SEMINARIUM I UDDEVALLA 6-7 MAI 2013 Resultater fra enkelte Kommuner i Morsa Arild Schanke Eikum
VÅR UTFORDRING I MORSA: Hvordan får vi en større andel av minirenseanleggene til å tilfredstille rensekravene (<1,0 mg/l P, <25 mg/l BOF 5 ) Hva vet vi om årsaken til at ikke alle minirenseanleggene tilfredstiller rensekravene Hvilke tiltak kan iverksettes for å bedre renseresultatene På hvilke områder har vi mangelfull kunnskap om minirenseanlegg
KRAV TIL RENSEEFFEKT Tabell 1. Samling av internasjonale litteraturverdier for spesifikke verdier i avløpsvann fra enkelthus. Kilde 5 SS 3 BOF 5 tot-n tot-p Vannforbruk g/pe*d mg/l g/pe*d mg/l g/pe*d mg/l g/pe*d mg/l l/pe*d US EPA 44,2 294,7 45,2 301,3 10,6 70,7 2,6 17,3 150 NSW (AUS) 4 30,0 250,0 30,0 250,0 8,4 70,0 2,1 17,5 120 C & T 95,0 500,0 85,0 447,4 13,3 70,0 3,3 17,3 190 B.L. (SVE) 18 95,4 2,9 15,1 189 L. Vråle 1 37,0 308,3 35,3 294,5 10,6 88,3 1,8 15,0 120 L. Vråle 2 42,0 323,1 39,7 305,0 12,0 92,3 2,0 15,4 130 Middel-alle 49,6 335,2 47,0 319,7 12,2 81,1 2,4 16,3 149,8 Middel-int. 56,4 348,2 53,4 332,9 12,6 76,5 2,7 16,8 162,3 Rensekrav Morsa <1,0 mg/l P, 25 mg/l BOF, 90% reduksjon av Tot-P og BOF)
MINIRENSEANLEGG I ØSTFOLD Mange forskjellige typer minirenseanlegg (6-10 typer)
TILSYN: 1. ANALYSER 2. PROSESS OBSERVASJON 3. TEKNISK/MEKANISK VURDERING TILFREDSTILLER KRAV BOF, TOT-P TILFREDSTILLER IKKE KRAV BIOL/KJEM PROSESS IKKE OK BIOL/KJEM PROSESS OK TILTAK MINDRE TILTAK
Treffprosent i Hobøl kommune Antall anlegg som skulle kontrolleres Antall anlegg kontrollert og prøvetatt (% av alle anlegg) Antall anlegg besøkt, men ikke prøvetatt Resultat 230 (100 %) 222 (97 %) 8 (3%)
A. Tilfredstiller alle utslippskrav. B. Biologisk og kjemisk prosess fungerer, men tilfredstiller ikke utslippskrav. C. Biologisk og/eller kjemisk fungerer ikke.
HOBØL KOMMUNE I ØSTFOLD <4 mg/l tot P <40 mg/l BOF 5 >4 mg/l tot P >40 mg/l BOF 5 <1 mg/l tot P <25 mg/l tot P
Diagnostisering av røde anlegg
Kapittel 12-krav Foreløpige resultater alle anlegg Fosfor BOF 5 69% (15 mg/l inn Snittverdi ut) 91% (300 mg/l inn Snittverdi ut)
Foreløpige resultater kun blå og grønn Fosfor BOF 5 92% (15 mg/l inn Snittverdi ut) 98% (300 mg/l inn Snittverdi ut)
HVA HAR TILSYN AV MINIRENSEANLEGG I MORSA OMRÅDET VIST: Det er tre hovedgrupper av årsaker til at minirenseanlegg ikke fungerer optimalt: A.Feil bruk av anlegget på grunn av manglende kunnskap hos anleggseier. B.Feil installasjon, fremmedvann (taknedløp, gammelt ledningsnett etc.) manglende kontroll: anleggsperioden C.Prosessrelaterte problemer (mekaniske skader, mangel på kjemikalier, flytslam, ikke tømming av slam etc.) For lav kjemikalietilsetning.
A. FEIL BRUK AV ANLEGGET Slå av strømmen Kople på fjøs, ekstra kårbolig (overbelastning) Olje, løsemidler, blekemidler, filler etc. I avløpet Regenerering av avherdningsfilter for rent vann MANGEL PÅ KUNNSKAP
B. FEIL INSTALASJON Fremmedvann på grunn av dårlig ledningsnett/taknedløp/feilkoplinger etc. Vannkraner som står på om vinteren for å unngå frost. Anlegget ligger for lavt I forhold til resipient ved høy vannstand I resipient flommer vann inn I anlegget. Frostproblemer I utløp.
VANNFORBRUK/FREMMEDVANN (bassert på 135 anlegg I Hobøl, Våler)
C. PROSESSRELATERTE PROBLEMER Få problemer med fjerning av organisk stoff (BOF) selv ved lave temperature vinterstid. Feil på luftesystem resulterer I høy BOF og Tot-P i utløp.
C. PROSESS PROBLEMER Slamflukt forårsaker høy Tot-P I utløp
C. PROSESS PROBLEMER Mange anlegg har problemer med tap av suspendert stoff I utløp på grunn av høy overflatebelastning i sedimenterings enhet, slamflukt, manglende slamtømming etc. Resultatet er høy Tot-P I utløp.
C. PROSESS PROBLEMER Kjemisk felling WehoMini: Al tilsettes i på slamretur etter første bioreaktor Odin Maskin: Al tilsettes før biotrinn WehoMini Odin Maskin
C. PROSESS PROBLEMER SBR-anleggene: Al direkte i reaksjonskammer på slutten av luftesyklus Klargester: Al tilsettes i overgang mellom siste biorotor (3) og ettersedimentering (4) 2 1 3 Zapf - Klaro Biovac Klargester
C. PROSESS PROBLEMER 1.Riktig kjemikaliedosering er en stor utfordring på grunn av: A.Som oftest ingen kunnskap om vannmengder gjennom anlegg B.Ingen mulighet til å styre fellings - ph. 2. Ofte doseres det for lite kjemikalier. (refr. Johannesen, Eikum, Ovell 2007)
C. PROSESS PROBLEMER Doseringen settes lavt når det er fremmedvann inn på anlegget. Kjemikaliedunken går tom mellom hvert service besøk når anlegget er overbelastet.
Eksempel på anlegg i Morsa
Eksempel på anlegg i Morsa
Eksempel på anlegg i Morsa
Forskriften sier: (blant annet) Serviceavtale Renseanlegg i spredt bebyggelse skal ha serviceavtale med et godkjent foretak. Godkjente foretak kan være leverandører/produsenter av renseløsninger, eller annet kvalifisert foretak. Samtlige godkjente foretak skal ha en skriftlig avtale med kommunen. Som grunnlag for å oppnå avtale med kommunen skal foretaket kunne dokumentere internt opplegg for opplæring av service-/ vedlikeholdspersonell. Anleggseier er ansvarlig for å kjenne til hvordan anlegget skal driftes og at det fungerer forskriftsmessig. Anleggseier skal kjenne til og overholde punktene i utslippstillatelsen som angår overvåkning, oppfølging og dokumentasjon av renseanlegget. Anleggseier er ansvarlig for at renseanlegget ikke tilføres avløpsvann som i mengde eller sammensetning er i strid med størrelsen (dimensjoneringskriteriene) på anlegget.
DRIFT OG VEDLIKEHOLD Er anleggsleverandørenes rapperternig til kommunene god nok? Tas det tilstrekkelig hensyn til drift og vedlikehold (driftsstabilitet) I typegodkjenningsordningen. Bør det stilles krav til registrering av vannmengder og kjemikalieforbruk mellom hvert service-besøk.
KONSEKVENSER AV TILSYNSORDNINGEN Større fokus på drift og vedlikehold av anleggene fra anleggsleverandørenes side. Gir et riktigere bilde av forurensningstilførsler til vassdraget. Synliggjør andre årsaker til driftsproblemer (feilkoblinger, lekkasje, på ledningsnett etc.). Feil bruk av anlegget/for mange PE tilknyttet anlegget. Retter søkelyset på dårlige praktiske løsninger fra leverandørenes side (tilgjengelighet for prøvetaking etc.). Synliggjør dårlig installasjon. Vil synliggjøre forskjell på anleggstyper med hensyn på driftsstabilitet.