SVALBARD MUSEUM 1.-4.klasse forarbeid TEMA: Fossiler

Like dokumenter
Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av:

SVALBARDS ØGLESKATT. Halsvirvler fra plesiosauren med pil til tann av fiskeøgle.

Dyresortering - Hvor hører du til, lille venn? trinn 90 minutter

ÅRSPLAN NORSK Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring.

Naturfag barnetrinn 1-2

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Innhold/metode vurdering. Eleven skal lære: Navnet på vanlige

Årsplan i norsk, 2. trinn

Årsplan for 3. trinn Fag: Naturfag Kaldfjord skole (Med forbehold om endringer.) Fagbok: Gaia

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Yggdrasil s. - fortelle om hendelser i fortid og samtid. Samtale/fortelle

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Årsplan i naturfag - 4. klasse

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

Kan du fargelegge dinosaurene?

3.-4.klasse Tema: Hvalfangst Forarbeid

klasse Tema: Samlingsforvaltning

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

Fra nysgjerrigper til forskerspire

Årsplan i Naturfag og Samfunnsfag 1. klasse

Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger?

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 2 (oktober januar) Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

Hvordan du kan observere og beskrive været. Eleven skal kunne fortelle om og beskrive ulike værtegn. Eleven skal kunne navnet på ulike typer vær.

Livets utvikling. på en snor

Skogen, små dyr med store oppgaver.

FAGPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN HØSTEN 2019

Kompetansemål etter 2.trinn Samfunnsfag og Naturfag

Lokal læreplan «Naturfag»

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR SINSEN SKOLE Sist revidert: av Hanne Andersen

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2017/2018

Årsplan Naturfag 3.trinn 2017/2018

Hvorfor kan ikke steiner flyte? trinn 60 minutter

ÅRSPLAN I NATURFAG OG SAMFUNNSFAG FOR 1.TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2016/2017

Årsplan «Norsk» 2019/2020

Årsplan «Naturfag» Årstrinn: 2.trinn

Kompetansemål etter 2.trinn Samfunnsfag og Naturfag

Halvårsplan for 5. trinn Haukedalen skole- Høsten 2011

Kunne observere, registrere og beskrive hva som skjer med et tre eller en annen flerårig plante over tid.

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

Årsplan i norsk 1.klasse,

Kjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen. Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk

Fra nysgjerrigper til forskerspire

HALVÅRSPLAN- Vår 2017 Uke Tema Satsningsområde og beskrivelse Kompetansemål Januar Uke 1-2

-Samtale -elevråd -Arbeidsoppgaver -Lese fagtekst Nøkkelord. -Målene presenteres -Observasjon

Årsplan for 2. trinn Fag: Norsk høst: 2017/18

ÅRSPLAN, NORSK og TEMA 1.TRINN 2018/2019.

Årsplan NORSK 1. trinn

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2018/2019

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Årsplan i Norsk

Målområdet: Natur, teknikk og miljø

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

UKE TEMA LÆRINGSMÅL KOMPETANSEMÅL

Årsplan i Naturfag og Samfunnsfag 1. klasse

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i naturfag for 3.og 4.trinn 2017/2018. Læreverk: Gaia 4, Gyldendal

Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene.

Halvårsplan Lillebasen

Hvordan var det? Å tolke fossiler

Emne Delemne/læringsmål Vurderingskriterier Høg måloppnåing - Kunne gjennkjenna, lydera og skriva - Lytte

UTESKOLEPLAN 1. trinn

SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN

1. Dette lurer vi på!

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN BRYNE SKULE ÅR 2017/2018

Fisk og andre dyr i havet

Årsplan «Naturfag»

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap. 3: I bekkedalen

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

I meitemarkens verden

Fra nysgjerrigper til forskerspire

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN 2018/2019. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap.

Biologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet.

Unneberg skole. Leselekser og felles arbeid i klassen. Lesing, lytting, se ord på tavla.

Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse

Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg.

Årsplan «Naturfag»

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Læringsplan for gruppe E: uke 1-13 Tema: Tidsreisen

Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38

HALVÅRSPLAN - Våren 2016

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018

Lokal læreplan i naturfag for 1. trinn

Årsplan «Naturfag» Årstrinn: 3. årstrinn Lærere:

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03)

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Så, se, smak og samarbeid

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot 2. november 2018 Nysgjerrigperkonferansen. Nysgjerrigpermetoden

Læreplan i norsk Sira skole

SEP OKT. Fugler Kjenne igjen og kunne navnet på noen av våre vanligste standfugler Vite forskjellen på standfugler og trekkfugler

Lese leksen med flyt Lære å letelese Fortelle hva teksten handler om Finne vanskelige ord i teksten. Zeppelin s. 6-7 Arbeidsbok s.

Klokkeråsen barnehage Virksomhet Eik barnehager Skapende og tilstede i fellesskap og glede

Årsplan i naturfag 2 klasse (Oscar, Sindre, Aron, Theodor og Marius)

Hvordan kan stipendiater på NHM samarbeide med lærere og elever om undervisning?

Målområdet: Natur, teknikk og miljø

Våre miljøregler

Transkript:

SVALBARD MUSEUM 1.-4.klasse forarbeid TEMA: Fossiler Kunnskapsløftet sier: Naturfag Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på ulike måter innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler Mangfoldet i naturen samle og systematisere informasjon og beskrive noen utdødde dyrearter og dyregrupper og hvordan de levde Fenomener og stoffer gi eksempel på et kretsløp i naturen med utgangspunkt i biologisk nedbrytning gjennomføre forsøk som viser at stoffer kan endre karakter når de blir utsatt for ulike påvirkninger Historie Mål for opplæringa er at eleven skal kunne bruke begrepa fortid, nåtid og fremtid om seg selv og familien sin presentere historiske emner ved hjelp av skrift, tegninger, bilder, film, modeller og digitale verktøy skape fortellinger om mennesker i fortida og snakke om ulikheter og likheter før og nå utforske kilder og bruke de til å lage etterligninger av gjenstander fra fortida kjenne igjen historiske spor i sitt eget lokalmiljø og undersøke lokale samlinger og minnesmerker

Norsk Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer uttrykke egne følelser og meninger fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner og praktisere regler for gruppesamtaler fortelle, forklare, gi og ta imot beskjeder framføre tekster for medelever Sammensatte tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegninger, bilder, musikk og bevegelser *** Til lærer: Disse sidene om temaet fossiler kan dere bruke som en introduksjon til museumsbesøket. Sidene består av informasjon og arbeidsoppgaver. Det er ønskelig at forskeroppgaven blir gjort før dere leser om pantodonten. Tekst, informasjon og oppgaver er tilpasset 1.-4.trinn og dere kan selv differensiere ut i fra trinn/elevens ferdigheter. Å forske og fundere er veldig spennende og forut et besøk hos oss vil vi anbefale å ta elevene med ut og se på fjellene rundt. Hvordan forklare form og utseende?

SEDIMENTÆRE BERGARTER = Se for deg en diger sandwich av brød, ost, skinke, salat Slik ligger bergartene også eller kan ligge bortover slik Viss du legger noe innimellom skivene, et persilleblad eller en liten sardin, blir det presset sammen og kan ikke oppdages før du åpner opp. Innimellom steinlagene kan du finne planterester, bein og fotspor. Dette kaller vi fossiler. FOSSILER er altså rester, avtrykk eller spor etter tidligere tiders livsformer som man oftest finner i sedimentære bergarter. PALEONTOLOGI = læren om fossiler

En luffe er en slags arm som dyret beveger seg med. Fiskeøgler og svaneøgler hadde også luffer. Halsvirvlene til ei svaneøgle FISKEØGLE Er det noen forskjell på svaneøgla og fiskeøgla? Hva er forskjellig? Skriv ned/diskuter med de andre.

PLESIOSAURENE Plesiosaurene kalles også svaneøgler. Svaneøglene var i størrelse fra noen meter opp til 13 meter lange. Disse øglene levde for det meste i havet, men også i ferskvann. Maten besto av fisk og blekksprut. Svaneøglene deles i korthalsede og langhalsede. Den ene typen svaneøgle hadde 74 halsvirvler. Man tror svaneøgla la egg på land. Svaneøgla hadde fire luffer og svømte veldig fort wikipedia Vil du vite mer om svaneøgler kan du klikke deg inn på Naturhistorisk Museum i Oslo: http://www.nhm.uio.no/fakta/geologi/fossiler/faktablader/blad14.htm

ICHTHYOSAURENE Ichthyosaurene kalles også fiskeøgler. Fiskeøglene er krypdyr med delfinlignende kropp. Forlemmene var kraftig utviklet til luffer. Fiskeøglene har ofte flere fingre. Noen fiskeøglearter har så mye som fjorten fingre i hver luffe. De var eksperter i å fange blekksprut og fisk. Fiskeøglene hadde de største øynene som noe virveldyr har utviklet. Fiskeøglene døde ut før dinosaurene. Vil du vite mer om fiskeøgla kan du inn på Naturhistorisk Museum i Oslo sine sider: http://www.nhm.uio.no/fakta/geologi/fossiler/faktablader/blad33.htm og Nysgjerrigper: http://nysgjerrigper.no/artikler/2011/oktober/ogle_i_tusen_bitar

Predator X mye skumlere enn Tyrannoraurus Rex! (Illustrasjon: Atlantic Productions) Havøgla Predator X var et rovdyr som levde på Svalbard for 147 millioner år siden. Lengde: ca 15 meter Vekt: 45 tonn Lengde på tenner: ca 30 cm Et bitt av den tilsvarer et 16 000 kilos trykk! Det er 4 ganger sterkere enn et Tyrannosaurus Rexbitt og ti ganger sterkere enn nåtidens rovdyr kan bite.

Predator X hadde 4 enorme luffer. Trykk på linken. Da vil dere bl. a se hvor stor luffene virkelig var! http://www.dagbladet.no/2009/03/17/nyheter/vitenskap/svalbard/innenriks/forskning/5331049/ Fossilet av Predator X er sendt til Naturhistorisk Museum i Oslo. *** Jørn Hurum er paleontolog. Når han får beskjed om at det er funnet noe rart i naturen, blir han kjempeglad og roper: «Jeg kommer med èn gang!» En gang så han og mannskapet noen rare mønster i stein og da de forsiktig gravde ut mer, var det jammen restene av ei øgle. Den var flere millioner år gammel. Og de fant flere! En annen gang var det to arbeidere i Gruve 7 som lurte på om han ville komme og se på noe rart de hadde funnet der. Det viste seg å være fotspor av et snodig dyr som hadde gått der for 65 millioner år siden. Kan vi kalle Jørn Hurum for detektiv..?

Å være paleontolog må være spennende. Han leter etter spor som kan fortelle deg noe om hm la oss si lille, søte meg. Jeg lurer på hvordan det var her før min tid? På hjemmesidene til Paleontologisk museum finner du mer om fossiler, dinosaurer og paleontologi. Nettressurser: Her kan du se en animasjon som viser hvordan svaneøgla kunne bli til fossil: http://www.nhm.uio.no/fakta/zoologi/forhistoriske-dyr/marine-ogler/hvorfor-fjellet/ Her ser du en film om sjømonstre. Engelsk tale. http://youtu.be/en-6rqzebig Predator X: http://www.history.com/videos/the-ultimate-predator Engelsk tale. Det er flere aktuelle linker knyttet til denne.

Forskeroppgave: Her er det lov å fundere og gjette. 1) Hva tror du dette er? Svar: 2) Hva tror du dette er? Svar:

3) Hva er dette tro? Svar: 4) Hva er dette? svar:

5) Hva tror du de gjør her? Svar: 6) Upps, hvem sitt avtrykk er dette? Er det fot eller hånd? Svar:

Oppgave Hvordan tror du forresten dette dyret har sett ut? Tegn dyret som du ser i fantasien din. Finn på et navn til dyret.

Oppgave: Skriv ned første bokstav til hver figur. Hvilket ord får du? + + + 1+ + + 2+ + + + gutt utt =? Hva ble dette? Hvor mange stavinger er det i ordet? 1 2 3 4 5 6 (sett ring rundt riktig tall) Fortell den som sitter nærmest deg hva dette ordet betyr. Husker du det nå?

TEKST OM SVANEØGLA Jørn gravde fram mange bein. Det var øglebein. Det var på Janusfjellet. Øgla hadde stor kropp. Hodet var lite. Øgla hadde veldig mange tenner. Noen tenner sto ut av munnen. Halsen var lang. Øgla fikk navnet Svaneøgle. Kan du gjette hvorfor?

Lim inn fiskeøgla. Er den sulten, kanskje? Ill.: National Geographic for dokumentaren Death of a Sea Monster. Hva vil den ha å spise? Sett pil.

HVA STO PÅ MENYEN TIL ØGLER? Øglene var glade i amonitter og ceratitter: Hvilket sjødyr er denne i slekt med, tror du? Svar: E K S R T Belemnitter var rare, men gode. De er i slekt med dagens tiarmede og åttearmede blekkspruter.

Muslinger var nydelig snacks. Fisk er en tidløs delikatesse Urfisk tilhørende gruppen pteraspider. Bildene er hentet fra: Johan Kiær, 1924: "The Downtonian Fauna of Norway".

Sjøliljene smakte godt (en dyregruppe i slekt med sjøstjernene og sjøpinnsvinene) Sjølilje-fossiler(430 millioner år) Foto: Norsk Naturarv. http://www.naturarv.no/index.php?id=307730

RESTAURANTENS NAVN ----------------------------------------- Dagens meny FORRETT -------------------------------- HOVEDRETT ----------------MED----------------OG --------------------------- DESSERT -------------MED------------------ DRIKKE ----------------------------------------

Utklippsøgler

Øv deg på å si disse ordene fort!! PLE SIO SAUR ICHT HYO SAUR

PAN TO DONT

Oppgaver: Skriv en rapp (eller et dikt?) om pantodonten. Pantodont er kanskje et litt fremmed ord. Har du et annet forslag? Hvilke dyr av de som lever i dag syns du pantodonten ligner? Ved middagsbordet i dag sier du PLE SIO SAUR høyt. Vet de andre hva det er? Når du sier godnatt, sier du også ICHT HYO SAUR høyt. OBS! ikke si Godnatt, din ICHT HYO SAUR!!!!

PANTODONT Breinosa 20.12.2006: Gruvearbeiderne Håvard Dyrkollbotn og Kent Solberg finner merkelige klumper i taket i Gruve 7. De kontakter paleontologen Jørn Hurum som reiser opp for å ta en titt. Klumpene viser seg å være fotspor etter et mellomstort pattedyr som hadde gått over der en gang for 65 millioner år siden. http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/234090/ Hvordan ble fotavtrykket til? På pantodontens tid var Svalbard ei stor grønn slette. Sump kaller vi det landskapet. Her summet det av insekter og fugler og landjorda var full av andre dyr som storkoste seg.

Lufta er varm og fuktig og det er mye vann. Du kan se for deg områder med myr, men uten torv på. Når du går på ei myr, setter foten din spor. Likedan når du går på ei sandstrand nær vannet. Pantodonten satte og spor, og disse spora ble fylt med sand og slam til de ble helt skjult. Etter som åra gikk kom det mer sand og slam til og den ble hardere og hardere. Sanden ble til sandstein og slammet til slamstein. Dermed ble fotavtrykkene forsteinet. Nå må du tenke på sandwichen igjen for det er ganske likt det som har foregått. Når Jørn Hurum åpnet «sandwichen», lå det et fotspor inni. For 65 millioner år siden var det sump på Svalbard. http://www.nrk.no/programmer/tv/newton/1.3324738

Før pantodontens tid: Det var nok ikke lett å være pattedyr når man måtte leve sammen med store dinosaurer i 180 millioner år. Da var sjansen stor for å ende opp som festmat for en lettlivet øgle, eller som snacks for en Allosaur!! Tilgangen på mat var også begrenset da dinosaurene mente de hadde førsteretten. Pantodonten kommer: Da dinosaurene døde ut for 65 millioner år siden, var denne skapningen her et av de første pattedyrene som fikk muligheten til å vokse seg stor og sterk. Og det gjorde den. Vel, så veldig stor ble den ikke, den var ikke større enn ei ku. Vi vet at pantodonten holdt til i Nord-Amerika, men hvordan kom den seg da til Svalbard? Svømte den? Det ville nok blitt litt for langt. Men hva om deler av Nord- Amerika hang fast i deler av Grønland og deler av Svalbard hang fast i Grønland igjen? Da går det an.

Mange forskere tror at det en gang har vært slik. Og derfor har pantodonten labba rundt på det som i dag er kjent som Svalbard og spist gress. Et spørsmål til deg: Fotavtrykkene ble funnet i taket inne i gruva? Hvordan er det mulig? Har han gått opp ned?