Arbeidsmarked og lønnsdannelse 6. forelesning ECON 1310 7. september 2015 1
30 Arbeidsledighetsprosenten i OECD-land i 2014 25 20 15 10 5 0 2
Arbeidsledighet i prosent 14 12 10 Arbeidsledighet i Norge, USA og Euro-området Euro-området 8 6 4 2 0 Norge USA 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 3
Prosent av befolkningen i alderen 15-64 år 90 Sysselsatte og arbeidsledige som prosent av befolkningen 80 70 60 50 40 30 20 10 0 4
100 Sysselsettingsrater Norge, Sverige, EU28 og USA 90 80 70 N S EU U N S EU U N S EU U N S N S U 60 50 40 30 N S EU U N S EU U EU U EU 20 10 0 Totalt Kvinner, 15-24 år Menn, 15-24 år Kvinner, 25-54 år Menn, 25-54 år Kvinner, 55-64 år Menn, 55-64 år 5
Arbeidsledigheten drives av konjunkturene. Økt sysselsetting gir økt arbeidsstyrke og redusert ledighet 6
7 Sysselsettingen følger befolkningsutvikling (Norge, 1972-2013) 0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 4000 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Befolkning15-74 Sysselsetting
I Norge har de aller fleste en inntekt, fra arbeid eller trygd 8
Kortere arbeidstid i Norge mange deltidsansatte og høy velstand 9
Figur 5.8 Strømmer i arbeidsmarkedet Sysselsatte Utenfor arbeidsstyrken Arbeidsledige Betydelige strømmer mellom ulike tilstander i arbeidsmarkedet. Strengt stillingsvern gjør det vanskeligere å si opp ansatte, noe som gjør bedriftene mer forsiktige med å ansette. 10
NEET Not in employment, education or training https://data.oecd.org/youthinac/youth-not-in-education-or-employment-neet.htm# http://www.oecdilibrary.org/docserver/download/5js6363503f6.pdf?expires=1441294778&id=id&accn ame=guest&checksum=c89c1fb9e68c29b114fec558c2e167d4 Figure 1. Labour market participation among young people has fallen in nearly all OECD countries Left panel: labour market status of youth, 2012. Right panel: percentage-point change in the labour participation rate, employment rate and unemployment ratio of youth, 2007-12 11
12
Arbeidsledighet = likevektsledighet + konjunkturledighet Likevektsledighet = friksjonsledighet + strukturledighet Friksjonsledighet ledighet som skyldes at det tar tid for arbeidssøkere å finne den riktige jobben, og arbeidsgivere å finne den riktige arbeidstakeren Strukturledighet ledighet som skyldes misforhold mellom arbeidssøkernes kvalifikasjoner og de behov for arbeidskraft som arbeidsgiverne har (geografi, yrke, andre kvalifikasjoner, mm) Likevektsledighet er det ledighetsnivå som - Er forenlig med stabil lønns- og prisvekst - Gir samsvar mellom lønnsdannelsen og prissettingen (finnes ved skjæringspunktet mellom lønnskurven og priskurven) 13
Lønnsdannelse og likevektsledighet Lønnen har flere viktige funksjoner i arbeidsmarkedet. Siden lønnen er prisen på arbeidskraft, spiller lønnen en avgjørende rolle for om og hvordan arbeidskraften brukes. bestemmer hvordan inntektene fra bedriftens verdiskaping fordeles mellom o arbeidstakere og eiere, og o ulike typer arbeidskraft. Vi bruker lønnsdannelsen som betegnelse på den prosessen som bestemmer lønningene. Store forskjeller i hvordan lønnen fastsettes Arbeidsgiver bestemmer lønnen Individuelle forhandlinger Kollektive forhandlinger o Sentrale og lokale avtaler 14
Ulike teorier for lønnsdannelse Markedsbestemt lønn (frikonkurranselønn) Bedriften bestemmer lønnen I såkalt effektivitetslønnsteori antas det at bedriftene setter høyere lønn enn frikonkurranselønnen for å øke effektiviteten til arbeidstakerne. I monopsonimodeller, utnytter bedriften sin markedsmakt til å betale en lavere lønn enn frikonkurranselønnen. Lønnen blir bestemt ved forhandlinger Begge parter har en viss forhandlingsmakt, og derfor kan påvirke lønnen. Deler gevinst ved å komme til enighet. Streiketrussel avgjør 15
1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 Organisasjonsgrad i Norge 70 60 50 40 30 20 10 Frittstående Unio Akademikerne AF YS LO 0 16
Lønnskurven høyere arbeidsledighet gir lavere reallønn W /P Produktfunksjonen der A er produktiviteten Y = AN (W /P) 1 (W /P) 2 u 1 u 2 u (Lønnskurven) Høyere reallønn hvis Høy produktivitet, A Lav arbeidsledighet, u (hvor «høy» avhenger av grad av mistilpasningen) Andre faktorer (z W ) Ledighetstrygd Organisasjonsgrad Lover og regler Koordinering i lønnsdannelsen 17
Økt lønnspress fører til at lønnskurven skifter opp i diagrammet W /P (W /P) 2 (W /P) 1 u u 18
Priskurven prissetterne setter prisen som et påslag på grensekostnaden. Grensekostnaden er uavhengig av ledigheten, derfor blir priskurven horisontal Prissetting W/P P (1 )W A Der μ > 0 er prispåslaget og W/A er marginalkostnad A/(1+μ) Priskurven u 19
Likevektsledigheten er gitt ved skjæringspunktet mellom lønnskurven og priskurven W/P A/(1+μ) Priskurven Lønnskurven u n u 20
Økt lønnspress fører til høyere likevektsledighet W/P A/(1+μ) Priskurven Lønnskurven u n 1 u n 2 u 21
Høy arbeidsledighet gir lavere lønnsvekst 22
Økt produktivitet gir like stort skifte i lønns- og priskurven: uendret likevektsledighet W/P A 2 /(1+μ) A 1 /(1+μ) B A Priskurven Lønnskurven u n 1 u 23
Figur 7.12 Overraskende lav produktivitetsvekst gir økt likevektsledighet W/P A 2 /(1+μ ) A A B u n 1 u n 2 u Priskurven Lønnskurven Forventet produktivitet øker mer enn faktisk produktivitet, slik at lønnskurven skifter mer opp enn priskurven 24
25
Figur 7.13 Produktivitet og reallønn i fastlandsøkonomien, 1970-2013. Reallønn: lønnskostnader per time, deflatert med konsumprisindeksen (KPI). Produktivitet er målt som bruttoprodukt per time i faste priser. 26