Kulturdepartementet. 1 Kulturdepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for Generelt om resultatet av revisjonen

Transkript

1 Kulturdepartementet 1 Kulturdepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for Generelt om resultatet av revisjonen Tabell 1 (tall i mill. kroner)* Utgifter Inntekter Overført fra forrige år Bevilgning 2010 (nysaldert budsjett) Samlet bevilgning Regnskap Overført til neste år Utgiftsbevilgning 2010 (nysaldert budsjett) Inntektsbevilgning 2010 (nysaldert budsjett) Statens egne driftsutgifter Nybygg, anlegg mv. Overføringer til andre Utlån, statsgjeld mv. Salg av varer og tjenester Inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv. Overføringer fra andre Tilbakebetalinger mv. Kulturdepartementets ansvarsområde: Riksrevisjonen har avgitt 16 avsluttende revisjonsbrev uten merknad. 13 virksomheter 2 fond 8 selskaper** 1 særlovsselskap Kulturdepartementet har også ansvar for midler utenfor statsbudsjettet. Norsk Tipping AS hadde i 2009 et årsresultat på 3 mrd. kroner, og selskapets investeringsfond ble redusert med 654 mill. kroner. Av årsresultatet og fondsmidlene fordelte departementet 3,4 mrd. kroner til idretts- og kulturformål, samt til samfunnsnyttige, humanitære og ideelle organisasjoner i Norsk Tipping AS overførte 232 mill. kroner til ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering. Årsresultatet til Norsk Tipping AS for 2010 var 3,7 mrd. kroner. * Tabellen inneholder budsjett- og regnskapstall for departementets egen kapittelnummerserie og eventuelt andre kapitler som hører inn under departementets ansvarsområde. Sirkeldiagrammets inndeling er i henhold til bevilgningsreglementet 4, jf. rundskriv R-101 Statens kontoplan. Grunnet endret departementsstruktur i 2010 avviker overført beløp fra 2009 noe fra "Overført til neste år" i tabellen i fjor. ** Resultatet av Riksrevisjonens kontroll med statsrådens forvaltning av statens interesser i selskaper framkommer av Dokument 3:2 ( ). Dokument 1 ( ) Kulturdepartementet 165

2 1.2 Budsjett regnskap Tilskudd til kommuner Tilskudd til kommuneforvaltningen skal bevilges på postene Revisjonen viser at kapittel 314 post 76 Den kulturelle spaserstokken og kapittel 315 post 80 Holmenkollen nasjonalanlegg har kommuner som målgruppe for tilskuddet. I 2010 er det bevilget henholdsvis 14,4 mill. kroner og 10 mill. kroner til de to formålene. Departementet opplyser at det i ettertid kan se at midlene burde vært bevilget på 60-poster. Konsekvensen er at statsbudsjettet ikke gir et presist bilde av statens totale overføringer til kommuneforvaltningen Realistisk budsjettering av inntekter Revisjonen har stilt spørsmål ved om departementet har hatt en realistisk budsjettering av to bevilgninger i Revisjon av statsregnskapet viser at kapittel 3326 Språk, litteratur- og bibliotekformål, post 02 Inntekter ved oppdrag og kapittel 3334 Film- og medieformål, post 01 Ymse inntekter har mindreinntekter som utgjør henholdsvis 98,9 prosent (0,9 mill. kroner) og 19,4 prosent (2 mill. kroner) av budsjettert beløp. Departementet opplyser at bevilgningene skulle ha vært regulert i henhold til aktiviteten. Riksrevisjonen viser til at bevilgningene skal være basert på realistiske anslag over utgiftene og inntektene, jf. bevilgningsreglementet 3. Andre merutgifter eller mindreinntekter under noen kapitler og poster er enten av mindre betydning eller det er tilfredsstillende redegjort for dem i forklaringene til statsregnskapet. 1.3 Styring, måloppnåelse og resultatrapportering til Stortinget i forhold til det årlige budsjettet Riksrevisjonen har gjennomført kontroll av Kulturdepartementets overordnede ansvar for tilskuddsforvaltning. Revisjonen har hatt særskilt oppmerksomhet på departementets rutiner for budsjettering av tilskudd og rutiner for rapportering av måloppnåelse. Riksrevisjonen har merknader til departementets oppfølging av Norsk filminstitutt Etatsstyring av Norsk filminstitutt Kulturdepartementet har et overordnet ansvar for at det gjennomføres kontroll med underliggende virksomheter og at virksomhetene har forsvarlig intern kontroll. 1 1) Bestemmelser om økonomistyring i staten fastsatt 12. desember 2008 med endringer senest 8. juni 2010, punkt 1.2 e. Norsk filminstitutt er Kulturdepartementets sentrale virkemiddel i gjennomføringen av den norske filmpolitikken, og innførte i 2010 et nytt forskriftsverk på alle tilskuddsområdene til virksomheten. Norsk filminstitutt forvalter filmfondet som finansierer tilskuddsordninger regulert i forskrift om tilskudd til audiovisuelle produksjoner og forskrift om tilskudd til manuskriptutvikling og utdanningsrettede tiltak. Bevilgningen til filmfondet var 366,5 mill. kroner i Kulturdepartementet har i tildelingsbrevet for 2010 gitt blant annet følgende føring: "Norsk filminstitutt skal i 2010 legge særlig vekt på at det nye regelverket innføres på en smidig og kvalitativt god måte, i nær dialog med bransjeorganisasjonene." Riksrevisjonen har revidert Kulturdepartementets styring av underliggende virksomheter som forvalter tilskudd i Departementet har redegjort for rutiner som er etablert for å kvalitets sikre tilskuddsforvaltningen i underliggende virksomheter generelt og Norsk filminstitutt spesielt. Videre har departementet opplyst hvordan det gjennomfører kontroll av om tilskuddsforvalters internkontroll er tilfredsstillende og at resultatinformasjon fra tilskuddsforvalter er relevant og pålitelig. Riksrevisjonen har også kontrollert Norsk filminstitutts forvaltning av tilskudd til audiovisuelle produksjoner og om regelverket for tilskuddsordningen etterleves for et utvalg av tilskuddsordninger. Revisjonen har omfattet tilskudd til prosjekter som enten forvaltes etter gammel forskrift eller nye forskrifter, og er utbetalt i 2009, 2010 eller begge årene. 2 Revisjonen viser at Norsk filminstitutt har behov for å forbedre internkontrollen i tilskuddsforvaltningen. Kontroll av prosjektfinansiering og rapportering viser flere eksempler på at det ikke var innhentet eller journalført slik dokumentasjon som forskriftene krever. Kontrollen viser også svakheter i dokumentasjon av interne kontrolltiltak. Innstillingene om tilskudd dokumenterer i liten grad kontroller som er gjort av finansiell dokumentasjon søker har innsendt. Innstillingene mangler også en vurdering av om arbeidskreditter er gitt på markedsvilkår. Norsk filminstitutt har 2) Gammel forskrift: FOR nr. 979 forskrift om tilskudd til audiovisuelle produksjoner. Ny forskrift: FOR nr forskrift om tilskudd til audiovisuelle produksjoner, jf. flere underforskrifter til denne. 166 Dokument 1 ( ) Kulturdepartementet

3 ikke hatt skriftlige rutiner og maler til støtte for virksomhetens vurderinger i Revisjonen viser også at Norsk filminstitutt har etablert en praksis for at tilskuddsmottakere som mottar flere tilskudd, som hver for seg er knyttet til en spesifikk fase i et prosjekt, ikke behøver å levere revisorbekreftet sluttregnskap mellom de forskjellige fasene. Praksisen samsvarer ikke med forskrift om tilskudd til utvikling og produksjon av kinofilm etter kunstnerisk vurdering. Basert på revisjonen av Norsk filminstitutt har Riksrevisjonen bedt om departementets uttalelse til svakhetene i den interne kontrollen og til at de interne kontrolltiltakene ikke var på plass da det nye forskriftsverket ble iverksatt 1. januar Kulturdepartementet viser til at revisjonen av tilskuddsforvaltningen i Norsk filminstitutt har synliggjort svakheter i virksomhetens internkontroll og at virksomheten vil iverksette tiltak i 2011 for å forbedre interne kontrolltiltak. Departementet viser til at dette også var et tema på etatsstyringsmøtet våren Departementet uttaler at det gjennom styringsdialogen med virksomheten vil følge opp at de nødvendige interne kontrolltiltakene kommer på plass og følges i virksomheten. Dessuten vil departementet følge opp at virksomheten endrer praksis knyttet til levering av revisorbekreftet sluttregnskap, slik at praksis blir i samsvar med forskriften. I revisjonen av Kulturdepartementets styring av underliggende virksomheter som forvalter tilskudd, har departementet opplyst at det i 2008 fastsatte nye styringsdokumenter for Norsk filminstitutt. Dette skjedde i sammenheng med at tre tidligere virksomheter på filmområdet ble slått sammen til nåværende Norsk filminstitutt. Økonomiinstruks, vedtekter, instruks for styret og instruks for virksomhetslederen gir føringer for styringen av virksomheten. Styringsdialogen med virksomheten er formalisert i en styringskalender, og det gjennomføres minst to etatsstyringsmøter i året. Norsk filminstitutts årsrapport er sentral for departementets vurdering av virksomhetens måloppnåelse Etterlevelse av anskaffelsesregelverket i Norsk Tipping AS Gjennom revisjonen av regnskapene for perioden har Riksrevisjonen tatt opp med Norsk Tipping AS en rekke forhold som gjelder brudd på lov og forskrift om offentlige anskaffelser, og mangelfull intern kontroll på anskaffelsesområdet. Forhold knyttet til manglende etterlevelse av regelverket og til departementets oppfølging av selskapet på dette området er omtalt i Dokument 1 for årene Revisjonen av regnskapet for 2010 viste fortsatt feil og mangelfull etterlevelse av anskaffelsesregelverket. En del avtaler inngått uten forutgående konkurranse for flere år siden var fortsatt i bruk, uten tilstrekkelig dokumentasjon på at unntaksbestemmelsene i anskaffelsesregelverket kommer til anvendelse. Dette gjelder blant annet en avtale som innebærer en årlig leveranse verdt rundt 100 mill. kroner fra Buypass AS, der Norsk Tipping AS har en eierandel på 50 prosent. Ved behandling av Riksrevisjonens rapportering til Stortinget for regnskapsåret 2006 uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen at den så særlig alvorlig på at det var avdekket flere brudd på regelverket for offentlige anskaffelser på Kulturdepartementets ansvarsområde. 4 For regnskapsåret 2007 gjentok komiteen at den så særlig alvorlig på at det nok en gang var avdekket brudd på anskaffelsesregelverket i virksomheter under Kulturdepartementet. 5 Komiteen la til grunn at statsråden ville ivareta sitt ansvar for aktivt å gjennomføre tiltak for å sikre at anskaffelsesregelverket etterleves. På Norsk Tipping AS sin generalforsamling i april 2008 understreket eier at selskapet er pålagt å følge statens anskaffelsesreglement. Overfor Riksrevisjonen opplyste Kulturdepartementet i mai 2008 at det i tiden framover ville ha særlig fokus på selskapets oppfølging av tiltak for å etterleve regelverket. I mai 2010 opplyste departementet at det vil påse at selskapet ivaretar forhold vedrørende anskaffelser som var tatt opp ved revisjon av regnskapet for Kulturdepartementet opplyser at det har fulgt opp etterlevelsen av anskaffelsesregelverket i Norsk Tipping AS som en del av oppfølgingen av Riksrevisjonens utvidede revisjon. 6 Departementet viser til at det er gjort rede for selskapets oppfølging av saken i Prop. 98 L ( ) Endringer i pengespilloven. Departementet opplyser også at det i eierstyringsdialogen fortsatt vil følge opp at etterlevelse av anskaffelsesregelverket gis høy prioritet i selskapet. 3) Dokument nr. 1 ( ) og ( ) og Dokument 1 ( ) og ( ). 4) Innst. S. nr. 172 ( ). 5) Innst. S. nr. 120 ( ). 6) Dokument nr. 3:14 ( ) Riksrevisjonens utvidede undersøkelse av Norsk Tipping AS og Innst. 340 S ( ). Dokument 1 ( ) Kulturdepartementet 167

4 1.3.3 Norsk Tipping AS og forholdet til datterselskaper og tilknyttede selskaper Riksrevisjonen har ved flere anledninger tatt opp forhold knyttet til mulig ulovlig subsidiering/ kryssubsidiering av Norsk Tipping AS' datterselskaper og tilknyttede selskaper. Saken er omtalt i Dokument 1 for årene 2003, 2004, 2005, 2008, 2009 og i Dokument nr. 3:14 ( ) Riksrevisjonens utvidede revisjon av Norsk Tipping AS. Riksrevisjonen orienterte om Kulturdepartementets oppfølging av tidligere rapporterte forhold i Dokument 1 for regnskapsåret Det ble vist til at departementet hadde bedt styret i Norsk Tipping AS om å redegjøre for morselskapets fokus på tiltak for å unngå ulovlig subsidiering. Selskapet hadde informert om at styret hadde besluttet å etablere transparente ordninger for budsjettering og virksomhetsrapportering. Ordningene skal sikre at ulovlig subsidiering og kryssubsidiering ikke forekommer. Revisjonen for 2009 viste at Norsk Tipping AS hadde startet arbeidet med å utvikle slike ordninger. I mars 2010 ble styret i Norsk Tipping AS orientert om at det i løpet av 2010 skulle etableres tiltak og rutiner som dokumenterer at subsidiering og kryssubsidiering ikke skjer. Revisjonen viste at systemet likevel ikke kom på plass i Riksrevisjonen stilte derfor i mars 2011 spørsmål til selskapet om status og framdrift. Norsk Tipping AS uttalte at det beste selskapet kan gjøre for å sikre at subsidiering/kryssubsidiering ikke finner sted, er å gjennomføre offentlige anskaffelser. Dermed skapes reell konkurranse om tjenestene selskapet mottar fra Buypass AS, der Norsk Tipping AS har en eierandel på 50 prosent. Selskapet har reforhandlet rammebetingelser og priser i avtalen med Buypass AS og vedtatt helt eller delvis salg av det heleide datterselskapet Fabelaktiv AS. Kulturdepartementet viser til selskapets uttalelse og til instruks for styret, hvor det framgår at subsidiering fra enerettsområdet til tjenester som ikke faller inn under kjerneområdet, ikke er tillatt. Etter departementets vurdering er det styrets ansvar å sørge for at dette etterfølges, noe departementet forutsetter at styret gjør. Departementet har ikke gitt ytterligere svar på Riksrevisjonens spørsmål om hvordan det vil følge opp at Norsk Tipping AS etablerer et system for 7) Dokument 1 ( ). å kunne dokumentere at ulovlig subsidiering/ kryssubsidiering ikke forekommer. Ved behandlingen av Riksrevisjonens rapport om utvidet revisjon av Norsk Tipping AS uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen at den hadde merket seg de avdekkede svakheter ved departementets eierstyring. 8 Komiteen understreket at eierrollen ikke bare innebærer kontroll med spillpolitikken, men også med styringen av selskapets forretningsdrift. Videre uttalte komiteen at den forventet at departementet følger opp med tydeligere kontroll som eier. 2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige merknader Riksrevisjonen har ikke avgitt avsluttende revisjonsbrev med merknad til virksomheter på Kulturdepartementets ansvarsområde. 3 Kulturdepartementets oppfølging av tidligere rapporterte for hold 3.1 Nasjonalt opplevelsessenter for pop og rock Rockheim Revisjonen av regnskapet for 2009 viste at departementet hadde disponert kroner ekstra til en markering knyttet til Rockheim. Riksrevisjonen var kritisk til departementets begrunnelse for bruken av midlene sett i lys av at prosjektet var forsinket behovet for investeringsmidler hadde økt den utvidede markeringen ikke var budsjettert Riksrevisjonen mente at departementets oppfølging av Rockheim-prosjektets framdrift og økonomistyring ikke hadde vært tilstrekkelig. Departementet opplyste at det vurderte å gjennomgå Rockheim-prosjektet og de kontroll- og styringsmekanismer som var benyttet. Flertallet i kontroll- og konstitusjonskomiteen delte Riksrevisjonens syn på departementets disponering av budsjettet til en før-åpning av Rockheim ett år før bygget var ferdig. Komiteen understreket i likhet med Riksrevisjonen viktigheten av at departementet har en styring basert på risiko og vesentlighet. Komiteen var glad for at Kulturdepartementet ville gjennomgå Rockheimprosjektet og forutsatte at departementet fulgte opp saken og sikret en tilfredsstillende framdrift og økonomistyring av prosjektet. 8) Dokument nr. 3:14 ( ) og Innst. 340 S ( ). 168 Dokument 1 ( ) Kulturdepartementet

5 Saken er fulgt opp av Riksrevisjonen i Kulturdepartementet har opplyst at Museene i Sør-Trøndelag AS, som Rockheim er en avdeling av, skal ferdigstille en sluttrapport om Rockheimprosjektet innen 1. april Departementet vil gå gjennom rapporten og sammenholde den mot dokumentasjon departementet selv besitter. Behovet for en eventuell ytterligere analyse vil bli vurdert i forbindelse med denne gjennomgangen. Departementet tar sikte på å sluttføre arbeidet medio oktober Revisjonen for 2010 viser at Kulturdepartementet har iverksatt tiltak for å følge opp Rockheimprosjektet. Departementet ventes å vurdere behovet for ytterligere tiltak når saken følges opp i Saken avsluttes. 4 Riksrevisjonens bemerkninger 4.1 Etatsstyring av Norsk filminstitutt Kulturdepartementet har fastsatt rammeverket for styringen av Norsk filminstitutt som også inkluderer styret. Departementet har ikke synliggjort at det gjennomfører tiltak for å kontrollere at virksomheten har forsvarlig internkontroll. Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om Kulturdepartementet i tilstrekkelig grad har ivaretatt det overordnede kontrollansvaret overfor Norsk filminstitutt som følger av økonomireglementet. Tildelingsbrevet for 2010 ga føringer om at Norsk filminstitutt skulle innføre det nye forskriftsverket på en smidig og kvalitativt god måte. Riks revisjonen stiller spørsmål ved om departe mentets føringer i tildelingsbrevet var tilfreds stillende, og om departementet i tilstrekkelig grad medvirket til å få de interne kontrolltiltakene på plass i Etterlevelse av anskaffelsesregelverket i Norsk Tipping AS Kulturdepartementet viser til at etterlevelse av anskaffelsesregelverket har inngått som en del av oppfølgingen av den utvidede revisjonen av Norsk Tipping AS, 9 og at det er redegjort for dette i Prop. 98 L ( ) Endringer i pengespillloven. Riksrevisjonen kan ikke se at det er dokumentert i lovendringsforslaget eller i styringsdialogen med selskapet i 2010 at departementet har gitt signaler til styret eller administrasjonen i selskapet om etterlevelse av anskaffelsesregelverket. 9) Dokument nr. 3:14 ( ) og Innst. 340 S ( ). Ved revisjonen av Norsk Tipping AS er det gjennom en rekke år påvist feil og mangler vedrø rende anvendelse av lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Kulturdepartementet har ved flere anledninger gitt uttrykk for at det vil følge opp dette overfor selskapet. Til tross for tidligere års påpekninger gjør Norsk Tipping AS fortsatt bruk av en del avtaler inngått uten konkurranse. Ifølge selskapet skal planen for videre arbeid med eldre kontrakter være klar innen utløpet av Dette innebærer at terminering og konkurranseutsetting av noen avtaler først vil skje i 2012 eller senere. Saken viser at departementets oppfølging ikke har gitt tilfredsstillende resultat. Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om framdriften for konkurranseutsetting anses som tilstrekkelig og om departementet vil iverksette andre tiltak for å sikre at Norsk Tipping AS følger regelverket for offentlige anskaffelser. 4.3 Norsk Tipping AS og forholdet til datterselskaper og tilknyttede selskaper Forholdet mellom Norsk Tipping AS og datterselskaper og tilknyttede selskaper har vært i fokus i ulike sammenhenger. Det er tidligere foretatt disposisjoner som kan ha medført et lavere overskudd til fordeling. 10 Riksrevisjonen er enig med Kulturdepartementet i at det er styret i Norsk Tipping AS som har ansvaret for å følge opp driften av selskapene som Norsk Tipping AS eier. Departementet som eier har likevel et overordnet ansvar for å se til at selskapet innretter seg etter rammebetingelsene og gitte styringssignaler. Av departementets uttalelse kan det se ut til at Norsk Tipping AS likevel ikke vil etablere et system som skal dokumentere at ulovlig subsidiering/kryssubsidiering ikke forekommer, slik departementet tidligere har varslet. 11 Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om anskaffelser som er gjort etter regelverket for offentlige anskaffelser, alene er tilstrekkelig for å hindre subsidiering og kryssubsidiering. Dessuten stilles det spørsmål om hvordan dette i så fall kan dokumenteres. Riksrevisjonen stiller videre spørsmål om hvordan departementet vil ivareta sitt overordnede ansvar for å sikre at Norsk Tipping AS ikke direkte eller indirekte subsidierer virksomhet i datterselskaper mv. som ligger utenfor selskapets kjerneområde. 10) Se blant annet Innst. S. nr. 145 ( ) hvor kontroll- og konstitusjonskomiteen pekte på at Norsk Tipping AS engasjement i Fabelaktiv AS førte til at spilleoverskuddet ble redusert med 40 mill. kroner. 11) Dokument 1 ( ). Dokument 1 ( ) Kulturdepartementet 169

6 5 Svar fra Kulturdepartementet Saken har vært forelagt Kulturdepartementet, og statsråden har i brev av 29. september 2011 svart: "1.3.1 Etatsstyring av Norsk filminstitutt (NFI) I 6. avsnitt under dette punktet omtaler RR mangelfull dokumentasjon av internkontroll i NFI og konkluderer med at NFI ikke har hatt skriftlige rutiner og maler til støtte for virksomhetens vurderinger i KUD vil påpeke at NFI i sitt brev til RR av 13. april 2011 presiserer at det på flere områder er utviklet og implementert nye rutiner og maler. Imidlertid har NFI også tidligere hatt noen rutiner og maler, og departementet synes derfor at konklusjonen ovenfor er noe bastant. Vi ber om at det tas inn et "tilstrekkelig" i setningen, slik at denne blir som følger: "Norsk fi lminstitutt har ikke hatt tilstrekkelige skriftlige rutiner og maler til støtte for virksomhetens vurderinger i 2010." En slik nyansering er etter departementets vurdering mer i samsvar med virkeligheten. Ut over dette har KUD ikke merknader til kap. 1. i RRs dokumentutkast. KUD har følgende merknader til punkt 4 (RRs bemerkninger): 4.1 Etatsstyring av Norsk filminstitutt RR bemerker at KUD ikke har synliggjort at departementet har gjennomført tiltak for å kontrollere at virksomheten har tilstrekkelig internkontroll, og stiller spørsmål ved om departementet i tilstrekkelig grad har ivaretatt det overordnede kontrollansvaret overfor NFI. RR stiller videre spørsmål ved om departementets føringer i tildelingsbrevet til NFI for 2010 var tilfredsstillende, og om vi i tilstrekkelig grad medvirket til å få de interne kontrolltiltakene på plass i løpet av dette året. Bakgrunnen er at NFI i 2010 skulle innføre og implementere nye forskrifter for tilskudd til filmformål. KUD la i tildelingsbrevet til grunn at NFI skal legge særlig vekt på at det nye regelverket innføres på en smidig og kvalitativt god måte, i nær dialog med bransjen. Departementet viser til at filmpolitikken gjennom de siste årene har vært gjenstand for store og gjennomgående evalueringer, med påfølgende omlegging av virkemidlene, både tilskuddsordninger og organisering av forvaltningsapparatet. Som følge av Stortingets behandling av St.meld. nr. 22 ( ) Veiviseren, ble forvaltningsapparatet omorganisert, alle tilskuddsordningene gjennomgått og nye forskrifter utarbeidet. De nye forskriftene er notifisert til og godkjent av ESA en prosess som har dokumentert at ordningene tilfredsstiller ESAs statsstøtteregelverk. De nye forskriftene omfatter også utfyllende bestemmelser om kontroll, og NFI har ansvaret for å ivareta disse kontrollbestemmelsene. Videre ble i 2008 de tre tidligere virksomhetene på filmområdet slått sammen til en ny virksomhet. I denne sammenheng ble alle styringsdokumenter gjennomgått og fastsatt på nytt. De nye styringsdokumentene Økonomiinstruks for NFI, instruks for styret og instruks for direktøren, samt vedtekter for virksomheten gir alle klare retningslinjer for hvilke funksjoner og nivåer som har ansvar for de ulike delene av økonomistyringen, herunder hvem som har ansvar for ulike kontrollfunksjoner. Etter departementets oppfatning er således kravene i økonomiregelverket vedrørende overordnede styringsdokumenter ivaretatt. KUD gjennomfører årlig en relativt omfattende styringsdialog med virksomheten, hvor bl.a. foreløpig og endelig tildelingsbrev samt to årlige etatsstyringsmøter er sentrale elementer. KUDs etatsstyring er basert på risiko- og vesentlighetsvurderinger av virksomhetens konkrete utfordringer. Både ved etableringen av det nye NFI, og ved utforming og fastsetting av nye forskrifter for tilskuddsordningene, hadde departementet et sterkt fokus på ulike risikomomenter. Departementet ser i etterkant at det burde vært lagt enda mer vekt på oppfølging av at den nye virksomheten skulle få på plass god nok internkontroll, og synliggjøring av dette i de skriftlige dokumentene. Risikostyring har vært fast punkt på etatsstyringsmøtene med NFI siden 2009, og har også tidligere vært tema i drøftingene departementet har hatt med virksomheten. Vektleggingen av at det nye regelverket skulle innføres på en smidig og kvalitativt god måte, var en særskilt føring for Dette kommer således i tillegg til, ikke i stedet for, de overordnede, langsiktige mål, prinsipper, forutsetninger og regler som er lagt til grunn i de overordnede styringsdokumentene og i forskriftene. Kontroll og oppfølging av de enkelte tilskudd skal gjennomføres i samsvar med økonomiregelverkets bestemmelser og foreliggende styringsdokumenter. 170 Dokument 1 ( ) Kulturdepartementet

7 Departementet tar RRs merknader til etterretning, og vil i etatsstyringen av NFI i fremtiden pri oritere en enda tettere oppfølging av NFIs internkontrollrutiner for å sikre at dette blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Vi vil også påse at dette i større grad synliggjøres i de skriftlige delene av styringsdialogen fremover. Departementet vil også vurdere hvordan krav til internkontroll tydeligere kan gjenspeiles i de årlige tildelingsbrevene til NFI, for å styrke disse sidene av forvaltningen av NFIs fonds- og tilskuddsmidler. 4.2 Etterlevelse av anskaffelsesregelverket i Norsk Tipping AS RR påpeker at man gjennom flere år har funnet feil og mangler i Norsk Tipping AS` etterlevelse av anskaffelsesregelverket, og stiller spørsmål ved om departementet er tilfreds med den fremdrift som har vært i Norsk Tipping AS arbeid med å rette opp i disse gamle avtalene og sikre konkurranseutsetting av kjøp og investeringer. RR stiller spørsmål ved om departementet vil iverksette andre tiltak for å sikre at Norsk Tipping AS følger regelverket for offentlige anskaffelser. KUD har hatt en løpende dialog med Norsk Tipping AS om arbeidet med konkurranseutsetting og påpekt at selskapet må sikre en tilfredsstillende fremdrift i dette arbeidet. Selskapet har gjennomført flere tiltak i løpet av 2010 og I tillegg har ytterligere tiltak som ventes å være fullført i løpet av 2012, blitt iverksatt. Av gjennom førte tiltak kan nevnes at selskapet selger seg vesentlig ned i Fabelaktiv AS og at Norsk Tipping AS avtale med Buypass AS har blitt reforhandlet. Departementets vurdering er at de tiltak som har blitt gjennomført, iverksatt og planlagt er formålstjenelige, men ser også at prosessene har tatt lang tid. Departementet vil følge opp dette på kommende eierskapsmøter med sikte på å bedre fremdriften på dette området ytterligere. Norsk Tipping AS gjennomførte i 2010 en ekstern kvalitetsrevisjon av anskaffelses prosessene i selskapet, og tiltakene som er beskrevet i revisjonsrapporten følges opp fort løpende av selskapet. Selskapet har også gjennomført ytterligere interne prosesser for å øke bevisstheten rundt regelverket for offentlige anskaffelser og sikre at dette regelverket følges ved anskaffelser. Styret har et klart ansvar for å sikre at slike regelverk følges. KUD forventer at Norsk Tipping AS fortsatt har fokus på etterlevelse av anskaffelsesregelverket. Den innsats som har blitt gjort på anskaffelsesområdet de siste to år, viser at selskapet har en utvikling i riktig retning, men departementet vil fortsatt vektlegge dette i styringsdialogen med selskapet. 4.3 Norsk Tipping AS og forholdet til datterselskaper og tilknyttede selskaper RR bemerker at departementet som eier har et overordnet ansvar for å påse at selskapet innretter seg etter rammebetingelser og gitte styringssignaler. RR stiller spørsmål ved om selskapet har gjennomført tilstrekkelige tiltak for å hindre subsidiering og kryssubsidiering, hvordan dette i så fall kan dokumenteres, og hvordan departementet vil ivareta sitt overordnede ansvar for å sikre at Norsk Tipping AS ikke direkte eller indirekte subsidierer virksomheten i datterselskaper mv. Det er styret i Norsk Tipping AS som har det direkte ansvar for å sørge for at forbudet mot subsidiering fra enerettsområdet til tjenester som ikke faller inn under kjerneområdet, etterfølges. De tiltak som har blitt iverksatt frem til nå, indikerer at styret tar dette ansvaret på alvor. Blant annet er en prosess for å selge Norsk Tipping AS aksjer i Fabelaktiv AS blitt igangsatt. Videre har flere nye avtaler blitt gjennomført av eksterne rådgivere for å sikre uavhengighet i prosessen. Norsk Tipping AS har også, i samarbeid med ErgoGroup AS, utarbeidet retningslinjer for egenkapital og utbytte i Buypass AS. Dette skal bidra til å sikre forutsigbarhet og etterlevelse av markedsinvestorprinsippet. Departementet vil i eierstyringen følge opp framdriften av konkurranseutsettingen. Videre antar KUD at en streng etterlevelse av anskaffelsesregelverket, med de krav til transparens og etterrettelighet som følger av en slik prosess, i kombinasjon med kontinuerlig fokus i Norsk Tipping AS for å utarbeide og etterleve interne rutiner på området, er gode virkemidler for å hindre subsidiering og kryssubsidiering. Departementet vil stille krav om at Norsk Tipping AS dokumenterer de tiltak som blir gjort og at interne prosesser blir iverksatt for å dokumentere at det ikke foreligger subsidiering og kryssubsidiering. Videre vil departementet i forbindelse med ny revisorordning for selskapet, be revisor utarbeide en årlig rapport om dette. En slik ordning vil sikre en ekstern vurdering av forhold knyttet til subsidiering og kryssubsidiering. KUD vil fortsette å ansvarliggjøre styret i disse spørsmålene og forutsetter at styret viderefører de Dokument 1 ( ) Kulturdepartementet 171

8 gode rutinene som er igangsatt og innarbeidet. Dette er tema som vil bli behandlet på eierstyringsmøtene fremover. Departementet vil også sikre at det foreligger en felles forståelse mellom departement og selskap når det gjelder anskaffelsesreglement og forholdet til datterselskap og tilknyttede selskaper." 6 Riksrevisjonen uttaler Riksrevisjonen har avgitt 16 avsluttende revisjonsbrev uten merknad. Statsråden har i svaret knyttet en kommentar til Riksrevisjonens opplysninger i punkt Riksrevisjonen slutter seg til dette. 6.1 Etatsstyring av Norsk filminstitutt Riksrevisjonen viser til at Norsk filminstitutt ble etablert som ny virksomhet i 2008 og at virksomheten skulle innføre et omfattende nytt forskriftsverk for tilskuddsforvaltningen i Nye skriftlige rutiner og maler skulle utvikles til støtte for virksomhetens forvaltning av forskriftsverket. Revisjonen har vist svakheter ved Kulturdepartementets oppfølging av Norsk filminstitutt knyttet til den interne kontrollen i virksomhetens tilskuddsforvaltning. Etatsstyringsmøter og til delingsbrev har ikke vært tilstrekkelig for å ivareta departementets overordnede kontrollansvar. Riksrevisjonen understreker viktigheten av at tildelingsbrevet gir tydelige føringer for virksomhetene. Kulturdepartementets tildelingsbrev til Norsk filminstitutt ga ikke styringssignaler som bidro til at virksomheten i tilstrekkelig grad fikk utviklet og implementert nye saksbehandlingsrutiner i Riksrevisjonen ser at konsekvensen for tilskuddsforvaltningen i Norsk filminstitutt kan være svak sporbarhet og etterprøvbarhet og risiko for ulik behandling av søkerne. Riksrevisjonen har merket seg at Kulturdepartementet i etterkant ser at det burde vært lagt mer vekt på oppfølging av at den nye virksomheten skulle få på plass god nok internkontroll. Departementet vil prioritere en tettere oppfølging av internkontrollen i etatsstyringen av Norsk filminstitutt og påse at dette synliggjøres i den framtidige styringsdialogen. Departementet vil også vurdere hvordan krav til internkontroll tydeligere kan gjenspeiles i tildelingsbrevene til virksomheten. Riksrevisjonen peker på at departementet aktivt må gjennomføre tilleggskontroller knyttet til styringsdialogen når det er nødvendig. Ifølge økonomiregelverket skal behovet for eventuelle tilleggskontroller vurderes ut fra virksomhetens egenart, risiko og vesentlighet samt virksomhetens interne kontroll. 12 Tilleggskontroller er særlig aktuelt i situasjoner der virksomhetene skal gjennomføre store endringer eller der risikoog vesentlighetsvurderinger viser et saksforhold det er viktig å følge opp. Riksrevisjonen er kritisk til at Kulturdepartementet ikke fant behov for å iverksette tilleggskontroller da Norsk filminstitutt innførte et omfattende nytt forskriftsverk i tilskuddsforvaltningen. Riksrevisjonen forutsetter at departementet gjennomfører de tiltak som er nødvendig for å ivareta det overordnede kontrollansvaret overfor virksomheten. 6.2 Etterlevelse av anskaffelsesregelverket i Norsk Tipping AS Norsk Tipping AS har ikke fullt ut innrettet seg etter sentrale bestemmelser i lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Selskapets bruk av eldre avtaler som er inngått uten forutgående konkurranse er i strid med regelverket. Det har medført høyere kostnader for selskapet enn det gjennomgående bruk av konkurranseutsatte avtaler ville gjort. Det har også ført til brudd på anskaffelsesregelverkets grunnleggende krav om konkurranse og likebehandling av potensielle leverandører. Ifølge selskapets planer vil terminering og konkurranseutsetting av noen av disse avtalene først skje i 2012 eller senere. Kulturdepartementet viser til at departementet har hatt en løpende dialog med Norsk Tipping AS om arbeidet med konkurranseutsetting og vurderer selskapets tiltak som formålstjenlige. Departementet ser imidlertid at prosessene har tatt lang tid og vil følge opp framdriften på kommende eierskapsmøter. Det vises til at styret har et klart ansvar for å sikre at slike regelverk følges. Forholdet vil fortsatt bli vektlagt i styringsdialogen med selskapet. Riksrevisjonen understreker eiers overordnede ansvar for å se til at selskapet innretter seg etter rammebetingelsene og gitte styringssignaler. 12) Bestemmelser om økonomistyring i staten fastsatt 12. desember 2003 med endringer senest 8. juni 2010, punkt 1.2 e og Dokument 1 ( ) Kulturdepartementet

9 Riksrevisjonen viser til at forhold som gjelder etterlevelse av anskaffelsesregelverket ikke kan ses dokumentert i styringsdialogen med selskapet i Departementets oppfølging av manglende etterlevelse av anskaffelsesregelverket i Norsk Tipping AS er omtalt i Dokument 1 for årene Ved behandling av Riksrevisjonens rapportering til Stortinget for regnskapsårene 2006 og 2007 uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen at den så særlig alvorlig på at det var avdekket brudd på anskaffelsesregelverket i virksomheter under Kulturdepartementet. Komiteen la til grunn at statsråden ville ivareta sitt ansvar for aktivt å gjennomføre tiltak for å sikre at anskaffelsesregelverket etterleves på Kulturdepartementets område. 13 Riksrevisjonen finner det sterkt kritikkverdig at Kulturdepartementet som eier ikke har gjennomført tilstrekkelige tiltak for å sikre at Norsk Tipping AS fullt ut innretter seg i samsvar med lov og forskrift om offentlige anskaffelser. 6.3 Norsk Tipping AS og forholdet til datterselskaper og tilknyttede selskaper Norsk Tipping AS har ennå ikke gjennomført tiltak som dokumenterer at det ikke forekommer ulovlig subsidiering/kryssubsidiering i datterselskaper og tilknyttede selskaper, til tross for at slike tiltak ble vedtatt av styret i mai Riksrevisjonen vil peke på at dette kan ha bidratt til at Norsk Tipping AS har betalt mer enn nødvendig for ytelser fra disse selskapene. Det er dessuten risiko for at forbudet mot offentlig støtte til næringslivet kan være brutt. 15 Kulturdepartementet har som eier det overordnede ansvaret for selskapet. Departementet viser til at det er styret i Norsk Tipping AS som har direkte ansvar for at forbudet mot subsidiering etterleves, og at selskapet har gjennomført tiltak som indikerer at styret tar ansvaret på alvor. Riksrevisjonen merker seg at departementet nå vil stille krav om at Norsk Tipping AS dokumenterer tiltak som blir gjort, og at interne prosesser blir iverksatt for å dokumentere at det ikke foreligger subsidiering og kryssubsidiering. I forbindelse med ny revisorordning for selskapet vil departementet be revisor utarbeide en årlig rapport om dette. Departementet opplyser at disse spørsmålene vil bli behandlet på eierstyrings- 13) Innst. S. nr. 172 ( ) og Innst. S. nr. 120 ( ). 14) Dokument 1 ( ). 15) EØS-avtalen artikkel 61 (1). møtene framover. Videre vil departementet sikre at det foreligger en felles forståelse mellom departement og selskap når det gjelder anskaffelses reglement og forholdet til datterselskap og tilknyttede selskaper. Forhold knyttet til mulig ulovlig subsidiering/ kryssubsidiering er omtalt i Riksrevisjonens rapportering til Stortinget ved flere anledninger helt siden Ved behandling av rapporten for regnskapsåret 2003 pekte kontroll- og konstitusjonskomiteen på at Norsk Tipping AS' engasjement i datterselskaper hadde ført til at spilleoverskuddet var redusert med ca. 40 mill. kroner. 17 Da komiteen i 2010 behandlet Riksrevisjonens rapport om utvidet revisjon av Norsk Tipping AS, uttalte komiteen at den hadde merket seg de avdekkede svakheter ved departementets eierstyring. Komiteen forventet at departementet følger opp med tydeligere kontroll som eier. 18 Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Kulturdepartementet ikke i tilstrekkelig grad har fulgt opp at Norsk Tipping AS har iverksatt tiltak som dokumenterer at det ikke forekommer ulovlig subsidiering/kryssubsidiering i datterselskaper og tilknyttede selskaper. Riksrevisjonen forutsetter at departementet nå sikrer at de tiltak som er skissert blir gjennomført. 6.4 Oppfølging av tidligere rapporterte forhold Av tidligere rapporterte forhold er følgende saker avsluttet: mangelfull oppfølging av framdrift og økonomi styring av prosjektet Nasjonalt opplevelsessenter for pop og rock Rockheim 16) Dokument 1 for årene 2003, 2004, 2005, 2008, 2009 og i Dokument nr. 3:14 ( ) Riksrevisjonens utvidede revisjon av Norsk Tipping AS. 17) Innst. S. nr. 145 ( ). 18) Dokument nr. 3:14 ( ) og Innst. 340 S ( ). Dokument 1 ( ) Kulturdepartementet 173