Linjegeometri. Kristian Ranestad. 3. Januar 2006

Like dokumenter
Fagdag CAS-trening

4.1 Vektorrom og underrom

Oppgaver MAT2500 høst 2011

Lineær uavhengighet og basis

4.1 Vektorrom og underrom

Lineære likningssystemer

4.1 Vektorrom og underrom

Del 2: Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

MAT Onsdag 7. april Lineær uavhengighet (forts. 1.8 Underrom av R n, nullrom, basis MAT Våren UiO. 7.

Del 2: Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

UNIVERSITETET I OSLO

DEL 1. Uten hjelpemidler. Oppgave 1 (5 poeng) Oppgave 2 (5 poeng) Deriver funksjonene gitt ved. Polynomet P er gitt ved

Tid: 3 timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. x x x x

Eksamen MAT1013 Matematikk 1T Høsten 2014

Oppgavesett. Kapittel Oppgavesett 1

Vektorligninger. Kapittel 3. Vektorregning

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016

R2 - Vektorer i rommet

MAT-1004 Vårsemester 2017 Obligatorisk øving 2

6 Determinanter TMA4110 høsten 2018

SIF5005 Matematikk 2, 13. mai 2002 Løsningsforslag

MA0002 Brukerkurs i matematikk B Vår 2014

1 Geometri R2 Oppgaver

Del 2: Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

MA0002 Brukerkurs i matematikk B Vår 2016

Karakterer. Kapittel Homomorfier av grupper. 8.2 Representasjoner

Kompetansemål Geometri, R Vektorer Regning med vektorer... 5 Addisjon av vektorer... 5 Vektordifferanse... 5

4.1 Vektorrom og underrom

Lærerveiledning. Oppgave 1. Et rektangel har sidelengder 15 cm og 9 cm. Tina klipper bort et kvadrat i hvert hjørne. Hvert kvadrat har omkrets 8 cm.

MA-132 Geometri Torsdag 4. desember 2008 kl Tillatte hjelpemidler: Alle trykte og skrevne hjelpemidler. Kalkulator.

MA0002 Brukerkurs i matematikk B Vår 2013

TMA4110 Eksamen høsten 2018 EKSEMPEL 1 Løsning Side 1 av 8. Løsningsforslag. Vi setter opp totalmatrisen og gausseliminerer: x 1 7x 4 = 0

Oppgaver og fasit til kapittel 6

FASIT OG TIPS til Rinvold: Visuelle perspektiv. Lineær algebra. Caspar forlag, 1.utgave 2003 og 2.opplag 2004.

Løsningsforslag MAT102 Vår 2018

R1 eksamen høsten 2015 løsning

Til enhver m n matrise A kan vi knytte et tall, rangen til A, som gir viktig informasjon.

Vær OBS på at svarene på mange av oppgavene kan skrives på flere ulike måter!

Lineær algebra-oppsummering

Geometri R1, Prøve 2 løsning

Funksjoner 1T, Prøve 1 løsning

Lineære likningssystemer og matriser

4.4 Koordinatsystemer

Avdeling for lærerutdanning. Lineær algebra. for allmennlærerutdanningen. Inger Christin Borge

Institutt for matematiske fag EKSAMEN i MA-132 Geometri Torsdag 4. desember 2008 kl Oppgave 1

Årsplan i matematikk 6.trinn 2017/2018

MA2401 Geometri Vår 2018

Løsningsforslag B = 1 3 A + B, AB, BA, AB BA, B 2, B 3 C + D, CD, DC, AC, CB. det(a), det(b)

1 Geometri R2 Løsninger

Årsplan i matematikk 6.trinn 2016/2017

Innlevering i FORK Matematikk forkurs OsloMet Obligatorisk innlevering 3 Innleveringsfrist Onsdag 14.november 2018 kl. 10:30 Antall oppgaver: 13

Eksamen vår 2009 Løsning Del 1

LO510D Lin.Alg. m/graf. anv. Våren 2005

Eksamen R2 høsten 2014 løsning

R2 kapittel 8 Eksamenstrening Løsninger til oppgavene i læreboka

MAT1120 Repetisjon Kap. 1

MA0002 Brukerkurs i matematikk B Vår 2017

Universitet i Bergen. Eksamen i emnet MAT121 - Lineær algebra

EKSAMEN Løsningsforslag

DEL 1 Uten hjelpemidler

Del 2: Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

Del 2: Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

Oppgave 1 (25 %) - Flervalgsoppgaver

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 27. oktober 2014

Eksamen REA3022 R1, Våren 2012

MA1201 Lineær algebra og geometri Løsningsforslag for eksamen gitt 3. desember 2007

INNHOLD SAMMENDRAG GEOMETRI

R1 Eksamen høsten 2009

Løsningsforslag til eksamen i MAT 1100 H07

Eksamen REA3022 R1, Våren 2011

4.4 Koordinatsystemer

Løsningsforslag Eksamen i MA1102/MA6102 Grunnkurs i analyse II 17/

Eksamen høsten 2017 Løsninger

Del 2: Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4.

Eksamen REA3022 R1, Våren 2013

Computational Geometry

Lineære likningssett.

Faktor terminprøve i matematikk for 9. trinn

MAT Grublegruppen Uke 36

Test, 5 Funksjoner (1P)

TMA4105 Matematikk 2 Vår 2014

Komplekse tall og komplekse funksjoner

DEL 1 Uten hjelpemidler

Del 2: Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

Basis, koordinatsystem og dimensjon

Eksempeloppgåve/ Eksempeloppgave Desember 2007

Test, 1 Geometri. 1.2 Regning med vektorer. X Riktig. X Galt. R2, Geometri Quiz løsning. Grete Larsen. 1) En vektor har lengde.

Geometri R2, Prøve 2 løsning

Løsningsforslag, midtsemesterprøve MA1101, 5.oktober 2010

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 29. august 2014

MA2401 Geometri Vår 2018

Mer om kvadratiske matriser

R1 Eksamen høsten 2009 Løsning

Oppgaver som illustrerer alle teknikkene i 1.4 og 1.5

R1 eksamen høsten 2015

Eksamen R1 høsten 2014 løsning

SIGNERT DOMINASJON OG RETTEDE MATROIDESYSTEMER

Løsningsforslag uke 42

Transkript:

3. Januar 2006

Konveksitet

Hva er en konveks mengde med punkter? En punktmengde er konveks dersom alle linjestykkene med endepunkter i mengden er helt inneholdt i mengden. Eksempler: Et linjestykke (den konvekse punktmengden utspent av endepunktene). En trekant (den konvekse punktmengden utspent av hjørnepunktene.)

Hva er en konveks mengde med linjer? Hvilke linjer ligger mellom to linjer? Gir dette mening?

Definisjon Konveksitet Vi må avgrense oss til stigende linjer. Med koordinater: Hver linje har en retningsvektor med koordinater. En linje der alle koordinatene til retningsvektoren er positive kalles stigende. En linje i planet er derfor stigende dersom den har positivt stigningstall.

En ramme-konveks mengde av stigende linjer i planet er mengden av stigende linjer som treffer hvert rektangel i en gitt mengde av akse-parallelle rektangler. (Et akse-parallelt rektangel har sidekanter parallelle med koordinataksene.) Den ramme-konvekse mengden av linjer utspent av en samling stigende linjer i planet er alle de linjene som treffer alle de akse-parallelle rektanglene som igjen treffer de opprinnelige linjene.

Eksempel: Intervall av linjer i planet De linjene som ligger mellom to stigende linjer som skjærer hverandre i planet, er alle de linjene gjennom skjæringspunktet som har positivt stigningstall mellom stigningstallene til de to opprinnelige linjene.

Eksempel: Intervall av linjer i rommet For to stigende linjer L 1 og L 2 i rommet, hvilke linjer ligger mellom disse? Der er tre linjestykker i rommet som er parallelle med koordinataksene og som har endepunkt på de to linjene. De linjene som ligger mellom L 1 og L 2 er alle linjene som treffer disse tre linjestykkene.

Figure: Intervall av linjer

Plücker koordinater En linje l i 3-rommet er bestemt av et punkt p = (x 1, x 2, x 3 ) på l og en retningsvektor v = (v 1, v 2, v 3 ). Legg merke til at vi kan erstatte p med p + λv, λ R, mens v kan erstattes med µv, µ R \ {0}. Så hvis vi fikserer en koordinat for p og en for v har vi 4 frie parametere, mengden av linjer i rommet er 4-dimensional.

2x2 underdeterminantene i matrisen ( ) 1 x1 x 2 x 3 0 v 1 v 2 v 3 bestemmer l og er entydige opp til multiplikasjon med skalar. Disse er de berømte Plücker koordinatene til linja l: p 01 = v 1, p 02 = v 2, p 03 = v 3, p 12 = x 1 v 2 x 2 v 1, p 13 = x 1 v 3 x 3 v 1, p 23 = x 2 v 3 x 3 v 2

Dersom v 1 = 0, så er linja parallell med planet gjennom 2. og 3. aksen. I fortsettelsen ser vi bort fra disse linjene. Da kan vi sette v 1 = 1, og Plücker koordinatene blir p 01 = 1, p 02 = v 2, p 03 = v 3, p 12 = x 1 v 2 x 2, p 13 = x 1 v 3 x 3, p 23 = x 2 v 3 x 3 v 2 og er entydige for linja.

Mengden av linjer er 4-dimensional. Antall variable Plücker koordinater p 02,...,p 23 er imidlertid 5. Derfor vil ikke alle 5-tupler bestemme en linje. Dette kan forklares ved at Plücker koordinatene til ei linje tilfredstiller en kvadratisk relasjon: p 01 p 23 p 02 p 13 + p 03 p 12 = 0

Grassmannen av linjer Mengden av linjer, kalt Grassmannen av linjer, er ikke en konveks mengde i rommet av Plücker koordinater.

Cremona koordinater Cremona koordinatene (y, w) til ei linje l som ikke er parallell med noe koordinatplan, er definert på følgende måte y 1 = x 1 v 1, y 2 = x 2 v 2, y 3 = x 3 v 3 Legg merke til at w 1 = 1 v 1, w 2 = 1 v 2, w 3 = 1 v 3 (y 1, y 2, y 3 ) (y 1, y 2, y 3 ) + λ(1, 1, 1) og (w 1, w 2, w 3 ) (µw 1, µw 2, µw 3 )

Cremona-konveksitet Ved å kreve y 1 + y 2 + y 3 = 0 and w 1 + w 2 + w 3 = 1, blir koordinatene entydige. Da danner Cremona koordinatene til linjer en 4-dimensional (lineær) konveks mengde i rommet av 6-tupler. Nå kan vi definere: En mengde med stigende linjer er Cremona-konveks dersom mengden av Cremona koordinater er konveks.

Setning En mengde av stigende linjer som er ramme-konveks er også Cremona-konveks.

For å forstå Cremona koordinatene bedre foretar vi et bytte av Plücker koordinatene: og q 01 = 1 p 01, q 02 = 1 p 02, q 03 = 1 p 03 q 12 = p 12 p 01 p 02, q 13 = p 13 p 01 p 03, q 23 = p 23 p 02 p 03.

Legg merke til at de nye koordinatene er nesten de samme som Cremona-koordinatene q 01 = w 1, q 02 = w 2, q 03 = w 3 og q 12 = y 1 y 2, q 13 = y 1 y 3, q 23 = y 2 y 3

og dersom en deler Plücker relasjonen p 01 p 23 p 02 p 13 + p 03 p 12 = 0 på p 01 p 02 p 03 blir denne til en lineær relasjon q 23 q 13 + q 12 = 0.

La l være en linje med punkt og retningsvektor gitt ved henholdsvis første og andre rad i matrisen ( ) 0 p12 p 13 1 p 02 p 03

To lineære ligninger som bestemmer linja l er da og b 2 (l) = p 12 p 02 x 1 + 1 p 02 x 2 = q 12 x 1 + q 02 x 2 b 3 (l) = p 13 p 03 x 1 + 1 p 03 x 3 = q 13 x 1 + q 03 x 3

En hyperboloide Konveksitet Gitt 2 linjer l 1, l 2, danner vi matrisen ( ) ( ) b2 (l M(Γ) = 1 ) b 3 (l 1 ) q12 x = 1 + q 02 x 2 q 13 x 1 + q 03 x 3 b 2 (l 2 ) b 2 (l 2 ) q 12 x 1 + q 02x 2 q 13 x 1 + q 03x 3 og determinanten til denne matrisen definerer den hyperboloiden som linjene mellom l 1 og l 2 ligger på.

Hva kan dette brukes til?

Helly s setning (1923) Setning Hvis der er et felles punkt for hvert utvalg av 3 i en mengde av konvekse delmengder i planet, da har hele familien av konvekse mengder et felles punkt. Eksempel Hvis der er et felles punkt for hvert utvalg av 3 i en mengde av linjestykker i planet, da har hele familien av linjestykker et felles punkt.

Helly s setning (1923) Setning Hvis der er et felles punkt for hvert utvalg av 4 i en mengde av konvekse delmengder i rommet, da har hele familien av konvekse mengder et felles punkt. Eksempel Hvis der er et felles punkt for hvert utvalg av 4 i en mengde av terninger i rommet, da har hele familien av terninger et felles punkt.

Santalo s setning (1940) Setning Hvis hvert utvalg av 6 (eller færre) rektangler i en samling parallelle rektangler i planet har en linje som treffer alle, så fins det en linje som treffer alle rektanglene i samlingen. (Rektanglene er parallelle dersom en kan velge koordinater slik at alle sidene er parallelle med koordinataksene. )

Grünbaum har vist at 6 er best mulig. Det fins 6 kvadrater, slik at hvert utvalg av 5 treffes av ei linje, men ikke alle 6. Figure: Grünbaums eksempel

6 = 2 3 2 angir antall mulige fortegn til stigningstallet 3 er en mer en dimensjonen til mengden av linjer i planet. Dersom vi kan finne et plan som parametriserer linjer med positivt stigningtall, så er Santalo s setning en variant av Helly s setning.

Santalo s setning for stigende linjer Setning Hvis hvert utvalg av 5 i en samling av akse-parallelle bokser i rommet har en stigende linje som treffer alle, så har hele samlingen av bokser en stigende linje som treffer alle. hint: mengden av stigende linjer danner en konveks mengde i et 4-dimensionalt rom.

Takk for oppmerksomheten