Jostein Soldal. Annonser Add Media, v/lars-kristian Berg Mobil 930 03 338 E-post lakris@addmedia.no

leder På tide med handling Vi vet nok, fastslår lederen for Stortingets helse- og omsorgskomité, Bent Høie, i et intervju i dette bladet. Vi trenger ikke flere utredninger for å kunne fastslå at mange trenger hjelp med legemiddelbruken sin. Og farmasøytene er blant de nærmeste til å bistå. Høie er sikker på at det vil lønne seg. Bent Høie er opposisjonspolitiker, og kan nok derfor være mer kategorisk og entydig enn sin kollega Jorodd Asphjell som representerer regjeringspartiet Arbeiderpartiet. Men også han ser at legemiddelsamtaler i apotek vil være et nyttig tiltak. Legger vi dette sammen med Helsedepartementets signaler om at fokus i legemiddelpolitikken skal dreies fra satsing på innsparingstiltak til satsing på riktig legemiddelbruk, kan fremtiden se lys ut for både legemiddelbrukere og apotek. Samhandlingsmeldingen ble behandlet av Stortinget i april. Intensjonene med reformen er gode, men etter Stortingets behandling gjenstår først og fremst noen lysende mål, mens virkemidlene er mer diffuse. Her må apotek og farmasøyter se sin mulighet. Klare signaler fra både posisjon, opposisjon og departement som peker på behovet for bedre legemiddelbehandling, og politisk erkjennelse av behovet for nye løsninger, men ingen anvisning på hvordan, kan åpne dører for apotekfarmasien som hittil har vært stengt. Det antas at i fremtiden blir de eldre stadig eldre, de utgjør en større del av befolkningen og de kommer til å ha skyhøye forventninger til det offentlige helsetilbudet. Dessuten kommer de til å ha livsstilsplager i stort monn. Dagens helsetjeneste er ikke beredt til å møte disse utfordringene. Staten må ta noen grep for å lette trykket. Ett av disse grepene kan være å flytte oppgaver nedover i behandlingshierarkiet. Utgangspunktet for samhandlingsreformen var å lette presset på spesialisthelsetjenesten, ved å overføre noe av ansvaret til fastlegene. Hvorfor ikke ta konsekvensen av dette også på neste trinn, og se på hvilke oppgaver fastlegene kan avlastes for. Hva kan apoteket og farmasøyten ta ansvaret for? Legemiddelsamtalen er åpenbar. Farmasøytrekvirering, oppfølging av igangsatt behandling, helsefremmende tiltak og forebygging av livsstilssykdommer, er bare noen områder det vil være naturlig og nødvendig å se på. Apotekene og farmasøytene kan ikke ta dette ansvaret uten et klart mandat. Både juridiske og økonomiske rammebetingelser må på plass. Dette arbeidet er så smått i gang i direktorat og departement, men det begynner å haste. Allerede er det alt for mange som lever med legemiddelrelaterte plager, og noen dør av det. Innen noen år kan problemene ha vokst oss alle over hodet. Jostein Soldal innhold 4 Småstoff 6 Kunder i apotek 6 Tar eldrebølgen 9 Rett fra levra 11 Kunden om farmasøyt - rekvireringen 12 Elg, svane eller hjort i 2020? 13 Ung mann søker handelsvare 15 Hanne handler for mor 18 En av LAR 20 Fint med lokalt apotek 21 Kaster for over 500 millioner 25 Portrett: Monopolet til Kai 28 Ubrukt kompetanse i apotekene 30 Nå får kunden frikort uten å søke om det 32 Legemiddeldagen 32 Blåresept for fremtiden 34 Paneldebatt: Kan apotekene bidra til en bedre helsetjeneste? 35 Tidsvindu mot Sverige: Hur mår ni? 36 Paneldebatt: Generisk bytte til pasientens eller samfunnets nytte? 37 Reseptpliktige legemidler fortsatt billige i Norge 38 Risikerer helsen for brunfargen 40 Vil ha legemiddelsamtale for alle eldre 43 Stafetten: Fulle ark 44 Blodtrykksbehandling 46 Toppe på Stord 47 Minneord: Kjell-Erik Andersen 48 Småstoff 50 Nytt siden sist Ansvarlig utgiver Norges Apotekerforening ved administrerende direktør Ansvarlig redaktør Jostein Soldal, jostein.soldal@apotek.no Redaktør Vendil Åse, vendil.aase@apotek.no Redaksjonsråd Edle Lund, apoteker Britt Wolden, farmasøyt, HR-dir, NMD Anne E. Smedstad, farmasøyt, Apotekforeningen Hilde Ariansen, farmasøyt, Apotekforeningen Jostein Soldal, Apotekforeningen Vendil Åse, Apotekforeningen Adresse Slemdalsveien 1 P.B. 5070 Majorstuen 0301 Oslo www.apotektidsskrift.no Annonser Add Media, v/lars-kristian Berg Mobil 930 03 338 E-post lakris@addmedia.no 3981/0108/2.000 Design/produksjon 07 Gruppen AS Opplag: 2000 eks. Papir: Arctic Volume White Apotekforeningens tidsskrift arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Redaksjonen avsluttet 15. mai 2010 Apotekforeningen betinger seg retten til å lage og utgi stoff i tidsskriftet i elektronisk form. MILJØMERKET Telefon 21 62 02 00 Faks 22 60 81 73 ISSN-nummer 0802-8400 241 Trykksak 379

småstoff Ja til tjenester på nett Syv av ti nordmenn ønsker å se sin elektroniske pasientjournal, i følge en undersøkelse fra Teknologirådet. Ni av ti nordmenn ønsker å kommunisere med fastlegen sin over internett. Blant de som vil ha innsyn i sin egen pasientjournal, ønsker 90 prosent å få oversikt over blodprøver og andre laboratorieprøver, 82 prosent ønsker oppsummeringen fra sykehusopphold (epikrise) og 74 prosent ønsker oversikt over medisinene sine. I tillegg ble deltakerne i undersøkelsen spurt om de brukte internett for å finne fram til informasjon om helse og sykdom. Hele 85 prosent sier at de pleier å bruke internett aktivt til det. 95 prosent synes at de stort sett eller alltid finner informasjonen de leter etter og 88 prosent stoler på den informasjonen de finner. Teknologirådet oppfordrer i rapporten «e-helse: Pasienten på nett» til en samlet digital opprustning av helsevesenet. De anbefaler å opprette en nasjonal helseportal etter modell fra land som Danmark og England. Og de mener det er lurt å gi pasientene innsyn i sin elektroniske pasientjournal gjennom en sikker sone på helseportalen. Oppslutningen om helsetjenester på nett er tydelig på tvers av de spurtes alder, utdanning og geografisk tilhørighet. Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget i forbindelse med helsetjenester på internett. 5 millioner til legemiddeltiltak Helsedirektoratet har fått en pott på 5 millioner over statsbudsjettet som skal gå til spesielle driftsutgifter på legemiddeltiltak. Pengene skal disponeres slik: 1,0 millioner kroner til prosjektstilling til utredningsarbeid som skal sammenfatte kunnskap og konkretisere tiltak som kan bedre legemiddelbe- Ny leder i Farmasiforbundet Glad i mennesker, engasjert og sporty. Slik karakteriserer den nye lederen i Farmasiforbundets seg selv. Om det viktigste med den nye jobben, sier Rita Riksfjord Antonsen følgende til bladet Farmasiliv: Rekruttering av nye medlemmer, rekruttering til verv og rekruttering til yrket, de hovedtillitsvalgtes rolle i Farmasiforbundet og opp mot kjedene. Og gode lønns og arbeidsforhold. Det er tross alt det aller viktigste vi driver med. Blant utfordringene Antonsen har blitt involvert i som ny leder, er Apotekforeningens prosjekt «Apotekets plass i helsetjenesten 2020». handlingen og legemiddelhåndteringen i sykehjem og hjemmesykepleien. Informasjon om tiltak som kan bidra til riktigere legemiddelbruk i ulike deler av helsetjenesten. Tiltak som kan fremme bruk av legemiddelgjennomganger i spesialistog primærhelsetjenesten. I tillegg mener hun det er viktig å gjøre noe med utdanningen. Hun skulle ønske det var muligheter til å få utdanningen i hele landet. Vi må ha unge engasjert apotekteknikere inn i apotek. Det må også være et godt etter- og videreutdanningstilbud for apotekteknikere, så de ønsker å stå lenge i jobben sin, sier Antonsen. Rita Riksfjord Antonsen er 60 år gammel og har jobbet som apotektekniker ved Sykehusapoteket i Tønsberg siden 1987. Hun har vært tillitsvalgt i Farmasiforbundet siden 1993 og i forbundsstyret/sentralstyret siden 2001. Videreføring av prosjekter der det er ønskelig med mer utfyllende data. Utvikle data knyttet til samfunnsøkonomiske analyser av helsetjenester i apotek med fokus på legemiddelsamtaler. Tiltak som kan øke bruken av multidose. Foto: Bente Bjercke Side 4 Nr. 2 2010 Apotekforeningens tidsskrift

småstoff Ny strategi mot tobakk Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har tatt initiativ til å utvikle en ny strategi for det tobakksforebyggende arbeidet i Norge. For å etablere et startpunkt for dette arbeidet ble WHO invitert til å analysere situasjonen i Norge og på basis av analysen gi råd til WHOs hovedanbefalinger til HOD: WHO-funn Selv om norske myndigheter stadig viser interesse og initiativ på tobakkområdet, så har arbeidet mistet momentum de seinere årene. Det bevilges ikke tilstrekkelig med midler til det tobakksforebyggende arbeidet. Norges antirøykelover er svake, noe som gjør at arbeidstakere og publikum stadig utsettes for passiv røyking. Norge sakker akterut i forhold til internasjonal utvikling. Røykesluttjenester er nærmest fraværende, til tross for at slike aktiviteter har høy prioritet i dagens tobakksforebyggende strategi. Norge har sluttet å bruke massemediekampanjer til tross for at det er et effektfullt virkemiddel som når alle målgrupper, og som har solid dokumentasjon for å bidra til å redusere røyking. Barn i «private rom» er relativt ubeskyttet mot passiv røyking. norske helsemyndigheter om hvordan det tobakksforebyggende arbeidet bør utvikles og drives videre. WHO la fram sine hovedfunn og hovedanbefalinger på et møte for interessenter og presse 30. april. WHOs endelige rapport vil foreligge innen utgangen av mai 2010. WHO-anbefaling Helsemyndighetene bør ta et større nasjonalt lederskap i det tobakksforebyggende arbeidet, inklusive sørge for økte ressurser både mht. personell og penger. Helsemyndighetene må beskytte arbeidstakere og publikum mot passiv røyking. Røykerom må fjernes, regelverk klargjøres og overvåkning og etterlevelse av regelverk må forbedres. Røykesluttveiledning bør være prioritert i en ny strategi for tobakksforebyggende arbeid. Nødvendige ressurser må gjøres tilgjengelig. Potensialet i miniintervensjoner må utnyttes, likeledes røyketelefonen og webbaserte tilbud. Helsemyndighetene bør satse på kampanjer i massemedia, minst 2 kampanjer per år. Dette vil motvirke at nye personer begynner å bruke tobakk, gjøre bruk av tobakk mindre akseptert, samt tilskynde røykeslutt. Helsemyndighetene bør iverksette massemediekampanjer for å bevisstgjøre voksne på hvordan barn kan beskyttes mot passiv røyking i hjemmet. Stortinget behandlet samhandlingsreformen 27. april Stortinget diskuterte samhandlingsreformen i nesten fem timer 27. april 2010, mot planlagt 2 timer og 20 minutter. Reformens idé er at kommunene skal gis et større ansvar for helsetilbudet. Det betyr mer satsing på forebygging, slik at behovet for dyre reparasjoner i spesialisthelsetjenesten reduseres. Debatten gikk på et ganske overordnet nivå. Farmasøyter, apotek, legemidler eller andre forhold av spesielt stor interesse for vår bransje ble ikke omtalt. Det synes å være en stor grad av enighet i virkelighetsbeskrivelse og intensjoner på tvers av partiene. Befolkningsutviklingen tilsier et behov for mer forebygging, simpelthen fordi det vil være for lite helsepersonell til å ta seg av alle trengende dersom vi fortsetter som i dag. Likevel var det et veldig skille mellom partier i posisjon og opposisjon i innleggene. Opposisjonen mente reformen nå var strippet for innhold og at den er mer uttrykk for gode intensjoner enn konkrete tiltak. Gjennomføringen av samhandlingsreformen vil konkretisere gjennom ny nasjonal helse- og omsorgsplan, de årlige statsbudsjettene og i ny helse- og omsorgslov. Det tas sikte på en gradvis implementering fra 2011. Apotekforeningens tidsskrift Nr. 2 2010 Side 5

kunder eldre Foto: Torstein Frogner, wikipedia.no Tar eldrebølgen Finn Erik Gudim er i midten av 60 årene, er hjerteoperert med innlagt klaff og bruker Marevan og betablokker. Årlig går han Birkebeinerrennet, og siden pensjonisttilværelsen ble for kjedelig, startet han sitt eget vinimportfirma. Han har mye kunnskap om sin egen sykdom, er ikke redd for å spørre verken legen eller apoteker til råds og vil helst administrere så mye som mulig av sykdommen sin selv. Er han prototypen på fremtidens eldre legemiddelbruker? Av Vendil Åse, Apotekforeningen Finn Erik Gudim. (Foto:Vendil Åse) Side 6 Nr. 2 2010 Apotekforeningens tidsskrift

kunder eldre I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) kommer eldrebølgen for alvor etter 2015, da etterkrigskullene begynner å bli pensjonister. I 1950 var 8 prosent av befolkningen over 67 år, og SSB beregner andel eldre i befolkningen til å stige til 17 prosent i 2030 og 21 prosent i 2050. «Eldrebølgen skyldes bare delvis det faktum at vi blir eldre (flere på toppen av pyramiden); vel så viktig er de lave fødselstallene som betyr at det blir færre i bunnen. Og når eldrebølgen ennå ikke helt har nådd oss, skyldes det både at fruktbarheten i Norge fortsatt er relativt høy og at innvandrerne er unge» skriver SSB. Administrere seg selv Med eldrebølgen rett rundt hjørnet spør helsetjenesten seg hvordan de på best mulig måte skal klare å møte de nye behovene. Men hvordan kommer fremtidens eldre legemiddelbrukere til å være? Rapporten Morgendagens eldre utgitt av NOVA (1), tar for seg spørsmål om nye generasjoner av eldre kan tenkes å bli annerledes enn dagens eldre er. Det er god grunn til å vente at morgendagens eldre vil bli mindre beskjedne og mer kravstore, skriver NOVA, og kanskje vil morgendagens eldre også stille større krav til seg selv og til egen mestring enn tilfellet er i dag. «De alminnelige forestillingene om morgendagens eldre som forskjellige 1 Rapport 11/05 Morgendagens eldre. En sammenligning av verdier, holdninger og atferd blant dagen middelaldrende og eldre, NOVA fra dagens, knytter på et generelt nivå an til oppfatninger om modernisering av samfunnet og om mennesker som er mer frigjort fra tradisjoner og normer. Sentralt i dette bildet står antagelser om endrede verdiorienteringer og større egenkontroll» står det i rapporten. Finn Erik Gudim vil aller helst kontrollere og administrere sin egen sykdom, men blodverdiene hans går opp og ned, slik at disse må måles jevnlig. Han synes det er slitsomt å måtte til legen hver fjortende dag bare for å få målt blodverdiene. Akkurat nå krangler jeg med HELFO om å få lov til å kjøpe en sånn målemaskin selv. Det er bare en prikk i fingeren, jeg vet hvordan jeg skal gjøre det. Men en slik maskin koster rundt 10 000 kroner. Gjennomfører jeg kun en måling på forværelset på legekontoret, koster det meg 100 kroner. Med en time hos legen, er jeg oppe i 175 kroner per gang. Det blir jo penger ut av det i løpet av et helt år, penger som dekkes av HELFO, sier Gudim. Ideen om en slik måling på apoteket tiltaler ham. Det kunne helt klart ha vært en enkel og grei tjeneste for apoteket og tilby. Men jeg har kortere vei til legen enn til apoteket, så akkurat for meg er det ikke så farlig, sier han. Elektroniske løsninger I følge rapporten om morgendagens eldre utgitt av NOVA, vil fremtidens eldre være mer fortrolig med IKT. Men videre skriver de at «Teknologien vil imidlertid trolig være i stadig endring og det blir viktig at mennesker i alle aldre får mulighet til kontinuerlig opplæring. Noen vil allikevel ikke mestre det. Det blir derfor viktig å være oppmerksom på digitale skiller som gir ulikheter i fordeling av velferdsgoder og som kan hindre noen i å få tilgang til sine rettigheter.» Apotekforeningens tidsskrift spør Gudim om hvilke tjenester han ser for seg på apoteket i fremtiden. Er det noe han ser som kunne vært løst ved bruk av IKT? Gudim svarer at han ikke er så opptatt av at alt skal «elektronifiseres». Han ønsker ikke legemidlene sine hjem i posten. Jeg ønsker å møte en farmasøyt på apoteket. Jeg vil ikke ha legemidlene hjem i posten eller ut av en automat på Rimi. Jeg synes ikke apoteket skal gå i den retningen. Jeg vil treffe et menneske med kjennskap til legemidler. Det er trygt å gå på apoteket. Betjening av legemidler er en så viktig og alvorlig tjeneste at den ikke kan automatiseres for mye. Men det kunne for eksempel vært greit med en elektronisk meldetjeneste til apoteket. Slik kunne de reseptbelagte medisinene ligge klar til meg når jeg kom og jeg slapp å stå i kø. Eller motsatt, at apoteket administrerte reseptene mine, og at det var en enkel sms-tjeneste som meldte fra til meg når jeg kunne komme og hente medisinene mine, sier han. På spørsmål om Gudim ønsker elektronisk pasientjournal som også er tilgjengelig for de apotekansatte, hvor det blant annet står hvilke legemidler han bruker, er svaret udelt positivt. I dag er ikke slike tjenester mulig Apotekforeningens tidsskrift Nr. 2 2010 Side 7

kunder eldre på grunn av personvernslovgivningen i Norge. Jeg synes det er lurt at helsevesenet har tilgang til legemiddelinformasjon om meg. Det føles trygt, sier Gudim, som ofte befinner seg alene på langtur et sted. Han har tro på at et slikt system vil bli forsvarlig sikret mot misbruk. Helsegevinstene ved en elektronisk pasientjournal som også er tilgjengelig på apotek, er uansett viktigst, synes han. Antall legemidler Janne Moen har i sin doktorgradsavhandling Multiple Medicine Use fra 2009 (2), sett nærmere på begrepet polyfarmasi. Polyfarmasi brukes som oftest om personer som bruker 5 eller flere legemidler. Men Janne Moen fant i sin studie at ulike aldersgrupper har 2 se Apotekforeningens tidsskrift nr. 4/09 ulik oppfatning av hva som er mange legemidler. For aldersgruppen 50 til 64 år definerte hun 3 legemidler for multimedisinbruk, og for pasienter mellom 65 og 75 år var det 5 eller flere legemidler. Multimedisinbrukerne i studien som Moen tok utgangspunkt i definerer helsen sin som dårlig. Janne Moen påpeker at folks oppfatning av å bruke flere medisiner kan være like problematisk som selve sykdommen. Finn Erik Gudim bruker to medikamenter og synes at han har kontroll på hverdagen sin. Jeg har god kjennskap til min medisinske tilstand. Jeg vet hvorfor jeg tar de medisinene jeg gjør. Jeg har god kontakt med fastlegen min, og får den informasjonen jeg trenger. Men jeg tror ikke jeg kommer til å bli komfortabel med å ta en medisin til, forteller Gudim. Apotekforeningens tidsskrift forteller Gudim om Legemiddelsamtale utført av farmasøyt på apoteket. Han har ikke hørt om legemiddelsamtale før, og visste ikke at det var et tilbud flere apotek tilbyr sine kunder. Nå synes jeg som sagt legemiddelbruken min er uproblematisk. Jeg har god kontakt med fastlegen, så jeg vet ikke helt om jeg ville ha gjennomført en slik samtale i apotek. Men hvis jeg må begynne på flere medisiner, tror jeg nok at et behov for en slik samtale kan oppstå, sier Gudim. Han må haste videre til neste avtale. Han har troppet opp i møte med Apotekforeningens tidsskrift med en sekk med 8 flasker vin i. Han skal bort i et møte med en vinkelner på en av Oslos restauranter. Jeg er glad jeg ikke skal gå med denne her i Birken, sier han, mens han sliter litt med å få sekken på ryggen. Side 8 Nr. 2 2010 Apotekforeningens tidsskrift Foto: Torstein Frogner, wikipedia.no

kunder om fremtiden Rett fra levra Hva synes folk flest om apotek og hva tror kundene blir viktig for apotek å tenke på i fremtiden, var temaet for tre fokusgrupper arrangert av Apotekforeningen. Svarene i de ulike gruppene varierte veldig. Apotekforeningens tidsskrift var flue på veggen. Jeg opplever det at jo eldre jeg blir, jo flere gode råd «får jeg. Apotekforeningens tidsskrift Nr. 2 2010 Side 9

kunder om fremtiden De tre kundegruppene er diabetikere, friske kunder i alderen 30 50 år og eldre legemiddelbrukere. Hver av gruppene er samlet i 2 timer. Denne artikkelen baserer seg på observasjon av gruppene, og her gjengis kun et lite utvalg av det som blir sagt. Første gruppe ut er kunder med diabetes. Diabetikerne Mange av diabetikerne sier de har et dårlig forhold til apoteket. Apoteket har ikke medisinen på lager og det er ikke stoler å sitte på når de må vente på tur. I tillegg synes mange av diabetikerne at det er for mye handelsvarefokus i apoteket. Hvem har vel lyst på julegaver fra apoteket, er en spontan reaksjon. Omtrent halvparten av deltakerne bruker et fast apotek når de skal hente ut Generelle funn i fokusgruppene Her er en oppsummering av noen generelle betraktninger på tvers av gruppene: Flere av diabetikerne synes mange apotek lagerførte for få legemidler, og er lei av at de er tomme. De har derfor funnet alternative apotek «de kan stole på». Utover dette bruker de fleste et av de nærmeste apotekene i forhold til hjemmet (ikke arbeid). Rådgivningen settes pris på, men de mest faste kundene (diabetikerne) synes det kan bli for mye. Men etter nærmere diskusjon, er de likevel glad for at kompetente folk gir råd om bruk, farlig kryssbruk etc. Ikke alle opplever at dette skjer helt jevnlig. «Kjenner du dette legemiddelet» er den beste måten å innlede et råd på. Muligheten for legemiddelsamtale er i liten grad kjent, men oppleves som å ha stor verdi for de som vil komme inn i målgruppen Spesielt blant de eldre fokusgruppedeltakerne er det full støtte til ordninger á la Sverige og Danmark, med at alle apotek har tilgang til legemiddelbrukerens medisinliste Ingen grupper regner apoteket som en del av helsevesenet, men en fremtid med «helsestasjon light» får full støtte fra alle, men legen er fortsatt sjefen Da kan man jo bare droppe inn på apoteket og måle blodtrykket sitt for å se om man overlever til middag. «Tenk så mange flere hypokondere vi får. den reseptbelagte medisinen sin. Valget er enten basert på nærhet til hjemmet eller at de har plukket ut et bestemt apotek som er flinke til å ha medisinen de trenger på lager. Mange av diabetikerne i gruppa har hatt diabetes lenge og mener at de får for mye informasjon når de kommer med resepten sin. Det er likevel flere i gruppa som mener at det er bedre med for mye enn for lite informasjon. Informasjonsbehovet er livsfasebestemt. Selv om mange av oss ikke trenger så mye informasjon, er det mange andre som gjør det, sier en. De fleste av diabetikerne i gruppa har et godt inntrykk av farmasøytene, som de mener har god kunnskap om legemidler. De fleste stoler likevel mest på legen. Når jeg leser ting på nettet om diabetes, kan det tenkes at jeg tester ut informasjonen jeg finner der med farmasøyten i apoteket. Legen er overarbeidet og har ikke tid til slike spørsmål, sier en deltaker. På spørsmål om hvordan apoteket skal se ut i fremtiden, er diabetikerne aller mest opptatt av at apoteket må ha medisinen de trenger på lager, slik at de slipper å komme tilbake om to dager. Da samtalen dreier seg mer inn på kon- krete tjenester i fremtiden, er de fleste enige i at apotek absolutt kan tilby flere tjenester enn de gjør i dag. Gruppa diskuterer muligheten for forskjellige faste lavterskeltilbud, for da slipper man å vente på time hos fastlege. En foreslår at apoteket godt kan være «Et slags forstadium til en mulig legetime.» Jeg skulle gjerne ha diskutert mer og fått flere råd om for eksempel en forstuet tå, når jeg er litt forkjøla eller når et sår gror litt treigt. Men det er ikke alltid jeg føler at farmasøytene har tid. Det må de bli bedre på, sier en av dem. Det går kanskje an å dele apoteket i to, med en avdeling for de som bare skal hente ut medisiner og en avdeling for de som ønsker mer hjelp, foreslår en ung mann. Bare noen få av diabetikerne har hørt om at noen apotek tilbyr legemiddelsamtaler til kundene sine, men det virker som om de fleste er positive til at farmasøyten på apoteket kan gjennomføre slike. Hvorfor har ingen fortalt meg om legemiddelsamtale. Det kunne jeg tenkt meg. Jeg synes verken legen eller farmasøyt på apoteket har spurt meg om legemidlene mine, sier en av de litt eldre diabetikerne. Friske 30 50 år Den neste gruppa ut, er friske kunder mellom 30 og 50 år. Flere av dem har barn. De aller fleste i denne gruppa er godt fornøyd med apoteket slik det fremstår i dag. Det er stor forskjell på hvor ofte deltakerne i gruppa går på apoteket, men når de først er der, sier mange av dem at de gjerne handler mer enn reseptbelagte medisiner. De har jo til og med sånne flotte julegavepakker med kremer og sånt, sier en av dem entusiastisk. Samtalen dreier seg fort om framtidsrettede temaer. Mange av deltakerne i gruppa stiller seg positive til å opprette elektronisk medisinjournal og synes det høres lurt ut at apoteket har tilgang til den totale medisinlista til kundene. Men flere av deltakerne er skeptiske til hvordan personvernet skal bli ivaretatt ved en slik elektronisk løsning. Jeg er redd for at forsikringsselskapene skal få innsyn i medisinjournalen min, og plutselig sette opp prisen på livsforsikringen min, sier en av damene. Men bestemoren min surrer så fælt. Hun er i hvert fall ikke i stand til å fortelle personalet på et sykehus hva hun tar av medisiner hvis hun skulle blitt innlagt plutselig, forteller en annen. God tilgjengelighet, er svaret på spørsmålet om hva som er aller viktigst for apoteket å tenke på i fremtiden. Side 10 Nr. 2 2010 Apotekforeningens tidsskrift

kunder om fremtiden Når jeg leser ting på nettet om diabetes, kan det tenkes at jeg tester ut informasjonen jeg finner der «med farmasøyten i apoteket. Alle ønsker seg lange åpningstider. De med små barn synes det er lurt om man kan gå på apoteket for å få rekvirert ut medisin mot øyekatarr. Legen tar ingen prøver for å se om det er øyekatarr. Jeg tror en farmasøyt er like flink til å stille en slik diagnose, sier en av dem. Helsestasjonene nedbemannes jo. Jeg kunne godt kommet innom apoteket og fått veid babyen også, sier en dame. Jeg kunne tenkt meg at apotekene også solgte naturlegemidler. I dag er det så mye rart å få tak i, at jeg skulle gjerne hatt produkter jeg visste var kontrollert av et apotek, sier en av mennene. Flere mener at apotekene burde satse mer på røykeavvenning. En som reiser mye, kan godt tenke seg å få malariatabletter rekvirert rett fra apoteket. Jeg kunne ønske jeg fikk lov til å gjennomføre en egenvurdering i samråd med farmasøyt på apoteket på visse diagnoser. Det går jo an å ha et skriv fra legen som forteller at denne pasienten kan stille diagnose i samråd med farmasøyt, sier en kvinne. Hun forteller at hun sliter med bihulebetennelser hver vinter. Men flere av deltakerne ytrer skepsis mot at farmasøyten også skal stille diagnoser. De er redd for overforbruk av antibiotika. Fokusgruppe Jeg er ikke så sikker på at vi trenger flere lavterskeltilbud når det kommer til helse. Da kan man jo bare droppe inn på apoteket og måle blodtrykket sitt for å se om man overlever til middag. Tenk så mange flere hypokondere vi vil få, sier en. Eldre legemiddelbrukere De eldre apotekkundene er, som de litt yngre kundene i fokusgruppen før dem, godt fornøyd med dagens apotek. Ikke mange har erfart at medisinen ikke er på lager, og de synes ikke de har opplevd spesielt mye kø i apoteket. De fleste er på apoteket en gang i kvartalet, når de trenger ny medisin. Men de som også bruker apoteket for å kjøpe handelsvarer, er der noe oftere. Jeg kjøper sånne mellomromsbørster. Det har de bare på apoteket, sier en i gruppa som forteller at hun handler mye handelsvarer på apoteket. Alle i gruppa synes det høres fornuftig ut med elektronisk pasientjournal med oversikt over legemidlene, og at alle apotekene har tilgang til den. De som er 30 år i dag vil opprettholde et sterkt personvern. Vi som er eldre og avhengig av medisiner, ser på situasjonen helt annerledes, sier en av dem. Fokusgrupper er gruppesamtaler hvor deltakere, som ikke kjenner hverandre fra før, snakker løst og uformelt om spesifikke temaer. Gruppen ledes av en såkalt moderator, og samtalen observeres gjerne av flere personer. Apotekforeningen arrangerte tre slike fokusgrupper, med tre ulike kundegrupper. Den ene fokusgruppen består av personer med diabetes, i alderen 20 til 65 år. Her har 9 stykker diabetes 1 og 3 stykker diabetes 2. Den andre gruppen er såkalte friske kunder som definerer helsen sin som bra. Flere av disse har barn, og gruppa består av kunder i alderen 30 til 50 år. Den siste gruppa er eldre kunder over 60 år som fast bruker en eller to medisiner. Gruppa er også svært positive til at apoteket kan gjennomføre flere tjenester enn de gjør i dag. Begrepet helsestasjon light høres helt ok ut, så lenge legen blir informert om det som skjer. Når Røde Kors og Norsk Folkehjelp måler blodtrykket, så kan vel apotekene gjøre det også, er en av kommentarene. Jeg synes det er veldig fornuftig å innføre tjenester på lettere lidelser i apotek og enkle tester som likevel sendes videre for analyse. Legen kan brukes til mer alvorligere saker, sier en av damene. Gruppa er veldig opptatt av at fremtidens apotek må ta vare på kompetansen som finnes der i dag, og her er det mange av deltakerne som har meninger. Det er så prekært med medikamenter, at vi ikke må bli for avhengig av datamaskinen og automatisering, sier en. Vi er på pilletoppen. Vi trenger kompetansen i apoteket, vi trenger å få råd, at noen sjekker bivirkninger og sammensetningen av flere medisiner. Jo eldre vi blir, jo viktigere blir det, sier en annen. Deltakerne sier at de liker at farmasøytene gir dem råd når de hentet ut medisinene sine. Farmasøyten i apotek kan ikke spørre meg ofte nok. Jeg er glad i de som passer på meg. Det er betryggende, er en av reaksjonene. Jeg opplever det at jo eldre jeg blir, jo flere gode råd får jeg, sier en dame. Ingen i gruppa har hørt om legemiddelsamtale før, men de synes det høres fornuftig ut. Mange av deltakerne sier også de er villige til å betale for å gjennomføre en slik samtale på apoteket. Jeg vil gjerne ha en slik samtale på apoteket. Farmasøyten vil også ha oversikt over de reseptfrie legemidlene man måtte ta. Det har ikke legen, sier en av dem. Jeg har sans for apoteket, jeg, avslutter en av damene. Apotekforeningens tidsskrift Nr. 2 2010 Side 11

kunder om fremtiden Elg, svane eller hjort i 2020? Deltakerne i fokusgruppene i regi av Apotekforeningen får utdelt beskrivelser av tre ulike apotek: Elgen, Svanen og Hjorten. Deretter skal de svare på hvilken av dem de liker best. Scenario: Elgen Apoteket ligger i et stort helsesenter med lege, fysioterapi, klinisk ernæringsfysiolog osv. Farmasøytene har online kommunikasjon med legene og mesteparten av reseptene bestilles via nettet. Alle faste kunder har minst en legemiddelsamtale med farmasøyt per år. Noen får hjemmebesøk fra farmasøyt. Apoteket har en fast kundegruppe som følger apotekets «Medication Therapy Management» Farmasøyten kan endre legemiddeldosering etter avtale utarbeidet i samarbeid med lege, og har telefonkontakt/sms eller møter med pasienten flere ganger i måneden. Apoteket fungerer som kommunens legemiddelinformasjonssenter. Scenario: Svanen Apoteket er åpent 12 timer hver dag og ligger i et kjøpesenter. Apoteket er fysisk delt i en parfymeri- og en apotekseksjon med egne ansatte. Apoteket har ansatt både sykepleier og klinisk ernæringsfysiolog og tilbyr «leve med diabetes» kurs. Disse kursene er utviklet i samarbeid med legemiddelindustrien. Apoteket tilbyr det meste av blod og urinmålinger og også en «Helsesjekk» som er en risikovurdering for utvikling av enkelte sykdommer. Myndighetene betaler for et utvalg rådgivningstjenester for legemiddelbrukere som bruker mange medisiner Scenario: Hjorten Apoteket ligger midt på Karl Johan og er en av byens mest populære helse-og velvære butikk. Apoteket inneholder en populær kafe og har gratis nett-tilgang til helseinformasjon. Mesteparten av legemidlene omsettes via nettet, men apoteket tilbyr en rekke rådgivningstjenester som kundene selv betaler for. Det selges mye homeopat og antroposofmedisin ved siden av egenomsorgs- og velværeproduktene. Hvem falt i smak? Svanen og Elgen kommer likt ut, med 11 stemmer hver. Bare en stemmer på Hjorten. Det er flest friske apotekbrukere i alder 30 50 år som foretrekker Elgen. I fokusgruppen som består av eldre legemiddelbrukere, fordeler svarene seg mellom Elgen og Svanen. Elgen passer for gamle mennesker, svarer en i gruppa med friske kunder mellom 30 og 50 år. I gruppa som består av diabetikere, svarer flesteparten at de helt klart kan tenke seg Svanen. Det er lokaliteten i Elgen som tiltaler meg, svarer den ene diabetikeren som stemmer for Elgen. Resten av deltakerne i gruppene går for «ja, takk, begge deler». Svanen er mitt liv nå, men når jeg blir eldre og trenger flere tjenester synes jeg elgen høres best ut, svarer en av deltakerne som etter mye om og men velger Elgen til slutt. Hjorten er det bare en som stemmer på, og det er en av de eldre legemiddelbrukerne. Jeg liker at alt kan bestilles via nettet, svarer han. Jeg vil i hvert fall ikke ha et apotek med kafé, er kommentaren en av diabetikerne har om Hjorten. Side 12 Nr. 2 2010 Apotekforeningens tidsskrift

kunder kjøper handelsvarer Ung mann søker handelsvare Trodde du den typiske handelsvarekunden er en kvinne som ønsker trygge og gode velværeprodukter? Se opp for unge menn! Av Agnes Gombos, Apotekforeningen Fra apotekbarometerundersøkelsen gjennomført av TNS Gallup desember 2008 har vi sett på hvilke kunder som besøker apoteket for kun å handle reseptfrie legemidler eller handelsvarer. Det deltok 498 menn og 508 kvinner i undersøkelsen. 38,8 prosent av mennene (193 menn) og 40,4 prosent kvinnene (205 kvinner) handlet kun reseptfrie legemidler eller handelsvarer ved siste apotekbesøk. Med andre ord, det var ingen forskjell i antallet fordelt etter kjønn. Ser vi på hvilke faktorer som har betydning for hvorvidt man kun kjøper reseptfritt og/eller handelsvarer, så påvirkes dette både av alder og utdanning for menn, mens kun utdanning har betydning for kvinner. Menn 15 til 59 år Hvis vi ser på kjønnene fordelt etter aldersintervaller, varierer andelen som var på apoteket uten å hente legemidler på resept mellom kjønnene. Det er en større andel unge menn (15 til 29 år) som handler reseptfrie varer og handelsvarer enn andelen kvinner i samme alder (50,4 prosent menn mot 40 prosent kvinner). Dette har sammenheng med at yngre kvinner bruker reseptlegemidler som p-piller. Det er likevel noe overraskende at unge menn i så stor grad besøker apotek når de ikke er nødt til det ut fra behovet for reseptlegemidler. I tillegg handlet 40 prosent av menn mellom 30 og 59 år kun reseptfritt eller handelsvarer ved siste apotekbesøk. Det er igjen viktig å merke seg at materialet er jevnfordelt med hensyn til antallet personer i de ulike aldersintervallene. For både menn og kvinner avtar andelen som går på apotek kun for reseptfrie legemidler og handelsvarer med økende alder, noe som selvfølgelig kommer av at flere av de eldre faktisk bruker legemidler. Apotekforeningens tidsskrift Nr. 2 2010 Side 13

kunder kjøper handelsvarer Tabell 1: Prosentandel av menn og kvinner som ved siste apotekbesøk handlet reseptfritt/handelsvarer eller reseptmedisin alene, eller en blanding av de to. Reseptmedisin eller blanding Menn OTC/ handelsvarer Menn Totalt Menn Reseptmedisin eller blanding Kvinner OTC/ handelsvarer Kvinner Totalt Kvinner 15 29 år 49,6 % 50,4 % 100,0 % 60,0 % 40,0 % 100,0 % 30 44 år 54,1 % 45,9 % 100,0 % 49,3 % 50,7 % 100,0 % 45 59 år 67,4 % 32,6 % 100,0 % 64,5 % 35,5 % 100,0 % 60 år + 75,2 % 24,8 % 100,0 % 66,4 % 33,6 % 100,0 % Totalt 61,2 % 38,8 % 100,0 % 59,5 % 40,5 % 100,0 % Tabell 2: Prosentandel av menn og kvinner som ved siste apotekbesøk handlet reseptfrie legemidler/handelsvarer fordelt etter utdanningsnivå. Mann Kvinne 46,0 % grunnskole videregående 50,8 % 41,5 % 46,0 % grunnskole videregående 49,2 % 58,5 % 54,0 % Totalt 100,0 % 100,0 % 100,0 % Regresjonsanalyse Vi gjennomførte en regresjonsanalyse for å se hvilke faktorer som har betydning for hvorvidt menn eller kvinner kun kjøper reseptfritt og handelsvarer når de besøker apoteket. For menn har både utdanning og alder betydning. Det er signifikant færre menn med lav utdanning enn med høy utdanning som handler reseptfritt og handelsvarer. Tilsvarende for kvinner. Det er en tendens at flere kvinner med lang utdanning (høyskole/universitet) enn de med kort utdanning (grunnskole/videregående skole) besøker apotek for innkjøp av reseptfrie legemidler og handelsvarer. For menn er også alder en faktor av betydning. Det var signifikant færre menn per økende 15 års aldersintervall som kun kjøpte reseptfritt eller handelsvarer ved siste apotekbesøk. Alder har ingen betydning for hvilke kvinner som kun handlet reseptfritt og handelsvarer. Tallene i denne artikkelen er basert på én apotekbarometerundersøkelse der 1000 tilfeldige personer har svart på en del spørsmål (TNS Gallup). Svarene er bearbeidet i SPSS og vektet slik at de skal være representative for landets befolkning. Det er ikke foretatt statistiske analyser, og materialet beskriver kun en tendens basert på denne ene undersøkelse. Kunden om farmasøytrekvireringen Bare noen få av deltakerne i fokusgruppene som Apotekforeningen arrangerte hadde trengt Tamiflu rekvirert av farmasøyt på apoteket. Men i forbindelse med temaet pandemi og Tamiflu, tok to deltakere fra hver sin gruppe opp at pandemien hadde viste at kan være lurt å spre helsetjenester på flere hender, og viste til at legekontorene ikke hadde klart å takle pågangen av pasienter. Pandemi var sånn sett en øyeåpner. Legen har ikke tid, vi må åpne opp helsesystemet, sier en av diabetikerne. Det er en fordel ressursmessig å fordele helsetjenestene på flere hender, er reaksjonen til «frisk apotekbruker i alderen 30 til 50 år». Side 14 Nr. 2 2010 Apotekforeningens tidsskrift

kunder handler for andre Hanne handler for mor Hanne Dybsand Bratlie henter morens medisiner på apoteket. Som ulønnet omsorgsarbeider blir hun bindeleddet til apoteket. Dybsand Bratlie håper hun klarer å formidle viktig informasjon. Av Bjørn Kvaal Jeg forsøker å følge opp medisineringen til moren min, men vet ikke om jeg stiller henne eller apoteket de riktige spørsmålene, sier ulønnet omsorgsperson Hanne Dybsand Bratlie. (Begge foto: Bjørn Kvaal) Apotekforeningens tidsskrift Nr. 2 2010 Side 15

kunder handler for andre Hver tredje måned er Dybsand Bratlie (48) på Boots-apoteket på Maxi kjøpesenter på Hamar for å hente medisinene til moren (82). Er nøye med å spørre Det er naturlig at jeg gjør det. Moren min har ikke lenger så lett for å ta seg ut, hun kjører ikke bil og bor fire fem kilometer fra nærmeste apotek, sier Dybsand Bratlie. Datteren har vært ulønnet omsorgsperson og bindeledd mellom apoteket og moren i noen år. Hun henter morens medisiner for høyt blodtrykk, allergitabletter og blodfortynnende piller, i tillegg til vitamin- og kalsiumtilskudd. Medisinene har moren brukt i ti år. Hanne Dybsand Bratlie bruker selv noen av de samme legemidlene som moren og er nøye med å spørre på apoteket om interaksjoner. Det er når det foretas generisk bytte at utfordringene for Dybsand Bratlie og moren melder seg. Moren blir usikker på om hun har fått riktig medisin. Esken, navn og pillenes utseende er annerledes. Betaler mellomlegget selv Det har hendt at jeg har kjøpt medisinen hun er vant til for å unngå usikkerhet og betalt mellomlegget selv. Det nytter jo ikke med dosett hvis hun blir skeptisk til å ta medisinen på grunn av tablettenes form og farge, sier Dybsand Bratlie. En annen utfordring er mor-datterforholdet. Nå er jeg 48 år og selv mor, men i mammas øyne er jeg fortsatt datter. Det er viktig at hun sier fra om positiv og negativ effekt av medisinene, slik at jeg kan viderebringe relevante opplysninger til apoteket når det er nødvendig. Men eldre mennesker skal jo helst ikke klage, og jeg vet ikke hvor mye hun vil bekymre meg med sine plager, sier Dybsand Bratlie. Hun vet heller ikke om hun spør moren ofte nok og om hun stiller de riktige spørsmålene. Må mase på mor og lege Effekten av de blodfortynnende medisinene, som Dybsand Bratlies mor tar, kontrolles ikke jevnlig. Allergitablettene har hun endret doseringen av én gang. Dybsand Bratlie hadde ønsket at moren særlig fikk vurdert blodtrykksmedisinen jevnlig. Hverken fastlegen hennes eller hun selv tar initiativ til dette, så her må jeg mase litt, sier datteren. Det kan være ekstra behov for å informere omsorgspersonen grundig når pasienten har vært hos legen og dosering har blitt endret eller når et nytt legemiddel er tatt i bruk eller er tatt vekk, sier reseptarfarmasøyt Marianne Faleide (til venstre) og apoteker Kari Svane Mellbye på Boots-apoteket på Maxi kjøpesenter på Hamar. Side 16 Nr. 2 2010 Apotekforeningens tidsskrift

kunder handler for andre Hun er usikker på om moren burde tatt en prat med farmasøyt om legemiddelbruken sin. Men hvis hun hører mer på andre enn på meg, så kunne det vært lurt. En utfordring er at informasjonen vi får på apotek og hos lege kan bli fort glemt. Vi vil vel heller ikke være til heft og forsinke ansatte og andre kunder. Det kan gjøre at vi spør mindre enn det vi burde ha gjort, sier Dybsand Bratlie. Anbefaler en samtale Apoteker Kari Svane Mellbye på Bootsapoteket sier at de daglig har pårørende i ekspedisjonen som er bindeledd mellom pasient og apotek. Hun vet ikke om det har blitt flere slik ulønnede omsorgspersoner, men har inntrykk av at det er like mange kvinner som menn som blir bindeleddet. Hun kjenner godt igjen utfordringene som Dybsand Bratlie forteller om. Svane Mellbyes anbefaling er å ta en halvtimes legemiddelsamtale i enerom på apoteket, hvor farmasøyt og kunde får prate i fred og ro. Her kan det også være nyttig at pårørende er med, slik at flere får tilgang på den samme informasjonen. Det øker sjansen for at viktig kunnskap blir husket. Andre informasjonskilder er brosjyrer, og de ansatte kan finne fram viktig opplysninger på internett. Men slik informasjon kan noen ganger bli for generell, synes reseptarfarmasøyt Marianne Faleide. Leser for moren Språket i pakningsvedleggene kan være vanskelig å forstå og skriften er liten, så Marianne Dybsand Bratlie leser noen ganger det hun tror er viktig å høre om for moren. Apotekets informasjonsplikt betyr at de ansatte skal være sikre på at brukerne har nok kunnskap slik at medisinen brukes riktig. Klarer de dette når det er en omsorgsperson som er bindeleddet mellom apotek og bruker? Det kan være utfordrende. Det kan også være ekstra behov for å informere omsorgspersonen grundig når pasienten har vært hos legen og dosering har blitt endret, et nytt legemiddel er tatt i bruk eller et er tatt vekk, sier Svane Mellbye. Bruker opptil ti leger Det er også vanlig at apoteket må kontakte legen når det er skrevet ut medisiner som kan gi bivirkninger som legen ikke har tenkt på. Når omsorgspersonen overhører slike telefonsamtaler mellom lege og farmasøyt, kan det bli forvirrende. Svane Mellbye og farmasøyt Christian Berg gjorde i 2005 en undersøkelse av omfanget av legemiddelbruken hos eldre kunder. De største forbrukerne skulle holde orden på inntil 21 medisiner. Medisinene fikk de fra opptil ti forskjellige leger. I slike tilfeller kan det være ekstra nyttig med legemiddelsamtale, enten kunden skal holde orden på medisinene selv eller får hjelp av en ulønnet omsorgsperson. Generisk bytte vil ytterligere kunne forsterke behovet for god informasjon. Savner lege-initiativ Legemiddelsamtaler er under etablering. Jeg håper dette kan bli et permanent tilbud og en ordning på lik linje med andre tilbud i helsevesenet. Utgiftene for kunder og det offentlige til dette er små i forhold til hva vi kan spare gjennom redusert feilmedisinering og overforbruk, mener Svane Mellbye. Hun hadde også ønsket at flere leger hadde vært flinkere til å melde fra om behov for legemiddelsamtale. Det er som regel vi på apoteket som tar initiativ til en slik gjennomgang. Hanne Dybsand Bratlie har ikke hørt om legemiddelsamtale. I dag føler jeg at jeg har tilstrekkelig oversikt over mors medisinering. Og jeg tror jeg er nokså påpasselig med bruken hennes. Men det kan jo bli mer utfordrende hvis hun skulle trenge flere medisiner, avslutter hun. Egen informasjonstjeneste for pårørende i England Hvordan kan du kommunisere med en pårørende som har vanskelig for å snakke, eller som er døv? Har du som ulønnet omsorgsperson noen rettigheter økonomisk? Hva slags omsorgsarbeid kan jeg som pårørende utføre og når bør profesjonelle omsorgsarbeidere overta? I England kan pårørende ringe gratis til en servicetelefon for å få råd og praktiske tips. Telefonen er åpen kl 8 21 på hverdager og 11 16 i helgene. Telefonen er et resultat av økt fokus på den rollen som ulønnede omsorgsarbeidere har. På nettsiden http://www.nhs.uk/carersdirect/ Pages/CarersDirectHome.aspx er det også mye informasjon om medisin og helse, hvordan forebygge sykdom, helsenyheter og hvordan man kan utføre arbeidet som pårørende. Andre tips er hjelp til å finne fram til gratis omsorgstjenester og hva slags tjenester som koster penger, blant annet. Nettstedet inneholder også blogger og videoer om sykdom, helse og omsorg. National Health Service, som står bak tilbudet, er det statlige helsevesenet i Storbritannia. Apotekforeningens tidsskrift Nr. 2 2010 Side 17

kunder LAR En av LAR LAR-pasienter er én kundegruppe, men de er like forskjellige som alle andre kunder. På Alliance apotek Carl Berner har «Gunnar» fått et tilbud som er tilpasset ham. Av Vendil Åse, Apotekforeningen Side 18 Nr. 2 2010 Apotekforeningens tidsskrift

kunder LAR Gunnar har et ok forhold til apotek. Tilgjengeligheten er blitt mye bedre etter at flere apotek i Oslo nå utleverer LAR-legemidler, mener han. Jeg henter ut metadon på Alliance apotek Carl Berner selv om det ikke er det nærmeste apoteket. Her kan jeg komme når som helst innenfor åpningstidene og hente ut «rødsafta», sier Gunnar. Han ønsker å være anonym. Han og samboeren gjennom 35 år har arvet en hytte på Østlandet hvor de tilbringer hele sommeren. Selv om Apotekforeningens tidsskrift kun ligger på apotekenes lunsjrom, vet man aldri hvor det kan havne og hvem som kan lese det. Jeg vil ikke at noen skal gjenkjenne meg der nede. Hytta er frisonen vår, sier han. Diskret henting På Alliance apotek Carl Berner har pasienter som deltar i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) en egen avdeling med egen inngang. Hit kommer LARkunder som får utlevert medisiner hver dag. Avdelingen er åpen mellom 9 og 12. Jeg er veldig fornøyd med at apoteket har en egen inngang for oss LARpasienter. Det er diskret og fint. Men jeg henter metadonen min én gang i uken, og har inngått en avtale med farmasøyten som står for metadonutleveringen. Jeg kan komme når jeg vil på dagen før klokka 16.00 og hente ut medisinen min. Det passer bedre for meg, og det er helt greit for de apotekansatte. Jeg trekker kølapp, og farmasøyten henter en pose med syv små metadonflasker i fra bakrommet. Det er ingen som ser hva som er oppi posen, sier Gunnar. LAR-pasientene kan få utlevert tre ulike former for medisin på Alliance apotek Carl Berner. Det er to sorter som er ferdigblandet, Metadon Martindale og en metadon fra Den norske Eterfabrikk. I tillegg har apoteket egen dispensermaskin. Dispenseren er linket til PC-en slik at man med et tastetrykk gir pasienten nøyaktig dose. Denne metadonen blandes ut med solbærsaft, derav navnet «rødsafta». Alliance apotek Carl Berner har 75 legemiddelassisterte pasienter. Mellom 20 og 30 pasienter benytter seg av «dispensermetadonen». Andre tjenester Gunnar er snart 60 år gammel. Han har vært rusmisbruker siden han var 18. Jeg droppet ut av skolen som 13 åring for å forsørge familien min. Jeg hadde fast jobb fram til jeg var noen og tjue. Etter det har det ikke vært så lett. Nå lever jeg på minstepensjon, sier han, og legger til: Det er ikke så mange igjen av sånne folk som meg. De fleste jeg kjenner på min alder er døde, sier han. I 1999 kom han inn under LARordningen. Jeg prøvde lenge å komme med på ordningen. Jeg skjønte at jeg ikke kom til å overleve stort lenger. Men det var mye strengere før. Man måtte være nykter i 14 dager før man kunne få metadon. Jeg klarte ikke det. Kona og jeg hadde tatt kontakt med en brukerorganisasjon i København, og de hadde ordnet oss inn på metadon-ordningen der og skaffet oss leilighet og alt mulig. I siste liten fikk vi begge to plass her i Norge, sier Gunnar. Skjemavelde Han forteller at mye av dagene går med til å fylle ut skjemaer, finne ut av ulike ordninger og kjempe for ulike rettigheter og sende inn klager. Det siste vi har fått er gratis tannlege for rusavhengige. LAR-pasienter har ofte dårlig tannhygiene, og får lett karies og dårlig tannkjøtt. Det er ikke alle LAR-pasienter som vet at de har rett til gratis tannlege. Her burde LARsentrene og apotekene samarbeidet om en brosjyre som apotekene kunne delt ut til oss når vi er innom og henter medisinene våre, sier han. Som tidligere tung rusmisbruker, forteller han at det er mye i kroppen som ikke fungerer. For mange av oss kunne det vært lurt å ha venteresepter på apoteket. Dermed hadde vi sluppet å gå til lege. Jeg har for eksempel rosenbetennelse i beina. Det betyr at jeg må gå med støttestrømper og passe på så jeg ikke får sår. Og noen ganger får jeg ekstra mye betennelse. Da er det viktig å bli behandlet så fort som mulig med penicillin eller antibiotika. Jeg har gardert meg nå, og har alltid en pakke med piller liggende hjemme. Men det kunne vært lurt om apotekene hadde noen slike venteresepter etter avtale med lege, sier Gunnar. Engasjert I 2002 var han med og startet Oslo Brukerorganisasjon, men det er ikke noen drift der nå. Det er ikke noe vanskelig å få folk til å være med i organisasjonen, men det er vanskelig å enes om et felles, demokratisk system og regler. Vi er nok en gjeng med individualister som ikke liker å gå på kompromisser, sier han. Kampsaken for fremtiden er å få metadon utlevert som piller. Han forteller at i mange land er det forbudt å blande husholdningssaft og metadon. Jeg er så lei av at LAR-systemet ser på oss pasientene som en ensartet gruppe. De sier at de er så redd for at pillene skal komme ut på det svarte markedet. Men de fleste LAR-pasientene trenger jo medisinen sin selv, avslutter han. Hva er LAR-behandling? Metadon er et syntetisk stoff som ble produsert første gang i Tyskland under 2. verdenskrig, til behandling av sterke smerter. Metadon har liknende effekter som morfin, og brukes fortsatt enkelte steder til behandling av f. eks. kreftsmerter. Metadonbehandling er en del av legemiddelassistert rehabilitering (LAR) som tilbys personer som er avhengige av heroin og andre opiater. Også psykologiske og sosiale tiltak inngår i LAR. Metadon ble brukt i økende grad etter at LAR ble introdusert i Norge i 1998, men har til dels blitt erstattet av buprenorfin (Subutex) de siste årene. Samtidig er det registrert en økning i antall overdosedødsfall hos personer som har brukt metadon. Men kun en mindre del av disse overdosedødsfallene gjelder personer som har et tilbud i de forskjellige LAR-tiltakene. Bakgrunnen kan være at metadon også misbrukes som rusmiddel og finnes på det illegale markedet, hovedsakelig grunnet videresalg av forskrevet metadon. Kilde: www.folkehelseinstituttet.no Apotekforeningens tidsskrift Nr. 2 2010 Side 19

kunder institusjon Fint med lokalt apotek Helseinstitusjonene er en kunde man sjelden ser, men som like fullt er en viktig apotekkunde. Institusjonskundene står for 5 prosent av omsetningen i primærapotekene, og handlet i fjor legemidler for 682 millioner kroner her. De viktigste kundene er sykehjem, kommunale helseinstitusjoner, lege- og tannlegekontor. Av Jostein Soldal, Apotekforeningen Gipø bo- og behandlingssenter ligger landlig til, med åkre som så smått begynner å grønnes på alle kanter. Sykehjemmet midt på Nøtterøy i Vestfold har 117 plasser fordelt på kort- og langtidsopphold. Det er både demensavdelinger og somatiske avdelinger. Blant de 200 ansatte, finner vi medisinromsansvarlig sykepleier Kari Ann Østevik. Hun har en 20 prosent stilling ved sykehjemmet for å holde orden på legemiddellogistikken, en funksjon hun har hatt i to år. 500 legemidler Vi bestiller det aller meste av våre legemidler fra Apotek 1 Nøtterøy. Men det hender vi bestiller enkelte varer, som kosttilskudd, fra andre når vi får gode rabatter, forteller Østevik. Gipø bo- og behandlingssenter har nærmere 500 ulike legemidler på lager, og supplerer lageret med ukentlige bestillinger til apoteket. En bestilling inneholder ofte 60 80 forskjellige legemidler. Vi fakser over bestillingen med leges underskrift, og har varene hos oss 1 2 dager senere. Dette fungerer veldig bra. En av fordelene med å bruke et lokalt apotek, er at det er lett å etterbestille hvis vi går tom for et legemiddel. Da er det bare for legen å ringe, og vår sjåfør kan hente det med en gang, sier Østevik. Gipø ligger fire kilometer fra Apotek 1 Nøtterøy. Gipø har et årlig legemiddelbudsjett på 1,1 millioner kroner. Østevik er opptatt av at sykehjemmet får så gode priser som mulig, og kunne ønske at rabattene fra apoteket var enda bedre på enkelte produkter. Men vi får veldig god service, og apoteket har stort sett alltid de varene vi bestiller. Samarbeidet er ubyråkratisk, og det er praktisk at de ansatte der kjenner meg. Det gjør samarbeidet enda smidigere, mener hun. Sykepleier Kari Ann Østervik er medisinromansvarlig på Gibø bo- og behandlingssenter på Nøtterøy i Vestfold. Det er ikke så ofte direkte spørsmål om legemiddelbruken blir tatt opp mellom oss og apoteket, men om legen har bestilt legemidler som ikke finnes lenger, eller om det er varer de ikke har tilgjengelig, er apoteket alltid behjelpelig med å finne alternative løsninger. Ønsker hjelp med generisk bytte Apoteket driver også farmasøytisk tilsyn på Gipø. Dette skjer en gang i året, noe sjeldnere enn tidligere, etter at institusjonslederen gjennom den nye legemiddelhåndteringsforskriften har fått et større selvstendig ansvar for legemiddelhåndteringen. På tilsyn gjennomgås legemiddelrommet, det er fokus på ting som låsing, orden på medisinkortene, eventuelt svinn, og generelle rutiner og prosedyrer for legemiddelhåndteringen. Jeg mener vi har et veldig godt system for dette, og har gode rutiner og prosedyrer, sier Østevik. Er det ett område jeg kunne ønsket meg mer hjelp fra apoteket på, så er det merking i forbindelse med generisk bytte. I dag bruker jeg et system der jeg merker hyllene med generisk navn og navnet på originalpreparatet, slik at sykepleierne på avdelingene ikke skal være i tvil om hva som er hva. Men det er fortsatt mulighet for forvirring og usikkerhet når navn, form og farge stadig skifter. Om vi kunne fått ferdige hylleetiketter fra apoteket som forteller hva som er synonymt med hva, hadde det vært til hjelp i det daglige arbeidet. Det lages jo uansett så mange lapper i apoteket, at kanskje de kunne fått et system på dette også, undrer Kari Ann Østevik. Side 20 Nr. 2 2010 Apotekforeningens tidsskrift

kunder kaster legemidler Kaster for over 500 millioner Verdien av den reseptbelagte medisinen som kastes årlig er 541 millioner kroner. Det er 4,4 prosent av den totale omsetningen på reseptlegemidler. Det viser en fersk undersøkelse om kassasjon av legemidler gjennomført av Apotekforeningen. Av Agnes Gombos, Apotekforeningen Apotekforeningen gjennomførte i løpet av mars 2010 et todelt kassasjonsprosjekt. Den ene delen er en spørreundersøkelse gjennomført av Infact Norge for å finne ut noe om årsaken til at folk kastet legemidler. Den andre undersøkelsen er en registrering av legemidler til kassasjon på apotek for å kunne si noe om verdien av kassasjon. 26 prosent i søpla Infact foretok rundt 3 300 telefonspørringer. Målet var å se på årsaker til at folk kaster legemidler. Av respondentene svarte 1709 at de selv brukte legemidler eller håndterte legemidler for andre i husstanden eller andre de hadde omsorg for. Av disse hadde 28 prosent kastet legemidler siste år. 15 prosent hadde hjulpet andre med å kaste legemidler og 13 prosent hadde kassert egne medisiner. Halvparten av de som sier at de har kastet legemidler det siste året, sier de leverte dem på apoteket. Det betyr at 7 prosent av de spurte leverte legemidler til kassasjon på apoteket. Resten av legemidlene blir kastet i søppelkassen, helles ut i toalettet eller leveres på gjenbruksstasjon. I tillegg husker ikke i overkant av 9 prosent hvor de kastet legemidlene sine. En stor andel av de som kaster egne legemidler, oppgir at de kaster legemidler fordi de hadde igjen etter avsluttet kur. 17 prosent oppga at legen endret eller avsluttet behandlingen, og at legemidlene dermed ble overflødige. I overkant av 30 prosent oppga at de ikke visste hvorfor de hadde kastet legemidler. Av de som hadde kastet legemidler for andre, oppgir de fleste at de hjalp til med å rydde i medisinskapet. Apotekforeningens tidsskrift Nr. 2 2010 Side 21

kunder kaster legemidler Tabell 1: Fordelingen av årsakene for å kaste legemidler for andre (n=256). Tabell 2: Fordelingen av årsakene for å kaste egne legemidler (n=218) Årsak Prosent Ikke lenger behov for legemiddelet 24,1 Hjalp til med å rydde i medisinskapet 38,3 Opprydning etter avdød 11,1 Andre forhold eller vet ikke 26,5 Sum 100,0 Årsak Prosent Ønsket selv å slutte med legemiddelet 5,9 Hadde igjen etter avsluttet kur 44,7 Legen endret eller avsluttet behandlingen 17,6 Annet eller vet ikke 31,8 Total 100,0 Tabell 3: Hvor ble legemidlene kastet (n=474) Prosent I søppelkassen 26,1 I toalettet 10,8 Levert på gjenbruksstasjon 5,9 Levert på apotek 47,8 Annet eller husker ikke 9,4 Total 100,0 Store verdier Til sammen ble det valgt ut 68 tilfeldige apotek fordelt etter størrelse og geografi, fordelt på 26 Apotek1 apotek, 20 Alliance/Boots apotek, 14 Vitusapotek, fem sykehusapotek og tre frittstående apotek. Apotekene registrerte alle legemidler som ble levert i retur til apotekene gjennom uke 10 og 11 i 2010 med varenummer eller varenavn og styrke. Videre ble mengden registrert med antall pakninger som var halvfulle eller mindre, mer enn halvfull eller uanbrutt. Apotekenes registreringer ble sendt Apotekforeningen som stod for registrering og analyse av dataene. Det var 1318 personer som leverte legemidler til kassasjon ved de 68 apotekene i løpet av de to ukene hvor registreringene ble foretatt. Ved å oppskalere antallet til alle landets apotek (667) og hele året utgjør dette 336 000 personer, og det er 7 prosent av landets befolkning på 4,8 millioner. Det er med andre ord samsvar mellom antallet som leverte legemidler i retur i løpet av undersøkelsen og antallet som sier de har kastet legemidler i spørreundersøkelsen gjennomført av Infact. Legemidler tilføres miljøet På oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) undersøkte Det Norske Veritas (DNV) forekomstene av legemidler og kosmetikkingredienser i miljøet i 2006. Flere stoffer fra legemidler og kosmetikk ble gjenfunnet i sjøen og på sjøbunnen. Blant stoffene som ble undersøkt og funnet igjen i sjøen og i sedimentene på bunnen, er det smertestillende stoffet ibuprofen. Det er likevel snakk om små mengder, og ingen av stoffene ble påvist i blåskjell eller fisk. Legemidler og kosmetikk, hvorav noen er miljøskadelige, brukes relativt mye både i husholdninger og institusjoner. Stoffene tilføres naturen gjennom bruk og kast. Via avløpsnettet blir stoffene tilført kommunale renseanlegg, og små mengder kan slippe gjennom renseanleggene og videre ut i sjøen. Stoffene finner også veien til naturen via avfallsdeponier, og når sigevann fra deponiene lekker ut i vann og vassdrag. For eksempel kan lave konsentrasjoner av triklosan og andre antibakterielle stoffer føre til antibiotikaresistens. Slike stoffer brukes blant annet i enkelte tannkremer, og ble funnet i utløpsvann fra renseanlegg. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har utarbeidet en rapport om resistensproblemet. Klif tar nå initiativ til et nordisk samarbeid for å starte diskusjonene om tiltak for å redusere skade på miljøet fra kosmetikk og legemidler. Klif vil jobbe sammen med andre ansvarlige myndigheter om miljørisikovurdering av legemidler og kosmetikk. Kilde: www.klif.no Side 22 Nr. 2 2010 Apotekforeningens tidsskrift