Byrådssak 1364 /16 Høringsuttalelse - Forslag til endring i lov og forskrift om bostøtte, nytt inntektsgrunnlag for bostøtte TONA ESARK-166-201602660-36 Hva saken gjelder: Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt på høring forslag til endringer i lov om bostøtte og endringer i forskrift om bostøtte. Høringsfristen er 25. november 2016. Forslaget innebærer at bostøtte som hovedregel skal beregnes på grunnlag av aktuell månedsinntekt. Det foreslås også at etterkontrollen endres. Endringen kan tre i kraft fra 1. januar 2017. Forslaget er en endring som prinsipielt støttes av byråden. Endringene vil gjøre bostøtten bedre tilpasset til mottakerens aktuelle situasjon, samtidig som muligheter for feilutbetalinger og etterkravsaker reduseres. Byråden har enkelte kommentarer til forslaget og ønsker å understreke betydningen av foreslåtte rutineendringer. Det fremlegges også et forslag til en forbedring til departementets forslag. Særlig mener byråden, med henvisning til punkt 4.6 i høringsnotatet, som medfører endringer i 13 i forskrift om bostøtte, at det vil være en ulempe at utbetalingen forsinkes med 10 dager i forhold til dagens praksis. Dette redegjøres det for i saksutredningen. Vedtakskompetanse: Byrådets fullmakter 7: Byrådet selv avgir høringsuttalelser på vegne av Bergen kommune. Høringsuttalelser i prinsipielle saker som samtidig innebærer politiske avveininger, skal avgis av bystyret. Høringsuttalelser avgitt av byrådet sendes uten ugrunnet opphold bystyrets kontor til orientering. Forretningsutvalget har den 25.oktober 2016 i sak 226-16 fattet følgende vedtak: Byrådet avgir eventuell høringsuttalelse til høring «Forslag til endring i lov og forskrift om bostøtte, nytt inntektsgrunnlag for bostøtte.» Byråden for sosial, bolig og inkludering innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: 1. Bergen kommune avgir høringsuttalelse i samsvar med saksutredningen. 2. Melding om vedtak sendes bystyrets kontor. Dato: 22. november 2016 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Erlend Horn byråd for sosial, bolig og inkludering Vedlegg: 1
Høringsnotat, Forslag til endring i lov og forskrift om bostøtte, nytt inntektsgrunnlag for bostøtte Høring - Forslag om endring i lov og forskrift om bostøtte - nytt inntektsgrunnlag for bostøtte 2
Saksutredning: Formålet med bostøtteordningen er «å sikre personar med låge inntekter og høge buutgifter ein høveleg bustad». Bostøtten er en rettighetsbasert ytelse som dekker deler av husstandens boutgifter og er behovsprøvd. Kommunen er saksbehandler, men Husbanken fatter vedtak. Bostøtten blir utregnet som en fastsatt prosent av differansen mellom godkjente boutgifter og en egenandel. Egenandelen blir fastsatt ut fra inntekten og formuen til husstanden. Etter dagens system beregnes bostøtte som hovedregel på grunnlag av likningsinntekt. Det innebærer at inntektsopplysningene vanligvis er minst et halvt år gamle, og omfatter et helt års inntekt. Vedtak fattes på bakgrunn av til dels gamle data og vanskelig regelverk, som kan medføre store muligheter for feilutbetalinger og etterkravsaker. Det nye inntektsgrunnlaget skal etter forslaget baseres på rapporteringer av lønns- og ansettelsesforhold til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå (a-meldingen) som sendes inn hver måned av alle som utbetaler lønn, pensjon og andre ytelser. Jfr. Lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (a-opplysningsloven), som trådte i kraft 1. januar 2015. Skattedirektoratet sammenstiller data fra a-ordningen, og kan tilby blant andre Husbanken inntektsdata som skal være oppdaterte hver måned. Ved å ta disse opplysningene i bruk som inntektsgrunnlag ved beregning av bostøtte, kan Husbanken foreta en mer presis behovsprøving av bostøtten. Regelverket forenkles, og staten kan unngå å utbetale bostøtte til søkere som allerede har for høy inntekt når de søker. Endringene vil medføre at behovet for etterkontroll og krav om tilbakebetaling reduseres. Videre vil situasjonen bli mer forutsigbar for de som mottar bostøtte, og saksbehandlingen i kommunene kan bli enklere. De foreliggende inntektsopplysningene fra a-ordningen skal brukes til å gi bostøtten et oppdatert inntektsgrunnlag, uten å gjøre andre endringer i ordningen. Likevel medfører en endring av inntektsgrunnlaget for beregning av bostøtte at reglene om etterkontroll og tilbakebetaling av for mye utbetalt bostøtte må tilpasses. Departementet anbefaler at etterkontrollregelen i bostøtteloven 10 første ledd bokstav d endres slik at den samsvarer med det nye systemet, og gir tilstrekkelig hjemmel for å kreve tilbakebetaling. Ut over dette nedfelles de nye reglene i bostøtteforskriften. Bergen kommunes kommentarer Endringsforslaget gjelder innhenting av inntektsdata på en ny måte. Dette gir behov for endringer i dagens lov og forskrift. Bruken av tilgjengelige sentrale, offentlige og oppdaterte data som beregningsgrunnlag for offentlige ytelser øker effektivitet, kvalitet, treffsikkerhet og rettsikkerhet og er prinsipielt en endring som støttes. For bostøtteordningen spesielt er det positivt at man skal benytte nyere inntektsdata ved beregning av rimelig boutgift (egenandel) selv om de aller fleste søkere har nytt godt av å bruke «gammel» inntekt da denne har gitt de en noe lavere egenandel enn de ellers ville fått ved bruk av løpende trygd/inntekt. Det innebærer at utgiftene til ordningen totalt sett reduseres, også for kommunen, men en viss omfordelingseffekt kan forventes. Nytt inntektsgrunnlag gir en mer rettferdig ordning for søkere med varierende inntekter, søkere som har hatt nedgang i inntekten og for søkere som har hatt oppgang i inntekten (over øvre inntektsgrense + kr. 50.000). De må i dag melde fra om denne og om det ikke gjøres blir bostøtten krevet tilbake et år etter den var innvilget. 3
Kombinasjonen av å hente lønn og andre skattbare inntekter fra a-ordningen og kombinere disse med andre inntekter fra likning (næringsinntekt, kapitalinntekt, andel netto formue og andre skattepliktige inntekter) er en rettferdig måte å kombinere de ulike faktorene som påvirker fastsettingen av egenandel. Det vil imidlertid sette store krav til Husbanken og særlig kommunen, som er førstelinje i disse sakene, å forklare søkerne utregningene når vedtak er fattet. Dette gjelder spesielt i saker hvor inntektene kan variere og bostøttebeløpet endres. Dette gjelder heldigvis for en mindre gruppe bostøtte mottakere da de fleste som mottar statlig bostøtte har stabile inntekter/trygder som ikke endres flere ganger i løpet av året. De aller fleste har en stabil inntekt i løpet av året og derved stabil utmåling av statlig bostøtte. For søkere som har lønnsinntekt vil derimot denne kunne variere i løpet av året og inntektsgrunnlaget vil øke i måned/måneder hvor søker får utbetalt feriepenger. Variasjoner vil også inntreffe for mottakere med ulike trygdeytelser (eksempelvis arbeidsavklaringspenger), som vil kunne få to måneder med høyere inntekt pga utbetalingssystemet. Utfordringene er når søkeren ikke er observant på at dette og ikke «sparer» til neste måned når søkeren får mindre eller avslag på bostøtten. For søkere som skulle få avslag i slike saker vurderer departementet en ny søknadsbehandling måneden etter uten initiativ fra søker som en ny rutine. Bergen kommune vil understreke at en slik rutine er viktig og nødvendig. Etterbetaling av trygd synes ikke å skape særlige utfordringer. Vedrørende barns inntekt støtter Bergen kommune løsningen der denne anslås for året framfor innhenting via a-ordningen. Barns inntekt er som regel opparbeidet i en eller få konsentrerte perioder og dersom høy inntekt via a-ordningen i en eller to måneder gir redusert eller avslag på bostøtte har det store konsekvenser for husstanden. Vedrørende månedsbeløp/årsbeløp støtter en at beregningsreglene fortsatt uttrykkes om årsbeløp. Det samme gjelder vilkår for endring av inntektsopplysninger. Departementets forslag til endring hva gjelder etterkontroll støttes. Ved overgang til nytt inntektsgrunnlag vil «dagens inntekt» fange opp de fleste som har hatt en inntektsendring som i ettertid ville ført til etterkrav. Det vil selvsagt kunne forekomme grunnlag for endringer av inntekt som må vurderes tatt hensyn til slik det gjøres i dag når søker klager på et etterkrav. Bergen kommune vil særlig gi sin støtte til departementets synspunkt at det i etterkravsaker skal kunne åpnes for en større bruk av skjønn og mulighet til å vurdere husstandens totale økonomiske situasjon. Forskriften bør inneholde bestemmelser som hindrer at tilbakebetaling av for mye utbetalt bostøtte blir urimelig belastende. Det samme gjelder fastsettelse, og metode for fastsettelse, av nedre beløpsgrenser for utbetaling og innkreving. Endringene som foreslås gir noen konsekvenser, administrativt, økonomisk og for kommunene. Slik de presenteres i høringsnotatet er det særlig punkt 4.6 som må kommenteres fra Bergen kommune: Bergen kommune ser flere ulemper ved at utbetalingen forsinkes med 10 dager i forhold til dagens kjøringsmønster med følgende begrunnelse: Bergen kommune vet at det er flere søkere som venter på utbetalingene og kommunen har stort påtrykk dagene før den 10. i måneden fra søkere som har kommunal bostøtte og som skal ha videre utbetalt deler eller hele bostøtten etter kommunens avregning. Bergen kommune har i snitt 2.400 søkere som har både kommunal og statlig bostøtte hvor det er korte rapporteringsfrister. En ytterligere forsinkelse på 10 dager vil være meget problematisk. Tilsvarende utfordringer oppstår ved avslutning av årsregnskapet hvor tallgrunnlag fra Husbanken allerede i dag mottas seint. 4
Bergen kommune sitt forslag er å benytte inntektstall, ikke for den foregående måneden, men ytterligere en måned før, ved beregning av bostøtte for april måned. Dette vil opprettholde dagens kjøringsmønster, opplysningene fra a-ordningen vil kunne kvalitetssikres og forsinkelser/feil ved innrapportering a- registeret vil kunne korrigeres før det får effekt på utmåling av bostøtte. Inntekten som da vil brukes vil være én måned eldre enn det som foreslås, men med tanke på at det i dag brukes likningsdata som kan være svært avvikende fra dagens situasjon, vil dette uansett være et stort steg i riktig retning. Bergen kommune registrerer at høringsnotatet ikke berører effekten av uførereformen i 2015. Dvs. at kompensasjonsordningen som ble innført for søkere som mottok slik støtte i desember 2014 videreføres men alle nye søkere med uføreytelse får lavere bostøtte. Dette oppleves som en kraftig forringelse av den statlige bostøtten som boligsosialt virkemiddel. 5