ALMENNINGENS JANUSANSIKT

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "ALMENNINGENS JANUSANSIKT"

Hallgeir Jenssen
10 år siden
Visninger:

1 GEIRSTENSETH ALMENNINGENS JANUSANSIKT EN SAMMENLIGNENDE RETTSLIG ANALYSE AV ALMENNINGS- OG SAMEIEFORHOLD I NORSK UTMARK GYLDENDAL AKADEMISK

2 Innhold KAPITTEL 1 TEMA, PERSPEKTIVER OG RELEVANTE GRUNNLEGGENDE ANALYSER Temaet Perspektiver pa temavalg og metodikk Rettsvitenskapelige begreper og spesielt om 'sameie' og 'almenning' Visse ssrtrekk ved begrepene sameie og almenning To ulike kategorier av realsameie: saerlig om 'store sameier' Sameie og almenning: begrepsbruk og begrepsanalyse i teorien Litt om metode Tingsrettsteorien Om fremstillingen videre Noen relevante aspekter ved begrepet 'eiendomsrett' Innledning Om hva eiendomsrett er - David Hume og Immanuel Kant Om hva eiendomsrett er - nyere teori De ulike eiendomsrettsoppfatningenes relevans for temaet her 68 KAPITTEL 2 RETTSUTVIKLINGEN BAK 'STORE SAMEIER' OG 'ALMENNINGER' Om forskningsinnretning og metode Noe innledende om rettsreguleringen av utmarksomradene i middelalderen Rettsreguleringen av utmarksomradene i middelalderlovene Rettsreguleringen for bondene i utmarksomradene innenfor gardsvaldet Rettsreguleringen for bondene i de ytre utmarksomradene Rettsreguleringen for bondene i utmarksomradene - sammenfatning Spesielt om Kongens rettigheter i ytre utmarksomrader Rettsreguleringen av utmarksomradene i middelalderen - sammenfatning 105

6 Sameie og almenning: begrepsbruk og begrepsanalyse i teorien 29 1.6.1 Litt om metode 29 1.6.2 Tingsrettsteorien 31 1.6.3 Om fremstillingen videre 49 1.

3 12 INNHOLD 2.4 Trekkfra rettsreguleringen av utmarksomradene i tidlig nytid Lovutviklingen og naermere om eiendomsretten til almenningene Begrepsforvirring i deytre utmarksomradene Trekkfra rettsreguleringen av utmarksomradene etter Almenning eller sameie? Mer om begrepsforvirring i de ytre utmarksomradene som ikke ble statsalmenning: de store utmarkssameiene og bygdealmenningene Sluttforing av rettsbeskyttelse for utnyttelsesformene beite og jakt Rettsutviklingen bak 'store sameier' og 'almenninger' - oppsummering 131 KAPITTEL 3 HVA ER ALMENNING OG HVA ER SAMEIE? Problemstillingen Statsalmenning eller noe annet? Innledning Hoyesteretts praksis - med utgangspunkt i Rt s De forste ankesakene over Hoyfjellskommisjonens avgjorelser - relevant hoyesterettspraksis frem til Relevant hoyesterettspraksis fra 1920 til Relevant hoyesterettspraksis etter Spesielt om ankene over Utmarkskommisjonens avgjorelser Privateid sameie eller privateid almenning? Et utgangspunkt: flertall og dissens i Rt s. 321 og Rt s Relevant hoyesterettspraksis inntil Relevant hoyesterettspraksis etter Noen vurderinger av hoyesterettspraksis 200 KAPITTEL 4 HVILKE EIENDOMMER HAR BRUKSRETT OG HVILKE EIENDOMMER HAR GRUNNEIENDOMSRETT? Innledning Hvilke eiendommer har bruksrett i almenning? Saerlig med henblikk pa utskilte parsellers bruksrett Relevant hoyesterettspraksis fra for vedtakelsen av gjeldende lovgivning Noen bemerkninger til gjeldende lovbestemmelser Relevant hoyesterettspraksis etter vedtakelsen av gjeldende lovgivning Hvilke eiendommer har bruksrett i store sameier? Saerlig med henblikk pa utskilte parsellers bruksrett Forskjellen fra almenningsreglene - et hovedskille ved Rt s. 110? Fire saker om fiskerett Nygards allmenne rettspresumpsjon Kan bare jordbrukseiendommer ha rettigheter i store utmarkssameier? Hvilke eiendommer har bruksrett - sammenfatning Hvilke eiendommer har grunneiendomsrett i almenning? Saarlig med henblikk pa utskilte parsellers grunneiendomsrett 241

Mer om begrepsforvirring i de ytre utmarksomradene som ikke ble statsalmenning: de store utmarkssameiene og bygdealmenningene 117 2.5.

4 INNHOLD Hvilke eiendommer har grunneiendomsrett i store sameier? Saerlig med henblikk pa utskilte parsellers grunneiendomsrett Foreligger en allmenn presumpsjon om sameierett i grunnen for utskilte jordbrukseiendommer? Hoyesterettspraksis Oppsummering av hoyesterettspraksis - ingen allmenn presumpsjon om sameierett i grunnen for utskilte jordbrukseiendommer Kan bare jordbrukseiendommer ha grunneiendomsrett i store sameier? Hvilke eiendommer har bruksrett, og hvilke eiendommer har grunneiendomsrett? Sammenfatning 251 KAPITTEL 5 HVILKET OMFANG HAR BRUKS- OG EIENDOMSRETTEN? Innledning Omfanget av bruks- og eiendomsrett i almenningene Omfanget av bruksretten - lovreglene og relevant hoyesterettspraksis Omfanget av eiendomsretten Omfanget av bruks- og eiendomsrett i sameiene Gjeldende lovbestemmelser Relevant hoyesterettspraksis Forelopig vurdering av rettskildesituasjonen for store sameier Hoyesteretts henvisning i Rt s. 320 til lovhistorien Den fulle lovhistorien Rettsteorien Vurdering av rettstilstanden for store sameier 300 KAPITTEL 6 UTVIKLINGEN AV DEN RETTSLIGE STILLING FOR FELLESBRUKSSTREKNINGER I TO UTVALGTE OMRADER Toten og Vardal Innledning Rydning i Vardals-almenningen Almenningene i Vardal og pa Toten inntil Amtmann Sommerfelts betenkningom almenningene i Vardals-almenningen etter betenkningen ogtil den utskiftes Toten-almenningen etter betenkningen og til vestalmenningen utskiftes Utskiftninger Utskiftningenes skjebne Hva har den ulike rettslige situasjon medfort? Noen avsluttende kommentarer Aurdal og Vestre Slidre Innledning Almenningskommisjonen pa 1750-tallet og senere offentlige innberetninger om almenningsforholdene Havnekontrakter i Aurdal og Slidre Vestre Slidre far almenningsstyre Strekningen i Ulnes og Svennes blir sameie Hoyesterettsdommer av betydning for Vestre Slidre 347

. 250 4.7 Hvilke eiendommer har bruksrett, og hvilke eiendommer har grunneiendomsrett? Sammenfatning 251 KAPITTEL 5 HVILKET OMFANG HAR BRUKS- OG EIENDOMSRETTEN?... 253 5.1 Innledning 253 5.

5 14 INNHOLD Strekningen i Vestre Slidre blir statsalmenning - Hoyfjellskommisjonen Hva har den ulike rettslige situasjon medfort? Noen avsluttende kommentarer Sammenfatning 359 KAPITTEL 7 NYE UTFORDRINGER: RELEVANSEN AV PRIVATRETTSLIG REGULERING FOR NORSK UTMARKS FREMTIDIGE UTVIKLING Innledning Noen teoretiske modeller til bruk de lege ferenda Om forholdet mellom de teoretiske modeller og de faktiske virkninger som matte Vcere onskelige Om forholdet mellom offentligrettslig myndighetsutovelse og de teoretiske modeller for privatrettslig regulering Om forholdet mellom de teoretiske modeller, verdivurderinger og regulering av felles utmarksstrekninger i Norge 377 SUMMARY IN ENGLISH 387 FORKORTELSER 390 BIBLIOGRAFI OVER B0KER OG ARTIKLER 391 BIBLIOGRAFI OVER OFFENTLIGE DOKUMENTER 404 KARTVEDLEGG 407 STIKKORD 411 DOMSREGISTER 415

2 Noen teoretiske modeller til bruk de lege ferenda 363 7.3 Om forholdet mellom de teoretiske modeller og de faktiske virkninger som matte Vcere onskelige 368 7.

Like dokumenter

almenningens janusansikt

geir stenseth almenningens janusansikt en sammenlignende rettslig analyse av almenningsog sameieforhold i norsk utmark Gyldendal Norsk Forlag AS 2005 1. utgave, 1. opplag 2005 ISBN 978-82-05-47395-9 Omslagsdesign: