OPPDRAG ENERGI NHOs Årskonferanse 2013

OPPDRAG ENERGI NHOs Årskonferanse 2013

2 Innhold 1. Utgangspunktet og utfordringene... 3 2. Mulighetene og løsningene... 7 3. Beslutningene og politikken... 12 4. Gjennomføring krever samarbeid... 14

3 1 Utgangspunktet og utfordringene For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet, arbeidsplasser og utvikling i mange lokalsamfunn. De siste 40 årene har petroleumsvirksomheten blitt stadig viktigere. Vi har utviklet en internasjonal leverandørindustri. Energinæringene bidrar med 30 prosent av verdiskapingen og 300.000 arbeidsplasser i Norge. Over 90 prosent av Norges energiprodukter innen olje, gass og fra energiintensiv industri eksporteres. Mye av utstyrsleveransene til energinæringene er også for et globalt marked. Norge er derfor en betydningsfull energinasjon, også internasjonalt. Norge har kun 1 prosent av befolkningen i Europa og utgjør mindre enn 1 promille i verden. I energisammenheng er bildet et annet: Olje og gass: - Verdens sjette største produsent - Verdens tredje største eksportør - Ledende global leverandørindustri Vannkraft og annen fornybar energi: - Verdens sjette største vannkraftprodusent - Halvparten av vannmagasinkapasiteten i Europa - Nest høyest fornybarandel i Europa etter Island Energiintensiv industri: - Større andel av energiintensiv produksjon (aluminium, ferrolegeringer, mineralgjødsel, treforedling m.fl.) enn andre europeiske land - Største europeiske aluminiumprodusent Vi står nå overfor et tidsskille i utvikling av energiressursene, både globalt, regionalt og nasjonalt. Tilgang på energi til akseptable priser er selve drivkraften i den globale velferdsutviklingen. Derfor trenger verden mer energi. Samtidig må vi oppfylle ambisiøse planer for reduksjon av klimagassutslippene frem mot 2050. Løsningene krever en stor omlegging av energisystemene med lavere klimagassutslipp fra mer effektiv energiproduksjon og energibruk. Energiressursene kombinert med kompetanse, teknologi og forutsigbare rammevilkår har vært nøkkelen til utviklingen i Norge og gitt landet vårt stor rikdom og et høyt velferdsnivå. Vi har fortsatt store energiressurser. Vi har mye kompetanse og teknologi. Bærekraftig utvikling mot lavutslippssamfunnet vil skape mange nye muligheter for næringslivet. Verdier skapes når vi ser utfordringene og former løsningene. Næringsliv, politikere og forbrukerne må ta noen djerve beslutninger som skaper fremtidsrettede løsninger som grunnlag for fortsatt langsiktig, konkurransedyktig virksomhet innen energinæringene i Norge.

4 Næringenes andel av verdiskapingen Bruttoprodukt i prosent av samlet BNP 30 30 25 25 Privat tjenesteyting 1) 20 20 Prosent 15 Oljevirksomhet 15 10 10 Industri og bergverk 5 5 Fiske, fangst og fiskeoppdrett 0 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 0 1) omfatter varehandel, hotell og restaurant, finansiell og forretningsmessig tjenesteyting Kilde: SSB 1.1 Globalt, langsiktig perspektiv Verdens befolkning øker, særlig i områder med behov for forbedret levestandard. Dette øker energibehovet og medfører økte klimagassutslipp. Hvordan sørger vi for at verdens befolkning på ni milliarder i 2050 har en akseptabel levestandard som er innenfor grensene naturens økosystem setter? Denne store globale utfordringen stiller krav til energisystemer, men også behovet for mat, vann, materialer, bygninger og transport må dekkes på en bærekraftig måte. Det kreves en bred tilnærming til bærekraftig utvikling som både tar hensyn til økonomi, miljø og sosiale forhold. Frem til 2050 forventes globalt energibehov å øke med 40 50 prosent. Det meste av økningen kommer fra land utenom OECD og betyr økte klimagassutslipp fra fossilt brensel i landene med størst vekst. Samtidig innebærer globale mål om klimagassutslipp en reduksjon av energirelaterte utslipp på 70 80 prosent frem mot 2050. Fremskrivninger og målsettinger er derfor per i dag ikke forenlige. Det er behov for å tenke nytt. Lavutslippssamfunnet betyr omfattende endring i forbruks- og produksjonsmønster, med større krav til effektiv ressursbruk, energieffektivisering og gjenvinning av energi og materialer. Slike store endringer krever globalt forpliktende avtaler, som leder samfunns- og næringsutvikling og markeder i riktig retning frem mot 2050. Det er derfor avgjørende å lykkes i de internasjonale klimaforhandlingene i FN-regi. Disse myndighetsdrevne prosessene går imidlertid svært sent. Intensjonen er å forhandle frem en globalt forpliktende avtale innen 2015, som settes i verk fra 2020. I mellomtiden forlenges Kyotoprotokollen til 2020, men vil bare omfatte 15 prosent av verdens utslipp, deriblant EU og Norge. En global pris på klimagassutslipp er nødvendig og antagelig det eneste tiltak som kan gi tilstrekkelig drivkraft til de endringer som må gjennomføres for å nå FNs globale klimamål. En måte å sette pris på utslippene er gjennom kvotehandel. EUs kvotehandelssystem er det mest omfattende, men lignende systemer er under utvikling flere steder i verden, både regionalt og nasjonalt. Inntil vi får global prising av klimagasser, vil også andre virkemidler som kan påskynde teknologiutviklingen bli nødvendig.

5 1.2 EUs politikk og planer Det europeiske energisystemet er i betydelig endring. EUs energipolitikk har tre målområder; klima, forsyningssikkerhet og konkurransedyktige energipriser. Innen 2020 skal 20 prosent av energiforbruket komme fra fornybare kilder, energibruken skal reduseres med 20 prosent, og klimagassutslipp skal reduseres med 20 prosent i forhold til 1990. EUs kvotehandelssystem er det sentrale virkemidlet. EU har samtidig en langsiktig målsetting om å redusere klimagassutslippene med 80 95 prosent innen 2050. Den økonomiske situasjonen i Europa utfordrer disse målene, men så langt holdes de fast. EU setter gjennom EØS rammene for mye av den norske energi- og klimapolitikken. I EUs «Energy Roadmap 2050» forventes det at elektrisitet i fremtiden vil spille en mye større rolle enn hittil, og bortimot doble sin andel av sluttbruk av energi til 36 39 prosent i 2050. En kraftig økning av fornybar energi, fra 10 til 55 prosent av all energisluttbruk, betyr også flere desentraliserte løsninger som er avhengig av sol og vind og hvor produksjonen i begrenset grad kan reguleres. Disse må derfor spille sammen med større, sentraliserte og regulerbare systemer fordi behovet for balansekraft øker etter hvert som denne uregulerbare fornybarandelen øker. Gass forventes å få en større rolle fremover som erstatning for kull. Den økonomiske situasjonen medfører at klimakvoteprisen for tiden er vesentlig lavere enn antatt. Dette har uheldige virkninger ved at næringslivets motivasjon for teknologiutvikling reduseres, og at gass blir mindre konkurransedyktig i forhold til kull. Dette siste kan påvirke avsetningsmulighetene for norsk gass. En internasjonal agenda Norge har en viktig rolle som pålitelig internasjonal leverandør av olje og gass, og leverandør av produkter fra energiforedlende industri, samt utstyr og tjenester for utvinning av energiressurser. Fremtiden krever også materialer med nye og forbedrede egenskaper. Det kreves gjødsel for å produsere mer på et begrenset areal, både mat og mer biomasse som kan benyttes til fornybar energiproduksjon uten å komme i konflikt med matvareproduksjon. Norge har mange muligheter for å bidra til å dekke et globalt behov. Det er imidlertid en utfordring at det i den nærmeste tiden synes å bli store forskjeller i implementering av klimapolitikken i ulike land. Dette kan bli spesielt utfordrende sett i lys av den rolle Norge ønsker å spille i internasjonal klimapolitikk. Vi må se sammenhengen mellom de internasjonale markedene og den innenlandske agendaen. Samtidig vil et norsk lavutslippssamfunn med klimagassutslipp på 2 tonn CO2e per år og innbygger i 2050, mot dagens 10 11 kreve endringer i bosettingsstruktur, mobilitet, energiforsyning, industri og levestandardutvikling. Ut fra bæreevnen til jordens økosystemer er det vanskelig å se at vi kan fortsette med en årlig levestandardforbedring på 2 3 prosent med tilhørende forbruksvekst uten forbruksendringer og teknologisprang. 1.3 Norges situasjon på kort og lang sikt Vi har rike energiressurser. Vi er en stor olje- og gassnasjon, har mye energiintensiv industri og samtidig rikelig tilgang på fornybar energi også utover det som alt er utviklet. I energi- og verdiskapingssammenheng er Norges utfordringer todelt: En innenlands agenda Energiproduksjon og energibruk må skje på en mest mulig klima- og miljøvennlig måte. Energisparing, overgang fra fossil til fornybar energi og andre utslippsreduserende tiltak må forsterke ressurseffektiviteten mot et lavutslippssamfunn. På grunn av vannkraften, vil omleggingen i sluttbruken av energi bli mindre krevende i Norge enn i andre land. Samtidig er en stor andel av klimagassutslippene knyttet til prosessindustrien hvor vesentlige reduksjoner krever utvikling av ny teknologi. Det nødvendige samsvaret mellom politiske ambisjoner og tilhørende virkemidler for effektiv, realistisk og konkurransedyktig gjennomføring mangler ofte. Nasjonalt har vi ambisjoner for reduserte klimagassutslipp, fornybar energi, energieffektivisering, olje- og gassutvinning og utvikling av økonomi og velferd som blir krevende å gjennomføre samtidig. Det siste klimaforliket fra 2012 legger vekt på å benytte de virkemidlene som følger av EUs klimapolitikk.

6 Aktuelt situasjonsbilde for Norge frem mot 2030: 1) Olje- og gassvirksomheten vil være en meget viktig del av norsk næringsliv også i 2030, i en verden som trenger mer energi og som det er krevende å skaffe. Samtidig er reduserte klimagassutslipp fra en økende produksjon og bruk av fossile brensler den viktigste forutsetningen for å nå de globale klimamålene fremover. Olje- og gassnæringen må utvikles på en måte som sikrer at den blir bærekraftig i et langsiktig perspektiv. Fangst og lagring av CO2 er derfor en helt sentral utfordring både for næringen og for oss som nasjon. For leverandørindustrien gir dette store muligheter. 2) Mot 2020 går vi mot et kraftoverskudd. Dette på grunn av økt utbygging av mer fornybar kraft og energieffektivisering, og liten endring i forbruket. Kombinert med manglende nett og utilstrekkelig overføringskapasitet til utlandet kan dette bety mer innestengt kraft og mindre markedstilgang. På sikt har vi også et stort potensial for videre utbygging av fornybar energi, både større vannkraftutbygginger og annen fornybar energi. Den økte krafttilgangen utgjør et viktig konkurransefortrinn som vi må ta vare på og utvikle. Den åpner muligheter for en god og balansert næringsutvikling gjennom økt industriaktivitet i Norge, utfasing av gjenværende fossil energibruk til oppvarming samtidig som kraftutvekslingen med utlandet kan økes. Strategiske veivalg kreves, og vil avgjøre hvordan vi utnytter kraftpotensialet på best mulig måte. 3) Omleggingen til bruk av mer fornybar energi i Europa vil åpne nye europeiske markeder for norsk fornybar energi og naturgass. Norsk vannkraft og gass er viktig for å nå EUs klimamål frem mot 2030, både som regulerbar balansekraft og som grunnlast til erstatning for kull. Viktige forutsetninger for balansekraft er et forsterket nett for kraftoverføring, både innenlands og til andre land. Tilsvarende må vi fortsatt videreutvikle petroleumsressursene. Det innebærer forutsigbarhet og langsiktighet i tilgang på nye områder for leting og utvinning offshore, utvikling av infrastrukturen for gasstransport og at vi løser utfordringene med fangst og lagring av CO2. 4) Industriell foredling av energiressursene åpner muligheter for utvikling av mange tilknyttede produkter og tjenester i norsk næringsliv. Uten industrien kan denne drivkraften bli borte. Det har vært reduserte investeringer i landbasert, energiintensiv industri etter 2005. Usikkerhet om nasjonal klimapolitikk, kraftpriser og generelt høyt kostnadsnivå i Norge medfører mest investeringer i vedlikehold og færre nyinvesteringer i fastlandsindustrien. Langsiktige, konkurransedyktige rammevilkår for kraftforedlende industri er avgjørende for investeringer og etableringer. Norge bør ha gode forutsetninger for utvikling av gassbasert industri med CO2-håndtering. Vi har gassressurser rett utenfor kysten og sterke og kompetente industrimiljøer. Til tross for dette utnytter vi bare 1 prosent av gassen industrielt i Norge. Nye funn, markedsendringer og utvikling av infrastruktur kan åpne for nye muligheter. Dette krever at nasjonal industriell utnyttelse av gass implementeres i norsk energi- og industripolitikk på en annen måte enn i dag. 5) Fra olje- og gassaktiviteten er det skapt en globalt ledende leverandørindustri. Innen vannkraftsektoren var Norge blant de ledende i verden. Redusert vannkraftutbygging medfører at Norge mister kompetanse på området. Økt satsing på fornybar energi gir markedsvekst innen blant annet vind- og småkraft. Material- og prosesskompetanse fra kraftforedlende industri har gitt grunnlag for at norske leverandører har markert seg innen solindustri. Kompetanse og teknologi utvikles der krevende oppgaver skal løses. Store, utfordrende oppgaver for utvikling av norske natur- og energiressurser, kombinert med industrielle drivkrefter utløser skapertrang og dynamikk. 6) Bruk av moderne informasjonsteknologi, smarte nett og løsninger for energilagring og energieffektivisering medfører at energiløsningene i større grad desentraliseres. Vi sparer energi og reduserer forbruket, for eksempel ved balanse mellom produksjon og forbruk av energi i smarte bygg. Markedet for energieffektivisering har barrierer som hindrer at potensialet realiseres. Både holdningsendringer og klarere rammebetingelser er nødvendig for å utløse sparepotensialet i eksisterende bygningsmasse. Viktige elementer i utviklingen av balansen i det norske kraftsystemet Energieffektivisering Ny fornybar kraft Kilde: Energi Norge Kraftutveksling Forbruksvekst Kraftintensiv industri Elektrifisering

7 2 Mulighetene og løsningene Våre energi- og naturressurser gir Norge et konkurransefortrinn. Tilgang til naturressurser og kjerneaktiviteter innen petroleum, kraft og energiforedlende industri har vært en grunnpilar i utvikling av kunnskap, teknologi og produkter for et globalt marked. Ressursene har vært viktige for samfunnsbygging, velstand og utvikling av kompetanse, med ringvirkninger til andre sektorer. Våre energiressurser vil også de nærmeste tiårene gi et vesentlig grunnlag for økt verdiskaping, og samtidig bidra til løsning på globale og regionale utfordringer knyttet til bærekraft, energi og klima: Vi har natur- og energiressursene, på land og til havs. Vi har kompetanse og gode teknologimiljøer. Vi er i verdenstoppen innen noen områder. Vi har et godt omdømme og stor tillit som leverandør. Jordens økologiske bæreevne stiller nye krav til oss alle. Et globalt økende energibehov må kombineres med vesentlig reduksjon i klimagassutslipp fra produksjon og forbruk. Vinneren vil være den som svarer best på begge disse utfordringene. Norge må arbeide mot et lavutslippssamfunn, og samtidig bidra med produkter og tjenester som gir gode løsninger for andre land. Dersom Norge skal gripe denne muligheten, trenger vi mer enn et gunstig utgangspunkt: Vi må legge til rette for fortsatt vekst i vår vannkraftdrevne prosessindustri. Vi må gripe muligheten til å bli en energibank for europeiske kraftkunder. Vi må bruke våre naturgitte og kunnskapsbaserte fortrinn til å videreutvikle en industri av globale teknologileverandører. Vi må fortsette en offensiv norsk olje- og gassutvikling. Vi må bruke energi på smart og effektiv måte. Lykkes vi med det, kan vi skape store verdier samtidig som vi tar føringen på veien mot lavutslippssamfunnet. NHO kaller det OPPDRAG ENERGI.

8 2.1 Energi til Europa For å nå EUs ambisiøse mål må europeisk elektrisitetsproduksjon være karbonnøytral i 2050. Både mer effektiv bruk av energi, konvertering til fornybare energikilder og fangst og lagring av karbon vil spille en viktig rolle. Norge kan fremstå som en sikker leverandør av energi og fleksibilitet til Europa. Europa investerer stort i mer vind- og solkraft. Foruten å ha et økende behov for fleksibel kraft når det ikke blåser eller solen skinner, får de i perioder et stort uregulerbart overskudd som Norge kan utnytte gjennom vannmagasinene. Det krever en aktiv tilnærming til organiseringen av, og ikke minst etableringen av kommersielle løsninger. Norge kan levere energi og effekt fra både vannkraft og naturgass. Kombinasjonen av magasinkraft og naturgass vil være et viktig bidrag til reduksjon i klimagassutslipp fra europeisk kraftsektor. Balansekraft krever et forsterket nett for kraftoverføring, både innenlands og til andre land. Bruk av gass vil spille en nøkkelrolle i EUs fremtidige energisystem. Gass som erstatning for kull i Europa vil halvere utslippene fra fossile kraftverk. Videre utvikling av petroleumsressursene med tilhørende infrastruktur er en forutsetning for å opprettholde vår rolle som sikker leverandør av gass til Europa. Kvoteprisen for klimagassutslipp må opp på et nivå som fremmer teknologiutvikling og som styrker gassens konkurransedyktighet mot kull. EU trenger gasskraftverk med karbonfangst og lagring fra 2030. Mot 2050 må også direkte bruk av gass legges om til CO2-nøytrale bærere, for eksempel ved at gassen blir til elektrisitet gjennom gasskraftverk med karbonfangst og lagring (CCS). Teknologi for karbonfangst og lagring er nødvendig for å nå globale klimamål. Samtidig vil dette sikre det langsiktige markedet for naturgass. Norge har i tillegg spesielt egnede områder for karbonlagring, noe som også åpner betydelige forretningsmuligheter. Norge må bidra til utvikling av lagringsmuligheter for EUland. Fortsatt mangler nødvendig internasjonalt regelverk. Rammebetingelser som kan bidra til at Norge kan utnytte de forretningsmuligheter som fremtidig karbonlagring gir, må også på plass. OPPDRAGET: Norge er en stor leverandør av naturgass til Europa. Økende innslag av vind- og solenergi krever økt tilgang på fleksibilitet i kraftsystemet. Norsk vannkraft og gass kan gi slik fleksibilitet og bidra til at Europa når sine klimamål samtidig som forsyningssikkerheten øker. Sammen med karbonfangst og -lagring bidrar dette til et europeisk kraftsystem mot 2050 i tråd med EUs planer for lavutslippssamfunnet. Bedriftenes oppdrag: Utvikle teknologi for økt og sikker utvinning av olje og gass fra eksisterende felt og i arktiske strøk. Forbedre og utvikle teknologi som reduserer klimagassutslippene fra olje- og gassvirksomheten. Utvikle forretningsmodeller for fleksibel kraftutveksling og -balansering. Utvikle opplegg for samkjøring av vannkraftmagasiner og uregulerbar kraft for minst mulig miljøpåvirkning. Myndighetenes oppdrag: Legge til rette for fortsatt lete- og utbyggingsaktivitet offshore, med økt virksomhet i nordområdene. Sikre infrastruktur for gasseksport. Satse på teknologiutvikling, blant annet innen karbonfangst og lagring. Øke kraftutvekslingen med Europa, slik at både industrien og kraftprodusentene kan skape nye forretningsmuligheter. Modernisere og øke kapasiteten på innenlands linjenett og forsterke forbindelsene til utlandet. Effektivisere saksbehandlingen i konsesjonsprosesser for kraftproduksjon og kraftnett.

9 2.2 Fornybar energi skaper industrielle muligheter Energiintensiv industri har i generasjoner skaffet landet vårt betydelige eksportinntekter. Den produserer varer verden etterspør på en mer miljøvennlig måte i Norge enn i andre land. Med utgangspunkt i våre naturressurser har denne industrien et stort potensial for videre utvikling. Det forventes et betydelig kraftoverskudd i Norden som følge av fornybarsatsing, kjernekraftutbygging i Finland og energieffektivisering. Mildere og våtere klima vil også gi økt vannkraftproduksjon og dempet kraftetterspørsel. Rikelig tilgang på klimavennlig, fornybar energi vil gjøre Norge til et velegnet sted for videre utvikling av kraftintensiv industri. Sikker kraftforsyning og forutsigbarhet for kraftkostnadene er den sentrale faktor for utviklingen av kraftintensiv industri i Norge. Så lenge Europa er alene om å sette en pris på CO2-utslipp, utgjør dette en betydelig konkurranseulempe i forhold til industri i resten av verden. Karbonpriskompensasjonen som EU innfører vil dempe denne ulempen. Det er positivt at Norge følger opp med tilsvarende tiltak. Norsk energiintensiv industri er miljø- og ressurseffektiv. Det vil derfor være uheldig om Norges nasjonale og internasjonale fornybar- og klimaforpliktelser blir barrierer for videre utvikling av kraftintensiv industri i Norge. Den kraftforedlende industrien er kapitalintensiv. Investeringer i vedlikehold, oppgradering eller nyetableringer vil kreve forutsigbarhet for store kostnadselementer som ikke har en global pris, som kraft. Industriell bruk av gass i Norge er avhengig både av tilgjengelighet og pris, og kan også være holdt tilbake av klimapolitikkens krav om nasjonale tiltak. Utvikling av CCS-teknologi vil styrke mulighetene for slik industriutvikling i Norge, som i klimasammenheng vil være bedre enn tilsvarende etableringer i land uten forpliktende klimaansvar. OPPDRAGET: God tilgang på fornybar energi gir Norge et særskilt konkurransefortrinn i en fremtid med økende kostnader for klimaløsninger, og vil gi muligheter for videre utvikling av næringer basert på fornybar energi, blant annet norsk prosessindustri. Bedriftenes oppdrag: Utvikle mer ressurseffektiv og miljøvennlig teknologi som gir reduserte klimagassutslipp og styrker konkurranseevnen. Utvikle produkter og systemer for energieffektivisering og energigjenvinning. Øke satsingen på pilot- og demonstrasjonsprosjekter for ny teknologi. Myndighetenes oppdrag: Gi gode rammevilkår for kraftproduksjon og sikker forsyning. Bidra til konkurransedyktige kraftpriser gjennom å bruke EUs klimakvotesystem og gi kompensasjon for CO2-tillegget i vannkraftprisen. Fordele nettleie etter brukerens behov for utbygging. Sørge for at Norges internasjonale fornybarog klimaforpliktelser ikke blir barrierer for videre utvikling av prosessindustrien. Styrke FoU som stimulerer ny virksomhet basert på våre fornybarressurser og bedre betingelsene for pilot- og demonstrasjonsanlegg.

10 2.3 Global teknologileverandør Samspillet mellom forskningsmiljøer, operatører og leverandører på norsk sokkel har gjort norskbaserte bedrifter til verdensledende innen offshore olje- og gassteknologi. Vi må bygge videre på denne vellykkede modellen, der myndigheter og industri skaper nye muligheter i verdikjeden. Fortsatt krevende offshoreutbygginger gir teknologiutvikling med ringvirkninger. Utvikling av produkter og tjenester til offshorenæringen krever stabil lete- og utbyggingsaktivitet i Norge. Det må være langsiktighet i tildelingspolitikken, med fortsatt leting i modne og umodne områder og åpning av nytt areal. Økt virksomhet i nordområdene gir nye muligheter for næringsvirksomhet i Nord-Norge. Satsingen på fornybar energi gir et kraftig insitament til nye investeringer i kraftsektoren. Det er økende behov for kompetente leverandører innenfor utstyrs-, entreprenør- og konsulentbransjen. Teknologi og kompetanse utviklet over tid med krevende kunder lar seg overføre til nye markeder og sektorer. Teknologioverføring fra olje- og gassvirksomheten til medisinske fagområder er eksempel på dette. Kompetansen fra prosess- og materialteknologi og offshore leverandørindustri gir grunnlag for arbeid med fornybare energikilder og ny næringsvirksomhet som vindmøller til havs, boreteknologi for jordvarme, karbonhåndtering og mineralutvinning på store havdyp. Norsk solindustri har sitt utspring i norsk metallurgisk teknologi. Behovene i store industriselskaper har vært drivende for utvikling av norsk IT-industri, og kompetansen flyter over fag- og organisasjonsgrenser, også til offentlig forvaltning. Langsiktig og målrettet FoU er nødvendig. God tilgang på kompetent arbeidskraft er en forutsetning for å lykkes. Økt satsing på realfagsutdanning må til for nødvendig teknologiutvikling. Leverandørmuligheter innen andre bransjer utvikles også best gjennom god tilgang på krevende oppdrag, med muligheter for utvikling, testing og demonstrasjon av ny teknologi. OPPDRAGET: Videreutvikling av våre særlige konkurransefortrinn innenfor den petroleumsbaserte leverandørindustrien skaper nye muligheter. Kunnskapen kan benyttes i leverandørindustri innen fornybar energi, materialutvikling, effektiv energibruk og smarte nett. Bedriftenes oppdrag: Utnytte dynamikken mellom aktive industrielle miljøer og FoU-miljøene, slik at vi fortsatt kan levere petroleumsprodukter med lavere karbonavtrykk fra produksjonen enn andre land. Videreutvikle det gode samspillet mellom operatører og leverandører. Satse på fornybar energi som gir nytt behov for utstyr og entreprenører. Gi medarbeiderne utviklingsmuligheter og være attraktiv arbeidsgiver. Myndighetenes oppdrag: Sikre fortsatt olje- og gassvirksomhet gjennom gode og stabile rammebetingelser. Lage attraktive utdanningssystemer som gir tilstrekkelig og kompetent ungdom innen realfagene. Målrette og styrke FoU-satsingen innen områder der vi har ledende kompetanse. Gi bedre rammebetingelser for testing og demonstrasjon av ny teknologi. Være offensiv kunde som etterspør ny teknologi og nye løsninger.

11 2.4 Smart og effektiv energibruk Energieffektivisering handler ikke bare om å spare energi. Det handler også om konkurranseevne og å legge til rette for vekst i norsk industri og næringsliv. Energieffektivisering gir nye forretningsområder og arbeidsplasser i byggenæringen, byggevareindustrien og hos tekniske entreprenører. Energieffektivisering er ikke avhengig av omfattende investeringer i infrastruktur og har ingen negative miljø- eller klimamessige konsekvenser. Det er varslet (Klimaforliket 2012) forslag til målsettinger for energieffektivisering i bygg i løpet av 2012. Det forventes også forslag til virkemidler for å utløse betydelig energieffektivisering og energiomlegging fra fossile til andre energikilder i private husholdninger. Energisparepotensialet ved skjerpede energikrav i byggeforskriftene er begrenset på kort til mellomlang sikt. Forskriftskrav tilsvarende lavenergi- og passivhusnivå vil isolert sett kun gi 2 TWh energibesparelser i 2020. Det meste av energiforbruket skjer i eksisterende bygningsmasse, med beregnet sparepotensial på 8 TWh i 2020. Bruk av forutsigbare støttemekanismer er det viktigste virkemidlet for realisering. Energieffektivisering innebærer betydelige investeringer i byggefasen, mens nytten tas ut i mange år fremover gjennom bruk. Dette krever en langsiktig oppfatning av energikostnadene og de fremtidige virkemidlene. Insentiver vil kunne kompensere for denne strukturelle utfordringen. Energieffektivisering krever derfor bedre samspill mellom myndighetene, næringsaktørene og sluttbrukerne. Innføring av smarte strømnett (Smart Grids) vil gi muligheter for leverandørindustri, kraftselskap og teknologibedrifter. Gjennom bruk av smart nett-teknologi kan samfunnet bedre forsyningssikkerheten og sikre at forbruk og produksjon fra mange ulike kilder er i balanse. Toveis kommunikasjon mellom forbruker og energileverandør (AMS) gir muligheter for å styre adferd for energibruk gjennom prisvariasjonene i markedet. I dagens energimarked er prisdifferansene trolig for små til at dette vil ha noen betydning for forbrukeradferd, men i et fremtidig marked vil dette kunne endre seg. OPPDRAGET: Potensialet for energieffektivisering er fremdeles stort innen bygg, industri og transport. En målrettet satsing på energieffektivisering og smart energibruk kan legge til rette for vekst i verdikjedene og etablering av nye forretningsområder og arbeidsplasser, på tvers av ulike bransjer og fagfelt. Bedriftenes oppdrag: Heve kompetansen innen energieffektivisering, smart energibruk og miljøriktig bygging i alle ledd i verdikjeden. Utvikle mulighetene for kommunikasjon og samspill mellom energibruker og -produsent. Utvikle nye systemer og forretningsmodeller for energitjenesteleveranser, energieffektivisering og smart energibruk. Få frem nye, bærekraftige og fremtidsrettede byggetekniske og tekniske løsninger. Myndighetenes oppdrag: Lage en nasjonal handlingsplan for energieffektivisering med konkrete mål. Stimulere energieffektivisering med målrettede økonomiske virkemidler, også sterkere insentiver for energieffektivisering i eksisterende bygg. Gi bedre rammebetingelser for effektiv og smart energibruk. Være en krevende kunde som etterspør energieffektive bygg og smarte løsninger.

12 3 Beslutningene og politikken Ambisjonen må være å utvikle Norge som et lavutslippssamfunn frem mot 2050. Samtidig skal vi være en pålitelig internasjonal energileverandør med tilhørende produkter, utstyr og tjenester, og en betydningsfull produsent av energiforedlede produkter. En tidlig tilpassing av norsk næringsvirksomhet for lavutslippssamfunnet vil gi konkurransefortrinn. På grunn av vannkraften og vår eksisterende infrastruktur for elektrisitet, blir denne omleggingen mindre krevende i Norge enn i andre land. Endringene vil også skape nye muligheter, både nasjonalt og internasjonalt. For å gripe mulighetene, må det tas langsiktige valg om verdiskaping og bruk av energiressursene, med konsekvenser for teknologiutvikling, utdanning, arbeidsplasser og velferd. Politikken må se frem mot 2050, og mer spesifikt gi føringer for de nærmeste 10 20 årene. Energi- og klimapolitikken har store konsekvenser for næringsliv, arbeidsplasser og velferdsutvikling. I dag tas mange beslutninger om energiforsyning, fornybarsatsing, energieffektivisering og nettutbygging isolert. I klimapolitikken vedtas mål uten en realistisk handlingsplan, og virkemidlene på energi- og klimaområdet kan være i konflikt med hverandre. Elementene i energi-, klima- og næringspolitikken er kjent. Et vesentlig innhold i en helhetlig politikk er derfor å sørge for at tiltak og virkemidler tas i bruk på tvers av sektorer, til riktig tid, i riktig omfang og på en måte som best mulig samordner alle ambisjonene. Vi vil peke på tre forhold som er viktige for næringslivet i denne prosessen: 1. Broen til fremtiden Energisystemene er avhengige av investeringer i langsiktig infrastruktur. Industrianlegg bygges for 40 års drift. Energi- og klimapolitikken er derfor lite egnet for kortsiktig politikk og uforutsigbare beslutninger. Det trengs en langsiktig plan. Kraftnettet må forsterkes og utvikles, både innenlands og mellomlandsforbindelsene. Dette må tilpasses i et balansert samspill med vår egen kraftintensive industri. Transportløsninger for gass må forberedes for næringsutvikling og fremtidige markeder. Utviklingen i nord stiller oss overfor nye utfordringer og krevende avveiinger. For norsk næringsliv blir utviklingen av rammebetingelsene i tiden frem til vi har fått implementert en global klimaavtale spesielt viktig for konkurranseevnen. Vi må innrette oss slik at vi: Bygger en bro til fremtiden gjennom rammevilkår som opprettholder og utvikler konkurransedyktig og miljøeffektiv næringsvirksomhet innen industri- og energibransjene. Styrker vår langsiktige konkurranseevne ved teknologi- og markedsutvikling og tidlig uttesting av nye løsninger. Tilrettelegger for robuste løsninger der norske utslippsreduksjoner har global effekt.

13 2. Markedsbaserte løsninger Gjennomføring av energi-, klima- og næringspolitikken krever klare mål og god styring. Det gir også en nødvendig ramme for utforming av forutsigbare og langsiktige virkemidler. EU setter rammen for mye av vår energi- og klimapolitikk. Jo sterkere integrasjonen blir, jo viktigere er samspillet med EU. Næringslivets rolle er verdiskaping knyttet til kommersielle løsninger. Dynamikken skapes av endringer i markedet og holdninger hos kundene. Både markedsutvikling og teknologiutvikling er derfor forutsetninger for å få frem nye løsninger tilstrekkelig hurtig. Dynamisk utvikling av markeder og teknologi DYNAMISK UTVIKLING AV MARKEDER OG TEKNOLOGI Kostnad Teknologiutvikling Markedsutvikling Utslippsreduksjon Effektivisering På områder der teknologi eksisterer, men av ulike grunner ikke er tatt i bruk, kan myndighetenes rammebetingelser og virkemidler også på kortere sikt skape grunnlag for kommersialisering og raskere implementering. Energieffektivisering er et slikt område. Teknologien finnes, men regulering er en nødvendig driver for å skape etterspørsel. Gjennom offentlige anskaffelser har myndighetene et godt verktøy for å skape etterspørsel. I tillegg vil markedsbaserte virkemidler som utslippskvoter, insentivordninger og nye fond og avtaleløsninger gi resultater. 3. Kompetanse- og teknologiutvikling Realisering av ambisjonene er ikke bare avhengig av økonomiske ressurser, men også av de gode hoder. Tilgang på tilstrekkelig kompetent arbeidskraft blir en stor utfordring. Satsing på utdanning og kompetanseutvikling er avgjørende. Teknologi og realfag får stor betydning og må prioriteres. Både grunnforskning og anvendt forskning må styrkes vesentlig. Anvendt forskning må ha en klar intensjon om tett samarbeid med både norsk og internasjonalt næringsliv. Der fundamentalt ny teknologi må utvikles og utprøves før den kan kommersialiseres, ligger løsningen lenger frem i tid. Vi trenger en offensiv satsing på teknologiutvikling og uttesting i pilot- og demonstrasjonsanlegg. Det er i denne fasen offentlige insentivordninger kan ha størst innvirkning på innovasjonstakten i næringslivet. Den viktigste drivkraften for kompetanse- og teknologiutvikling er konkurransedyktige virksomheter som arbeider i krevende omgivelser. Vi kan lykkes best ved å bygge videre på områder hvor vi allerede har ledende kompetanse og operasjonell virksomhet. Offentlige støttemidler bør økes for ytterligere å påskynde utviklingen. Vi trenger raskere tempo, både for å henge med i konkurransen og for å utvikle de teknologiene lavutslippssamfunnet krever. Bruk av eksisterende teknologi Kilde: Næringslivets klimahandlingsplan Gjennombrudd ny teknologi

14 4 Gjennomføring krever samarbeid Norge har store energiressurser med rike muligheter for videre utvikling. Verden trenger mer energi som på kostnadseffektiv måte reduserer globale klimagassutslipp. Norge kan bidra både med energiløsninger og teknologi. Utfordringen er å tilpasse kompetanse og teknologiutvikling slik at vi kan levere tjenester og produkter som bidrar til å oppfylle de kravene et lavutslippssamfunn stiller til både våre kunder og vårt eget land. Vi har fått til mye i Norge, men løsningene for fremtiden kommer ikke av seg selv. Det kreves klare ambisjoner, klare oppfatninger om veien videre, og sterk evne til gjennomføring. Det krever samarbeid, besluttsomhet og satsing i en helt annen skala enn tradisjonelt. Dette er spesielt krevende når det ikke oppnås avtaler om globale forpliktelser. Norge bør likevel la handling følge ord, også i en slik situasjon. Vi har et utgangspunkt som få andre for å få til en langsiktig verdiskaping basert på energiressursene, der energibehov, klimahensyn og næringsutvikling kombineres. Da må vi jobbe konkret og mot djerve mål. Næringslivet ønsker å ta en aktiv rolle i denne prosessen. Krevende oppgaver for utnyttelse av naturressursene skaper utvikling, kompetanse og teknologi. Konkurranse gir innovasjon og nye produkter. Men næringslivet kan ikke lykkes på egen hånd. Det kan heller ikke myndighetene og forbrukerne. Derfor må vi sammen sette den nye kursen, både på lang og kort sikt. Også fremover har vi et hav av muligheter som kan utløse investeringslyst, utvikling og arbeidsplasser!

15 Vil du vite mer? Se: Næringslivets klimahandlingsplan (rapport fra Næringslivets klimapanel 2009) Norge som energinasjon (rapport fra NHOs energipanel 2012)

ISBN 978-82-7511-182-9 Desember 2012 Design: Kaland Marketing Foto: Øivind Haug Middelthuns gate 27 Postboks 5250 Majorstuen 0303 Oslo Telefon 23 08 80 00 Telefaks 23 08 80 01 www.nho.no