Saksbehandler: Tone Therese Nyhus Arkiv: X2 Arkivsaksnr.: 08/754-5 Dato: ORIENTERING OM BEREDSKAPSARBEIDET I DRAMMEN KOMMUNE

Like dokumenter
Saksbehandler: Erik Brun-Pedersen Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 05/ Dato:

Saksbehandler: Tone Therese Nyhus Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 08/ Dato: * ORIENTERING OM BEREDSKAPSARBEIDET I DRAMMEN KOMMUNE

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune

PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

HORTEN KOMMUNE. Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Lund kommune 10. november 2015

Styringsdokument for kommunens beredskapsarbeid

Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

Mål og reglement for kommunens beredskapsarbeid fra

PLAN FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I OSEN KOMMUNE

Beredskapsarbeid i Malvik kommune

Kommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

Kommunens ansvar for forebygging av skader

Rapport etter tilsyn med kommunal beredskapsplikt og lov om helsemessigog sosial beredskap

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 ( )

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

Risiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Fra 2010 har kommunene hatt en lovpålagt kommunal beredskapsplikt. Etterlevelse av lov og forskrift er hovedtema for kommuneundersøkelsen.

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012

Plan for helsemessig og sosial beredskap

«Kommunen som pådriver og. samordner»

Den kommunale beredskapenfungerer

Årskonferanse NEMFO Alta 6.-7 juni 2018 Kommuneberedskap som deler og helhet. Å jobbe med systemet.

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven

Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Generell beredskapsplan. Malvik kommune. Malvik kommune

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Eigersund kommune 16. og 20. desember 2016

Plan for helsemessig og sosial beredskap Osen kommune

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

Beredskap. Kommunal beredskap ved pandemi. Definisjon av minimum for samfunnsviktige funksjoner

STATUS OPPFØLGING AV TILSYN BEREDSKAP FLESBERG KOMMUNE

Robusthet i kraft, ekom, informasjon og velferdsteknologi i Agder.

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

VENNESLA KOMMUNE. Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Overordnet beredskapsplan

Rapport etter tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helsemessig- og sosial beredskap

Kommuneoverlegene, 5. juni 2014

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Sokndal kommune 22. og 29. januar 2018

Rapport etter tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helsemessig- og sosial beredskap

Rapport etter tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helsemessig- og sosial beredskap

Rapport fra tilsyn 21.april 2015 med Samfunnssikkerhet og beredskap Tolga kommune

kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Rapport fra tilsyn 15.april 2015 med Samfunnssikkerhet og beredskap Alvdal kommune

Overordnet beredskapsplan

Rapport etter tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helsemessig- og sosial beredskap

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

Helhetlig ROS og areal-ros

Rapport etter tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helsemessig- og sosial beredskap

Endelig rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 19. og 27. september 2018

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

Oppfølgingsplan ROS Agder,

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse

Helse- og sosialberedskap

FLOM OG SKRED. NVEs rolle. Anne Cathrine Sverdrup. Regionsjef

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis

OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap Søndre Land kommune

Endring i forskrift om miljørettet helsevern

Foreløpig tilsynsrapport - Oppfølgingstilsyn Flesberg kommune Kommunal beredskapsplikt

Beredskapsseminar 2014

Overordnet beredskapsplan

Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune

Kommunens plikter i samfunnssikkerhetsarbeidet GIS som verktøy - kvalitetsheving

Handlingsprogram 2015

vannverk under en krise (NBVK)

Beredskapsøvelser - vannverk. Marit Hagen Johansen, seniorinspektør Distriktskontoret i Ofoten

SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I VEGÅRSHEI KOMMUNE HENDELSE NOVEMBER 2016

Rapport etter tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helsemessig- og sosial beredskap

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Gjesdal kommune 5. og 18. september 2017

Oppfølgingsplan FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert:

Handlingsplan Fylkes-ROS for Telemark

Fagseminar - Samfunnssikkerhet og beredskap i Østfold

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret , sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho?

Info-møte i Norheimsund 9. mars 2012 om interkommunal kommunegeolog. Krav og hjelp. ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell

Rapport etter tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helsemessigog sosial beredskap

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

Endelig rapport. Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Beiarn kommune. Tilsynsdato:

Kommunenes ansvar. NVE Fagsamling på Scandic Hell september Jan-Åge Sneve Gundersen Kommunal- og justisavdelingen

Status pr for lukking av avvik etter FMBU's tilsyn 2014, samt oppfølging tiltak i egen ROS - analyse

Endelig rapport. Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Saltdal kommune. Tilsynsdato:

Transkript:

SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tone Therese Nyhus Arkiv: X2 Arkivsaksnr.: 08/754-5 Dato: 22.05.2008 ORIENTERING OM BEREDSKAPSARBEIDET I DRAMMEN KOMMUNE INNSTILLING TIL: FORMANNSKAPET OG BYSTYRET Administrasjonens innstilling: Saken tas til orientering. Nils Fr. Wisløff Rådmann Kari E. Høyer Kommunaldirektør

ORIENTERING OM BEREDSKAPSARBEIDET I DRAMMEN KOMMUNE Innledning/bakgrunn for saken Samfunnssikkerhet har i de senere år fått et stadig større fokus, blant annet på bakgrunn av 11. september 2001, klimaendringene de senere år med uvær (jfr. snøværet på Sørlandet 2006), flom på Østlandet juli 2007, raset i Ålesund tidligere i år samt andre hendelser som har vist at vi lever i et stadig mer sårbart samfunn. Det er viktig at kommunen har evne til å forebygge sårbarhet og til å håndtere eventuelle oppståtte kriser. Det er bystyrets overordnede ansvar å se til at kommunens beredskapsarbeid blir ivaretatt, selv om arbeidet utføres i virksomhetene. Dette i henhold til St. meld 25 (1997 98) "Hovedretningslinjer for det sivile beredskaps virksomhet og utvikling i tiden 1999-2002". Saksutredning HENSIKT Hensikten er å gi bystyret informasjon om kommunens beredskap i forhold til å håndtere ekstraordinære krisesituasjoner. FAKTA Målsettinger for beredskapsarbeidet i kommunen Beredskapsarbeid i en kommune har som hovedmålsetting å sikre et trygt samfunn for sine innbyggere. En rekke samfunnsfunksjoner er avhengige av komplekse tekniske systemer som lett kan skades både naturlig og ved menneskelig inngripen. Økt konkurranse og krav til effektivitet med tilhørende omstrukturering av offentlig og privat sektor tilsier at man må vurdere også denne utviklingen i lys av hensynet til å beskytte liv og helse, miljø, materielle og kulturelle verdier samt kommunens omdømme. På samme måte vil større ulykker, miljøkatastrofer, terrorisme, naturkatastrofer og flyktningstrømmer påvirke våre liv, vår helse og vår velferd. På bakgrunn av dette er følgende hovedmålsettinger satt for beredskapsarbeidet i Drammen kommune: Drammen kommune skal være en robust kommune med god samfunnssikkerhet og liten sårbarhet. Dette skal oppnås gjennom videre arbeid med å forebygge uønskede hendelser, unngå å bygge inn flere risiki, samt redusere skadevirkningene dersom uønskede hendelser inntreffer. Samfunnssikkerhetsdimensjonen i planleggingen skal styrkes. Alle nye planer skal som et delelement vurdere relevante problemstillinger ved samfunnssikkerheten i Drammen kommune, og på den måten redusere kommunens risiko og sårbarhet.

Drammen kommune skal sikre at tjenestetilbudene kan fungere best mulig både kvantitativt og kvalitativt i en krisesituasjon. Som vist i målsettingene overfor fokuserer Drammen kommune på både små og store hendelser i sitt samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid. Ut fra dette er hovedområdene for beredskapsarbeidet følgende: Forebyggende tiltak: avdekke områder med stor risiko for uønskede hendelser som kan medføre større skade. Sårbarhetsreduserende tiltak: iverksette tiltak som reduserer sannsynligheten for at ekstraordinære uønskede hendelser inntreffer. Konsekvensreduserende tiltak: redusere skadevirkningene dersom en ekstraordinær uønsket hendelse likevel skulle inntreffe. Balansert målstyring (BMS). Over tid er det diskutert hvordan beredskap kan bli en integrert del av kommunens styringsdokumenter og fra og med 2008 er "trygg by" et av målekriteriene i BMS. "Trygg by" er et styringsparameter under fokusområde byutvikling. Organisering av beredskapsarbeidet i Drammen kommune Arbeid med beredskap og samfunnssikkerhet skal ta utgangspunkt i prinsippene om ansvar, nærhet og likhet (St. meld. 17, 2001 2002 "Samfunnssikkerhet") Ansvarsprinsippet: Den som har ansvaret i en normalsituasjon har også ansvaret ved ekstraordinære hendelser. Nærhetsprinsippet: Kriser skal håndteres på lavest mulig nivå. Likhetsprinsippet: Samfunnet må kunne fungere så normalt som mulig, uansett hva det blir utsatt for. Samtidig må de ordinære ansvarslinjene ligge fast. De forskjellige aktørene innen beredskapsarbeidet i Drammen kommune har forskjellig ansvar: Kriseledelsens ansvar: Kriseledelsen er primært et operativt organ og har et koordinerings- og helhetsansvar i forhold til kommunens krisehåndtering. Kriseledelsen består av kommunens toppledelse, virksomhetsleder service og administrasjon, kommuneoverlege og sekretær. Kriseledelsen skal etableres: - ved truende situasjoner, med fare for at ekstraordinære situasjoner kan oppstå - når ekstraordinær situasjon har oppstått. Service og administrasjons ansvar: Service og administrasjon har ansvar for kvalitetssikring av beredskapsarbeidet i kommunen. Dette innebærer ansvar i forhold til samordning, evaluering og rådgiving innenfor samfunnssikkerhet og beredskapsområdet. Virksomheten har sekretariatfunksjonen ved en krisesituasjon. Virksomhetsleders ansvar:

Ansvarsprinsippet innebærer at virksomheter som har det generelle gjennomføringsansvaret for et område også har ansvaret for å utarbeide beredskapsplaner for sitt område og øve for å kunne møte kriser og katastrofer. Beredskapsrådets ansvar: Beredskapsrådet i Drammen er sammensatt av kommunale, statlige og frivillige totalforsvarsmyndigheter på kommuneplanet. Beredskapsrådet er et samarbeidsorgan blant annet for å finne felles løsninger og gi gjensidig informasjon og råd. Ordfører er leder for beredskapsrådet, som har møte en gang i året. Politisk ledelse: I bystyrets møte 26. april 2005 ble sak vedrørende kommunens beredskapsarbeid behandlet.(sak nr.0040/45) Under behandlingen ble dette vedtatt i tillegg: "Drammen kommune utarbeider beredskapsplaner for den politiske dimensjonen, slik at viktige og nødvendige politiske beslutninger kan gjennomføres når akutte kriser har oppstått og den politiske ledelse er satt ut av spill." Dette er nå innarbeidet i Drammen kommunes beredskapsplan og formannskapet ble forelagt notat om saken i møte 24.5.2005. Planbestemmelser i kommuneplanens arealdel For Drammen er muligheten for økt havvannstand i kombinasjon med hyppigere og forsterkede flomsituasjoner en av de største truslene ved klimaendringer. Et element i kommunens tilpasningsstrategi er å etablere infrastruktur og bebyggelse med økt robusthet mot naturskader. Dette inngår som en viktig del av planbestemmelsene i kommuneplanens arealdel, jfr. følgende punkter, vedtatt av bystyret 19.juni 2007: 1. Plankrav (Plan og bygningsloven 20-4 2 ledd A) "Retningslinjer Når private forslag til reguleringsplaner/bebyggelsesplaner fremmes for behandling, skal kommunens mal for planframstilling være fulgt. Herunder skal det være redegjort for hvordan det regulerte område inngår i en større sammenheng i forhold til infrastruktur, energiforsyning, servicetilbud, planlagt utbyggingsmønster og samfunnssikkerhet." (For Knive-området på Åskollen, og Travbaneområdet på Åssiden er det utarbeidet særskilte bestemmelser med krav om risiko- og sårbarhetsanalyser) "2.2 Miljøforhold og samfunnssikkerhet Ny bebyggelse skal sikres mot skade fra ras og flom Ved nybygging skal det tas hensyn til forurenset grunn, radon, elektromagnetisk stråling, luftforurensning, støy og annen forurensning Ny arealbruk og/eller bebyggelse skal ikke medføre at sårbare dyre- og plantearter går tapt." Sentrale beredskapsplaner Beredskapsplan for Drammen kommune

Planen fastlegger hovedprinsippene for beredskapsarbeidet i Drammen kommune og tar for seg ansvar og hovedområder for beredskapsarbeidet. Den tar også for seg kriseledelsens oppgaver og ansvarsområde, og beredskapsplanen inneholder videre en plan for evakuering og en plan for kriseinformasjon. Risiko- og sårbarhetsanalyse Denne ble utarbeidet i 1996/97 og oppdatert senest i 2005. Planen krever stadig evaluering og oppdatering ut fra endringer i samfunnet. Drammen kommune vurderer å iverksette et nytt prosjekt med den hensikt å få en fullstendig gjennomgang og oppdatering av Risiko- og sårbarhetsanalysen. I 2007 kom Fylkemannen i Buskerud med Risiko- og sårbarhetsanalyse for Buskerud. Denne er et viktig dokument i beredskapsarbeidet og vil legge føringer for vårt videre arbeid. Prosjekt samfunnssikkerhet i Drammen kommune Planen ble utarbeidet i samarbeid med fylkesmannen, direktoratet og kommunen, og bakgrunnen var et møte i beredskapsrådet hvor samfunnsmessig beredskap var tema. Temaet ble valgt etter hendelsen 11. september samme år. Målet med planen og prosjektet rundt den var å sette samfunnssikkerhet høyt på den kommunale dagsorden ved å integrere samfunnssikkerhet i ny kommuneplan. I planen har Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) en framtredende plass. Denne planen har også vært førende for gjeldende kommuneplan. Plan for helsemessig og sosial beredskap Planens formål er å sikre forsvarlig håndtering innen kommunens ansvarsområde ved akutte og ekstraordinære situasjoner som har eller kan få betydning for befolkningens helse og/eller helsevesenets funksjondyktighet. Planen er utarbeidet i samsvar med lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.6.2000. Det er også utarbeidet en Smittevernplan for helsetjenesten. Planene er forankret i Lov om vern mot smittsomme sykdommer av 5. august 1994 nr. 55", Smittevernloven, Lov om helsetjenesten i kommunene av 19.november 1982 nr.6, Lov om tilsyn med næringsmidler av 19. mai 1933, nr. 3 og Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. juni 2000 nr.56 Smittevernplanen har som mål: o å verne befolkningen mot helseskadelige smittestoffer som følger med mennesker, dyr, varer og avfall o å bekjempe alvorlige smittsomme sykdommer o å forebygge spredning av smittsomme sykdommer blant Drammens befolkning o å opprettholde en beredskapsorganisasjon som kan håndtere utbrudd og epidemier av smittsomme sykdommer o å sikre at Drammen kommune oppfyller lovens krav til smittevern Det er utarbeidet en egen pandemiplan. Virksomhetsplaner Hver virksomhet har et selvstendig ansvar for å utarbeide ROS-analyser for egen virksomhet. De har også ansvar for å arrangere øvelser for virksomhetene for å kunne møte kriser og katastrofer. I beredskapsplanen for Drammen kommune er det laget retningslinjer/en mal for utarbeidelse av beredskapsplan for virksomhetene.

Skred: I forbindelse med den senere tids hendelser innenfor flom og skred har Drammen kommune senest i 2007 fått utarbeidet en rapport fra Norges Geotekniske Institutt (NGI) for å kartlegge faren for stein og løsmasseskred på utvalgte steder i Drammen. Videre arbeid med rapporten og tiltak vil følge i økonomiplanens investeringsprogram. Rapporten følger vedlagt. Flom: Flomsituasjonen i Drammensvassdraget er under konstant overvåkning og Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE) utarbeider nye flomsonekart for Drammensområdet. I tillegg utarbeides det nå en oppdatert beredskapsplan for kommunale veier som skal være ferdig før sommeren. Drammen kommunes erfaringer fra flommen i 2007 er at Drammen kommune har en god krisehåndtering under flom. Det er etablert et omfattende samarbeid med Fylkesmannen, Politi, NVE og andre sentrale aktører. Drammen kommune har allerede tatt nødvendige skritt med tanke på en eventuell flomsituasjon i 2008 i tett samarbeid med Fylkesmannen og NVE. Vannforsyning: Nye ROS-analyser er nylig gjennomført, og det er utarbeidet en operativ plan med scenarier og operative mål for utvalgte hendelser. Konkrete beredskapsinstrukser vil bli ferdigstilt våren 2008. Virksomheten skal gjennomføre opplæring i den nye planen og instruksene. Avløp: Nye ROS-analyser er også her gjennomført, operativ plan med scenarier og operative mål for utvalgte hendelser er under utarbeidelse. Konkrete beredskapsinstrukser er også under utarbeidelse, og instrukser knyttet til flom (konsekvenser for avløpsnettet) prioriteres i arbeidet slik at disse skal være ferdig operative i uke 20. Beredskapsplan for avløp vil være klar i løpet av august 2008. Fylkesmannens tilsynsansvar Fylkesmannen er pålagt å ha tilsyn med at kommunene utfører de pålagte beredskapsoppgaver og utarbeider planer i samsvar med lover og regler. Dette tilsynet har tradisjonelt vært gjennomført som et møte hvor fylkesmannen har hatt diverse spørsmål til kommunen. Fylkesmannen foretok tilsyn med kommunens beredskapsarbeid 30. sept. 2005. Hovedkonklusjonen etter tilsynet var at Drammen kommune over tid har hatt betydelig fokus på beredskap og samfunnssikkerhet med evne til å forebygge sårbarhet og håndtere uforutsette hendelser. Under tilsynet fremkom tre forbedringspunkter: Ved rullering av kommuneplanen å ivareta tidligere regulerte områder. Videreutvikle tekstdelen mht å synliggjøre BIS (beredskap i samfunnsplanlegging), samt vurdere kartfestet informasjon ut fra et samfunnssikkerhetssynspunkt. 1. Etablere faste rutiner for kvalitetssikring av virksomhetsledernes ansvar/arbeid med samfunnssikkerhet samt etablere en konkret styringsindikator knyttet til beredskapsarbeidet. 2. Oppfølging og videreutvikle egen risiko- og sårbarhetsanalyse for de enkelte virksomheter.

3. Fylkesmannen har varslet tilsyn med kommunens beredskapsarbeid 16. oktober 2008. Tilsynet vil i hovedsak vektlegge areal/plan. Fylkesmannen øver også kommunens kriseledelse med jevne mellomrom. I oktober 2004 ble det avholdt en øvelse hvor scenariet var krisehåndtering ved atomuhell og trafikkulykke der skoleelever var involvert samt fare ved gasseksplosjon. Hovedkonklusjonen i evalueringen etter denne øvelsen var som følger: "Drammen kommune har et solid opplegg i sitt planverk for håndtering av kriser. Kommunen har gode løsninger rent teknisk, med eget kriserom for kriseledelsen samt opplegg for it-baserte løsninger. Servicetorget server kriseledelsen mot publikum. En oppfatter kommunen som svært profesjonell på området og at en har høye forventninger til kommunen. Øvelsen bar også preg av en profesjonell kommune som er i stand til å takle større kriser." I november 2007 ble det avholdt en ny øvelse med toppledelsen i kommunen, kriseledelsen og enkelte virksomhetsledere. Scenariet denne gang var flom og samtidig varslet utbrudd av pandemi. Evaluering utarbeidet etter øvelsen ligger vedlagt. Andre øvelser Drammen kommune er med i SAMØV Buskerud, et forum som ledes av Sivilforsvaret og består av representanter for Fylkesmannen, Politiet, Sykehuset Buskerud, Heimevernet, kommunene i Buskerud, Brannvesenet og representant for de frivillige organisasjonene.. I dette forum utveksles erfaringer og man deltar på øvelser og seminarer med vekt på krisehåndtering og samfunnssikkerhet. Senest ble det øvet på evakueringsmottak under øvelse "Havn" i september 2007. Administrasjonens vurdering Beredskapsarbeidet er en kontinuerlig prosess, og rådmannen mener kommunen er godt forberedt på å kunne håndtere eventuelle kriser. Dette ble synliggjort under flomsituasjonen i 2007, og det fremkommer også i de evalueringer vi har fått fra Fylkesmannen. Vedlegg: 1. Evaluering fra øvelse 2007 for kommunens kriseledelse 2. Rapport fra Norges Geotekniske Institutt