foretatt en tolkning av hele evalueringsskjema, se: http://home.hio.no/phpesp/admin/analyse.php?valg=kullvis&inn=868:22302:67765-67766-67767-67768-67769-67770-:1:1 (brukernavn: klasse passord: klasse). Jeg har innlemmet Hege Wamstads tolkninger av de IKT-relaterte delene av evalueringen i dette notatet. Studiefagsevalueringen innehold 52 spørsmål, hvorav fem spørsmål, nr. 8 12, var IKTrelaterte. Spørsmålene ble formulert som påstander som studentene skulle ta stilling til langs en 4-delt skala: Uenig, Delvis uenig, Delvis enig, Enig. Studentene tok stilling til følgende påstander: - 8. Jeg bruker funksjonen Nyheter i Fronter regelmessig til å holde meg orientert. - 9. Høgskolen i Oslo har datautstyr som støtter opp under mine behov som student. - 10. På høgskolen er det relativt enkelt å finne en ledig maskin. - 11. IKT-undervisning, veiledning og nettbaserte ressurser som er utviklet til ulike tema har gitt meg ideer om hvordan jeg kan bruke IKT i pedagogisk arbeid med barn. - 12. Jeg deltar aktivt på ett eller flere nettsteder som krever innlogging og som har blogg-, diskusjons- eller delingsfunksjon, som for eksempel Nettby, Facebook, Youtube, Underskog. Evalueringen inneholdt også tre åpne spørsmål, 51 53, der studentene kunne gi utfyllende svar. Disse ble formulert slik: - 50. Hvis du skulle gi utdanningen tre tilbakemeldinger på svakheter ved utdanningen, hva skulle det være? - 51. Hvis du skulle gi tre tilbakemeldinger på utdanningens styrke, hva skulle det være? - 52. Andre kommentarer
2 Studentene kunne velge å være anonyme i besvarelsen av undersøkelsen. For å oppnå høy svarprosent var det lagt opp til bokpremier. Studenter som ønsket å være med i trekningen av slike måtte oppgi navn eller studentnummer. Disse opplysningene ble ikke koblet til svarene. Førskolelærerutdanningen 1.årstrinn, kullet 2007-2008 består av 270 studenter. 136 studenter svarte på denne undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på ca 50. Wamstad stiller her spørsmål ved om utdanningen bør sette av tid til å gjennomføre evalueringen i en obligatorisk økt. Jeg slutter meg til Wamstads vurdering, og nevner at en tilsvarende evaluering i Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning (Abf), våren 2008, hadde en svarprosent på nær 100 %. Her ble evalueringen gjennomført som en del av undervisningsøkt i IKT på datalab. Det ble satt av 15-20 minutter til gjennomføringen, og læreren var tilgjengelig for spørsmål. Resultater Påstand 8: Jeg bruker funksjonen Nyheter i Fronter regelmessig til å holde meg orientert Uenig 7.4% (10) Delvis uenig 2.9% (4) Delvis enig 12.5% (17) Enig 77.2% (105) Her ser vi at om lag 90 % av studentene er enige eller delvis enige i at de bruker funksjonen Nyheter i Fronter regelmessig. Ifølge Wamstad er dette bra, da Fronter skal være mediet for informasjon fra lærere til studenter. Jeg slutter meg til Wamstads vurdering om at dette er et positivt resultat, men undrer meg samtidig over hvor/gjennom hvilke kanaler de resterende 10 % av studentene får nødvendig informasjon om studiet. Skjer det i fysiske møter i klasserommet/auditoriet, pr. telefon eller kanskje pr. mail. Nyhetsfunksjonen kan betraktes som en rent administrativt verktøy. Dette resultatet sier ikke noe om hvordan studentene bruker de øvrige Fronterfunksjonen, funksjoner som Last opp fil (for publisering av dokumenter) og Lenker (for informasjon på www). Resultatene her gir heller ikke informasjon om studentenes bruk av de interaktive funksjonene Forum (for faglige elektroniske diskusjoner) eller Fronterdokument med flere forfattere (for produksjon av faglige samtekstdokument gruppedokument/ett dokument med flere forfattere). I senere evaluering hadde det vært nyttig og stille studentene spørsmål som viser hvilken faglig bruk de gjør av Fronter.
3 Påstand 9: Høgskolen i Oslo har datautstyr som støtter opp under mine behov som student Uenig 5.1% (7) Delvis uenig 16.9% (23) Vet ikke 8.8% (12) Delvis enig 29.4% (40) Enig 39.7% (54) 70 % av studentene er enige eller delvis enige i denne påstanden. Det kan bety at nesten ¾ deler av de førsteårsstudentene som har besvart denne undersøkelsen er fornøyd med det HiO tilbyr av datautstyr. Wamstad stiller her spørsmål ved hvor stort behov FLU studentene har for datautstyr på HIO. For eksempel, skriver de oppgavene på skolen eller hjemme på egen PC? Andre spørsmål hun reiser er om undervisningen på FLU krever bruk av PC til annet enn oppgaveskriving og hvor integrert IKT er i de daglige studiene på førskolelærerutdanningen? Disse er sentrale spørsmål å reise i forbindelse med resultatene knyttet til denne påstanden. For det første; Studenter som disponerer eget datautstyr, har muligens lite behov for å benytte HiOs utstyr, og har svart ut fra at de tror at HiOs utstyr dekker deres behov. De studenter som benytter privat datautstyr befinner seg muligens også blant de snaut 10 % som svarer vet ikke. Vi skal også merke oss at det faktisk er drøyt 20 % av studentene som er uenig eller delvis uenig i påstanden. Disse utgjør 30 studenter eller en klasse. Her er det tre studenter som har gitt følgende fritekstsvar: - Tilgang til grupperom og dataer bør bli mye bedre! - Og stort sett alt av data utstyr på p52 funker aldri!! - For få printere, som fører til at man ofte står 15minutter og venter på en utskrift. For å få et reelt bilde av om studentenes behov for tilgjengelig og godt fungerende datautstyr på HiO dekkes, kan man i senere evalueringer få nyttig informasjon ved å differensiere mellom de studenter som disponerer eget datautstyr og de som benytter HiOs maskinpark/studentnettverket. Et annet element som gjør det vanskelig å tolke svarene til denne påstanden er at evalueringsskjemaet ikke fanger opp opplysninger om studentenes forkunnskaper i IKT eller lærestøttesystemet (LMS) Fronter. Man kan med rimelighet anta at studenter med store forkunnskaper knyttet til hardware/software vil finne at Høgskolens datautstyr ikke støtter deres behov. Og i motsatt fall; Studenter med lav grad av forkunnskaper vil enten finne HiOs tilbud tilstrekkelig. Når det gjelder implementering av IKT i FLU-studentenes faglige prosesser, vil jeg hevde at det er et langt stykke fram til vi kan snakke om IKT integrert i de ulike fagene
4 og at IKT inngår som verktøy i læreprosessen. Dersom FLU-studentene hadde hatt flere konkret IKT-krav knyttet opp mot faginnhold, ville presset på HiOs datautstyr sannsynligvis bli større og svarene på spørsmålet ovenfor ville fordelt seg annerledes. Påstand 10: På høgskolen er det relativt enkelt å finne en ledig maskin Uenig 11.0% (15) Delvis uenig 18.4% (25) Vet ikke 9.6% (13) Delvis enig 38.2% (52) Enig 22.8% (31) Her sier snaut 30 % av studentene seg uenig eller delvis enig i påstanden om at det er lett å finne en ledig maskin. Vel 60 % sier seg delvis enig eller enig i påstanden, mens ca. 10 % svarer vet ikke. Dette resultatet kan tyde på at mange studenter enkelt finner seg en datamaskin når de trenger det. Det kan også ha slått inn at For eksempel en student ha sagt seg sier seg uenig i påstanden ut fra enkeltstående opplevelser som for eksempel å skulle finne en ledig arbeidsstasjon sent på dagen eller i forbindelse med eksamens- og arbeidskravperioder. Her slutter jeg med til Hege Wamstad som sier at det alltid kan være vanskeligst å finne en datamaskin og lesesalplass/grupperom for eksempel ved eksamenstider. Påstand 11: IKT-undervisning, veiledning og nettbaserte ressurser som er utviklet til ulike tema har gitt meg ideer om hvordan jeg kan bruke IKT i pedagogisk arbeid med barn. Uenig 14.0% (19) Delvis uenig 21.3% (29) Vet ikke 14.0% (19) Delvis enig 34.6% (47) Enig 16.2% (22) Som vi ser fordeler svarene seg ganske jevnt, med en hovedtyngde (snaut 50 %) som sier seg enig eller delvis i påstanden: IKT-undervisning, veiledning og nettbaserte ressurser som er utviklet til ulike tema har gitt meg ideer om hvordan jeg kan bruke IKT i pedagogisk arbeid med barn. Hege Wamstad antar at denne variasjonen i svar henger sammen med studentenes interesse for bruk av IKT i barnehagen generelt. Dette kan synes som en rimelig tolkning. Jeg vil føye til at jeg mener det er negativt at under halvparten av studentene svarer at IKT-undervisning, veiledning og nettbaserte ressurser
5 som er utviklet til ulike tema har gitt ideer om hvordan IKT kan brukes i pedagogisk arbeid med barn. Dette ut i fra at Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2006) sier: Barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap, samt omtalen av IKT i rammeplanens ulike fagområder. Påstand 12: Jeg deltar aktivt på ett eller flere nettsteder som krever innlogging og som har blogg-, diskusjons- eller delingsfunksjon, som for eksempel Nettby, Facebook, Youtube, Underskog. Uenig 17.6% (24) Delvis uenig 3.7% (5) Vet ikke 2.2% (3) Delvis enig 16.2% (22) Enig 59.6% (81) 76 % av studentene bekrefter helt eller delvis påstanden. Dette betyr at førsteårs førskolelærerstudenter har et forhold til og deltar i slike digitale, sosiale møteplasser, der bl.a. interaktivitet inngår. Dette spørsmålet ble sammenholdt med spørsmålene 8,11 og 12. Jeg viser her til Hege Wamstad som skriver: Her ble det foretatt en bivariat analyse. Vi finner derimot lite sammenheng mellom svarene på spørsmål 8,11 og 12. I utgangspunktet kunne man tro at de som daglig brukte internett også ville benytte IKT og Fronter mer jevnlig i studiene enn sine medstudenter. Dette ser ikke ut til å stemme. Fritekstspørsmålene I tilknytning til fritekstspørsmålene ble det gitt til sammen 245 kommentarer. Dette kan tyde på et visst engasjement blant studentene i besvarelsen av denne undersøkelsen. Kommentarene fordelte seg slik: 107 kommentarer til spørsmål 50. Hvis du skulle gi utdanningen tre tilbakemeldinger på svakheter ved utdanningen, hva skulle det være? 99 kommentarer til spørsmål 51. Hvis du skulle gi tre tilbakemeldinger på utdanningens styrke, hva skulle det være? 39 studenter hadde kommentert spørsmål 52. Andre kommentarer Dessverre dreide kun 11 av fritekstsvarene seg om studiefagsevalueringens IKT-relaterte spørsmål. 8 av disse kommentarene omhandlet Fronter, mens tre omhandlet mangelfullt datautstyr på HiO. En student uttalte seg til positivt om Fronter. Vedkommende student skrev: - Fronter gjør det lett å få tak i informasjon, oppgaver osv.
6 Følgende fem studentuttalelser handler om svakheter, og hva utdanningen kan gjøre bedre: Studentene skriver: - At forelesingnotater blir lagt ut på Fronter. - Informasjon kommer i god tid på Fronter. Forelesningsnotater blir lagt ut på fronter slik at man har mulighet til å gå gjennom det flere ganger på egenhånd. - Ønsker gjerne at flere forelesningsnotater blir lagt ut på Fronter. - Når det gjelder naturfaget har det vært vanskelig å få tak i notater og hefter fra foreleser fordi dette var noe hun kun gav ut til de som deltok på undervisningen. De som valgte å lese hjemme, mistet derfor en del info. Hva med å legge ut dette også på Fronter! Vi har ikke fått noen beskjed om at naturfaget er obligatorisk, så da må det også bli tatt hensyn til at noen velger å arbeide selvstendig. - Forelesninger som ikke ligger på Fronter i PP-versjon i litt tid før forelesning To studenter kommenterte designet på Fronter-rommene. De skrev: - Froner-sidene er lagt opp på en rotet måte, vanskelig å orientere seg - Jeg syns at fronter spesielt er et veldig uoversiktlig nettsted som det kan være vanskelig, klundrete og ta lang tid å finne fra på til tider. Det er litt som å gå i en labyrint, du går inn i en ny krik og krok, men aner ikke hvor du havner hen. Studentene som har besvart denne evalueringen har hatt en fellesforelesning om IKT og bruk av Fronter på LUI. De har hatt et tretimers kurs på datalab i bruk av Fronter. Her inngikk også oppbyggingen av rommet og rommets struktur. Disse studentene har også gjennomført en eksamensoppgave (Gruppen som redskap for læring) i første semester, der de benyttet Fronters ulike verktøy. I tilknytning til denne eksamensoppgaven fikk studentene tilbud om veiledning (i to omganger) i Fronter. Studentuttalelsene ovenfor tyder på at noen studenter mener Fronter er uoversiktlig og lite brukervennlig. De tre studentene som uttalte seg om mangelfullt datautstyr på HiO skrev: - Tilgang til grupperom og dataer bør bli mye bedre! - Og stort sett alt av data utstyr på p52 funker aldri!! - For få printere, som fører til at man ofte står 15minutter og venter på en utskrift. Disse studentuttalelsene er kommentert over under påstand 9: Høgskolen i Oslo har datautstyr som støtter opp under mine behov som student. Oppsummering Tallmaterialet er relativt lite. Når for eksempel bare 7 studenter av et førsteårskull på 270 studenter sier seg uenig i påstanden Høgskolen i Oslo har datautstyr som støtter opp under mine behov som student og 23 studenter sier seg delvis uenig i påstanden, er det vanskelig å trekke noen konklusjoner.
7 Som nevnt over fanger ikke evalueringsskjemaet fanger ikke opp opplysninger om studentenes forkunnskaper i IKT. Derfor er det ikke mulig å analysere svarene i relasjon til studentenes forkunnskaper. Det framkommer heller ikke av undersøkelsen om studentene disponerer eget datautstyr. Dersom en slik differensiering hadde vært mulig, ville evalueringen i større gard målt det den skulle måle (større validitet). Opplysninger om studentenes forkunnskaper i IKT/LMS og om de disponerer eget datautstyr bør vurderes innarbeidet i kommende studiefagsevalueringer. I den grad det er foretatt bivariate analyser har det ikke vært mulig å se noen sammenhenger av betydning. Kristin Holte Haug 23.juni 2008