Riksrevisjonens merknader til departementenes forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2005

Transkript

1 Vedlegg til pressemelding nr : Riksrevisjonens merknader til departementenes forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2005 Oversikt over hovedfunnene på de ulike departementene Generelt: Riksrevisjonens regnskapsrevisjon har omfattet 233 statlige virksomheter, og det er avgitt 23 avsluttende revisjonsbrev med merknader. Merknadene er knyttet til det avlagte regnskap og/eller gjennomføringen av disposisjonene som ligger til grunn for regnskapet. Riksrevisjonen har videre kontrollert forvaltningen av statens interesser i 46 heleide aksjeselskaper, 37 deleide aksjeselskaper, 5 regionale helseforetak, 5 statsforetak, 4 selskaper organisert ved særskilt lov og 26 studentsamskipnader. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Riksrevisjonen ser alvorlig på at målene for yrkesrettet attføring og rehabilitering i liten grad er nådd, og at negative avvik ikke er fulgt opp i styringsdialogen med de underliggende virksomhetene. Riksrevisjonen ser alvorlig på departementets mangelfulle tilsyn, kontroll og forvaltning av ordningene med avtalefestet pensjon (AFP), og stiller spørsmål om det ikke bør foretas en full gjennomgang av krav til regnskapsføring, kontroll og tilsyn. Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at departementet har kjent til at fellesordningen for AFP i LO/NHO har vært underfinansiert med over 1,5 mrd. kroner, uten at tiltak har vært iverksatt. Riksrevisjonen kritiserer også at Rikstrygdeverket ikke har tilfredsstillende rutiner til å foreta korrekt beregning og regnskapsføring av statstilskudd for AFP. Det er også funnet svakheter når et gjelder å sikre systemer og data knyttet til trygdeetatens stormaskinmiljø. Det stilles videre spørsmål ved om departementet i tilstrekkelig grad har fulgt opp tidligere merknader om datasikkerhet, og påsett at de er tilfredsstillende løst. Det er videre uheldig at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i liten grad har fulgt opp svakheter innen høreapparatforvaltningen, som Stortinget ved flere anledninger er blitt orientert om. Riksrevisjonen har funnet svakheter ved Aetats forvaltning av dagpenger, videre at det er lang saksbehandlingstid og dårlige svarrutiner for klagesaker ved lokalkontorene. Revisjonen viser at det er svakheter i forvaltningen av tilskudd til virksomheter som produserer arbeidsmarkedstiltak på vegne av Aetat, og at samarbeidsavtalene er mangelfulle. Riksrevisjonen ser alvorlig på at direktoratet for Arbeidstilsynet for fjerde året på rad bryter anskaffelsesregelverket. Det er to år på rad funnet svakheter knyttet til rutiner for anvisning av bilag, reskontrooppdatering og oppfølging ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Riksrevisjonen bemerker at det for Sametinget fremdeles er svakheter i rutinene for saksbehandlingen av tilskudd og at det fortsatt ikke er utarbeidet tilfredsstillende retningslinjer.

2 Barne- og likestillingsdepartementet Riksrevisjonen ser alvorlig på at det fortsatt er svakheter ved Barne- og familiedepartementets budsjetteringsrutiner og budsjettstyring. Riksrevisjonen peker på at det fremdeles gjenstår en del arbeid med å få etablert gode systemer og rutiner for intern styring i Barne-, ungdoms og familieetaten (Bufetat). Etaten har ikke fått til et godt nok samarbeid med kommunene for å etablere gode hjemmebaserte tilbud, noe som var en viktig del av målsettingen i forbindelse med opprettelsen av etaten. Videre er andelen akuttplasseringer i forhold til antallet institusjonsplasseringer økt, mens målet har vært det motsatte, og det er fortsatt manglende etterlevelse av anskaffelsesregelverket ved kjøp av barnevernsplasser. Riksrevisjonen ser videre alvorlig på at regnskapet for 2005 inneholder vesentlige feil og mangler av tilsvarende karakter som i 2004, bl.a. når det gjelder å følge regelverket for offentlige anskaffelser. Riksrevisjonen bemerker også at saksbehandlingstiden i Bufetat når det gjelder utenlandsadopsjon er lengre enn målet på tre måneder, at opplærings- og informasjonsarbeid til kommunene for å sikre forsvarlig saksbehandling ikke blir gjennomført som forutsatt, og at det er påvist svakheter ved direktoratets tilsyns- og kontrolloppgave når det gjelder adopsjonsforeningene. Finansdepartementet Riksrevisjonen bemerker enkelte svakheter ved risikostyringen under departementets ansvarsområde. Det bemerkes også at det har tatt lang tid å få på plass et system for Toll- og avgiftsdirektorartets risikostyring. Tolletatens avtalepraksis ved bruk av parallelle rammeavtaler har ikke vært i samsvar med regelverket. Riksrevisjonen ser det som kritikkverdig at Senter for statlig økonomistyring (SSØ) har levert økonomitjenester med mangelfull kvalitet som har medført merkostnader for staten. Det har også vært enkelte tilfeller av uautorisert tilgang til systemer pga. svakheter på ikt-området. SSØ har gjennom sin rolle som tjenesteyter stor betydning for mange statlige virksomheters regnskaper. Riksrevisjonen ser alvorlig på at tidligere rapporterte forhold knyttet til Statistisk sentralbyrås regnskap fortsatt ikke er i orden. For 2005 er det merknader knyttet både til regnskapet og til ikt. Fiskeri- og kystdepartementet Riksrevisjonen er svært kritisk til at Fiskeridirektoratet har foretatt anskaffelser i forbindelse med nytt ventilasjonsanlegg for mer enn 55 millioner kroner uten at det har vært gjennomført anbudskonkurranse. Anskaffelsene har foregått over flere år, og gjelder både investeringer, vedlikehold, ombygginger og nytt dioksinlaboratorium. Riksrevisjonen har derfor reist spørsmål om ikke Fiskeri- og kystdepartementet burde grepet inn underveis da det ble klar over det totale omfanget av anskaffelsene. Riksrevisjonen understreker at konsekvensene av regelbruddene kan være at anskaffelsene har blitt dyrere enn nødvendig og at valgt anskaffelsesprosedyre gir liten mulighet for innsyn og etterkontroll, noe som anses viktig for å forebygge korrupsjon og misligheter.

3 Fornyings- og administrasjonsdepartementet Departementets styring av underliggende virksomheter har vært tatt opp flere ganger. Svakhetene gjelder både departementets overordnede styring og styringen av de enkelte virksomheter. Det er fortsatt flere svakheter knyttet til departementets etatsstyring av fylkesmannsembetene. Merknadene gjelder bl.a. at departementet ikke følger godt nok opp at styringssignaler implementeres for å sikre at målene blir nådd. Dette gjelder bl.a. det å øke tilgjengeligheten for personer med nedsatt funksjonsevne. Riksrevisjonen har videre påpekt vesentlige svakheter ved Fylkesmannen i Oslo og Akershus når det gjelder forvaltningen av tilskudd til frittstående skoler i utlandet. Riksrevisjonen har påpekt svakheter ved avstemming av balansekonti og ikt-området til Departementenes servicesenter. Dette er uheldig ut fra virksomhetens viktige rolle som tjenesteyter for departementene. Riksrevisjonen ser alvorlig på at det tar lang tid å få på plass katastrofe- og beredskapsplaner for flere virksomheter av stor samfunnsmessig betydning. Det er kritikkverdig at regelverket for offentlig anskaffelser ikke fullt ut etterleves av departementet. Forsvarsdepartementet Riksrevisjonen konstaterer at flere anskaffelsesprosjekter som departementet har ansvar for er av driftsmessig karakter og dermed bryter med forutsetningene for bruk av bevilgninger til investeringer. Forsvarets militære organisasjon Riksrevisjonen kunne ikke godkjenne regnskapet for Forsvarets militære organisasjon for 2003 og kunne ikke bekrefte at regnskapet for 2004 ikke inneholdt vesentlige feil eller mangler. Flere av tiltakene som er satt i verk etter dette har hatt en positiv effekt. Styrking av internkontrollen, økt kompetanse blant medarbeiderne og forbedringer i horisontal samhandel er eksempler på dette. Riksrevisjonen har imidlertid fortsatt vesentlige merknader til regnskapet for Forsvarets militære organisasjon. Blant annet konstaterer Riksrevisjonen at det fortsatt er et kapasitetsgap i Forsvarets logistikkorganisasjon og at endringer i lagerbeholdninger og utsettelser i vedlikehold ikke kan dokumenteres. Riksrevisjonen har igjen konstatert brudd på anskaffelsesregelverket, og lønnsutbetalinger er fortsatt ikke korrekte. Helse- og omsorgsdepartementet Riksrevisjonen ser alvorlig på svakheter i departementets etatsstyring av Sosial- og helsedirektoratet. Riksrevisjonen ser videre alvorlig på at svakheter ved tilskuddssystemet Pandora ikke er blitt rettet opp til tross for at dette er blitt påpekt før. Pandora skal gi sikkerhet for riktig saksgang og trygge betalingsrutiner.

4 Riksrevisjonen har kritisert at sakkyndige i ledende stillinger ved Nasjonalt folkehelseinstitutt har fått overtidsbetalinger i strid med Hovedtariffavtalens bestemmelser. Riksrevisjonen finner det svært alvorlig at ledelsen etter elleve år ikke har klart å organisere virksomheten innenfor akseptable rammer. Riksrevisjonen kan ikke bekrefte at regnskapet for Statens legemiddelverk for 2005 ikke innholder vesentlige feil og mangler. Det var ikke mulig å fremskaffe tilstrekkelig verifisert informasjon til å bekrefte inntektene. Riksrevisjonen stiller spørsmål ved departementets oppfølging av Statens legemiddelverk. Riksrevisjonen har registrert en generell forbedring i Helse- og omsorgsdepartementets tilskuddsforvaltning og i de regionale helseforetakenes rapportering sammenliknet med tidligere år. Det er likevel fortsatt en del svakheter på sentrale områder. Innenfor barne- og ungdomspsykiatrien øker ventetiden på vurdering og behandling, og altfor få barn og unge får diagnose innen rimelig tid, slik kravene er. Riksrevisjonen mener resultatene er for dårlige, særlig sett i forhold til den korte tiden som er igjen av Opptrappingsplanen for psykiatrien. EuroSleep driver private klinikker i sykehuslokalene til Voss sjukehus og Stensby sykehus. Riksrevisjonen har i denne saken tatt opp flere kritikkverdige forhold, bl.a. at Eurosleep driver uten sykehusgodkjenning, noe som gjør at det kan reises tvil om hvem som har ansvaret for pasientene, at pasientgruppen med søvnproblemer synes å bli prioritert høyere enn andre og mer trengende pasientgrupper, og at det er inngått avtaler uten konkurranse. Forholdene som er påpekt om Kreftregisteret og Kreftregisterets fond er etter Riksrevisjonens vurdering svært alvorlige. Det er kritikkverdig at krav til styring, kontroll og habilitet ikke er tilfredsstillende ivaretatt, og at midler som tilhører Kreftregisteret er tilført fondet. Denne overføringen av Kreftregisterets midler til fondet innebærer en betydelig fare for manipulering av Kreftregisterets budsjett og regnskap. Bla vil Kreftregisteret kunne motta en større bevilgning enn det er berettiget til. I Helse Midt-Norge synes den styringsmessige og økonomiske situasjonen å være ute av kontroll. Det er økende underskudd i regionen, de finansielle leieavtalene er ikke avskaffet slik som forutsatt og ledelsen i det regionale helseforetaket synes i begrenset grad å følge opp departementets krav og styringssignaler. I en slik situasjon bør departementet etter Riksrevisjonens vurdering bruke de styringsmekanismer det har som eier. Justis- og politidepartementet Riksrevisjonen har merknader knyttet til internkontroll i Justisdepartementet og virksomheter innenfor justissektoren. Det er konstatert svakheter ved resultatrapporteringen og måloppnåelsen ved flere av de undersøkte virksomhetene underlagt Justisdepartementet. Riksrevisjonen har generelt stilt spørsmål om Justisdepartementet har ivaretatt sitt oppfølgingsansvar overfor virksomhetene på en tilfredsstillende måte. Riksrevisjonen finner det uheldig at justissektorens største virksomhet, Politidirektoratet, har fått revisjonsbrev med mange kritiske merknader. Merknadene knytter seg til forhold som iktforvaltningen, ulike svakheter på inntektsområdet, feil fakturering av privatbetalt overtid, bruk av to ulike økonomisystemer i samme virksomhet med manglende grensesnitt, og etter Riksrevisjonens vurdering svak prosjektstyring i prosjektet "Politiet på nett". Flere av

5 forholdene er også tatt opp tidligere år med Politidirektoratet og Justisdepartementet, og kunne etter Riksrevisjonens oppfatning ha blitt løst på et tidligere tidspunkt med en tettere oppfølging fra departementets side. Kommunal- og regionaldepartementet Riksrevisjonen har bemerket at endelige rutiner for internkontroll og risikovurderinger ikke er på plass i departementet og underliggende virksomheter. Riksrevisjonen forutsetter at dette arbeidet blir sluttført i departementet og at den løpende videreutviklingen av internkontrollarbeidet i de underliggende virksomhetene følges opp. Kultur- og kirkedepartementet Revisjonen har vist flere svakheter ved departementets opplegg for styring av underliggende virksomheter og departementets oppfølging av budsjettet. Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond (FOVF) og Opplysningsvesenets fond (OVF) har fått merknader til regnskapene. Merknadene omfatter for FOVF gjennomgående svak bilagskvalitet som påvirker vurderingene av om regnskapet kan bekreftes. For OVF er merknadene gitt på bakgrunn av svakheter ved kapitalforvaltningen. Riksrevisjonen finner det uheldig at departementets arbeid med retningslinjer for Norsk Tipping AS engasjement i og styring av datterselskaper har tatt vesentlig lengre tid enn tidligere meddelt til Stortinget. Riksrevisjonen har tatt opp uheldig rolleblanding for styrelederen ved Filmparken A/S. Vedkommende var partner i advokatfirmaet som ble engasjert til å gi styret råd i juridiske og økonomiske spørsmål. Riksrevisjonen er også kritisk til departementets eierstyring av NRK AS. Selskapet har i flere tilfeller fattet avgjørelser i viktige saker som i henhold til vedtektene skulle forelegges for generalforsamlingen. Kunnskapsdepartementet Riksrevisjonen er kritisk til at universitetene og høgskolene ikke fullt ut benytter de statlige bevilgningene, slik Stortinget har forutsatt. Totalt er det avsatt 2,3 mrd. kroner i ubrukte midler. Riksrevisjonen mener de styrende organer må ta et større ansvar for å sikre at institusjonene gjennomfører sine budsjetter i samsvar med forutsetningene for bevilgningen. Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om Lånekassens regnskap gir god nok informasjon til brukerne, og om Konverteringsfondet sammen med Lånekassens regnskap eller bevilgningsregnskapet gir tilstrekkelig informasjon om de totale kostnadene knyttet til studiestøtteordningen. Riksrevisjonen har fortsatt merknader til departementets tilskuddsforvaltning, som for en stor del er delegert til Utdanningsdirektoratet fra Riksrevisjonen har også vesentlige merknader til enkelte av NTNUs disposisjoner ved salg av eiendom som også innebar avtale om tilbakeleie. Riksrevisjonen vil peke på at disposisjonene bryter med bevilgningsreglementet og går ut over universitetets eiendomsfullmakt. Riksrevisjonen har tatt opp Kunnskapsdepartementets tilsyn med Studentsamskipnadene i forbindelse med at disse har en praksis hvor andre enn studenter kan benytte samskipnadenes treningssentre til reduserte satser. Riksrevisjonen har reist spørsmål ved om denne praksisen er i samsvar med formålet for studentsamskipnadene.

6 Landbruks- og matdepartementet Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at det fortsatt er svakheter i Mattilsynets håndtering av innkjøp sett i forhold til regelverk om offentlige anskaffelser. Det foretas anskaffelser uten at det kan dokumenteres ved anbudsprotokoll at anskaffelsene har vært ute på offentlig anbudskonkurranse. Riksrevisjonen er kritisk til at Veterinærinstituttet fortsatt har mangelfulle og til dels fraværende rutiner for kjøp av varer og tjenester i henhold til lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Dette ble tatt opp i fjorårets revisjon, og det ble fra instituttets side påpekt at disse skulle være på plass 15. september Miljøverndepartementet Riksrevisjonen har merknader til Miljøverndepartementets rolle i utbyggingen av Trollstasjonen i Antarktis til helårsstasjon. Merknadene gjelder blant annet mangelfull planlegging, styring og oppfølging av Trollutbyggingen, feil vedrørende regnskapsføring av kostnader og mangelfull informasjon i departementets fagproposisjon om byggerammen for prosjektet. Nærings- og handelsdepartementet Riksrevisjonen har bemerket at endelige rutiner for internkontroll og risikovurderinger ikke er på plass i departementet og underliggende virksomheter. Riksrevisjonen har pekt på at tre av de underliggende virksomhetene Patentstyret, Sjøfartsdirektoratet og Norges geologiske undersøkelse ikke har nådd enkelte av de mål som ble lagt til grunn ved Stortingets budsjettbehandling, og stiller spørsmål ved om departementets oppfølging har vært tilfredsstillende. Riksrevisjonen har merket seg at departementet har foretatt en gjennomgang av risikofaktorer knyttet til Altinn-løsningen ved Brønnøysundregistrene. Riksrevisjonen forutsetter at departementet i styringsdialogen følger opp at den fastsatte tiltaksplanen følges og at systemdokumentasjonen blir utbedret ved utlysning av Altinn II. Olje- og energidepartementet Riksrevisjonen har ikke vesentlige merknader til departementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for Samferdselsdepartementet Riksrevisjonen har vesentlige merknader til regnskapene for Statens Vegvesen, Jernbaneverket og Luftfartstilsynet. Disse tre virksomhetene representerer det vesentligste av Samferdselsdepartementets ansvarsområde. Flere av de anmerkede forholdene burde vært fulgt bedre opp av departementet i styringsdialogen med virksomhetene. Riksrevisjonen kritiserer Samferdselsdepartementet for at det ikke foreligger dokumentasjon og referater for utbetaling av 993,5 mill. kroner i restruktureringsmidler til Mesta AS for perioden Statens Vegvesen Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at flere av de forholdene som ble anmerket til regnskapet for 2004 heller ikke er i orden for Fordelingen av eiendommer mellom

7 Mesta AS og Statens vegvesen er ennå ikke løst, og det er ikke kommet på plass et felles trekksystem ved mangelfull oppfyllelse av kontrakter til drift og vedlikehold av vegstrekninger. Riksrevisjonen har merknader til uavklarte regnskapsmessige forhold og til manglende arkivering av sentrale styringsdokumenter i utbyggingsprosjekter. Jernbaneverket Riksrevisjonen kritiserer Jernbaneverket for mangelfull internkontroll, og har videre merknader til framdriften og utviklingen av prosjektene GMS-R fase 2 og Fjernstyring av Nordlandsbanen. Luftfartstilsynet Riksrevisjonen er kritisk til at Luftfartstilsynet ikke har fulgt opp påtalte tilsynsavvik innen flysikring og luftfartøy, og til at dette ikke var tilstrekkelig kjent i departementet. Riksrevisjonen har merknader til at anskaffelsesregelverket ikke er overholdt og til dokumentasjon og sporbarhet ved lønnsutbetalinger og reiser Baneservice AS Eierstyringen av Baneservice AS er i departementet lagt til samme enhet som ivaretar øvrige oppgaver knyttet til jernbanesektoren. Et klart organisatorisk skille vil etter Riksrevisjonens vurdering bidra til styrket tillit til at det ikke foregår uheldige rolleblandinger. Utenriksdepartementet Riksrevisjonen har merknader til Utenriksdepartementets forvaltning av budsjettstøtte, og stiller spørsmål ved om departementet har hatt tilstrekkelig sikkerhet gjennom uavhengig revisjon og kontroll for at midlene blir brukt som forutsatt. Riksrevisjonen konstaterer at det var høy risiko for at tilskuddsmottakerne i forbindelse med flodbølgekatastrofen i Asia fikk utbetalt mer penger enn hva kapasitet og behov skulle tilsi. Riksrevisjonen har i denne sammenheng understreket betydningen av at departementets vurderinger synliggjøres i større grad enn det som ble gjort. Riksrevisjonen har for øvrig hatt merknader til departementets håndtering av mulig korrupsjon i bistandsarbeid og departementets praktisering av arbeidsmiljølovens bestemmelser om overtid. Statsmininisterens kontor Riksrevisjonen har ikke vesentlige merknader til Statsministerens kontors forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2005.