Nærings- og handelsdepartementet

Transkript

1 Nærings- og 1 Nærings- og s forvaltning og gjennomføring av budsjettet for Generelt om resultatet av revisjonen Tabell 1 (tall i mill. kroner)* Utgifter Inntekter Overført fra forrige år Bevilgning 2010 Samlet bevilgning Regnskap Overført til neste år Utgiftsbevilgning 2010 Inntektsbevilgning 2010 Statens egne driftsutgifter Nybygg, anlegg mv. Overføringer til andre Utlån, statsgjeld mv. Salg av varer og tjenester Inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv. Overføringer fra andre Tilbakebetalinger mv. Nærings- og s ansvarsområde: 10 virksomheter 23 selskaper** 1 særlovsselskap Riksrevisjonen har avgitt ti avsluttende revisjonsbrev uten merknad. 48 mrd. kroner av de budsjetterte utgiftene er knyttet til virksomheten i Innovasjon Norge. Av samlede budsjetterte inntekter er 46 mrd. kroner avdrag på lån. * Tabellen inneholder budsjett- og regnskapstall for departementets egen kapittelnummerserie og eventuelt andre kapitler som hører inn under departementets ansvarsområde. Sirkeldiagrammets inndeling er i henhold til bevilgningsreglementet 4, jf. rundskriv R-101 Statens kontoplan. ** Resultatet av Riksrevisjonens kontroll med statsrådens forvaltning av statens interesser i selskaper framkommer av Dokument 3:2 ( ). 216 Dokument 1 ( ) Nærings- og

2 1.2 Budsjett regnskap Det er merutgifter eller mindreinntekter under noen kapitler og poster, men disse er enten av mindre betydning, eller det er tilfredsstillende redegjort for dem i forklaringene til statsregnskapet. 1.3 Styring, måloppnåelse og resultatrapportering til Stortinget i forhold til det årlige budsjettet Risikostyring i Nærings- og I henhold til Reglement for økonomistyring i staten fastsatt 12. desember 2003 med endringer senest 8.juni 2010 (økonomireglementet) skal et departement og dets underliggende virksomheters systemer og rutiner være tilpasset risikovurderinger og vesentlighet. Departementet skal identifisere risikofaktorer som kan medvirke til at virksomhetens mål ikke nås og implementere tiltak som med rimelighet kan redusere sannsynligheten for manglende måloppnåelse. Alle tiltak skal forankres på overordnet nivå for å sikre relevans og fullstendighet i risikobildet. Risikostyring er grunnlag for styring, oppfølging, kontroll og forvaltning i departementet og skal dokumenteres. Riksrevisjonen har flere ganger tatt opp spørsmålet om dokumentasjon av risikostyringen i Nærings- og. Kontroll- og konstitusjonskomiteen understreker i sine generelle kommentarer at det fortsatt er behov for å fokusere på risikostyring som en integrert del av mål- og resultatstyringen i departementene og underliggende virksomheter. 1 I forbindelse med revisjonen av regnskapet for 2010 ba Riksrevisjonen om å få oversendt Nærings- og s risikovurdering med underliggende dokumentasjon som viser hvilke risikoer som er gjennomgått og vurdert. Departementet har fortsatt ikke lagt fram noen dokumentasjon på hvilke risikovurderinger som er foretatt, og har kun kommentarer knyttet til virksomhetsstyringen. I møte mellom departementsledelsen og Riksrevisjonen ble det opplyst at det er gjennomført risikovurderinger som betraktes som interne dokumenter og som av den grunn ikke er framlagt for revisjonen. Departementet mener å ha systemer og rutiner som gir tilfredsstillende grunnlag for å identifisere og redusere risiko i overensstemmelse med kravene i økonomireglementet. Departementet har utarbeidet en risikopolicy og foretatt risikovurderinger av underliggende etater for ) Innst. 138 S ( ). Riksrevisjonen kan ikke se at risikopolicyen gir en framstilling av det valgte rammeverket for risikostyring eller klare føringer for hvordan risiko skal håndteres i Nærings- og. Riksrevisjonen har mottatt en beskrivelse av departementets virksomhetsstyring. Det kommer her fram at det i tilknytning til virksomhetsplanen er utarbeidet en overordnet risikovurdering. Riksrevisjonen har mottatt et utdrag av denne som eksempel, men har fortsatt ikke mottatt oversikt over den totale overordnede risikovurderingen i departementet Altinn II-prosjektet I 2002 gikk Brønnøysundregistrene, skatteetaten og Statistisk Sentralbyrå sammen for å lage en internettportal for offentlig innrapportering. Som et tiltak for å minske den offentlige rapporteringsbyrden, er overgang til elektronisk rapportering et satsingsområde innen offentlig nærings- og iktpolitikk. Portalen ble lansert i desember 2003 under navnet Altinn. Altinn II-prosjektet ble startet i 2009 og fikk i oppgave å utvikle Altinn-løsningen for å dekke behovene til et stadig økende antall tjeneste eiere og konkretisere krav til framtidig elektronisk forvaltning i Norge, i tillegg til å inngå nye drifts- og utviklingsavtaler. Altinn II skal muliggjøre langt større grad av samordning i offentlig sektor og legge til rette for elektronisk dialog mellom offentlig sektor på den ene siden og næringsliv og borgere på den andre siden. Riksrevisjonen har gjennomført en undersøkelse av Brønnøysundregistrenes Altinn II-prosjekt. Undersøkelsen har blant annet sett på framdrift, styring og rapportering av prosjektet. Næringsog er oppdragsgiver for prosjektet og har et overordnet ansvar for Altinn II-satsingen. I St.prp. nr. 1 ( ) framgår det at prosjektet skal vare fra 2008 til 2013 og har samlede drifts- og investeringsutgifter på om lag 1 mrd. kroner. De første versjonene av Altinn II ble produksjonssatt i Med produksjonssettingen av versjon 2.0 er store deler av Altinn II-prosjektet gjennomført i tråd med framdriftsplanen Stortinget fikk presentert i Prop. 1 S ( ). Revisjonen har ikke avdekket vesentlige kostnadsoverskridelser så langt, når det gjelder utgifter som kan henføres til Brønnøysundsregistrene. Dokument 1 ( ) Nærings- og 217

3 Nærings- og opplyser at det ved regjeringens tilslutning til Altinn IIprosjektet ble lagt opp til at om lag 75 prosent av total utgiftene skulle sentralfinansieres over Brønnøysundregistrenes budsjett. Det resterende finansi eres av over 30 virksomheter som er tjenesteeiere og framtidige brukere av Altinn. De totale utgift ene som lå til grunn for regjeringens tilslutning var på 1023 mill. kroner. I tillegg ble det i beslut nings grunnlaget lagt til grunn en usikkerhets avsetning på 115,7 mill. kroner. Stortinget har for perioden bevilget totalt 830 mill. kroner til arbeidet med Altinn IIprosjektet. Av disse er 570 mill. kroner bevilget over Brønnøysundregistrenes utgiftskapittel, og 260 mill. kroner til ulike tjenesteeiere gjennom deres respektive departementer. Riksrevisjonen har bedt Nærings- og om en samlet oversikt over totalkostnader til Altinn II-prosjektet. Departementet har opplyst at det kun har oversikt over Brønnøysund registrenes kostnader til Altinn II-prosjektet og at det vil være vesentlige avgrensings problemer dersom det må settes opp en oversikt som også inneholder utgiftene til prosjektet som finansieres av tjenesteeierne. Nærings- og opplyser at det vil innhente informasjon om påløpte utgifter fra de involverte etatene slik at de kan besvare Riksrevisjonens spørsmål knyttet til de totale kostnadene til Altinn II-prosjektet. Departementet vil benytte eksterne aktører til denne informasjonsinnhentingen. 2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige merknader Riksrevisjonen har ikke avgitt revisjonsbrev med merknad. 3 Nærings- og h andelsdepartementets oppfølging av tidligere rapporterte forhold 3.1 Styret for det industrielle rettsvern Kontroll- og konstitusjonskomiteen uttaler i Innst. 138 S ( ) at saksbehandlingstiden ved søknad om patenter er uforsvarlig lang. Komiteen finner grunn til å peke på viktigheten av at saksbehandlingstiden er så kort som mulig og ber Riksrevisjonen følge situasjonen videre. I Dokument nr. 1 ( ) for budsjettåret 2007 tok Riksrevisjonen opp forholdet med lang behandlingstid med Styret for det industrielle rettsvern (Patentstyret). Det ble utarbeidet en nedarbeidingsplan for å redusere behandlingstiden som ble godkjent av departementet i I forbindelse med revisjonen for 2010 har Riksrevisjonen gjennomgått årsrapporten fra Patentstyret. Rapporten viser at gjennomsnittlig saksbehandlingstid for førstesøknader er godt under målsettingen på 3 år. Behandlingstiden for øvrige søknader vil ifølge Patentstyret kunne øke noe i en overgangsfase, blant annet fordi nedgangen i antall nye søknader med prioritet gjør at gjennomsnittlig saksbehandlingstid på avgjorte saker øker. Tabell 2 Reell gjennomsnittlig saksbehandlingstid (i antall år) Søknadskategori Førstesøknader 1,8 2,0 Øvrige søknader 5,2 5,3 Totalt 4,6 5,0 Gjennomsnittlig nedarbeidingstid for saksmengden som er under behandling (antall saker under behandling delt på årlig avvirkning) er ifølge årsrapporten 4,2 år. Dette er en nedgang i forhold til 2009 der tilsvarende tall var 4,7 år. Nærings- og opplyser at langsiktig nedarbeiding av antall søknader til Patentstyret skal foregå slik at det er en likevekt mellom inngang, saksbehandlingstid og antall saker under behandling. Departementet mener det er realistisk å nå de sluttmål som er satt for 2017 i nedarbeidingsplanen. Imidlertid vil departementet følge utviklingen nøye, og Patentstyret vil om nødvendig øke antall saksbehandlere knyttet til patentområdet dersom behovet skulle tilsi dette. Departementet opplyser at det er internasjonal enighet om at en saksbehandlingstid på rundt 3 år er akseptabelt dette er nedfelt i kriterier omtalt som Paris-kriteriene og ligger som målsetting eksempelvis for den europeiske patentorganisasjonen EPO. Dette målet tar hensyn til at søkers svarfrister bidrar vesentlig til saksbehandlingstiden, og svarfristene settes slik at søker og søkers rådgivere får tilstrekkelig tid til å vurdere patentmyndighetens kapasitet og tidsbruk i den enkelte sak. Saken følges opp i den løpende revisjonen. 218 Dokument 1 ( ) Nærings- og

4 3.2 Informasjonssikkerhet I Dokument 1 ( ) konstaterte Riksrevisjonen at Nærings- og ikke hadde stilt krav til underliggende virksomheter om identifisering og klassifisering av informasjon og informasjonssystemer, rapportering av informasjonssikkerhetsbrudd og bevisstgjøring og kunnskapsspredning. Videre konstaterte Riksrevisjonen at departementet ikke hadde hatt tilfredsstillende oppfølging av gjennomføring av risikoanalyser på ikt-området eller beskyttelse av samfunnskritisk ikt-infrastuktur. Nærings- og uttaler at det har bedt Forsvarets forskningsinstitutt om å gjennomføre en sårbarhetsanalyse av underliggende etater. Videre uttaler departementet at det i tildelingsbrevene til etatene for 2011 har tatt opp behovet for klassifisering av informasjon og informasjonssystemer. Saken følges opp i den løpende revisjon. 4 Riksrevisjonens bemerkninger 4.1 Risikostyring i Nærings- og Nærings- og har ikke lagt fram en dokumentert overordnet risikovurdering av departementet for Riksrevisjonen. Det er således ikke dokumentert at departementet har en prosess som sikrer identifisering, vurdering, håndtering og oppfølging slik at risikoen til en hver tid er innenfor akseptert nivå. Kontroll- og konstitusjonskomiteen presiserer i Innst. 104 S ( ) at det ikke er opp til departementet å vurdere hvilke dokumenter det ønsker å legge fram for Riksrevisjonen. Videre uttaler komiteen at det er Riksrevisjonens vurdering av hvilke dokumenter de har bruk for for å kunne utføre sin oppgave på vegne av Stortinget, som er avgjørende for hvilke dokumenter det skal gis innsyn i. 4.2 Riksrevisjonens undersøkelse av Altinn II-prosjektet Riksrevisjonen stiller spørsmål ved at Næringsog som eier av Altinn IIprosjektet ikke har totaloversikt over kostnadene, og at departementet som prosjekteier ikke kan redegjøre for tjenesteeierenes andel av prosjektkostnader på 260 mill. kroner bevilget gjennom de respektive departementer. Det stilles videre spørsmål om hvordan departementet vil sikre en løpende oppfølging av de totale kostnadene i Atinn II-prosjektet. 5 Svar fra Nærings- og Saken har vært forelagt Nærings- og, og statsråden har i brev av 30. september 2011 svart: "Risikostyring i Nærings- og handels departementet Nærings- og har hatt en omfattende dialog med Riksrevisjonen om departementets risikostyring. Departementet har etablert systemer og rutiner for intern kontroll i virksomhetsstyringen som tilfredsstiller kravene i pkt. 1.2 og 2.4 i Bestemmelser om økonomistyring i staten. Fra departementets risikopolicy framkommer det at hensikten med risikostyring er å bedre virksomhetsstyringen i departementet gjennom en metodisk tilnærming. Nærings- og har i korrespondansen med Riksrevisjonen redegjort for departementets metodiske tilnæring for å sikre god virksomhetsstyring, og har lagt ved dokumentasjon som eksemplifiserer hvordan dette praktiseres. Det er departementets oppfatning at dette dokumenterer departementets interne kontroll. Departementet har ikke lagt fram konkrete risikovurderinger knyttet til gjennomføring av enkelte internt planlagte tiltak som ikke følger av Stortings vedtak eller som ikke nødvendigvis vil ende opp som saker som departementet vil fremme. Riksrevisjonens undersøkelse av AltinnIIprosjektet Som vist til i tidligere korrespondanse med Riksrevisjonen har Nærings- og innhentet opplysninger fra tjenesteeierne om de samlede kostnadene ved Altinn II-programmet. Disse vil bli oversendt Riksrevisjonen snarlig, og vi legger til grunn at dette vil kunne redegjøre for tjenesteeiernes andel av prosjektkostnader på 260 mill. kroner bevilget gjennom de respektive departementer. Nærings- og vil fortsette å innhente regelmessige statusrapporteringer om de totale kostnadene i Altinn II-programmet, inntil versjon 2.1 er satt i produksjon." Dokument 1 ( ) Nærings- og 219

5 6 Riksrevisjonen uttaler Riksrevisjonen har avgitt ti avsluttende revisjonsbrev uten merknad. 6.1 Risikostyring i Nærings- og Kontroll- og konstitusjonskomiteen har i Innst. S. nr. 120 ( ) gitt utrykk for en forventning om at samtlige departementer får på plass risikostyring som en integrert del av mål og resultatstyringen, og komiteen ba Riksrevisjonen om å følge utviklingen. I henhold til lov om Riksrevisjonen av 7. mai 2004 nr. 21 (riksrevisjonsloven) 12 kan Riksrevisjonen, uten hinder av taushetsplikt, kreve enhver opplysning og redegjørelse, eller ethvert dokument, og foreta undersøkelser som den finner nødvendig for å gjennomføre oppgavene. Kontroll- og konstitusjonskomiteen har forutsatt at dette også skal omfatte innsyn i departementets risikoanalyser, jf. Innst. 104 S ( ). Riksrevisjonen har merket seg at departementet har redegjort for den metodiske tilnærmingen for å sikre god virksomhetsstyring, og at departementet oppfatter at dette dokumenterer departementets interne kontroll. Riksrevisjonen vil imidlertid påpeke at revisjonen ikke har fått innsyn i departementets overordnede risikovurderinger. Riksrevisjonen har dermed ikke kunnet kontrollere hvordan risikovurderingene er dokumentert. Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at revisjonsoppgavene ikke kan gjennomføres slik lov og instruks foreskriver og i samsvar med Stortingets forutsetninger. 6.2 Riksrevisjonens undersøkelse av Altinn II-prosjektet Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Nærings- og ikke har krevd rapportering fra tjenesteeierne på deres andel av de samlede kostnadene ved Altinn II-prosjektet, på 260 mill. kroner. Riksrevisjonen har merket seg at departementet på forespørsel fra Riksrevisjonen har innhentet opplysninger fra tjeneste eierne om de samlede kostnadene ved Altinn II-programmet, og at departementet vil fortsette å innhente rapporteringer om de totale kostnader ved programmet. 6.3 Oppfølging av tidligere rapporterte forhold Av tidligere rapporterte forhold vil følgende saker følges videre i den løpende revisjon: Styret for det industrielle rettsvern Informasjonssikkerhet 220 Dokument 1 ( ) Nærings- og