UHRs representantskapsmøte, 27.5.09 Kunstfagenes situasjon i utdanningssystemet: Kunstutdanninger organisert utenfor kunsthøgskolene Elin Nesje Vestli Rektor Høgskolen i Østfold 1
Kunstutdanninger utenfor kunsthøgskolene Flere høgskoler og universiteter tilbyr kunstutdanninger i sin portefølje, men hvor integrerte er de i institusjonens ordinære virksomhet? Forankring i styre og ledelse? FoU kontra/og kunstfaglig utviklingsarbeid? Stipendiater? Økonomiske forutsetninger: i bevilgningen fra departementet i interne budsjettmodeller 2
Akademi for scenekunst, HiØ To BA-programmer: BA i skuespill BA i scenografi 28-30 studenter (opptaksprøver), sterk internasjonal profil, undervisningsspråk er engelsk. Alle UF-tilsatte er i åremålsstillinger, utstrakt bruk av internasjonale kunstnere som timelærere. Ønske om å etablere en MA ( Transdisciplinary spatial and performative practice ). 3
Fremmedlegeme eller integrert del av institusjonen? Flere høgskoler og universiteter tilbyr kunstutdanninger i sin portefølje, men hvor integrerte er de i institusjonens ordinære virksomhet? Fremmedlegene? Festlig innslag? Noe brysomt? Noe som lever sitt eget liv? Noe ingen egentlig bryr seg om? Eller en integrert og naturlig del av en institusjon? Skal en kunstfaglig utdanning ha utviklingsmuligheter utenfor kunsthøgskolene, må den selv ville være der og den må være ønsket. Dette må nedfelles i vedtak og realiseres gjennom praksis. 4
Forankring i styre og ledelse Det er nødvendig med solid forankring i styre og i institusjonsledelsen. Velvillighet er ikke nok. HiØ: Gjennom et styrevedtak og budsjettvedtak i 2007 markerte HiØ et klart ønske om å beholde Akademiet som del av sin studieportefølje og å bidra til å sikre Akademiet fortsatt levelige vilkår innenfor høgskolen. Akademiet på sin side var klare i at de ønsket å være tilknyttet HiØ, og understreket de fordelene Akademiet mener de har hatt og fortsatt vil ha ved å være del av en statlig høgskole utenfor de etablerte kunstinstitusjonene. Institusjonsledelsen må se og kjenne utdanningstilbudet og bidra til forankring og integrering. 5
FoU kontra/og kunstnerisk utviklingsarbeid Det eksisterer ingen nasjonale tellekantsystemer for kunstfaglig utviklingsarbeid. Skal kunstfaglig utviklingsarbeid likevel honoreres i lokal budsjettmodell, må den enkelte institusjon gjøre det i sin lokale RBO. Ulik praksis. Noen tiltak ved HiØ: revidering av lokal RBO for å inkludere kunstfaglig utviklingsarbeid, påvirke nasjonale autoritetsregistere for å få inkludert flere publikasjonskanaler som er aktuelle for kunstutdanninger, inkludere Akademiet i høgskolens sentrale FoU-utvalg og sette kunstfaglig utviklingsarbeid på dagsorden. 6
Stipendiater Stipendiater er en nødvendighet for videreutvikling av utdanningene og kunstfaglig utviklingsarbeid. Kunststipendiatprogrammet: Sparsomme ressurser til å veilede lovende studenter fram mot opptak på kunststipendiatprogrammet. Et stort økonomisk løft å skulle dekke produksjonskostnadene for f.eks. en oppsetting. Tradisjonelle rekrutteringsstipendiater: Utstrakt øremerking av stipendiatstillingene til høgskolene. Vil en rekrutteringsstipendiat i kunstfag kunne sies å være relevant for regional utvikling? HiØ har hatt én stipendiat i kunststipendiatprogrammet, håper på flere og vurderer samtidig mulighetene for å kanalisere ledige stipendiatstillinger til Akademiet for også å styrke den akademiske forskningen på dette feltet. 7
Økonomiske forutsetninger Kunstutdanninger organisert innenfor og utenfor kunsthøgskolene finansieres ikke likt. Kunstutdanninger organisert utenfor kunsthøgskolene må, med dagens finansieringsmodell, subsidieres av institusjonens øvrige virksomhet skal man holde et kunsterisk forsvarlig nivå. Ønsker man sentralisering eller desentralisering av kunstutdanningene i Norge? Hvordan kan man best sikre et kunstnerisk mangfold? Bør ikke et land som Norge kunne tilby alternative kunstutdanninger? 8
Akademi for scenekunst Startet som et prøveprosjekt i regi av Stiftelsen Norsk Dukketeater Akademi 1996 ble dette en del av HiØ: Akademi for figurteater (2003: Akademi for scenekunst). Stp.prp. Nr. 1 (1995-1996): Departementet legger til grunn et kostnadsnivå tilsvarende det som gjelder for andre kunstfaglige utdanninger. Nytt finansieringssystem i 2003 med 6 priskategorier for studenter. Skuespiller- og scenografstudentene ble plassert i kategori A. Dette innebar en betydelig økonomisk reduksjon i forhold til den opprinnelige øremerkede bevilgningen fra departementet. Det ble foretatt mange forsøk på å få reversert dette, men uten å lykkes. Skal Akademiet opprettholdes, innebærer det at virksomheten må subsidieres av høgskolens andre avdelinger. Dette gjøres i dag. Det er vanskelig å forstå logikken bak det faktum at en skuespiller utdannet ved Akademiet må utdannes langt billigere (bl.a. færre muligheter til å prøve seg i større produksjoner) enn en skuespiller utdannet ved KHIO. Etter endt utdanning kan imidlertid begge skuespillerne stå på samme scene. 9