Kryptiske meldinger fra overhodet

Kryptiske meldinger fra overhodet Etter å ha våknet etter en måned med UKA og innsett at semesteret har gått langt raskere enn først forventet, så blir det fort noen hektiske og lange dager i høstmørket. For at ikke følelsen av håpløshet skal ta overhånd, så stiller selvsagt Nabladet med et godt alternativ til den klassiske pensumlitteraturen. Redaksjonen er blitt anklaget for å lage vanskelige side 3 integral, så denne gangen kjører vi på med noe som kun krever matte 1. Dermed kan man selv her få inn en dose av pensum. Fotballsparkende nerder har i det siste hatt svært mye fokus i media, og da en av spillerene i tillegg ble observert med en herlig Nabla t-skjorte, så skjønte vi ( ser lett at ) at vi måtte komme til bunns i saken. Dette resulterte med et intervju med stjernespiller på Tufte-IL og Nablakomponent Pål David Blakely, samt at Nabladets eksiterte komponenter fikk seg en tur til Oslo for å følge Tufte til seier over Vålerenga. UKA trakk til seg all slags mennesker, i tillegg til norske helter, internasjonale helter og anti-helter, så var vi så heldige at vi fikk besøk av norges mest entusiastiske og profilerte astrofysikere; Knut Jørgen Røed Ødegaard, som vi i Nabladet fikk til å røpe hemmeligheter om favorittformler og hva dagens studenter bør satse på fremover. Vår nye rektor er (selvsagt) i likhet med sin fortreder teknisk fysiker. Er vi i ferd med å starte en tradisjon, eller er det kun nok en indikasjon på at potetlinja faktisk er et legitimt navn på fysmat? Nabla er en frivillig organisasjon og krever innsats fra mange komponenter for å holde hjulene gående. Blant annet har vi fortsatt et linjeforeningsband, Maxwells Muntre Musikanter, som søker nye medlemmer. Bla litt lenger inn i bladet for å finne ut hva de holder på med. Selv om Nabladet har vokst fra 4 til 7 personer så er vi stadig interessert i å få med oss nye folk. Det er ikke noe krav til hvor mye som må skrives, og faktum er at du ikke engang trenger å skrive noe som helst. Vi trenger folk som kan ta bilder, som har bilder, som er gode på grafikk eller som har generelt gode ideer. Vi i Nabladet tar nå eksamen- og juleferie fram til februar. På vegne av redaksjonen og styret vil jeg benytte anledningen til å ønske alle komponenter lykke til med eksamen og (om litt tidlig) en god julefeiring da den tid omsider kommer. Jeg vil også anbefale alle å ta en tur innom Nablaveven www.nabla.ntnu.no for en liten overraskelse. Kristian Etienne Einarsrud (red.)

Kjellerstyret Vår kjære kjeller har i løpet av høsten fått et nytt styre, og for alle de som ikke ennå har tatt turen innom og sett det nye kjellerstyret i aksjon så gir vi en mulighet her i Nabladet. Solveig Alnes: Jeg heter Solveig Alnes, er 19 år og kommer fra Ålesund. Der har jeg bodd helt fram til i høst da jeg flyttet hit for å gå fysmat. Selv om jeg ikke har bodd her så lenge, stortrives jeg, og det tror jeg har mye å gjøre med den fantastiske kjelleren vi har! Der ble vi tatt inn i varmen og servert mye billig drikke. Da blir man glad. Jeg har til nå vært så heldig og blitt tatt opp i det nye kjellerstyret! Det har vært veldig artig hittil, og jeg gleder meg til fortsettelsen. Fredagskveld er kjellerkveld! Ellers spiller jeg fiolin, og det har jeg gjort i 11 år. Forhåpentligvis støver den ikke bort her i Trondheim, men vi får se hva jeg får tid til. Anders Granskogen Bjørnstad: Jeg heter Anders Granskogen Bjørnstad og kommer fra Brumunddal i Hedmark. Brumunddal er et tettsted med mange bensinstasjoner og mange volvoer og båthavn på Mjøsa og Alf Prøysen og litt til. Jeg interesserer meg for veldig mye, men kan nevne øl, alpint, fotball, festing, tekniske ting, dykking, øl, musikk, komme litt for sent, fjell og soving.. Jeg er født i 85 og etter videregående var jeg et år i Sjøforsvaret. Der tjenestegjorde jeg på marinefartøyet KNM Vidar som seilte mye rundt omkring i Nord-Europa. Vi besøkte byer, drakk øl, stilte opp i gakk-gakkuniform og litt sånt. Har nå altså flytta til Trondheim, og bor sammen med 4 gærninger fra tidligere nevnte tettsted. Du treffer meg bak baren på kjellern der jeg jekker øl og lager halvbra drinker. Side 3 integralet:

Sigrid Grepstad: Jeg heter Sigrid (Grepstad), og er født og oppvokst her i byen på Byåsen, mer presist. En ekte trønder av beste sort, med andre ord;) Jeg begynte på fys.mat. nå i høst, og er så langt kjempefornøyd med valget. Det er så utrolig mange koselige folk å ta av her!! Når jeg ikke sitter foran en datamaskin og bannes over djevelens verk (LaTEX) eller regner matteøvinger, gjør jeg et aktivt men lite vellykket forsøk på å lære meg dans (swing og salsa). Ellers liker jeg å spille fotball. Håper å bli kjent med mange av dere på kjellern:) David Lindberg: Hei David heter jeg, halvt eksotisk og halvt vossafår, en super blanding. For øyeblikket studerer jeg overraskende nok ved NTNU, etter et friår i kassa på KIWI i Øyer. Ja Øyer, verdens navle, er staden mitt hjarte ligg, mest kjent for sitt alpinanlegg Hafjell. Der har jeg bodd blant fjell og skog siden emigrasjon fra sør-troms 15 år tilbake. For øyeblikket holder jeg og min godevenn-og-også-fysmatstudent Torgeir til på Bakklandet. Dersom forsvaret vil ha det som de vil brister snart denne idyllen, og David drar til Garden i januar. Men inntil videre garanterer jeg fest og humør fra meg på Kjeller'n, vel møtt! Rune Yoshida Tollefsrud: Hallois, jeg heter altså Rune Yoshida Tollefsrud og er i Nablakjellerstyret 05/06. Jeg har vært fan av Nabla-kjellern helt siden første kvelden jeg var der oppe på Moholt, mest på grunn av den knalle stemningen og illegaliteten av stedet, og det er nok derfor jeg prøvde (og tydeligvis klarte) å bli med i kjellerstyret. Ellers kommer jeg fra Bekkestua i Bærum, og bor per idag på Øvre Bakklandet med to ållreite bygg-folk. Jeg er kjent blandt mine venner for å være slack, slask og av og til hyggelig (ytterst sjelden, i følge David). Ved siden av å drekka og fylladanse på kjellern, er jeg veldig glad i musikk. Jeg spiller ikke no instrument, selvom jeg nylig ble tatt opp som bassist i et band med tre gutter som satt i bar overkropp og ralla på kjellern en sen fredagskveld, jeg liker bedre å bare høre på musikk. Det går hovedsakelig i rock og mettal når jeg snurrer skiver, men du kan nok finne meg hørende på andre ting også. Alle sjangere har NOE bra er min filosofi. Mkay, nok om meg, sees på gløs, kjellern eller et anna sted.

Lars Christian Lindman Hei og hå! Jeg heter Lars Chr. Jeg er 21 år gammel og kommer opprinnelig fra Bærum. Jada jeg vet det, alle fra Bærum er sosser med ræva full av penger, men verden er større enn som så. Ja det finnes mange med tjukke lommebøker i Bærum, men det finnes også mange normale mennesker der. Ellers intresserer jeg meg i snowboard og musikk. Jeg er også i kjellerstyret. Vi sees på kjellern! Johannes Tveit: Yndlingsord: Yndlings Navn: Johannes Tveit Født: 1985 Kommer fra: Ås(litt sør for Oslo) Interesser: Fotball på sommern, ski om vintern, poker, musikk, fæst, lek og moro. Hvorfor jeg valgte Fys/Mat: Liker matte og fysikk, men visste ikke helt hva jeg skulle gjøre med det. Endte opp her og er fornøyd så langt! Yndlingsfarge: Gul Yndlingsmat: Trøndersodd Ingeborg Monge Christoffersen: Jeg er født og oppvokst i Nord-Odal. Jeg ble med i kjellerstyret i et forsøk på å bli kjent med mange folk, ha noe å finne på på fredager, fordi jeg synes det er kult å lage drinker og fordi jeg er generelt glad i fest og moro..fysmat valgte jeg fordi jeg hadde lyst til å begynne i Trondheim, og fordi jeg synes biofysikk virker vanvittig spennende. Jeg synes Trondheim er en akkurat passe stor by for meg, med masse bra liv, men det regner kanskje litt mye. Grunnen til at jeg har "mistet" to år er at jeg var et år som utvekslingsstudent i Brasil. Det er et så fantastisk land, så jeg måtte bare tilbake så fort som overhodet mulig. I fjor gikk jeg i Oslo på sosialantropologi et halvt år, mest for å ha noe å finne på egentlig og fordi jeg hadde lyst til å bo i Oslo. Etter jul jobbet jeg som vikar i en barnehage, litt som lærer på ungdomsskolen og ikke minst bak kjøttdisken på Spar, før jeg pakket sakene og reiste til Brasil og var der i tre måneder. Det var knall og alle bør resie dit! Ellers liker jeg å stå på snowboard, bade og håndarbeid. Av: Henrik Enoksen

Intervju med en Rektor Fra torsk og sei til romfart Nok en gang er vi så heldige å ha en teknisk fysiker som vår øverste akademiske leder: Rektor Torbjørn Digernes. Gutten begynte på gode gamle NTH i 1966 på linjen for Teknisk Fysikk, og studerte dette herlige fagområde i 3 år før han koblet av med et år fysisk fostring i hærens feltstøvler. Deretter var det tilbake til haugen, hvor Torbjørn gjorde unna det som manglet før hærens lange støvel huket tak i ham. Neste akademiske utfordring var av slaget programmering, hvor han ble blant de første (1972) som leverte en diplomoppgave innenfor dette fagfeltet. For nerder iblant oss kan det nevnes at de den gangen programmerte i språket Algol, forøvrig en forløper Rektor Torbjørn Digernes til både Fortran og Pascal. - Men rektor, var du noen gang medlem i en linjeforening her på gløs? - Nabla var et selvsagt valg, det var en forholdsvis ny forening den gangen. Opptaksprøvene til Nabla har stort sett vært uendret opp gjennom tidene, og er slett ikke blant de verste! Vår kjære nye rektor har vært innom mangt forskjellig. Han drev modellering ved regnesenteret i 2 år, har jobbet i FTFI (stort sett fiskebåtforskning) og deretter gikk han videre til Marintek og senere ESA. Han har hele tiden hatt logistikk og operasjonsanalyse som spesialfelt. Fra fisk til romfart altså. - Men husk gutter, det er ikke snakk om å drive fiskeoppdrett på månen! Det ble nemlig lagt temmelig langsiktige planer i det gamle ESA, deriblant utredninger som tok for seg muligheten for månebaser vi ser jo hvor langt disse planene kom. Det koster jo en binge 1 eller to å gjennomføre slike ambisiøse prosjekter. Et kjapt overslag viser at Oljefondet vil kunne finansiere et nytt måneprogram. Digernes er dog noe lunken til forslaget fra Nabladets utsendte om å gjøre Norge til verdens ledende romfartsnasjon vha oljefondet. Rektoriell karriere Senere ble Torbjørn headhuntet til NTNU som professor ved Institutt for marine systemer. Deretter gikk det kun én vei: positiv z-retning. Han gjorde sin plikt som dekan for Fakultetet for Ingeniørvitenskap og teknologi før han altså nå i høst nådde toppen: Rektor ved NTNU. - Hva ønsker du å oppnå gjennom din stilling som rektor her ved NTNU? 1 Vi antar rektor her refererer til innholdet i Skrue McDucks berømte binge øverst på Daudbilbakken i Andeby.

- Jeg ønsker å være en brobygger, jeg vil at NTNU skal satse på styrke, bredde og kvalitet. Ikke unødvendig bredde, det er viktig å satse mer på det vi er gode på og ikke spre ressursene våre altfor tynt. Det blir litt som en kake: ingen liker tynn glasur! Som fysmattere er Nabladets utsendte selvsagt bekymret for nivået på Norsk forskning. Det kan her nevnes at dette ifølge OECD ligger sørgelig lavt, så sørgelig at vi ikke engang finner det verdig å komme på trykk. Torbjørn svarer: - Hehe, jeg er gammel nok til ikke å tro på politikernes løfter. Forholdene ligger riktignok til rette for å drive forskning i Norge, og siste forskningsmelding så jo positiv ut. Universitetet burde være et reiregg 2 for grunnforskning, og det er særdeles viktig med en betydelig satsning på utdanning av flere doktorander. - Hva med dagens studenter da rektor, har du tro på oss unge? - Vel, som dere kanskje vet var jo kullene betydelig mindre den gang jeg studerte. NTH var en mannsbastion, de hadde for eksempel bare 1 jente på Maskin. Før var vi studenter i større grad en selektert forsamling, mens dere i dag utgjør 50 % av kullene. Nivået på lærere i grunnskolen og på videregående er nok også noe lavere i dag, men jeg har likevel tro på at NTNU er en av utdanningsinstitusjonene der man finner dagens selekterte. Men husk: å lære krever innsats, det kan du ikke få intravenøst! Dette med brobygging var for Nabladets løpegutter et noe vagt punkt. Samtidig synes vi romfart er et spennende tema. - Når bygde du sist en bro? - Eh ja! Hehe, en fysisk bro altså? Det er nok en stund siden, men jeg hjalp kona mi å bygge en bro i hagen på landstedet vårt for 3 år siden. Det var en trekonstruksjon. - Hva synes du Norges første romskip burde hete? - Vel, biskop Johan Ernst Gunnerus stiftet jo det Kgl. Norske Vitenskabers Selskap i 1760, og samme person gav som kjent navn til polarforskningsskipet Gunnerus. Det måtte derfor bli Gunnerus II. - Et par siste spørsmål: Hva foretrekker du, derivasjon eller integrasjon? - Det må bli integrasjon. Det er mest i tråd med å være en brobygger og rektor i en stor organisasjon som NTNU. - Har du noen favorittformel? 2 - Tja, det må vel nesten bli Einsteins berømte formel E = mc. Det kan for øvrig være verdt å merke seg at NTNU nå har hatt to etterfølgende rektorer utdannet ved Teknisk Fysikk. Som i det gamle ordtaket: En, to, tradisjon! Det må altså jobbes og planlegges ved neste rektorvalg! Av: Asle Opsahl Ole Jakob Birkeland 2 Dette er et lite brukt ord i det norske språk, Torbjørn er dog gammel nok til å kunne bruke det.

Har du en liten musiker i magen? Det var høsten 2002 jeg første gang satte mine tær, så fotsåle og deretter hæl på Gløshaugen. Jeg gledet meg vilt til å sveve på skyer av termisk fysikk, bli jaget inn i solnedgangen av matematikk 4 og løpe gjennom vegger i kvantemekanikken, endelig skulle jeg få utnyttet mitt fulle Coulomb-potensiale i samvær med likesinnede. Men akk, for en smerte! Det gikk ikke slik. Es begannen zu regnen über dem Paradis. Bakken var alltid våt, sola kikket aldri frem og en latterlig elendig latvisk kvinne med to gode grunner vant melodi grand prix. Deretter kom den trønderske vinteren, eller dvs oi, der var den igjen, for den trønderske vinteren er akkurat som MMM, den eksisterer egentlig hele tiden, men på en diskretisert måte. Det ble kaldt, gatene fylte seg med slafs og snø og enda kunne jeg ikke legge min fysmater hånd på mitt fysiske hjerte og si at jeg hadde funnet noen som var lik i sinnet som meg. Dessuten fant de ut at det å spise mat i vinter-ol var overvurdert, nå holdt det lenge med doping. Skjortene mine mistet farge i vask, den lille valpen jeg hadde fått døde pga over-ernæring, sykkelen min punkterte og plantene mine ble fourier-transformert bort. Sorte hull svevde over mitt hode, verden var et fysisk lett, men allikevel tungt psykisk sted å være! Det var som om jeg hadde funnet mitt livs verste antipartikkel, men hvor var elektronet, jeg kunne ikke se det noe sted! Så med ett, en relativt fin dag da det var litt mindre vinter enn ellers, man kan nesten si det var vår, var den der, som den etterlengtede gnisten i kaldfusjonsforsøket, som egenverdiene til Hamilton-operatoren, som den manglende eksamenen i exphil pga et plutselig uhell med foreleseren. Mitt muntre elektron hadde endelig dukket opp og det het Maxwells Muntre Musikanter, kjent som MMM eller Maxwells eller bare de Muntre. Det var et fristed der jeg kunne utøve min indre musikk i samspill med andre musikere som også gikk på fysmat. Hele konseptet appelerte til meg med en gang, tenk så moro å bare spille med andre som også hadde hatt vanskeligere fag enn generell fysikk 1 og 2, uten at det tar noe mer tid enn å spise middag en dag i uka. Det er i slike miljøer du får deg venner for livet, og nå, tre år etter, kan jeg bekrefte denne propagandaen. Jeg gleder meg fremdeles til å treffe de andre Muntre, spille glad og fin musikk og diskutere merkelige ting som bare fysmatere gjør. Kanskje er det for min egen del at jeg ønsker meg flere medlemmer til gjengen, men først og fremst vil jeg at fysmatere i all fremtid alltid skal ha den samme muligheten jeg fikk. Jeg hadde muligens ikke vært her enda, hadde det ikke vært for de Muntre Musikantene. I MMM brytes Pauli-prinsippet, du kan dytte så mange av oss du vil i samme tilstand og vi trives allikevel! Bli med da vel, ivareta tradisjonene, det er ikke sunt å lese hele tiden! Mange meget muntre hilsener, Lars den ledende Maxweller mmm@fysmat.ntnu.no

Finn én feil P-13 P-14 P-15 P-16 av Halvor Lund "Let me show you how complex the real numbers are." Christian Skau

Heia Tufte og Nabla Det var en ellers rolig kveld da nablas komponenter hadde lagt Rottman fra seg og satt i kroken og slappet av med noen blikk på tv en da et veldig kjent symbol traverserte skjermen. Neimen var det ikke en Nabla t- skjorte man så. Skriften var gul og fargen en herlig marine-b lå, og fonten akkurat så stor at alle kan se hvorfor himmelen er blå. Komponenter over hele Trondhei m satt seg opp i stolen, spørsmål ble stilt: hvem, hva, fra hvor, hvorfor, hvordan??? og konklusjoner ble nærmet: ser kjent ut!!, vent litt nå, han der kjenner jeg vet du!!. Etter kort tid ble det klart at denne personen var et verdig Nabla-komponent, og navnet var Pål David Blakely. Nabladet slang seg rundt for å få noen ord med Pål. Nablakomponent og Tufte IL- spiller, Pål David Blakely -Hvordan føles det etter kampen, blåmerker? Det er vel ikke noen fryktelige skader, har noen brannsår på knærne og er litt sliten. -Fornøyd med kampen? Som en helhet så syns jeg vi spilte godt og tappert, men jeg er ganske skuffet med å bomme på en stor målsjanse. Var jo ikke verst å score et mål, selv om dommeren var litt snill. Men det jeg er mest fornøyd med er nabla-banner på stadion under kampen. -Kan du fortelle litt om din tid på NTNU? Jeg startet ved Fys.Mat i 1997 og ble raskt involvert i samfundet. Det gikk noen år og jeg syns det var litt lite aktiviteti Nabla så jeg og en kamerat(arve Grønnevik) nærmest kuppet valget. Med meg som kampanjeleder ble Arve valgt som leder. Jeg ble med i fest.kom neste år -Har du noen ting på NTNU som hjalp deg under Tufte? Tja, det er jo klart at evner i fysikk og mattematikk hjelper i alle sammenhenger, men her jo også utviklet visse sosiale antenner. -Hvorfor søkte du? Først og fremst ville jeg overraske litt. Bleikfeite fotballnerder som tror der er noe, og tror de er så gode i fotball. Moro når de får se meg på tv. Folk har jo også pirka litt på meg fordi jeg ikke alltid har vært så frykelig god i fotball, her var en mulighet til å vise frem mitt talent på tv. -Hvorfor tror du de valgte deg?

Jo, ja, det har seg jo slik at de lette jo etter nerder, og jeg er ganske høy, nokså tynn, hengslete, bruker briller og er innehaver av en stor interesse for fysikk og matte, kan vel si at jeg er en ganske stereotyp nerd. -Hva tror du skjer videre med Tufte? På fredag skal vi spille en kamp for TV-auksjonen. Det virker jo veldig sannsynlig at det kommer til å skjer noe mer, men hva det er ikke godt å si. -Blir du med på sesong 2? Det kommer helt an på konseptet, denne sesongen var jo veldig populær, så det blir vanskelig å toppe, sesong 2 blir jo ofte enm nedtur. -Kommer du til å fortsette å spille fotball på noen måte? Oss gutta i Tufte-gjengen kommer til å spille noe sammen, men hadde ikke planlagt å prøvespille for noe tippeliga-lag helt ennå. -Var du fotballfan før serien? Hva med nå? Har prøvd de siste årene å følge litt med viking(pål er fra Stavanger red.anm.), har jo også et medlemskap i heia bortelaget liggende. -Det var jo ikke alle som visste hvem Erik Thorstvedt var, men det gjorde vel du? Har jo løftet en avis i mitt liv, og han er jo hjemmefra så det gjorde jeg nok. Kan si at det var ca halvparten som visste hvem han var. -Hva var det morsomste som har skjedd? Det som står mest ut må jo være kampen mot Vålerenga. Det var jo også veldig artig når vi reiste på tur, det blir jo guttetur og det er alltid moro. -Har du til slutt noen fotballtips til Trondheims-nerder? Det er mye morsommere å spille enn å se på, la det aldri bli for alvorlig og husk å ha det moro. Vil gjerne også få hilse tilbake til Trondheim. Etter intervjuet ønsket Pål seg veldig gjerne en av våre nye t-skjorter, og gjerne den mest moteriktige. Hvilken av dem det er ble tatt opp for styret og valget ble den blå. T-skjorten er i posten. Av: Peter Ellevseth "Det er mange catchye names... ehm, namn i statistikk. Wavelets er skikkeleg in." Jo Eidsvik

Nabladet på Tuftekamp og kjendisfest! For å ri videre på tuftebølgen med en gruppefart av størrelsesorden 70 km/h: Nabladet var forrige helg så heldig å få bli med UK A-bussen Cassa Rossa til tigerstaden for å bevitne Tuftes kamp mot Vålerenga i Valhall. Den tidligere nevnte kuppmaker fra 99, Arve Grønnevik, hadde nemlig sett seg fore å arrangere en bebusset utflukt for å støtte opp om tidligere fysmatter Pål David Blakely og resten av Tufte IL. For å gi et inntrykk av den iver Grønnevik fremviste, limes her inn utdrag fra mailkorresp ondansen mellom ham og bussturens vel 30 påmeldte: For øyeblikket har vi 19 billetter, men jeg har fremdeles god tro på at vi klarer å skaffe billetter til samtlige. ( ) Likevel jobbes det parallelt med alternative planer. ( ) Har nettopp vært på telefon med flere etater i Oslo kommune for å få tak i blåtegninger av avløpssystemet til Vallhall. To herremenner har sagt de skal gjøre sitt ytterste for å prøve å skaffe meg det jeg trenger innen i morgen formiddag. Får tilsendt på mail! Med litt flaks er det bare å parkere bussen over et kummelokk og åle seg gjennom kloakken inn til kamp! Kampen Antall reisende endte til slutt opp på 25, og etter å ha kommet frem til Oslo havnet de fleste på fylla. Dette var noe bekymringsverdig ettersom en ikke ubetydelig andel av disse måtte overnatte på gulvet til Pål. Mr. Blakely skulle som kjent spille kamp dagen derpå og måtte opp kl 0900. Så vidt det er Nabladet bekjent ordnet dog dette seg uten særlige problemer. Neste punkt var kampen i Vallhall. Det ble oppmøte utenfor kl 12, hvor blant annet bussen ble dekorert med Nablafanen som Nabladet hadde tatt med. Luften sitret av spenning: Ville vi få billetter? Ja, det fikk vi. Kampen var en oppvisning i feel-good, tuftefotball og dess like. Tufte tapte kampen og vant publikum, noe landets tabloider omtalte lenge før Nabladet rakk å gå i trykken. Nablafanen fikk sin plass på tribunen, noe Pål tydelig satte pris på!

Festen Som om det ikke var nok at Arve fikk skaffet billetter til samtlige, fikk Pål ordnet det slik at alle som var med bussen fra Trondheim fikk komme inn på festen TV- for Tufte senere på kvelden. Dermed Norge arrangerte ble det et tettest pakket vorspiel i leiligheten til Pål med det resultat at Cassa Rossa ankom utestedet Fugazi3 med vel 50 mennesker som alle selvsagt kom med bussen fra Trondheim. Vel innenfor dørene kunne vi beskue personligheter som Erik Torstvedt, Autograf-Lars Olav, Psykologi-Martin og andre større eller mindre berømtheter. I tillegg var øllen billig, noe som medførte at Nabladets evne til å gi troverdige rapporter fra kveldens episoder sank betraktelig ettersom timene gikk. Stemningen var upåklagelig og nerdefaktoren var betryggende høy. Nabladets utsending våget endog gå kledd i vår kjære, gule nablaskjorte store deler av kvelden! Etter hvert nærmet de t seg nachspieltider, hvorpå de fleste enten gikk hjem til sitt eller havnet på nach i bungalowen til Pål. Dagen derpå inkluderte 8-9 timer bussing tilbake til Bartelona i en fest- og ølstinkende UKA-buss. En stor takk rettes til Arve og bussjåføren for superlativ organisering og sjarmerende kjøring, respectively. Av: Ole Jakob Birkeland A mathematician is asked to design a table. He first designs a table with no legs. Then he designs a table with infinitely many legs. He spend the rest of his life generalizing the results for the table with N legs (where N is not necessarily a natural number). 3 Oslos utelivsbransje har hentet inspirasjon fra stat.fys?

Frå Forshen til Fysmat Ja, du har sikkert høyrt dei, gutane som har kommi til Haugen rett ut av Forsvaret. Dei snakkar jo knapt om anna enn tida i «Forshen». Er du uforsiktig med kva du seier har du dei gåande ein times tid stund om kvar dei var, kor kaldt og jævlig det var og kor mykje dumt eller kult dei har gjort. Eit teorem går ut på at grunnen til at gutar må i Forsvaret av di dei må ha noko å prate om seinare når jentene pratar om shopping, gardiner og strikking. Provet er overlate til lesaren som ei enkel, sosial øving. Men trass i kor sakte tida som vernepliktig gjekk, eller kor gjerne ein ville vera att i grønt, har «det sivile helvete» teki tak i menig pung, sersjant satan og dei andre og kasta nokre av dei opp på Haugen til oss. Og den omstillinga det krev kan vera underhaldande å både gå igjennom sjølv og å sjå på at andre går igjennom. Den militære stilen blir nemleg freista overført til studia: No er det brått matte 1 som er «pri 1», det er stakkars Seip som må gjera «Holdt i front» under forelesing om epsilon og delta i godt marsjtempo. Ex.phil-lesing er «vent, slutt», midtsemesterprøva var «synd-trist-leit», men UKA var «god knall». Det tek ei stund før den militære uttrykks- og veremåten forsvinn og studenttåka legg seg over ein vernedyktig student. Men det skjer, og det skjer omtrent når det går opp for han at ingen drep han no om han ikkje står opp klokka 6 kvar dag. Eg var slett ikkje betre sjølv, det er ikkje det eg seier. Berre høyr her: Då eg var på kjemilabben i vårsemesteret vel 9 månader etter eg dimma, var eg svært nære å gå i «rett» for professoren. Ja, for alle er jo likt kledde der inne med kvite frakkar og undervisninga er leidd av unge «sersjant-» stipendiatar. Så når sjefen kom inn under slike omstende, låg refleksen der enno. Eg klarte rett nok å hindre å trampe i golvet som ein tosk, men eg hadde tyngda solid på høgre foten då eg sa «god dag!» til Dagfinn «D- Dawg» Bratland som kikka litt rart på meg. Dersom du er ein av dei som slit med å riste av deg Forsvaret, så er du altså ikkje aleine. Du skal vite at det går over, og snart vil du sjå at integral og kvantemekanikk er artigare enn AG og skopuss. Sei mottatt! Av: Jens Morten Nilsen

Koking av øvinger Uttrykket å koke øvinger er noe de fleste studenter stifter bekjentskap med i løpet av studiet. Noen gjør det ofte, andre mener det er en uting. Vi vet det er mange av dere unge og uvitende komponenter der ute som ikke er helt sikre på hvordan en øving bør kokes, og vi presenterer derfor her en kort koke-oppskrift. Du trenger: - Én eller flere øving(er) (vi brukte øvinger i matte 1 og mekanisk fysikk, men alle øvinger kan brukes) - En stor gryte (gjerne i A4- format) - Vann - Krydder etter smak Øving klar til koking Du kan koke øvinger på flere forskjellige måter. Vi velger derfor å dele oppskriften i tre: Normal koking, fosskoking og kritisk koking. Normal koking av hjemmeøving 6 i matte 1 Vi fylte gryten med ca. én liter vann, lot vannet koke opp og la øvingen forsiktig oppi. Til å begynne med så øvingen bare litt våt ut, men etter hvert begynte den å synke mot bunnen. Etter fire minutter begynte øvingen å løse seg opp, og etter fem og et halvt anså vi den for å være ferdig. Med en liten smakebit konkluderte vi raskt med at dette ikke var spesielt godt. Fosskoking av auditorieøving 5 i matte 1 Vi fulgte samme fremgangsmåte som over, men denne gangen tilsatte vi salt og lot vannet fosskoke under hele forsøket. Nå tok det kun tre minutter før øvingen var ferdig kokt. Smakstesten avslørte at saltet kun hadde fremhevet den vonde smaken, altså ingen suksess. Lukten fra gryta avslørte også at studassen hadde brukt spritbasert tusj, hvilket ikke gjorde dette bedre. Koking

Kritisk koking av øving 5 i mekanisk fysikk Nå lot vi vannet bare såvidt koke, altså ved det kritiske kokepunktet. I håp om å få bedre smak, krydet vi med biffkrydder denne gangen. Kritisk koking viste seg å være litt mer tidkrevende enn normal koking, så denne gangen tok det hele 7 minutter før øvingen var ferdig kokt. Biffkrydderet hjalp ikke stort på smaken, og vannet hadde et rødlig skjær, da studassen denne gangen hadde brukt vannbasert tusj. Oppsummering Vi fant altså ut koking av øvinger tar tid. Øvinger kokes raskest med fosskoking, litt saktere med normal koking og saktest med kritisk koking. Dette stemmer med erfaringene vi har fra tidligere. Vi valgte å konsentrere oss om de tre vanligste formene for koking, men vi oppfordrer leserne til å eksperimentere på egen hånd med f.eks. smørkoking, dampkoking og kanskje også steking. Ferdig kokt øving God koking! Av: Eivind Fonn og Halvor Lund Kåre Olaussen: fisker, sjørøver 4 og radiomekaniker! Selvfølgelig også professor i teoretisk fysikk. Ikke alle tar den tradisjonelle akademiske ruten, selv ikke i gamle dager da NTH fremdeles var for de få. Kåre Olaussen fullførte de syv år som var grunnskolen på den tid og som fjortis begynte han da å fiske. Dette fikk han nok av etter halvannet år og så ble han sjømann 5. Da han nesten var stemmeberettiget begynte unge Olaussen så på en militær yrkesskole. Dette fordi den var gratis. Her lærte han å reparere gamle radioer 6 og den eneste nytten han fikk av dette var å reparere svigerfar sitt gamle fjernsynsapparat. Det skal nevnes at han også lærte en god del matematikk, elektromagnetisme og kompleks 4 Her menes da sjømann på bananbåt langs den afrikanske kyst. 5 Sjømann eller sjørøver, litt som potato/tomato. 6 Vi snakker vi altså om før transistorens tid

analyse. Etter 3 år på denne skolen 7 måtte Kåre avtjene pliktarbeid. Han avtjente 2 og fremdeles har han ikke avtjent det siste. Den gang trengte man å gå på realskolen for å få innpass ved NTH og dette tok han da som privatist. Han begynte ved NTH i 69 og endte opp med en doktorgrad i anvendt matematikk, innenfor kvantefeltteori. Hva har skuffet/ergret dem mest med naturen? At vi er skapt slik at vi ikke kan forstå kvantemekanikken. Det er bare å regne i vei, men filosofisk Integrasjon eller derivasjon? Er nok mer en deriverer svarer Kåre etter en liten tenkepause. Jeg liker å jobbe hardt for å komme fram til svaret. For å integrere trengs mer intuisjon og det blir nok lettere med alderen når du har sett alle triksene. Men kan du da integrere eller er det bare en god hukommelse? Favorittfysiker/matematiker? Her må jeg nesten velge en nordmann og det må bli Lars Onsager. Favorittfag? Kompleks analyse. Det er viktig å kunne leve og trives i det komplekse plan. Favorittformel/konstant? Ћω=mc 2 (en dobbel Einstein) Og neste proff blir? Kari Haag Av: Asle Opsahl Klassisk statistisk mekanikk er kanskje ikke så opphissende for ungdommen Jens O. Andersen 7 I dag har det status som ingeniørhøyskole.

Astrofysikk i det røde runde hus Det er sikkert mange som har sett han på TV, denne muntre formidler av himmelens mysterier. I anledning UKA besøkte han Studentersamfundet for å undervise og underholde om universet. Mannen jeg snakker om er ingen ringere enn Knut Jørgen Røed Ødegaard. Her i Nabladet var vi så heldige at vi fikk noen minutter av hans tid til et par spørsmål. Kan du ikke fortelle litt om hva du har gjort frem til nå? Min Astronomi-karriere startet allerede på videregående klasse, det var da jeg bestemte meg for hva jeg ville gjøre. I 2. klasse begynte jeg å lære meg programmering. Det var da jeg startet arbeid på det programmet som jeg den dag i dag bruker i mitt arbeid. Etter endt videregående gikk jeg videre til Blindern hvor jeg startet på min cand.scient paralellet med regulære studier i Astronomi. Det er nok til den dag i dag en av de større cand.scient- oppgavene skrevet på Blindern. Temaet for denne var utvikling og levetid til tunge stjerner. For 6 år siden startet jeg min doktoravhandlling og er i avslutningsfasen i disse dager. Det er kun 6 små måneder til den er ferdig (smiler litt småsadistisk: Skal nok ikke gjøre det enkelt for opponentene (alt. komiteen) under min disputas! ). Tittelen på avhandlingen er nå Structure and Evolution of massive Stars. Det må bemerkes at det er igjen 6 måneders arbeide, men jeg vet ikke når jeg får mulighet for å investere disse arbeidsmånedene Hva var det som først gjorde deg interessert i astronomi? Det er jeg ikke helt sikker på. I min ungdom var jo kvasarer er kult tema, eller kanskje ikke kult eller jo, det er et kult tema. Var jo også veldig mystisk siden vi ikke da visste så mye om dette fenomenet. Hvordan er det du arbeider? Det er for det meste på data. Som sagt bruker jeg da det programmet jeg startet å lage i 2. klasse på videregående. Dette programmet, er det noe du markedsfører eller er det kun til egen bruk? For å si det sånn så er det så mye finurligheter med programmet så det er bare jeg som kan bruke det. På grunn av dette har jeg heller aldri behøvd å tenke på noe sperrer eller den slags. Det ER bare jeg som kan bruke det. Hva er det mest spennende som har skjedd de siste årene som du ikke har nevnt på TV? Det må nok være gammaglimt, hvordan man i den siste tiden har begynt å skjønne så mye mer om hvordan de fungerer.

Tror du Norge kommer seg ut i rommet? Å ja, det er en revolusjon på vei, men vil nok ta litt tid, kanskje om 30-40 år vil Norge være med på vei ut i rommet. Hva er det først du håper man finner svar på? Definitivt liv i rommet. Er det andre områder innenfor fysikken du interesser deg for? Innenfor mitt spesielle fagfelt så fletter alle grenene av fysikken seg sammen, men spesielt kvantefysikk og termodynamikk har vært særlig interessante. På Guru snakket du om en romheis, kan du utdype litt om den? Det er noe NASA driver og planlegger så smått. Den består av en 100,000km lang kabel som fortøyes på jorden. De nede rste 36,000km vil trekkes ned av tyngdekraften, mens den resterende lengden trekks utover ved sentrifugalkraft. Langs denne kabelen går en heis, som tar deg ut til en form for geostasjonær base. På denne måten slipper man å måtte nå de enorme unnslipningshastighetene som kreves ved rakettdrift. Turen opp vil ta ca en uke og prislappen vil ligge på ca 100,000 kr per tur. Hva er det farligste som kan skje med oss her på jorden fra universet? Det må nok være gammaglimt. Vi ville vel ikke visst hva som skjedde en gang. Alternativt må det vel være en asteroide som treffer jorden. Har du noen tips til studentene i dag? Studer fysikk, og da gjerne astrofysikk, og bli med på en fantastisk utvikling i vår forståelse av universitetet. De neste 10-årene vil det være enorm utvikling. De som i dag er i begynnelsen av 20-årene vil om ca 20 år være i perfekt alder for å ta del i det som vil skje, det vil si utforskningen av rommet. Dette forutsetter da at man bruker de neste 20 årene på noe fornuftig (les fysikk). Hva har skuffet/ergret dem mest med naturen? At man ikke har ordentlige vintre lenger. Integrasjon/Derivasjon: Integrasjon (er jo også opptatt av å integrere andre i sin verden) Favoritt fysiker/matematiker (evt. Astronom)? Kunne vel sagt Stephen Hawking, men det er jo litt kjedelig, vil vel heller si Carl Sagan. Favoritt-fag? Det er nok Astronomi det (husker stolt 7 på tentamen fra videregående(ja, 6 er best)) Favoritt formel/konstant? Har en i programmet mitt som er en inhomogen integral-ligning hvor integranden er på hele 250 A4 sider Av: Peter Ellevseth

Den poetiske spalten En fryktelig ting i eksamenstiden, å sitte ved pulten, og kjenne sulten. Ikke på erter kjøtt eller flesk, men på herlig kvinnekjøtt, saftig mykt og herlig søtt. Kurveintegraler blir skitne som fy samme hvilken funksjon du får tenker du pupper, rumper og lår. Konstanter og formler forsvinner for solen, se hu der hu var ikke lei, kom så skal jeg integrere deg! Man kan jo tenke kvantemekanisk forventningsverdien til lemmet mitt, vil inn i det forbudte området ditt. Filosoferer litt på Isingmodellen vi to tilsammen har positiv energi betyr det da vi skal ligge 69? Av: Peter Ellevseth Redaksjonen: Kom igjen nå, konsentrasjon må til et par dager til som lesehest så blir det knall på eksamensfest. Ansvarlig redaktør: Kristian Etienne Einarsrud, for Nablastyret Øvrige medlemmer: Jens Morten Nilsen Peter Ellevseth Halvor Lund Hallvard Skjerping Ole Jacob Birkeland Asle Opsahl Takk til: Henrik Enoksen