DESIGN MED TEKST OG BILDE

Boka 21 m stokket bilde 13.08.01 15:02 Side 109 MEDIEDESIGN 109 DESIGN MED TEKST OG BILDE BEGREPENE DESIGN, FORMGIVING, KOMPOSISJON OG LAYOUT Kunnskapsforlagets leksikon skriver: Design betyr formgiving. Begrep som omfatter måten ting er utformet. Formgiving er et norsk uttrykk for design. Komposisjon betyr sammensetning, blanding; - Kunsthistorisk en betegnelse for de enkelte delers innbyrdes ordning og gruppering i et kunstverk, med tanke på å skape en helhetsvirkning. - Komponering betyr da å sette sammen. Layout betyr skisse eller oppklebing som viser hvordan tekst og illustrasjoner skal plasseres i forhold til hverandre i en trykksak. Tjener både til å gi et bilde av hvordan den endelige trykksaken skal se ut, og som arbeidstegning for de som skal utføre montasje- og desktop publishing, forkortet dtp (arbeidet på dataskjermen for å sette sammen komposisjonen). - Layout betyr egentlig ikke selve det å designe, formgi eller komponere, men er resultatet av dette. - Design, formgiving og komposisjon og det å framstille en layout blir i praksis utført mer eller mindre samtidig på skjermen. En utskrift vil da fungere som en layout (utkast, korrektur). Husk å lese de innledende kapitlene om bruken av boka, medier og kommunikasjon og om mediedesign.

Boka 21 m stokket bilde 13.08.01 15:02 Side 110 110 MEDIEDESIGN - Skissering av de første ideene er mest hensiktsmessig for de fleste under opplæring hvis de enda ikke har særlig stor erfaring i arbeid på datamaskin. I praksis brukes disse fire begrepene om hverandre. Layout blir i det daglige oppfattet som formgiving. LESELIGHET OG LESEFLYT Formgivingens oppgave er å gi budskapet en slik form at det best og raskest formidles til mottakeren/leseren. Hensikten er å tilrettelegge for: Rask oppfattelse. Korrekt oppfattelse. Det er m.a.o leseligheten og leseflyten som skal tilrettelegges. God leselighet skaper god leseflyt. Det innebærer at du raskt, nøyaktig og med jevn fart oppfatter bokstavene og setter dem sammen til ord, setninger og avsnitt. Videre må du raskt kunne fatte systemet i sammenstillingen av tekst, bilder og andre elementer. Hvordan du kan nå dette målet avhenger av budskapets og trykksakens karakter. Kriteriene for leselighet og leseflyt er: Bokstaver og ord lar seg identifisere raskt og nøyaktig. Det er lett å finne fram i tekst, bilder og andre elementer (riktig leserekkefølge). Du får jevn flyt i lesingen. Du kan oppfatte og forstå det du leser. Du kan lese større tekster uten å bli trett. ESTETIKK OG FUNKSJON Design vil ofte bli oppfattet som en balansegang mellom estetikk og funksjon. Vi vil gjerne at det skal se vakkert, dristig, spennende, nyskapende eller kult ut. Samtidig har funksjonen stor betydning, det skal fungere som budskapsformidling. KOMPOSISJONSPRINSIPPENE I GRAFISK DESIGN Innenfor mediedesign har vi systematisert en del grunnleggende prinsipp. Disse prinsippene er gyldige også for grafisk design: 1 Kontrast Spenning Liv Proporsjon Framheving Harmoni Dynamikk

Boka 21 m stokket bilde 13.08.01 15:02 Side 111 MEDIEDESIGN 111 2 Bevegelse Oversikt 3 Balanse 4 Enhet Rytme System Orden Sammenheng mellom prinsippene I den følgende gjennomgangen vil du se at prinsippene griper i hverandre, bl.a. slik: Bevegelser skaper balanse. Kontrast skaper dynamikk. Orden skaper enhet. 1 KONTRAST Kontrast gir spenning og liv Figur ##. Når du snakker, kan du skape kontraster, spenning og liv ved å vektlegge ting forskjellig gjennom talehøyde, armbevegelser, kroppsspråk og mimikk. Kontrast betyr motsetning eller forskjell. Forskjeller skaper spenning og liv. - Komposisjonen blir mer livlig og mindre monoton.

Boka 21 m stokket bilde 13.08.01 15:02 Side 112 112 MEDIEDESIGN Når du snakker kan du skape kontraster, spenning og liv ved å vektlegge ting forskjellig gjennom talehøyde, mimikk, armbevegelser osv. I mediedesign kan du skape kontraster, spenning og liv ved å gjøre de forskjellige elementene forskjellige. Uten forskjeller kan budskapet framtre monotont og uinnbydende. Hvordan lages kontraster? Det er flere måter å skape forskjeller og kontraster på: Størrelse. Form. Styrke. Struktur, mønster eller uttrykk. Kontrastene kan knyttes til, eller dannes mellom, forskjellige elementer: Skrifter. Grupper. Bilder. Marger/Flater. Farger. Bevegelser. Størrelses- form- og styrkekontrast Størrelses- form- og styrkekontrastene innebærer å lage tydelige forskjeller mellom elementer. I utgangspunktet tenker vi på elementer av samme type, f.eks.: Stor mot liten skrift. Runde mot rektangulære former. Lys mot mørk farge. o.l. Du kan like gjerne lage kontraster mellom forskjellige elementer: Liten skrift mot stort bilde. Liten tekstgruppe på stor flate. Rød skrift på grønn flate. o.l. Struktur strukturell kontrast Struktur vil si forhold eller sammenheng mellom de enkelte deler i en helhet. Disse delene danner et mer eller mindre fast mønster. Ved strukturell kontrast settes to forskjellige mønstre eller oppbygginger opp mot hverandre: Bilder med forskjellig oppbygging. Flater med forskjellige mønstre. Skrifter med forskjellig oppbygging. Ro mot uro.

Boka 21 m stokket bilde 13.08.01 15:03 Side 113 MEDIEDESIGN 113 aa «Skarreværrasåskarreværra» Et viktig moment når det gjelder kontrast, er at kontrasten må gjøres tydelig. Nesten-forskjeller blir bare forstyrrende. Spenningen blir borte dersom forskjellen blir så liten at den er vanskelig å oppdage. - Det oppstår i stedet en konflikt. Når forskjellen er for stor, mister delene forholdet til hverandre - Spenningen blir borte (se figur ##). Figur ##. Kontraster. Her er det kontrast i farge (rødt og grønt), form (sirkel og kvadrat), innhold og form (bildene), størrelse (bokstavene), struktur (mønstrene) og uttrykk (maskene).

Boka 21 m stokket bilde 13.08.01 15:03 Side 114 114 MEDIEDESIGN Figur ##. For liten kontrast skaper konflikt fordi du kan komme i tvil om forskjellen er tilsiktet eller en feil. Øverst ser du fire eksempler på nestenforskjeller. Nederst er forskjellene gjort tydeligerre. Overdrivelse? Det er lett å gå i spinn og overdrive bruken av effekter. Det kan alltid diskuteres hva som er for lite og hva som er for mye. Når du skal bedømme om du har brukt for svake eller for sterke effekter i designarbeidet, kan det være lurt å spørre seg selv: Har de valgene jeg nå har gjort styrket eller svekket formidlingen av budskapet? Figur ##. Hvis kontrastene blir for store, mister de lett effekten. Størrelsene blir så forskjellige at de mister forholdet til hverandre. De slutter å framheve hverandre. Eksemplet til venstre viser en moderat kontrast hvor bildene framhever hverandre. Til høyre blir det lille bildet knust av det store.

Boka 21 m stokket bilde 13.08.01 15:03 Side 115 MEDIEDESIGN 115 Skriftkontrast Skriftkontrast skaper du på flere måter: Forskjell i skriftstørrelse. - Størrelseskontrast. Forskjeller i skriftsnitt. - Styrkekontrast. - Formkontrast. - Strukturell kontrast. I eksemplene under kapitlet om skrift er det satt opp to ord mot hverandre, men kontraster brukes også i andre sammenhenger der det er nødvendig å velge forskjellig skrift for å skille teksttyper fra hverandre: Framhevinger i tekst. Titler. Mellomtitler. Bildetekster. Marginaler. Fotnoter. Ingresser. Byline. Se mer om skriftkontrast i kapitlet om bruk av skrift. ### Gruppekontrast For grupper kan det legges inn forskjellige ulikheter: Størrelsene (størrelseskontrast). Formene (formkontrast). - Høye grupper. - Brede grupper. - Statiske/kvadratiske grupper. Les den gripende historien om Emanuel. For å slippe unna nød i hjemlandet emigrerte han sammen med sin familie. Lykken var nær for Emanuel og familien, men verden er ikke alltid like rettferdig. Les utdraget fra boka. Den gamle mannen satt foran tømmerhuset og så utover dalen. Han visste at han var alene i verden. Hele familien var omkommet i brannen. Nå var det var førtisju år siden han hadde reist fra fedrelandet. Han var for gammel til å reise nå. Ingen av hans slektninger i hjemlandet visste hvor han var. De visste vel knapt nok hvem han var. Les den gripende historien om Emanuel. For å slippe unna nød i hjemlandet emigrerte han sammen med sin familie. Lykken var nær for Emanuel og familien, men verden er ikke alltid like rettferdig. Les utdraget fra boka. Figur ##. Gruppekontrast. De to gruppene til venstre viser formkontrast, de to til høyre viser størrelseskontrast. I tillegg er det skriftkontrast mellom gruppene. Den gamle mannen satt foran tømmerhuset og så utover dalen. Han visste at han var alene i verden. Hele familien var omkommet i brannen. Nå var det var førtisju år siden han hadde reist fra fedrelandet. Han var for gammel til å reise nå. Ingen av hans slektninger i hjemlandet visste hvor han var. De visste vel knapt nok hvem han var. I begynnelsen hadde alt gått bra. Familien hadde skaffet land og hus. Avlingene hadde vært gode, og livet smilte til Emanuel, Antonie og de tre barna.

Boka 21 m stokket bilde 13.08.01 15:03 Side 116 116 MEDIEDESIGN Andre kontraster Vi snakker også om andre kontraster: Flatekontrast. - Store flater mot små flater. - Høye flater mot brede flater. Bildekontrast. - Store bilder mot små bilder. - Høye bilder mot brede bilder. Bevegelseskontrast. - Høydebevegelse mot breddebevegelse. Fargekontrast. - Kraftige farge mot svake farger. - Varme farger mot kalde farger. - Komplementærfarger. Flere av disse kontrastene er vist i figurene i dette avsnittet om kontraster. Se om de forskjellige temaene andre steder i boka. Figur ##. Denne siden inneholder de fleste kontrastene som er omtalt i dette kapitlet.

Boka 21 m stokket bilde 13.08.01 15:03 Side 117 MEDIEDESIGN 117 Spenning Spenning har egentlig med elektrisitet å gjøre: Spenning oppstår mellom to punkter med potensialforskjell eller ulik ladning. Vi snakker om spenning også på mange andre områder, f.eks: - Filmer - Bøker - Musikk - Kjærlighet - Klær - Arkitektur - Design - Sport Felles for disse områdene er at det oppstår spenning når det skjer noe uventet, noe hyggelig, noe skremmende: et avvik fra det normale og forventede. I grafisk design kan vi definere spenning slik: Spenning oppstår mellom to elementer eller flater fordi de er ulike i størrelse eller styrke. - Jo større ulikhet, desto større spenning (inntil et stadium hvor forskjellen blir så stor at elementene mister forholdet til hverandre; spenningen forsvinner). Å skape spenning er egentlig å være litt frekk. Spenning i Har spenning selv om det ikke er noen elementer på det? Ja, mener mange. Den vestlige kulturen starter skriving og lesing oppe i venstre hjørne. Derfor er hjørnet øverst til venstre et mentalt kraftsenter for oss. Et tomt format har spenning på grunn av dette kraftsentret. Plassering av tyngdepunktet i asymmetrisk typografi i retning av hjørnet nede til høyre vil gi en spennende balanse i forhold til kraftsentret opp i venstre hjørne. Se figur ##.

Boka 21 m stokket bilde 13.08.01 15:03 Side 118 118 MEDIEDESIGN Figur ##. Spenning. Tekstgruppen er plassert forskjellige steder på formatet. Bestem hvilke av plasseringene som gjør at det oppstår spenning på formatet. Hvilke plasseringer opplever du som tamme? Proporsjon Proporsjon vil si forhold, forhold mellom to forskjellige størrelser (kontraster). Det kan være forholdet mellom to størrelser ved siden av hverandre. - F.eks forholdet mellom bredden på to bilder.

Boka 21 m stokket bilde 13.08.01 15:03 Side 119 MEDIEDESIGN 119 Det kan være forholdet mellom to sider av samme element. - F.eks. forholdet mellom høyde og bredde på et bilde. Forskjell er livlig og sørger for at elementene framhever hverandre. Du bør ha et bevisst syn på proporsjonene i en kontrast: Likhet er rolig, nesten kjedelig. Nesten likhet er verken fugl eller fisk og skaper bare usikkerhet og konflikt. Middels til store forskjeller vil gi liv og spenning til komposisjonen. Det ene elementet framhever det andre. For stor forskjell kan føre til konflikt. Verken det store eller det lille elementet framheves. Når to enheter har ulik størrelse, kan forholdet mellom dem settes opp som et delestykke, f.eks. 1 : 2 (en til to, dobbelt så stor) - hvis den ene er 1 cm, er den andre 2 cm - hvis den ene er 3 cm (1x3), er den andre 6 cm (2x3) 2 : 5 (to til fem) - hvis den ene er 2 cm, er den andre 5 cm - hvis den ene er 8 cm (2x4), er den andre 20 cm (5x4) Figur ##. Proporsjoner. Figuren viser forholdet mellom to størrelser. Som du ser er tallene ikke mål (cm, points e.l.). Tallene er forholdstall. De røde og blå søylene er helt ulike skalaer og mål, men begge parene har forholdet 2 : 1, den ene er dobbelt så stor som den andre. 1 : 2 2 : 1 2 : 5 2 : 5 (6 : 3) (1 : 2,5)

Boka 21 m stokket bilde 13.08.01 15:03 Side 120 120 MEDIEDESIGN Vær oppmerksom på at tallene 1 : 2 og 2 : 5 eller andre forholdstall ikke er målangivelser, men tall som viser forholdet mellom to størrelser. Forholdet 3 : 5 beskriver f.eks. forholdet mellom målene 9 cm og 15 cm. Hva er en god proporsjon? Hva er en god proporsjon i en kontrast? Når det gjelder målbare størrelser, er det et godt prinsipp å følge det gylne snitt. Det gylne snitt Det gylne snitt er konstruert med en metode som deler en lengde (A, f.eks. 8 cm) i to ulike deler (B, 5 cm og C, 3 cm). Vi får tre forskjellige lengder, A, B og C. Deres innbyrdes størrelsesforhold er slik at forholdet mellom B og C er lik forholdet mellom A og B. Det gylne snitt har forholdet (ca.) 3 : 5 (= 0,6) Det gir følgende tallrekke etter avrundinger: 3-5-8-13-21-34 osv. - Hvert tall er lik summen av de to foregående. Se også om det gylnr snitt i kapitlet on bilder. A B A : B = B : C C Figur ##. Det gylne snitt. Det gylne snitt er en trygg, klassisk, harmonisk kontrast som gir en balansert spenning. Andre kontraster kan du selvfølgelig også bruke. Om kontrasten går over til å bli for stor eller for liten, må du bedømme i hvert enkelt tilfelle. Du kan regne ut det gylne snitt med faktorene 0,62 og 1,62. Dette er avrundete gjennomsnittstall som gir et tilnærmet korrekt forhold: Hvis du har et mål, f.eks. 16, kan du finne hvilket mål som har det gylne snitts forhold til dette tallet slik: - Hvis 16 skal være det minste målet blir regnestykket slik: 16 x 1,62 = 25,92. Ca. 26 er det største tallet. Forholdet blir 16 : 26. - Hvis 16 skal være det største målet blir regnestykket slik: 16 x 0,62 = 9,92. Ca. 10 er det minste tallet. Forholdet blir 16 : 10.

Boka 21 m stokket bilde 13.08.01 15:03 Side 121 MEDIEDESIGN 121 5 3 DET GYLNE SNITT 5 Som du ser er målene på figurene ikke like store selv om de har samme tall. Tallene er forholdstall, ikke måltall. Denne titlen og gruppa er også bygd opp etter det gylne snitt. 3 5 3 5 5 3 3 5 5 3 8 Dette er to begrep som har motsatt betydning, og som brukes for å oppnå vidt forskjellige uttrykk i proporsjonene: harmoni og dynamikk. Harmoni: - Ro. - Samstemthet. - Balanse. - Små forskjeller. - Moderate kontraster. Dynamikk: - Aktivitet. - Liv. - Spenning. - Store forskjeller. - Sterke kontraster. Det første egner seg godt til symmetri, det andre til asymmetri. Et godt harmonisk prinsipp er å bygge kontrastene i komposisjon på det samme forholdet. Hvis både skrift- og gruppekontrast har f.eks. forholdet 2 : 5, gir det en følelse av harmoni. Se figur ##. Harmoni og dynamikk Figur ##. Design bygd opp etter det gylne snitt. Proporsjonen regnes som klassisk, harmonisk. Bildenes forhold mellom høyde og bredde, bildenes og andre elementers forhold til hverandre og flatene i bildene er alle formet etter det gylne snitt.

Boka 21 m stokket bilde 13.08.01 15:04 Side 122 122 MEDIEDESIGN 2 BEVEGELSE Uten bevegelser kan en komposisjon bli monoton og kjedelig. Bevegelse skaper oversikt, system og orden ved at elementene har et systematisk forhold til hverandre. - For mange bevegelser skaper rot. Bevegelser skaper liv. Bevegelser skaper framdrift. - Er bevegelsesmønsteret bygd riktig opp, får øyet en bevisst og planlagt veg å bevege seg gjennom komposisjonen. Figur ##. Harmoni og dynamikk. Eksemplene på harmoni har moderate kontraster, mens de dynamiske har sterkere kontraster og sterkere asymmetrisk komposisjon. Men dynamiske kontraster kan også brukes i symmetrien.

Boka 21 m stokket bilde 13.08.01 15:04 Side 123 MEDIEDESIGN 123 Bevegelse og motbevegelse Bevegelser og fluktninger (at ting er på linje) virker som vektstenger i komposisjonen. Øyet kan bli villedet av ubalanse mellom disse vektstengene. Skal en komposisjon virke tilfredsstillende, bør det være balanse mellom de forskjellige bevegelsene og elementene. Slik holdes oppmerksomheten innenfor komposisjonen: Enhver bevegelse bør ha en motbevegelse. - En bevegelse må stoppes av en motbevegelse for ikke å føre deg ut av komposisjonen. Bevegelser bør holde hverandre på plass i et følelsesmessig avbalansert system. Figur ##. Bevegelse og motbevegelse. Horisonten danner en klar breddebevegelse, Eiffel-tårnet en motbevegelse i høyden. Legg dessuten merke til at forholdene i bildet er bygd opp med kontraster i flatene. Det er kontrast mellom flatene på hver side av tårnet. Det er også kontrast mellom himmel og bebyggelse. Bildet ville blitt tammere hvis disse flatene hadde vært like. Typer bevegelse Vi snakker egentlig om to typer bevegelse: Fluktninger og system du kan gi komposisjonen gjennom systematisering av elementene (bevegelser i statiske komposisjoner). Vegen du vil at øyet skal bevege seg gjennom komposisjonen (lesebevegelse).

Boka 21 m stokket bilde 13.08.01 15:04 Side 124 124 MEDIEDESIGN Bevegelser i statiske komposisjoner I statisk design (stillestående, i motsetning til film, video og animasjoner) ligger alle elementer stille. De bevegelsene som kan tilføres en statisk komposisjon er derfor bare en følelse av bevegelser. Bevegelsene i en statisk komposisjon er illusoriske, skapt av formen på elementene og sammenstillingen du gir elementene. Hvordan skapes slike bevegelser? Du kan skape oversikt, system og orden ved å sammenstille elementene slik at øyet umiddelbart oppfatter et system av fluktninger og bevegelser. På den måten er det mulig å motvirke et tilfeldig og rotete inntrykk. Bevegelser skaper du ved hjelp av: Elementenes form: - Grupper eller fargeflater med klar bredde- eller høydeform. - Lange linjer. Fluktninger mellom elementer: - Tekstlinjer. - Tekstkanter/grupper. - Titler. - Bilder. - Andre elementer. Elementenes innhold: - Klare bevegelser i bilder - Smale eller brede skrifter. Bilder som har klar høydeeller breddeform. Tekstgrupper som har en klar høyde- eller breddeform, evt. forsterket av smal eller bred skrift. (Fluktninger mellom bildekanter) Figur ##.A Bevegelser skapes bl.a. av formen på elementene og fluktninger mellom elementene. Se også figur B og C.

Boka 21 m stokket bilde 13.08.01 15:04 Side 125 MEDIEDESIGN 125 Fluktninger mellom tekst og bilder Brede tekstgrupper eller kanten av tekstgrupper, også om gruppen har en motsatt hovedbevegelse (f.eks. langs overkanten av en høy tekstgruppe). Figur ##B. Bevegelser skapes bl.a. av formen på elementene og fluktninger mellom elementene. Se også A og C. Fluktninger mellom elementer selv om de er plassert langt fra hverandre, og det er andre elementer mellom dem. Figur ## C. Bevegelser skapes bl.a. av formen på elementene og fluktninger mellom elementene. Se også A og B