Aktiviteter Kristina Helle Meling, Lena Rognlien, Hellale Palani, Ingeborg Langåker, Silje Lindanger, Ann Christin Kaggerud
1.0 Innledning I denne oppgaven skal vi gjøre rede for aktiviteter som et ledd i sosialpedagogisk arbeid sammen med barn og unge. Vi skal ta for oss en individuell aktivitet og en gruppeaktivitet. Innledningsvis i oppgaven vil vi komme med en kort presentasjon av aktivitetene for å vise hvordan vi har tenkt. Deretter skal vi gjøre rede for teori som vi mener er relevant i forhold til å drive aktiviteter sammen med barn og unge som en del av det sosialpedagogiske arbeidet. Tilrettelagte aktiviteter i sosialpedagogisk arbeid, slik vi ser det, er et middel til å nå mål om en bedre situasjon for barnet. I presentasjonen av aktivitetene vil vi først gi en beskrivelse av selve aktivitetene og så si noe om hvilken målgruppe vi tenker aktivitetene kan være aktuelle for. Deretter vil vi drøfte eventuelle hensyn som må tas i forhold til planleggingen og gjennomføringen. Avslutningsvis vil vi drøfte mulige læringsutbytte for deltakerne. Vi har valgt å ta aktivitetene hver for seg, først den individuelle aktiviteten, så gruppeaktiviteten. 2.0 Kort presentasjon av aktivitetene Den individuelle aktiviteten tar for seg Per på 14 år. Per er innesluttet, mye alene og viser lite interesse for å bli kjent med de andre unge på institusjonen der han bor. Per skal sammen med en miljøarbeider på klatretur, da dette er noe Per har gitt uttrykk for at han ønsker å prøve. Hovedmålet med aktiviteten er å styrke Pers selvfølelse. Miljøarbeiderens fokus er å skape en positiv psykisk endring hos Per. Gruppeaktiviteten tar for seg seks ungdommer som deltar på en fritidsklubb i regi av kommunen. Disse ungdommene har få erfaringer fra feriereiser og deltagelse på aktiviteter. Sammen med disse seks ungdommene er det to voksne som skal være med på tur der de skal overnatte i telt. Dette er voksne som ungdommene kjenner og føler seg trygge på. Målet med teltturen er å gi ungdommene mestringsopplevelser og skape inkludering for alle i gruppa og fokus på sosial fungering.
3.0 Teori 3.1 Hva er miljøarbeid? Miljøarbeid er bevisst og planlagt tilretteleggelse av miljø for utvikling. Miljøarbeid handler om å legge til rette for fysisk, psykisk, sosial og kognitiv utvikling hos barn og unge. Det må derfor være en klar sammenheng mellom aktivitetene som blir valgt og den ønskede effekten. Aktivitetene og målet med den må ta utgangspunkt i barnets utfordringer og behov (Larsen & Selnes, 1975). Det er gunstig å se situasjoner fra ulike perspektiv og det er viktig at ikke alle er enige da dette skaper diskusjon og gode ideer. Miljøarbeid knytter seg blant annet til generelle behov som forutsigbarhet og trygghet. Forutsetning for å skape gode relasjoner, er at barnet opplever å bli sett og forstått - det gir en opplevelse av å være verdifull, anerkjent for den du er og opplevelse av tilhørighet. I følge Bronfenbrenner utvikler mennesket seg i samhandling med sine omgivelser, i sitt miljø. Aktiviteter i miljøarbeid er en systematisk handling rundt enkeltindividet for å skape en god utvikling (Arvid Lone & Erik Paulsen 31.08.2016 Tema: miljøarbeid i institusjon). En hovedtanke i sosialt endringsarbeid er at sosialarbeideren ikke kan utføre sitt arbeid uten at man har klart å bygge opp en nær og betydningsfull relasjon til klienten. Forskning viser at en tillitsfull og trygg relasjon mellom miljøarbeider og klient har mye å si for et positivt utfall. Det er vanskelig å hjelpe dersom ungdommen ikke har respekt, tillit og åpenhet overfor hjelperen og det de jobber med (Tjersland, Engen & Jansen, 2010). Det er viktig at miljøarbeideren har relasjonskompetanse. Dette omhandler blant annet at en kjenner seg selv, at en har evne til å forstå den andres opplevelser og forstå hva som skjer i samspillet med andre. En fagperson må være i stand til å gå inn i en relasjon, legge til rette for god kommunikasjon og forholde seg slik at det som skjer, faktisk er til det beste for den andre. Derfor er det svært viktig at en møter den andre som et subjekt, et selvstendig, handlende individ og viser respekt for den andres integritet og rett til selvbestemmelse (Røkenes & Hanssen, 2012). Å skape en tillitsfull og trygg relasjon er avgjørende for utfallet av kommunikasjonen. En kan ikke forvente at barn og unge skal stole på miljøarbeideren hvis tilliten ikke er til stede. (Aadnesen & Hærem, 2014) 3.2 Opplevelse av sammenheng
Aaron Antonovsky var en sosiolog som forsket på forholdet mellom stress, velvære og helse. Antonovsky er viktig innenfor helsefremmende tenkning. Han hevdet at helsen vår er nært knyttet til opplevelsen av at det er en sammenheng i livet. Han fremhever virkeligheten av at hverdagen er begripelig, håndterlig og meningsfull for oss mennesker (Idebanken, 2012). Antonovsky mener at disse helsefremmende faktorene vil gi oss en opplevelse av sammenheng i våre liv. De tre faktorene blir nærmere beskrevet slik: Begripelighet: Her kan vi si at det som skjer eller inntreffer skal være forståelig og oppleves som tydelig og strukturert. Man skal kunne forstå hva man skal gjøre og vi skal kjenne til vår egen funksjon i organisasjonen eller i det som skjer. Dette vil igjen være en grunnleggende forutsetning for grad av opplevd håndterbarhet. Håndterbarhet: Man må ha en opplevelse av å ha tilstrekkelig med ressurser for å kunne møte de ulike situasjonene på en relativt god måte. Empowerment er et begrep som blir brukt, knyttet til slikt helsefremmende arbeid (Idebanken, 2012). Dette viser til den makten og de ressursene vi har for at vi skal håndtere våre liv på en helsefremmende måte i hverdagen. Her vil også ferdigheter og kunnskaper virke inn på hvordan vi takler situasjonen. Meningsfullhet: Antonovsky mener at denne komponenten er den viktigste og kaller den for motivasjonskomponenten. For at vi skal bli motivert til å håndtere ulike utfordringer må det vi holder på med gi mening for oss. Hvis det vi holder på med ikke gir mening, mister vi interessen og det blir en utfordring å begripe, lære og dermed fullføre handlinger (Idebanken, 2012). Meningsfullhet er også knyttet til at man føler seg inkludert og at man er delaktig i det som foregår. Dersom man klarer å oppnå disse tre komponentene vil det kunne være større sannsynlighet for at ungdommene blir motivert og ønsker å delta i de ulike aktivitetene. Vi må sørge for at ungdommene får tilstrekkelig med informasjon om de ulike aktivitetene og hva som skal skje. Dermed skaper dette forutsigbarhet, som igjen kan føre til at flere vil være med. Vi må også sørge for at aktivitetene er overkommelige slik at ungdommene vil føle at de har nok ressurser som vil føre til mestringsfølelse. Det er viktig at aktivitetene har et mål og at ungdommene får et utbytte av aktiviteten. Vi vil motivere de til å håndtere aktiviteten på best mulig måte. 3.3 Motivasjonspsykologi, flyt og endringsprosesser Komponentene som nevnt ovenfor kan hjelpe ungdommen til å oppleve såkalt flyt. Flytbegrepet er sentralt for motivasjonspsykologien. Motivasjon handler ikke bare om å få
grunnleggende behov tilfredsstilt, men også om å skape personlig vekst. Mihaly Csikszentmihalyi forklarer flyt tilstanden slik: Vi erfarer en tilstand av kontinuerlig flyt hvor vi sitter med full kontroll. I denne tilstanden er vi en aktiv del av omgivelsene. I en slik tilstand er det en liten avstand mellom handling og respons, og tiden blir uvesentlig i den forstand at fortid, nåtid og fremtid smelter sammen (Säfenbom, 2005, s.34). Et mål i miljøterapautisk arbeid vil være å legge til rette for at barnet/ungdommen får en opplevelse av å være i en flyttilstand. Dersom ungdommen ikke er motivert kan det være en utfordring for miljøarbeideren å møte han/henne på en måte som gir håp. Motivasjon kan beskrives som en kraft som får oss til å jobbe frem mot noe. Den får oss til bedre å takle motgangen som møter oss på veien og gjør oss rustet til å fullføre. For noen barn/ungdommer kan motivasjonen være å komme seg ut av situasjonen de er i, derfor er det viktig at miljøarbeideren på et vis klarer å motivere ungdommen til endring (Tjersland, Engen & Jansen, 2013). Flyttilstand innebærer i henhold til definisjonen, at ungdommen sitter med kontroll over egen situasjon. Ungdommen er aktør i sitt eget liv og derfor skal vi så langt som mulig la ungdommen delta i egen endringsprosess. Dette handler om brukermedvirkning, en må legge avgjørende vekt på de refleksjoner og vurderinger ungdommen selv har. Forandringer som ungdommen tar del i øker selvfølelsen og gjør endringsprosessen mer stabil. Ungdommens alder og deres psykiske/fysiske tilstand skal tas i betraktning. Dette kan bety at miljøarbeideren midlertidig må overta kontrollen eller hjelpe den unge dersom han/hun av ulike grunner ikke klarer å regulere seg selv. For å hjelpe ungdommen til å ta del i sin egen prosess er det viktig å bygge videre på den unges ressurser. Dette innebærer at det støttes opp under deres positive egenskaper. Det viktigste argumentet for dette er at det er mye lettere å vokse når en opplever mestring. Miljøarbeideren må se etter disse positive ressursene og løfte de frem, da det ikke alltid kan være lett for ungdommen å se disse sidene selv (Tjersland, et al., 2013). 3.4 Vygotsky: Læring som sosialt fenomen Mennesker er i et konstant og gjensidig påvirkningsforhold til hverandre. Vygotsky hevder at menneskelige relasjoner er et resultat av all læring (Helgesen, 2013).
For å forklare dette kan en bruke George Meads speilingsteori som forklarer hvordan vi utvikler oss i samspill med andre. Meads speilingsteori går ut på at selvet blir dannet gjennom samhandling med andre. Vi ser oss selv ut ifra hvordan andre responderer på oss og vi endrer stadig vårt selvbilde gjennom responsen vi får (Bø, 2012). 4.0 Presentasjon av aktivitetene 4.1 Individuell aktivitet: Klatring Klatring er en aktivitet som man kan utøve både innendørs og utendørs. Klatring innendørs går ut på å klatre i klatrevegger og utendørs klatring skjer som oftest på fjell eller isbreer. I denne oppgaven har vi valgt å klatre innendørs med barnet. Målet med klatringen er å komme seg til toppen av klatreveggen ved hjelp av å bruke håndtakene i veggen. Håndtakene er i forskjellige farger med ulik vanskelighetsgrad, slik at du selv kan velge rute på vei opp til toppen. Når man klatrer i klatrevegg er det viktig å ha med seg en person som sikrer deg. Det er viktig at den som sikrer har tatt sikringskurs. Godt samarbeid og god kommunikasjon mellom klatrer og sikrer er vesentlig. Den som sikrer skal være der for å dra inn tau underveis og generelt sikre klatreren. Aktiviteten klatring legger til rette både for mestringsopplevelse, trene på å skape tillit, samarbeid og kommunikasjon. Klatring kan være en måte å utfordre seg selv på, og overvinne ubehag eller redsler. Vi tenker at det er en aktivitet som vil være godt egnet til å oppnå flere mål i et miljøterapeutisk arbeid. 4.2 Hva skal man ta hensyn til i planleggingen og gjennomføringen når man skal klatre? Det er viktig å planlegge før du skal ut å klatre med barnet. Planleggingsfasen er en god anledning til å få informasjon om barnets erfaringer og ressurser med tanke på om barnet har klatret før eller om dette blir første gang (Erdal, 2014). Det er viktig at barnet føler seg sikker og trygg på den ansatte som skal være med å sikre barnet i klatreveggen. Barnet må få tilstrekkelig informasjon om hva som skal skje og hvordan utflukten skal foregå. Kompetanse i form av brattkort er nødvendig, og man må sørge for at sikrer har dette slik at klatringen kan
gjennomføres på en forsvarlig måte. Man må også ta hensyn til at noen klatrevegger tar en viss sum for utlån av utstyr, betaling bør da diskuteres og avklares i forkant. Før klatringen må man utføre en såkalt buddy check, der man sjekker hverandres utstyr om alt utstyret er i orden og sitter riktig. Barnet kan få en følelse av inkludering ettersom dette er noe de gjør sammen som et team. Det er også viktig å avpasse vanskelighetsgraden i klatreveggen, slik at barnet vil ha mulighet til å oppnå mestring gjennom å klare å fullføre oppgaven. 4.3 Læringsutbytte for deltakeren i aktiviteten Kontaktetablering og relasjonsbygging er hovedmålet for aktiviteten. Da Per sliter med usikkerhet kan mestring av å klare oppgaven være med på å hjelpe han til å bli mer trygg på at han er i stand til å mestre. Aktiviteten kan bidra til bedre selvoppfatning (Midtsundstad, 2013). Mestringsfølelse gir ofte bedre selvtillit og en får mer tro på seg selv. Per lærer nye ferdigheter og kunnskaper om klatring som han kan ta med seg videre. Han føler seg sannsynligvis mer verdsatt når miljøarbeideren er sammen med han på aktiviteten, noe som igjen kan styrke relasjonen mellom dem (Tjersland et al., 2013). I klatreveggen lærer Per at det er viktig å klare å holde fokus slik at man ikke risikerer å falle. Det at han må sjekke at utstyret er i orden under hele aktiviteten gjør også at han vil lære seg å ta ansvar. I klatreveggen vil Per måtte velge ruter etter sitt eget nivå slik at han kan oppnå flyt og mestringsfølelse. 4.4 Gruppeaktivitet: Beskrivelse av aktiviteten Som nevnt innledningsvis er det en gruppe ungdommer som skal ut på telttur. Turen går til Mån ved Månafossen med en overnatting. På turen må ungdommene gjøre ulike gjøremål som å sette opp telt og lage bål hvor de etterhvert skal lage mat. Ungdommene skal senere på dagen gå sammen to og to for å arrangere ulike aktiviteter i fellesskap. Vi mener at telttur kan være en aktuell aktivitet for alle mennesker i alle aldersgrupper. Frisk luft, fysisk aktivitet, nye kunnskaper og opplevelser er noe alle kan vokse på. 4.5 Hva skal man ta hensyn til i planleggingen og gjennomføringen av turen? Vi har tatt for oss en gruppe ungdommer på seks som skal på telttur med fritidsklubben de deltar på. Under planleggingen av turen har vi en informasjonskveld slik at ungdommene kan
være med på å dele sine interesser og ønsker. På denne måten kan man i samarbeid komme fram til felles beslutninger om turen. Deretter vil vi kartlegge hva man trenger å ha med av utstyr på turen. I fellesskap har vi kommet fram til blant annet sovepose, liggeunderlag, telt, klær etter været og mat til alle sammen. Med tanke på at noen av ungdommene kan komme fra hjem med begrenset økonomi vil fritidsklubben stå for en del av utstyret som telt og liggeunderlag. Fritidsklubben står også for innkjøp av mat og diverse som ungdommene betaler en liten sum hver av. Transport blir ordnet ved at personal og ungdom blir fordelt i to biler. Annet utstyr som tas med er blant annet; kniv til spikke med, lommelykt, dopapir, kortstokk, fotball, frisbee, søppelsekker og førstehjelpsutstyr. Det er viktig i planleggingen og gjennomførelsen av aktiviteten å legge til rette for hvert enkelt barn, ettersom alle er forskjellige med ulike væremåter. Det er også en forutsetning at vi må planlegge ut ifra barnets utviklingsnivå. God planlegging resulterer ofte i vellykket gjennomføring som igjen kan føre til at barnet opplever mestringsfølelse. 4.6 Læringsutbytte for deltakeren i aktiviteten Har en gjennomført en god planleggingsfase og tatt hensyn til tilretteleggelse for den enkelte ungdom, er sjansene store for godt læringsutbytte for alle. Vellykket gjennomføring vil øke sjansene for positiv mestringsfølelse hos ungdommene. Som tidligere beskrevet i teoridelen om Meads speilingsteori lærer alle mennesker i samspill med andre mennesker. Vi speiler oss selv i andre og endrer og utvikler oss ut ifra hvordan andre responderer på oss. For de fleste ungdommer er tilhørighet viktig. Gjennom felles aktiviteter og løsning av oppgaver, vil en bygge relasjoner som kan gi opplevelse av tilhørighet til gruppen. Det å gjøre noe i fellesskap skaper positive relasjoner ved at ungdommene gjør ting sammen, deler opplevelser, utvikler felles verdier og møter positive bekreftelser på seg selv. (Tjersland et al., 2010). Ungdommene lærer å samarbeide i en gruppe og å ta ansvar fordi alle må hjelpe til med hver sin del for å få turen til å gå etter planene. På denne måten er de gjensidig avhengig av og viktige for hverandre. Friluftsliv gir mulighet til samarbeidstrening, som det å bo i telt sammen med og tilpasse seg hverandre. De må samarbeide for å holde orden på utstyret, lage mat og tenne bål sammen. Ungdommene tilbringer mye tid med hverandre og blir dermed en del av et fellesskap som
gjerne deler samme interesser. Ungdommene må gi for å få noe tilbake. Det de får kan være støtte, tilbakemeldinger på seg selv, omsorg, oppmuntring, råd og kritikk som forbereder dem til senere i livet. (Tjersland et al., 2013). Andre mulige læringsutbytter kan være nye ferdigheter om natur og friluftsliv. 5.0 Avslutning Aktiviteter sammen med barn og ungdommer gir gode muligheter for positiv utvikling. Aktiviteter knyttet til utvikling på det fysiske, psykiske, sosiale, og kognitive områder vil kunne ha ulike former. For at en aktivitet skal nå målsetting om utvikling for det enkelte barn, krever det god planlegging, relasjonelle ferdigheter hos den voksne og individuell tilpasning til ungdommenes utviklingsnivå. I denne oppgaven har vi hatt et hovedfokus på aktiviteter knyttet til fysisk og sosial utvikling hos barnet. Positiv utvikling på et område, vil kunne ha positiv effekter på andre utviklingsområder. På den måten vil aktiviteter i det sosialpedagogiske arbeidet bidra til at den enkelte får nye verktøy som de kan ta med seg videre i sosialiseringsprosessen og livet. 6.0 Kilder Aadnesen, B., Hærem, E. (2014) Barnevernets undersøkelse. Oslo: Universitetsforlaget AS. Bø, I. (2012). Barnet og de andre: Nettverk som pedagogisk og sosial ressurs. Oslo: Universitetsforlaget AS. Erdal, B. (2014). Ute- Inne: Oppsøkende sosialt arbeid med ungdom. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Helgesen, L. (2013). Menneskets dimensjoner: Lærebok i psykologi. Kristiansand: Høyskoleforlaget AS.
Larsen, E. og Selnes B. (1975). Fra avvik til ansvar. En miljøterapeutisk tilnærming til ungdom i institusjon. Oslo: TANO. Midtsundstad, A. (2013). Fritid med bistand: En metode for å støtte sosial inkludering. Bergen: Fagbokforlaget Røkenes, O., Hanssen, P. (2012). Bære eller briste: Kommunikasjon og relasjon i arbeid med mennesker. Bergen: Fagbokforlaget. Säfvenbom, R. (2005). Fritid og aktiviteter i moderne oppvekst: Grunnbok i aktivitetsfag. Oslo: Universitetsforlaget AS. Tjersland, A., Engen, G., Jansen, U. (2010). Allianser: Verdier, teorier og metoder i sosialt arbeid. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Internettkilder: Idebanken.org. (2012). Opplevelsen av sammenheng er nøkkelen til god helse. Hentet fra http://www.idebanken.org/innsikt/artikler/opplevelsen-av-sammenheng-ern%c3%b8kkelen-til-god-helse Wikipedia. (2016). Aaron Antonovsky. Hentet fra https://no.wikipedia.org/wiki/aaron_antonovsky