KONTROLL AV DISPOSISJONENE PER A ENGESETH 1. DESEMBER 2006
Riksrevisjonens stilling i statsapparatet Riksrevisjonen er direkte knyttet til Stortinget og er uavhengig overfor forvaltningen Stortinget Regjeringen Riksrevisjonen Departement Departement Virksomhet Virksomhet
Riksrevisjonens ledelse Kollegium på fem riksrevisorer valgt av Stortinget Stortinget velger leder og nestleder i kollegiet Alle saker av høy viktighet og alle rapporter til Stortinget behandles av kollegiet i plenum Lederen i kollegiet er Riksrevisjonens daglige leder
Riksrevisjonens kollegium Jørgen Kosmo, Jan L. Stub, Annelise Høegh, Geir-Ketil Hansen og Ranveig Frøiland Internasjonalt sekretariat Avd.dir. Gry A. Midtbø Riksrevisjonens leder Jørgen Kosmo Revisjonsråd Bjørg Selås Juridisk sekretariat Avd.dir. Tora Jarlsby Avdeling I Avdeling II Avdeling III Avdeling IV Avdeling FI Avdeling FII Adm. avd. Finansdept. Fornyings- og administrasjonsdept. Kultur- og kirkedept. Fiskeri- og kystdept. Forsvarsdept. Miljøverndept. Landbruks- og matdept. Olje- og energidept. Samferdselsdept. Justisdept. Kunnskapsdept. Kommunal- og regionaldept. Nærings- og handelsdept. Utenriksdept. Arbeids- og inkluderingsdept. Barne- og likestillingsdept. Helse- og omsorgsdept. Metode Arbeids- og inkluderingsdept. Barne- og likestillingsdept. Fornyings- og administrasjonsdept. Helse- og omsorgsdept. Kommunal- og regionaldept. Nærings- og handelsdept. Metodeutvikling og -rådgivning, forvaltningspolitikk Finansdept. Fiskeri- og kystdept. Forsvarsdept. Justisdept. Kultur- og kirkedept. Kunnskapsdept. Landbruks- og matdept. Miljøverndept. Olje- og energidept. Samferdselsdept. Utenriksdept. Miljørevisjon Drift og økonomi Informasjon og dokumentasjon IKT Personal Selskapskontroll
Riksrevisjonen er Stortingets kontroll- og revisjonsorgan Lov av 2004-1 Riksrevisjonen skal gjennom revisjon, kontroll og veiledning bidra til at statens inntekter blir innbetalt som forutsatt at statens midler og verdier blir brukt og forvaltet på en økonomisk forsvarlig måte, og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger
INSTRUKS OM RIKSREVISJONENS VIRKSOMHET AV MARS 2004 3 Revisjonens innhold Riksrevisjonen skal ved revisjon av regnskapene kontrollere at regnskapet gir et riktig bilde av den økonomiske virksomhet, herunder: a) Bekrefte at regnskapene ikke inneholder vesentlige feil og mangler b) Kontrollere om de disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet er i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger og gjeldende regelverk og om disposisjonene er akseptable ut fra normer og standarder for statlig regnskapsføring
STORTINGETS VEDTAK OG FORUTSETNINGER Knyttet til virksomhetens primære oppgaver det enkelte regnskapsår Budsjettvedtak knyttet til konkrete resultatmål. Bevilgningsreglementets 13. Stortingets forutsetninger knyttet til et vedtak finnes i innstillinger og proposisjoner
GJELDENDE REGELVERK GENERELT REGELVERK Bevilgningsreglementet, Lov om offentlige anskaffelser, Arbeidsmiljøloven, Tjenestemannsloven. FAGLIG REGELVERK Skattelov, Mva lov, Folketrygdloven
NORMER OG STANDARDER FOR STATLIG ØKONOMIFORVALTNING Reglement for økonomistyring i staten og bestemmelser om økonomistyring. Finansdepartementets rundskriv Detaljerte instrukser og regelverk i den enkelte virksomhet
RIKSREVISJONENS VEILEDNINGSROLLE Riksrevisjonen kan veilede forvaltningen for å forebygge fremtidige feil og mangler
RIKSREVISJONENS VEILEDNINGSROLLE FORTS. Riksrevisjonens standarder for revisjon: Veiledning der revisor har nødvendig kompetanse Det skal ikke kunne reises tvil om Riksrevisjonens uavhengighet og objektivitet Veiledningen skal ikke være pålegg til virksomheten Veiledningen skal utøves med varsomhet
Rapportering til Stortinget Riksrevisjonen skal rapportere resultatene av sin revisjon og kontroll til Stortinget Saker som rapporteres til Stortinget, skal inneholde prinsipielle eller vesentlige svakheter Før en sak rapporteres til Stortinget skal Riksrevisjonens bemerkninger legges fram for ansvarlig statsråd til uttalelse
Dokument nr. 1 Inneholder - departementenes forvaltning og gjennomføring av budsjettet - prinsipielle og vesentlige resultater av regnskapsrevisjonen og selskapskontrollen - departementets oppfølging av tidligere rapporterte forhold
EKSEMPLER Saker hentet fra Dokument nr. 1 Brudd på regelverket for offentlige anskaffelser er en gjenganger i dokument nr 1. Dette gjelder brudd på grunnleggende prinsipper som konkurranse, likebehandling og etterprøvbarhet noe som kan medføre uheldige samfunnsmessige konsekvenser og økt risiko for misligheter. Fiskeridirektoratet 55 mill uten anbudskonkurranse Svakheter også i Statens vegvesen, Jernbaneverket og Forsvarets Militære Organisasjon
Nærings- og handelsdepartementet Sjøfartsdirektoratet Uanmeldte tilsyn Patentstyret Antall behandlede saker Norges Geologiske Undersøkelse Oppdragsfinansiering av bistandsvirksomheten
Justisdepartementet Politidirektoratet Saksbehandlingstid i domstolene, i erstatningssaker for voldsofre, Stortingets billighetserstatningsutvalg, hos Generaladvokaten og Spesialenheten for politisaker
Utenriksdepartementet Tilskudd til frivillige organisasjoner Manglende målsettinger/resultatindikatorer Oppfølgingsgrunnlag ikke tilstrekkelig Manglende synliggjøring av vurderinger Lite rapportering på mål- og resultater
Utenriksdepartementet Tilskudd til utdanningssektoren i Tanzania Utbetalinger til tross for manglende/forsinkende revisjonsrapporter 60 mill kr holdt tilbake i 2005 Budsjettstøtte til Uganda Lite eller ingen tilbakerapportering Ikke grunnlag for å kunne uttale seg om hvorvidt midlene var brukt etter forutsetningene
Landbruksdepartementet Mattilsynet Etablering av Mattilsynet Mattilsynets årsrapportering Styring av IKT-virksomheten Lønnsmessig innplassering Anskaffelser Innkreving av gebyrer og avgifter