Finnmarksloven - og retten til jorden i Finnmark Øyvind Ravna UNIVERSUATSBIBLIOTHEK KIEL - ZENTRALBIBLIOTHEK - å GYLDENDAL JURIDISK
Innhold Innledning 21 I Bakgrunn for valg av tema 21 II Tema, problemstillinger og avgrensinger 25 III Målgrupper 26 IV Kilder og metode 27 V Presentasjon av kapitlene som inngår i antologien 28 Del I Rettshistorie og rettskultur 35 1 Samenes rett til land og vann, sett i lys av vekslende oppfatninger om samisk kultur i retts- og historievitenskapene 37 1.1 Innledning 38 1.1.1 Tema, problemstilling og kilder 38 1.1.2 Noen oppfatninger om samer i historien 39 1.1.2.1 Samenes «trolldomsvirksomhet er av en slik avskrekkende karakter at nordmenn [ikke] tør bosette seg i nærheten av dem» 39 1.1.2.2 De er «ei alleene ligesaa god Søemand som en Nordmand, men oftest langt bedre» 40 1.1.2.3 Samene har «ingen evne til på egen hånd å heve sig op til et høiere kulturtrinn uten veien gjennom norsk språk og kultur» 41 1.2 Hvem kom først? 42 1.2.1 «Lapperne [er] de oprindelige Beboere af Landet» 42 1.2.2 «[...] de Fastboendes Rettigheder i de heromhandlede Trakter er ældre end Lappernes» 43 1.3 Hvem er kvalifisert til å erverve bruks-og eiendomsrett? 45 1.3.1 «Saa længe folkene lever som nomader [er] ikke jorden underkastet eiendomsret» 45 9
1.3.2 «Grænserne for,[flytlappernes] Krav [er] givne. Og disse Grænser maa efter Forholdets Natur blive vikende» 48 1.3.3 «Samenes bruk kan ikke sidestilles med utøvelse av en uskyldig nyttesrett» 50 1.4 Hvilken bruk er egnet til å skape bruks- og eiendomsrett? 51 1.4.1 Samisk bruk er ikke tilstrekkelig regelmessig og intensiv 51 1.4.2 Samisk bruk kan skape rett etter reglene om alders tids bruk 52 1.4.3 Retten til kyst-og fjordfiske i sjøsamiske områder 53 1.5 Avslutning 55 1.5.1 Kom noen først? 55 1.5.2 Alders tids bruk skaper rett, uavhengig av etnisk eller kulturell bakgrunn 56 1.5.3 Nærmere den objektive sannheten? 58 2 Rettsvernet for samiske rettigheter fram til siste halvdel av 1700-tallet - og betydningen av dette i dag 59 2.1 Innledning 60 2.1.1 Metode og kort rettshistorisk introduksjon 60 2.1.2 Målsetting og avgrensing 61 2.1.3 Finnmark blir en del av Norge 61 2.2 Noen former for rettsbeskyttelse samene nøt før 1800 62 2.2.1 Østsamenes rettigheter 62 2.2.2 Rettigheter innen fellesområder som lå under svensk jurisdiksjon fram til 1751 64 2.2.3 Rettigheter nedskrevet ved grensedragningen i 1751 66 2.2.4 Var rettighetene eksklusive, samiske rettigheter? 67 2.3 Rettsforholdenes betydning for dagens rettssituasjon 70 2.3.1 Rettsutviklingen 70 2.3.2 Samiske rettigheter vurdert ut fra internrettslige forhold 71 2.3.3 Den seneste tidens rettsutvikling 74 2.3.4 Noen folkerettslige betraktninger 75 2.4 Oppsummering 78 3 Samisk rettskultur og dens plass i norsk rett - før og nå 79 3.1 Innledning 79 3.2 Samisk rettskultur og rettshistorie 81 3.2.1 Norge og Sameland 81 3.2.2 Kolonisasjonshistorien i korte trekk 82 10
3.2.3 1600-tallet: En brytningstid hvor samisk kultur og rettsordninger dels nøt vern, og dels ble utsatt for brutal forfølgelse 84 3.2.4 1700-tallet: Opplysningstidens idealer preger statenes holdning til samisk kultur positivt 87 3.2.5 1800-tallet: Kulturstadietenkning, norsk nasjonalisme og «læren om statens grunn» 90 3.3 Revitalisering 94 3.3.1 En kultur i oppløsning? 94 3.3.2 Vendepunkt og oppblomstring 95 3.4 Trekk fra fastboende samers rettskultur i dag 99 3.4.1 Innledning 99 3.4.2 Laksefisket i Tana 99 3.4.3 Snarefangst og innlandsfiske 102 3.4.4 Rett til å føre opp gammer og andre bygg i tilknytning til naturbruk.. 103 3.5 Samisk rettskultur i framtiden 106 4 Hensynet til samisk språk og kultur ved organiseringen av domstolene 109 4.1 Innledning 110 4.2 Det rettslige grunnlaget for plikten til å sikre samisk språk og kultur 111 4.2.1 Grunnloven 110 a og andre interne, norske rettsregler 111 4.2.2 Det folkerettslige grunnlaget 115 4.2.3 Reelle hensyn og faktiske behov 119 4.3 Betydningen av forpliktelsen 121 4.4 Noen betraktninger omkring organiseringen 123 Del II Prosessen fram mot loven 127 5 Forslaget til «finnmarkslov» og bygdefolks rettigheter 129 5.1 Innledning 130 5.1.1 Et omstridt lovforslag 130 5.1.2 Målsetting og avgrensning 131 5.2 Forslaget til «finnmarkslov» 132 5.2.1 Formål med loven 132 5.2.2 Bakgrunn for de rettslige vurderingene 132 5.2.3 Gjeldende rett 134 5.2.4 Forhold til bestående rettigheter 135 5.3 Gjennomgang av rettsutviklingen 136 11
5.3.1 Et oppgjør med læren om statens grunn 136 5.3.2 Rettssituasjonen før 1751 137 5.3.3 Rettsutviklingen etter at hele Finnmark kom inn under norsk enejurisdiksjon 137 5.3.4 Betydningen av befolkningens utøvelse av rådighet 139 5.4 Noen betraktninger ut fra allmenningslovgivningen 141 5.4.1 Allmenningenes opprinnelse 141 5.4.2 Statsallmenning og Finnmarksallmenning 142 5.5 En drøfting av deler av lovforslaget 144 5.5.1 Sammenblanding av krav om å avklare bestående rettigheter og forpliktelser etter folkeretten 144 5.5.2 Hensiktsmessige løsninger framfor erkjennelse av rettigheter 145 5.5.3 Saksbehandling framfor rettsavklaring 146 5.5.4 Ekspropriasjon uten erstatning 147 5.5.5 Lovlig hjemmelsoverføring? 148 5.5.6 Allemannsrett framfor allmenningsrett 149 5.6 Erkjenner lovforslaget de rettigheter bygdefolk presumtivt har opparbeidet?.. 150 5.6.1 Samerettsutvalgets forslag 150 5.6.2 Tønnesens forslag 151 5.6.3 Avslutning 151 6 Sverre Tønnesens forslag til rettsavklaring og finnmarkslovgivning... 154 6.1 En undersøkelse med særlig sikte på samenes rettigheter 155 6.1.1 «Avhandlinga lærer oss å tenke på ein ny måte om retten til jorda i Finnmark, og det må få konsekvenser» 155 6.1.2 Tønnesen påvirket Høyesterett, rettsvitere og lovutredere 157 6.1.3 Staten lot seg ikke påvirke 159 6.2 Tønnesens forslag til forvaltning av grunnen i Finnmark 161 6.2.1 Forslagene til finnmarkslover 161 6.2.2 Hva foreslo Tønnesen? 162 6.2.3 Hva Tønnesen mente man ville oppnå med forslaget 164 6.3 Konkluderende bemerkning 166 7 Finnmarksloven er vedtatt. Om de vesentligste endringene i loven i forhold til regjeringens lovforslag 167 7.1 Bakgrunn 168 7.2 Et flere hundre år gammelt eiendomsregime er over 171 7.2.1 Betydelige endringer 171 12
7.2.2 De vesentligste endringene i den vedtatte loven sett i relasjon til Ot.prp. nr. 53 172 7.2.3 Finnmarkskommisjon og særdomstol 174 7.3 Avslutning 176 Del III Noen rettsspørsmål av betydning når eksisterende bruks- og eierrettigheter skal avklares \n 8 Alders tids bruk og hevd som ervervsgrunnlag i samiske områder... 179 8.1 Innledning 180 8.1.1 Tema og problemstilling 180 8.1.2 Rettskildene 181 8.1.3 Den videre framstillingen 182 8.2 Reglene om hevd og alders tids bruk 183 8.2.1 Innledning 183 8.2.2 Intensiv og kontinuerlig bruk som rette rettshaver 183 8.2.3 Hevdstiden 184 8.2.4 Aktsom god tro 185 8.2.5 Hva skiller reglene om alders tids bruk fra reglene om hevd? 186 8.3 Hevd og alders tids bruk i samiske områder 188 8.3.1 Kort om eierforhold og rettsoppfatninger 188 8.3.2 Skifte i praksis 189 8.3.3 Intensitet og kontinuitet i bruken 191 8.3.4 Aktsom god tro 192 8.3.5 Korrigering av eldre kilder som følge av samfunnsutviklingen 193 8.3.6 Bruk av muntlige overleveringer og vekt på topografiske forhold... 193 8.3.7 Beiterettens omfang 194 8.3.8 Egen karakteristikk av retten er ikke avgjørende for dens karakter... 195 8.3.9 Betydningen for annen samisk bruk enn reindrift 196 8.4 Enkelte problemer når reglene alders tids bruk skal prøves i samiske områder.. 197 8.4.1 Aktsom god tro 197 8.4.2 Uhjemlet bruk 200 8.4.3 Betydningen av adgangen til å nytte muntlige kilder 202 8.5 Noen betraktninger de lege ferenda 202 8.5.1 Problemet 202 8.5.2 Analogi fra andre områder med uregistrerte eier- og rettsforhold... 203 8.5.3 Begrunnelsen for kravet om aktsom god tro i norsk rett 205 13
8.5.4 Særlig om behov for å beskytte statens allmenninger 206 8.5.5 Ubestridt bruk og hederlig adferd, framfor aktsom god tro? 208 9 Rett til beite for jordbrukseiendom på Finnmarkseiendommens grunn 211 9.1 Bakgrunn og problemstilling 212 9.2 Bygdefolks beiterett i et historisk perspektiv, herunder eldre lovgivning 213 9.2.1 De eldste kildene om beitebruk og beiterett 213 9.2.2 1600-og 1700-talls lovgivning 215 9.2.3 Er eiendommer utmålt etter 1863 uten allmenningsrett til beite? 217 9.3 Gjeldende rett om beite på Finnmarkseiendommens grunn 220 9.3.1 Finnmarksloven kapittel 3 220 9.3.2 Samerettsutvalget: Jordbrukere har i samsvar med gammel bruk og rettsoppfatning rett til utmarksbeite 221 9.3.3 Regjeringen Bondevik videreførte Samerettsutvalgets forslag 223 9.4 I hvilken grad kan Finnmarkseiendommen regulere beiteretten? 225 10 Rett til småviltjakt på Finnmarkseiendommens grunn - og adgangen til å regulere denne 229 10.1 Bakgrunn og problemstilling 229 10.2 Retten til småviltjakt i et historisk perspektiv 230 10.2.1 Jakt og jaktretten i eldre tid 230 10.2.2 Viltlovgivningen og sedvanerettsdannelse 233 10.3 Gjeldende rett om adgangen til å regulere småviltjakt på Finnmarkseiendommens grunn 238 10.3.1 Finnmarkslovens regler om adgang til å regulere småviltjakt 238 10.3.2 Betydningen av at det kan foreligge rettigheter ervervet ved hevd og alders tids bruk 243 10.4 I hvilken grad kan Finnmarkseiendommen begrense jaktadgangen ved ressursknapphet? 246 10.4.1 Jaktadgangen til folk bosatt i og utenfor fylket 246 10.4.2 Reguleringer av bygdefolks rett til småviltjakt 247 11 Jordbrukeres rettslige stilling under finnmarksloven, sammenliknet med andre liknende forvaltningsordninger 249 11.1 Innledning 250 11.1.1 Bakgrunn og problemstilling 250 11.1.2 Et historisk tilbakeblikk på jordbruket i Finnmark 251 11.2 Lovgivningenes formål og reglene om jordutvisning 253 14
11.2.1 Finnmarksloven 253 11.2.2 FeFos retningslinjer for jordutvisning 257 11.2.3 Eldre finnmarkslovgivning 258 11.2.3.1 Jordutvisningsresolusjonen fra 1775 258 11.2.3.2 Jordsalgsloven av 1863 259 11.2.3.3 Jordsalgsloven av 1902 260 11.2.3.4 Jordsalgsloven av 1965 261 11.2.4 Forslaget til «hålogalandslov» 264 11.2.5 Oppsummering 266 11.3 Kjøp av forpaktet jord 267 11.3.1 Finnmarksloven og FeFos retningslinjer 267 11.3.2 Eldre finnmarkslovgivning 271 11.3.3 Forslaget til hålogalandslov 271 11.3.4 Oppsummering 272 11.4 Styring og forvaltningsoppgavene 273 11.4.1 Finnmarkseiendommens styre; sammensetning og oppgaver 273 11.4.2 Eldre finnmarkslovgivning: Statskog SF og Jordsalgsstyret 274 11.4.3 Samerettsutvalgets forslag til forvaltningsmodell for Finnmark 274 11.4.4 Forslag til forvaltningsmodell i hålogalandsloven 276 11.4.5 Oppsummering 278 11.5 Beiteretten i Finnmark 280 11.5.1 Finnmarksloven 280 11.5.2 Eldre finnmarkslovgivning 282 11.5.3 Forslaget til hålogalandslov 283 11.6 Avslutning 284 12 I hvilken utstrekning er samenes rett til reindrift vernet av EMK Pl-1? 287 12.1 Innledning 288 12.1.1 Problemstillingen 288 12.1.2 Et kort historisk tilbakeblikk 289 12.1.3 Rettskilder og litteratur 290 12.2 Om EMK protokoll 1 artikkel 1 290 12.2.1 Bestemmelsens innhold 290 12.2.2 Eiendomsbegrepet etter Pl-1 (hva nyter vern?) 292 12.2.3 Vilkårene for eiendomsinngrep 294 12.2.4 Virkningen av krenkelse 297 12.3 Omfattes samenes rett til reindrift av vernet i P1-1? 297 12.3.1 Om begrepet (samenes rett til reindrift) 297 15
12.3.2 Den eksklusive retten samene som folkegruppe har til å utøve reindrift 298 12.3.3 Retten til å bruke bestemte beiteområder til reindrift 298 12.3.4 Retten til å eie rein og til å drive reindrift som næring 299 12.4 Hva innebærer vernet etter Pl-1 for samenes rett til reindrift? 301 12.4.1 Retten til beite og bruk av arealer 301 12.4.2 Retten til å drive reindrift som næring (rett til siidaandel) 301 12.4.3 Retten til å eie rein 302 12.4.3.1 Fastsetting av øvre reintall for den enkelte sommersiida og siidaandel 303 12.4.3.2 Reduksjon av reintall i siidaandel (tvangsslakting) 304 12.4.4 Kan rettskartleggingen lede til krenkelse av Pl-1? 306 125 Avslutning og oppsummering 307 13 Der eiendommen «går til høyeste fjell» - om fastlegging av eiendomsgrenser oppad i fjellheimen 308 13.1 Innledning 309 13.1.1 Tema og problemstilling 309 13.1.2 Rettskilder og metodiske utfordringer 311 13.2 Analyse av praksis 312 13.2.1 En presumpsjon for at «høyeste fjell» er vannskillet? 312 13.2.2 Faktisk bruk som tolkningsmoment 315 13.3 Noen tolkningsmomenter 321 13.3.1 Kan det dras opp normer? 321 13.3.2 Topografi 322 13.3.3 Faktisk bruk 323 13.3.4 Områdets karakter og vegetasjon 324 13.3.5 Har tolkningsmomentenes betydning for landets siste uavklarte allmenning? 325 13.4 Avslutning 326 Del IV Prosessreglene om kartlegging og anerkjennelse av eksisterende rettigheter på Finnmarkseiendommens grunn 327 14 Finnmarkslovens regler om kartlegging og anerkjennelse av eksisterende rettigheter 329 14.1 Innledning 329 14.2 Forarbeidene til finnmarksloven 332 16
14.2.1 Samerettsutvalgets forslag til rettskartleggingsordning for Finnmark. 332 14.2.2 Regjeringen Bondeviks forslag 334 14.2.3 Justiskomiteens forslag til rettskartleggingsordning 337 14.3 Finnmarkskommisjonen 339 14.3.1 Mandat og avgrensninger 339 14.3.2 Kommisjonens sammensetning 343 14.3.3 Igangsetting av sak og valg av utredningsfelt 343 14.3.4 Ansvaret for sakens opplysning 344 14.3.5 Finnmarkskommisjonens rapport og partenes respons 345 14.3.6 Mekling, avtaleinngåelse og grensemerking 348 14.4 Utmarksdomstolen for Finnmark 349 14.4.1 Mandat, sammensetning og generelt om prosessreglene 349 14.4.2 Saklig avgrensning og frister for saksanlegg 349 14.4.3 Eksklusiv kompetanse og avvisning, forening og oppdeling av saker.. 350 14.4.4 Ansvar for sakens opplysning og bevisbedømmelse 352 14.4.5 Rettsmiddel 353 14.4.6 Kostnadsreglene 354 14.5 Kartlegging av bruks-og eierrettigheter i andre deler av landet 355 14.5.1 Innledning 355 14.5.2 Høyfjellskommisjonen 356 14.5.3 Jordskifterettene 358 14.5.4 Utvalget for statseiendom 359 14.5.5 Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms 360 14.5.5.1 Bakgrunn for kommisjonens opprettelse 360 14.5.5.2 I strid med samiske interesser? 362 14.5.6 Nærmere om utmarkskommisjonens prosessregler 364 14.5.6.1 En rekke spesielle prosessregler 364 14.5.6.2 Kommisjonens mandat, sammensetning og uavhengighet.. 365 14.5.6.3 Saksanlegg og ansvar for sakens opplysning 366 14.5.6.4 Rettsmiddelordningen 367 14.6 Grunnlag for videre undersøkelse av prosessordningen? 369 15 Rettsvirkningen av rettskartleggings- og anerkjennelsesprosessen i Finnmark 371 15.1 Innledning 371 15.1.1 Problemstillingen 371 15.1.2 Bakgrunn for temavalg 372 15.2 Kort om rettskraft og rettsvirkning 374 17
15.2.1 Der saken blir avgjort ved dom 374 15.2.2 Der saken blir avgjort ved avtale eller ensidig erklæring 375 15.2.3 Der saken blir avgjort ved rettsforlik 376 15.3 Finnmarkskommisjonen og rettsvirkningen 377 15.3.1 Finnmarkskommisjonens rapport og Finnmarkseiendommens rolle.. 377 15.3.2 Resultatet av kommisjonens utredning kan deles i tre kategorier 379 15.3.2.1 Enighet, tvist og rettsusikkerhet 379 15.3.2.2 Der det foreligger enighet 379 15.3.2.3 Der det verken foreligger uttalt enighet eller tvist 381 15.3.2.4 Rettsvirkningen av jordskifterettsbehandling i medhold av finnml. 45 382 15.3.3 Oppsummering 383 15.4 Noen forslag de lege ferenda 384 15.4.1 Bør Finnmarkskommisjonen bli en domstol? 384 15.4.2 Også uomtvistede rettsspørsmål bør oppnå materiell rettskraft 387 15.4.3 Andre alternativer? 388 15.5 Avslutning 389 16 Rettergang innen rimelig tid 391 16.1 Innledning 391 16.2 Er Finnmarkskommisjonens utredning omfattet av EMK 1950 artikkel 6(1)?.. 393 16.2.1 EMK artikkel 6 (1) og kravet om rettergang innen rimelig tid 393 16.2.2 Er Finnmarkskommisjonen omfattet av EMK artikkel 6 (1)? 395 16.2.3 Fra hvilket tidspunkt løper fristen for rettergang innen rimelig tid?... 397 16.3 Hvilke faktorer kan føre til at rettskartleggingsprosessen krenker EMK artikkel 6(1)? 399 16.3.1 Faktorer som vektlegges av EMD 399 16.3.2 Sakens kompleksitet 400 16.3.3 Håndtering av saken hos kompetent myndighet 402 16.3.4 Betydningen av hva som står på spill for saksøkeren, herunder rettsvernet for urfolks kulturer og næringer 405 16.4 Oppsummering 406 16.5 Noen forslag de lege ferenda 408 17 Noen andre prosessuelle spørsmål 411 17.1 Rettsmiddelordningen 411 17.1.1 Kritikk av rettsmiddelordningen 411 17.1.2 Alternativer til gjeldende ordning? 414 18
17.2 Disposisjonsprinsippet 418 17.2.1 Om disposisjonsprinsippet 418 17.2.2 Partenes krav vis å vis kommisjonens opplysning av saken 418 17.2.3 Partenes herredømme over prosessen 419 17.3 Bruk av lokal kunnskap 421 17.3.1 Liten vekt på bruk av lokal kunnskap 421 17.3.2 Et særlig behov for lokal kunnskap i forhold til spørsmål om samiske sedvaner, tradisjoner og sedvanerett 422 17.4 Mandat og forutberegnelighet 423 Del V Finnmarksloven - oppsummering og avsluttende drøftinger 427 18 Betraktninger om bruks- og eiendomsrett på Finnmarkseiendommens grunn, og om hensiktsmessighetskravet i ILO-konvensjon nr. 169... 429 18.1 Etablerte rettigheter på Finnmarkseiendommens grunn 429 18.1.1 Rettskultur og rettsoppfatninger 430 18.1.2 Bruksrettigheter generelt - og vurdert ut fra Finnmarkskommisjonens første rapport 431 18.1.3 Eiendomsrett 436 18.1.4 Egne regler for rettsanerkjennelse i samiske områder? 437 18.2 Rettskartleggingsordningen i Finnmark - en hensiktsmessig ordning i nasjonal rett for å avgjøre landrettighetskrav fra urfolk? 438 18.2.1 Praksis fra ILO-organene 438 18.2.2 Samerettsutvalget Ils vurdering av ILO-praksisen 442 18.2.3 Andre grunner til å sette spørsmål ved hensiktsmessigheten? 443 18.2.4 Hva med identifiseringen av kollektiv samisk eiendomsrett? 445 19 Noen forslag de lege feren da 448 19.1 Mer hensiktsmessige prosessregler 448 19.1.1 Behov for endringer? 448 19.1.2 Rettsvirkningen og rettergang innen rimelig tid 449 19.1.3 Rettsmiddelordningen 450 19.1.4 Mandatsavklaring 451 19.2 Er regler for styring og forvaltning av Finnmarksallmenningene hensiktsmessige? 452 19
19.2.1 Moderne siidaordning med lokal forvaltning basert på lokal sedvanerett 452 19.2.2 Regler for ordning av beitebruk 456 19.3 Avslutning 459 Forkortelser 463 Kilderegister 465 Coahkkåigeassu 483 Summary 486 Sammendrag 489 Lovregister 499 Stikkord 505 20